Å ha en relasjon med en p/n er faktisk en krenkelse.

Måten de invaderer ditt liv på og tar seg til rette, er en krenkelse.

Derfor er det så underlig at vi ikke opplever det slik, i hvertfall ikke i begynnelsen. Tvert imot, vi tror dette vidunderlige mennesket er gudesendt.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg husker selv at jeg tenkte “endelig er alle årene med venting over”. Det var venting på den riktige mannen jeg refererer til.

Men i ettertid har jeg grublet mye på hva det var som gjorde at denne mannen mente det var trygt å ta seg slik til rette i mitt liv.

For vi vet jo at p/n ikke gjør det med hvem som helst. De selekterer sine ofre. P/n var egentlig ikke annet enn en pent innpakket mobber. En mobber som mente det var innafor å misbruke og mishandle meg.

Jeg har derfor studert hvordan andre mennesker behandler meg, og hvordan jeg selv reagerer på det.

Og resultatet er nedslående. Jeg opplever at jeg blir krenket meget ofte, og oftere enn før.

Og da er jo selvfølgelig spørsmålet, er jeg mer lettkrenket enn andre?

Det kan jo være forskjell på opplevd krenkelse og faktisk krenkelse. Og det kan være vanskelig å vite om den krenkelsen man opplever, er noe som de fleste ville oppfattet som en krenkelse.

Det kan også være at jeg alltid har blitt krenket i like stor grad som nå, men at jeg nå er mer bevisst og reagerer mer på krenkelsene.

Jeg leste en debattråd i Kvinneguiden, om en leser som opplevde seg dårlig behandlet av en medarbeider i den lokale matbutikken. Hun la merke til at den mannlige ansatte som satt i kassa alltid hilste på kunden før og etter henne, men aldri på henne, og han “slang plastposen aggressivt” på varene hennes.

I tråden hadde andre lesere mulighet til å svare henne. De kunne gi råd, bekrefte henne eller støtte henne.

Det slående var at de fleste valgte å angripe henne. Noen gikk meget langt. Hun burde “gå i seg selv”, hun var altfor krenkbar og hun kunne bare holde seg hjemme hvis det var så vanskelig å handle i butikk.

Tråden kan dere se her https://forum.kvinneguiden.no/topic/1513564-d%C3%A5rlig-kundebehandling-i-matbutikk-er-dette-vanlig/page/2/

Det er med andre ord lite sympati å hente for den som opplever seg krenket. Noen mener nok at det de kaller “krenkelsessamfunnet” har gått for langt og derfor slår hardt ned på alle som forteller at de føler seg krenket.

Jeg ønsker heller ikke et “krenkelsessamfunn”.

Men jeg snakker ikke her om selvopptatte “Frognerfruer”, som blir krenket fordi du sier “du” til dem og ikke “De”.

Jeg snakker om mennesker som reelt opplever å hele tiden bli angrepet både av fremmede og kjente, og som daglig opplever “mikroaggresjoner”. Mikroaggresjoner er for øvrig et nyord jeg har valgt å omfavne, fordi det så fint beskriver de små krenkelsene. De som ikke er direkte truende eller farlige, men holdninger, blikk og ord som signalerer forakt og fiendtlighet.

P/n utsatte oss for mikroaggresjoner hele tiden.

Som homofil så har jeg nok også opplevd en del homofobi som ikke blir uttrykt som direkte homofobi, men snarere som mikroaggresjoner.

Men jeg er også meget bevisst om hvilke historier jeg forteller meg selv. Vi har alle et behov for å sette ting i bås. Behovet springer ut fra et annet behov – forklaringer på ting vi ikke har kontroll på.

Således “forklarte” jeg mikroaggresjoner som homofobi hvis jeg opplevde dem på bygda.

Jeg “forklarte” de samme mikroaggresjonene som aversjon mot utlendinger hvis jeg opplevde dem i utlandet.

Jeg “forklarte” dem som arroganse og kjølighet hvis jeg opplevde dem i storbyen. For i storbyen kan jo ikke folk være homofobe, eller?

Og så videre. Forstår du hvor jeg vil hen? Som regel er det ikke en entydig forklaring på hvorfor man blir krenket. Det blir for enkelt å skape slike “paraplyforklaringer” – selv om adferden da blir enklere å forholde seg til, fordi man skaper en forklaring.

En annen historie jeg fortalte meg selv, når jeg ble krenket av fremmede, var “spiller ingen rolle, de kjenner meg ikke, det viktige er at jeg ikke lar meg tråkke på av venner og familie”. Men jeg lot meg også tråkke på av (noen) venner og slektninger. Og fant meg i det. Så hva jeg egentlig gjorde, var å i enhver konflikt finne på unnskyldninger for å slippe konfrontasjoner – og også slippe å beskytte meg selv.

Men noe jeg er hundre prosent sikker på, er at jeg blir krenket oftere enn andre. Å kvitte meg med psykopaten var som å fjerne meg fra den farlige slangen. Men myggen er der fortsatt. Den er ikke like farlig, men den irriterer og stikker. Og det er flere av den.

Det er jo bevist at noen tiltrekker seg mygg oftere enn andre. Det ligger visst i blodet. Folk har forskjellig blod, og myggen foretrekker noen fremfor andre.

Er det da “uvitenskapelig” at noen tiltrekker seg krenkelser, mer enn andre? Jeg mener nei. Jeg mener det er fakta, og noe som er forsket lite på.

Jeg kom over denne artikkelen i inyheter.

