Jeg befinner meg for tiden på Fuerteventura. Jeg har vært her i noen uker, men skal snart hjem. Jeg er her for å besøke en venn fra min tid som sykepleier på Island (2007-2012). Denne vennen er islending, men har bosett seg her nede på permanent basis. Fuerteventura er den minst kjente kanariøya, etter Tenerife og Gran Canaria. Det er likevel fullt av turister her, i tillegg til over hundre tusen fastboende. Øya ligger kun 10 mil utenfor kysten av Marokko.

I går var jeg og min venn på utflukt til byen Morro Jable. Vi tittet inn i en butikk. Jeg var på utkikk etter sandaler. Jeg fant et par sandaler, men uten prislapp. Jeg spurte derfor betjeningen hvor mye de kostet.

Mannen viste meg prisen. 75 euro. “Det kan ikke stemme” mumlet jeg på engelsk. Jeg hadde nemlig sett nøyaktig de samme sandalene til kun 20 euro et annet sted. Jeg viste tegn til å gå.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Men mannen lot meg ikke gå. Det vil si, han holdt meg ikke fysisk fast, men med intens kontakt. “Are you Swedish? No? Norwegian? Heia Norge!”. Han gikk raskt ned til 65 euro, som fortsatt var langt over prisen jeg var villig til å betale. Men jeg forsøkte å bruke gråsteinmetoden på ham (villedning, løgn);

Meg: “I will think about it. I will come back tomorrow”.

Han: “I will not be here tomorrow”.

Meg: “Then leave a note to the staff”.

Han: “Not possible. I am the owner”. (ordsalat?)

Jeg fikk ikke lov til å vurdere tilbudet i fred, slik vi er vante til i nordligere strøk. Han distraherte vurderingsevnen min med intens fokusering (lyder kjent?).

Jeg nevnte ikke noe om at jeg hadde sett skoene til langt lave pris et annet sted. Jeg bare sa til min venn “vi må gå, han her vil tvinge meg til å handle”. Vi kjente begge lusa på gangen, og min venn reagerte sporenstreks.

Men da var allerede mannen på vei til å ledsage meg mot kassen. På veien gikk han stadig ned i pris, og var kommet ned i 40 euro da min venn og jeg endelig var på vei ut av butikken. Han ropte “my friend! My friend!” etter oss.

Mannen var meget insisterende, intens, og samtidig sjarmerende. Han var slettes ikke frastøtende. Jeg forstår godt at folk ender opp med å handle. Jeg hadde selv gjort det for ti år siden.

Men her er det forskjell på folk. Noen har ingen problemer med å avvise slike typer. Andre lar seg overtale.

I dag klarer jeg å vri meg unna, men har likevel en trang til å unnskylde meg. Derfor lyver jeg. Jeg klarer ikke å si rett ut “nei! La meg være i fred”. Men jeg er usikker på om det spiller noen rolle hva man sier. Disse folkene er pågående uansett.

Da jeg kom hjem og tenkte på historien, så gikk analogien opp for meg.

Parallellen til den psykopatiske opplevelsen er åpenbar. Denne mannen var neppe psykopat (eller, det kan jeg ikke uttale meg om). Men han var en selger som med sin intensitet nesten klarte å selge meg noe jeg ikke var interessert i å kjøpe.

Det er egentlig ingen stor forskjell på en slik selger, og en psykopat.

Dette er hva psykopater gjør. De forsøker å selge oss en relasjon som vi i utgangspunktet ikke vil ha. De tar ikke et nei for et nei, og respekterer ikke våre ønsker. De lokker oss med future faking, og sukrer salget med en idealiseringsfase slik vi aldri har opplevd før. Dette tilbudet kan du ganske enkelt ikke si nei til! “40 euro!”, “30 euro!”. De gir seg ikke før vi gir oss. Da har de “vunnet”.

Senere, når vi har gitt oss hen, så vet de ikke hva de vil med relasjonen, og de ender som regel med å forkaste den. Det viktigste var å vinne; å overbevise oss om at vi trenger varen de forsøker å selge. Det gir dem en egoboost – en tro på seg selv og sin fortreffelighet.

