Om misunnelse sier man at den er sterkere enn seksualdriften.

For sunne mennesker stemmer det dog ikke.

Men for narsissister stemmer det.

Det er derfor sannsynlig at det er narsissister som har stått modell for dette ordtaket.

Prøv å forestille deg hvordan det er å være konstant misunnelig. Hva alle andre har, av egenskaper, status, materielle goder og stillinger, ønsker du deg. Og uansett hva du har selv, så er du ikke fornøyd med det. Du er ikke fornøyd med vennene dine, familien din, jobben din, inntekten din, boligen din, bilen din eller hjembyen din. Grunnen til at du ikke er fornøyd med noe du har selv, er fordi du så raskt går lei av alt og alle. For i tillegg til å være kronisk misunnelig, så er du også kronisk kjedsom. 

Nå tenker du kanskje også at du er lei av deg selv?

Nei, du er ikke lei av deg selv. Tvert imot, du er svært fornøyd med deg selv. Derfor fortjener du hele tiden det beste, selv om du ikke kan få det eller har mulighet til å betale for det. Du synes likevel du fortjener alt – også det du ikke har jobbet for. Faktisk er det sterkt urettferdig at du ikke kan få alt det du vil ha. For du fortjener det. Du er bedre enn alle andre. Spesielt er du bedre enn de som har mer enn deg. Du er best.

Derfor stikker det i deg hver gang noen har finere hus enn deg, eller en mer attraktiv partner, eller høyere lønn. Det gjør deg sint, og du forakter den personen. Du fantaserer om at vedkommende dør, og at det hen har, tilkommer deg. Hvordan det ender i dine hender er irrelevant. Du får det bare servert på sølvfat, helt uten logikk, fordi du har rett på de tingene som hen har.

Du er misunnelig på dine egne foreldre for det de har. Derfor drømmer du om at de dør og du endelig får din rettmessige arv. Du er misunnelig på din sjef. Derfor fantaserer du om at hen blir sparket og at du som forventet blir tilbudt hens stilling. Faktisk er det ikke noe du bare fantaserer om. I det virkelige liv jobber du aktivt for å diskreditere din sjef, med det mål for øye at vedkommende en dag skal falle av sin høye hest, og da står du selv klar til å bestige hesten.

Dine foreldre insisterer på å leve år etter år. Din far har diabetes. Du oppmuntrer ham til å spise usunn mat med mye sukker. “Leve litt”, som du sier med glimt i øyet. Din mor er dement. Du kler for tynt på henne før du tar henne med til parken i januar, i håp om at hun endelig skal få den lungebetennelsen som kan ta livet av henne. 

Din søster fikk litt ekstra penger i julegave, som du ikke fikk, fordi hun ble arbeidsledig den høsten. Bedriften hun var ansatt i, måtte skjære inn til beinet. Selv sitter du trygt i din jobb med en årslønn på 800,000. Likevel nager det deg at din søster fikk fem tusen kroner ekstra i julegave. Du har begynt å forakte henne for det. Du sender henne små bemerkninger, hvor du hinter til at hun kanskje ikke fortjente de ekstra pengene. Du kjøper billige gaver til hennes barn, dine nevøer og nieser, fordi hun “nå har så god råd, at hun selv kan kjøpe fine ting til dem”. Du vet at fem tusen kroner bare rekker til det mest nødvendige. Likevel bruker du det mot henne de neste årene. 

Du forakter også dine foreldre, som kunne forskjellsbehandle dere på den måten.

Da du selv noen år tidligere fikk ti tusen kroner fordi du fikk barn, så betraktet du det som en selvfølge. Noe du hadde krav på. Egentlig burde du fått mer. 

Du lever i konstant misnøye, for hele tiden finnes det noen som har mer enn deg, uansett hvor mye du klarer å karre til deg. Det finnes ingen gud, ellers hadde han behandlet deg slik du fortjener. Som en kongelig. Urettferdigheten du opplever hver dag, krenker deg, hver gang noen andre enn deg får en påskjønnelse. Verden anerkjenner ikke din storhet. Derfor er det deg mot verden. Den eneste måten du kan bøte på uretten som daglig begås mot deg, er å sabotere litt her og der. Ta det du kan, når ingen vil gi deg det. Du gjør ikke noe galt. Du bare tar det som burde tilhøre deg.

