Slik blir du psykopat-resistent

Mange som kontakter meg er redde for at de skal støte på flere psykopater.

De spør “hvordan blir jeg resistent mot psykopater i fremtiden?”.

Sannheten er at du aldri kommer til å bli resistent mot psykopater.

Derimot kommer du mest sannsynlig til å bli immun mot psykopater. Tittelen på dagens innlegg er derfor et spill med ord.

Både “resistens” og “immunitet” er hentet dra det medisinske fagspråket, der resistens betyr at stoffet man er resistent mot ganske enkelt ikke slipper til. Man kan bli resistent mot antibiotika. Det betyr at antibiotikaen ikke slipper inn i bakteriens kropp. I stedet flyter den passivt forbi bakteriene uten å få gjort jobben sin.

Hvis man derimot er immun mot et stoff, så slipper stoffet til, men det gjør ikke skade. Et virus du er immun mot, vil aktivt forsøke å påvirke/skade dine celler, men uten å lykkes.

Derfor blir vi aldri resistente, for psykopatene er fortsatt der ute og du kommer til å støte på dem. De er aktive, og vi er nødt til å forholde oss til dem. Forestill deg at du blir plassert i en prosjektgruppe sammen med en eller to psykopater på jobb. Eller at styrelederen i borettslaget der du bor, er en narsissist. Du kan ikke ignorer dem. Du er nødt til å samhandle med dem. Men du kommer ikke til å la dem skade deg, og du kommer aldri til å gi dem en plass i livet ditt. Slik sett er du blitt immun mot psykopater, men ikke resistent. Og immunitet varer som kjent livet ut. Når du har overlevd en infeksjon med et virus, så kan det samme viruset aldri gjøre deg syk igjen.

Kroppen skaper immunitet. Dette arbeidet pågår nesten uten at du merker noe (utover den opprinnelige infeksjonen). Det skjer på samme måte med psykopater. Kroppen husker traumet. Når noen med samme manerer, samme blikk, samme kroppsspråk, samme intensitet, samme arroganse, kort sagt med samme adferd dukker opp igjen, så vil du instinktivt gjenkjenne adferden og holde trygg avstand.

Men la meg likevel gi deg noen tips, slik at du bedre kan samarbeide med kroppen din og hjelpe den på vei.

Tips nummer en. Du skal slutte med å ignorere kroppens signaler, for da motarbeider du den i stedet for å samarbeide. Dette gjorde du før, da du slapp psykopaten inn til tross for røde flagg. Nå skal du ta kroppens signaler på alvor. Du og kroppen din skal spille på lag. Hvis du merker ubehag i nærheten av noen, så skyldes det ikke en “overdrivelse” fra din side, eller at du er intolerant. Det trenger ikke å være en psykopat du merker, men det skal du ganske enkelt ikke lure på lenger. Du har bare å adlyde hva kroppen forteller deg og trekke deg unna kilden til ubehaget. Hvis man kommer for tett på et tent bål, så blir varmen for intens. Da går man selvfølgelig ikke nærmere bålet, men trekker seg langt nok unna til at det ikke lenger er ubehagelig.

Tips nummer to er å omgi deg med mennesker som ikke tåkelegger/gaslighter deg. Du trenger å være sammen med mennesker som gir deg deres ekte og oppriktige vurdering. Mye av arbeidet etter en psykopat handler om å stole på din egen virkelighet, nettopp for å ikke lenger la deg gaslighte. Det kan likevel være tungt å være en ensom øy hele livet. Du vil fortsatt trenge andres bekreftelse og visdomsord selv om du blir bedre til å stole på deg selv. Derfor bør du ha en liten krets av mennesker rundt deg som forteller deg at himmelen er blå, og ikke rosa med grønne striper. Hvis du skal date igjen, så vil det være fint å kunne lodde dine venners oppfatning av din nye kjæreste, selv om du skal legge mest vekt på din egen opplevelse.

Tips nummer tre er å skille mellom ditt offentlige liv og ditt privatliv. Ditt privatliv er din safe space. Her slipper kun trygge mennesker inn. Vern om ditt privatliv! Ditt offentlige liv er derimot litt mer blottet og eksponert, og slik må det være. Det er vanskelig å verne om på samme måte. Ditt offentlige liv er den du er på jobb, på møter i borettslaget, på foreldremøter, når du deltar i dine barns fritidsaktiviteter o.l. Her er du nødt til å forholde deg til mennesker som du ikke nødvendigvis vil slippe inn i din private sfære. Her må du være din adferd bevisst. Du kan dessverre ikke tillate deg å slappe av på samme måte som du gjør i ditt privatliv. Det betyr for eksempel å begrense hva du deler med andre. Samtaler bør være hyggelige, men saklige og overflatiske. Ikke etabler gråsoner, hvor du tar naboen – som du egentlig kun snakker med på møter og i trappen – inn i ditt hjem, ihvertfall ikke før du er helt trygg på vedkommende. Det samme gjelder andre foreldre på ditt barns fotballag. Dere kan ha det hyggelig på cup hvor dere steker vafler som dere selger til inntekt for fotballaget. Men det er kun på den arenaen samværet hører hjemme. Husk at ditt hjem er ditt fristed som skal tilføre deg god energi. Aldri besudle det med å slippe inn ulver som vil spise deg, slik Rødhettes bestemor gjorde (denne feilen har jeg gjort mange ganger).

Tips nummer fire. Vær forsiktig med alkohol. Allerede ved små alkoholinntak så reduseres din evne til å vurdere andre menneskers karakter. Og ved inntak av store mengder så mister du evnen til å beskytte deg selv (og andre). Da øker risikoen for at du slipper uønskede manipulatorer inn i livet, og før du vet ordet av det så våkner du om morgenen med en slik person ved siden av deg i sengen, eller du har laget en sosial avtale med en person som bare virket sååå hyggelig og trygg når du hadde alkoholbrillene på. Og det er også slik du husker vedkommende neste dag. Du møter derfor opp til avtalen. Og da sitter du kanskje i saksa. Og her gjelder ikke “angrepillen”! Du kan heller ikke skylde på andre. Det er alene ditt ansvar å beskytte deg selv.

