Tidligere denne måneden skrev jeg om hvordan vi blir avhengige av psykopaten. Dette er ikke ny viten for de fleste av oss, men i en avrusingsfase så kan det være godt å minnes på at man må være sterk. Tenk på din relasjon med psykopaten som en last du må bli kvitt. Selv om din kjærlighet til vedkommende var ekte, så var hans/hennes idealisering av deg ikke det. Dette er ikke en relasjon du har godt av å minnes med nostalgi. Det anbefales ikke å bære den med deg videre inn i livet som noe dyrebart du en gang hadde, men mistet. En relasjon med en psykopat er ikke tapt kjærlighet. Det er derfor viktig å bruke ord som “avhengighet” om relasjonen, “avrusing” om rehabiliteringen og “abstinenser” om kvalene du gjennomgår under rehabiliteringen og NK (null kontakt), ikke minst fordi en relasjon med en psykopat har mye til felles med alle usunne avhengigheter som kanskje gir en god rus men som på sikt kan drepe deg. En relasjon med en psykopat vil først og fremst drepe din sjel men vil i visse tilfeller også drepe deg fysisk, enten i form av mord, selvmord eller alvorlig sykdom som får slå rot fordi du sammen med psykopaten ikke har det bra og vanskjøtter din helse. Å være avhengig av psykopaten er like helsefarlig som alkoholisme, røyking eller misbruk av sterke rusmidler. 

En tidligere alkoholiker vil se tilbake på sin alkoholisme som en vanskelig og flau tid, men vil føle seg løftet og styrket av å ha bestått en avrusing. Slik ønsker jeg at du også skal tenke om din tid med psykopaten; som et feilgrep, et avvik og noe du aldri vil gjenta. Psykopaten var en demon som forsøkte å korrumpere deg, fjerne dine gode egenskaper og din ærlighet, og etterlate deg som et dårlig menneske og en skygge av det lyset som du var. Likeledes vil jeg at du skal betrakte vellykket NK som å ha bestått en avrusing. La NK styrke deg og gjøre deg stolt av å plassere psykopat “flasken” på hyllen for godt.

Mange innringere i Hjelpetelefonen spør når er de klare for å treffe en ny partner? Hvis vi kan fortsette litt til med å sammenligne vår relasjon med psykopaten med alkoholisme, så vil jeg svare at du er klar til å treffe en ny partner når du oppfatter brus som like attraktivt som whisky. Når den tidligere alkoholikeren klarer å drikke brus på en fest uten å føle seg flat, så er han/hun i sannhet tørrlagt. Slik er det når man først har ruset seg på den meget hypnotiske og karismatiske psykopaten, så vil normale mennesker fortone seg som grå. Det blir vanskelig å fatte den samme interessen for normale mennesker kort tid etter et brudd med en psykopat, derfor må det gå en stund innen man overhodet tenker tanken om å finne en ny partner. Man har en omfattende jobb å gjøre med sin avhengighet og dette tar tid. Hvis en tidligere whiskydranker kaster seg for tidlig inn i partylivet så har han/hun ikke fått den nødvendige avstanden til – og avskyen for – alkohol. Sjansen er stor for at han/hun finner en erstatning som ligner på whisky og i stedet blir avhengig av vodka. “Men det er jo ikke whisky, så da er jeg jo kvitt min avhengighet!”. Nei, det fungerer ikke slik. Alkohol er alkohol. Det er derfor så viktig at vi lærer at en psykopat kan komme i mange innpakninger, ikke bare akkurat slik som vår psykopat var. Et objekt på avrusing som ikke har tatt seg den nødvendige tiden til å avruses, vil meget sannsynlig falle for en annen psykopat eller narsissist.

Jeg forstår dette behovet for “å finne en ny”. Vi tror at det vil lindre og distrahere oss fra den uutholdelige smerten hvis vi finner en annen flamme. Det er med andre ord et forsøk på å omgå den ubehagelige abstinensen. Jeg kan fortelle dere at jeg traff mine tre psykopater i 2002, 2012 og 2013. Legg merke til de to siste årstallene. Jeg var selvfølgelig ikke ferdig med psykopat nummer to da jeg traff nummer tre allerede året etter. Jeg avløste derfor nummer to med nummer tre. Lenge var jeg takknemlig overfor nummer tre fordi han fjernet nummer to fra min oppmerksomhet. Det viste seg imidlertid at nummer tre var enda verre enn nummer to. Jeg hadde ikke forstått betydningen av avrusing fra en psykopat. Derfor fant jeg bare mer av det samme. Rent kronologisk så var det han som fant meg, men hvis jeg hadde vært min avhengighet bevisst så hadde jeg stått imot hans tilnærmelser.

