Vi fortsetter vår Hare-serie, basert på kriteriene for psykopati forsket frem av den kanadiske psykologen Robert Hare. Kriteriene brukes i dag av behandlere for å stille diagnosen “psykopat”. I denne serien skriver jeg en forenklet og subjektiv tolkning av kriteriene, i behandlingsøyemed så finnes det tykke manualer til hvert enkelt kriterie som fagfolk må følge. Slik må det være, det skal ikke være gjort med en harelabb å stille en slik diagnose. Samtidig må folk uten en slik kompetanse ha mulighet til å verge seg mot psykopater. Psykopatens nærstående vil også kjenne vedkommende betraktelig bedre enn en eventuell behandler. En ideell diagnostisering bør derfor skje i samarbeid mellom en psykiater og psykopatens nærmeste.
Men verden er ikke ideell, de færreste av psykopatene kommer i behandleres søkelys og får derfor aldri noen diagnose eller blir isolert, de går fritt blant oss og gjør stor skade. Det er viktig at folk flest får kunnskap og innsikt slik at de kan vurdere om de har en eller flere personer med psykopatiske trekk i deres liv, og distansere seg til dem. Det kan ikke være slik at “ok, han/hun har ingen diagnose og jeg har ingen kompetanse til å stille en, derfor får jeg bare finne meg i vedkommende og gi dem sjanse på sjanse på sjanse”. Jeg oppfordrer derfor lesere til å avvise alle utenforstående som bringer dette argumentet på bane.
Det er faktisk snart to år siden jeg skrev om forrige kriterie her på bloggen (april 2018). I dag skal det handle om dårlig adferdskontroll eller det man også kan kalle impulsivitet.
Psykopaten er impulsiv fordi de lever her og nå. De har ingen eller meget svak tilknytning til fortiden. Det er blant annet derfor de kan bryte bånd tvert uten så mye som en ettertanke. De glemmer mennesker og steder som de en gang var sterkt involvert i. De lærer heller ikke av deres tidligere erfaringer og gjentar derfor samme mønster igjen og igjen – både det som virker for dem og det de brenner seg på.
De er heller ikke opptatt av langtidsplanlegging og kan snu om på deres eget liv (og dermed også ofte den som står dem nær) på et øyeblikk. Derfor “future faker” de så mye. De kan ha ment hva de lovet der og da; at dere skal dra på en fantastisk reise, flytte sammen eller gifte dere, men så snart de får teften av noe annet så kaster de slike løfter på båten.
Derfor er de skjødesløse med både egne og andres liv og økonomi. Sistnevnte betyr at de ofte pådrar seg betraktelig gjeld fordi de ikke har evne til å utsette kjøp. Hvis de ønsker seg et produkt så skal de behovtilfredsstilles umiddelbart, dette kan innebære anskaffelse av nokså dyre objekter, som dyre reiser eller biler. De kan ikke vente til varen blir satt ned i pris eller se seg om etter en alternativ og billigere vare. Deres hang til misunnelse bidrar til impulsiviteten; hvis de ser at noen har anskaffet seg noe som de selv har lyst på, så skal de selv ha det samme eller noe enda bedre.
Ofte lurer de objektet til å ta opp lån i objektets navn. De har ofte selv mistet all bankkreditt, og med sjarme, trusler, future faking eller overbevisning så får de objektet til å pådra seg gjeld, ofte i millionklassen. Når relasjonen til slutt ryker så fraskriver psykopaten seg alt ansvar for lånet, som objektet ofte må betale ned på i årevis etter bruddet.
Deres impulsivitet og overtalelsesevne påvirker objektenes liv sterkt. Objekter som lever sammen med psykopaten kan for eksempel oppleve at de må flytte bolig annethvert år, fordi psykopaten har sett en bedre mulighet et annet sted. Muligheten viser seg å ofte å være et luftslott eller psykopaten mister fort interessen for det nye stedet eller den nye jobben og vil flytte igjen.
Ekstra smertefullt blir det når det er objektet psykopaten mister interessen for, fordi han/hun har funnet et nytt. Psykopaten farer ikke bedre med mennesker enn med ting (derfor kaller vi de nærstående for “objekter”) og vil forlate ham/henne uten ytterligere forklaring, ofte etter intens kurtisering og vanvittige løfter om en flott framtid sammen. Det er dette som knuser objektet langt inn i sjelen og etterlater dem i en slags kronisk forvirringstilstand.
