Psykopati og kjærlighet

Svaret er ja – her på bloggen. Utenfor bloggen vil du derimot møte blandet mottakelse av å stemple noen som “psykopat”. Hvorfor? Dette interessante spørsmålet dukket opp i kommentarfeltet. I dag har jeg lyst til å løfte det opp i en egen tekst så alle kan delta i debatten.

Psykopat er dessverre blitt et utvannet begrep. Når et ord blir overbrukt og feilbrukt så mister det sin betydning, eller sagt på en annen måte – det mister respekten og slagkraften det en gang hadde. Til slutt trekker man bare på skuldrene av ordet, og mistro blir i stedet kastet tilbake som en boomerang på den som våget å bruke det. Jeg har bitt meg merke i at det samme er i ferd med å skje med ordet “rasist” og andre belastede begreper. Utvanning og misbruk gjelder derfor flere ord som egentlig bør brukes med andakt, respekt og kun der det er på sin plass.

Her er to av de vanligste motargumentene man møter hvis man våger å si “psykopat”;

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Det heter ikke psykopat, det heter antisosial/dyssosial. Når motparten møter deg med dette argumentet så spør deg selv om dette er en person du egentlig orker å diskutere noe så personlig som din egen mishandling med. Selv om argumentet teknisk sett er riktig, så har vedkommende mest sannsynlig kun overflatekunnskap og ønsker å imponere lytteren med hvor “oppdatert” han eller hun er. Dette er mest sannsynlig ikke en person som kommer til å romme dine betroelser med respekt eller verdighet. Mitt råd er bare å svare “ok” og trekke deg unna uten å kaste deg inn i en samtale om psykopati, din egen kunnskap er uansett på et helt annet (høyere) nivå. Du kan eventuelt svare “det spiller ingen rolle hva det heter i dag, i morgen heter det noe annet, en psykopat er en psykopat til evig tid, uansett hva som er “inn” å kalle det”.

– Du har ingen kompetanse til å uttale deg om noe slikt, er du kanskje psykiater? Her kan jeg love dere at jeg selv har blitt utfordret, mange ganger. I vårt moderne kunnskapssamfunn så er vi besatt av autorisasjoner, doktorgrader og evidensbasert forskning og det er egentlig ikke noe i veien med dette. Genuin vitenskap som ikke er “bestilt” eller farget av ideologi, fører samfunnet fremover og oppover. Det samme gjør kunnskap og utdannelse. Men folk har satt seg fast i en forestilling om at man skal være utdannet innenfor nærmest alt man uttaler seg om, ihvertfall tunge emner som psykopati. Men her er noen basale fakta om psykopatisk fagkompetanse;

• Det finnes ingen egen utdannelse i psykopati.
• Psykopati er kun en liten del av en psykiaters pensum, og en enda mindre del av en leges grunnutdannelse.
• Hva en lege eller psykiater lærer om psykopati er kun overfladisk klinikk, og dykker på ingen måte ned i objekters opplevelse av å ha en intim relasjon med en psykopat.
• De få som faktisk er utdannede eksperter på emnet, er en liten håndfull (på verdensbasis) psykiatere, psykologer og forskere som har spesialisert seg.

Skal altså kun disse ørfå forskerne ha lov til å uttale seg om psykopati, mens alle andre må tie? Nei selvfølgelig ikke. Å bagatellisere din kunnskap og talerett om psykopati på det grunnlag at du ikke har noen utdannelse om emnet, blir det samme som å nekte tidsvitner å uttale seg om noe de har opplevd fordi de ikke er relevant utdannet. Nekter de samme kverulantene mennesker som levde under andre verdenskrig å fortelle om krigen, hvis de ikke er utdannede historikere?

Men hva kan du gjøre når du møter slike? Egentlig ikke mer enn i det forrige eksempelet; si “ok” og forlat samtalen. Det viktigste er at du har kunnskapen i ditt indre, for deg selv. Bær den og vokt den som en dyrebar hemmelighet. Det er nemlig meget ubehagelig og uverdig å få sin personlige historie misforstått, mistrodd eller dømt av folk som overhodet ikke har begrep, men som tror de har det. Og enda verre; selv om du innerst inne vet at du har mer kunnskap enn dem, så kan deres skepsis likevel ryste din virkelighet og få den til å vakle.

En tvilsom fordel ved å snakke om psykopater er at det er et ord de fleste har et forhold til. Svært få vil spørre “hva er en psykopat?”, de fleste tror de vet hva en psykopat er. Alle har en forestilling om psykopati, men de færreste har den riktige forestillingen. De fleste har hentet sin almenkunnskap fra Hollywood. Et mindretall har sett mer vitenskapelige dokumentarer på TV eller lest populistiske semi-vitenskapelige artikler i tabloidaviser eller ukeblader (og faktisk lagt seg på minnet hva de har lest). Disse artiklene har en viss nytteverdi men er også fylt av klisjeer og stereotyper. En enda mindre gruppe har en særinteresse for emnet enten i form av yrkesvalg eller av personlig interesse, og har langt over gjennomsnittlig kunnskap. Når du kaster ut begrepet “psykopat” så kan du derfor regne med at majoriteten av ditt publikum har en Hollywood-forestilling om hva du forteller. Du ender mest sannsynlig med å diskutere epler med en som snakker om appelsiner.

Jeg diskuterer selv nødig psykopati med folk utenfor denne bloggen. Jeg forsikrer meg i så fall først om at samtalepartneren har en spesiell interesse for emnet og er en engasjert lytter (noe som selvfølgelig ofte skjer når folk får høre hva jeg beskjeftiger meg med på fritiden). Enkelte ganger har jeg dog selv brakt emnet på banet, for å teste hvor landet ligger hos motparten. Gjennom min jobb i helsevesenet så er jeg naturlig nok omgitt av leger. Psykopati er ingen stor del av deres grunnutdannelse, men alle har hatt berøring med emnet via pensum og enkelte tror de er autoriteter på området. En gang diskuterte jeg “gråsteinmetoden” med en eldre lege av den arrogante sorten. Jeg la det fram som om gråsteinmetoden er en gammel og vidt kjent vitenskap. I virkeligheten er det ikke en vitenskap overhodet, og begrepet dukket opp første gang for bare ti år siden. Det er derfor helt usannsynlig at denne legen, som ikke har jobbet i klinikken på mange år men har hatt en administrativ stilling, hadde hørt om metoden. Men det nektet han å innrømme. Han manglet ydmykhet til å spørre “hva er det?”. Han lot i stedet som om han hadde full innsikt og kverulerte med meg om noe jeg visste han ikke hadde styr på. Det ble faktisk underholdende, men det finnes mange slike kverulanter og i lengden orker man ikke å sette sin egen levde virkelighet ut på prøve for offentlig godkjennelse på den måten.

På den positive siden så møtte jeg en gang fantastisk innsikt i psykopati hos en adskillig yngre og langt mer ydmyk lege. Jeg ble meget imponert og fascinert av hvor dypt den unge mannen hadde satt seg inn i emnet uten egen erfaring, kun av å fordype seg i pensum og psykiatrisk praksis.

Men dette gjaldt leger. For folk flest betyr ikke “psykopat” en alvorlig personlighetsforstyrrelse, men er et synonym for “idiot”, “drittsekk”, “bitch”, “voldskriminell”, “seriemorder”, “seksualforbryter” eller andre feilaktige assosiasjoner. I deres ører lyder “psykopat” som dårlig vokabular og mistanken faller tilbake på deg som ytrer ordet; ikke at du nødvendigvis er en psykopat selv, men at du er enfoldig eller useriøs. Du vil i slike ører ikke vinne gehør eller troverdighet ved å bruke “psykopat” i din fortelling.

Mange har også en forståelig aversjon mot “drittslengere” og offermentalitet. Det er derfor med stor risiko man kaster seg ut i det vannet som heter “jeg-er-nødt-til-å-fortelle-deg-dette-og-håper-du-tror-meg”. Jeg tror ikke folk flest har noe imot genuine mennesker som er ærlige og søker støtte, men hvordan skal de klare å skille mellom deg og han eller hun som elsker å tråkke andre verbalt ned i søla, når ikke de kjenner deg godt? Mange objekter har opplevd at de møter skepsis til og med hos nære venner og slektninger av å bruke merkelappen “psykopat”.

Kanskje derfor like greit å formulere deg uten å bruke ordet?

Husk å like og dele. 

Årets første livestream på youtube blir kommende torsdag 6/2 fra klokken 20 til 21.30. Sett av tid og bli med 🙂

Vi fortsetter vår Hare-serie, basert på kriteriene for psykopati forsket frem av den kanadiske psykologen Robert Hare. Kriteriene brukes i dag av behandlere for å stille diagnosen “psykopat”. I denne serien skriver jeg en forenklet og subjektiv tolkning av kriteriene, i behandlingsøyemed så finnes det tykke manualer til hvert enkelt kriterie som fagfolk må følge. Slik må det være, det skal ikke være gjort med en harelabb å stille en slik diagnose. Samtidig må folk uten en slik kompetanse ha mulighet til å verge seg mot psykopater. Psykopatens nærstående vil også kjenne vedkommende betraktelig bedre enn en eventuell behandler. En ideell diagnostisering bør derfor skje i samarbeid mellom en psykiater og psykopatens nærmeste.