Tips nummer fem er ikke la deg forføre så lett. Jeg vet hvordan det er å være ensom og savne intimitet. Jeg var selv villig til å løpe rett i armene til enhver som ga meg positiv oppmerksomhet. Hvis det i tillegg var et element av flørt tilstede, så mistet jeg absolutt all kritisk sans. Men mitt råd er å bli mer menneskeskeptisk (som ikke må forveksles med menneskefiendtlig). Karisma er i dag for meg et stort rødt flagg. Pågåenhet likeså. Hvis en person “bare” er vennlig så er jeg gjerne vennlig tilbake. Men jeg tar det for hva det er – vennlighet, intet mer, og absolutt ikke en invitasjon til å inkludere vedkommende i mitt liv med hud og hår. Jeg stiller meg avventende. Det har jeg tid til.

Det sjette og siste tipset jeg vil dele i dag, er å ha mening og mål med livet som er viktig for deg, som du har satt for deg selv, og som ikke er så lett for andre å velte. Og ikke tro på hva du blir fortalt; meningen med livet er ikke å gjøre andre glade. Da er du en “pleaser”. En dørmatte. Å glede dine nærmeste er en bonus, men ikke selve livet.

Da jeg møtte min siste p/n, så fikk han meg til å slippe alt jeg hadde i hendene og flytte to tusen kilometer fra mitt hjem og mine venner. Jeg kastet meg rundt, leide ut leiligheten min og ordnet jobb og flytting på tre uker. Dette hadde ikke vært mulig hvis jeg var mer fokusert på hva jeg ville med mitt liv og hvor det skulle skje. Jeg sier ikke at det ikke er lov å være fleksibel hvis du er trygg på at du har funnet en person som er viktig for deg og som du ønsker å dele livet med. Men jeg sier få orden på tilværelsen din. Ha økonomiske, profesjonelle og sosiale ambisjoner, og jobb mot dem. Ha lidenskap for dine ambisjoner. Ikke vingle. Da lar du deg ikke så lett avspore av at noen forsøker å feie deg av banen – bokstavelig talt.

 

Vil du til Danmark på seminar?
Nå har du en ny mulighet! Etter at jeg forsøkte for første gang i vår, men måtte avlyse pga lav påmelding, så ble jeg kontaktet av flere som hadde sittet på gjerdet og ønsket en ny mulighet. Og her er den! I november prøver vi på nytt, ankomst onsdag 6/11 og avreise søndag 10/11. Vi skal altså tilbringe fire dager sammen og vil bli godt kjent. Du kan få venner for livet. På de dagene skal vi ha gode samtaler i plenum om psykopati og narsissisme, og jeg vil holde noen foredrag. Vi skal også se oss rundt her i Nordjylland. Høsten kan være veldig fin her, men vi vet selvfølgelig ikke nøyaktig hvordan været er til den tid. Et program blir satt sammen når seminaret er spikret.
Maks deltakerantall er 7, fordelt på tre dobbeltrom og ett enkeltrom. Det er lov å ønske seg enkeltrom men man må påregne å dele rom med en annen. Kurset blir gjennomført ved minimum 4 påmeldte.
Prisen er 7900 (norske!) kroner. For dette får du kurs, utflukter, overnatting i min B&B samt helpensjon. Reisen til og fra er ikke inkludert. Du må også påregne å betale ekstra for for eksempel drikke hvis vi en gang eller to spiser ute på restaurant.
Påmelding skjer til [email protected]
Påmeldingsfrist er 15. oktober!!! Så ikke sitt for lenge på gjerdet denne gang 🙂

 

 

 

 

Hva er limerence?

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Pass på hva du sier!

I forrige tekst fortalte en leser om en svært sadistisk psykopat.

Ikke alle psykopater er så uttalt sadistiske. De fleste er mer subtile, nesten diffuse. Det er disse som får oss til å tvile mest, fordi de beveger seg svært tett opptil normal adferd. Det er disse man kan kjenne i 20, 30 eller 40 år innen man forstår at det er de som er galest, og ikke du. Disse psykopatene er egentlig ikke mindre sadistiske enn andre psykopater, men de har valgt en strategi som de mener tjener dem bedre – en strategi hvor de så godt som aldri vekker mistanke.

Disse psykopatene er ikke fysisk voldelige. De har aldri begått et eksplisitt lovbrudd. De er ikke spesielt dramatiske. Faktisk kan deres avslappede og rolige måte å nedverdige deg på, være provoserende i seg selv. Men de er selvrettferdige, prektige, fordømmende, belærende, pompøse, moralistiske og har en elefanthukommelse – spesielt når det handler om hva du har sagt. For her er det ordene som teller.

Og hvert eneste ord som forlater din munn blir brukt mot deg.

Men lærer du å tie? Neida. For den samme psykopaten har en egen evne til å få deg til å forklare alt mulig. Fortelle alt du holder på med, hva du tenker og føler. Sågar hva du har gjort galt og skammer deg over. Du avslører dine sårbarheter og svake punkter på løpende bånd. Du forteller hvem du har vært sammen med og hvem som står deg nærmest.

Denne psykopaten vet alt om deg.

En slik psykopat er like ofte en forelder, søsken eller en venn, som en partner.

Disse psykopatene er som sagt svært opptatte av ord. Verbale avsløringer og løfter. Tidspunkter og steder du angir. De har stålkontroll.

Men som alle psykopater så mangler de sosiale antenner. De er nemlig svært dårlige til å tolke ordene, lese mellom linjene, forstå det usagte, eller noe så simpelt som at du forteller dem at noe kanskje skal skje. Kanskje eksisterer ikke. Slikt slingringsmonn krever en evne til mental akrobatikk som psykopaten ikke besitter. De er ute av stand til å prosessere tvetydige utsagn eller “åpne” uttalelser. Mange har problemer med sarkasme og ironi.

Det er derfor ikke skuespill når de anklager deg for ikke å ha gjort noe du sa du kanskje kom til å gjøre.

