Vi har en pandemi over oss. Men vi har også meget inngripende tiltak, som har vart i snart ett år.
Mange begynner å spørre seg om tiltakene er verd prisen. Polariseringen blant folk tilspisser seg. Dette viser seg i de kommentarfeltene som fortsatt er åpne.
Her skal jeg ikke debattere for eller mot tiltak. Det tilhører politikk og er ikke hva denne bloggen handler om. Enten du selv er for eller mot tiltakene, så skal du få lov til å være det.
Det jeg ønsker å snakke om, er psykopatene som åpenbarer seg i kommentarfeltene. Akkurat nå har de nemlig fest. De får fritt utløp for hat i et betent og lettantennelig debattklima. De får også rikelig med narsissistisk forsyning. Og de kan gjemme seg blant “vanlige” debattanter som er enkle å hisse opp og manipulere.
Selvfølgelig kan man ikke diagnostisere en narsissist eller psykopat av en kommentar alene. Derimot kan man avsløre kjente psykopatiske måter å ordlegge seg på.
I dag kom jeg over denne kommentaren. Den gjengis i sin helhet her.
“Det forundrer meg hvor mange «flåsete kommentarer» som fremkommer. Min engelske svigerdatter mistet sin tante av Covid-19 kl. 05.30 i morges. Hun var en av dem som tok dette på alvor. Hun og hennes mann har levd så isolert det går an, handlet men holdt seg for seg selv. Den 31 januar skulle hun få vaksinen, men ble testet positiv. I dag døde hun.
Ta dette på alvor! Og overhold karantenen!”
Ved første øyekast er intet spesielt ved denne kommentaren. Vi leser daglig slike kommentarer fra folk som oppfordrer andre til å “ta dette på alvor”. Vi hører det både fra myndigheter og privatpersoner.
Likevel har hele koronadebatten fått et psykopatisk trekk over seg. Husker dere hvordan våre egne psykopater nektet oss å tale fritt? Vi gikk på eggeskall rundt psykopaten og mistet oss selv. Vi brant inne med våre meninger, behov og ønsker, i frykt for å vekke monsteret.
Nå går vi igjen på eggeskall. Denne gang rundt staten.
I et debattprogram så vi programlederen Fredrik Solvang på direkten satt på plass av minister Bent Høie for å våge å stille spørsmål ved tiltakene som er iverksatt. Høie satt opp en streng mine og uttalte “dette kan du rett og slett ikke betvile” (eller noe i den duren).
I kommentarfeltene blir dissidenter likeledes slått hardt ned på, selv om undersøkelser viser at støtten til tiltakene er dalende. Facebook merker kritikk rettet mot tiltak og vaksiner som “fake news” og youtube slettet nylig en norsk informasjonsvideo som stilte tiltakene i et kritisk søkelys.
Noe annet som skjedde i våre personlige relasjoner, var at psykopaten isolerte oss. Vår frihet ble stadig innskrenket inntil vi trodde at det var normalt å leve i bur.
Noen som ser likhetstrekk med dagens situasjon? Hvis noen for nøyaktig ett år siden, i februar 2020 (rett før korona), hadde fortalt deg at “om ett år kommer myndighetene til å regulere hvor mange mennesker du har lov til å ha i ditt eget hjem”, hvor mange av oss hadde da svart “det kommer aldri til å skje, og hvis det skjer så blir det opptøyer for sånt vil vi ikke finne oss i”.
I dag er det realiteten, og langt de fleste har funnet seg i det.
Men tilbake til den ovennevnte kommentaren. Det jeg observerte var at de eneste tilsvarene som ble akseptert var av typen “kondolerer. Ja! Vi må overholde karantenen”. En enkelt person våget å stille spørsmål ved kommentarens legitimitet. Vedkommende skrev;
“Kondolerer. Det er leit å miste noen uansett årsak. Men nå er vi i en situasjon i verden hvor omfanget av denne unntakstilstanden ikke henger på grep lenger ift alle de andre massive konsekvensene det medfører.
Død er en del av livet. Og har man et svekket immunforsvar i utgangspunktet, da er det veldig lite som skal til.
Det vi vitner til rundt omkring i verden ser ut til å være en politisk spill. Dette bør du få mer innsikt i, så du slipper å gå rundt i frykt.”
Vedkommende ble umiddelbart møtt med grov hets av alle som stod parat til å slå ned på en vågal dissident, en opprører! Er dette noe vi kjenner fra psykopatverden? Kan det minne om flygende aper?
Man kan effektivt legge lokk på en debatt ved å plassere sin egen rett til å uttale seg på en pidestall. Dette er enklest når man har flertallet i ryggen. I dette tilfellet var det av en eller annen grunn upassende å betvile koronatiltak, fordi en person har en engelsk svigerdatter som mistet sin tante, altså en meget fjern inngiftet slektning. Dette minner meg om en hybrid av sympatifisking og hersketeknikk. Er kanskje dette også noe vi kjenner til fra psykopatverden?
En av hetserne/flygende apene påpekte hvor frekt det var å legge inn en kommentar som det tilsvareren gjorde;
“Først utviser du empati liksom for så å fortelle vedkommende at den bør få mer innsikt så den slipper å frykte. Fy F for en frekkhet. Å tro at alt som skjer av vesentligheter, som ikke passer inn med eget verdensbilde, er et planlagt politisk spill er liksom ikke fryktstyrt det da eller?”
Slik jeg ser det, så forsøker vedkommende å påføre tilsvareren skam for ikke å bøye seg i støvet. Det forlanges altså empati for en person som har en inngiftet engelsk svigerdatter som har en tante som døde. Hadde det vært passende hvis jeg ba dere lesere om ikke å betvile kristendom, fordi jeg har en svoger som har en onkel som er sterkt religiøs?
Er det å få noen til å tie ved å påføre skam en hersketeknikk vi gjenkjenner?
Til slutt ser jeg tydelig projeksjon i tråden. Jeg har selv tanter som har dødd. Men det ville aldri falle meg inn å forvente at andre skulle isolere seg fordi mine tanter døde. Tvert imot, det hadde vært frekt av meg å forvente det. Men her blir det altså snudd til at den som ikke vil isolere seg (?), er den frekke.
Vi lever i en polarisert tid. Masker faller overalt under dekke av politikk og helse. Se det som en øvelse. Bruk din kunnskap til å navigere i totalt kaos.
Husk å like og dele tekster du er fornøyd med. Husk også at bloggen har en egen facebookside med samme navn. Lik siden for å få oppdateringer om nye tekster, you tube videoer og annen informasjon.