Din nabo har kjøpt en ny bil, av et bedre merke enn du selv har. Hver dag parkerer han den – ikke gjemt i garasjen – men i oppkjørselen hvor alle kan se den. Det stiller deg i et dårlig lys, når din eldre modell står like ved siden av.

Ooops, helte noen grønnsåpe i bensintanken? Shit happens…

Dette er narsissistens hverdag. De spises opp innenfra av ren misunnelse. De unner ingen noe. Ikke engang egne barn. Kun dem selv.

Du tenker kanskje at det ikke er noen grunn til å være misunnelig på deg, for du har ikke noe andre vil ha. Men det er fordi du ikke tenker som en narsissist. En narsissist er misunnelig på alt og alle.

Og seksualdriften? Den kommer i andre rekke. Derfor forteller objekter om hvordan deres narsissist kunne svinge mellom kvinnelig og mannlig partner. En 20-åring i dag. Neste gang en 60-åring. Kjønn, alder, utseende spiller en mindre rolle.

Det viktigste er at partneren er mer enn andres partnere. Rikere, snillere, viktigere, kulere, blåere øyne.

For å tilfredsstille misunnelsen.

 

Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

 

 

Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Tja.

Hvordan ser man forskjellen?

Uten dyp kjennskap til personen så kan det være vanskelig.

Først og fremst er det viktig å huske at det finnes mye dårlig adferd innenfor hva som kan kalles normalt. “Normalt” betyr ikke nødvendigvis sunn eller moralsk adferd, men adferd som tross alt mange har, enten som enkelthendelser eller som trekk i deres personlighet, og som vi ser på som en naturlig del av menneskelig omgang, selv om vi ikke liker den.

To eksempler er nasking og utroskap. Det er ikke ønskelig adferd, men vi blir heller ikke sjokkert når vi hører at det har skjedd. Vi vet at det er vanlig adferd som skjer av og til. Vi leser om det, vi hører om det og kanskje har vi opplevd det selv. Kanskje har vi sågar selv begått utroskap eller stjålet noe tidligere i livet.

Det finnes egoistiske og korttenkte mennesker, men som ikke er psykopater eller narsissister. Dessverre blir slike mennesker ofte omtalt som psykopater av andre mennesker som kanskje har vært utsatt for deres egoisme, men som ikke helt vet hva en psykopat eller narsissist er. Dette er uheldig. Ikke fordi den egoistiske personen ikke fortjener å bli kalt en psykopat, men fordi man vanner ut diagnosen og hjelper de egentlige psykopatene – som kanskje har et helt annet uttrykk – til å gå under radaren.

Jeg hører også ofte sagt “vi er alle narsissister”. Dette er feil. Derimot er vi alle egoistiske i varierende grad, og det er nødvendig. Vi er avhengige av en viss grad av egoisme for å beskytte oss selv og overleve. Forestill deg at du var så altruistisk at du ga bort alt du eide, huset ditt og maten din. Og hver gang du fikk lønn så ga du den bort til andre. Dette hadde selvfølgelig ikke gått bra i lengden. Du ville selv blitt avhengig av almisser for å overleve, og hvis du ikke fikk dem så ville du dø.

Vi er derfor nødt til å være egoistiske til en viss grad.

Men at alle er narsissister i bunnen, er feil.

Noen går lenger i deres egoisme enn nødvendig og dette blir lagt merke til. De blir stemplet som dårlige mennesker. Men de er ikke psykopater av den grunn.

Så hva skiller en psykopat fra en dårlig, men normal person?

Man kan skrive en bok om dette. Men hvis jeg skal begrense meg til en artikkel, så vil jeg nevnte to ting som skiller dem.

Grenseløshet og skamløshet.

Det betyr at en dårlig person, til tross for deres uønskede adferd, har grenser som en psykopat ikke har.

La oss ta et eksempel. En innbruddstyv.

Innbruddstyven bryter seg hver uke inn i et hus og stjeler innbo. Årsaken kan være at han har gjeld for sitt narkotikamisbruk og frykter for sitt liv. Han liker ikke å bryte seg inn, men frykten for sitt eget liv er større enn skammen over å stjele andre menneskers ting. Man kan godt si at han blir drevet av sin egoisme. Det har jo en negativ klang. Men egoismen beskytter ham og driver ham til å overleve.

En annen årsak kan være at han har familie og familien sulter. Han er mer bekymret for sin families velferd, enn velferden til de fremmede menneskene han stjeler fra. Han kan distansere seg fra de fremmede, for han kjenner dem ikke.