Men verden er ikke ideell, de færreste av psykopatene kommer i behandleres søkelys og får derfor aldri noen diagnose eller blir isolert, de går fritt blant oss og gjør stor skade. Det er viktig at folk flest får kunnskap og innsikt slik at de kan vurdere om de har en eller flere personer med psykopatiske trekk i deres liv, og distansere seg til dem. Det kan ikke være slik at “ok, han/hun har ingen diagnose og jeg har ingen kompetanse til å stille en, derfor får jeg bare finne meg i vedkommende og gi dem sjanse på sjanse på sjanse”. Jeg oppfordrer derfor lesere til å avvise alle utenforstående som bringer dette argumentet på bane.

Det er faktisk snart to år siden jeg skrev om forrige kriterie her på bloggen (april 2018). I dag skal det handle om dårlig adferdskontroll eller det man også kan kalle impulsivitet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Psykopaten er impulsiv fordi de lever her og nå. De har ingen eller meget svak tilknytning til fortiden. Det er blant annet derfor de kan bryte bånd tvert uten så mye som en ettertanke. De glemmer mennesker og steder som de en gang var sterkt involvert i. De lærer heller ikke av deres tidligere erfaringer og gjentar derfor samme mønster igjen og igjen – både det som virker for dem og det de brenner seg på.

De er heller ikke opptatt av langtidsplanlegging og kan snu om på deres eget liv (og dermed også ofte den som står dem nær) på et øyeblikk. Derfor “future faker” de så mye. De kan ha ment hva de lovet der og da; at dere skal dra på en fantastisk reise, flytte sammen eller gifte dere, men så snart de får teften av noe annet så kaster de slike løfter på båten.

Derfor er de skjødesløse med både egne og andres liv og økonomi. Sistnevnte betyr at de ofte pådrar seg betraktelig gjeld fordi de ikke har evne til å utsette kjøp. Hvis de ønsker seg et produkt så skal de behovtilfredsstilles umiddelbart, dette kan innebære anskaffelse av nokså dyre objekter, som dyre reiser eller biler. De kan ikke vente til varen blir satt ned i pris eller se seg om etter en alternativ og billigere vare. Deres hang til misunnelse bidrar til impulsiviteten; hvis de ser at noen har anskaffet seg noe som de selv har lyst på, så skal de selv ha det samme eller noe enda bedre.

Ofte lurer de objektet til å ta opp lån i objektets navn. De har ofte selv mistet all bankkreditt, og med sjarme, trusler, future faking eller overbevisning så får de objektet til å pådra seg gjeld, ofte i millionklassen. Når relasjonen til slutt ryker så fraskriver psykopaten seg alt ansvar for lånet, som objektet ofte må betale ned på i årevis etter bruddet.

Deres impulsivitet og overtalelsesevne påvirker objektenes liv sterkt. Objekter som lever sammen med psykopaten kan for eksempel oppleve at de må flytte bolig annethvert år, fordi psykopaten har sett en bedre mulighet et annet sted. Muligheten viser seg å ofte å være et luftslott eller psykopaten mister fort interessen for det nye stedet eller den nye jobben og vil flytte igjen.

Ekstra smertefullt blir det når det er objektet psykopaten mister interessen for, fordi han/hun har funnet et nytt. Psykopaten farer ikke bedre med mennesker enn med ting (derfor kaller vi de nærstående for “objekter”) og vil forlate ham/henne uten ytterligere forklaring, ofte etter intens kurtisering og vanvittige løfter om en flott framtid sammen. Det er dette som knuser objektet langt inn i sjelen og etterlater dem i en slags kronisk forvirringstilstand.

Dårlig adferdskontroll viser seg ved humørsvingninger og raseri. Psykopaten bærer på mye forakt og denne vil vises umiddelbart, fordi psykopaten ikke har den nødvendige evnen eller viljen til å legge lokk på sine reaksjoner eller utsette dem. Normale mennesker vil klare å være høflige selv om de misbilliger noe eller noen, psykopaten klarer ikke dette. Den dårlige adferdskontrollen gjør at glimt av deres egentlige jeg ofte skinner gjennom, vi kaller det “maskefall”. Maskefall skjer egentlig hele tiden, grunnen til at omgivelsene ikke alltid fanger dem opp er fordi de ikke forstår hvordan de skal tolkes.

Det kan også vise seg ved risikoadferd og dårlig bedømmelse av farlige situasjoner, for eksempel i trafikken hvor psykopaten tar risikable sjanser fordi han/hun overvurderer egne kjøreferdigheter og ikke har tålmodighet til å la trafikken gå sin gang.

Ett eksempel på impulsivitet fra min egen relasjon med psykopaten; han lokket meg til å flytte 200 mil for å leve og jobbe sammen med ham. En slik prosess tar naturligvis tid. I løpet av de to månedene det tok meg å bytte jobb, avslutte min gamle jobb og finne en egnet leietaker til min leilighet så hadde han mistet interessen for stedet han bodde og for meg, sagt opp sin jobb og fått en ny jobb et annet sted – langt derfra. Han hadde derfor reist da jeg flyttet til stedet hvor vi skulle være sammen.

I eksempelet klarte han å kombinere sin impulsivitet med dyrebar narsissistisk forsyning fra meg, da jeg ble desperat på en forklaring på hvorfor han hadde endevendt mitt liv med en så lett og nonchalant hånd. Hans arrogante og likegyldige holdning til dette var det som førte meg inn på mistanken om psykopati.

Øvelse; finn eksempler på dårlig adferdskontroll og impulsivitet hos din egen psykopat. Kriterier er ofte kamuflerte og ikke synlige ved første øyekast. Tenk deg derfor godt om. Lær deg å se det store bildet, flere kriterier kan opptre sammen og forsterke hverandre. For eksempel vil dårlig adferdskontroll ofte opptre hånd i hånd med kriteriet “lett for å kjede seg” eller kriteriet “bedragersk” (som i mitt eget eksempel). Skriv helst dine eksempler ned på papir, og diskuter dem gjerne i kommentarfeltet under.

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er forbeholdt primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindreverdige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Vi tar fatt på det nye tiåret. Tiden venter ikke på noen. Narsissistisk mishandling tar aldri fri, og det kan heller ikke vi som objekter gjøre. En leser spør hvorfor NK er enklest i begynnelsen, ofte blir vanskeligere i en periode, inntil det igjen blir enklere for til slutt å ende som ren rutine.

For nyinnvidde så vil jeg først kort repetere hvorfor NK (null kontakt) er så viktig. Jeg vil gjøre det punktvis.

• NK sørger for at psykopaten ikke lenger kan nå oss, og helst også vice versa.
• Når psykopaten ikke kan nå oss, så stopper alle nye krumspring og forvirrende uttalelser fra deres side.
• Når vi ikke lenger får nye inputs fra dem så reduseres tiden vi bruker på å analysere dem, for så etterhvert å dø helt ut. Vi vil bare ha gamle hendelser å kverne på, og dette vil med tiden bli uinteressant for våre hjerner.
• Vi går ikke lenger og venter på at de tar kontakt. En del av oss ønsker fortsatt å ha kontakt, for deres oppmerksomhet var en rus. Dette gjør NK vanskelig og utgjør den største risikoen for tilbakefall. Men det ligger noe meget befriende å vite at psykopaten ikke kan nå oss, og at det derfor ikke lenger er noen vits i å vente på dem. Det frigjør energi til områder som pga psykopaten lenge ble neglisjert; oss selv, våre venner, vår jobb og våre gamle fritidsaktiviteter.

Tiltakene i NK inkluderer

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• Blokkering på telefon, og helst nytt (og skjult) nummer. NK betyr IKKE at man bare “lar være å svare”. Hele hensikten er borte hvis man fortsatt kan motta tekstmeldinger eller oppkall, fordi man da likevel vil analysere hva de skriver til oss.
• Ingen “siste beskjeder” eller oppklarende ord. NK er et tvert brudd. Alt som er uavklart forblir slik. Det anbefales heller ikke at man forteller psykopaten at man innfører NK. Dette er ikke “dårlig gjort” mot psykopaten eller gjør oss som objekter til dårlige personer. Det er grensesetting og selvbeskyttelse.
• Stopp all kommunikasjon med alle felles kjente. Slutt å omgås dem og slett dem på sosiale medier. For å beholde noen fra en felles krets så skal du være sikker på at vedkommende er lojale mot deg, og dette skal kun gjelde noen ytterst får som er viktige for deg å beholde. Disse skal ikke dras inn i et “spill”; “har P sagt noe om meg?”. Da er hensikten med NK med det samme borte.
• Fjern alle gjenstander som er knyttet til din tid med psykopaten, kast alle gaver eller doner dem bort. Kast alle bilder. Hvis du har mange minner om psykopaten knyttet til din bolig, så kan det lønne seg å ommøblere, bytte ut møbler og male veggene.
• For noen så vil NK også innebære å flytte bolig, selv om dette er upraktisk. Hvis psykopaten møter opp på din dør så er NK brutt, også selv om du ikke har invitert vedkommende.
• NK er for å beskytte deg. Det nytter ikke å skylde på at “akkurat det tiltaket gidder jeg ikke”. Da er du selv ansvarlig for at psykopaten fortsatt har mulighet til å påvirke deg.