Så skjer det manipulative skifte, og vi higer desperat etter dem når de går. De har overbevist oss om at vi trenger dem, selv om vi i utgangspunktet ikke ville ha dem. Og nå er det vi som løper etter dem; vær så snill, kjøp meg tilbake! “20 euro!”, “10 euro!”.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Dette rådet er selvfølgelig ikke ment til mennesker som er frekke og avvisende av natur. De trenger det ikke.

Men er du en people pleaser eller en empat, så kan du med fordel opparbeide deg en moderat skepsis til andre mennesker.

Du kan oppøve deg i å ta din rettmessige plass, ikke kun fysisk, men også i samtaler og i avgjørelser.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Men la oss ta det fysiske. Er du en slik som alltid flytter deg hvis noen kommer mot deg på fortauet? Øv deg i å holde stø kurs. Det er ingen automatikk i at du er den som skal vike, med mindre personen som kommer mot deg bærer tungt, er skadet, handikappet eller skrøpelig til beins. Selvfølgelig skal du vike for mennesker som går på krykker, eller eldre mennesker med rullator. Men når det gjelder resten, så har du like stor rett til veibanen. Men du må ikke vingle, da mister du din “rett” til fri bane.

Og enkelte skal alltid vike for deg, hvis du er gående. Spesielt syklister, elektriske rullestolbrukere, elsparkesykler og mennesker med barnevogner har et ekstra ansvar for ikke å skade andre. De skal vike for deg, fordi de styrer kjøretøy. Det ergrer meg stort når syklister bruker fortauet. De skal sykle i veien eller på oppmerket sykkelvei. Det ergrer meg også når småbarnsforeldre tror de har førsteretten til å komme fram med store barnevogner. De betrakter plutselig seg selv som hellige kuer kun fordi de har fått barn, og kjører gjerne over tærne dine hvis du ikke anerkjenner deres hellige status og flytter deg. Men de har ingen forkjørsrett. De har som sagt et ekstra ansvar for å ikke kjøre på noen. Her kan du øve deg i å stå stille når du ser en syklist eller barnevogn komme mot deg, i stedet for å sprette til siden.

Det samme gjelder hvis du går alene på et smalt fortau eller en sti, og det kommer en gruppe venner gående mot deg, to eller tre i bredden. De får pent innordne seg på rekke hvis plassen ikke er stor nok til dere alle. Du skal ikke ende i grøften eller stå ute i kratt, for at de skal få lov til å gå flere i bredden.

Det har faktisk skjedd at jeg ganske brutalt har kollidert med noen som ikke tok slike hensyn. De har sett nokså fortumlet ut, fordi de trodde jeg kom til å vike. De er kanskje vant til at andre viker for dem. Selv har jeg bare sett olmt på dem og gått videre.

Står du i handlekø, og det er din tur til å legge varene på båndet, men de foran deg verken enser at du er der eller går lenger fram slik at du slipper til? Ta deg plass! For du kommer åpenbart ikke til å bli gitt plass. Selv begynner jeg bare å legge varene mine på båndet og gir dem gjerne et lite skubb, slik at de skal våkne opp, flytte seg og vise hensyn.

Det handler som sagt om øvelse i å ta din rettmessige plass, uten hele tiden å vike eller be om unnskyldning for at også du eksisterer i denne verden.

Var du slik som jeg, at du lot mennesker dominere samtalen og snakke om seg selv uavbrutt i en halvtime uten å slippe deg til? Og etterpå var begge enige om at det var et meget hyggelig selskap? Faktisk var du beæret over at noen ønsket akkurat deg til publikum? Ja, det var definitivt hyggelig – for dem. De fikk jo luftet sine tanker helt uhindret, uten krav om å vise interesse for hva du måtte ha på hjertet.