Innbruddstyven er ikke skamløs, for han er ikke psykopat. Derfor forteller han seg selv historier for å beskytte seg mot skammen og rettferdiggjøre sine handlinger. Han overbeviser seg selv om at det han gjør er nødvendig. Kanskje sier han;

“De er rike og har mer enn nok”.

“De får tapet tilbake på forsikringen”.

“De fortjener det, for de rike undertrykker folk som meg”.

Kanskje får han dårlig samvittighet når han kommer hjem og oppdager at han også har stjålet gjenstander som tilhører et barn, eller at han har stjålet fotoalbum som ikke har noen verdi på det svarte markedet, men som har høy affeksjonsverdi for de han stjal det fra.

Og kanskje har han en grense for hvor langt han kan gå. Han er villig til å stjele, men for eksempel ikke villig til å skade noen.

En torpedo vil kanskje være villig til å skade noen, men ikke til å drepe. Der går hans grense.

Vi kan alle være enige om at dette er dårlige mennesker. De skader andre, og tar ting som ikke tilhører dem. Og de gjør det igjen og igjen. Men de er ikke psykopater.

For en psykopat er både skamløs og grenseløs. En psykopat har ingen moralske skrupler overhodet med hva de gjør, og de er villige til å gjøre det som må til for å nå deres mål. Men for å oppdage at de er nettopp skamløse og grenseløse så må man kjenne dem i dybden. For de kan lett late som om de har både skam og grenser. De vet de riktige tingene å si, for å gi det inntrykket. Det en psykopat kan få seg til å gjøre gir oss hakeslepp, fordi de er over-vår-fatteevne grenseløse og skamløse. Se for eksempel netflix-dokumentarene “The Tinder swindler” og “Lover stalker killer”, fantastisk reality om henholdsvis en mannlig og en kvinnelig psykopat. Det er en grunn til at disse dokumentarene har slått så godt an, fordi de har en sjokkeffekt på seerne. Akkurat der finner du forskjellen på en psykopat og en normal person.

Kanskje har du vært så uheldig å bli sammen med en person som er svært egoistisk. Han eller hun kjører sitt eget løp i relasjonen. De tar lite hensyn til deg og til dine behov. De kan sågar kalle deg “slitsom” og “needy”, de kan utsette deg for taushetskurer og ikke kontakte deg på bursdagen din.

Men de er ikke nødvendigvis en psykopat.

Det betyr ikke at du har godt av å være sammen med denne personen. Du har neppe mye kjærlighet å hente i en slik relasjon.

Mange er opptatt av hvorvidt de er sammen med en psykopat eller ikke. Det hersker en forestilling om at hvis det ikke er en psykopat de er sammen med, så kan de “nå inn” til vedkommende og fikse relasjonen med kjærlighet. For hvis ikke det er en psykopat, så vil vedkommende respondere på kjærlighet og gi kjærlighet tilbake, sant?

Vel, jeg ville ikke satset penger på det, for å si det slik.

En dårlig person er fortsatt en dårlig person, også selv om de ikke er en psykopat. I filmer ser vi hvordan umoralske personer går gjennom diverse utfordringer, for i slutten av filmen ende opp som gode og moralske mennesker som tar de riktige avgjørelsene for seg selv og alle andre. Men i virkeligheten er det faktisk svært begrenset hvor mye voksne mennesker kan forandre seg, og da må de være villige til det selv.

Kunne du egentlig tenke deg å være sammen med innbruddstyven eller torpedoen jeg beskrev? Hadde det blitt et lykkelig forhold tror du? Tror du disse personene ville bry seg vesentlig om deg? Være der når du trenger dem?

Mennesker med et dårlig moralsk kompass vil være upålitelige, svikefulle og selvrettferdige.

Helt uten å være psykopater. 

 

Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse. 

Dette gjorde vi jo hele tiden da vi var sammen med psykopaten eller narsissisten, eller da vi vokste opp med narsissistiske foreldre. Vi ba hele tiden om unnskyldning. Aldri gjorde narsissisten det. Kun vi.

Vi ble programmert til å påta oss all skyld. Enten trodde vi at skylden var vår, eller vi tok den på oss vel vitende om at vi ikke hadde skyld, men for å bevare husfreden og blidgjøre narsissisten. Vi trodde det var til det beste.