En avrusing kan ikke skje gradvis. Hvis du er en alkoholiker, så kan du ikke drikke mindre alkohol og tro at du kan styre en nedtrapping, for det kan du ikke. Det som skjer er at du mister kontrollen fordi du tvert imot trenger mer alkohol for å oppnå den samme ruseffekten. I stedet vil du lyve for deg selv og dine omgivelser; “joda, dette går bra, jeg har full kontroll” mens du stadig tar deg turer bak skapet på kjøkkenet for å “fylle på” i skjul. Den eneste veien å gå er det som på engelsk kalles “cold turkey”; en brå og definitiv slutt på tilgangen til kilden for rusen. Det er derfor abstinensene blir så sterke. Hormoner, adrenalin og stoffer i kroppen din har vendt seg til rusen og får sjokk når tilførselen stopper. Det samme skjer når vi innfører NK. Alle som har forsøkt, vet at det ikke nytter med “bare litt” kontakt med psykopaten. Faktisk gjør litt kontakt oss mer desperate enn NK – mange av oss husker med skrekk fortvilelsen vi opplevde da psykopaten begynte forkastingen og skrudde ned for oppmerksomheten de ga oss. Derfor er et brått og definitivt brudd nødvendig. Vær veldig oppmerksom på at hvis du er den som går, så kan psykopatens manglende respons på din exit oppleves som en avvisning. Dette får mange av oss til å bryte NK, fordi vi ikke klarer å stå i følelsen av avvisning – vi er nødt til å pirke borti psykopaten fordi han/hun oppfører seg som om de ikke har merket at vi er borte. Det er med andre ord vi som velger å gå, men ender opp med å føle oss avvist. Men merk at dette er en av abstinensens mange lurerier som leker med oss. Stå imot! Det går over når kroppens utskillelse av avhengighetsdannende stoffer legger seg på et normalt nivå.   

Du kan heller ikke avruses mens du fortsatt befinner deg inne i vinmonopolets lokaler. La oss si at du forsøker å bli edru omgitt av spritflasker. Flaskene kan ikke fysisk åpnes, men du kan se dem hver dag og minnes på hvor sterk trang du har til å sette en av dem til munnen og la de dyrebare dråpene renne ned i halsen. Dette kan sammenlignes med dere som har innført NK, men fortsatt er omgitt av steder og mennesker som minner dere om psykopaten. Det er nesten ikke gjennomførbart hvis du fortsatt skal høre psykopaten omtalt og handle i den samme butikken hvor dere pleide å handle sammen. I beste fall så vil avrusingen da ta adskillig lengre tid. Selv om det er et stort steg, så er din helse i slike tilfeller ofte avhengig av at du flytter til nye omgivelser.

Å gå fra å drikke sprit til brus er et annet stort steg. Fordelen er at når du drikker brus så mister du ikke deg selv. Sprit gir deg sorte hull i hukommelsen, kan få deg til å danse på bordet naken eller andre ting som du senere vil angre på. Sprit kan få deg til å tvile på deg selv og gi deg fylleangst. Sprit kan gjøre deg utagerende og sjalu. På mange måter så tåkelegger sprit deg på samme måte som psykopaten gjør. Brus gjør ikke det. Hvis du drikker brus så mister du ikke kontrollen over deg selv. Du bevarer fatningen og dømmekraften. Brus er kanskje ikke like pirrende som sprit, men du får ingen ubehagelig hangover av brus. Jeg tror de fleste nå forstår at jeg ikke snakker om drikkbare væsker, men å lære å se fordelen ved å ha lyst på en normal partner fremfor et forstyrret og ondskapsfullt menneskelignende vesen. 

NK består av abstinenser. Det krever styrke, kunnskap og utholdenhet for å leve med abstinensene til de går over. Uten styrke så fristes vi til å gi opp. Uten kunnskap så forstår vi ikke at vi er avhengige. Uten utholdenhet så makter vi ikke å gå hele veien men bryter sammen underveis. Abstinenser tar ikke livet av oss. Visse tiltak er nødvendige, for eksempel trenger alkoholikeren som innfører “cold turkey” sukker og krampestillende medikamenter. I NK trenger vi støtte og forståelse i tillegg til praktiske tiltak som nytt telefonnummer og unngåelse av felles kjente. Men når vi det er over så venter et nytt liv med klarsyn og velvære, både for objektet og alkoholikeren. 

Det kan være en fordel å lese teksten om Gråsteinmetoden fra april 2017 først. 