Du stoler ikke på stygge mennesker

Artikkelen omfatter forskning som viser at folk reagerer med mistillit mot “stygge” mennesker. Det kan være mennesker med asymmetri i ansiktene, eller kanskje overvektige mennesker, eller skamferte mennesker. Folk assosierer mindre attraktive mennesker med dårlig moral, eller sagt på en annen måte – slette personligheter. Mindre attraktive mennesker må med andre ord i mye større grad bevise at de er ålreite mennesker, der pene mennesker mye raskere blir godt likt.

Artikkelen konkluderer at de som opplever øket mistillit, lett kommer inn i en ond sirkel.

“Så kan man også spekulere i om ikke det å bli sett på som stygg og dermed upålitelig nettopp gjør noe med de som utsettes for det. Slik at det hele blir selvforsterkende eller en selvoppfyllende profeti.

Det er ikke lett å svare med «godhet» hvis du blir med med skepsis og avsky.”

Kanskje ikke så oppløftende lesning for de som føler seg truffet. Men den forklarer kanskje noe av hva enkelte opplever. I flyktige møter med hyppige mikroaggresjoner fra fremmede, så kan det være fordi noen av oss frastøter dem.

Vi har jo lenge visst at mindre attraktive mennesker vil ha større problemer med å finne en partner. Men aldri har jeg lest at de også er utsatt for flere krenkelser. Det er en øyeåpner.

Men nedsatt fysisk attraktivitet er kun en årsak av mange.

Uansett årsak, så betyr det at vi som blir relativt ofte krenket, er litt fanget av noe vi ikke kan kontrollere.

Men vi skal ikke mure oss inne. Nei, vi skal ut i verden og vise oss fram. Vi må derfor rett og slett bygge opp et paratforsvar, klare til å svare enhver som prøver seg, det være seg nære og kjente eller frekke kundebehandlere. Vi skal ikke være losseplasser for andres negative energi.

Så spør jeg dere lesere, mener du at du blir oftere krenket enn hva du opplever at andre blir? Bruk kommentarfeltet!

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Hvordan kan du avsløre en psykopat eller narsissist innen du blir hektet, for eksempel under utvikling av et vennskap eller i en datingprosess?

En leser etterspurte dette.

Det er jo et veldig viktig tema. Det kan være livreddende. Flere lesere forteller at de har sittet i saksa i tyve eller tredve år, fordi de ikke trakk seg ut i tide. Noen er ikke lenger blant oss og mistet livet som følge av en relasjon med en p/n. Enkelte ble myrdet. Av 50-100 mord i Norge per år, så tipper jeg at minst 30% blir utført av en p/n mot et objekt. Og her er verdt å presisere at både kvinner og menn er i fare. Kvinnen fra Kristiansand som i 2018 ble dømt for å ha myrdet to menn – sin egen far og sin kjæreste – er ikke kun et eksempel på farlige kvinnelige psykopater, men også eksempel på at både slektninger såvel som partnere er i fare. Andre objekter tok sine egne liv eller fikk helsen såpass ødelagt som følge av relasjonen, at livet ble forkortet av sykdom. Det er derfor et tema som jeg nok har skrevet om før, men som er gunstig å repetere.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

I relasjonen med en p/n så skjer to viktige vendepunkter, som er kritiske for objektet. Det ene er det manipulative skifte. Dette er når psykopaten er sikker på at objektet er hektet og begynner å trekke seg unna, slik at det snur til at objektet begynner å jakte på psykopaten, som er motsatt av hvordan rollene har vært frem til det tidspunktet. Det varierer når det manipulative skifte skjer. Avhengig av hvor standhaftig objektet er, så kan det gå fra noen uker til flere år.

Det er muligens en misoppfattelse at hektet og det manipulative skifte skjer samtidig. Sannheten er at hektet skjer mye tidligere. Det begynner allerede under idealiseringsfasen, når objektet blir love bombed og det “kribler i magen” hver gang den karismatiske psykopaten ringer eller sender en melding. Dette begynner i mange tilfeller allerede dagen etter første date, der objektet har blitt bergtatt av en meget oppmerksom og attraktiv psykopat, og går hjem fra daten med en følelse av å ha blitt ekstremt oppløftet og “sett”. Objektet går til sengs med ønsket om at psykopaten tar kontakt igjen. Og allerede ved sengekanten tikker den første meldingen inn; “jeg vil bare takke for en fantastisk date. Så heldig jeg var som fikk treffe deg! Merket med en gang at du er spesiell. Ønsker deg en god natt, du prins(esse), og håper at vi snart kan fortsette der vi slapp”.

Allerede der blir frøet sådd. Objektet legger seg med et smil om munnen og begynner å drømme om en fremtid med denne personen.

Nærmest uansett hva som skjer etter dette, så vil objektet henge på, i noen tilfeller etter fingerneglene, for å se hvor dette bærer hen og hva som venter rundt neste sving.

Tiden objektet har til å reagere på røde flagg er derfor meget kort. Det er snakk om få dager, og i noen tilfeller kun timer.

Det sier seg selv at et såpass kort bedømmingsgrunnlag er tynt, og man kan ta feil. Men bedre å overreagere når det kommer til en potensiell p/n. Det handler om egenbeskyttelse. Da får man leve med at babyen noen ganger blir kastet ut med badevannet.

Så hva er synlige røde flagg såpass tidlig i relasjonen? De er ikke så mange som senere i relasjonen. Men de er der, og de er tydelige for den som vil se.