At du valgte en annen vei enn du hadde latt dem vite, er ikke et alternativ for dem. Rett og slett utenfor deres fatteevne. De sitter igjen som spørsmålstegn hvis så skjer, og blir lett frustrerte hvis du gjør noe annet enn du hadde fått dem til å tro. Husker du Elling som ikke fikk flesk og duppe fordi det var utsolgt, og dårlig taklet at han måtte velge noe annet på menyen, fordi han hadde satt seg opp på flesk og duppe?

Elling er ingen psykopat. Men psykopaten er som Elling. Det går fullstendig skeis for dem hvis du begår en annen manøver enn den de hadde forestilt seg. Noe så naturlig som å skifte mening er ikke akseptert. Det handler om deres svart/hvitt og enten/eller tenkning. Gråsoner eksisterer ikke. Det er mulig at også deres grandiositet spiller inn. Våget du virkelig å handle annerledes enn du lot dem tro, også på noe som ikke innbefattet dem?

Fikk du ofte følelsen av at du ble frittet ut av din psykopat, om ting som for normale mennesker ikke har betydning, eller om ting som er din privatsak? Fikk du følelsen av å sitte i forhør for noe ganske ubetydelig?

Jeg opplevde det ofte selv med en nærstående psykopat. Jeg utbrøt “slutt å spørre så mye!”. Men det hjalp ingenting. “Jøss”, svarte vedkommende som regel og ble sur, “det er bare et spørsmål”. Og spørsmålene fortsatte. De har som kjent ingen respekt for grensesetting.

Et annet eksempel er en gang jeg hadde et praktisk problem. Det var et problem som kunne koste mye penger å løse, hvis ikke man var rask på labben. Men jeg var avhengig av psykopatens hjelp til å løse det. Jeg husker jeg sa til vedkommende “jeg har ikke panikk” (hvilket jeg ikke hadde). I neste samtale noen dager senere sa jeg, “nå må vi gå i gang”.

“Jeg syntes du sa du ikke hadde panikk”, svarte vedkommende.

I dette svaret ser vi to ting. Det ene er hva jeg skrev i begynnelsen, en psykopat husker alt du sier og påpeker det umiddelbart hvis de opplever at du motsier deg selv. Da er de på banen lynkjapt, som om alt du har sagt opp gjennom livet ligger langt fremme i hjernebarken deres. Ja, det er faktisk nokså imponerende.

Det andre vi ser er deres manglende tolkningsevne. Jeg måtte forklare for dette godt voksne mennesket at det var riktig at jeg ikke hadde panikk, men at det ikke var det samme som at vi kunne ta det med ro. Det er faktisk to vidt forskjellige ting.

Disse “ordpsykopatene” har en egen evne til å drive deg til vanvidd, for du kan ikke riktig ta dem på noe. De er som vann som glipper mellom fingrene. Du kan bli rasende, men det hjelper ingenting. De vrir seg unna med ord. De har dessuten voktet seg vel for å ikke si eller gjøre noe som du kan klandre dem for. De faller mellom to stoler. Det ender med at du brenner inne med din irritasjon og ditt raseri, og det er den farligste tilstanden – for deg – for du har ingen ventil eller mulighet for utløp.

Men faktum er at du har masse å ta dem på. Og når det endelig går opp for deg, så har det gått tyve år eller mer. Tyve år med deres ansvarsfraskrivelser og manipulasjoner med ord. Plutselig rulles et helt liv med ordmanipulasjon ut, og det går opp for deg hvor sleipe de har vært hele tiden.

Kan man bli morderisk? Ja.

Så hva kan du gjøre?

Som med alle andre, så bør du fjerne deg fra vedkommende.

Men først og fremst må du lære deg å tie. Skru igjen skravlekrana! Slutt å angi deg selv i ett sett! Det er faktisk mulig, og du kan når som helst gjøre det. På et øyeblikk kan du slutte å fore dem med informasjon og ammunisjon.

Dette krever øvelse, for du er programmert til å fortelle og forklare. Å bare sitte i ro uten å si noe kan være utfordrende, og de vil angripe deg fra alle kanter for å gjøre det. Det blir ganske enkelt svært ubehagelig for deg.

Så det er ikke nødvendig! Du kan nemlig la skravla gå, slik du (og de) er vant til. Men begrens deg til overflatiske og ubetydelige emner. Og smil! Uansett hva de kaster mot deg, så alltid smil!

De kommer selvsagt til å reagere på at du plutselig er blitt merkbart mindre personlig, så vær tilstede i øvelsessituasjonen. De klarer nemlig på elegant vis å peile samtalen inn på deres ønskede spor, og nesten uten at du merker det. Så vær oppmerksom. Her kommer gråsteinmetoden deg til unnsetning. Ett av elementene i gråsteinmetoden er nemlig å villede. Du kan snakke om deg selv ustanselig, så lenge du leder dem på villspor. Lyv om dine følelser og tanker. Lyv om dine planer. Slå deg løs som Pinocchio! Overfor en psykopat eller en narsissist så er det lov, og du kan rense deg for all skyld og dårlig samvittighet når du går derfra. Gråsteinmetoden kan være gøy! Nå er det din tur til å bruke noe mot dem – i dette tilfellet deres egen svart/hvitt tenkning – og gjøre noe helt annet enn hva de forventet. De vil gå bananas av forvirring og frustrasjon.

Og forsøker de senere å arrestere deg på det? “Det var ikke det du sa!”,

så svarer du enkelt og bestemt, “nei, men slik ble det”. Og smil!