Dårlig adferdskontroll viser seg ved humørsvingninger og raseri. Psykopaten bærer på mye forakt og denne vil vises umiddelbart, fordi psykopaten ikke har den nødvendige evnen eller viljen til å legge lokk på sine reaksjoner eller utsette dem. Normale mennesker vil klare å være høflige selv om de misbilliger noe eller noen, psykopaten klarer ikke dette. Den dårlige adferdskontrollen gjør at glimt av deres egentlige jeg ofte skinner gjennom, vi kaller det “maskefall”. Maskefall skjer egentlig hele tiden, grunnen til at omgivelsene ikke alltid fanger dem opp er fordi de ikke forstår hvordan de skal tolkes.
Det kan også vise seg ved risikoadferd og dårlig bedømmelse av farlige situasjoner, for eksempel i trafikken hvor psykopaten tar risikable sjanser fordi han/hun overvurderer egne kjøreferdigheter og ikke har tålmodighet til å la trafikken gå sin gang.
Ett eksempel på impulsivitet fra min egen relasjon med psykopaten; han lokket meg til å flytte 200 mil for å leve og jobbe sammen med ham. En slik prosess tar naturligvis tid. I løpet av de to månedene det tok meg å bytte jobb, avslutte min gamle jobb og finne en egnet leietaker til min leilighet så hadde han mistet interessen for stedet han bodde og for meg, sagt opp sin jobb og fått en ny jobb et annet sted – langt derfra. Han hadde derfor reist da jeg flyttet til stedet hvor vi skulle være sammen.
I eksempelet klarte han å kombinere sin impulsivitet med dyrebar narsissistisk forsyning fra meg, da jeg ble desperat på en forklaring på hvorfor han hadde endevendt mitt liv med en så lett og nonchalant hånd. Hans arrogante og likegyldige holdning til dette var det som førte meg inn på mistanken om psykopati.
Øvelse; finn eksempler på dårlig adferdskontroll og impulsivitet hos din egen psykopat. Kriterier er ofte kamuflerte og ikke synlige ved første øyekast. Tenk deg derfor godt om. Lær deg å se det store bildet, flere kriterier kan opptre sammen og forsterke hverandre. For eksempel vil dårlig adferdskontroll ofte opptre hånd i hånd med kriteriet “lett for å kjede seg” eller kriteriet “bedragersk” (som i mitt eget eksempel). Skriv helst dine eksempler ned på papir, og diskuter dem gjerne i kommentarfeltet under.
Husregler for bloggen
- Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er forbeholdt primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindreverdige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
- Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
- Vi kommenterer aldri under fullt navn.
- Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
- Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
- Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
- Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
- Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
- Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
- Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.
Nå er jeg bare sånn passe begeistret for Hares sjekkliste for psykopater. Vi må huske på at denne listen ble utarbeidet på grunnlag av hans studier av antatt psykopater i fangebefolkningen i fengsler. De vanlige P/N i normalbefolkningen i samfunnet, som kanskje aldri ble straffet for noe som helst, er derfor ikke med i hans liste når det gjerder adferd. Dette kan være fæle folk som operete under radaren som de verste hustyranner, men ikke ble straffet og fengslet, og dermed ikke forsket på.
Fra mine egne erfaringer gjennom privat – og arbeidsliv kan jeg gjenkjenne den inpulsive kortidstenkende P/N, men jeg kjenner også til de som ikke er så inpulsive, men klarer å holde seg flytende med litt større perspektiver for fandenskapen.
De klarer å beherske seg såpass at de klarer å snøre nettet om folk over en lengere periode før de får sin gevinst.
Derfor er jeg ikke bare glad for at ett av diagnosens kriterer er en slik inpulisivtet som gir seg utslag i de helt impulsive aksjonene. Noen behersker seg bedre, og kan vente og sabotere over lengre tid før de høster sin “gevinst”. Disse er gjerne høyere på strå en fangebefolkningen.