• Først vil jeg nevne et ikke-tegn. Jeg leser igjen og igjen på ulike fora at man skal se på hvordan p/n behandler andre, for eksempel offentlige tjenestemenn og servitører. Men dette er en usikker pekepinn som tidlig indikasjon, fordi p/n ofte viser seg fra sin beste side den første tiden, også mot fremmede, for å imponere objektet og overbevise objektet om at han eller hun er jordens salt. Og mange p/n oppfører seg pent mot fremmede gjennom hele relasjonen, og kun objektet blir utsatt for respektløshet.
• Love bombing er et tidlig rødt flagg. Normale og sunne mennesker har intet behov for å idealisere noen. Det betyr ikke at de ikke er interessert i andre. Men det betyr at de har god tid. De er ikke avhengig av å bygge opp en relasjon med deg for enhver pris. De har et liv utenom deg, men er åpne for at du kan berike det gode livet de allerede har. Relasjonen som eventuelt bygges opp mellom dere, er et gjensidig gi-og-ta. Love bombing er bare gi gi gi. Inntil det snur til ta ta ta, som er hensikten. Love bombing og idealisering er alltid en manipulasjon.
• Å gjenkjenne love bombing krever imidlertid en sterk bevissthet og en moderat grad av kynisme. Når vi mangler kjærlighet eller oppmerksomhet, så kan det være svært vanskelig å ikke la seg rive med. Bevissthet handler derfor om å kjenne seg selv; “nå må jeg passe på, for jeg er ekstra ensom, sårbar og kanskje et lett bytte”. Kynisme kan for eksempel vise seg på denne måten; “du idealiserer meg allerede? Sier jeg er perfekt etter to dagers bekjentskap? Ingen kjenner meg etter kun to dager. Enten er du en bløffmaker, eller så er du meget desperat”. Kynismen må med andre ord trumfe den gode følelsen av å bli idealisert. Er du i det hele tatt i stand til å gjenkjenne idealisering når du blir utsatt for den? Love bombing var ukjent for de fleste av oss, første gang vi ble utsatt for det. Men hvor står du i dag? Les om “Pia”, som ikke visste at hun ble kjærlighetsbombet. https://www.kk.no/livet/pia-hadde-ingen-mistanke-om-at-hun-ble-love-bombet–hvordan-kunne-jeg-la-meg-lure-pa-den-maten/71590967
• Taushetskur (silent treatment) kan være et tidlig rødt flagg. La oss si du går på første date med en person på fredag. Utover helgen har dere hyppig kontakt på meldinger om hvor fin daten var. Kanskje har dere også snakket i telefonen et par ganger. På søndag kveld kommer det enda en melding; “jeg er så glad for å ha truffet deg. Gleder meg til å oppleve fortsettelsen sammen med deg”. Du svarer på meldingen og legger deg til å sove, spent og forventningsfull. Men på mandag morgen er det intet svar. Du går på jobb, litt urolig, for gjennom hele helgen har vedkommende svart på meldinger innen ti minutter. Du er allerede “groomed” til å forvente en hurtig respons! Du sender ingen ny melding umiddelbart, selv om du ønsker det. Du vil ikke fremstå som desperat. Mandagen kommer og går. På jobb er du ukonsentrert og yter dårlig. Du går gjennom meldingene du selv har sendt, igjen og igjen, for å se om du kan ha skrevet noe krenkende eller avvisende. På kvelden klarer du ikke å vente lenger; “ville bare vite om alt er ok. Har ikke hørt fra deg i dag. Helt ok hvis du er opptatt! Ville bare høre”. På tirsdag morgen er det igjen stille. Det samme på onsdag. Du begynner å avskrive denne personen. Hektet har ennå ikke satt seg ordentlig, så du klarer å vende tilbake til livet. Men sent på onsdag kveld, etter normal leggetid, kommer et svar; “sorry, du skjønner at bestemor døde natt til mandag, har vært litt styr her”. Du blir lettet og er klar til å tilgi alt; “forstår jeg godt, intet problem, kondolerer!”. Så er dere i gang igjen. Og denne gang blir du hektet. Men det er her kynismen hadde hjulpet deg; “vent litt, bestemor på 95 er død, som bodde på sykehjem som tar seg av alt det praktiske rundt dødsfallet. Sikkert et trist, men helt naturlig dødsfall, og du kan ikke ta deg tid til å svare på min melding på tre døgn?”. Et tydelig og tidlig rødt flagg innen den første uken har gått.
• Vær oppmerksom når ditt nye bekjentskap gir deg følelsen av å selge et produkt, mer enn et ønske om å utvikle noe dypt og varig sammen med deg. For eksempel “jeg tror du og jeg vil være perfekt sammen”. Da forsøker vedkommende å selge seg selv inn i ditt liv. Det er ikke unaturlig i seg selv, men bør ikke skje på første date. Ikke engang den første måneden. Å gjøre seg selv mest mulig kompatibel med deg er dessuten et symptom på speiling, som også er et rødt flagg.
• Husk at intens utspørring ikke nødvendigvis er et ønske om å bli kjent med deg. Jeg har med interesse fulgt med på “Første date” på TVNorge. Ja, jeg innrømmer at det har underholdningsverdi fordi det føles litt kleint. Men det er også et studie i hvordan folk oppfører seg på blind dates. Jeg har bitt meg merke i at daten for mange ødelegges av at motparten ikke stiller nok spørsmål, altså ikke viser nok interesse for en selv. Taushet er unektelig ødeleggende for en date. Men man må også være forsiktig med behov for å få pleiet egoet. Man trenger ikke å snakke om seg selv for å bryte tausheten. Det finnes hundrevis av andre ting å snakke om. Da finner du også ut om din date har lidenskap for noe eksternt, kanskje reising, biler, fugler, økonomi eller psykologi. Lidenskap er et godt tegn. En p/n har sjelden interesser som stikker dypt. Vær derfor glad hvis din date forteller om noe med innlevelse og gnist, også selv om emnet i utgangspunktet ikke interesserer deg. En p/n vil derimot være intens omkring personlige spørsmål om deg, og meget tidlig i relasjonen. De vil vite alt om deg. Ikke fordi de er interessert i deg som person, men for å kartlegge om du er et egnet objekt. Faktisk ville jeg være mer bekymret for en date som er intenst opptatt av meg, enn en som snakker mest om seg selv. Ofte hører jeg “han/hun må være en narsissist, for de snakket kun om seg selv”. Nei, dette er ikke en narsissist. Vedkommende er muligens en egoist, men det er ikke det samme.
• Tidlig varm/kald opptreden. De fleste opplevde denne egenskapen hos sin p/n. Men hos mange så var den ikke synlig før et stykke inn i relasjonen. I slike tilfeller kan den derfor ikke kalles et “tidlig tegn”. I mitt tilfelle var den derimot synlig fra første dag. Problemet var at jeg ble mer forvirret enn skremt. Allerede første dag sammen med min p/n, så kalte han meg en “besserwisser”. Jeg husket det ga avsmak og at jeg tenkte han var passe frekk som ga meg en slik merkelapp etter kun å ha kjent meg i et par timer. Jeg forstod at han manglet ydmykhet. Likevel vurderte jeg ikke flagget som rødt nok til å kassere ham. Så jeg valgte å se ham an. Da han allerede neste dag ønsket å treffe meg igjen, så gjorde jeg den feilen å tenke “ok, så han liker meg til tross for at han mente jeg var en besserwisser”. Jeg var mer opptatt av om han likte meg, enn om jeg likte ham. Men allerede fjerde dagen så hisset han seg opp for første gang. Jeg visste ikke engang hvorfor han var sint. Han bare dukket opp hos meg i sint tilstand, og uten forklaring. Dette var et tydelig rødt flagg som jeg burde reagert på. Ingen normale mennesker viser sinne så tidlig i en relasjon. Det avslører et vanvittig nivå av berettigelse og manglende respekt for motparten.  Likevel lot jeg også dette passere. Poenget er at varm/kald opptreden kan observeres meget tidlig. Ansvaret ligger så hos oss som objekter, om vi reagerer på det eller ikke. Som regel testes nemlig objektet i løpet av de første timene og dagene, for å se hvor toleransegrensen ligger. Hvis objektet tidlig tolererer aggresjon fra p/n sin side, så har objektet langt på vei bestått testen som “egnet objekt”.
• Så kommer vi til det punktet som kanskje er min “kjepphest” og som jeg gjerne promoterer som det tydeligste tidlige tegnet på psykopati og narsissisme, og det er arroganse. Arroganse kan man nemlig ikke skjule med en høflig, respektfull og sjarmerende opptreden, for arroganse sitter i blikket. Og det vil vise seg helt fra begynnelsen, forutsatt at man som objekt våger å se p/n dypt inn i øynene. Arrogansen vil vise seg ved et fordømmende og nedlatende blikk, også selv om p/n smiler og ler. Du ser det kanskje best når han eller hun flytter blikket fra deg og over på noe annet. Det lyder litt merkelig, men en arrogant person vil alltid blunke når de flytter blikket. Og i et glimt ser du forakten i dem. Du får en følelse av at p/n nesten ikke gidder å bruke tid, ord eller energi på deg, og at du er dem underlegen. Arroganse kan også vise seg i ord og handling, men her er jo tolkningsrommet større og man kan lett konkludere at man har feiloppfattet eller overdrevet tolkningen, og derfor se mellom fingrene. Men øynene lyver aldri.