 

Ønsker du å lære mer om gråsteinmetoden? Kjøp min bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” med gratis frakt her: 

https://bokhandel.kolofon.no/b/men-tankene-mine-far-du-aldri

 

Leserinnlegg: Scener fra et uekteskap

Det finnes forskjellige typer psykopater. Psykopati kan også blande seg med andre forstyrrelser og sinnslidelser. I denne leserhistorien blir du kjent med en sadistisk psykopat.
I kveld ble han sint, og ba meg om å legge meg på rommet nede. Igjen.
Han er to totalt forskjellige personer ute blant folk og hjemme.
Han er en totalt forskjellig person enn han var da vi møttes.
Kommer hjem sint og sur og begynner å hakke på meg for uvesentlige ting.
Nå er det ingen grenser for ydmykelsene hans.
Han er svært aggressiv, og kan blir sint i stedet for å svare på et vanlig spørsmål.
Når jeg smiler kjærlig til han, spør han alltid: hva er det med deg nå? Når jeg svarer at jeg bare er glad i han, blir han oppgitt.
Ber meg holde munn, Ber meg om å gå å legge meg. Sier at han ikke er interessert i høre om mitt liv.
Tar opp mobilen og ringer en venn midt i samtalen vår. Spør meg om noe, bare for å snu ryggen til og gå når jeg skal svare.
Vil ikke jeg skal lage middag, fordi han ikke vil ha en tid å komme hjem til. Jeg får ikke sove i senga hans lenger, fordi jeg puster gjennom nesa, det irritere han.
Han sparket ofte borti meg og vekket meg på natta for å kjefte, han satte albuen ned i hånda mi når jeg sov for å vekke meg, jeg trodde hånda var brukket.
Hver dag kommenterer han klærne mine negativt. hver dag kommenterer han hvordan jeg halter og går. hver dag maser han om at jeg
spiser for sakte. en gang kjeftet han fordi jeg nynnet, han ba meg slutte med den stygge lyden.
Hver dag klør jeg han på ryggen fordi han ønsker det, det er koselig, men han har aldri klødd meg på ryggen, han sier det er kjedelig.
Jeg må spørre om å få en klem. Han sukker tungt og spør oppgitt om hvorfor. Hver gang!
Jeg vet ikke hvorfor han setter på radioen og tv på full styrke når han er hjemme. men jeg synes det er flaut ovenfor naboene.
Når vi sov i samme seng, kunne det i perioder gå 3 uker mellom hver gang han dusjet. Han stinket.
Jeg fortalte han fortrolig om traumer fra barndommen, han holdt ikke ord om ikke å fortelle til andre.
Han bruker mine verste opplevelser mot meg. jeg kommer aldri til å fortelle noe fortrolig mer.
Han snakker stygt om alle, også om sin egen datter. Da sier jeg tydelig ifra, at det vil jeg ikke høre. Da blir han sint og sier at jeg trenger ikke være så from.
En gang fortalte han at det hadde vært artig å være frisør. jeg tilbød han å klippe håret mitt, men det ville han ikke, han ville bare klippe blonde.
En gang fortalte han at det hadde vært artig å spille orgel i kirken, jeg fikk ordnet med en organist og orgel timer til han i kirken. Han møtte ikke opp.
Han vil ikke feire bursdagen min og poengterer på dagen min hvor lite viktig det er. Hvert år. Det hadde vært bedre om han bare lot som han glemte den.
Alle gaver jeg kjøper er feil, han gir de bort eller stuer de vekk. noen gaver fra meg har han ikke åpnet.
Jeg får aldri lov til å sitte ved siden av han i sofaen. En gang satt jeg meg ved siden av han når vi var ute. Da dyttet han meg vekk, det var flaut.
Han snakker negativt om meg når vi er sammen med andre. Alltid. Første gangen ble jeg så paff at jeg trodde jeg hørte feil.
Han vil aldri gå ved siden av meg ute, han går fra meg. Det ser så dumt ut da vi har vært samboere i 5 år.
En gang smalt han opp soveromsdøra og skrudde på tak lyset kl 3 på natta fordi han ikke fant mobilen sin, jeg sov, men sto opp og lette etter mobilen,
Han kjeftet fordi jeg ikke fant den raskt nok.
Han drikker whiskey hver kveld. Sover lite. Han er aldri i ro, ting må skje hele tiden.
Vi har aldri vært på ferie sammen. Han er mye på ferie med kompiser. Han drar fra meg når vi er bedt ut sammen, og sier til venner at jeg ikke vil være med.
Han koser febrilsk med katta foran meg, mens han ser på meg og sier: å så godt å bli koset litt med.
Han forstår ikke komedier/filmer og ber meg forklare, blir sint hvis jeg ikke forklarer han raskt nok eller godt nok.
Han presiserer ofte at jeg er på besøk i hans hus, og derfor må gjøre som han ber om.
Jeg har bodd her i 5 år og har ingen av mine ting i huset, bare litt klær. Føler meg på besøk.
Han viser liten interesse for kos generelt. Responderer dårlig på omsorg.
Under pandemien brød han seg ikke om noen av smittevernreglene og møtte sårbare folk selv om han hadde korona.
Når han var syk med korona stelte jeg for han. Da jeg ble syk etterpå dro han på fisketur.
Han kjører ved hjem til folk og bærer veden hvor de ønsker, her hjemme tømmer han en tilhenger med våte vedkubber i snøen og ber meg stable det.
Da han fikk leieboere, kjørte han vedsekkene helt inn til døra her for første gang. Han ville ikke at de skulle se meg med vedhaugen i snøen.
Han mener utdannelse og skolegang er bortkastet. og kommenterer ofte hånlig hvor dum jeg er enda jeg er utdannet.
Han er rasistisk og homofob. Der river i sjela når han utaler seg om dette.
Jeg prøver å få snudd disse tankene hans. Prøver å få han til å forstå. Det har ikke hjulpet noe.
Han brøytet plassen foran huset for snø, og la snøen bak bilen min. Jeg kom ikke ut av garasjen.
Han la en tung presenning full av is bak bilen min, jeg kom ikke ut av garasjen.
