Noen av oss – ja kanskje ganske mange – sitter igjen med en opplevelse av at vår relasjon med psykopaten aldri ble offentlig anerkjent. Hva betyr det? Det betyr at vi fikk opplevelsen av en intim relasjon, men at psykopaten ikke ville fortelle omgivelsene at en relasjon foregikk. Det kan sammenlignes med hvordan en gift person behandler en elsker eller elskerinne. Forskjellen er imidlertid den at psykopaten ofte var ugift og sjelden hadde åpenbare grunner til å skjule relasjonen, og vi lengtet i undring etter at relasjonen skulle offentliggjøres. Likevel fant vi oss i at den aldri ble det. I tillegg hadde det den ubehagelige bieffekten at vi følte oss uverdige en offentlig anerkjennelse og skammet oss. Vi tenkte at psykopaten ikke ville vedkjenne seg oss foran andre. Den tiltakende devalueringen forsterket følelsen av oss selv som uverdige; “du som er så dum, deg kan jeg ikke vise fram. Jeg tenkte å introdusere deg for foreldrene mine neste måned men det tror jeg vi legger på is inntil videre”.

Hvordan skjuler psykopaten relasjonen? Trekkene kan inkludere;

-At man er venner på sosiale medier, men psykopaten kommenterer aldri dine innlegg eller liker noe du legger ut. Hvis du selv kommenterer noe han/hun legger ut, så får du intet svar.

Annonsørinnhold

Vintersko som holder føttene tørre og varme i snøen

-Alle aktiviteter med ham/henne foregår i tosomhet.

-Hvis dere er sammen med andre så blir du ignorert.

-Psykopaten snakker aldri om deg til andre.

-Du blir aldri introdusert for hans/hennes familie eller venner.

Trekkene har mye til felles med behandlingen av overgangsobjekter. Ofte så er det også nettopp overgangsobjektene som blir skjult. Av og til kan dog også langtidsobjekter bli skjult, for eksempel hvis psykopaten har et hovedprimærobjekt, men er utro med et sekundærprimærobjekt over flere år. Begge er da primærobjekter og begge er langtidsobjekter, men psykopaten har et anerkjent forhold til det ene primærobjektet og skjuler det andre.

Selv var jeg både et overgangsobjekt og et skjult objekt. Jeg opplevde alle de ovennevnte trekkene. Det vanskelige var imidlertid at vi var kolleger og ofte arbeidet sammen. Å skjule relasjonen ble da en praktisk utfordring for psykopaten og en kilde til fortvilelse og forvirring hos meg. Den pussige ordningen ble at vi gikk i følge til jobb og også hjem fra jobb, men tiden imellom ble jeg behandlet som luft. Psykopaten så rett gjennom meg hvis vi passerte hverandre i korridorene. Hvis vi befant oss i samme rom eller i samspill med andre så enten ignorerte han meg med en foraktfull og arrogant mine eller han snakket nedlatende til meg. Kun de gangene hvor jeg ignorerte ham, for eksempel hvis han hadde tidlig vakt og jeg kom på kveldsvakt og gikk inn på vaktrommet uten å anerkjenne hans tilstedeværelse, så kunne han si “hei Daniel” – og sågar bruke mitt navn. Som vi vet så frykter psykopater og narsissister avvisning og ikke å bli sett. Hans trang til å anerkjenne meg først når han selv ble ignorert var slik sett en “tell”.

Psykopater kan ha åpenbare grunner for å skjule relasjonen. Som regel dreier det seg om situasjoner hvor de taper ansikt. I mitt tilfelle var jeg sammen med en damebedårer, og han hadde liten interesse av å ødelegge sitt rykte som damesjarmør. Å erkjenne offentlig at jeg var mer enn en kompis kom derfor ikke på tale. Han hadde ikke planer om å beholde meg, jeg var et leketøy for å få ham gjennom en kjedelig periode i livet hans.

Likevel var det enkelte blant våre felles kolleger som fattet mistanke. Hvor hardt han enn prøvde å skjule meg så var det ikke til å unngå at ryktet gikk. Mange la merke til hvor intens relasjonen vår var, og at det ikke var jeg som var pådriveren. Noen overhørte oss når han trodde han var alene med meg, hvordan tonen hans ble flørtende og han planla kvelden med meg. De begynte å snakke sammen; “er det noe mellom Daniel og NN? De er sammen hele tiden” fikk jeg senere høre. Noe de samtidig også må ha lagt merke til (som dog aldri kom meg for øret) var hans pussige og ufine oppførsel mot meg i offentligheten. Antakelig har de undret seg hvordan jeg fant meg i den dårlige behandlingen fra ham på jobb, og likevel tilbrakte det meste av fritiden sammen med ham. Jeg avlet nok ikke øket respekt av mine kolleger i så måte, for å si det slik. For hvem respekterer en så åpenbar dørmatte?