I dag lar jeg folk få snakke fritt, og gjerne lenge, hvis de har noe interessant å fortelle, for eksempel en god historie. Da hysjer jeg tvert i mot på andre som avbryter dem, for jeg vil gjerne høre. Men handler det om rene egotripper som egentlig er helt uinteressant for meg, så avbryter jeg dem, eller jeg forlater samtalen og finner på noe annet.

Når det gjelder mennesker i sårbare situasjoner, som trenger hjelp og støtte, så lar jeg dem tale fritt så lenge jeg ikke mistenker at det handler om sympatifisking. Jeg gir dem gjerne mine råd, hvis de vil ha dem. Men jeg bruker ikke lenger min empatiske energi og min tid på “ofre” som det egentlig ikke er synd på.

Så hvorfor er en moderat irritasjon mot andre sunt?

• Fordi du har rett på din plass her i verden.
• Fordi du ikke lenger har tid til tidstyver som ikke respekterer deg og tapper din energi.
• Fordi du signalerer at du ikke er til å tråkke over til andres forlystelse.
• Du signalerer også at det er ikke kun du som skal gi. Andre skal også føye deg. Dette siste gjelder for eksempel venner og slektninger.
• Du er mindre nervøs når du er irritert. De to utelukker hverandre, du kan ikke være irritert og forlegen samtidig. Så hvis du i en sosial situasjon blir meget selvbevisst, så kan irritasjon være til hjelp. Rødme og kleinhetsfølelse forsvinner.
• Den menneskelige psyke er (dessverre) innrettet slik at vi best respekterer de som er kjølige mot oss. Så det må også du lære deg å være. Du vil oppdage at hvis du stiller deg moderat skeptisk til nye bekjentskaper, så vil vennskapet (hvis det utvikler seg på et senere tidspunkt) både bli dypere og mer genuint. Folk tar nemlig bedre vare på relasjoner som de ikke fikk gratis. Hvis du har latt dem kjempe litt for å oppnå din gunst, så opplever de at de har fått en premie. Hvis du var oppofrende helt fra starten, så får de ingen slik opplevelse, og tar deg for gitt.

Hvordan viser du dette i hverdagen? Her er noen råd.

• Ikke be om unnskyldning før du har tenkt etter om du har grunn til å beklage noe.
• Når du møter nye personer, for eksempel kolleger eller venners venner, så ikke smil når du hilser på dem. Det holder at du høflig tar dem i hånden og presenterer deg. Ikke vis andre hvor de har deg, før de har vist deg hvor du har dem. Dette krever bevisstgjøring og oppøving, fordi hos mange av oss så sitter smilet altfor løst. Noen av oss smiler til og med når vi er sinte!
• Virker noen arrogante eller berettigede? Ikke bli stående sammen med dem, for eksempel i en samtale. Forlat dem. Du trenger ikke engang å unnskylde deg.
• Ikke smil til alle du møter. Øv deg i å speile dem. Visste du at man kan vurdere en fremmed persons humør på kun tre sekunder? Øv deg i det. Smil til de som smiler til deg. Ignorer resten.
• Vær bevisst din fysiske positur. Rett deg opp. Trekk skuldrene tilbake. Se folk i øynene. Beveg deg rolig. Hurtige og småstressede bevegelser frigjør negativ energi, men avslører samtidig usikkerhet og nervøsitet.
• Ikke overdriv din bryskhet. Da kan det virke motsatt og du blir latterliggjort i stedet for respektert. Det finnes et vippepunkt hvor man – hvis man overskrider det – går fra å bli oppfattet som integritetssterk, til irrasjonell og gal.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Psykopaten er et rovdyr, og en parasitt. Dette er ingen floskel. Parasittisme er ett av tyve kriterier som brukes for å diagnostisere en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Det tatt i betraktning, så er det nærliggende å tro at de jakter på svake objekter. Hvem ønsker ikke et lett bytte? Tar ikke løven den langsomste zebraen, som ikke løper like fort som de andre zebraene?

Men dette er en myte, dog med noe sannhet i seg.