Mange opplever at viljen til NK er størst i begynnelsen. Dette er primært fordi man er “fed up” og viljesterk. Men selvdisiplinen og viljestyrken er stor, ironisk nok, fordi man egentlig ikke er ferdig med psykopaten. Man ønsker å sende et signal, “dette finner jeg meg ikke i lenger”. Det er et sterkt signal å sende og kanskje holder man ut i taushet lenger enn etter en normal konflikt. Viljestyrken gjør at NK føles enkelt, en stund. Men det som ofte skjer er at psykopaten ikke reagerer slik vi håpet, og ofte ikke i det hele tatt. Det som i utgangspunktet var ment som vår avvisning av psykopaten, blir til at vi selv føler oss avvist. Psykopatens taushet trekker ut og varer lenger enn vår egen viljestyrke. Vi begynner å vingle. Vårt behov for avklaring og vårt savn etter psykopaten blir sterkere enn behovet for å sende et signal. I tillegg har psykopatens taushet den effekt at vi begynner å lure på om deres devaluering av oss likevel er sann. Er det vi som er den gale? Den mindre attraktive? Var psykopaten likevel den snille, som holdt ut med oss, siden det er så enkelt for vedkommende å glemme oss? NK blir plutselig meget vanskelig og vi er villige til å kaste alt på bålet. Vi begynner å kjøpslå med oss selv; “kanskje jeg kan beholde noen krav, men senke andre krav hvis psykopaten tar meg tilbake”. Noen kollapser helt, glemmer hvorfor NK overhodet ble inngått og er villig til å akseptere alle ultimatum psykopaten måtte komme med. Tilslutt bryter vi NK og kjøpslår direkte med psykopaten selv.

Men responsen er sjelden den vi så for oss. Vi blir enten møtt med iskald taushet, ordsalat, ren aggresjon eller – kanskje det verste – at psykopaten faktisk godtar vår “deal”, tar oss tilbake, og gir oss nye måneder og år med devaluering og mishandling. Det er tid vi mister, men som vi kunne beholdt hvis vi hadde klart å stå imot fristelsen til å bryte NK.

Mange må returnere til psykopaten en eller flere ganger for å komme videre. De heldigste er de som møter en kald skulder (fordi det går opp for oss at psykopaten aldri elsket oss), eller de som faktisk klarer å overkomme den vanskelige perioden uten å bryte NK. Men så skjer det noe, et vendepunkt.

Etter dette vendepunktet så inntar de fleste en helt annen holdning til NK. De skjønner nå hva NK egentlig er. Det er ikke å fortsette å spille en taushetslek. Det er å ikke lenger bry seg om hva psykopaten tenker og gjør, og faktisk reorientere eget liv mot en tilværelse hvor psykopaten ikke er tilstede. Det er først nå mange føler ekte sorg, fordi vi forstår at psykopaten faktisk ikke kommer til å bli med oss videre. Men det er også her NK igjen blir enklere, og på helt andre premisser enn i begynnelsen. Denne gang blir det enklere livet ut.

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

I årets siste innlegg vil jeg skrive en kort tekst om vanens makt.

Jeg har bil, og som alle andre holder jeg øynene åpne for billig bensin. Jeg kjører ofte gjennom Gudbrandsdalen. På den strekningen ligger det flere bensinstasjoner. En av dem tilbød ekstra billig bensin de to første gangene jeg passerte den, jeg bet meg derfor merke i den. Den syntes å være billigere enn alle andre stasjoner, med en literpris på to-tre kroner under dem. Jeg begynte derfor å vente med å fylle bensin til jeg kom til akkurat den bensinstasjonen. Men det som skjedde var at bortsett fra de to første gangene, så var ikke bensinen spesielt mye billigere på denne stasjonen enn på de andre stasjonene jeg passerte. Faktisk viste den seg noen ganger å være dyrere. Likevel var “skaden” gjort – den hadde festet seg i min psyke som en “billigstasjon” og jeg fortsatte med å regne med at den var billigere enn de andre, til tross for at det begynte å bli lenge siden. 

Å forandre et førsteinntrykk når det først har festet seg, viser seg å være meget vanskelig. Jeg måtte være illusjonen bevisst og nærmest si høyt til meg selv “det er ingen vits å vente med å fylle bensin til du kommer til den stasjonen, den er ikke billigere enn de andre, det var bare tilfeldig at den var det de første gangene. Du kan likegodt fylle bensin på neste stasjon du passerer”. Det har jeg så begynt å gjøre. Likevel tenker jeg fortsatt på den som “billigstasjonen”.

Dette er hva psykopaten benytter seg av. Vår psyke er innrettet slik at vaner er meget vanskelig å vende. Det gjelder både handlinger og tankesett. I idealiseringsfasen er psykopaten ofte ekstra snill, ekstra kjærlig og ekstra sjenerøs. Eller kanskje er han/hun bare ekstra intens. Derfor sitter vi og venter på livstegn fra dem lenge etter relasjonen er over. Eller vi betrakter dem som snille mennesker, selv lenge etter at devalueringen har startet og de ikke har vist seg annet enn slemme i lang tid allerede.

Det er så viktig å fortelle oss selv at når noen har vist oss hvem de er, så er de slik, og ikke slik vi ønsker at de skal være. Kanskje var de engang snille og omtenksomme, men når de ikke har vist denne siden på lenge så er deres gode egenskaper åpenbart ikke lenger i bruk. Det spiller ingen rolle om den gode tiden var ekte eller ei. Når den er over så må vi omstille vår holdning til vedkommende. “I gode og onde dager” gjelder ikke når en person har vist seg ond i to år. “Venner for livet” gjelder ikke hvis respekten ikke lenger er tilstede. Vi er ikke nødt til å tolerere noe, i den tro at vi har inngått en uskreven sosial kontrakt med noen.

Godt nyttår 🙂

Jula er over, vi har romjul og nyttår står for tur. Denne “seriefesten” på en drøy uke er problematisk og ikke minst emosjonell for mange objekter. Ikke minst forventningen om at det skal være så gøy, koselig og sosialt og at men selv skal være i topphumør, kan føre skam på objekter som ikke føler seg helt på topp. Dette oppleves som et nederlag, at man ikke “mestrer julen”, ikke er normal eller vellykket.

Jeg vil i dag skrive om noen av fallgruvene i forbindelse med høytider både med og uten psykopater. Lesere har selv bidratt til å fortelle om noen av dem.

Psykopaten søker å ødelegge begivenheter som gir objektet glede (eller som psykopaten tror gir objektet glede, merk at psykopaten her av og til tar feil). Det handler ikke spesifikt om julen. Jeg får av og til henvendelser fra objekter a la “ok, nå forstår jeg hvorfor psykopaten ødela høytidene våre sammen, men hvorfor gikk han/hun inn for å sabotere ferien?”. Det er viktig at leseren forstår at psykopaten er mindre komplisert enn vi tror. Det er de samme mekanismene som står bak, og de går på repeat. Det spiller ingen rolle om det er jul, bursdag eller ferie. Alle slike begivenheter representerer en gyllen mulighet til å sabotere og manipulere, som psykopaten benytter seg av til fulle. Det handler om å bryte forventninger og rive objektet ned fra en pidestall. Skuffelsen og fortvilelsen som oppstår i objektet, gir første klasses NF (narsissistisk forsyning).

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noe psykopaten vil oppvise, er forvirrende oppførsel. Det trenger ikke være ren faenskap i form av evige krangler. Oftest er det vekslende varm/kald, fravær/nærvær. Forvirrende oppførsel gjør at objektet i stedet for å nyte høytiden, må bruke tid på å analysere psykopatens uforklarlige krumspring.

Gaveutvekslingen i julen gir en ypperlig mulighet for dette. Her kan en psykopatisk forelder eller besteforelder forskjellsbehandle barn og barnebarn. Gullbarna får en gave som er mye dyrere og flottere enn syndebukkbarna. I tillegg til å skuffe syndebukkbarna, så vil slik forskjellsbehandling triangulere dem med gullbarna i form av misunnelse og splid. Jula er reddet! For psykopaten. For syndebukkbarna er den derimot ødelagt. Derfor er det så viktig å aldri ta en psykopat på alvor, aldri forvente noe av ham/henne annet enn krumspring. Faktisk betrakte dem som umyndige klovner. Men for å innta en slik holdning så må man identifisere dem, og det er nærmest umulig for et lite barn eller en ungdom. Voksne slektninger vil alltid representere en autoritet for de yngre, spesielt de i rett linje (foreldre og besteforeldre). Tenk bare på hvor gamle vi selv var før vi klarte å plassere fingeren på hva som var galt.