Da min mor døde spurte jeg om han kunne være litt sammen med meg. Han skrev en sms med “kondolerer” og at han skulle ut med en kompis.
Da hans mor døde var jeg der for han i mange uker. Han var sadistisk mot meg når min mor døde.
Han kjører alltid uten sikkerhetsbelte, snakker i mobil uten ørepropper, og har utallige bøter for å kjøre over fartsgrensa. Han tuller med at han bør få bøter på minst 20 000 kr i året.
I starten brukte jeg ordet elske. Han sa å elske var bare noe tull de gjorde på film. Det er ingen som elsker i virkeligheten.
Har prøvd utallige ganger å prate med han om oss. Han starter samtalen med ydmykelser, før han ignorer meg helt og ringer en venn.
Etter å ha brukt de styggeste ord til meg, prater han høflig, er blid og sjarmerende i telefonen ett minutt etterpå. Da får jeg gåsehud.
Han har aldri bedt om unnskyldning.
Han ville jeg skulle flytte inn hos han raskt. Husker han da måtte bytte lås på døra, han sa det var fordi en x hadde prøvd å komme inn når han var borte. I ettertid vet jeg at hun bare skulle hente tingene sine, fordi jeg hadde flyttet inn før hun rakk å flytte ut. En gang i starten av forholdet lå vi i senga og pratet om å forlove oss. Da sa han plutselig: nei jeg kan ikke forlove meg, fordi jeg har spurt x om hun vil gifte seg med meg, og hun har ikke svart enda. Jeg ble så fortumlet at jeg sa: men det er vel flere år siden du spurte henne om det? Da svarte han: nei, det var en uke før jeg måtte deg. Dumme meg tenke da han måtte være veldig forelsket i meg som slo opp med en han ville gifte seg med. Han hadde da minst to damer samtidig før meg, som jeg ikke forsto da. Han har antakelig alltid hatt overlappende forhold. Ingen respekt for noen av oss.
Han kverulerer/krangler med alle kundebehandlere, mener alle er håpløse og ikke kan gi han ordentlige avtaler. Bytter avtaler i et sett.
Når jeg gråter eller er lei meg, himler han med øynene og går. Har aldri trøstet meg, eller spurt hvorfor jeg er trist.
Han har aldri spurt meg om jeg har vondt av sykdommen min, men er ofte irritert på at jeg går for sakte.
Vi kjørte bil. Jeg spurte om vi skulle stoppe og spise litt. Han stoppet, ba meg vente i bilen, gikk ut av bilen og inn på hamburgersjappa. Satt seg der og spiste foran store vinduer ut mot parkeringsplassen slik at jeg skulle se han. Spurte ikke om jeg ville ha noe, tok ikke med noe ut til meg.
Jeg sa han måtte bakke opp og vise sin datter mer interesse, han svarte at det var det samme for han hva hun drev med, jeg har annet å tenke på.
På fem år har han vært på besøk hos sin datter to ganger, og kun fordi han hadde andre ærend.
Han har bilder av seg selv rundt i huset. Sitter ofte og ser på bilder av seg selv i gamle og nye album. Litt flaut å se på egentlig.
Han er i lange perioder helt stille, gidder ikke svare på noe verken hjemme eller på melding. Han drar bort i flere dager uten å gi beskjed.
Dette er grusomt, Som om hodet sprenges og jeg får lyst til å skrike. I de periodene har jeg følelsen av at jeg har gjort noe galt og prøver å varte han opp og bare være søt for å få til noe kommunikasjon, Hjelper ingenting.
Vi feiret jul med hans familie, de er hyggelige. Han hadde kjøpt dyre fine gaver til alle utenom meg, jeg fikk ingen gave.
Han ba familien sin på julemiddag, da fikk jeg beskjed om å gå og legge meg på rommet.
Jeg kom hjem en dag tidligere enn planlagt fra familien min, han var borte på natta.
Da han forsto at jeg hadde vært hjemme på natta, ble han rasende fordi jeg kom hjem tidligere.
Resten av jula var jeg alene.
Nyttårsaften laget jeg god mat og gledet meg til å feire, han spiste og gikk deretter og la seg, sa at nyttår er bare tull å feire.
Jeg gikk ut å så alene på rakettene, som jeg har gjort hvert år. Han vil ikke be noen på slike dager.
Valentinsdagen kjøpte jeg hjerte konfekt til han, han åpnet ikke pakken, ble rasende og kjeftet fordi han mente det bare var tull.
Det er viktig for han å fortelle at alle dager er like. Bare drømmere og dovne som finner på slikt tull sier han.
Fredag kom han hjem kl 03 fra en kamerat. Han hadde glemt nøkkel, så han ringte på døra.
Da jeg sto opp og åpnet, stormet han inn mens han bannet og dyttet meg hardt inn i veggen i gangen.
Jeg tok armene foran brystet for å beskytte meg, jeg sa ingenting, for ikke å terge han.
Han dyttet meg flere ganger inn i veggen, før han tok underarmen under haka mi og presset meg mot veggen.
Jeg ble svimmel. Så tok han seg til armen sin og klaget over smerter i skulderen, da rakk jeg å gå inn på et rom og låse døra.
Han rev i døra mens han bannet, men ga seg ganske fort og gikk opp.
Det ringte ei dame sent en kveld. Han gikk inn på soverommet og la seg i senga for å prate.
Da jeg kom inn på rommet sa han høyt til dama i mobilen mens han så på meg “nå kom hu hit, vent litt”.
Så ba han meg høyt om å gå ut av rommet og fortsatte å prate med hu. Han liker å ydmyke meg.
Hvorfor vil en dame fortsette å prate med han når han åpenbart er utro?
I starten gråt jeg mye og prøvde å si imot han. nå er jeg blitt sløv. er mest for meg selv for å slippe kjeft.
Prøvde hele tiden å forstå handlingene hans, fant på unnskyldninger for hans oppførsel.
Drømte om at han skulle bli så utrolig god som han var det første året. “For godt til å være sant”.
Jeg har prøvd mange ganger å si at det er slutt.
Da har han sittet på kne foran meg, tatt meg i hendene og bedt meg om å bli, de eneste gangene han har vist litt følelser.
Hvorfor drar jeg ikke ???

