Psykopaten overtar for å ødelegge

For et kvart århundre siden så gikk jeg på folkehøyskole i Sønderjylland, i Danmark. Jeg bodde på det tidspunktet i Danmark, men i Nordjylland – nær Norge. Sønderjylland ligger som navnet tilsier i sør, nær Tyskland. De danske folkehøyskoler kalles “højskoler”, som vi i Norge assosierer med høyere utdannelse. Men i Danmark er det altså snakk om en folkehøyskolestruktur, helt uten krav eller karakterer, men med en litt annen vinkling enn norske folkehøyskoler og ofte rettet mot voksne elever, til og med pensjonister.

Det var en fin tid som jeg minnes med glede. Og jeg har fortsatt kontakt med flere av mine medelever.

Men skolen finnes ikke mer. Den ble nedlagt i 2020 og fungerer i dag som et midlertidig hotell, inntil bygningen mest sannsynlig skal rives. Da jeg nylig hadde ærend i Tyskland så benyttet jeg anledningen til å overnatte på den gamle skolen. Jeg var alene i hele bygningen den natten. Det ble litt spøkelsesaktig. Kun elementære møbler og utrustning står igjen. Jeg benyttet anledningen til å gå rundt i gamle lokaler og minnes. “Spøkelsene” var meg selv og mine medelever og lærere, den gang vi fylte lokalene med latter og sang. Bokstavelig talt sang, for hver dag startet med felles morgensang hvor vi sang fra den tradisjonelle danske “højskolesangbogen”.

Om morgenen kom jeg i snakk med kjøkkenhjelpen. Hun var den siste ansatte som også hadde vært ansatt den gang det var skole. Nå tilberedte hun frokost til hotellgjestene. Hun hadde en rystende historie å fortelle, om det siste året skolen eksisterte.

Skolen hadde lenge slitt økonomisk, med fallende elevtall. Det ble besluttet å engasjere et rekrutteringsbyrå, som skulle finne den helt riktige rektoren til å få skolen opp på fote igjen. Byrået skulle ha 130,000 danske kroner for jobben. Til slutt fant de en kandidat, som ble hentet fra en annen folkehøyskole (for å anonymisere vedkommende, så oppgir jeg ikke spesifikke detaljer).

Den nye rektoren gikk straks i gang med å reformere skolen, med tiltak som var både radikale og underlige. Blant annet forandret han hele skolens fokus. Der det tidligere hadde handlet om språkundervisning, så skulle det nå bli en “klimaskole” med fokus på økologi og menneskeskapte klimaendringer. Et mildt sagt underlig fokus, da det ble vanskelig å gripe hva man faktisk skulle lære på skolen. Noe også elevtallet reflekterte. Kun tolv elever søkte seg til opptak.

Rektoren gikk umiddelbart til angrep på kjøkkenet. De nye formaninger var at det ikke skulle serveres kjøtt. Kjøtt var ifølge ham en klimaversting. Han ansatte dessuten to gourmetkokker – en merkelig ansettelse sett i lys av at noe av det som kjennetegner “højskole”-kulturen er nettopp dansk tradisjonskost, og at den ikke behøver å tilberedes av utdannede kokker, men av erfarne kjøkkenhjelpere.

Deretter flyttet han kontor fra første etasje hvor kontoret hadde ligget i alle skolens 25 leveår, skjermet for innsyn, og opp til andre etasje. Der satt han i et glassbur for å kunne følge med på de ansatte. Kjøkkenhjelpen fortalte at han ofte spratt fram fra “glassburet” for å fortelle dem at de “ikke var ansatt for å snakke med hverandre eller med elevene”. Kjøkkenhjelpen var rystet, hun argumenterte med at poenget er jo å snakke med elevene og bli kjent med dem. Det skal være hyggelig å være elev der.

Det neste rektoren gjorde, var å sparke de gamle lærerne på skolen for så å ansette nye lærere som han fant i sin utvidede bekjentskapskrets. Kanskje naturlig, i og med at skolen ikke lenger skulle undervise i språk, men i det diffuse temaet “klima”. De nye lærerne kom hovedsakelig fra Sjælland, og flyttet til Sønderjylland med deres familier for å jobbe på skolen. Mer unaturlig var det at han også truet med å sparke kjøkkenpersonalet, noe kjøkkenhjelperen jeg snakket med fikk høre hver gang hun forsøkte å protestere på hans nye regime; “det trenger ikke du å tenke på, det blir ikke ditt problem når du ikke lenger er ansatt her”.