Jeg tror ikke det er så stor forskjell på psykopater innenfor eller utenfor fengsel, med unntak av de tre siste kriteriene som alle baserer seg på et kriminelt rulleblad.
De variasjonene du nevner – som absolutt finnes – spiller mer på den individualitet som psykopatene tross alt har. For eksempel er det derfor det stilles krav om at “kun” 12 kriterier skal oppfylles for å få en diagnose, på de resterende åtte kan man derfor skille seg markant fra andre psykopater, dette gir et stort spillerom for at man ikke vil kjenne igjen mye i sin psykopat.
Det jeg er enig med deg i, er at Hares liste ikke fanger opp alle de uoffisielle kriteriene, som du skriver bare vil oppleves privat og sjelden oppdages av en behandler eller forsker.
Derfor fokuserer vi både på offisielle og uoffisielle kriterier på bloggen. Men husk at Hares sjekkliste er er meget utfyllende, kanskje mer utfyllende enn du tror, for eksempel så vil future faking dekkes av kriteriet “bedragersk”, forkasting av “grunne affekter” etc.
OK. Skjønner hva du mener. Bare tenker at man må være litt “inne i det” før man får så mye ut av det med Hares sjekkliste når det gjelder hverdagspsykopater. Folk kan fort tenke at “deres P/N” ikke kan være P/N ved overfladisk lesning av Hares liste.
Jeg er veldig glad for alle dine beskrivelser av “uoffisielle” kriterier som man kan kjenne seg så mye mer rammet av.
For eksempel grunnkriteriet berettigelse. Hvordan de uansett evner og situasjon kan føle seg så utrolig berettiget til å ta for seg og oppføre seg som konge/dronning.
Hvordan deres utrolige misunnelse og sjalusi kan få dem til å gyve løs på folk som av en eller annen grunn har utløst denne følelsen.
Deres svikefullhet ovenfor folk som har stilt opp for dem og gitt dem både sitt hjerte, sårbarhet og støtte. Folk som har blitt rørt av deres vanskeligheter i livet og har gitt og gitt bare for å bli sviktet i neste korsvei.
Det er mye mer, men jeg tenker at de uoffisielle kriteriene kanskje sier folk litt mer enn de offisielle.
Det blir mye tolkninger av de offisielle.
Jeg vet ikke om dette kvalifiserer, men prøver. P var mer normal på tekst, dette bidro til at jeg trodde jeg snakket med et normalt menneske. På tekst fra p: jeg er så glad for at du tok kontakt med meg, gleder meg til å se deg:). Så jeg trodde på det p sa og reiste til en annen kant av landet for å besøke han. Da jeg kom på besøk skjedde dette: p var tydelig opprørt/ virket sint og sa høyt. Det var DU som tok kontakt med meg!!!!!!!!! Jeg satt igjen som et spørsmålstegn, dette må da være et godt eksempel på manglende impulskontroll.
Det er det muligens, det er ihvertfall bedragersk.
Dette med at psykopaten virker mer normal på tekst har du forøvrig også rett i. Vi har diskutert temaet tidligere på bloggen; https://psykopati.blogg.no/1534930886_psykopaten_er_mest_normal_p_tekst.html
Dårlig adferds kontroll,
P/N hadde mye forakt og forakten i seg selv skapte også impulsivitet hos P/n. Det buldrer, og kommer til overflaten i full fart. Og uten anger etterpå. En gang sa P/N under et utbrudd; “se alt hva du får meg til å si, Nå kommer ALT”
Jeg tror forakten ligger og ulmer og bobler som en vulkan klar for utbrudd uansett hvilket område det gjelder. Være seg i trafikken, måten kjæresten smiler(om det er noe de har hengt seg opp i) måten maten blir stekt, sjalusi, butikken som stengte for tidlig etter deres ønske, osv, ja det meste kan det være, ubegripelige ting.
P/N er slave av egen forstyrrelse når de handler på denne skylapp-måten. Det er rart hvordan P/N på den ene siden kan planlegge langvarig manipulasjon som er vanskelig å forutse, samtidig som de så brått kan kansellere sine muligheter og avsløre seg brått ved å eksplodere.
(om en ikke da blir hentet inn med god ord etterpå på ny og mister synet av dette gale til p/n igjen)
Spørsmål utenfor tema fordi jeg er utrolig stresset nå.