Men det var muligens den groveste feilen vi gjorde i omgang med narsissisten.

Her vil jeg liste opp noen årsaker til hvorfor du aldri bør si unnskyld til en narsissist, enten det er en partner, ekspartner, slektning, venn eller kollega.

Du gir dem makt. 

Når vi sier unnskyld eller ber om tilgivelse, så legger vi i mottakerens hender om de vil akseptere beklagelsen eller ei. Vi gjør oss sårbare og relasjonens overlevelse er avhengig av mottakerens nåde. Sunne mennesker vil behandle din bønn om tilgivelse med omhu. Men narsissisten er korrumpert av natur og bør aldri gis en slik makt. De misbruker den og det blir holdt mot deg til evig tid at de “tilga deg” for noe som kanskje aldri var din skyld.

Du underbygger deres overlegenhet og grandiositet, og i stedet for å ta imot din beklagelse som en gave, så vil de oppfatte den som din frivillige underkastelse.

Du påtar deg skyld du (mest sannsynlig) ikke har.

Narsissisten har selv aldri skyld. Den manglende opplevelsen og innrømmelsen av skyld er ett av de sikreste tegnene på at du har med en narsissist å gjøre. Det kan imidlertid være vanskelig å speide. Man må kjenne narsissisten godt. Enkelte psykopater og narsissister har lært seg å si “unnskyld”, men uten å mene det. Andre har lært at å si “unnskyld” kan tjene dem, gi dem goder og manipulere objektet. Andre narsissister har aldri innrømmet feil eller verbalt beklaget noe. Hvis du kjenner en person over mange år og du aldri har hørt vedkommende si “unnskyld” så er det et stort rødt flagg. Ved konfrontasjon så vil narsissisten typisk svare “jeg passer på å navigere mitt liv slik at jeg aldri står i en posisjon hvor jeg behøver å beklage for noe”. Dette er en “tell” og en løgn på samme tid. Ingen mennesker går gjennom livet uten å komme i situasjoner hvor det er nødvendig å si “unnskyld”.

En narsissist vil i stedet manipulere deg til å påta deg skylden og føle et behov for å beklage. Hva skjer når du påtar deg skyld du ikke har? I narsissistens øyne så aksepterer du skylden, selv og den i utgangspunktet ikke var din, og hen kan klandre deg for noe andre har gjort. Men kanskje enda mer alvorlig; du vil med tiden føle deg som et svakt og defekt menneske. Til slutt vil du kanskje legge merke til – og reagere på – at det kun er du som påtar deg skyld i relasjonen. Men i prosessen så har du påtatt deg så mye skyld at det har påvirket selvbildet ditt. Skaden er gjort.

Heller ikke du er perfekt. Men antakelig er virkeligheten motsatt – det er narsissisten som har begått de store blunderne. Likevel står du igjen som svarteper med et besudlet selvbilde.

Du er ikke Jesus. Det er ikke din jobb å lide for andres synder.

Derfor skal man aldri påta seg skyld man ikke har. Heller ikke overfor normale mennesker. Så du kan likegodt begynne å øve deg nå med å si “denne skylden aksepterer jeg ikke”. Øv deg på å si det inni deg selv. Deretter høyt til dine omgivelser. Si det med ro og overbevisning.

Du deltar i narsissistens fantasifortelling om seg selv. 

Narsissisten tror faktisk selv på at de er skyldfri. Det er ikke kun en bevisst manipulasjon av objektet. Det er en del av deres forstyrrelse. Å innrømme skyld – selv om det kun er inni dem – forutsetter at de kommer i kontakt med deres skam. Forstyrrelsen beskytter dem mot dette. De er derfor overbevist om egen uskyld.

Når du tilgir dem for deres overgrep, eller selv påtar deg skylden, så deltar du i deres fantasifortellinger om seg selv, der de er feilfri og skyldfri. Det bør ingen gjøre, og minst av alle deres partner og familie. De trenger realitetsorientering om hvordan de er og hvordan de påvirker andre.

Imidlertid er det farlig å konfrontere dem og forsøke å bryte gjennom den beskyttende forstyrrelsen. Å tvinge dem til å komme i berøring med deres skam kan utløse et narsissistisk raseri, og er noe kun erfarne terapeuter bør gjøre.

Som partner har du derfor intet annet valg enn å fjerne deg fra dem. Du kan ikke delte i deres fantasiverden. Men du kan heller ikke konfrontere dem uten å sette deg selv i fare.