Kjøkkenhjelperen kunne fortelle at alle hennes kolleger på kjøkkenet snart ble sykemeldt, det skjedde da de to kokkene overtok kjøkkenet og begynte å hundse med dem. Hun fortalte at ingen hadde vært sykemeldte før denne rektoren overtok styringen av skolen.

Ja, det gikk som det måtte gå. Innen ett år etter at denne profesjonelt rekrutterte mannen overtok styringen, så ble skolen begjært konkurs og stengte umiddelbart. Alle elever fikk refundert deres gebyrer og ble sendt hjem. Selv så forsvant han ut av landet dagen etter at han proklamerte den triste meddelelsen til elever og ansatte, uten tanke for de ansatte som nettopp hadde flyttet med hele deres familier, for så å stå uten jobb under ett år etter at de begynte. Han overlot med andre ord hele oppryddingen av konkursboet til andre.

Det var et trist endelikt på en flott skole som jeg (og mange andre) har gode minner fra.

Jeg fikk vite navnet på mannen, og begynte å grave litt om ham. Hva fantes av offentlig informasjon? Det er mye man kan finne med en pc og internettilgang. Det første jeg fant var avisoppslag fra den siste tiden, da det ble klart at skolen måtte stenge, hvor han høytidelig står fram og slår fast at han “kjempet med nebb og klør for å holde driften gående”, men til slutt måtte gi tapt. I tillegg roste han de fantastiske ansatte (de samme som han terroriserte og deretter tok levebrødet fra?) og deres innsats for skolens overlevelse. Det var surrealistisk å se hvordan han konstruerte en heltehistorie om seg selv, som mediene ukritisk kjøpte og fortalte.

Jeg oppdaget også at allerede innen han forlot skolen, så hadde han opprettet en ny folkehøyskole – i Afrika.

Mer fant jeg på facebook. Jeg oppdaget at han har flere profiler (noe vi kjenner vet er vanlig for p/n). Da jeg selv aldri hadde møtt mannen, så ville jeg ha bekreftelse fra kjøkkenhjelperen på at det var samme person på alle profilene. Han så nemlig veldig annerledes ut på de forskjellige profilene, med helt forskjellige image og faktisk også kroppstype. På noen var han tynn og skallet, mens på andre var han mer korpulent og hadde både hodehår og skjegg. Han hadde dog en litt karakteristisk munn, som avslørte at det var samme person. Kjøkkenhjelpen kunne bekrefte at det var ham på alle profilene. Jeg kunne se at profilene overlappet hverandre, men at de ellers var aktive i forskjellige perioder fra facebooks fødsel og frem til i dag.

Av hva som var offentlig på eldre profiler, så kunne jeg se at han var/er en svært forstyrret person. Jeg vil gjengi en status han la ut på en av sine profiler i 2015 (oversatt til norsk); “jeg har stengt min facebook, vil dere som var mine venner tidligere være vennlige å ikke oppsøke mitt vennskap igjen, please.”

Men han hadde ikke stengt sin facebook. Han hadde bare laget en ny profil. Lyder kjent? Det er kjent at p/n ofte brenner deres broer, og må “oppfinne” seg selv på nytt.

Jeg unnlater å gjengi flere statuser, da det kan kompromittere anonymiteten hans.

Min konklusjon er at denne mannen neppe var den han utga seg for å være. Han klarte å overbevise rekrutteringsbyrået om at han var den riktige mannen for rektorjobben. Det ser ut til å stemme at han ble hentet fra en annen skole, hvor han også fungerte som rektor. Men hans liv innen den tid synes å være flakkende og schizofrent.

Det aller mest illustrerende ved historien er kanskje hvordan han syntes å ha bestemt seg allerede innen han overtok jobben som rektor, at skolen skulle ødelegges. Alt han foretok seg skjøv både ansatte og elever fra seg, og forverret skolens økonomi. Dette var neppe tilfeldig. Han opererte som en sverm med gresshopper som på null komme niks ødelegger en åker, for deretter å fly videre til neste åker når det ikke er mer å ødelegge.