Håper det føles litt tryggere å møte nye mennesker, når du vet at det finnes måter å avsløre psykopater og narsissister meget tidlig, innen du investerer i dem.

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

I dag gjorde jeg det.

Via en venns profil (med tillatelse selvsagt) så fikk jeg en grundig kikk på hans facebook, hvor jeg virkelig tok meg god tid til å snoke rundt, lese profiler og se bilder.

Det er gått ni år siden vår relasjon ble avsluttet og blokkert. Jeg har holdt en nesten vanntett NK siden den gang.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Så hva gjorde det med meg, så lang tid senere å virkelig meske meg i hans sosiale liv etter meg?

Først noen ord om min strategi for NK. NK – eller Null Kontakt – er en forutsetning for å rense seg for giften fra en p/n. Derfor messer jeg om den i øst og vest. Korrekt NK er svært vanskelig, både av praktiske og emosjonelle grunner.

Har jeg selv klart å holde den NK som jeg “krever” av dere som leser? Ja, for det meste.

• Jeg har kuttet ut alle felles kjente.
• Han er blokkert på telefon og i sosiale medier (jeg er kun aktiv på facebook. Jeg har ikke instagram, snapchat, twitter, linkedin eller noe annet).
• Jeg har flyttet fra området hvor vår relasjon pågikk. Jeg blir derfor ikke trigget av hendelser relatert til ham i nærområdet hvor jeg har min hverdag. Dette er viktig, fordi en trigging kan føre til savn og nostalgi, og en trang til å gjenåpne kontakten.

