I årets siste innlegg vil jeg skrive en kort tekst om vanens makt.

Jeg har bil, og som alle andre holder jeg øynene åpne for billig bensin. Jeg kjører ofte gjennom Gudbrandsdalen. På den strekningen ligger det flere bensinstasjoner. En av dem tilbød ekstra billig bensin de to første gangene jeg passerte den, jeg bet meg derfor merke i den. Den syntes å være billigere enn alle andre stasjoner, med en literpris på to-tre kroner under dem. Jeg begynte derfor å vente med å fylle bensin til jeg kom til akkurat den bensinstasjonen. Men det som skjedde var at bortsett fra de to første gangene, så var ikke bensinen spesielt mye billigere på denne stasjonen enn på de andre stasjonene jeg passerte. Faktisk viste den seg noen ganger å være dyrere. Likevel var “skaden” gjort – den hadde festet seg i min psyke som en “billigstasjon” og jeg fortsatte med å regne med at den var billigere enn de andre, til tross for at det begynte å bli lenge siden. 

Å forandre et førsteinntrykk når det først har festet seg, viser seg å være meget vanskelig. Jeg måtte være illusjonen bevisst og nærmest si høyt til meg selv “det er ingen vits å vente med å fylle bensin til du kommer til den stasjonen, den er ikke billigere enn de andre, det var bare tilfeldig at den var det de første gangene. Du kan likegodt fylle bensin på neste stasjon du passerer”. Det har jeg så begynt å gjøre. Likevel tenker jeg fortsatt på den som “billigstasjonen”.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Dette er hva psykopaten benytter seg av. Vår psyke er innrettet slik at vaner er meget vanskelig å vende. Det gjelder både handlinger og tankesett. I idealiseringsfasen er psykopaten ofte ekstra snill, ekstra kjærlig og ekstra sjenerøs. Eller kanskje er han/hun bare ekstra intens. Derfor sitter vi og venter på livstegn fra dem lenge etter relasjonen er over. Eller vi betrakter dem som snille mennesker, selv lenge etter at devalueringen har startet og de ikke har vist seg annet enn slemme i lang tid allerede.

Det er så viktig å fortelle oss selv at når noen har vist oss hvem de er, så er de slik, og ikke slik vi ønsker at de skal være. Kanskje var de engang snille og omtenksomme, men når de ikke har vist denne siden på lenge så er deres gode egenskaper åpenbart ikke lenger i bruk. Det spiller ingen rolle om den gode tiden var ekte eller ei. Når den er over så må vi omstille vår holdning til vedkommende. “I gode og onde dager” gjelder ikke når en person har vist seg ond i to år. “Venner for livet” gjelder ikke hvis respekten ikke lenger er tilstede. Vi er ikke nødt til å tolerere noe, i den tro at vi har inngått en uskreven sosial kontrakt med noen.

Godt nyttår 🙂