Jeg tror dette kjennetegner p/n ganske åpenbart. De overtar og invaderer – enten det er en institusjon eller et menneske – for å ødelegge. Og det er kalkulert fra begynnelsen.

(Ha denne teksten i mente til neste youtube video som jeg publiserer).

Jeg advarer norske og danske lesere om et opphold på denne mannens nye folkehøyskole. Jeg ser at den henvender seg til et voksent klientell, og lokker med spennende og fristende opplevelser. Hvis du som leser vurderer å ta et opphold ved en danskdrevet skole i Afrika så kontakt meg først på [email protected], slik at jeg kan avkrefte eller bekrefte om det er ved denne skolen. 

Vokt deg for psykopaten i krisetid

Vi vet nå mange ting om psykopaten og narsissisten. Blant annet vet vi at:

  • De lever her og nå, uten å dra med seg fortiden (derfor bryr de seg ikke om hvordan du har det) eller bekymre seg for fremtiden. Det betyr at de er impulsive og (ofte, men ikke alltid) dårlige planleggere.
  • De er parasittiske, hvilket faktisk er ett av de psykopatiske kriteriene. Det betyr at de hekter seg på andre mennesker, og suger de ressursene de kan ut av dem, som livskraft, energi og materielle ressurser.
  • De mangler samvittighet, er berettigede, og bryr seg ikke hvis de ikke klarer å betjene regningene.

Mange psykopater har dårlig økonomi. Noen tjener dårlig fordi de mangler kvalifikasjoner og er latsabber. De mener de er for gode for tradisjonelt arbeid og lever heller av andre (parasittisme). Men mange psykopater tjener bra. De har manipulert seg opp og frem, til gode stillinger og høye lønninger. Men selv disse har ofte økonomiske problemer, fordi de lever over evne og bruker penger de ikke har, selv om de tjener over gjennomsnittet.

Vi befinner oss i krisetid. Jeg vil her ikke gå inn på hvorfor vi er i krise, men kun konstatere at vi er i krise. Levekostnadene har økt mye det siste året, og langt mer enn myndighetene og SSB forteller oss. Den offisielle prisøkningen ligger på oppunder 10%, men jeg vil påstå at de reelle kostnadene for både enslige og familier har økt et sted mellom 20 og 50%. Jeg vil her heller ikke spekulere i hvorfor myndighetene underslår prisøkningene, men det gjør de.

Inkassosakene øker. Bak mye av ubetalt kredittgjeld, står det en psykopat, nettopp fordi de lever over evne og fordi kostnadene har steget dem over hodet (her må ikke normale mennesker som sliter med økt gjeld, føle seg truffet).

Psykopatene vil nå bli tiltakende desperate. Mange hadde gjeld allerede før krisen. Krisen har gjort vondt verre for psykopaten. De sliter nå med å opprettholde den livsstilen de mener de har rett på, i kraft av deres berettigelse og grandiositet.

De vil nå begynne å se seg rundt etter potensielle ofre de kan parasittere økonomisk på. Enhver som de vil klare å lokke noen kroner ut av, er egnet. Alt fra naive gammelonkel som er minstepensjonist, til velhavende venner og søsken, vil være utsatt for psykopatisk svindel. Og pengene de klarer å svindle til seg, vil naturligvis aldri bli betalt tilbake. Her gjelder det å ha tunge beint i munnen og stå imot.

Det kan nemlig hende at psykopaten aldri har henvendt seg til deg om pengelån tidligere. Som sagt, nå ser de etter nye marker, i tillegg til å tyne siste dråpe av mennesker de har svindlet en eller flere ganger før. Fordi de aldri tidligere har spurt deg om pengelån, har de kanskje unngått din psykopatiske radar. Kanskje kjenner du dem ikke godt nok. En psykopat kan nemlig gå langt ut i bekjentskapskretsen for å svindle. En leser her på bloggen fortalte om en ekspartner som kontaktet folk han ikke hadde sett på tyve år, for å finansiere idèer han hadde fått og trengte penger til.

