Forskning på psykopati og narsissisme er svært viktig.
Vår moderne forståelse av psykopati er basert på Robert Hares forskning. Hare er canadier født i 1934 og han lever fortsatt. Han er kriminolog og psykolog. Det er Hare som gjennom studier av psykopater formulerte det vi kaller “Hares sjekkliste for psykopati”. Hans kriterier for psykopati ledsages av en manual for klinisk diagnostisering. Denne manualen er kun tilgjengelig for behandlere som stiller diagnosen, primært leger og psykiatere.
Verdt å nevne er at psykopatien ikke ble “født” med Robert Hare. Fenomenet var også studert og satt ord på av andre før ham. Mest kjent er Hervey Cleckleys “The Mask of Sanity” fra 1941. Også her i Norge har psykopaten lenge vært på dagsordenen, blant annet i “Psykopatenes diktatur” av Ingjald Nissen fra 1944. Nissen ble muligens inspirert av Cleckley. Legg merke til at begrepet “psykopat” ble brukt allerede den gang.
Hare studerte primært dømte psykopater mens de sonet sine dommer i fengsel. Han utvidet senere sitt arbeid til å inkludere psykopatiske bedriftsledere generelt og psykopater i finansverdenen spesielt. Resultatet ble boken “Snakes in suits”. Det er fra dette arbeidet vi har lært at andelen psykopater øker jo nærmere toppen i et makthierarki vi kommer, fordi psykopaten alltid vil klatre oppover, på vei mot mer makt. Det er derfor andelen psykopatiske politikere er svært høy. Men det er ikke i politikken vi finner de smarteste psykopatene, i følge Hare, fordi i politikken finnes makt men begrenset med penger. De smarteste psykopatene sitter øverst i finansverdenen, der de kan tilkarre seg både makt og penger.
Selv om de dømte psykopatene som Hare studerte kom fra det som på engelsk kalles “all walks of life”, det vil si alle samfunnslag, så klarte han ikke å fange opp de vi kaller “hverdagspsykopatene”; psykopatene som holder seg innenfor loven og aldri kommer i fengsel, og det vil si de fleste (en “hverdagspsykopat” betyr ikke at personen er mindre psykopatisk. Det betyr at hen er bedre sosialisert og derfor går blant oss udetektert og uarrestert). Og her ligger begrensningen i hans arbeid. Han studerte psykopater i lenker, og ikke psykopater i fri utfoldelse. Hares psykopater visste at de ble studert, og gjorde derfor hva vi i dag vet psykopater gjør; de manipulerte og tok på seg masker. Hare gjennomskuet dem langt på vei, men han fikk likevel ikke studert dem i deres eget hjem, hvor den primære psykopatien utøves mot nærmeste familie.
Jeg fikk denne halvfrekke kommentaren på bloggen, av en leser som kaller seg “Jon”.
Hei,
jeg lurer bare på hva din faglige bakgrunn innenfor psykologi er? Scroller litt raskt gjennom her og ser du fremmer mange påstander som en definitiv sannhet, og før jeg leser videre vil det være fint å vite hva slags faglig tyngde du har i grunn når du skriver disse innleggene?
Ser også du tilbyr konsultasjoner, så regner jo med du har noe fagkunnskap, men samtidig har du ikke skrevet noe om deg selv under fanen “om meg”, og det finner jeg å være litt rart. Setter pris på svar, takk.
Jeg må innrømme at jeg er møkk lei disse bedreviterne som av og til frekventerer bloggen, hvorav jeg regner med at en høy andel er psykopater som ønsker å forhindre at allmennkunnskap om deres opptreden spres.
Likevel så stiller “Jon” spørsmål som ikke kan skyves under teppet. Vi lever i spesialiseringens tidsalder og hvis påstander ikke kommer fra en “ekspert” så vil den i de flestes øyne kun være en subjektiv påstand med begrenset troverdighet.
Dette er hva jeg svarte Jon.
Hei Jon!
Dette er en personlig blogg, ikke en fagblogg.
I både bloggen, og kanskje enda mer i den tilhørende youtube-kanalen forteller jeg masse om meg selv og min bakgrunn. Bloggen er snart ni år gammel og jeg kan ikke presentere meg selv hele tiden. Bloggen skal handle minst mulig om meg. Men forstår at nye lesere lurer på hvem jeg er. Eldre lesere, og lesere som har lest hele bloggen, vet hvem jeg er.
Kort om min bakgrunn finner du for eksempel i synopsisen på min bok “Psykopati og kjærlighet”, her: https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/psykopati-og-kjaerlighet-9788230015988?gad_source=1&gclid=Cj0KCQiAyeWrBhDDARIsAGP1mWQ0_HPeCV-bNjenNuILc7ZHqihjWFIFwwQyXrHgRnoQSl-Ze6UeukEaAgAVEALw_wcB
Det du kaller “påstander” er observasjoner som alle objekter opplever, og som aldri vil bli fanget opp av forskere eller vitenskapsfolk, med mindre forskerne selv blir utsatt for en narsissistisk love bombing og flytter sammen med psykopaten for å leve i en intim relasjon med ham eller henne.
Denne bloggen er for de som har slitt med en psykopat eller narsissist i nære relasjoner. De trenger sårt bekreftelse og støtte. De er også de sanne ekspertene på psykopater, for de har levd med dem. Andre nysgjerrige er hjertelig velkomne, men hva de betrakter som “definitive sannheter” er uinteressant, for bloggen er ikke primært for dem.