Arbeidsplassen min har utlyst en teknisk stilling. Jeg jobber i en annen avdeling, men vi er en middels stor arbeidsplass (ca 70 pers), så man slipper ikke unna å kjenne kollegene sine til en viss grad.
Nå har det kommet meg for øret at min P kan ha søkt stillingen. Jeg vet at han er kvalifisert, og at han kicker ass i intervjusituasjoner (overbevisende og sjarmerende). Har hatt NK i over fem år og nesten glemt P, men det er uaktuelt å ha ham som kollega.
Jeg elsker jobben min. Jeg har endelig havnet på rett hylle, og jobben var viktig for meg i en fase der NK var ferskere. Den har bygget meg opp, jeg vil bli her og jeg har gode venner her. Denne jobben er en stor del av litt liv. Det er hardt arbeidsmarked i mitt felt om dagen, og det vil bli vanskelig å finne meg en annen jobb innenfor det jeg kan.
Samtidig vet jeg jo at dersom P dukker opp som ansatt på min arbeidsplass, må jeg bare slutte.
Kan jeg gjøre noe? Kan jeg ta det opp med sjefen? (God sjef.) Eller vil det kunne skade? Er det noe som helst praktisk jeg kan gjøre For å forebygge/avverge den situasjonen jeg frykter?
Jeg ser det slik;
-Du kan ikke være så tett kollega med din psykopat selv om du har hatt NK lenge. Det vil ganske enkelt ikke fungere for deg.
-Du kan gjøre ingenting og håpe på at han ikke får jobben, ELLER du kan forsøke å påvirke sjefen din. Det siste er muligens uetisk men ikke ulovlig, og kanskje verd det for å redde din jobb som du åpenbart setter pris på. Men vær klar over at du kan oppfattes som den som sverter.
Kanskje har andre lesere andre forslag.
Kan det hende at han søker jobben kun fordi han vet du jobber der? Et forsøk på å ødelegge deg igjen, kanskje bare med trusselen om at han kanskje kan komme til å jobbe der? Det har jo tydeligvis hatt en effekt allerede, og det er veldig synd at du skal forholde deg til ham igjen, helt ufrivillig. Jeg hadde tenkt det samme om min psykopat. Det hadde vært veldig vanskelig å jobbe samme sted, for jeg ønsker ikke å se ham igjen noensinne.
Hvis du føler deg trygg i jobben og ditt forhold til sjefen og kollegaene ville jeg sagt fra til sjefen. De kjenner deg og har jobbet med deg i fem år, så sannsynligvis vil de tro på deg. Fortell det på en saklig måte, hva du vet om ham og at du ønsker å advare mot ham. Fokuser på arbeidsplassen og ikke på deg og ditt personlige forhold til ham. Si at det har vært vanskelig for deg etter at du fikk vite at han har søkt, men at du nå har kommet frem til at det riktige er å si fra, fordi du tross alt kjenner ham og vet hva han er i stand til. Sjefen din bør bli glad for din ærlighet, men pass på så det ikke fremstår som at du ‘hater’ eksen og ikke klarer å jobbe sammen med ham. Fokuser heller på hans negative sider og at du sier dette for å hindre at de ansetter en person som vil kunne komme til å gjøre skade på arbeidsmljø, kollegaer osv.
Takk Daniel og Malene. Jeg er helt enig i at det er uaktuelt for meg å bli dersom han ansettes. Da må jeg bite i gresset og slutte.
Jeg har dessverre ikke innsyn i ansettelsesprosessen siden det er en annen avdeling, og jeg kun har rykter å forholde meg til. Men dette er såpass viktig at jeg kommer til å forhøre meg rundt uformelt i den grad jeg kan. Kanskje kan jeg forhindre det, kanskje ikke.
Hvis jeg får bekreftet at han er en kandidat, er jeg villig til å gjøre ting som egentlig er ubehagelig for å avverge hans inntreden her. Sjefen min er god og jeg kan snakke med henne, selv om der vil være utenfor komfortsonen å ta opp dette. Spørsmålet blir da:
HVIS jeg får bekreftet at P er en kandidat, og må varsle (for det gjør jeg hvis jeg må). Hva sier jeg? At vi hadde et vanskelig brudd? Det virker jo veldig hverdagslig og noe man ikke trenger å varsle om, og som ikke har effekt i en sånn sammenheng.