Annonsørinnhold

Skjønnhetsproduktene som er verdt hver krone

Psykopaten jakter snarere på sterke mennesker med svake grenser, og med en svak oppfatning av eget “jeg”.

Objektet skal være enkelt å manipulere, men samtidig utholdende.

Alle er nok enige i at man virkelig skal være sterk for å holde ut med en psykopat eller narsissist i årevis. Og det har mange av dere som leser her gjort.

Psykopaten er avhengig av at objektet har et tilstrekkelig hardt skall, og dessuten er en god forsørger, altså i stand til å jobbe og tjene penger. Det er jo ikke objektet som skal snylte på psykopaten. Det er derfor viktig at objektet ikke blir så nedbrutt at det slutter å fungere.

I tillegg til å holde ut, så skal objektet ha overskudd til å støtte psykopaten, yte omsorg og også delta i alle psykopatens krumspring og aktiviteter. Psykopaten er som kjent rastløs og skal hele tiden stimuleres utenfra. Dette krever enorm styrke og utholdenhet fra objektet.

Samtidig skal objektets selvbilde brytes ned. Og dette lykkes som regel. Objektet ender derfor opp uten å tro på seg selv, men er samtidig over gjennomsnittlig sterk. Ironisk, ikke sant?

Objektet ser med forundring på menneskene rundt seg, som har så sterkt selvbilde men som samtidig er så krevende og trengende. Objektet opplever en blanding av misunnelse på – og forakt for – disse menneskene. Misunnelse fordi de selvbildesterke evner å hevde seg på en måte som det utflytende objektet ikke klarer. Og forakt fordi de synes å ha et selvverd som ikke samsvarer med de svake evnene til selvstendighet som de oppviser. Hos objektet, spesielt de som har vokst opp med p/n foreldre, så henger verdi som menneske tett sammen med din evne til selvoppofrelse.

Dette er fordi objektet selv er programmert til å være både selvoppofrende og selvoppholdende. Objektet kan derfor oppleve mennesker som hele tiden synes å være avhengig av andre og samtidig har en sterk personlighet, som patetiske og bortskjemte.

Men hva disse menneskene har, som objektet mangler, er altså sterke personlige grenser.

Så kan man jo ha forskjellige meninger om hvor sterke disse grensene bør være. Når slutter de å være beskyttende, og begynner å bli egoistiske og selvhevdende?

Det vil for eksempel ikke være særlig lurt å markere så sterke personlige grenser at man blir mislikt av andre. Da vil folk trekke seg unna og ikke ønske å bistå når man trenger hjelp. Det ligger ingen beskyttelse i det.

Men grensene må heller ikke være så svake at man blir overkjørt.

Balansegangen her kan være vanskelig å finne. Men felles for de fleste objekter er at de trenger å trene opp personlige grenser som aldri har vært der.

Denne prosessen kan være ubehagelig. Jeg har selv vellykket klart å sette grenser, for deretter å bli redd for konsekvensene av grensesettingen. Dette er typisk for et objekt i “opplæring”.

Konsekvensene jeg fryktet er blant annet avvisning, baksnakking (“han der er ikke grei”) eller sågar fysisk vold.

Men dette skjedde først og fremst kun i min egen fantasi.

Tidligere var jeg en people pleaser av rang, og det fikk faktisk også ofte konsekvenser hvis jeg forsøkte å sette grenser eller stille egne krav. Men det var fordi menneskene jeg omga meg med ikke respekterte meg. I dag har jeg kvittet meg med de fleste av disse.

Sannheten er at grensene jeg frykter vil vekke så mye mishag hos folk, i de fleste tilfeller blir møtt med et skuldertrekk eller respektert. For sunne og normale mennesker aksepterer grenser. Det er de dysfunksjonelle, psykopatene og narsissistene, som reagerer med motvilje på helt normale grenser.

Og de finnes selvfølgelig, som vi vet. Og de kan også være farlige. Men de skal ikke lenger ha lov til å kontrollere og begrense oss.

