Spørsmålet er kanskje litt ulogisk, og blir som å spørre “hvor langt er et brød?”.

For psykopatene har jo varierende intelligens, akkurat som alle andre.

Men jeg vil våge å påstå at variasjonene er mindre enn for normale mennesker.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

Jeg våger også å påstå at psykopaten er mindre intelligent enn de gir inntrykk av.

For det er ikke til å stikke under en stol at mange lar seg imponere av psykopatens tilsynelatende høye intelligens.

Men faktum er at vi også selv har en begrenset intelligens, og derfor forveksler selvsikkerhet og veltalenhet med høy intelligens. Vi lar oss blende, lure og villede til å tro at psykopaten er ekstra smart. Jeg var en av dem. Spesielt imponert var jeg av psykopatens tale. Han snublet aldri i ordene og hadde alltid et paratsvar. Jeg tolket dette som at han var høyt intelligent. Men selvsikkerhet har lite med intelligens å gjøre. Faktisk er ydmykhet en større indikator for høy intelligens, enn selvsikkerhet er.

Men hvor intelligent er psykopaten?

Det finnes mange måter å måle intelligens på, men ingen sikre. Det er fordi intelligens egentlig ikke er målbart. Intelligenskvotient (IQ) er heller ingen sikker måleenhet. Den er, akkurat som alt annet, et verktøy skapt i et forsøk på å måle noe som ikke er målbart. I beste fall gir slike verktøy en pekepinn.

Jeg har funnet en video som omtaler 12 områder hvor intelligens er avgjørende. Videoen favner derfor ganske bredt. Jeg vil her stille psykopatens adferd opp mot de 12 områdene. Videoen handler ikke om hvordan man identifiserer en intelligent person, men hvordan man identifiserer en uintelligent person.

Videoen kan dere se under denne teksten.

Her er de 12 områdene.

Mental rigiditet (closed mindedness). Intelligente mennesker stiller seg åpne for nye ideer, perspektiver og innfallsvinkler. De er omstillingsparate. Uintelligente mennesker holder fast i sine overbevisninger og motsetter seg forandring.

Psykopaten? Jeg vil kalle psykopaten omstillingsvillig, basert på hvor mye de flytter på seg, skifter jobb og speiler nye personer. Samtidig forandrer de seg aldri. De er ikke mottakelige for andres perspektiver. De har de samme politiske, religiøse og sosiale overbevisninger når de er 50, som de hadde da de var 15. Konklusjon: ja, psykopaten er mentalt rigid.

Dårlig evne til å lytte. Intelligente mennesker praktiserer aktiv lytting. De lytter med interesse til hva motparten har å si. Uintelligente mennesker avbryter ofte, trekker forhastede slutninger og bruker motpartens taletid til å tenke ut hva de selv skal si i stedet for å lytte.

Psykopaten? Jeg vil si at de bedriver aktiv lytting, i den hensikt å studere objektet og få informasjon om sårbarheter og svake punkter. Faktisk ble mange av oss betatt av hvor interessert i oss de virket. Samtidig feiltolker de ofte og trekker definitivt forhastede slutninger. Konklusjon: ja og nei, psykopaten har gode lytteevner, men uten at hva de hører bidrar til personlig vekst.

Problemer med å forstå abstrakte konsepter. Intelligente mennesker klarer å romme kompleksitet og hypotetiske problemstillinger – altså situasjoner som ennå ikke har skjedd men som kan oppstå. Dette inkluderer risikoanalyse og konsekvensutredning. Uintelligente mennesker har ikke den nødvendige mentale fleksibiliteten til å forstå annet enn konkret fakta, informasjon og instruksjon.

Psykopaten? Vi vet at psykopaten tenker svart/hvitt og ingenting imellom. Psykopaten har definitivt problemer med abstrakt tenkning.

Mangel på nysgjerrighet. Intelligente mennesker er nysgjerrige og oppsøker aktivt ny kunnskap. De får stadig nye interesseområder og utvider deres horisonter. Uintelligente mennesker er tilfredse med deres nåværende kunnskap og har få eller ingen ambisjoner om å lære mer.