Mange av dere er vel versert i gråsteinmetoden nå. Dere har lært om den her på bloggen og kanskje fra andre kilder. I tillegg har mange utøvet metoden uten å vite at den har et navn. Dere har kanskje psykopatiske slektninger eller kolleger og har instinktivt visst at dere må passe dere for disse menneskene og villede dem etter gråsteinmetodens prinsipper. Det er tross alt av tidligere objekters erfaring at gråsteinmetoden har blitt teoretisert og systematisert. Gråsteinmetoden har vært til god hjelp for mange som ikke har hatt mulighet til å unnslippe jevnlig kontakt med en psykopat eller narsissist. For mange er den en gave fra himmelen fordi den, når utøvet korrekt, virker meget godt. Imidlertid har den sine feller og det er på tide å advare mot de tre vanligste fellene.  

1. Gråsteinmetoden er meget hardt arbeid.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er veldig slitsomt å hele tiden være oppmerksom på manipulasjon. Man kan aldri slappe av i en psykopats nærvær. Gråsteinmetoden er krevende og fordrer en respons “etter boka” på alle psykopatens tilnærmelser. Den er ikke ment for å kunne nyte en psykopats selskap eller gjøre samvær med en narsissist “levelig”. Den er ikke ment for å kunne fortsette en relasjon med en psykopat hvis man kan bryte den. Gråsteinmetoden skal kun brukes i de tilfellene hvor man på andre vis ikke kan unnslippe en psykopat eller en narsissist. Det må være opp til hver enkelt å vurdere om det kan innføres NK med den gjeldende parten eller ikke men på generelt grunnlag så vil jeg si at hvis du ikke har barn med en psykopat, så har du ingen unnskyldning til å ikke innføre NK. Selv når du har barn med en psykopat så skal NK være målet. Alle vet at NK da ikke er mulig inntil barnet fyller 18 år, men alle som har barn med en psykopat skal inntil barnet er 18 år, legge seg så tett opp til NK som det er mulig å komme. Jeg leser ofte at “NK gjelder ikke for meg, jeg må ha LV (lav kontakt)”. Ja, det er riktig, men LV er ingen egen strategi. LK er NK med midlertidig dispensasjon. 

Andre situasjoner som i visse tilfeller kan unnskyldes for ikke å innføre NK er hvis du har en psykopatisk kollega og ikke kan skifte jobb. Ikke alle har mulighet til enkelt å finne en annen jobb, og alle er avhengig av en inntekt. Sjansen er også stor for at det vil tre frem en annen psykopat i den nye jobben, som en fingerregel så kan man si at de finnes på alle arbeidsplasser med flere enn 20 ansatte. Derfor kan vi ikke skifte jobb hele tiden for å flykte fra dem. Vi må ofte stå i det. Her stoler jeg på den enkeltes vurderingsevne. Husk dog at en psykopatisk arbeidskollega kan gjøre deg sykemeldt og arbeidsufør. Vurder hvor mye det påvirker deg å arbeide med vedkommende, og hvor stor din mulighet er til å unnslippe vedkommende og samtidig bli værende i jobben. Mange steder så er omplassering mulig.

Barn av psykopatiske foreldre er også i visse tilfeller unnskyldt. Å bryte med en psykopatisk forelder kan være enormt vanskelig, spesielt hvis store deler av slekten består av flygende aper. Husk imidlertid at du kan bli meget syk av å beholde kontakten med slike familier. Her må konsekvensene ved å bryte veies opp mot konsekvensene av å bli værende. 

Gråsteinmetoden er som sagt meget hardt arbeid, og i de fleste tilfeller så vil det være enklere for deg å innføre NK, til tross for store konsekvenser.   

2. Når man oppdager at metoden virker, så blir det gøy å være gråstein.

Dette lyder i utgangspunktet positivt. Når man ser at psykopaten responderer som ønsket på gråsteinmetoden, så kan det fort bli en lek. Når metoden utføres korrekt, så er effekten vidunderlig. Man ser psykopaten og narsissisten vri seg i frustrasjon over mangelen på narsissistisk forsyning og det er fristende å vri kniven rundt en ekstra gang. Det er mulig at psykopaten fortjener dette, men nettopp heri ligger fellen. Jo mer gøy vi synes det er å manipulere som gråstein, dess mer mister vi oss selv. Vi var i utgangspunktet empatiske og ærlige mennesker, det som på engelsk kalles “lightworkers”; mennesker som er skapt for å spre varme og medmenneskelighet. Det er på grunn av disse egenskapene psykopatene fant de fleste av oss i utgangspunktet. Det er ikke verdt å frasi oss disse egenskapene fordi vi oppdager gledene ved manipulasjon. Da vil vi selv bli infisert av gift. Mitt råd er derfor at med kunnskap så følger makt og ansvar. Bruk derfor GM kun når det er på sin plass. Ikke for å skåne psykopaten, men for å skåne deg selv. Overbruk av GM kan lede til neste felle. 