Unnskyldningene som jeg i dag kan huske jeg tilla ham inkluderte “han trenger nok tid til å komme ut av skapet” og “jeg har intet hastverk, det handler ikke om hva andre ser, jeg vet hva vi har gående”. Så overbevist var jeg om at hva han og jeg hadde var ekte og permanent.

Hvorfor skjuler psykopaten relasjonen? Å skjule en relasjon kan gi stor gevinst for en psykopat. Jeg vil her trekke frem to hovedgrunner.

-Når relasjonen er over, så vil objektet møte minimal forståelse for sin sorg og fortvilelse, for ofte har ingen lagt merke til at det pågikk en relasjon; “dere to, var dere ikke bare venner? Kjente dere hverandre egentlig?”. Det kan gå så langt som at omgivelsene oppfatter objektet som psykotisk fordi han/hun snakker om en relasjon som var meget spesiell, men som ingen observerte. Et slikt objekt kan lett oppfattes som en forfølger og en som psykopaten må skjermes for. Objektet vil neppe møte forståelse og sympati. Når jeg tenker etter så har jeg tidligere i livet ved et par anledninger støtt på tilfeller hvor personer har hevdet å hatt nære relasjoner som ingen har sett og derfor ikke trodd på. Disse personene ble såvidt jeg husker stemplet som rare, sjalu og med vrangforestillinger. Jeg deltok nok til en viss grad selv i denne stemplingen. I dag vet jeg at det sannsynligvis har vært snakk om forkastede og skjulte objekter.

Når dette er situasjonen så er det meget enkelt for psykopaten å vinne terreng med deres svertekampanje. Objektet har allerede tapt anseelse hos felles kjente for deres “innbilte” relasjon. Omgivelsene vil derfor være et takknemlig publikum for sverting. Faktisk er det hele perfekt iscenesatt av en kalkulerende psykopat.

-Den andre hovedgrunnen til en skjult relasjon er sjalusifabrikkering. Et fortvilt forkastet objekt som i tillegg har vært skjult vil gi rikelig med NF i form av desperate henvendelser og forsøk på avklaring. Skjulte objekter vil ha et spesielt sterkt behov for å få psykopaten til å anerkjenne at det har eksistert en intim relasjon, men det får de dessverre sjelden. I stedet kan psykopaten smykke seg med en forfølger/stalker overfor det nye (og offentlig anerkjente) objektet; “se hvor ettertraktet jeg er, du er heldig som får meg, men det er synd på meg som må hanskes med denne syke forfølgeren”. Psykopaten oppnår dermed både beundring og sympati fra det nye objektet – også dette perfekt iscenesatt. Den optimale vekslingen mellom åpne og skjulte objekter synes å være annenhver gang og det virker også som det er slik mange psykopater opererer, selv om det finnes variasjoner. Selv en psykopat klarer ikke å forutse alt og av og til forkludres det optimale, kanskje at to skjulte overgangsobjekter avløser hverandre, eller to åpne langtidsobjekter.

Minner på at jeg tar imot konsultasjoner over Skype eller på telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner. Bestill tid på [email protected] (vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt). 

Etter forslag fra en leser så forsøker vi oss på noe jeg velger å kalle “åpen post”, hvor du kan spørre om alt mulig som ikke er begrenset til tema i en tekst. Både bloggforfatter og andre lesere kan svare på dine spørsmål. Spørsmål både om psykopaten og om rehabilitering er relevant. Ingen spørsmål er for dumme. Vi har forståelse for at mange er nye på bloggen og mangler basalkunnskap. Vi har som mål at ingen spørsmål i denne posten skal stå ubesvart. Enten svarer en annen leser eller så svarer bloggforfatter. Jeg ber om at vi hjelper hverandre her, slik at ingen blir stående med hele svarbyrden alene.