Leserinnlegg: Psykopati i kongefamilien?

Dette er et leserinnlegg om en offentlig sak. Eventuelle meninger og påstander som kommer til uttrykk tilhører tekstforfatter, og ikke nødvendigvis bloggforfatter. Den omtaltes navn anonymiseres ikke, men forkortes til MBH. 

Bloggforfatter tillater normalt ikke omtale av navngitte personer. Men denne teksten er velbegrunnet og veldokumentert, i tillegg til at spørsmålet om psykopati i den omtalte saken allerede er en del av den offentlige debatten.

 

Medienes omtale av kronprinsessens voksne sønn har fått flere til å stille spørsmål om mannens oppførsel og personlighet. Redaktør Trygve Hegnar kaller MBH psyko, og får hard kritikk for det.

Psykiater og sexolog Haakon Aars snakker også om vold i nære relasjoner. Bakteppet er MBH-saken. Aars beskriver psykopaten meget godt og utilslørt. Egoismen. Den usynlige psykiske volden som får offeret til å kjenne seg som et dårlig menneske.

Psykopater lar seg ikke undersøke, det er jo ikke noe feil med dem. Psykopaten har dermed ikke vilje eller behov for å bli undersøkt av kompetente medisinsk personell. Det er dermed ikke mulig å fastslå klinisk om MBH er psykopat eller ikke.

Vi som leser denne bloggen, og som kan psykopater, vet at man må ha svært tett og langvarig kjennskap til en slik person for å gjenkjenne psykopaten.

Vi kan derimot se og gjenkjenne adferds mønstre over tid som viser psykopatisk adferd.

Er det spesielt at dette dreier seg om kronprinsessens sønn? Nei, egentlig ikke. Psykopater finnes over alt. Det er ingen grunn til å tro at kongefamilien har gått fri for slike farlige mennesker. Tvert imot. Det kan til og med være slik at nettopp i denne familien, som er omgitt av ja-mennesker, at psykopaten virkelig får fritt spillerom til å vokse og befeste seg. Få eller ingen sier nei til noen av de kongelige. Det er god grunn til å undres om det ikke finnes flere psykopater i slike familier.

Det kreves nok en meget trygg og tøff person til å sette grenser for kronprinsessens sønn. Eller datter. En som til stadighet skulle påpeke et barns dårlige oppførsel vil nok fort stå i fare for å miste jobben. Er det verdt det? Hvis den nærmeste familien lukker øynene, så kan man heller ikke forvente at andre skal agere. Er det verdt å miste jobben på grunn av et bortskjemt barn når man arbeider for den gjeveste familien i landet?

Politiet har tatt ut siktelse mot MBH. Vold mot eks kjæreste og ramponering av leilighet. En siktelse er mye mer enn en antagelse. Politiet mener altså at MBH med største sannsynlighet er skyldig i de forholdene siktelsen omfatter, at politiet kan bevise skylden gjennom sin etterforskning, og at slik uakseptabel oppførsel skal staffes, mens det er domstolen som skal avgjøre skyldspørsmålet og straffeutmålingen.

Rimelig fort etter saken sprenger i pressen, forteller også to andre eks kjærester av MBH om noenlunde tilsvarende erfaringer. Forholdene har vart i hhv 4 og ett år. Fysisk og psykisk vold og ramponering av leilighet. Eksen i det 4-årige forholdet forteller at for hennes del var det den psykiske volden som var den verste.

Psykisk vold er begynnelsen, det handler om å gjøre kjæresten mindre og til et dårlig menneske. Kjæresten får skylden for alt. Dette er svært ødeleggende for et menneske. Bloggleserne vil kjenne igjen beskrivelsen.

Vi har også hørt MBH sin egen stemme når han truer eksen. Det er heslige lydspor. Jeg har hørt det flere ganger.

Den totale mangelen på logikk slår meg. Hvis du vil at noen skal komme til deg, truer du da med å sette fyr på deres eiendeler? Stemmen når han sier han klappa til henne noen ganger, som om det var hverdagslig. Selvkontrollen er helt borte. Når du ringer, så har man noen sekunder å tenke på hva man skal si. Til å roe ned. Så blir jeg også helt slått av den totale tankeløsheten: skjønner han ikke at det er meget enkelt å gjøre lydopptak? I dagens overvåkingssamfunn? Har han ikke fått opplæring i at alt han gjør kan nå pressen? Selvsagt kan han alt dette, han har vokst opp i dette systemet, men han kanskje hever seg over det? Fordi han er så spesiell?

Det er med andre ord flere tegn som vi kan gjenkjenne som psykopatisk adferd.

Matematikken er enkel. MBH er 27 år. Og i minst 5 år har han vist voldelig adferd i parforhold, siden han var tidlige i 20-årene. De som har levd tett på mannen, har nok sett denne voldelige tendensen lenge før. Adferd er ikke noe som forverres på magisk vis over natten.

MBH viser altså et mønster av voldelig adferd i 3 ulike parforhold mot 3 ulike kvinner.

Espen Høiby, Kronprinsessens bror, og MBH sin onkel er dømt for vold mot sin tidligere samboer. Beskrivelsen av de voldelige handlingene retten har lagt til grunn er meget ubehagelig lesning.

6-10 spark mot hode og kropp når samboeren ligger på bakken. Fingerbrudd, blodutredelser under øyet, blodutredelser i bekkenet, og flere hudavskrapninger. Dette er ikke «dultet borti i vanvare», det er ren mishandling.

MB, far til MBH, er også dømt for vold, promilledømt og dømt for oppbevaring av dop.

At far og onkel er voldsdømte, betyr selvsagt ikke at barna i familien blir voldsmenn. Men hva har de unge sett og oppfattet i egen familie lenge FØR en rettskraftig voldsdom foreligger? Har de unge oppfattet noen form for godkjenning av at vold mot partner er akseptabel oppførsel?

MBH forteller at han har psykiske lidelser og rusproblemer, og har vært til behandling før.

Vi vet ikke hva disse psykiske lidelsene er. Vi må anta at han har fått den best tenkelige behandlingen som tenkes kan. I kongelige kretser blir man ikke avspist med sekunda vare. MBH har under behandling blitt gjort oppmerksom på, gjentatte ganger, at rus vil forsterke dårlig mental helse. Er du trist og lei, eller riktig deprimert, så vil fyllekuler og dop gjøre det verre og langt vanskeligere å behandle.

MBH tar ikke konsekvensen. Han endrer ikke sin adferd.

I hans egen redegjørelse publisert i samme avis (se link over), gjør MBH det klart at han ramponerte eksen sin leilighet i ruspåvirket tilstand etter en krangel.

Det er altså rusen og krangelen som er skyld i hans handlinger. Siden det kreves mer enn en person for å krangle, gjør han også sin eks medskyldig i hans handlinger. Merk at han har vært voldelig mot 3 ekser. MBH har vært i forhold som har vart i minst 5 år til sammen. Hvis volden kun forekommer under rus, så har mannen vært ruset konstant i 5 år.