3. Hvis du ER gråstein så BLIR du gråstein.

Noen av oss har vært gråstein hele livet for å beskytte oss selv mot foreldre, søsken eller andre som har kledd på seg rollen som bøller. Faren ved å være for mye gråstein, er at vi også blir gråstein mot oss selv. Gråstein er ikke den vi egentlig er, gråstein er skuespill. Husk det. Ikke overspill. Ingen står på scenen 24 timer i døgnet uten å miste seg selv. Til slutt vet du ikke hvem som er deg og hvem som er rollen du spiller. De som har vært gråstein siden barnsben av kan fortelle deg at de ofte har problemer med å beskrive seg selv, for de er usikre på hvem de er. Pass derfor på at du hurtig finner tilbake til deg selv, dine røtter, dine interesser og ditt vesen etter et samvær med en psykopat, hvor du har satt deg selv til side for å verne og skjule din person. Ikke skjul deg så godt at du ikke klarer å hente deg frem igjen, når du kommer hjem til deg selv om kvelden eller omgir deg med normale mennesker. 

Og da snakker jeg ikke om den avhengigheten man som barn eller ufør har til en person som utfyller en omsorgs- eller forsørgerrolle. Jeg snakker om den ruslignende avhengigheten man har til en psykopat eller en narsissist. Denne typen avhengighet hører man sjelden om. Det er ikke allmenkunnskap at man få en rus av mennesker, og at man kan bli avhengig av det. Men det er mulig.

Jeg presiserer at det ofte står en psykopat eller narsissist bak en slik avhengighet, men ikke alltid. “P” kan i teksten derfor bety Psykopat, eller bare Personen som man er blitt avhengig av. Forskjellen er at en psykopat eller narsissist vil manipulere frem en avhengighet. En normal person vil ikke det. I sistnevnte tilfelle så blir avhengigheten skapt av objektet selv, eller av et “samarbeid” mellom objektet og Personen.

Psykopaten presenterer seg både som langer og rusmiddel. Objektet vet ikke at det blir solgt en avhengighetsdannende relasjon. Objektet forveksler det med kjærlighet eller “besettelse”.  Når skaden er skjedd så er det viktig å lære symptomene å kjenne, slik at man hurtigst mulig kan trekke seg ut av den skadelige relasjonen. En slik relasjon er ikke bare energitappende og altoppslukende, den er også meget maktskjev, hvor all makt ligger hos psykopaten og objektet blir en marionett som ønsker å ruse seg på psykopaten. En slik relasjon er ikke verdig. Ingen ønsker å bli værende i en slik relasjon. Men akkurat som alkoholikeren så kan det være vanskelig å erkjenne at man er avhengig. Alle ønsker å ha kontroll over eget liv, og når vi ikke har det så er vi opptatt av illusjonen om kontroll, både overfor oss selv og overfor de som står omkring oss. Vi later som om alt går etter planen, selv om vi begynner å miste grepet på oss selv og hverdagen.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Her er noen av faresignalene du bør være meget oppmerksom på.

Ditt gamle liv er ikke lenger interessant. Du har kanskje hatt det i 30, 40 eller 50 år men plutselig er gamle verdier, hobbyer, fritidssysler og venner ikke lenger viktige. Det har kommet en person med stor P inn i livet ditt som er så mye mer spennende enn noe du tidligere har hatt. Du tror at dette er livet slik det er ment å være. Du har sett det på film og hørt historier om dette. Du føler deg reddet av prinsen eller bergtatt av prinsessen. “Reddet” som om ditt gamle liv var farlig og noe du bør unngå. Plutselig ser du på ditt gamle liv som noe du bare måtte utholde mens du ventet på noe bedre, når du egentlig allerede hadde et fullverdig liv på godt og vondt – slik det skal være. Du dropper den ukentlige foreningen med venner, øvelsene med bandet som du har spilt i i tyve år, strikkeklubben og den årlige sydenturen med slekta for å være sammen med denne Personen. Du vet ennå ikke at P står for noe helt annet enn person.

Du blir irritert hvis en annen enn Personen ringer. Hva hvis han/hun ikke når gjennom fordi linjen er opptatt? Du oppdager at du leter etter muligheter til å avslutte samtalen med din venn eller mor, samtaler du tidligere ga deg god tid til og faktisk så frem til. Nå opplever du disse menneskene som irritasjonsmomenter; “hvorfor forstår de ikke at jeg ikke har tid til dem nå?”.

Humøret ditt når nye høyder. Men også nye dybder. Hvis du har mottatt en vennlig sms fra Personen så blir du nærmest euforisk den dagen og har aldri vært så produktiv. Du farer gjennom gjøremålene med stor iver. Du har gjort alle dine arbeidsoppgaver på kort tid og har fortsatt energi til mer. Du forstår ikke at dette er rusen som begynner å logre med halen. Du vet bare at dette vil du ha mer av! Derfor faller du sammen som et korthus når du neste dag ikke mottar en tilsvarende sms. Du føler deg som en snegle, blytung og klarer knapt å sette den ene foten foran den andre. Du har blitt bipolar uten å egentlig være det. Et annet menneske har fått fullstendig kontroll på ditt humør og velvære. Det blir vanskelig å fungere sammen med andre, fordi de ikke lenger vet om du er oppe eller nede.