Psykopaten? Det kan virke som om de er nysgjerrige, slik de hele tiden skifter interesser og hobbyer. Men det er en overflatisk interesse som handler mer om speiling av hvem som for øyeblikket er primærobjekt, enn om genuin nysgjerrighet. Konklusjon: Psykopaten mangler nysgjerrighet.

Dårlig evne til å løse problemer.  Evne til kritisk tenkning, å identifisere problemer og løse dem effektivt er et tegn på høy intelligens. Uintelligente mennesker vil reagere med følelser snarere enn problemløsning når de støter på problemer. De vil ta impulsive og ugjennomtenkte avgjørelser for å løse problemet. De skygger unna utfordringer fordi de forstår at de kommer til kort.

Psykopaten? Mulig jeg tar feil her, men min erfaring er at de er gode problemløsere. Ihvertfall når det gjelder praktiske problemer. Konklusjon: psykopaten har en intakt evne til å løse problemer. De vil for være for eksempel like gode ingeniører eller håndverkere som andre.

Problemer med å omstille seg. Dette punktet ligner på første punkt. Verden forandrer seg stadig raskt, og nøkkelen til suksess er å omstille seg. Intelligente mennesker klarer dette. Uintelligente mennesker detter av lasset og holder fast ved at det gamle er det beste. Uintelligente mennesker elsker rutiner, når det samme er likt hver dag. De har problemer med å håndtere uforutsette hendelser.

Psykopaten? Dette punktet handler kanskje mer om forandring i omgivelsene enn mental omstilling. Her tror jeg psykopaten er like omstillingskapabel som normale mennesker. Konklusjon: psykopaten evner fint å omstille seg til nye omgivelser.

Impulsivitet. Uintelligente mennesker handler uten å tenke, eller de handler først og tenker etterpå. Hvis de innser at de har handler urett, så er skaden ofte allerede gjort. Det kan handle om for eksempel impulskjøp, eller å angripe et annet menneske før man er sikker på om vedkommende er skyldig (mindre intelligente flygende aper er ett eksempel). Mobbmentalitet er typisk for uintelligente mennesker. Intelligente mennesker er klare over at de kan ta feil, og faren ved å handle for raskt. De forsøker derfor å tenke gjennom konsekvensene av deres handlinger innen de foretar seg noe. De tilslutter seg ikke nødvendigvis flertallet, hvis de mistenker at flertallet tar feil.

Psykopaten? Kjempeimpulsiv. Ikke så mye mer å si på dette punktet.

Overdreven selvsikkerhet. Selvsikkerhet kan være en positiv egenskap. Men uintelligente mennesker har en overdrevet tro på egne evner og kunnskapsnivå. De gaper over mer enn de er kompetente til å administrere. De tar større risiko enn de kan håndtere. Derfor tar de også ofte impulsive avgjørelser ref. punktet over. Intelligente mennesker er bevisste dere begrensninger og justerer deres ambisjoner deretter.

Psykopaten? Definitivt overdrevet selvsikker. Dette er jo ett av kjennetegnene på en psykopat.

Nedsatt evne til å regulere følelser. Intelligente mennesker er fattet. De har sjelden emosjonelle utbrudd. De evner å forutse egne og andres reaksjoner i større grad enn uintelligente mennesker. De er derfor mer forberedt på emosjonelle påkjenninger. Uintelligente mennesker kjenner seg selv dårlig. De er også mindre forberedt på forandringer som kan gi emosjonelle sjokk. De takler dårligere stress og har større humøsvingninger.

Psykopaten? Ja, hva skal jeg si. De har definitivt humørsvingninger. Men de er gode på å regulere følelser, hovedsakelig fordi de knapt har noen. Det er altså ikke som følge av intelligens at de klarer å beholde fatningen i stressede situasjoner.

Manglende selvbevissthet. Intelligente mennesker vet hvem de er, hva de står for, kjenner til egne styrker og svakheter. De er i stand til hele tiden å bli bedre kjent med seg selv. De forstår hva som motiverer dem, men også hva som trigger dem, og hvorfor. Uintelligente mennesker er motsatt. De har liten innsikt i hvordan de selv fungerer. Reaksjoner er derfor mer impulsive og sterkere, fordi reaksjonene overrumpler den uintelligente.

Psykopaten? Igjen, manglende selvbevissthet er noe av det som kjennetegner dem best. Psykopaten har sterke reaksjoner, antakelig fordi de overhodet ikke kjenner seg selv.