Jeg vil minne leserne på at jeg nå bruker en ny mail; [email protected]

Alle fremtidige henvendelser må skje via denne mailen. 

Den gamle mailen vil etterhvert fases ut. 

Denne gode kommentaren ble lagt inn under forrige tekst.

Jeg legger den ut som hovedtekst, fordi spørsmålene som stilles i kommentaren er viktige. Leseren skriver;

Hvorfor er noen mindre attraktive som offer, og hvorfor virker noen til å ta mindre skade? Kanskje litt farlig spørsmål, da det kan tolkes som klandring (av seg selv eller andre…) Og det er jo ikke slik at man kan bestemme seg for å være på en viss måte og tro at man er trygg da…
Er det adferdsmønstre eller personlighetstrekk som trigger frem ekstra drøy adferd fra narssissten (h*n er selvsagt ansvarlig for egen adferd)? Flere barn i en familie kan jo beskrive samme forelder helt ulikt, og ulike ekskjærester trenger ikke å ha blitt behandlet dårlig på akkurat samme vis… Resiliens? Flaks? Godt nettverk ellers? Er det noen mennesker narsissister kan beundre eller respektere til en viss grad, og hvor de bruker lengre tid før de eventuelt skader personen?

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Mitt svar;

Her stiller du veldig mange gode spørsmål. Noen av dem er grundig omtalt i bloggen tidligere, men noen er også mindre berørt.
Rett før jeg så kommentaren din, så lyttet jeg til “Relasjonspoden” på podplay. En person hadde skrevet inn med spørsmålet “hvordan får man venner som voksen?” (spørsmålet er alene verdig en egen tekst). Personen beskrev en oppvekst med mye avvisning, blant annet en psykisk voldelig far, et bryllup som alle ble invitert i bortsett fra innsenderen, å bli sparket fra jobben, latterliggjøring etc.
Jeg synes programlederne svarte så bra. De forklarte at når man er avvist så mye i livet, så oppleves avvisning som trygt. Da kan det være vanskelig å finne venner som voksen, fordi man oppsøker mennesker som kommer til å avvise – eller man “legger opp til” avvisning, ved å dreie relasjonen inn på et spor som ender med avvisning. Svaret viste mye innsikt. Programlederne spurte videre “hvor god venn er du med deg selv?”.
Tror mye av svaret på ditt første spørsmål ligger her. Vi fant psykopater og narsissister som kom til å avvise oss, eller som var så kalde og avvisende at vi selv kunne avvise dem og deretter betrakte oss som “offer”. Ja se, nå er det ikke bare du som trår farlig, også jeg. Men slik er psykopatuniverset – vi objekter må også se på oss selv.
“Hvorfor tar noen mindre skade?”. De ble ikke traumebundet/hektet. De ble kanskje betatt og manipulert, men p/n kom aldri inn under huden på dem på samme måte. De var mindre sårbare, kanskje ikke så ensomme eller åpne for idealisering. Kanskje var de fra begynnelsen mindre godtroende, mer avventende, mer skeptisk til p/n og følte seg dermed ikke like bedratt eller “lurt” da masken falt, for de mistenkte hele veien at denne personen ikke var vel bevart.
“Er det adferd som trigger ekstra drøy adferd fra narsissisten?”.
Her kommer jeg igjen til å trå i minefeltet. Noen vil føle seg støtt. Det er også et triggende spørsmål for meg, fordi jeg selv ble behandlet med sterk forakt av min p/n, mens jeg ser at min arvtaker fortsatt virker lykkelig etter ni år med ham. Men innsikt er viktig, og vil hjelpe oss framover. Jeg vil trekke fram tre faktorer.