Du begynner å lyve for å gjøre deg interessant. Du er redd for at Personen skal miste interessen for deg og dermed nekte deg rusen. Du forteller derfor halvsannheter eller fulle løgner for å beholde vedkommendes fokus på deg. Du finner på noe sensasjonelt å skrive i en tekstmelding for at han/hun skal svare deg. Du vet det er uetisk men du bare MÅ ha et livstegn fra vedkommende, helst kontinuerlig gjennom dagen. Du begynner også å lyve til dine nærmeste hvis relasjonen ikke lenger går din vei; “joda, NN elsker meg, vi har det bedre enn noengang” eller “jeg kan ikke komme på den festen i kveld jeg, jeg har visst litt vondt i halsen” (når du egentlig håper på å tilbringe kvelden med Personen). Du, som alltid har vært så ærlig og redelig, har plutselig blitt en løgnhals.

Du får en følelse av panikk hvis Personen ikke svarer prompte. Du blir rastløs og sjekker telefonen hvert femte minutt. Du klarer ikke å fokusere hverken på andre personer eller gjøremål inntil vedkommende har gitt deg det viktige livstegnet. Du finner kanskje på enda flere løgner for å sende en oppfølgingsmelding. Du føler deg desperat og klamrende og er samtidig livredd for å vise det. En psykopat vil benytte seg av dette til å holde deg desperat, de vet veldig godt hva som skjer med deg og hvordan de kan hente narsissistisk forsyning ut av deg i denne tilstanden.

Du analyserer hvert eneste ord du mottar og selv sender eller ytrer. “Skrev jeg noe feil, er det derfor han/hun ikke har svart umiddelbart?”, “hva mente han med det?”, “jeg angrer, jeg burde ha skrevet det istedet”, “er hun sur på meg nå?”. Ingen normale mennesker får deg til å kverne på denne måten, men det forstår du ikke midt inne i avhengigheten. Du forstår heller ikke at gjensidig kjærlighet aldri vil gjøre deg så usikker og famlende.

Du har det ikke lenger bra, selv når dere er sammen. Endelig er dere sammen, etter at Personen har holdt deg på limpinnen i to uker. Men nå er han/hun her og dere skal tilbringe kvelden sammen. Hvorfor har du det ikke bra? Det er jo dette du har ventet på. Likevel er du like anspent sammen med Personen, som du er når dere er adskilt. Slik var det ikke i begynnelsen, da hadde du det så fint sammen med P, du slappet av og lo hjertelig. Nå har du en klump i magen uansett om P er der eller ikke, det synes visst ikke å utgjøre noen forskjell lenger. Samvær med P gjør deg nervøs. Dette er ekvivalenten til at du trenger en stadig større dose av stoffet, for å oppnå den samme rusen. Du blir ikke lenger tilfredsstilt av en enkelt middag sammen med P, du trenger mer! I tillegg vil Personen ikke gi deg mer, men tvert i mot mindre.

Personen blir større enn livet og får gudestatus. Det er et tegn på den maktubalansen som har oppstått når du er avhengig av en person, du opplever deg ikke lenger som likeverdig vedkommende men som mindreverdig og underdanig. Du dyrker vedkommende og klarer ikke lenger å tenke på ham/henne som bare et menneske, med menneskelige feil og mangler. Du slutter å stille vedkommende til ansvar for noe. Du absorberer selv alle feilene og manglene og inkorporerer dem i din egen person. Hvis Personen ikke er en psykopat, så vil dette gjøre ham/henne meget ukomfortabel.

Du gjør store forandringer i livet ditt for å komme nærmere vedkommende enten emosjonelt eller geografisk. Du kan finne på å bryte opp og flytte langt, eller forandre ditt arbeidsliv i håp om at det vil føre dere nærmere hverandre. Du kan tilbringe mindre tid med dine egne barn for å frigjøre plass til P. Du gjør det slutt med din nåværende partner – hvis du har en. Du gjør det sågar uten at P har bedt deg om det. Du gjør det i håp om at P skal finne deg mer attraktiv eller verdsette de store oppofringene du er villig til å gjøre for vedkommende.

Du kollapser når relasjonen ikke lenger går din vei. På lang sikt så blir du utmattet av den konstante emosjonelle berg-og-dalbanen. Du blir deprimert når smulene du får av Personen blir stadig mindre og færre, eller når de ikke svarer til forventningene dine. Du oppdager at du ikke klarer å holde på studiet, jobben eller relasjonene. Du sier opp eller blir sparket. Hvordan kan en person få så stor makt over ditt liv? Ingen andre har påvirket deg så mye. Det er på tide å sette deg ned og ta et oppgjør med deg selv og din avhengighet til Personen.