Ang. konsultasjoner. Ja, jeg har fagkunnskap. Men du trenger ikke det for å tilby konsultasjoner. Du kan kalle deg “spåkone” og opprette en tjeneste hvis du ønsker. Det er helt opp til brukeren om de vil benytte seg av tjenesten, så lenge de vet hva de går til.
Forøvrig var det lurt av deg å nevne “om meg” fanen. Jeg har faktisk aldri vurdert den funksjonen. Men det vil jeg gjøre.
Den viktigste delen av mitt svar er nok at det er psykopatens aller nærmeste som er de reelle ekspertene. Det er de som har sett maskefallene over tid. Det er de som har levd med psykopaten 24/7, “pustet inn” psykopaten, og kun offeret har kommet nært nok til å se hvem han eller hun egentlig er.
Psykopaten er et rovdyr. Tenk på psykopaten som en ulv (eller en krokodille, en hvithai eller et annet rovdyr). Jeg mener ikke å kalle ulven ondskapsfull, men ulven er arrogant, aggressiv, og styres av instinkt og overlevelse akkurat som en psykopat. Ulven er intelligent men samtidig primitiv. Også dette som psykopaten.
Ulven er vill, og lar seg kun studere på avstand. Den slipper ingen mennesker innpå seg. Den er ikke tam nok, og vil mest sannsynlig angripe hvis et menneske kommer for tett på. Slik er også psykopaten.
Kun byttedyret kommer tett nok på ulven. Dessverre lever de sjelden lenge nok til å advare andre mot ulven.
Psykopatens instinkt er også å angripe. Men psykopaten er et “sosialisert” rovdyr som beveger seg blant menneskene, for det er blant menneskene den henter sine bytter. Psykopaten vet at hen ikke kan angripe alle i full offentlighet. Den finner andre måter å angripe på. Den skjuler sitt sanne jeg ved hjelp av masker, slik at ingen skal forstå at det “går en ulv blant oss”.
Kun byttedyret i form av et primærobjekt får se hvem psykopaten egentlig er bak masken. Innerst inne så ønsker psykopaten å drepe objektet når hen er ferdig med det, slik at det ikke kan løpe ut i verden og advare andre.
Men selv om objektet ikke blir fysisk drept, så blir de likevel fortært. Tygget opp og spyttet ut igjen, som et skinn av det mennesket de opprinnelig var.
Så hvordan forhindrer psykopaten at byttedyret, altså objektet, løper ut i verden og forteller andre at psykopaten er en ulv i fåreklær?
Først og fremst gjennom gaslighting. Det får objektet til å feiltolke både selve mishandlingen og intensjonen bak mishandlingen.
Gjennom devaluering sørger psykopaten for at objektet mister troen på seg selv, ikke våger å stå opp mot psykopaten og i stedet lar seg fortære.
Og til sist sørger sverting for at omgivelsene ikke tror på objektet, når de slipper fri og løper ut i verden for å advare.
Men husk dette;
Det var aldri meningen at vi skulle overleve.
Det var heller aldri meningen at vi skulle slippe fri. Vi skulle være fanget i psykopatens klør til vår dødsdag. Vi var gisler. Dette kan forklare hvorfor psykopaten holder slik fast i oss, ikke lot oss dra og hoovret oss tilbake da vi likevel dro. Men av og til har de ikke noe annet valg enn å slippe oss. Kanskje har de funnet et bedre byttedyr. Kanskje har de mishandlet oss akkurat for mye, slik at vi mistet troen på dem og brøt løs, men samtidig for lite, slik at vi fortsatt hadde kraft og vilje til å bryte løs. Derfor må vi grundig hjernevaskes slik at psykopaten kan bevare sin hemmelighet som overgriper, slik at når vi bryter løs så er vi forvirrede og opptrer lite overbevisende.
Primærobjektet har delt bur med ulven, og har førstehåndskunnskap om ulvens adferd. Forskerne må nøye seg med å stå på utsiden av buret, for de slipper ikke inn. Objektet er forskernes øre og øyne.
Så poenget i denne teksten er todelt.
- Forskere kommer ikke psykopaten nær nok til å fange opp detaljene i psykopatens adferd. Psykopaten holder dem på avstand, med fiendtlighet og med masker. Forskere kan i beste fall kun studere psykopaten på avstand, eller i fanget tilstand (fengsel). Dette gir et begrenset grunnlag til å forstå psykopaten.
- Primærobjektet er psykopatens byttedyr og sitter mellom tennene på psykopaten. Objektet er den eneste som psykopaten slipper innenfor intimsonen. Men objektet mangler den riktige konteksten og er derfor usikker på hva de faktisk observerer. Til dette trenger objektet hjelp fra forskningen og psykologien.
For å forstå psykopaten, så er derfor objektet og vitenskapen gjensidig avhengig av hverandre. Og et enkelt objekt er ikke nok til å forklare psykopatens vesen. Erfaringene fra flere objekter må samles, og til dette trenger vi forskere. Objekter er også forskjellige, og ikke alle er like observante. Mange objekter er derfor avhengige av forskere for å tolke observasjonene riktig. Men både fagfolk og utenforstående publikum (som “Jon” i kommentarfeltet) bør ha det klart for seg at objektet er den egentlige eksperten på psykopati.
DESEMBERSALG! Kjære lesere. I sommer kjørte jeg et knalltilbud på mine bøker som var ganske populært. Jeg vil gjenta tilbudet nå i desember. Du får min bok “Psykopati og kjærlighet” for kun kroner 210 inkludert frakt innenfor Norge (butikkpris 349 kroner). “Men tankene mine får du aldri” får du for kun kroner 150 inkludert frakt (butikkpris 260). Skriv til [email protected] hvis du er interessert. Tilbudet gjelder i hele desember.