Psykopaten kan gi en gave som indirekte fornærmer objektet, for eksempel en tredemølle, som antyder at objektet trenger å slanke seg. Eller de kan gi en dårlig og billig versjon av noe objektet ønsket seg. Kanskje objektet ønsket seg en ipod fra Apple, men får i stedet en billig kopi fra Korea. Psykopatens trang til å manipulere fusjonerer med deres manglende sjenerøsitet og gjerrighet. Psykopaten kan for eksempel gi meget dyre og kvalitetsterke gaver de første årene for å gi et inntrykk av sjenerøsitet. Deretter følger ti år med dårlige gaver, men hvor objektet har forventninger om de fine gavene fra de første årene. Objektet vil bli skuffet hvert eneste år. Eller psykopaten gir den strake motsetningen til hva objektet har ønsket seg eller trenger, dette til tross for at psykopaten gjentatte ganger har spurt objektet i forkant hva han/hun trenger (for å bygge opp forventning om at objektet får nettopp det). Kanskje objektet faktisk ønsker seg en tredemølle for å kunne mosjonere i eget hus, men får i stedet ett års forbruk av Cola. Psykopaten kan dog gi en dyr gave hvis utsikten til NF er stor eller hvis det betyr at objektet vil stå i gjeld til psykopaten.

Det samme gjelder selve julefeiringen, hvor psykopaten kan vise seg fra sin beste side de første årene, og bidra sterkt til å gjøre julen magisk for voksne og barn. Deretter går det fort nedover og julen blir preget av for eksempel krangling, alkoholisme eller at psykopaten er fraværende. Objektet sitter likevel med en tro på at slik psykopaten var de første årene er slik han/hun egentlig er, og gir derfor psykopaten innpass år etter år, til tross for at det er lenge siden psykopaten har vist seg fra en god side.

Psykopaten bygger gjerne opp en forventning i objektet; det skal bli “tidenes nyttårsfeiring” med en flott meny og kanskje feiring på hotell eller i utland. Objektet våger å glede seg, bare for i ettertid konstatere at feiringen ble alt annet enn “tidenes”. Likevel er objektet redd for å påpeke dette, de forteller seg selv at de hadde for høye forventninger og gir dermed psykopaten mulighet til å gjøre nøyaktig det samme neste år. Kanskje psykopaten faktisk påpeker det selv; “du beklager at det ikke ble helt slik jeg hadde lovet, men jeg skal gjøre det bedre neste gang, lover”. Og objektet går fem på. Plutselig har psykopaten rukket å ødelegge nyttårsfeiringen seks år i strekk fordi objektet hele tiden lyver for seg selv og unnskylder dem.

Etter bruddet så kan psykopaten fortsette med å ødelegge høytidene hvis man ikke har innført en strengt forseglet NK. For eksempel kan de ut av det blå sende en tekstmelding; “Gratulerer med dagen! Sender deg varme tanker”. Dette kan være nok til å stille objektet i en transe resten av dagen. Det sier seg selv at den store dagen da er ødelagt.

Det er som sagt viktig å innta den riktige holdningen til psykopater. Man må slutte å inkludere dem i sine planer. Enten det er en psykopatisk partner, venn eller slektning så vend deg til å leve ditt liv separat fra deres. Ikke inviter dem i jule- eller nyttårsselskapet. Fortell din psykopatiske partner “du, det er lenge siden jeg har feiret nyttår med mine venner, jeg foreslår at vi splitter oss opp i år”. For at det skal lyde troverdig så må den rette holdningen være på plass først, du må ganske enkelt gå lei av ham/henne. Før det skjer så vil du fortsatt være emosjonelt involvert og da er du også fortsatt lett å manipulere. Jobb derfor med å bli irritert på, lei av og likegyldig overfor vedkommende.

I de tilfellene hvor du er nødt til å ha samvær med psykopaten så er det viktig å ikke forvente noe fra ham/henne. Tenk at “julestemningen må jeg stå får selv” og sørg for å lage høytid for deg selv og de av dine nærmeste som du har ansvar for. Vær forberedt på at psykopaten snapper opp din nye holdning og antakelig møter den med enten 1) aggresjon, eller 2) en forbigående forbedring. Det siste er muligens det vanskeligste, fordi du som empatisk person er svak for dem som utviser noe som ligner på menneskelighet, dårlig samvittighet eller anger. Men med en psykopat så er det viktig å huske at det bare er et spill, de får alltid panikk hvis de oppfatter at de er i ferd med å miste taket på deg og vil gjøre det som de tror trengs for å lokke deg tilbake under deres innflytelse.

Ved direkte aggresjon så er det faktisk så enkelt som å si “nå er du ubehagelig, slik vil jeg ikke ha det i julen (eller fyll inn det som passer), jeg forlater deg nå, så kan vi være sammen når du er klar til å vise meg en bedre side”. Husk å understreke at du mener det du sier, og faktisk forlater vedkommende. Dette gjelder også selv om dere er på ferie sammen og deler hotellrom. Sørg alltid for at du er økonomisk bemidlet til å pakke kofferten og sjekke inn på et annet hotell, selv om det er dyrt. Psykopatens klandringer, som utvilsomt vil komme, må du møte på samme måte som nevnt over – som krampetrekninger fra en umyndig klovn.

Jeg husker med skrekkblandet fascinasjon en nyttårsfeiring for fire år siden. Jeg skulle feire med tre venner; to venninner og en mannlig venn. Den ene venninnen hadde fått seg en kjæreste som skulle være med på feiringen for første gang. Jeg hadde møtt ham kun en gang før og hadde et akseptabelt inntrykk av ham fra den gang. Jeg var glad på vegne av min venninne som endelig hadde fått sin første kjæreste, jeg ønsket derfor å oppmuntre til forholdet.

Sammenlagt var vi altså fem festdeltakere. Vi skulle feire litt avsides, et sted det ikke fantes hoteller i nærheten, taxi eller kollektiv transport. Vi skulle alle overnatte på stedet. Vi var derfor nødt til å holde ut med hverandre, uansett hva som måtte komme. Men det anså jeg først ikke som et problem. Jeg kom godt overens med mine venner og min venninnes nye kjæreste virket som en usjenert men morsom fyr. Jeg gledet meg derfor til samværet.

Det ble imidlertid alt annet enn slik jeg forestilte meg. Min venninnes kjæreste viste seg fra en helt annen side enn første gang vi møttes, og jeg var hovedhoggestabben. Han kritiserte meg ved enhver anledning og det ble en uhyggelig stemning som mest sannsynlig alle merket og følte de gikk på eggeskall, men alle angrepene ble altså rettet mot meg. Jeg ble forvirret og noe lamslått, jeg tenkte at jeg måtte bære over av hensyn til mine venner. Av gammel vane glattet jeg over og kontainet hans angrep (jeg er ikke vant til å konfrontere noen, selv om jeg i dag langsomt er mer bekvem med det). Feiringen gled avsted på et vis, med meg i moderat sjokk, men også tilstrekkelig bevisst til stede til at jeg studerte både kjæresten og mine venner. Jeg så etter tegn på at de så det samme som jeg gjorde, men min venninne syntes å være altfor forelsket til å reagere på kjærestens oppførsel; en mann hun faktisk hadde trukket inn i mitt liv ene og alene på min godvilje og tillatelse. Nå lot hun ham ødelegge min nyttårsaften uten så mye som å heve et øyebryn.

Og her kommer dagens leksjon i grensesetting. Jeg bet det i meg den kvelden, men så snart vi skilte lag neste dag så slettet jeg denne mannen som venn på facebook. Å slette noen som venn på sosiale medier er faktisk et ganske tydelig signal om at man ikke aksepterer deres oppførsel. Det er således ikke feigt eller passivt aggressivt, men en effektiv måte å fortelle noen at du ønsker dem ut av ditt liv.

Deretter forventet jeg en slags forklaring eller unnskyldning fra min venninne som påførte meg denne mannen og hans manglende respekt for meg. Det fikk jeg aldri. Jeg ventet i to år innen jeg også slettet henne som venn. Mine andre venner som også var tilstede hørte jeg heller aldri noe mer fra.

Husk at det ikke er din jobb å konfrontere noen med deres manglende respekt for deg. Hvis de ikke selv forstår det, så vil det uansett ikke hjelpe dem hva du sier. Hvis ansvaret for å påpeke dårlig oppførsel faller på offeret, så påføres offeret en dobbel belastning; ikke bare skal det tåle den manglende respekten, men får også den ubehagelige jobben med å konfrontere forbryteren. Dette er ikke rimelig. Det er derfor lov å gi den uforskammede en anledning til selv å bringe emnet på bane på eget initiativ (du kan selv gjøre det hvis du er komfortabel med det, men det er ikke din jobb). Hvis det aldri skjer, så er du i din fulle rett til stille å trekke deg ut av relasjonen. Det er ikke feighet eller konfliktskyhet, det er selvbeskyttelse og grensesetting.

Så til denne kjærestens psykopatiske trekk. Hva skjedde egentlig den kvelden? Hvorfor ble han fiendtlig mot meg? Jeg har en teori. Jeg vet ikke hva han er. Hva jeg vet er at når en psykopat og et primærobjekt er i idealiseringsfasen, så trenger psykopaten noen å devaluere. Han/hun kan ennå ikke devaluere primærobjektet, for objektet skal først hektes. Noen psykopater har så stort behov for å devaluere noen, at de ikke engang kan gå ett døgn uten å gjøre det. Denne mannen klarte mest sannsynlig ikke å holde masken på den tid det tok å feire nyttårsaften. Kanskje var han en megapsykopat, eller kanskje hadde han blitt utsatt for en narsissistisk skade rett før ankomst og trengte umiddelbart utløp for sin gift. Valget falt på meg. Jeg var den han hadde minst å tape på å hate, for de andre hadde regelmessig samvær.