Men helt vanntett har min NK ikke vært. Jeg har benyttet muligheten til å se på enkeltbilder av ham tre ganger i løpet av disse årene. Jeg var nysgjerrig på hvordan han så ut på de gjeldende tidspunkter. Jeg ønsket også å teste hvor langt jeg var kommet i min emosjonelle rehabilitering. Jeg hadde også et enkeltstående men omfattende tilbakefall i 2015, ett år etter fullstendig blokkering. Da oppdaget jeg at hans instagram konto var offentlig, og falt for fristelsen til å titte. Den var full av informasjon. Det var altfor tidlig og innsynet hadde en svært negativ effekt på meg. Min rehabilitering ble fullstendig nullstilt og i et par dager gikk jeg rundt som en zombie. Deretter brettet jeg opp ermene og dedikerte meg til NK på nytt. Denne gang med større selvdisiplin.

Informasjon om ham har også kommet meg for øre uten at jeg har oppsøkt den. Dette skjer ikke lenger i dag, men skjedde de første årene da jeg fortsatt slet med å fjerne meg fra alle felles kjente. De var så mange. Men merkelig nok så støtte jeg på dem på steder hvor det skulle være svært dårlige odds for å treffe på dem, for eksempel på ferger langt fra der hvor noen av oss hørte til. En annen pussig ting som skjedde, var at p/n ofte ble en del av samtalen helt ut av det blå, uten at jeg brakte ham på bane.

Mange ting innen NK ligger derfor utenfor vår kontroll. Det handler derfor ikke om “skyld” for å innføre en utilstrekkelig NK, men om å skalke alle luker som best vi kan, slik at info om p/n ikke kan lekke inn uforvarende.

Men nå til hvordan jeg opplevde å se hele hans liv brettet ut, ni år senere. Han er nemlig en flittig bruker av SoMe og legger hyppig ut statuser og bilder.

Oppsummert så vil jeg trekke frem disse inntrykkene.

• Jeg ble definitivt berørt av hva jeg så. Tiden stod plutselig stille og jeg ble ført tilbake til vår tid sammen. På hva som føltes som et blunk, så hadde jeg brukt en time på å studere hans profil.
• Selv om jeg ble berørt av hva jeg så, så var det ikke slik at traumebåndet ble reaktivert, i form av savn. Den dominerende følelsen var vemmelse. Kroppen reagerte sterkt på synet av ham. Dette er ikke så merkelig, da et traume er mer fysisk enn psykisk. Rent kognitivt så undret jeg hvordan jeg en gang kunne være så oppslukt i dette mennesket.
• Hans statuser og bilder bærer preg av å fremstille seg selv i et sympatisk lys. Han legger ut hver eneste donasjon han har gitt, til enkeltpersoner, ukrainske flyktninger og syke barn. Han fremstår takknemlig, omsorgsfull og reflektert (reflektert er han ikke, jeg kan ikke huske en eneste dyp samtale vi hadde. Takknemlig er han, men kun på overflaten. Han er også intelligent). Dette bidro nok til vemmelsen jeg opplevde, da jeg vet at han ikke er en god person.
• På de fleste bilder smiler han, og viser intet mistenkelig. Tvert imot, han fremstår som glad og sjarmerende. Kun på ett – muligens to – bilder, har fotografen klart å fange det tomme blikket som er så karakteristisk for psykopater og narsissister.
• Hadde jeg ikke visst bedre, så kunne jeg lett bli blendet av hvordan han framstilte seg selv. Han virker rett og slett som en engel, både i ord og bilder. Jeg forstår godt at andre lar seg blende. Og det minner meg på hvor forgjeves det er å overbevise noen om hans mørke side. Det bruker jeg derfor ikke mer energi på.
• Flere av mine tidligere venner, som jeg fortalte om min opplevelse med p til, har fortsatt med å like og kommentere hans statuser frem til i dag. Hva jeg forsøkte å formidle til dem har med andre ord ikke påvirket deres relasjon til ham. De synes å fortsatt beundre ham og være lojal mot ham. Jeg kan derfor regne med at noe av hva jeg i fortrolighet har fortalt dem, har kommet ham for øre.
• I min bok “Psykopati og kjærlighet” skriver jeg om fenomenet som jeg kaller allnærvær. Begrepet er ikke mitt. Jeg har oversatt det fra det engelske “everpresence”, beskrevet av H. G. Tudor. Allnærvær betyr at p/n på uforklarlig vis er tilstede “overalt”, og ikke kun inni oss. Over her fortalte jeg hvordan info om ham kom meg for øre på usannsynlige steder, av folk jeg logisk sett ikke skulle støtt på. Ved gjennomgang av hans profil så kunne jeg se at han synes å gå i mine jobbmessige fotspor. Vi er begge sykepleiere. Jeg har dog vært sykepleier i elleve år lenger enn ham. Og på hans profil så jeg at han har jobbet på flere av mine gamle arbeidsplasser, og jobber på en av dem i dag! Dette kan umulig være en bevisst intensjon fra hans side, da jeg aldri fortalte om alle mine tidligere arbeidsplasser (vi snakker om titalls, da jeg i flere år var byråvikar). Og det stopper ikke der. Hør på dette; da han forlot meg, så etablerte han seg 600 kilometer unna der han fant et tilfeldig, nytt objekt – henne han fortsatt er sammen med i dag. Jentas mor viste seg å være kollega av en venn av meg (min venn er fullstendig urelatert til p). Hver gang moren postet et bilde av sin datter og svigersønn, og min venn likte bildet, så kom bildet opp i min facebook!
• Alt i alt så påvirket det meg relativt lite å få en så omfattende oppdatering på hans liv. Det var enkelte “sug i magen” opplevelser. Men jeg må konkludere at NK hjelper. Det er faktisk livreddende.