Her må du legge samvittigheten til side. Hvis du ikke kjenner noen godt, så bør du ikke låne dem penger eller andre materielle goder (som husvære eller bil), uansett hvor mye de frir til din samvittighet. De trenger ikke å være psykopater. Også innenfor hva vi kaller “normalt” så finnes det mye dårlig oppførsel. En bekjent av meg lånte bort sin campingvogn til en kjenning, for bruk til en ferietur. Vognen ble ikke levert tilbake til avtalt tid. Da min bekjente etterlyste den, så fikk han vite at kjenningen hadde gitt den bort til sin sønn, som manglet husly. Og denne kjenningen var neppe psykopat. Problemet var snarere at min bekjente ikke kjente kjenningen godt nok, og var i tillegg for snill.

Også psykopater som faktisk er velbemidlet og har penger på bok, vil søke å suge andre tomme for økonomiske midler. En psykopat vil nemlig bruke andres penger før de bruker sine egne. Dette gjelder ikke minst hvis du er gift med en psykopat eller narsissist, for i deres øyne tilhører dine midler ham/henne. Kravet om tilgang til dine midler vil i krisetid bli enda høyere enn vanlig. De kan for eksempel kreve at du ber om forskudd på arv, eller at du selger familiehytta (som du egentlig er kun deleier i, sammen med dine søsken).

Psykopaten er nå på jakt. Og det handler ikke kun om økonomisk parasittisme. De oppdager nå at mange tidligere objekter trekker seg bort, fordi de har nok med seg selv. Psykopaten vil derfor også være på hugget etter narsissistisk forsyning. Det kan bety et økt konfliktnivå (konflikt er meget potent NF) fra psykopater du allerede kjenner, eller at nye psykopater forsøker å innynde seg. Krisetid kan tvinge psykopaten frem i lyset for første gang. Det betyr at mennesker du tror du kjenner, viser frem sine hittil ukjente psykopatiske tilbøyeligheter.

Vær på vakt.

 

Du kan kjøpe både min første bok “Psykopati og kjærlighet” og min nye bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.

“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).

“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).

Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450). 

Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.   

Aldri forklar psykopaten hva de har gjort galt

Jo, du kan fortelle dem kort og konkret, og kun en enkelt gang, hvorfor du ikke liker hva de gjør.

Men problemet er at hvis vi har en psykopat eller narsissist i livet, så bruker vi ekstremt mye tankekraft på å formulere hvordan vi kan få dem til å forstå at de sårer oss. Det er både tidkrevende og energitappende. Barn av p/n foreldre tror det skal være slik – at det er normalt og noe alle opplever. Likevel er de konstant slitne i kropp og sjel. Både barn av p/n foreldre og partnere av p/n forstår ikke hvorfor alt de forteller aldri “når inn” til p/n, for snart gjør p/n samme feilen igjen, og objektet må bruke ytterligere energi på å reformulere seg, fordi det åpenbart ikke ble forklart riktig forrige gang. Dette er ihvertfall hva objektet tror. Derfor forklarer de igjen og igjen, men med nye innfallsvinkler, i håp om at det denne gang skal oppfattes slik det var ment.

Men du kan aldri forklare riktig for en p/n hvorfor det de gjorde var upassende, skamløst, frekt og et overtramp. Man går i ring med dem. Det er derfor ikke verdt energien, bryet og tiden den krever av deg å forklare noe. P/n vil unnskylde seg selv dersom du ikke forklarer; “det har du aldri sagt, så det kan du ikke forvente at jeg tar hensyn til”. Men de gjør det samme også selv om du har forklart dem hundre ganger hvorfor du ikke liker hva de gjør. Det spiller derfor ingen rolle om du forklarer eller ei. Resultatet der det samme; ingen forandring. Og da kan du likegodt la være. Derfor har det heller ingenting å si om du ordlegger deg “feil”. Mange kjenner seg sikkert igjen i etterpåklokskapen; følelsen av å ha argumentert dårlig for din sak i diskusjon med p/n; “søren, det skulle jeg ha sagt”. Men altså, det spiller ingen rolle om du er den største stotrende og stammende kløna, eller verdens mest elokvente person. Du kan ikke påvirke p/n uansett.