Jeg vet også at min venninne var et godt egnet psykopatobjekt; meget snill, noe naiv, mindre fysisk attraktiv og hadde i en alder av 27 aldri tidligere hatt en ordentlig kjæreste. Jeg vet dessuten at deres relasjon endte brått mindre enn to år senere og alle bilder av ham ble fjernet fra hennes facebook. Antakelig ble hun tilslutt forkastet på psykopatisk vis. Enda verre; hun utviklet kreft, muligens som følge av hennes relasjon med denne mannen.

Men da hadde allerede min og hennes vei skilt lag.

Husk å like og dele tekster, det er slik ordet spres. 

Denne teksten er den skriftlige oppsummeringen av youtube videoen med samme tema.

Relasjonen med psykopaten trigget vår evne til avhengighet. For mange var psykopaten deres første avhengighet, andre har vært avhengige av mennesker, substanser eller adferd hele livet. Vår individuelle disponibilitet til å kunne bli avhengig varierer, men vi har alle evnen til avhengighet latent liggende i oss. Derfor spiller det ingen rolle om vi var tilbøyelige til avhengighet før psykopaten eller ikke, når hjernen vår først har fått smaken på avhengighet så er det meget enkelt å erstatte en gammel avhengighet med en ny, og meget vanskelig å la være.

Nytteavhengigheter

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alle mennesker er avhengige av oksygen, søvn, mat, klær og ly. Uten en eller flere av disse nytteavhengighetene så vil vi dø etter noen dager. I dagens overflodssamfunn så er våre behov lett tilgjengelige. Derfor tar vi for gitt at vi får disse behovene dekket og tenker ikke mye på dem i hverdagen. Vi kjøper rutinemessig inn dagligvarer, vi legger oss rutinemessig om natten og vi har oppvarmede boliger til disposisjon. Disse behovene interesserer oss i mindre grad og vi bruker lite tid på å reflektere over dem, men i mangelsituasjoner så vil de raskt bli det eneste vi fokuserer på. For eksempel så gikk under annen verdenskrig mye av hverdagen til for å sette sammen et tilstrekkelig kosthold. Behovet for mat dominerte tanker, tid og ressurser. Det samme skjer når vi fryser (noe alle nordmenn opplever), da kretser tankene utelukkende rundt å skaffe flere plagg eller å finne en varmekilde. Den samme mekanismen inntrådte da psykopaten forlot oss. Tenk på hvordan hjernen vår narret oss til å tro at psykopaten var en nytteavhengighet som vi ikke kunne leve uten.

Nytelseavhengigheter

Nytelseavhengigheter er ikke nødvendig for livsopphold, det er derimot rusen og euforien de gir som er avhengighetsdannende. Ikke alle mennesker lider av denne form for avhengighet. Nytelsesenteret i hjernen må stimuleres tilstrekkelig for å trigge denne avhengigheten. Siden det er individuelt hva vi nyter og i hvilken grad vi nyter det så vil ikke alle kunne bli avhengige av den samme substansen eller adferden. For eksempel vil ikke hvem som helst bli avhengige av heroin, fordi de får en dårlig rus eller fordi den type rus ikke er attraktiv. Eksempler på nytelseavhengigheter er rusmidler, sex og psykopaten. Felles for nytelseavhengigheter er at man stadig må øke innsatsen for å oppnå den samme rusen eller euforien. Således må dosen med heroin økes, sexen må bli stadig mer vågal og vi trenger stadig mer tid sammen med psykopaten for å føle oss rolige og trygge (noe psykopaten vet å benytte seg av i devalueringsfasen, hvor han/hun i stedet for å gi oss samvær. kutter ned på samvær for til slutt å nekte oss det fullstendig).

Emosjonelle avhengigheter

Disse avhengighetene er ofte de samme som nytelseavhengighetene, og sågar nytteavhengighetene (først og fremst mat). Det som kjennetegner emosjonelle avhengigheter er at avhengigheten ikke er hva den gir seg ut for å være ved første øyekast. Det er en kamuflert og ofte ubevisst avhengighet. En sexavhengig person er for eksempel ikke nødvendigvis avhengig av sexen i seg selv, men av å føle seg attraktiv. Derfor går han/hun hver kveld på bar for å score den mest attraktive personen tilstede. Overspising/trøstespising vil nesten alltid være emosjonelt betinget og handler som regel om noe annet enn mat, noe som man ikke får dekket ellers i livet. For eksempel er spiseren ensom, eller redd. Spiseren forsøker å “fylle” tomrommet med mat, eller de ønsker å spise seg overmette slik at de faller i søvn og derfor ikke trenger å forholde seg til den våkne virkeligheten (det sistnevnte har et element av rus og derfor nytelseavhengighet). Trøstespising kan være regressiv avhengighet, hvor man under truende eller vanskelige livsvilkår søker tilbake til et stadie i livet hvor livet var tryggere og enklere – som regel barne- og ungdomsårene (regresjon). Spiseren vil da bli avhengig av retter han/hun fikk servert som barn, fordi det lindrer et kaotisk indre. Vår relasjon med psykopaten var på mange måter en emosjonell avhengighet, fordi psykopaten fant våre mangler og kjernesår, og – i en kort periode – lindret dem.

Avhengighet skapt av intermitterende belønning

Dette er en meget potent form for avhengighet, fordi den baseres på uforutsigbarhet. Den avhengige har erfart at belønning kan komme og i stort monn, men vet aldri når. Gambling og spillegalskap er det beste eksempelet på denne formen for avhengighet. Psykopaten benytter seg av de samme metodene som i gambling, ved av og til å kaste smuler med positiv oppmerksomhet (små belønninger), og ofte med “jackpot” hengende foran objektet som en gulrot, for eksempel et løfte om samboerskap, ekteskap eller en lang reise. Avhengigheten i objektet dannes av de store svingningene mellom eufori (belønning) og skuffelse (tap).

Når hjernen har fått smak på avhengighet så vil den så snart du har klart å bekjempe en avhengighet, søke etter en ny for å oppleve den samme euforien/rusen/lindringen. Overføringen til en ny avhengighet skjer ofte umerkelig og gradvis. Det er derfor viktig å være oppmerksom på om du etter psykopaten har fått et annet mønster i livet som styrer din hverdag, som du mister kontrollen over og som gjør deg irritabel hvis du ikke får dyrket i fred. Det kan være en ny person, en adferd eller en aktivitet som erstatter din gamle avhengighet til psykopaten. For eksempel blir noen objekter avhengige av fysisk trening. Treningen fungerer i starten som en positiv måte å få ut negativ energi etter den psykopatiske relasjonen, men snart oppdager objektet at treningen har tatt overhånd og styrer alt annet i hverdagen.

Det beste er å “drepe” nye avhengigheter innen de slår rot. Kjenn tidlig etter om noe eller noen begynner å oppta deg ekstra mye. Hvis de først har slått rot så bør man straks gå i gang med å kutte ned på adferden og trene på å ha et avslappet forhold til den. For eksempel kan man øve seg i å utsette/avlyse adferden. Visse avhengigheter er sunne i moderate mengder og det er derfor uhensiktsmessig å kutte dem helt ut, men man kan lære seg å si “pytt pytt, så får jeg ikke jogget i dag, det er viktigere å hjelpe min sønn med hans eksamen”. Aller viktigst er ordene “jeg er avhengig” så snart man merker at man blir kontrollert av adferden, og ikke omvendt.

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner mellom klokken 17 og 21 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

Tusen takk til alle lesere som kommer med ønsker og forslag til nye tema. Bloggen har eksistert i over fire år. Selv om jeg ennå ikke har gått tom for nye idèer å skrive om, så er jeg av og til “tommere enn normalt” og takknemlig for at dere som leser kommer med forslag. Det er ikke alltid like lett å vite hva dere trenger å vite mer om. Bloggen blir en balanse mellom hva dere ønsker å lese, og hva jeg selv synes er viktig å formidle. Men husk at med over to hundre tekster i arkivet så er sjansen stor for at jeg allerede har skrevet om hva du søker etter. Dessverre har jeg ikke oppdaget en funksjon som gjør det lettere å bla i arkivet enn slik det er i dag, hvor man må gå gjennom måned for måned for å finne en bestemt tekst. Faktisk har det skjedd at jeg selv har glemt hva jeg skrev om for noen år siden, og skriver om samme tema igjen. Det er upraktisk, men jeg antar det er hva som skiller en blogg fra en nettside. På en nettside har man bedre mulighet til å skape oversikt og sortere temaer.

Dagens tekst blir ikke av de lengste, men jeg vil skrive litt om psykopatens mistenksomhet og hvordan den oppleves av omgivelsene; både primærobjekt og andre som står psykopaten nær.