Dette er typisk psykopatisk adferd. Han selv har ingen skyld. Det er kranglingen sin feil; hadde bare ikke hun kranglet slik, så hadde han ikke slått. Hadde ikke han vært ruset, så hadde han ikke ramponert leiligheten.

Det er total ansvarsfraskrivelse. Det er han, og han alene som har ruset seg, slått og ramponert.

De to kvinnene som forteller om egne opplevelser etter at saken blir offentlig kjent kan bli beskyldt for hevngjerrighet, eller å være PR kåte. Kanskje forklaringen er enda enklere?

At disse to unge kvinnene rett og slett tør å fortelle hva de selv har opplevd, når en tredje kvinne har gått foran og banet vei?

Skammen overgrepsofre har blitt påført er så omfattende at de forteller sjelden om egne opplevelser. Det gjelder alle typer overgrep. Tausheten er overgriperens beste venn. Skampåføring er et velkjent triks for å holde på offeret.

NRK journalist Linn Wiik fortalte offentlig i sin bok om seksuelt overgrep i barndommen etter hele 25 år. Hun anmeldte egen overgriper når denne blir far til en datter. Da er det gjerne gått minst 10 år.

Å være voksen og innrømme at man har vært i et usunt fysisk og psykisk voldelig forhold i hele 4 år, sitter veldig lang inne. Å anerkjenne at man har blitt manipulert/hjernevasket, ikke sett tegnene, og vært så dum at man har blitt i forholdet, er svært krevende. Noen klarer aldri å innrømme det for seg selv.

Når volden er av psykisk karakter så blir det enda vanskeligere, for man har jo ingen blåveiser å vise til. Psykisk vold er jo ikke synlig. At det skjer i kongelige kretser gjør det enda vanskeligere. For hvem vil vel tro offeret? Vi snakker tross alt om kronprinsessens sønn. De kongelige er en tøff gjeng å stå opp imot.

Disse tre unge kvinnene som har fortalt om vold fra MBH fortjener honnør og ros. De fortalte etter bare noen få år. Og de kom seg vekk.

Jeg ser også flere steder at det lages et nummer av at MBH ikke selv har valgt å leve ett liv i kongefamilien, og at det er vanskelig å finne sin rolle. Alt dette er riktig. MBH kom inn i familien som liten gutt, og hadde selvsagt ikke noe valg. Men han vet ikke om noe annet. Han har alltid levd i denne familien. MBH fremstiller det som at det er denne semi offentlige rollen sin skyld at han sliter med psykiske problemer, rus og er voldelig mot sine kjærester.

Det finnes endelig nok av unge i kjente store tunge familier som lever sine liv helt i det stille. Du aner ikke hvem de er, ikke engang når de presenterer seg med fullt navn. Prinsesse Astrid sine barnebarn er slike. Flere shippingfamilier på samme vis. Disse barna verken oppsøker eller unngår offentlighet.

Jeg får nesten inntrykk av at MBH mener at han skal ha en offentlig rolle, på linje med halvbror og halvsøster. Er ikke dette å mene seg berettiget?

MBH er 27 år. Har ingen utdannelse eller jobb. Som 21-åring var han redaktør for et sladderblad i London. Hvordan er det mulig å få en redaktør jobb uten skikkelig utdanning og lassevis med erfaring? Den kongelige forbindelsen selvsagt. Han ble omtalt som prins, men det var jo ikke riktig. Løgnaktighet om tittel åpner dører, men blir selvsagt avslørt.

Før det var MBH trainee i Milano og student i Los Angeles. Ingen av disse er muligheter som er åpne for enhver, det er både inntakskrav, tøff konkurranse, og svært dyrt. Begge disse syslene ble avbrutt etter svært kort tid. MBH bor i eget hus på Skaugum, separat fra hovedhuset. Han har altså flyttet ut av gutterommet, men bor fremdeles hjemme. Vi må anta at leien er mindre enn symbolsk. Hans dopvaner, reiser og livsstil dekkes av kronprinsparet. Han er i sin mors økonomi. Lever på sin mor og stefar. Er ikke dette parasittisk livstil?

Det jeg finner mest skremmende er MBH sin totale mangel på virkelighetsforståelse, selv når virkeligheten slår ham i ansiktet. Han har ramponert leiligheten til eks kjæresten og banket henne. Likevel omtaler han hennes som «kjæresten sin». Den offentlige redegjørelsen er rett og slett grotesk lesning.

Han ber eks kjæresten om unnskyldning i media, men igjen fremheves det at pågangen fra pressen er en belasting for henne! Ikke at han tatt kvelertak på henne! Som om pressejaget er en større byrde enn å bli banket gul og blå av den hun var glad i.

Kvinnens bistandsadvokat gjør det klart at forholdet er brutt. Det er over. MBH er ikke lenger kjæreste med kvinnen han har banket. Han omtaler henne likevel som sin kjæreste!

Den tredje mishandlete eksen opplever MBH sine innrømmelser som en lettelse. Hun blir nå trodd. Hun kom seg vekk. Det er godt.

Hvordan er det mulig å tro at en person som har blitt banket opp skal fortsette å være i et parforhold med den som slår? Hvordan tror MBH at parforhold skal være? Hva slags ideer har MBH om seg selv som partner? Mener han virkelig at til tross for vold og materielle ødeleggelser, inkludert trusler om å sette fyr på hennes eiendeler, så skal denne kvinnen fremdeles være i et parforhold med ham?

Tenker han overhodet ikke på hva hun har å tjene på det? Funderer han på hva som er neste steg i et parforhold? Hva har han lært av de foregående parforholdene sine?

Er ikke dette manglende evne til selvrefleksjon? Til å se seg selv utenfra?

MBH er bare glad i seg selv. Han mener seg så fantastisk at kvinner skal bli hos ham selv om han utsetter dem for vold.

BT sin kommentator ser det samme. Sitat under er fra Eirin Eikefjord.

“Men gitt alt vi vet om partnervold, blir jeg direkte bekymret når noen kaller en kvinne som anser seg ute av forholdet på grunn av skremmende atferd for «min kjæreste»”.