-Mindre attraktive mennesker. P/n liker ikke mennesker de betrakter som “stygge”. Stygge mennesker er i p/n sine øyne uverdige og fortjener mishandling. Til og med p/n foreldre skyver det “stygge” barnet fra seg, og “groomer” det til å bli syndebukkbarn. Det peneste barnet blir gullbarn. Husk at vi snakker om primitive hjerner hvor det kun er overflaten som teller. P/n liker vakre og skinnende ting, og de har ingen dybde, vilje eller evne til å se bak overflaten. Tenk på Askepott. Den narsissistiske stemoren skyver sine penere døtre i front, mens Askepott blir kraftig misbrukt (i det opprinnelige eventyret så var askepott fysisk frastøtende, ikke pen som man ser i de familievennlige filmatiseringene. Hun ble tryllet vakker først innen ballet med prinsen).
-Sterkt empatiske mennesker. P/n avskyr denne egenskapen, samtidig som de tiltrekkes av den. Men de kan ikke leve med sterkt empatiske mennesker i lengden, fordi empater ganske raskt vil avkle psykopatens maske. Empater er kanskje “feige” som i lite konfronterende, men de har en egen evne til å gjennomskue andre menneskers intensjoner. P/n vet at de ikke kan narre empater over lang tid. Derfor ender empater ofte som overgangsobjekter, og blir ofte sterkt mishandlet på kort tid, hvor den første 1/4 av relasjonen består av en middelmådig idealisering (men sterk nok til å hekte), og de resterende 3/4 er ren mishandling og en ekstra brutal forkasting – en “quick fix” hvor p/n får dekket sitt behov for makt, kontroll og giftig adferd, innen de finner et bedre egnet langtidsobjekt som de slår seg ned med.                            -Trengende adferd hos objektet. Det som på engelsk kalles “needy”. Psykopater har en ekstra avsky for mennesker som krever noe av dem. De opplever det som forsøk på kontroll. Psykopaten er dessuten ikke i stand til å dekke emosjonelle behov hos andre, det er bare noe de gir inntrykk av i idealiseringsfasen. Etter hvert som psykopaten blir mer følelsesmessig utilgjengelig, fraværende, lukket og kryptisk, så tiltar desperasjonen hos objektet. Det er jo naturlig at objektet blir fortvilet når de opplever at psykopaten glipper. Men psykopaten – som jo selv har fremprovosert denne adferden i objektet – opplever tiltakende avsky mot det trengende objektet, og mishandlingen tiltar. Psykopaten og objektet er da inne i en meget ond sirkel som i verste fall kan ende i fysisk vold og – som vi ser noen eksempler av hvert år i Norge – drap.
“Er det noen mennesker narsissister kan beundre eller respektere til en viss grad, og hvor de bruker lengre tid før de eventuelt skader personen?”.
Ja. -Mennesker med makt og penger – igjen snakker vi om overflatedyrking. Makt og penger er noe p/n selv ønsker seg. De beundrer dem som har det og vil gjerne innynde seg hos dem. Så respekten er blandet med sterk misunnelse.
-Mennesker med klare grenser. Mennesker som ikke finner seg i bullshit. Slike mennesker er kryptonitt på p/n, og de vil respektere dem, men ikke fordi de liker dem. I slike tilfeller er respekten blandet med hat og eventuelt frykt (for eksempel for den forelderen som – i tilfelle narsissisten – plasserte skam i dem i utgangspunktet).

FORLENGET TILBUDSKAMPANJE

Godt nytt år til alle lesere. Som følge av mailproblemer så ble juletilbudet på bøker avkortet. Derfor forlenger jeg tilbudet 12 dager inn i det nye året. Du kan frem til og med fredag den 13. (yup, pass på) fortsatt kjøpe “Men tankene mine får du aldri” til kun 170 kroner inkl frakt. “Psykopati og kjærlighet” får du for 230 kroner inkl frakt. Og ønsker du begge så får du ytterligere rabatt – to bøker for 360 kroner inkl frakt. Hvis du har gått i tanker om å kjøpe bøkene så benytt deg av det tidsbegrensede tilbudet Tilbudet kommer ikke tilbake til samme lave pris, fordi både butikkpris og fraktkostnader øker fra nyttår.

Merk: alle bestillinger blir sendt lørdag 14/1. For å bruke tilbudet så må du skrive til bloggens nye mail [email protected]