Det er mulig å hoppe av en avhengighetsdannende relasjon i tide. Kjenn etter tegnene og hekt deg av så snart du mistenker hva som er i ferd med å skje. Nå kan du oppdage dette hos deg selv eller hos dine nærmeste og du har mulighet til å hjelpe en venn som du ser er i ferd med å bli avhengig av et menneske. Hvis vedkommende som hekter deg er normal så vil vedkommende holde seg unna og la en “avhekting” skje. En psykopat eller narsissist vil dog ikke la det skje og vil re-idealisere hvis de merker at du er i ferd med å glippe. Men nå kan du ta makten selv. Å la seg hekte eller ikke er faktisk innenfor vår kontroll, det er valg vi tar. Vi er ikke viljeløse zombier som lar oss forføre. Jeg husker veldig godt når vendepunktet skjedde med to av mine psykopater; øyeblikkene jeg lot meg henføre, og i begge tilfellene hadde jeg muligheten til å hoppe av men jeg valgte å fortsette for å se hva som befant seg rundt neste sving. Og da var det for sent, jeg var hektet. Men det trenger ikke å skje neste gang, hverken for meg eller for deg. 

Drømmer om psykopaten er sterkt emosjonelle. Når vi drømmer emosjonelt så er det vanskelig å riste drømmen av oss om morgenen. Sterkt emosjonelle drømmer bærer vi med oss ut i det virkelige liv, og følelsen som drømmen ga oss kan sitte igjen til langt på dag. Det kan bli vanskelig å utføre våre normale oppgaver den dagen, fordi drømmen rystet oss. Det behøver ikke engang å ha vært en vond drøm, psykopatens nærvær i drømmen er tilstrekkelig til å sette oss ut av balanse i flere timer.

Noen drømmer hyppig om psykopaten, andre ikke fullt så hyppig. Men drømmene kan vedvare i opptil flere år etter at psykopaten er ute av våre virkelige liv. Han/hun er likevel tilstede i våre drømmeliv. Det er ikke noe unaturlig eller urovekkende i dette. Psykopatens vedvarende tilstedeværelse i dine drømmer trenger ikke å bety at du ikke er gått videre. Det er normalt at mennesker som vi på et tidspunkt var sterkt knyttet til, fortsetter å dukke opp i våre drømmer med (u)jevne mellomrom. Det som kan være belastende, er at vi blir minnet om dem og at de en stund igjen er sterkt tilstede i vår bevissthet.

Noen drømmer hvor psykopaten har en rolle kan være av marerittaktig art, for eksempel hvor psykopaten bærer en maske, antar en monsteraktig karakter (ikke ligner seg selv, men du vet instinktivt at det er ham/henne), truer oss, jager oss eller skader oss. Men det er ikke alltid slik. Personlig har jeg bare en gang drømt en drøm hvor psykopaten opptrer slik. I de fleste drømmene er han/hun ganske enkelt tilstede, som om relasjonen ikke er over.

Her vil jeg gi deg muligheten til å beskrive dine drømmer om din psykopat. Hvilke former antar han/hun i drømmen? Hvor ofte drømmer du? Hvordan opptrer du selv i drømmen? Hvordan har du det i våken tilstand etter en slik drøm? Hvordan tolker du drømmene; tror du at de bidrar til å holde deg knyttet til ham/henne eller er drømmene et resultat av kontinuerlig bearbeidelse?  

Jeg kan begynne med mine egne drømmer. I dag drømmer jeg om psykopaten omtrent en gang i måneden. Noen ganger har han hovedrollen i drømmen, andre ganger er han kun en bifigur. Jeg anser en gang i måneden som ikke spesielt hyppig og andre mennesker som har hatt normale roller i mitt liv men som ikke lenger er der, opptrer omtrent like hyppig. I de fleste drømmene om min psykopat så leter jeg etter ham. Han manifesterer seg med andre ord ikke selv i drømmen, men jeg leter etter ham uten å finne ham og dette er en metafor for hvordan jeg hadde det umiddelbart etter bruddet innen jeg forstod hva han er. I drømmene så kan det virke som om jeg blir tilbakestilt og fortsatt befinner meg på forvirringsstadiet. Forvirring og fortvilelse er som regel også følelsene jeg våkner opp med. Av og til kan jeg våkne opp med sinne eller kanskje lettelse. Selv om jeg hurtig klarer å riste forvirringen av meg, fordi jeg i det virkelige liv ikke lenger er forvirret, så bærer jeg drømmen med meg inn i dagen.