At han var voldelig? Det er sant, men det var jo psykisk vold, hvem skjønner slikt? Min erfaring er at folk ikke forstår rekkevidden av det.
At han er «psykopat»? Det vet jeg at ingen forstår, og de vil kanskje til og med se meg som litt gal hvis jeg sier det.
Så: Hvis jeg kommer til det punktet hvor jeg tør å advare min sjef, hva kan jeg si?
Du kan ikke si til sjefen at han er psykopat, for det er lovbrudd. Du har lov å si at du har rimelig grunn til å anta at han er psykopat. Her må du gå varsomt frem når det gjelder måten du ordlegger deg på. Så får du heller fortelle litt om fortiden og dine erfaringer og si at dersom han skal jobbe der, så må du dessverre se deg om etter en annen jobb pga dine traumer ang den mannen.
Men først må du jo finne ut om han har søkt stillingen.
Det er ikke et lovbrudd å kalle noen “psykopat”. Det er lovbrudd å sverte noen i offentlige fora, men det er noe annet enn en lukket samtale mellom to personer. “Psykopat” er i dag (dessverre) et utvannet ord og blir av mange oppfattet som “vedkommende er idiot/en drittsekk”. Det blir slarvete språk og faller tilbake på den som sier det. Derfor er jeg enig med deg i at ordet bør unngås og at man skal trå varsomt med hva man sier.
Etter å ha blitt syk etter psykopatens herjinger over flere år, gikk jeg til legen. Jeg forklarte situasjonen og sa ar vedkommende var psykopat. Legen ble sint og sa: det kan du ikke si!!! Samtidig forstod legen at jeg faktisk var utsatt for trakassering. Likevel husker jeg hvor liten og maktesløs jeg følte meg. Objekter trenger forståelse og bli trodd, mange er enormt sårbare etter en slik «relasjon» Synes hjelpeapparatet er for dårlig på det området, hvor får egentlig psykopati ofre hjelp og støtte ved behov? Alt snakk om forebyggende arbeid, at vi skal få hjelp av hjelpeapparatet hvis vi opplever vanskelige livssituasjoner, men ofte er det jo ikke hjelp å få, en blir ikke alltid trodd, eller som slik jeg ble møtt, med sinne. Jeg fant ut at man må hjelpe seg selv via redningsfulle blogger som dette ( takk ) bøker og ellers info på YouTube. Jeg forstår at man ikke skal slenge ut ordet psykopat i tide og utide, men når man først gjør det, er man gjerne UTSLITT. Derfor blir det så ufattelig viktig med opplysningsarbeid, og at slike blogger som dette eksisterer. ♥️👍🏻♥️
Jeg visste svært lite om psykopati før jeg kom over denne bloggen. Jeg trodde en psykopat var kald og kalkulerende. Og dette stemmer ikke overens med å være totalt blottet for impulskontroll. Så jeg tenkte mange ganger: Denne mannen kan ikke være psykopat for han eier jo ingen impulskontroll…Han er jo det motsatte av å være kalkulerende…. Han var heller ikke kald, for han var ofte som en krenket treåring… Trassig og full av raseri. Og jeg tenkte: Hadde han ikke hatt alle disse følelsene (raseri) , så hadde jeg trodd han var psykopat…ha ha ha…
Vil bare få ut litt tanker her. Nå har det bare gått noen dager uten at jeg har sjekket p sine sosiale medier, og innført NK på den riktige måten, og jeg føler meg SÅ mye bedre allerede. Å sjekke p sine sosiale medier ble nesten en vane, og jeg tenkte at “det er ikke noe farlig, og det er jo ikke som om jeg tar direkte kontakt med han”, men jeg innser nå at det faktisk var farlig for min psykisk helse. Nå som jeg ikke minner meg selv på han hele tiden, føles alt mye lettere og han virker som et fjernt minne. Føler kanskje at jeg kan begynne å komme meg videre på ordentlig nå. Det har gått seks mnd, i løpet av disse seks mnd har jeg sagt til meg selv at jeg har kommet meg videre fordi jeg ikke har hatt kontakt med han. Men når jeg ser tilbake, så skjønner jeg at kanskje ikke har det på grunn av jeg har hatt et håp. Håp om han skal komme tilbake, eller at vi skal bli sammen osv. Men nå vil jeg faktisk ikke det lenger, og før hadde jeg glimt hvor jeg gikk fra å elske han og savne han men nå har jeg liksom slått meg til ro om at han er et falskt menneske. Før ble jeg lei meg fordi jeg ville være med han og snakke med han, men hvis jeg blir lei meg nå, så er det kun hvis jeg tenker på hvor dårlig jeg hadde det under forholdet, ikke fordi jeg vil ha han tilbake. Så kanskje det betyr at jeg begynner å komme ut av “tåken” eller nærme meg likegyldighet? Skulle ønske jeg hadde innført riktig NK med engang, da hadde jeg kanskje vært enda lengre i bedringsprosessen nå.