Krav til spørsmålstilleren: Forsøk å være så konkret som mulig. “Jeg sliter” er forståelig, men veldig vanskelig å svare på. Det er faktisk heller ikke et spørsmål. Forsøk å tenke etter mer nøyaktig hva du sliter med og formuler ditt spørsmål nettopp som et spørsmål, slik at svareren tydelig ser hva han/hun skal svare på. Husk at svar ikke alltid kommer prompte. Kanskje jeg eller en leser ønsker å tenke gjennom et svar best mulig innen vi svarer. Slik blir det også bedre svar. Du kan heller ikke forvente lange avhandlinger til svar, det tar mye tid å skrive. På den annen side så kan du godt få svar fra flere enn en person på ditt spørsmål.

Krav til den som svarer: Plukk det spørsmålet du føler du kan svare godt på, også selv om en annen har svart før deg. I tillegg til å svare med egne ord så forsøk å lenke til en relevant tidligere tekst her fra bloggen, eller fra et annet nettsted. Slik kan vi – ja, faktisk også jeg – få bedre oversikt over hva jeg har skrevet om de siste fire årene i tillegg til å bruke gamle tekster som kanskje utmerket svarer på spørsmålet (vi trenger ikke alltid å finne på hjulet på nytt). Vi tilstreber å lenke til relevante tekster, med andre ord lenker vi ikke til ikke-relevante tekster kun fordi vi synes de er gode, her tilstreber vi å svare på hva det blir spurt om. Bruk alltid “reply” funksjonen under spørsmålskommentaren, slik at både spørsmålstiller og andre kan se at det er postet et svar.

Til både spørsmålsstiller og den som svarer: Å be om oppklaringer er lov, men forsøk å unngå “chat” i kommentarfeltet. Husk at hver eneste kommentar må godkjennes manuelt, dessuten er det ikke spesielt interessant å lese for utenforstående.

Dette anses som en prøverunde. Faller det i smak så vil det bli en fast post.

I det siste har det vært flere innslag i kommentarfeltet hvor lesere forteller at de følger med på psykopatens sosiale medier. Årsakene kan være mange. Noen innrømmer at de ikke har klart å blokkere psykopaten på sosiale medier ennå. Noen tror det er ufarlig å følge vedkommende på facebook så lenge de ikke lenger har personlig kontakt. Andre er i undersøkelsesfasen; de er ikke sikre på hva som feiler deres eks og håper å finne svar på facebook eller instagram.

Innen du føler deg skyldig så husk at det strenge fokuset på blokkering er for ditt eget beste. Husk også at de fleste av oss har vært der, inkludert undertegnede. Lenge følte jeg det unaturlig å blokkere en person som jeg hadde hatt en spesielt intim relasjon med (vi måtte da kunne være venner?), og som jeg trodde hadde gode hensikter. Det var også svært vanskelig å gi slipp på illusjonen (som jeg fortsatt trodde på) om at vedkommende hadde tenkt å inkludere meg i resten av sitt liv. Til sist måtte jeg dog kaste inn håndkleet; det var den enorme smerten som oppstod av å ha innsyn i hvordan han seilte videre, som tvang med til å trekke meg ut. Jeg hadde ikke godt av det innsynet. Kjærlighet skal ikke forårsake en slik smerte. De to ekskluderer hverandre; hvis du har funnet ekte kjærlighet så er ikke smerten der, og hvis smerten er der så er det ikke kjærlighet. Det er såre enkelt, men det var ikke fullt så enkelt å innse mens det stod på. Derfor skal du ikke føle skam for å ha “spionert” på eksen på avstand, ei heller skal du føle deg mislykket fordi du har mistet selvdisiplinen og avblokkert eller åpnet for kontakt igjen. Men det du skal, er å fortsette å prøve, igjen og igjen inntil du lykkes. Du skal også slutte å lure deg selv; de fleste av unnskyldningene vi skaper for å få lov til å fortsette med den skadelige adferden handler om fornektelse av en sår virkelighet.

På grunn av den store interessen for psykopatens sosiale medier så vil jeg i dag skissere seks grunner til at du ikke bør følge psykopaten (eller vedkommende du mistenker er en p/n) på sosiale medier – uansett hvorfor du gjør det.