Dette er jo basert på å titte på hans profil. Direkte kontakt har vi ikke hatt. Hva som ville skjedd hvis han i dag faktisk snakket til meg direkte, vet jeg ikke. Ville det reaktivere traumebåndet? Jeg tror ikke det. Men sikker er jeg ikke. NK bør derfor vare livet ut.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Da det var gått tre år etter min relasjon med p/n, så skrev jeg et langt brev til ham. I brevet skrev jeg hva han hadde gjort, og hvorfor jeg måtte gi slipp på ham. Jeg skrev at han ikke lenger hadde makt over meg. Jeg husker ikke om jeg skrev hvorvidt jeg tilga ham eller ikke. Kanskje forbannet jeg ham i brevet. Jeg skrev det jeg trodde jeg trengte å skrive for å bli fri.

På en eller annen årsdag for en eller annen hendelse hvor vi sammen var involvert, så klatret jeg opp på et fjell og fant en sten hvor vi begge en gang hadde sittet og hvilt oss, side om side, etter en tur på det samme fjellet. Jeg satt meg på stenen, leste brevet høyt og rev det deretter i biter. Bitene kastet jeg inn i vinden. Vinden tok dem med seg og spredte dem ut over et stort område. Tanken var at ved å frigjøre meg fra brevet – fra ordene som stod skrevet i det – så ville jeg også frigjøre meg fra ham.

Brevet. Datoen. Stedet. Alt bar preg av et religiøst ritual.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er ikke en spesielt religiøs person. Jeg lider heller ikke av OCD (tvangstanker, tvangshandlinger). Hvorfor trodde jeg et ritual ville hjelpe? Og hjalp det egentlig?

En relasjon med en psykopat eller narsissist – eller kanskje rettere bruddet med en p/n – er en opplevelse av åndelig art, på en helt annen måte enn et normalt brudd. Et normalt brudd er emosjonelt, men et brudd med en p/n er eksistensielt. Den rammer sjelen på et helt annet nivå, og må derfor også bearbeides annerledes. Det er som om man må “renses” for påvirkningen av en psykopat, som en eksorsisme. Det er giften som skal ut. Løgnene. Bedraget. Sviket. Manipulasjonen.

Objektet forstår raskt at p/n ikke forlater sjelen på normalt vis, slik man kan forvente etter et normalt brudd. Det hjelper ikke å sørge seg ferdig og så gå videre. Psykopaten har limt seg fast i kropp og sjel. Man søker derfor etter alternative metoder for å bli fri. For mange blir det en desperat kamp, hvor man prøver alt mellom himmel og jord for å glemme p/n. De fleste metodene hjelper ikke, eller de er direkte usunne. Som for eksempel promiskuitet, eller å hurtig finne en ny partner (som i mange tilfeller viser seg å være en ny p/n). Mange overspiser eller bruker for mye penger, i et forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra p/n.

Når dette ikke fungerer, så tyr man til ritualer. Ritualer har noe sterkt symbolsk over seg, som andre frigjøringsmetoder ikke har. Man skal ikke kimse av det. Symbolikk kan lindre sjelen. Ritualer kan derfor være viktige i øyeblikket.

Men på lang sikt, hjalp det meg å skrive et brev som jeg så kastet ut over fjellet?

Nei. Jeg sitter jo her og skriver om ham fortsatt, mange år etter. Jeg er dog ikke lenger traumebundet. Men det var neppe ritualet med brevet som sørget for å slite båndet.

Jeg kan med hånden på hjertet si at det eneste som hjelper er de tre t-ene; tid, tanker og trening.

Tiden taler for seg selv. Den må jobbe i fred. Det hjelper lite å skynde på den. Men husk at den jobber for deg, og ditt beste. Tid skaper avstand.

Med “tanker” mener jeg bevisstgjøring og kunnskap. Begge deler må til. Kunnskap er essensielt, ellers gjentar du mønsteret i neste relasjon. Men kunnskapen er ikke nok i seg selv, hvis ikke du forstår å handle på den. Eksempel; du vet hva psykopatisk projeksjon er, men du er ikke i stand til å gjenkjenne den når den blir brukt på deg. Da har du kunnskap, men mangler forståelsen. Derfor trenger du også trening.

Trening er rehabilitering, både fysisk og psykisk, som etter et hjerneslag. Du trenger ikke å gå på treningssenter for å løpe på en tredemølle. Men beveg deg! Kom deg ut i skog og mark. Bruk kroppen. Har du lagt merke til hvor mye lettere løsninger dukker opp når du er i bevegelse? Kropp og sjel henger sammen.

Den mentale og sosiale treningen er viktig for å fri deg fra kognitiv dissonans. Kunnskap kan du lese deg til, mens du sitter stille i sofaen. Men forståelsen må trenes opp. Og den sosiale treningen er viktigst. Du må derfor, etter en periode med isolasjon og indre arbeid, komme deg opp av sofaen og ut blant mennesker igjen. Studer dem, som om du ser mennesker for første gang (for mange oppleves det faktisk slik). Lær deg å skille mellom sunn og usunn adferd, både hos deg selv og andre. Gjenkjenn giftig adferd. Tren deg i å beskytte deg selv. For å trene på dette, så må du eksponere deg for mennesker. Dette kan du ikke gjøre alene.