Husker du følelsen av at psykopaten kunne lese deg som en åpen bok, se dine hemmeligheter og plassere skam i deg uten å si et ord?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Kanskje forsøkte du å forklare noe relativt uskyldig eller nøytralt for vedkommende, men psykopaten hadde et blikk som sa “jeg vet du skjuler noe og jeg vet hva det er”. Det plantet et behov for å krype tilbake inn i deg selv, selv når du i utgangspunktet hadde intet å skjule.

Dette blikket må ikke forveksles med det mørke rovdyrblikket. Det er ikke slikt et blikk. Det er mer et slu blikk med et lite glis, som sier “jeg har noe på deg”. Så i neste øyeblikk er det borte og psykopaten fortsetter som normalt. Men det er for sent. Blikket hadde sin effekt, og du forblir i skallet ditt med en følelse av at du er mistenkt for noe, men du er ikke sikker på hva. Alle har vi hemmeligheter, det er helt normalt. Det trenger ikke å være av den voldsomme sorten, men små ting som vi holder tett til brystet, selv for våre nærmeste. Men psykopaten brettet opp kortene dine mentalt og ikke bare ga deg følelsen av at de vet hva du skjuler, men dessuten at du skal skamme deg for det. Skal vi skamme oss for hva vi har gjort, eller for at vi skjuler det? Begge deler? Alt blir forvirrende og ubehagelig rundt en psykopat. Å bli fravristet våre hemmeligheter på denne måten føles som et overgrep mot vår intimsone. Å bli blottlagt og strippet er ikke respekt, det er respektløst.

Problemet er at psykopaten faktisk ikke blottlegger oss, men vi opplever det slik. Mer om det snart.

Men først vil jeg du skal huske at psykopaten er en kontrollfreak. Det er typisk for en psykopat og en narsissist å spørre om mer enn du har lyst til å svare på. Du får en følelse av at “denne personen spør for mye, jeg føler at jeg ikke får ha noe for meg selv”. Det bygger seg opp en indre motstand i deg og svarene dine blir korte, utydelige og kanskje med en tone av avvisning. En psykopat vil reagere sporenstreks på dette og beskylde deg for å være ufin og fiendtlig, og “hvorfor kan du ikke svare på et enkelt spørsmål?”, “hvorfor er du alltid så vanskelig?”.

Ett eksempel kan være at psykopaten skal vite alle dine bevegelser; “når er du framme?”, “hvor mange dager skal du være borte?”, “når lander flyet?”. Selv om du umiddelbart ikke kan se at psykopaten kan bruke slik “nøytral” informasjon mot deg hvis du gir vedkommende den, så får du følelsen av å bli overvåket. Du får også følelsen av at det er trygt å gi de fleste personer slik informasjon, men av en eller annen grunn så føler du motvilje mot å opplyse nettopp denne personen. Hvis du har denne opplevelsen med noen, så lytt til alarmbjellene.

Det er ikke normalt at andre skal ha kontroll på alle våre forflytninger. Det er derfor vi reagerer så sterkt på at bompengeselskap kan følge med på hvor i landet vi kjører vår bil, at betalingskortselskaper kan opplyse om hvor vi sist brukte vårt visakort, eller at teleselskaper kan se hvor vi er til enhver tid via vår telefon. Derfor finnes det lover som skal bevare en viss grad av frihet og som gjør slike innsyn i våre bevegelser straffbare. Men nok om det, det var kun for å illustrere hvordan psykopaten forsøker å ha kontroll på oss.

Tilbake til psykopatens mistenksomhet. Deres behov for kontroll bunner i at de er mistenksomme av natur. Men nettopp deres kontrollbehov forteller deg en viktig ting; de vet faktisk ikke mer om deg enn du velger å fortelle dem. De er avhengige av at informasjonen om deg kommer fra din egen (eller andres) munn. Derfor spør de så mye. De kan ikke lese deg slik du tror. De har ingen overnaturlig sans. Det er kun følelsen de gir deg. Ironisk nok så har det den effekt at fordi du tror de ser rett gjennom deg, så forteller du selv villig dine hemmeligheter, fordi du tenker “ok, jeg kan ikke skjule noe for dem, jeg kan likegodt være ærlig”. Men du ble lurt.

Ikke la deg lure av psykopatens mistenksomhet og paranoia. Den har sitt utspring i at psykopaten innerst inne tror at alle andre er som dem. Det betyr at alle har svin på skogen, for psykopaten har mange, og de ønsker å få deg til å avsløre alle dine svin. Derfor spør og graver de, for de nekter å tro at din største forbrytelse var at du stjal femti kroner fra bestemor da du var åtte år gammel. Du må lyve, du må skjule mer, mye mer. Når du ikke betror dem mer, selv om det faktisk er sant at du aldri har stjålet siden den gang, så blir de mistroiske. De blir også sinte for at du ikke har tillit til dem. De skuler til deg og venter på at du skal vise hvem du egentlig er. Din prektighet blir foraktfull, for den er (i deres øyne) falsk. Du er ikke uskyldig, du klarer bare å skjule dine ugjerninger veldig godt. Hvis du er godt likt av andre så er det fordi de lar seg lure av din prektighet. Dette vil psykopaten ødelegge, derfor sverter de deg overfor dine omgivelser. Alt negativt de vet om deg kommer ut, for du skal ikke tro du er bedre enn andre. Det skal heller ingen andre tro.

Husk direktesendingen på youtube i kveld kl 20. Det blir årets siste, så jeg håper du blir med 🙂

En leser spør om psykopater har spesifikke fysiske trekk som avslører dem. Leseren forteller at psykopaten vedkommende var involvert i, avslørte seg på bilder med et “arrogant og selvgodt utseende”. Leseren spør om det er mulig å avsløre psykopaten utelukkende ved å se på dem.

Svaret er ja, men det handler ikke om fysiske trekk. Det er ikke slik at ansiktet har en annen symmetri enn normale mennesker, at nesen er litt mindre eller tærne litt lengre (ja, det finnes faktisk studier som fokuserer på slike ting). Alle fysiske egenskaper som kan avsløre dem finnes i blikk, kroppspråk og positur. La oss se litt nærmere på disse fysiske trekkene (som egentlig ikke er fysiske, men som oppleves slik). Men først en liten historie fra årets julebordsesong.

Jeg var på arbeidsplassens julebord forrige helg. Fordi vi er en liten avdeling, så feirer vi tradisjonelt julebord sammen med to naboavdelinger. Det er derfor et høyt innslag av mennesker tilstede som jeg vet hvem er, men som jeg ikke arbeider sammen med og heller ikke kjenner godt. Jeg har lagt spesielt merke til en av dem, en nyansatt mann, og ikke på den gode måten. Han besitter nemlig alle de trekkene jeg beskriver over; psykopatisk blikk, kroppspråk og fysisk holdning. På julebordet fikk jeg en anledning til å observere ham som jeg ikke har i det daglige fordi vi ikke jobber sammen, men nå skulle befinne oss i samme rom i flere timer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

“Studiet” var fascinerende men også ubehagelig på to måter; for det første så var det svært vanskelig å se ham i øynene de gangene blikkene våre møttes (som de unektelig gjør i løpet av en lang kveld i et begrenset selskapslokale). Jeg følte alltid behov for å se bort hver gang han “tok meg” i å iaktta ham. Det intense blikket har jeg sett mange ganger før og vet nå godt hva som ligger bak. Det er meget ubehagelig å bli gjennomboret av det. Det føles som skarpt lys i øynene, og faktisk trigger det en hodepine i meg, så sterkt reagerer jeg på det.

Det andre ubehagelige aspektet fortjener egentlig sin egen tekst, men jeg vil nevne det her; jeg oppdaget at jeg var tiltrukket av ham, til tross for at min indre alarm var utløst. Ingen fare, jeg gir ikke etter, nå vet jeg hva jeg skal passe meg for, men det forklarer noe av min tidligere tilbøyelighet til å involvere meg med disse menneskene. Jeg synes rett og slett den psykopatiske utstrålingen er uimotståelig. I mine øyne er mannen utrolig vakker og stilsikker. Men han utstråler pur galskap og dette sanset jeg nesten fra første stund, likevel føler jeg en sterk dragning mot hans person. Kanskje andre lesere kjenner seg igjen i dette. Jeg vil her nøye meg med å observere min egen reaksjon på nærværet av disse menneskene og være den bevisst, uten å tolke den.

Egen subjektive reaksjon lagt til side, så observerte jeg flere interessante ting denne kvelden. Blant annet mistet han masken innimellom, når han trodde ingen så det. Jeg så rovdyrblikket flere ganger, rettet både mot meg selv og andre. Jeg så et meget selvsikkert kroppspråk i måten han kastet seg inn på dansegulvet, og på en diskret, nesten sjarmerende måte, sørget for å bli festens midtpunkt der og da. Jeg la også merke til hvordan hans kolleger kanskje ikke direkte flokket seg rundt ham, men tilsynelatende hadde en meget god tone med ham. Han høstet åpenbart beundring hos flere. Kanskje opplevde de den samme tiltrekningen som jeg gjorde, men uten kunnskapen til å holde den nødvendige distansen. Uansett satt jeg der og reflekterte over det kjente spørsmålet; hvordan kan det ha seg at nittifem prosent av omgivelsene aldri ser det samme som jeg ser? De behandler psykopatene som helt normale, unnskylder dem, støtter dem, beundrer dem, og bærer dem opp og frem i livet.