Annonsørinnhold

20 vinterjakker på salg: Tykk, varm og stilig

1. Det du ser er ikke virkelig.

I en gammel tekst skrev jeg om psykopatens “facebook show” og hvordan psykopaten bruker facebook til å projisere et glansbilde av sitt liv. Det er en grunn til at man kaller sosiale medier for narsissistenes gavepakke og at de der avslører seg selv. Via sosiale medier så kan de publisere et drømmeliv som de ikke har, men som de ønsker at andre skal oppfatte. Det er ingen grenser for hvor lykkelige de utgir seg for å være der, med den nye partneren, med det nye huset, med den nye jobben og med den fantastiske ferien. Bilder og selfies er ofte ledsaget av svulstige og selvhevdende beskrivelser i håp om å sanke “likes” og beundrende godord fra sine følgere. I tillegg kan de selv samle informasjon om andre. Narsissister og psykopater elsker å snoke i andres profiler og sosiale medier gir dem en mulighet til dette som ikke eksisterte tidligere.

Tenk over i hvilken grad normale mennesker bruker sosiale medier. Normale mennesker gjør sjelden sine egentlige problemer offentlige. I de fleste tilfeller handler det om en lett forskjønnet versjon av virkeligheten. Jeg vet med meg selv at hvis jeg har en dårlig periode så forteller jeg ikke om det på facebook, jeg holder meg i stedet taus. Jeg vil ikke plage andre med mine plager, i tillegg tenker jeg at mine plager er private og kun ment for de nærmeste. Derfor publiserer jeg hovedsaklig nøytral eller positiv informasjon om meg selv. Det gir derfor ikke et komplett bilde av meg som person og er en moderat forskjønnelse av hvordan jeg har det og hvem jeg er. Med en psykopat eller narsissist så kan du gange denne effekten med ti. Det positive forsterkes ganger ti, og det negative skjules ganger ti. De bruker ekstremt mye tid, tankekraft og krefter på å publisere en falsk virkelighet. Fordi det er uvirkelig, så er det heller ikke her du finner svar på dine spørsmål.

2. Det gir dem narsissistisk forsyning.

Psykopaten og narsissisten bruker sosiale medier til å få sekundær narsissistisk forsyning. Den sekundære forsyningen er en mindre potent – men likevel viktig – form for forsyning i form av “tankeforsyning”; de klarer å forestille seg hva det gjør med deg som forkastet partner å se deres lykkelige liv plastret utover skjermen en uke etter at de dumpet deg, og det gir dem en enorm tilfredsstillelse. Det foregår en debatt om hvorvidt du legger igjen “spor” ved å klikke på deres profiler og bilder. Jeg har ennå ikke lest noe entydig om dette. Mye tyder på at så lenge du ikke har blokkert, så vil du dukke opp som “forslag om venneforespørsel” hvis du har vært inne på deres profil. Noen hevder også at hvis du er så uheldig å dobbeltklikke på et av deres bilder, så vil det bli fanget opp som en “like”. Jeg vet ikke om det er hold i disse påstandene, men vil du egentlig risikere å bli avslørt, i tillegg til å gi dem “tankeforsyning”?

3. Det er stalking.

Det spiller ingen rolle hva din intensjon er. Etter definisjonen så er hyppig oppsøking av en person du ikke lenger har en relasjon med stalking/forfølgelse. Å klikke på deres profiler kan sammenlignes med å stå utenfor deres hus hver kveld og kikke inn; det er en besettelse og ikke normalt. I verste fall kan de anmelde deg, og et besøksforbud av psykopaten MOT objektet er faktisk ikke uvanlig (og ja, du trenger ikke å fysisk stå utenfor deres hus for å få et slikt forbud). Ønsker du dette i tillegg til den ydmykelsen de allerede har utsatt deg for? Nå er ikke jeg bekymret for hva du kan finne på å gjøre mot psykopaten, deres velbefinnende bryr jeg meg ikke om. Det som er viktig her er hva slik forfølgende oppførsel gjør med deg som person. Antakelig har du et plettfritt rulleblad, god moral og ville aldri oppført deg som “gal” eller besatt. Det er viktig for din verdighet at du fortsetter slik. Ikke la psykopaten forandre din gode moral. Å trekke deg ned på deres nivå er nettopp hva de ønsker. De får en indre tilfredsstillelse av å drive folk til randen av galskap og umoral. I tillegg til en følelse av makt så får de bekreftet deres egen løgn om at “du var ikke noe å samle på, bare se hvordan du oppfører deg”. Vil du gi dem den tilfredsstillelsen? Neppe. Derfor; ikke lur deg selv til å kalle din besettelse av deres sosiale profiler for noe annet enn hva det er. Det er ikke behov for å få svar. Det er heller ikke fortsatt en relasjon. Det er stalking. Rist deg selv tilbake til virkeligheten og tenk “dette er ikke meg, slik ville jeg aldri holde på, jeg har en bedre moral enn dette”.