Jeg er ikke i tvil om at MBH har vist klar psykopatisk adferd. Gjentatte ganger. Det er et mønster av fysisk og psykisk partnervold, ødeleggelse av eiendeler, løgnaktighet, trusler, ansvarsfraskrivelse, berettigelse, rus, og parasittisk livsførsel. Han har gjort seg selv til svigersønnen fra helvete. For hele nasjonen.

Nei, Marius Borg Høiby er ikke et godt parti. Selv om moren skal bli dronning.

Hvem vil vel være sammen med ham etter dette?

 

-Jo (en leser)

 

Husregler på bloggen

  1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
  2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
  3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
  4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
  5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
  6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
  7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
  8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
  9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
  10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, katt og høns, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

 

Hvorfor ser narsissisten så mye på TV?

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Psykopaten tror du spiller god

Det er skrevet og sagt ofte, men det er verdt å gjenta.

Psykopaten tror alle andre er som dem.

Det gjelder både psykopaten og narsissisten. Og det er faktisk ikke et psykopatisk trekk! De fleste mennesker tenker slik. Vi projiserer våre egne holdninger og egenskaper over på andre. Det er derfor gode mennesker også tror at alle andre mennesker er gode, fordi de ikke klarer å forestille seg at det ikke forholder seg slik. De tror at skurker kun finnes på film. Derfor brenner de seg igjen og igjen, fordi deres naivitet og tillit blir misbrukt.

På samme måte tror psykopaten at alle andre er som dem, og at alle mennesker er ute etter å manipulere og utnytte hverandre. Derfor ser psykopaten seg hele tiden over skulderen. Det kan – hvis man ser etter – oppfattes som paranoia. Men det er ikke paranoia slik normale mennesker kan bli paranoide, for psykopaten er fullstendig avslappet. For dem er dette livet. De er ikke nervøse eller redde. Det er et spill for dem. Det handler om å klatre og ende på toppen. Den sterkestes rett.

Det som skjer når den hjertegode personen møter psykopaten, er at psykopaten ganske enkelt ikke klarer å forestille seg at du egentlig er god, for de tror ikke at gode mennesker finnes. Godhet ligger så fjernt fra deres egen natur, som det er mulig å komme. De er også overbevist om at godhet ikke kan brukes til noe. Godhet hjelper ingen. Gode mennesker er naive og derfor modne for utnyttelse. I deres hode er godhet egentlig dumskap, for genuint gode mennesker finnes som sagt ikke.

Så hvis ikke du er god, hva er du da?

Da må du være en bedrager. 

Og fra første dag, så går psykopaten inn for å avsløre deg som nettopp det.

Det er kanskje ikke så synlig i starten, fordi mange opplever en heftig idealisering.

Men jeg kan fortelle om en hendelse med min psykopat. Vi var ute og gikk tur da vi observerte en øy innhyllet i tåke, mens det ellers var klarvær og sol. Jeg forklarte ham fenomenet med hvordan øya kunne være tåkelagt, når det ikke var tåke å spore ellers. Jeg var ikke belærende. Jeg tenkte det kunne være et interessant tema å snakke om.

Da sa han “er du en sånn besserwisser, du?”.

Og dette var nettopp første dagen vi møttes. Men allerede var han mistenksom og avslørte sin mistillit. Allerede var han i konkurranse.

Senere sa og gjorde han mange ting som i dag forteller meg at han forsøkte å avsløre meg som ikke genuin, som slem på bunnen. Akkurat som ham. For eksempel latterliggjorde han meg i plenum, i håp om å “avkle” meg foran andre, slik at de kunne se det samme som han lette etter. Men det gikk ikke helt etter planen, for jeg fortsatte med å være god.

Jeg var rett og slett for god til å være sann, i hans øyne. Muligens tenkte han at jeg var ekstremt dyktig til å beholde masken på over lang tid, dyktigere enn ham. Derfor ble han tiltakende irritert og på slutten også aggressiv.

Og slik er det hver gang en psykopat møter en gjennomført snill og velment person.

Derfor blir dine omsorgsfulle handlinger og ord møt med skepsis og hån. For psykopaten tror du spiller. Det er jo egentlig åpenbart – for vi vet at i idealiseringsfasen så tar psykopaten en maske på som ikke er ekte. Du blir speilet, slik at du skal tro at også hen er snill og god.

Da jeg avsluttet forholdet så gjorde jeg det i form av en mail hvor jeg fortalte hva jeg følte for ham. Den gang elsket jeg ham fortsatt dypt. Jeg hadde ennå ingen anelse om hva han er. Jeg bare måtte bort fra ham. Det var en mail som ville berørt alle normale mennesker.

Men ikke ham. Han svarte ikke engang på den. Han trodde mest sannsynlig at jeg diktet i et forsøk på å manipulere ham.

Vi ønsker jo at andre mennesker skal forstå at vi har gode intensjoner.

Så hvordan kan du overbevise psykopaten om at din omsorg er oppriktig?

Svaret er at det kan du ikke. Tenk på hvor lang tid du selv brukte på å forstå at hen er en psykopat, så markant annerledes enn deg. Nærmest en annen menneskerase. Først etter uker og måneder med intens selvransakelse, refleksjon og analyse av handlinger og ord, så gikk det delvis opp for deg. Tenk da på at psykopaten har verken evnen til denne formen for refleksjon, eller viljen til å forstå andre.

Faktum er at hen fortsatt tror du er en bedrager. Og hen vil tro det til den dagen hen dør. Alle de gode tingene du gjorde, de spiller ikke på psykopatens hjertestrenger. Psykopaten tenker tilbake på din omsorg som enten dumhet eller kynisk manipulasjon. “Den gangen jeg fikk en sydenreise i fødselsdagsgave, som om ikke jeg forstod at NN forsøkte å smøre meg. Ha! Meg lurer ingen!”.

Alle dine bestrebelser på å skape tilknytning og vekke kjærlighet var forgjeves, fordi alt du gjorde ble misforstått og tolket i verste mening. Så hvis du ennå ikke har sluttet med å forsøke å vinne psykopaten i ditt liv over, så stopp nå. Ikke bruk mer energi på ham eller henne.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner (pris per 1/1 2024), 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.