Du lar dem slippe unna. 

Kun barn og psykotiske personer slipper unna med deres ugjerninger. Narsissisten er ikke et barn. Hen er heller ikke psykotisk eller sinnssyk. De er voksne og vet forskjell på rett og galt. Du skal derfor ikke si “unnskyld” for noe du ikke har gjort, eller for noe de har gjort.

Da vil de bare gjenta ugjerningene og manipulasjonene, fordi de ser at det virker.

Du blir utmattet. 

Når man hele tiden søker tilgivelse hos noen, så blir man ekstra føyelig i håp om å få nettopp den tilgivelsen. Man blir ganske enkelt en dørmatte. Og med en narsissist så vet vi at de aldri vil la deg slippe unna gamle synder. Du kommer til å gå på eggeskall for noe du gjorde (eller ikke gjorde) i 1989.

Du vil bli tidlig gammel av ren utmattelse.

Du gir dem en anledning til å belære deg.

Når du sier unnskyld til en narsissist, så stiller du deg i en posisjon hvor de får mulighet til å fortelle deg hvor såret de er, hvilken dårlig person du er og hva du må gjøre for å bli en bedre person.

Du blir altså moralsk belært, av en narsissist. Den minst moralske mennesketypen i verden forteller deg hvordan du kan bli en bedre person. Ser du ironien her?

Ikke gi dem den gaven.

Det kan forlenge relasjonen unødvendig.

Hvis du venter på tilgivelse fra noen, så er sjansen mindre for at du forlater vedkommende og bryter kontakten. Ordentlige mennesker ønsker å “rydde opp” i relasjoner innen de forlater dem. Og hvis du føler du har gjort urett mot noen – enten innbilt eller reelt – så blir du værende inntil du vet at vedkommende har tilgitt deg.

Med en narsissist så vet vi at du aldri vil få tilgivelsen du trenger for å løsrive deg. Det kan faktisk gjøre at du henger fast i relasjonen på overtid og NK blir svært vanskelig. Derfor må du selv rense deg for all skyld, og det bringer meg til siste punkt.

Selv når du har gjort en feil, så skal du ikke si unnskyld.

Her vil enkelte protestere. Noen argumenterer for at man alltid skal beklage sine feil, også overfor en narsissist.

Andre vil si at man bør beklage sine feil, om ikke annet så for å vise en narsissist at det er det riktige å gjøre, i håp om at hen vil plukke opp moralen og gjøre det samme, altså nærmest i oppdragelsesøyemed.

Jeg mener at begge to er fånyttes.

Du skal ganske enkelt ikke ha dårlig samvittighet for feil du kan ha begått overfor en narsissist eller en psykopat. Mest sannsynlig var det ikke med overlegg, for hvem ønsker bevisst å vekke monsteret?

Hvis en voksen person aldri beklager overfor deg, så skal du heller ikke beklage overfor vedkommende. Her er det rett og slett øye for øye og tann for tann. Du trenger ganske enkelt ikke å beklage overfor noen som har vært giftige mot deg. Du er fritatt for all urett du har begått, du har fått fripass. Det har de selv gitt deg, ved å behandle deg som en lort. Det er liten vits i å vise seg som en moralsk bedre person overfor en narsissist. De vil ikke oppfatte deg slik.

Det som er viktig her, er å fortsatt være en moralsk person overfor alle andre, det vil si normale og sunne personer i ditt liv.

Å være uunnskyldende overfor en narsissist er en del av Gråsteinmetoden. Da er det viktig å være bevisst på at det ikke er slik du egentlig er. Det er kun en maske du tar på deg for anledningen, og som du tar av igjen overfor ikke-narsissister.

 

Ønsker du å lære mer om Gråsteinmetoden? Akkurat nå er det VÅRSALG på mine to bøker. I hele april får du begge til sterkt reduserte priser, når du bestiller direkte av meg. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner inkl. frakt i Norge (butikkpris 349). “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner inkludert frakt (butikkpris 270).

Disse bøkene kommer aldri på mammutsalg eller andre kampanjer fra bokbransjen, fordi slike avtaler ikke foreligger. De eneste kampanjene blir lagt ut her på bloggen. Benytt deg derfor av sjansen nå. Skriv til [email protected] hvis du ønsker dette tilbudet (siste bestillingsdato 30/4). Du kan betale via bankoverføring eller vippse.