Så hvordan skifte modus operandi, hvis du i flere år har vært vant til å forklare deg om alt mulig? Bli bevisst på at det ligger en manipulasjon bak. En p/n programmerer deg til å fortelle alt du tenker. Dette gjelder både p/n foreldre, p/n venner og p/n partnere. De skaper ofte en fryktstemning eller en atmosfære av skam og misnøye, hvor du hele tiden føler deg forpliktet til å forklare hvorfor du kjøpte noe, hvorfor du kom to minutter for sent, hvorfor du spiste av kniven, hvorfor du sa slik, etc etc. Listen er uendelig. Til slutt føler du at du må forklare hvorfor du puster. Det kan derfor være meget vanskelig å snu dette, til å forklare minst mulig. Du må overbevise deg selv om at det er nytteløst, og også tro det! Det betyr at du må erkjenne at p/n aldri kommer til å forandre seg, uansett hvor mye innsikt du gir dem i ditt følelsesliv.

Og det bringer meg til en annen grunn til at du snarest bør slutte å forklare; du gir dem innsikt. Du forteller dem om ditt indre og regelrett serverer dem oppskriften på hvordan de best kan såre deg. Og tro meg, da klarer de ikke å la være.

Forestill deg et søskenpar med p/n foreldre (enten den ene forelderen eller begge). Familien har en hytte. Foreldrene begynner å bli gamle og det nærmer seg tid til å overdra hytta til barna. Den ene sønnen har aldri vist noen interesse for hytta. Han liker ikke hyttelivet, uten strøm og uten innlagt vann. Han er et ekte bybarn.

Den andre sønnen har siden han var ung brent for hytta. Han elsker å være der, og har brukt mye tid på vedlikehold, oppgradering og å pleie omgivelsene rundt hytta. Ved enhver anledning har han benyttet muligheten til å dra til hytta, og han har (dessverre) fortalt sine narsissistiske foreldre hvor mye han elsker å være der.

Når den ene eller begge foreldrene er p/n, hvem tror du de vil testamentere hytta til?

Selvfølgelig får sønn nummer en hytta. Det ligger i psykopatens natur å aldri tilfredsstille noen eller gjøre noen lykkelige. Ikke engang egne barn. Barn vil aldri gjøre seg fortjent til noe i en psykopatisk foreldres øyne. De er satt til verden for å tjene, og blir snille nok eller oppofrende nok. Sønn nummer to har i tillegg gjort den feilen å fortelle foreldrene om sin lidenskap for hytta. Han har da fortalt dem hvordan de kan såre ham og i tillegg (muligens) lage splid mellom søsknene. Hvis det er snakk om søsken som er lojale mot hverandre fordi de begge er blitt behandlet dårlig, så vil de kanskje gjøre opp seg imellom bak foreldrenes rygg, slik at den “riktige” sønnen får beholde hytta.

Men som ofte skjer i en søskenflokk med p/n foreldre, så har foreldrene klart å skape splid i flokken. Ett eller flere søsken har selv blitt narsissist, mens andre har blitt empater. Spesielt hvis noen søsken har vært gullbarn og andre har vært sorte får. Har du noengang hørt snakk om “narsissistiske slekter” eller at “narsissismen har gått i arv i generasjoner”? Har du lurt på hvordan det er mulig? Det er slik det skjer. Konfliktene videreføres selv etter foreldrenes død, holdt i live i søskenflokken. Og deres barn igjen overtar konflikten, ved at de narsissistiske søsknene sverter deres andre søsken overfor egne barn.

En siste grunn til at du ikke bør fortelle dem hva de har gjort galt, er at du kan vekke narsissistisk raseri. Ikke alle psykopater eller narsissister vil utagere. Men alle føler raseriet, og de med størst impulskontroll vil plotte og planlegge en hevn. Du vil aldri vite når den kommer, eller hvordan, men vær trygg på at den kommer. De med minst impulskontroll kan bli farlige der og da. I slike tilfeller må du bare forlate stedet, uten å utbrodere ytterligere. Bare gå. Hvis de forfølger deg, så ring politiet og søk tilflukt et sted hvor du kan låse døren.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 525 kroner, 90 minutter koster 840 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.