Jeg tror nettopp denne handlingen hvor jeg leter etter ham står så sterkt fordi det var selve bruddet som traumatiserte meg mest. Underbevisstheten forsøker fortsatt – etter flere år – å løse dette mysteriet. Det er forskjellig fra objekt til objekt hva som vi opplevde som vanskeligst. Nå er det din tur til å fortelle om dine drømmer. 

Dette emnet har jeg lenge ønsket å skrive om. Selv om en psykopatisk kollega ikke berører deg emosjonelt på samme vis som en psykopatisk partner, venn eller slektning, så er det viktig å forholde seg riktig til ham/henne for å overleve og fungere i en jobbhverdag som fyller en stor del av våre liv, i tillegg til at vi er avhengige av inntekten vi jobber for. Vi kan derfor ikke unngå å samarbeide med psykopatiske kolleger. Alle middels store og større arbeidsplasser har en eller flere psykopatiske medarbeidere, enten på gulvet eller i ledelsen, eller begge steder. Å arbeide sammen med disse personlighetstypene kan være som å forsøke å utføre dine oppgaver i en minebelagt åker i Afghanistan, og er en utbredt kilde til mistrivsel, sykemeldinger og oppsigelser. Ingen ønsker å grue seg til å gå på jobb. Det kan imidlertid hjelpe å identifisere den psykopatiske kollegaen og lære hvordan man kan manipulere vedkommende (ja, psykopaten kan selv manipuleres) til å bli en tålelig kollega.  

Den psykopatiske kollegaen kan gjøre din arbeidsdag sur og vanskelig. Samtidig er det ikke noe alternativ å skifte jobb. De finnes som sagt på de fleste arbeidsplasser. Lær deg derfor å jobbe med dem og ikke for dem. Ikke la dem ta for mye av din energi, energien trenger du til å utføre oppgavene du er blitt betrodd. Husk også at det ikke nødvendigvis er en god idè å blande inn sjefen hvis det oppstår konflikter med en psykopatisk kollega. Hva kan sjefen gjøre? Han/hun trenger konkrete bevis for å kunne dømme en personalsak og det har du som oftest ikke med en psykopatisk kollega fordi de er så slu og gode til å sno seg utenom avvik. I tillegg har mange av dem allerede innyndet seg hos sjefen. De har vært der i mange år mens du er ny. Sjefen er kanskje ikke dum og har skuet lusa på gangen, men har ikke tid til å nøste opp i indisier mellom de ansatte. Dette kan du heller ikke forvente. Lær deg derfor å løse sakene selv. Du kan sågar snu dem til din fordel. Her er noen tips. 

Jeg vil skissere to av de psykopatiske eller nær-psykopatiske personlighetstypene jeg har observert i de jobbene jeg har hatt. Min erfaring er at det finnes variasjoner men at majoriteten kan flokkes inn under en av disse to typene.

-Kollegaen som meget raskt blir venn med deg. Han/hun er ofte den som tar deg best imot i din nye jobb, og hurtig utvisker skillet mellom en profesjonell og personlig relasjon. De virker meget hyggelige og imøtekommende, derfor knytter man seg lett til dem fordi man selv ennå ikke har funnet sin plass i nye omgivelser. Denne kollegaen er meget hjelpsom i starten, viser deg rundt og lærer deg rutinene på din nye arbeidsplass, men husk at dette er for at du skal betro dine faglige svakheter; han/hun ønsker å finne ut om du er en faglig trussel eller om du lett kan manipuleres til å utføre mindre populære oppgaver. Han/hun ønsker også at de er den første du henvender deg til hvis du er i tvil om prosedyrer, slik sørger han/hun for at det er deres måte å utføre arbeidsoppgavene på som blir videreført til nye medarbeidere samtidig som du ser opp til dem. Etterhvert vil den meget hyggelige mottakelsen snu og du vil oppleve små stikk som i begynnelsen vil oppleves forvirrende fordi du fortsatt er overbevist om at den psykopatiske kollegaen som tok deg så godt imot, er lojal mot deg. Innen du blir oppmerksom på at denne personen er farlig, så kan skade allerede ha skjedd og du er dypt involvert i vedkommende, både på jobb og personlig.