Men tilbake til blikk, kroppspråk og fysisk holdning. Jeg har tidligere identifisert syv blikk som kjennetegner psykopaten og narsissisten. Du kan lese mer inngående om dem i denne teksten.

Psykopatens syv blikk

Kroppspråket deres vil fungere som grandiositetens legemliggjørelse. De hoverer over andre. Hvis de kunne lette fra bakken så hadde de gjort det, for psykopatens grandiositet motarbeider tyngdekraften. Den ønsker ikke å befinne seg på det samme lave nivå som alle andre. Psykopaten sitter, går, står og beveger seg uten ydmykhet, uten frykt og uten noengang å verge seg. De står rakrygget, med avslappede skuldre, hevet hode og fremskutt bryst. For mange er dette meget attraktivt. Det mistolkes som at de er varme, trygge og inkluderende, når det motsatte er tilfellet. I lys av kritikk så blunker de ikke. Men kritikk får de sjelden, for deres utstråling sender signal om to ting; jeg gjør aldri feil, og ikke våg å kritiser meg. I deres omgivelser så tror noen på det første og noen på det andre, med det resultat at de sjelden blir korrigert eller avslørt.

Du har kanskje hørt at kjøttetende planter er ekstra fargerike. Antakelig utsondrer de også en meget attraktiv lukt som insekter ikke klarer å motstå. De attraktive men dødelig plantene har evolusjonert seg fram til et utseende som hjelper dem til å overleve. Kanskje er det slik for psykopaten også. De trenger objekter for å overleve. De trenger narsissistisk forsyning. De har ikke klart å utvikle en annen hudfarge, gyllent hår, slanke kropper eller andre fysiske attributter, men de utstråler noe som for mange oppleves som uimotståelig (dog ikke alle, noen synes å være immune mot psykopatens karisma).

Når vi vet hva blikkene og kroppspråket representerer, så vet vi også å holde oss unna. Problemet er at ingen kan vite det uten kunnskap. Å forklare på teoretisk nivå hva man må passe seg for, til noen som aldri har følt en psykopat på kroppen, er nesten håpløst. Det kan forklare hvorfor så mange er fascinerte av psykopater uten å ta nødvendige forholdsregler. Å spre allmenkunnskap tar lang tid og krever tålmodighet. Fortsatt er verden psykopatens lekeplass, full av potensielle objekter.

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er forbeholdt primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindreverdige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

I torsdagens livestream snakket jeg blant annet om årsaker til psykopatens intensitet i begynnelsen av relasjonen. Dagens tekst vil bli en oppsummering av de årsakene som ble diskutert i direktesendingen. Jeg vil i den forbindelse minne på at jeg enkelte torsdager har slike direktesendinger på youtube, hvor seerne bidrar med ønsker om tema i tillegg til å diskutere seg imellom i et chatvindue som kjører parallelt med sendingen. Følg med på “arrangementer” på bloggens facebook side for å se når neste livestream finner sted. Alle kan følge sendingene, også de som ikke har en youtube profil. Hvis du ønsker å delta i chatten så må du opprette en youtube profil, dette tar kun noen få minutter.

De fleste husker psykopatens intensitet i begynnelsen av relasjonen. Intensiteten er så kjennetegnende for psykopaten at jeg vil våge å påstå at hvis du ikke opplevde slik intensitet, så var du ikke et primærobjekt. Man kan også si det på denne måten; hvis du har hatt en intim relasjon med en person som aldri var intens i starten, så er det neppe en psykopat du har vært sammen med. Intensiteten blir ofte mistolket som “ekstrem interessere” for objektet. Det er lett å oppfatte det slik, men det stemmer ikke. Årsakene jeg skal liste opp nå, skiller tydelig psykopatens intensitet fra normal kurtisering.

Intensiteten viser seg i samvær ved at psykopaten bil tilbringe ekstremt mye tid sammen med objektet, gjerne flere timer hver dag. Hvis psykopaten ikke har mulighet til fysisk samvær, så kan intensiteten vises ved hyppige og lange telefonsamtaler, eller meldingsutveksling hele døgnet. Intensiteten viser seg også i nærvær (ikke å forveksle med intimitet) ved at psykopaten oppleves meget intenst tilstede når samvær skjer. Nærværet er ikke avslappet og kan skape en udefinerbar uro i objektet. Intensiteten vises i blikk, i en sterk utstråling og hyperårvåkenhet fra psykopatens side, og vekker en opplevelse i objektet av å bli studert, som igjen ofte forveksles med erotisk spenning. Objektet får en følelse av å være på vakt, men uten å ha lyst til å flykte.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg vil nå oppsummere årsakene bak intensiteten.

Psykopaten har dårlig tid.

Han/hun vet at de ikke klarer å lure objektet lenge. De vet at masken snart vil falle. Idealisering – det å vise interesse for andre mennesker i form av ros, oppmerksomhet, komplimenter, praktisk hjelp og mental oppbakking – faller seg ikke naturlig for psykopaten som er egoistisk, ondskapsfull og misunnelig av natur. Idealiseringen blir meget intens og “rar” som en konsekvens av at psykopaten ikke vet hvordan man støtter andre mennesker på en naturlig og avslappet måte. Det unaturlige i intensiteten blir fanget opp av de fleste objekter men de forstår ikke hvordan å tolke det, i tillegg til at rusen som en psykopatisk idealisering gir holder dem bergtatt.

Fordi idealiseringen ikke faller seg naturlig for psykopaten så er det tungt arbeid, og de klarer å idealisere kun i begrenset tid. De vet at masken snart vil slå sprekker. Derfor er de avhengige av å hekte objektet raskt. Hvis masken faller innen objektet er hektet, så vil objektet kanskje (men ikke alltid) unnslippe.

De ivrer også etter å bli ferdige med en idealisering som hverken fenger dem eller gavner dem. Selv om “den lykkelige” begynnelsen av relasjonen gir dem en begrenset mengde med narsissistisk forsyning (NF) i form av beundring fra objektet, så er den ikke like potent som den forsyningen de har i vente når objektet er hektet og psykopaten kan begynne med å sabotere, devaluere og til slutt forkaste. Det er denne forsyningen psykopaten gleder seg til, som et barn som får plukke fritt i lekebutikken. Så er psykopater forskjellige, noen er istand til å forlenge idealiseringen fordi forventningen om hva som kommer i seg selv gir NF, på samme måte som at mange koser seg i førjulstiden i forventning av selve julen. Mange psykopater har imidlertid ikke den nødvendige tålmodigheten og vil at julaften skal komme raskest mulig.

Psykopaten er grenseløs og respektløs.

Intensiteten er et signal om at psykopaten ikke vet hvor han/hun slutter og objektet begynner. De involverer seg utidig i andre. Hvis man som objekt ikke er hektet så reagerer man straks negativt på en slik transgresjon (grenseoverskridelse) av egen personlige sfære og trekker seg unna. Men objekter som samtidig blir idealisert ønsker en personlig transgresjon velkommen, de ønsker å bli ett med psykopaten og håndhever derfor ikke deres personlige grenser. De opplever det som en “once in a lifetime” symbiose med en sjelevenn, når det egentlig er snakk om hudkontakt med en alvorlig forstyrrelse – en parasittisk invasjon av objektets kropp og sjel. Psykopaten kobler seg på uten å knytte seg til. De suger ut objektets livskraft og ressurser, og objektet lar det skje.

Grenseløsheten skyldes blant annet psykopatens manglende “jeg-følelse”. Personlig så betrakter jeg det som at psykopaten mangler sjel, men det lyder for mange litt flåsete. Så jeg vil istedet beskrive det som at psykopaten ikke har en opplevelse av hvem de er. Derfor mangler de også integritet (som alltid er personlig og derfor fordrer en sterk identitet), moral, etikk og kan omforme seg til hvem som helst. Når du ikke vet hvem du selv er så respekterer du heller ikke andre for hvem de er. Mye tyder på at psykopaten tror at alle andre er som dem – identitesløse – og at alle spiller et spill, er falske og manipulerer akkurat som psykopaten gjør. Dette kan forklare hvorfor psykopaten forkaster objektet uten anger, skyld eller samvittighet, for objektet var jo ute etter det samme som psykopaten!

Psykopaten er grandios, bedre enn andre. Det er derfor av mindre betydning hva objektet ønsker med relasjonen. Psykopaten tar styringen fra første stund og bestemmer retning, tempo og utvikling. Psykopaten skal også bestemme når relasjonen er over. Et scenarie hvor objektet selv avslutter relasjonen er for psykopaten utenkelig og vil gi ham/henne en narsissistisk skade. Ikke minst fordi psykopaten da tror at “masken ikke virker”; at han/hun ikke klarer å spille normal på en overbevisende måte. Men det tilhører et annet tema og en annen tekst.

Psykopaten er berettiget. 

Berettigelse er ett av de offisielle kriteriene for psykopati og noe behandlere ser etter når de skal stille diagnose. Berettigelse kan defineres som opplevelsen av at man har krav på særbehandling.