4. Ikke mat trollet!

Da får det næring og vokser. Det siste du vil gjøre er å fortsette å støtte dette mennesket som bedro deg, men ved å følge dem på sosiale medier så gjør du nettopp det. Du sluker et agn som de har lagt ut og deltar fortsatt i leken. Ikke gjør det. Det ligger faktisk en meget kraftfull symbolsk befrielse i å toe dine hender, si til deg selv “dette vil jeg ikke være med på lenger” og slippe tastaturet. La dem leke alene, eller med andre, men ihvertfall ikke med deg.

5. De klarer å fjernmanipulere deg.

Relasjonen med deg er over. De ga deg svært lite eller ingenting av hva de lovet deg. Men manipuleringen fortsetter så lenge du fortsetter å følge dem på facebook. Mange av statusene de legger ut er faktisk myntet på deg, selv om de ikke skriver det direkte. Bilder og tekster skreddersys for å vekke sjalusi i deg eller for å gi deg kontinuerlige “siste stikk” og kunne tråkke ansiktet ditt ned i søla litt ekstra. De får nemlig aldri nok av det. Det er ikke nok for dem å etterlate deg uten avklaring og sjelelig ruinert. De vil fortsette å tråkke på deg inntil du selv sier stopp. Hvordan gjør de det? De reiser til feriemålet hvor de lovet å reise med deg, men med den nye partneren, og lar deg se det. Eller de publiserer en sang de en gang tilegnet deg, men nå tilegner de den til en annen. Eller de skriver om hvor lidenskapelig opptatt de er av historie. De har aldri vært opptatt av historie. Det er du som er opptatt av historie. Men ved å skrive om dette så klarer de å forvirre deg, i tillegg til at de har stukket av med et av dine personlighetstrekk. Det er spooky og det er farlig, for du blir gående i en slags forvirret transe hvor du fortsetter å analysere deres påfunn, lenge etter at relasjonen er over. Hva skjer når du forblir i en innadvendt transe? Du glemmer hvem du er. Du glemmer å ta vare på deg selv og dine nærmeste. Du utsetter dine ambisjoner – din livsoppfyllelse. Og du går rett på lyktestolpen fordi du ikke er oppmerksom. Mange objekter har faktisk havnet på legevakten fordi de ikke klarer å forholde seg til omgivelsene – de er altfor opptatt med å gruble på psykopatens siste utspill hvor enn de går.

6. Det er ikke NK!

Nei, å slutte å svare på deres telefonoppkall er ikke tilstrekkelig, og det er ikke NK (null kontakt). Det er kanskje et tilstrekkelig vern mot normale mennesker vi ikke lenger ønsker å forholde oss til, men normale mennesker har ikke systematisk idealisert, devaluert og manipulert oss. Det påvirker oss derfor ikke hvis de ringer og vi ikke svarer. Men med en psykopat eller narsissist er vi i en helt annen dimensjon. Det minste livstegn fra dem vil vekke en emosjonell, fysisk og mental kjedereaksjon i deg som vil pågå i dagevis innen du igjen klarer å regulere og balansere ditt velbefinnende. Derfor; ingen telefon, ingen felles bekjente og ingen sosiale medier. Det er en grunn til at dette må repeteres igjen og igjen og igjen på bloggen. Det er derfor det er så strengt. Det er derfor vi minner hverandre på at “det du gjør er ikke NK!”. Det er ikke for å klandre, det er for å vekke deg.

Minner på at bloggen har bursdag den 3. juli. I år fyller vi 4 år. Jeg sier “vi” fordi det er en feiring av både blogg og lesere. I forbindelse med bursdagen vil jeg tillate meg å publisere en innsamlingsaksjon som vil pågå (mest sannsynlig) i to døgn. Jeg ønsker å begrense “pengetigging” til denne ene gangen i året hvor leserne har mulighet til å gi bloggen en fødselsdagsgave som bidrar til å holde bloggen gående i det kommende året. Pengene vil primært bli brukt til markedsføring. Andre tenkelige utgifter er for eksempel innkjøp av emnerelaterte bøker som utvalgte lesere blir bedt om å anmelde. Jeg håper flest mulig kan avse 50 eller 100 kroner når innsamlingen publiseres 2. juli og frem til jeg tar den ned igjen 4. juli. 

Link til innsamlingen:

https://www.spleis.no/project/75924