Du vil vokse mer enn du trodde var mulig. Trodde du at du hadde stagnert i din personlige utvikling? At du var blitt for gammel til å se ting annerledes? Tro om igjen. Du har et potensiale til å utvikle deg som de fleste aldri rekker å utforske. Du vil rett og slett få en sjette sans.

BOKPAKKETILBUD! Du får begge mine bøker “Psykopati og kjærlighet” og “Tankene mine får du aldri” for kun 460 kroner inkl. frakt (butikkpris 609 kroner), hvis du bestiller direkte av meg. Skriv til [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av tilbudet. NB! Leveringstid vil variere, siden jeg ikke lenger er bosatt i Norge men sender bøkene neste gang jeg er i Norge for å redusere fraktkostnadene, vanligvis innen to-tre uker. Tilbudet passer derfor for deg som ikke trenger å få bøkene raskt. Tilbudet varer i hele 2023. 

De to AH-er.

De aller fleste har nå hørt om skandalene rundt de to Hollywood-skuespillerne. Begge sakene ble grundig dekket av norske medier. Avsløringene rundt Armie Hammer nådde sitt klimaks i 2021. Rettsaken mellom Amber Heard og hennes tidligere ektemann Johnny Depp var spesielt aktuell i 2022.

Jeg har nylig sett to dokumentarer om begge sakene; “House of Hammer” og “Heard vs. Depp”. Begge er for øyeblikket tilgjengelige på HBO Max. Mye av informasjonen jeg har kommer fra disse dokumentarene. Min konklusjon likeså.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Min interesse for Armie Hammer ble vekket av filmen “Call me by your name” i 2018. Jeg hadde tidligere lest romanen skrevet av Andre Aciman, to ganger. Jeg var derfor spent på om filmen klarte å gjenskape stemningen fra romanen. Jeg var også spent på om Hammer og motspilleren Timothee Chalamet var de riktige valgene for hovedkarakterene i historien. Romanen har bred appell men er naturligvis av spesiell interesse for lesere med homoseksuell legning. Hammer var allerede en kjent stjerne da han ble valgt å spille den oppdiktede Oliver i filmen, men uten at hans karriere hadde vekket noen spesiell interesse fra min side. Jeg visste derfor ingenting om ham.

Men etter filmen begynte jeg naturlig nok å følge hans videre rollevalg. Flere kjendiser har egne navn på sine fans. Mariah Carey kaller for eksempel sine fans for “butterflies”. Armie Hammers fans ble kalt “charmies”. Jeg ble en charmie. Da skandalene begynte å dukke opp i kjølvannet av Metoo i 2020-2021 så var derfor min første innskytelse å ta Hammer i forsvar. Ikke minst fordi Metoos strategi stryker meg mot hårene. Jeg hadde (og har fortsatt) et inntrykk av Metoo som et forsøk på å bypasse de tradisjonelle domstolene, og gi en slags folkerett makt – en dømmende instans hvor man ikke trenger bevis eller å følge normal rettsprosedyre. I Metoo er den krenkedes ord bevis nok.

Dette skaper et ambivalent forhold. Metoo har uten tvil avslørt mange psykopater. Samtidig legger den veien åpen for narsissisters anklager mot uskyldige. Noe sakene om Hammer og Heard på hver sin måte representerer.

Mitt forsvar av Hammer ble dog etterhvert svekket, og etter å ha sett den tre timer lange dokumentaren om Hammer og hans familie, så er det forsvunnet helt. I dag er jeg ikke i tvil. Hammer er, etter mitt syn, en fullblods psykopat. Det samme er flere av hans slektninger.

“That`s very sad to think about, when you look back you realize it was just abuse and manipulation. It wasn`t somebody that cared for you, and you fell into their trap so gracefully. I was used, abused and abandoned, just discarded after having my life turned inside out.”         

– Courtney Vucekovich, Hammer sin eks og første varsler.

Kvinnene som varslet og avslørte Hammer forteller en historie vi kjenner godt til her på bloggen. Her er noen hovedpunkter.

• En intens og tidlig idealiseringsfase/love bombing, med titalls henvendelser i døgnet, til alle døgnets tider. Begynnelsen av forholdene var ofte rent nettbasert, altså uten personlig kontakt. Hammer erklærte tidlig kjærlighet innen han hadde møtt kvinnene personlig.
• Når kvinnene så møtte Hammer personlig så opplevde de den intense oppmerksomheten han ga dem som magisk og som en rus. De ble alle raskt hektet.
• Etter en stund, som regel andre gang de møtte Hammer, så opplevde de en annen og mørkere side av ham, hvor han ønsket å ydmyke dem og påføre dem smerte ved å binde dem med rep, tatovere sine initialer inn i huden deres, dominere dem (uttrykt ønske om å gjøre dem til hans slaver) etc.
• Så snart han var ferdig med ett offer, så fant han en ny kvinne. Noen av kvinnene ble forkastet, andre forlot ham. Flere forteller at de fortsatt opplever en dragning mot Hammer, til tross for alt han utsatte dem for.
• Alle kvinnene fortalte om det samme mønsteret, uten å kjenne til hverandres historier. Hammer tok kvinnene med til de samme feriestedene og hotellene, alle opplevde å bli introdusert for hans mor etter noen få ukers relasjon. Alle opplevde også at han etter hvert ønsket å slavebinde dem. Han spilte til og med de samme sangene i bakgrunnen mens han bandt dem med rep.
• Både kvinnene og også mannlige venner av Hammer beskriver en skjødesløs og farlig adferd, for eksempel å kjøre meget fort i bil i ruspåvirket tilstand, også når han hadde passasjerer i bilen. Mange opplevde frykt, ikke som følge av trusler, men som følge av at han med sin adferd utsatte seg selv og andre for fare. Det virket ikke som om han brydde seg, og opplevde seg selv som uovervinnelig.