Å bli likegyldig tar nok en del lengre tid, men du er på vei. Gratulerer med at du ikke har sett på hans profil på flere dager.
Er det vanlig å være emosjonell avflat etter bruddet med p? Føler meg ikke lei meg, verken glad. Det kommer glimt av det, men alt i alt vil jeg si at jeg faktisk bare føler meg tom
Du har vært gjennom store emosjonelle svingninger sammen med psykopaten. Flatheten er psykens måte å beskytte seg mot at du blir påvirket for mye.
Imponert, fascinert og forvirret. Uansett hvor dette ender, takk. En støtte. For et arbeid du gjør. For andre. Takk
Takk for at du leser.
Et interessant innlegg. For et tragisk dilemma for deg, å bli forlatt på et nytt sted på den måten!
Jeg kjenner igjen i veldig mye av det du beskriver på min relasjon. Spesielt det med materialistisk rastløshet, det å stadig måtte skaffe noe dyrere og bedre. Faktisk på et ekstremt nivå. (EXIT). Eneste som skiller er at min eks klarte utrolig nok å skaffe penger, slik at det alltid var midler til akutt behovsdekning for nye impulser. Jeg tviler på pengestrømmen var skapt på ærlig vis, men min eks er er god på ikke å bli tatt. Det som får meg til å undre mest er at dette jaget etter noen nytt i livet ikke avslører de mer. Snarer tvert i mot, virker det som noen bare beundrer de enda mer. Akkurat det skjønner jeg ikke.
Jeg tror ikke folk klarer å sette det i psykopatisk kontekst. Husk at man må vite mye mer om vedkommende for å forstå sammenhengen. Mange tolker det nok som et overfokus på materielle ting (det er jo meget utbredt i dag og slik sett ikke spesielt), eller et tragisk behov for å stille en emosjonell mangel/sult, i samme gate som overspising eller en opplevelse av utilstrekkelighet; “han/hun trenger å hevde seg ved alltid å ha det beste” eller “han/hun fikk ingenting som liten stakkar, og nå har de behov for å ta igjen”.
Takk for informativ og utfyllende blogg! Jeg tror endelig jeg har innsett at jeg nylig er forlatt av en med covert narsissistiske/dyssosiale trekk hvor
mangel på empati og varme, jevnt m løgn og impulsivitet var tydelige trekk. Gjennom 3år hendte det 6-7 ganger at vedkommende plutselig uten forvarsel pakket sakene sine og dro, var utilgjengelig på mobil, åpnet ikke døren når man ringte på hos han. Han var utilgjengelig på mitt initiativ, men kunne sporadisk like ting på sosiale medier hvis jeg ble stille over tid. Han kunne være borte i alt fra 1 – 6 uker for plutselig å dukke opp igjen, love gull og grønne skoger men ville ikke prate om forsvinningsnumrene. Jeg opplevde at forsvinningene var av impulsiv karakter hvis han ble konfrontert med løgn eller annen vanskelig oppførsel. Nå har han forsvunnet igjen, plutselig og uten forvarsel etter å blitt konfrontert med en dokumentert løgn og her sitter jeg helt forvirret over hvilken adferd jeg utsettes for….kan det være dyssosial impulsiv adferd?