Tips: husk at alle psykopater idealiserer, devaluerer og forkaster. Dette gjelder ikke bare psykopater som er på jakt etter en partner. Lær deg å identifisere “kollega-idealisering” som er ekvivalenten til den romantiske idealiseringen, bare at den foregår i andre rammer (i dette tilfellet på jobb). Selv om det er fristende når du er ny i jobben, så ikke umiddelbart knytt deg til den første som stikker seg fram som hyggelig og hjelpsom. Vedkommende kan være en normal og velmenende person, men i så fall har vedkommende intet hastverk med å alliere seg med deg. Du kan derfor ta deg til til å sondere dine nye sosiale omgivelser innen du avgjør hvem som er din tillit verdig. Våg å føle deg litt alene i noen uker i begynnelsen av ditt nye arbeidsforhold. Du skal muligens være der i mange år, noen uker i observerende ensomhet kan derfor være en god investering. Denne typen psykopat-kollega er opptatt av ry og fasade og det kan derfor lønne seg å tidlig sette grenser, forutsatt at du klarer å fange opp hva de gjør. For eksempel kan du ved første overtramp slette vedkommende som venn på facebook. Da har du uten å ytre et eneste verbalt ord fortalt “jeg ser hvem du er, det blir mellom oss men forsøk deg aldri på noe lignende igjen”. Dette vil sette et “støkk” i ham/henne fordi de er redde for å få et forklaringsproblem som kan slå sprekker i fasaden (hvorfor er du venn med alle andre på facebook, men ikke dem?), samtidig som de ser at du ikke er så lettmanipulert som de trodde. De vil da ofte forsvinne i det stille og søke etter et enklere objekt. Dere vil på overflaten være høflige mot hverandre men du vil oppdage at de ikke lenger forsøker å trekke personlig informasjon ut av deg.

-Kollegaen som tror det er hans/hennes rett å enten akseptere eller utstøte deg. Vedkommende kan være underlagt deg, din overordnede eller arbeide på samme nivå, det spiller ingen rolle for vedkommende for han/hun kjenner ikke selv sin plass. Dette er arrogante personligheter som ikke forstår at de ikke har noe med hvem du er eller hvordan du utfører jobben. Denne psykopatiske kollegaen forsøker tidlig å markere seg, og kan være kvass og vanskelig helt fra starten. Du vil føle deg litt truet av vedkommende eller observere at han/hun tidlig forsøker å “sette deg på plass”. Du kan oppleve deg testet. Du oppdager muligens at denne kollegaen har tett kontakt med sjefen og mye makt på arbeidsplassen. Etterhvert går det opp for deg at den tette kontakten med sjefen er smiger og fordi denne kollegaen tror at han/hun er berettiget en spesiell stjerne. Det kan vise seg at makten vedkommende har blir opprettholdt av en viss form for terror, selv om den kan være meget subtil. Du oppdager at mange unngår denne kollegaen samtidig som han/hun er omgitt av flere som synes å underkaste seg (flygende aper). Denne typen psykopat-kollega er ofte størst og best i alt, både i lidelser og bragder. Ingen har mer allergi enn vedkommende samtidig som ingen har utrettet mer på arbeidsplassen. Lyder kjent?

Tips: denne typen kollega kan gjøre arbeidslivet meget surt for deg hvis han/hun føler du står i opposisjon. På den andre siden så ønsker du ikke å bli vedkommendes nye flygende ape. Det kan lønne seg å tidlig vise at du har egne meninger og ikke føyer vedkommende i ett og alt. Hvis du gjør det riktig, så kan du faktisk få denne personen til å bli din flygende ape istedet for et omvendt scenario, eller et scenario hvor dere står i evig konflikt (det ønsker du ikke med denne personlighetstypen). Du kan få vedkommende til å støtte deg og stå på din side. Hvordan gjør du det? Jo, du mikser opposisjon med oppmuntring. Dette forvirrer ham/henne, men denne typen psykopat elsker smiger og ros og de vil derfor strekke seg etter den. De vil forsøke å imponere deg for å få mer ros. Sørg derfor for å rose vedkommende innimellom, samtidig som du tidlig markerer ditt ståsted. Våg å begrense vedkommendes forsøk på å teste deg; “ok, slik gjør du det men slik gjør jeg det. Punktum.”. Utfør dine oppgaver på din egen måte, ikke slik denne kollegaen vil du skal utføre dem. Samtidig gir du ros når vedkommende gjør tingene slik du liker. De vil da se at de ikke har den makten over deg som de ønsker å ha, tvert i mot vil de forsøke å innynde seg hos deg fordi de ser du har integritet og de hungrer etter rosen du er istand til å gi dem. Ha hyggelige men manipulerende samtaler med vedkommende, hvor du ler av vedkommende men får ham/henne til å tro at du ler med dem. Ikke avslør noe personlig om deg selv, det er lov å veilede og mislede, for eksempel kan du si at du liker noe du egentlig misliker eller at du har planer i helgen når du egentlig bare skal være hjemme og slappe av. Du kan også mislede ved å rose vedkommendes dårlige idèer. Gjør du det riktig så vil vedkommende tro han/hun har en god idè og løpe til sjefen eller andre kolleger med den, for å bli møtt med hån eller latter, om ikke ansikt til ansikt så bak deres rygg. Slik bygger du opp respekt for deg selv samtidig som du undergraver deres.