Hammer ble etter avsløringene ganske raskt kansellert som skuespiller. Hvis man går inn på IMDB så har han ingen pågående oppdrag. Hans siste rolle var i “Mord på Nilen”, som floppet. Mange mener at det skyldes Hammers deltakelse i filmen. Ingen seriøse filmselskap ønsker å inkludere ham i nye prosjekter. Det må også nevnes at han ikke er blitt rettslig dømt for noen av anklagene som er rettet mot ham.

Når det gjelder Amber Heard så ser vi et litt annet bilde, men også dette gjenkjennelig. Mange fulgte ivrig med på skilsmissen og den påfølgende rettsaken mellom henne og eksmannen Johnny Depp.

Rettsaken ble utløst av gjensidige anklager om misbruk og mishandling.

I begynnelsen så var det Heard som fikk mest støtte, ikke minst av feministiske organisasjoner som ønsket å promotere saken for å sette søkelys på menns vold mot kvinner. De så en utmerket rollemodell og frontkjemper i Heard. I Depp så de den perfekte syndebukk. Depp ble tidlig stemplet som konemishandler, før bevisene lå på bordet.

Men så skjedde det at bevisene aldri kom på bordet. Dette til tross for at Heard ofte hadde laget film- og/eller lydopptak av hennes voldsomme konflikter med Depp. I opptakene kan man se ham sparke i kjøkkeninnredningen og også rasere hjemmet deres, men aldri at han fysisk skader henne – slik hun påstod. Blåmerkene hun tok bilder av og fortalte at Depp hadde forårsaket, fantes det derfor intet bevis på.

I ett av opptakene kunne man også se Heard med et skadefro uttrykk i ansiktet, etter en konflikt hun hadde filmet og etter at Depp hadde forlatt rommet.

Det ble spekulert i hva man ikke fikk se, nemlig opptakten til konfliktene. Hadde Heard bevisst fremprovosert et raseri hos Depp, for så å filme det og få seg selv til å fremstå som offer for hans voldelige tilbøyeligheter?

I dokumentaren på viaplay så ble en lang rekke av Depps tidligere kjærester intervjuet (også flere av dem kjente skuespillere), og ikke en eneste av dem hadde noe vondt å si om ham. I tilfeller med reelt seriemisbruk så pleier det å være slik at når en våger å stå fram, så følger tidligere kjærester på. Men dette skjedde ikke med Depp. Han ble støttet av sine ekskjærester.

I dokumentaren kunne man også se klipp fra politiets “bodycams” – kameraer de bærer på kroppen og som filmer alt av patruljering og utrykninger. Der kunne man se at etter utkall til Heards og Depps hjem, hvor Heard hadde ringt nødnummeret og utløst en utrykning, så ble intet suspekt funnet.

Vitneavhørene av Heard fremstod som en oppvisning i krokodilletårer og stadig mer desperat sympatifisking.

Folkeopinionen snudde etterhvert som rettsaken utviklet seg, fra støtte for Heard, til støtte for Depp. Til slutt var det kun radikale feminister og hardcore fans som støttet Heard. Alle andre skjønte at hennes historie ikke holdt vann. I pressekonferanser hvor Heard takket fansen for støtten, kan man høre tilhørere uttrykke sin misnøye mot henne – “you´re a liar!”. Mye av støtten hun mistet, kom fra folk som mener hun har ødelagt for kvinner som faktisk blir mishandlet av sine menn.

Den rettskraftige dommen gjenspeiler også hvem som “vant” troverdigheten. Depp ble tilkjent 10 millioner dollar i erstatning for skadet omdømme. Heard ble tilkjent 2 millioner dollar for æreskrenkelse. Det endte med andre ord ikke i enstemmig fordømmelse av Heard, men klart i Depps favør.

Depp er tilgitt av publikum. Hans skuespillerkarriere er reddet, og han har flere pågående produksjoner. Dog ikke like mange som før. Dette skyldes imidlertid ikke kansellering, men at han begynner å bli en eldre herre. I tillegg har rettsaken tatt mye av hans tid og energi.

Heller ikke Heard er kansellert. Men der sitter nok tilgivelsen hos publikum mye lenger inne, og seriøse filmselskaper vil nøle med å inkludere henne i fremtidige, kostbare prosjekter. Min spådom? Hun vil etterhvert degraderes til B-filmer og forsvinne fra det store lerretet. Hun er avslørt som en løgner og manipulator, og etter min mening – en narsissist etter boken.

Det er verdt å merke seg at akkurat som Hammer, så hadde også Heard en fanskare som blindt støttet henne og villig hetset Depp. Også Hammers “charmies” hetset kvinnene som forsøkte å avsløre ham. Et par av kvinnene opplevde dødstrusler og trengte politibeskyttelse. Både Hammers og Heards støttespillere bærer klare karakteristika av å være flygende aper.

Husk å like og dele innlegg.