Berettigelse vises ved at psykopaten opplever krav på den de ønsker seg og det spiller ingen rolle hva motparten selv ønsker. Mennesker er ikke mennesker, men objekter på samme nivå som ting. Mange objekter husker opplevelsen av at de bare ble utvalgt og “tatt” uten egentlig å bli spurt til råds om de selv ønsket relasjonen.

Det er kanskje ikke noe vi tenker over, men psykopaten oppfører seg nøyaktig på samme måte hvis det er en gjenstand de vil ha; en bil, et fjernsyn eller en matrett. De fortjener i egne øyne alt (og alle). De forstår ikke at de kanskje må jobbe for å få noe, eller gjøre seg fortjent til det de ønsker seg. Et eksempel er hvis en gjenstand, tjeneste eller en reise er kostbar og de ikke har de nødvendige midlene så skaffer de seg gjenstanden likevel. De kan ta opp dyre forbrukslån eller lokke midlene ut av en partner eller en slektning. Når lånet så skal nedbetales så betrakter de det som deres rett å ikke følge en nedbetalingsavtale. De forstår ikke handling-konsekvens, og vil bli irriterte på banken som “plager dem” med inkassovarsler og inndragelse av kreditt. De vil på samme måte bli irriterte på pårørende som kanskje har gitt dem personlige lån og nå forventer tilbakebetaling. Derfor går mange psykopaters økonomi over styr.

Grunnen til denne digresjonen er fordi den forklarer noe av psykopatens intensitet overfor primærobjektet. Primærobjektet er en person psykopaten har bestemt at de vil ha. De vil derfor ha ham/henne med en gang. Intensiteten er den samme som hos et barn som har sett en leke de sterkt ønsker seg. I begynnelsen fokuserer de intenst på leken, inntil de faktisk får leken og den mister sin nyhetsverdi. Da blir leken kjedelig og psykopaten ønsker seg en ny leke. Objektet skal også “tas” innen noen andre får ham/henne først, på samme måte som at leken kan bli utsolgt eller gå ut av produksjon. Behovsutsettelse eller impulskontroll eksisterer ikke. Har dere lest (eller sett) “Charlie og sjokoladefabrikken”? Karakteren Veruca Salt er en ypperlig fremstilling av dette. Hennes karakter skal være en parodi og ikke minst morsom for barn, men er den rene inkarnasjon av psykopatisk berettigelse.

Psykopaten kjeder seg.

Psykopaten holder ikke ut i eget selskap (en liten digresjon; her synes det å være en forskjell mellom psykopater og narsissister, hvor narsissisten ikke kan være alene. Psykopaten kan, men liker ikke å være alene). Det må hele tiden skje noe, og psykopaten planlegger sitt dagsprogram med minst mulig hull mellom hver aktivitet. Der hvor normale mennesker setter pris på “en pust i bakken” mellom slagene, så har psykopaten intet slikt behov. Faktisk er lange pauser uten aktivitet ren tortur for de fleste av dem. De har intet behov for å reflektere over noe eller å mimre over deres fortid. Fortiden eksisterer ikke, og de opplever aldri etiske dilemmaer som de trenger å bearbeide, fordøye eller “være i fred med deres tanker”. Deres handlinger er alltid riktige, så hvorfor skal de reflektere over dem?

Som et leketøy så skal det nye primærobjektet underholde psykopaten. En manglende evne eller vilje til å underholde vil føre til rask devaluering og forkasting. Men psykopaten er underholdt så lenge objektet utsondrer NF.

Psykopatens tette program vil oppleves meget intenst for normale mennesker. Objektet henger med så godt som det kan, og får også en energiboost av psykopatens idealisering. Slik klarer objektet å henge med på en intensitet som normalt ville overskride deres kapasitet – en stund, men til en høy pris. Når forkastingen kommer, så er objektet oftest forvirret, desperat, deprimert, tappet for kraft og fullstendig forandret fra den de var innen de traff psykopaten.

Husk at min bok “Psykopati og kjærlighet” koster kun 179 kroner!!!! på både norli.no og ark.no (krever gratis Ark medlemskap) hele helgen. 

Hvorfor er det så vanskelig å legge psykopaten bak seg? Når vi møter drittsekker og arrogante mennesker som behandler oss dårlig, så går vi ikke rundt og savner dem. Hvis vi må forholde oss til dem så gruer vi oss til hvert eneste møte, og hvis vi kan unngå dem eller fjerne dem fra våre liv så gjør vi det med en følelse av lettelse og velbehag. Vi undrer ikke i etterkant hva de gjør, hvem de er sammen med eller hva de tenker om oss. De blir hurtig persona non grata, vi hopper videre og fokuserer på andre ting.

Psykopaten behandlet oss dårlig. Mange av dem er arrogante, og i dag vet vi at han/hun er en drittsekk inn til margen. Hvorfor er det da så vanskelig å glemme dem? Hva er det de gjør med oss, som får oss til å tenke på dem daglig i flere år etter bruddet?

Handler det om intensiteten i relasjonen? Delvis. Psykopaten skaper en helt spesiell følelse av “oss mot verden”. Men intensitet og involvering kan ikke alene forklare den parasitten på hjernen som psykopaten blir. Mange av oss har hatt langvarige relasjoner som, når de ble slutt, var forholdsvis ukomplisert å legge fra seg. Noen kjente psykopaten i kun noen uker. Selv om det var intenst de ukene relasjonen pågikk, så er det ingen logikk i at en så kort relasjon skal prege oss resten av livet. Lengden på relasjonen eller graden av involvering er med andre ord ingen forklaring.

Var psykopaten ekstra fysisk tiltrekkende? Noen var, men langtifra alle. Mange objekter forteller at de overhodet ikke la merke til psykopatens fysikk i begynnelsen, det var intet spesielt ved dem. Noen beskriver deres psykopater som direkte frastøtende; overvektige og lite velstelte. Likevel endte denne personen med å bli den mest sexy personen vi kunne drømme om. Ikke fordi de plutselig ble vakre og velstelte, men fordi de gjorde noe med vår oppfatning av dem. Plutselig bare måtte vi ha dette mennesket!

Hadde psykopaten andre fantastiske egenskaper? Overhodet ikke. Min psykopat var kjedelig og for det meste opptatt av telefonen sin under samvær med meg, vi hadde ikke en eneste ting å snakke om. Han var sint, ufin og frekk. Likevel presterte jeg å savne ham i flere år etter bruddet.

Hvor er logikken?

Spørsmålet er om det overhodet finnes noen logikk i relasjonen med en psykopat. Det meste har dog en forklaring. Mange har forsøkt å forklare fenomenet med fysiske reaksjoner; hormoner og dopamin og oxytocin som visstnok ble produsert i rikt monn under relasjonen og som skapte en type tilknytning lik den mellom en mor og en nyfødt baby, eller at nytelsessentrene i hjernen vår ble så til de grader stimulert at vi er dømt til å savne rusen det ga oss til evig tid, eller stresshormoner som ble utløst av opp- og nedturene og som visstnok skapte en avhengighet lik den heroinbrukere opplever.

Det er nok sannhet i mye av dette. Men hjelper det oss noe særlig? Neppe. Det har ihvertfall ikke hjulpet meg til å bli kvitt parasitten, å vite at han var min heroin. Jeg er sikker på at den tidligere heroinbrukeren tenker mye mindre på heroinet etter brukets opphør, enn jeg har tenkt på psykopaten etter bruddet.

Jeg tror årsaken ligger mye i at psykopaten klarte å overbevise oss om at de var en premie av fineste sort. De skapte en desperasjon i oss og et sug etter å gjøre oss fortjent til premien som var dem. Denne følelsen av at vi har “gått glipp av noe stort” sitter i, lenge etter bruddet. Vi klarer ikke å forklare hva det er vi skal ha gått glipp av i psykopaten, for det er intet rasjonelt ved det, men følelsen sitter i likevel.

Det er som om vi gikk glipp av vår livs sjanse da psykopaten dro. Som om vi mistet en enorm karrieremulighet, eller uendelig rikdom, berømmelse eller svaret på meningen med livet. Psykopaten tok alt dette med seg, og nå sitter vi igjen bitre og med selvforakt fordi vi forspilte sjansen. Vi frykter at vi aldri får en ny sjanse, og ser tilbake på tiden med psykopaten som den eneste tiden av betydning i vårt liv, som om vi fikk fem minutter med Gud. Vi betrakter også psykopatens nye objekt som den som endte med å få alle de mulighetene vi ble frastjålet, og misunnelsen er nesten uutholdelig.

Det er en bedragerisk og meget farlig illusjon. Intet er lenger fra sannheten. Psykopaten var ingen premie. Nær sagt hvilket som helst normalt menneske i verden ville være en større premie enn ham/henne. Om noen, så var det vi som var premien, ikke dem.

Hvordan vår psyke skal fatte det, har jeg ennå ingen løsning på. Men å være seg bevisst hvordan vi tenker så vanvittig feil om dette mennesket, er vel en start?

Husk å like og dele tekster, slik spres det viktige ord. Husk også at bloggen har en egen facebook side med samme navn. Lik siden for å bli oppdatert om nye tekster, youtube videoer og annen informasjon.