Evnen til å lære av egne og andres feil. Intelligente mennesker er interessert i andre mennesker. De lytter til dem. Derfor lærer de også av andres feil. De lærer også av egne feil, fordi de etter et feiltrinn reflekterer over hva som skjedde, hvorfor, og hvordan det kan unngås i fremtiden. Uintelligente mennesker gjenkjenner ikke mønstre, egne eller andres, og trekker ikke lærdom fra egne erfaringer.

Psykopaten? Lærer aldri av egne feil. De gjentar egne mønstre igjen og igjen, og kan sammenlignes med en plate som spilles på repeat.

Problemer med å forstå forskjellige perspektiver. Glir litt inn i andre punkter her. Intelligente mennesker kan angripe en sak fra alle fire retninger. Kanskje også derfor intelligente mennesker ofte har beslutningsvegring? De ser at alle løsninger har konsekvenser. Intelligente mennesker er også i stand til å absorbere at fire personer kan ha fire forskjellige oppfatninger av en hendelse. Uintelligente mennesker klamrer seg til egne overbevisninger og (for)dømmer andre deretter.

Psykopaten? Psykopaten har egentlig ingen egne overbevisninger. De står ikke for noe. Det er derfor vanskelig å vurdere psykopaten oppimot dette punktet. Men fordi de egentlig har en grei problemløsningsevne, så vil jeg konkludere at de er i stand til å angripe et problem fra flere retninger og, ergo, forstå flere perspektiver. Psykopaten har ikke beslutningsvegring.

Sammenfattet konklusjon. Min personlige vurdering er at psykopaten kommer klart til kort på syv av de tolv punktene i denne listen. Psykopaten består to av punktene, og på tre punkter er jeg ubestemt.

Det synes da ganske klart, ihvertfall for meg, at psykopaten er under gjennomsnittet intelligent. Psykopatens kognitive intelligens synes å være på normalt nivå, eller kanskje sågar noe høyere. Det er den sosiale og emosjonelle intelligensen psykopaten skårer lavt på. Dette trekker den samlede intelligensen ned.

Det betyr at du mest sannsynlig er mer intelligent enn din psykopat.

Dog må jeg påpeke at psykopaten har en annen intelligens, en animalsk intelligens, styrt av instinkt. Det er den samme intelligensen som dyr har. Det er en intelligens som skiller seg fra normal menneskelig intelligens, men som ikke nødvendigvis er annenrangs av den grunn. Man skal ikke kimse av dyrenes intelligens.

Så kanskje er det like fånyttes å måle psykopaten etter disse punktene, som en gris eller en ørn.

Det finnes en utbredt forestilling om at psykopaten og narsissisten kjenner oss så godt. Det er derfor idealiseringen er så effektiv. Det er derfor de kan såre oss så dypt. De synes å vite alt om oss, både våre fysiske bevegelser og vårt indre liv. Vi kan ikke gjemme oss, for de leser oss som en åpen bok.

Dette er en myte.

Men hvis det er en myte, hvorfor finner de oss så lett i et rom fullt av mennesker og selvsikkert tar kontakt? Det tar dem kun minutter å speide oss, enda de aldri tidligere har møtt oss.

Vel. En analogi jeg ofte bruker er løven som speider det best egnede offeret i flokken med sebraer. Det kan være en halt sebra, eller en ukonsentrert sebra som ikke er oppmerksom på farer. Dette er noe løven kan. Det kalles jaktinstinkt. Og oftest velger løven rett. Løven har ikke anledning til å ta feil. Da vil den slite seg ut på å jakte og dø av sult innen den finner et byttedyr. Dens overlevelse avhenger av å velge riktig offer første gang. Derfor er jaktinstinktet bygget inn i den. Antakelig er den født med det. Løven (og psykopaten) bare vet, uten å reflektere.

Men det betyr ikke at den aner noe som helst om sebraens indre liv.

I idealiseringsfasen så føler vi oss sett som aldri før. Tenk at noen er så opptatt av oss! Dette handler imidlertid ikke om at psykopaten kjenner oss. Det handler om hyperfokus. Søkelyset er på oss. Og i denne tiden, mens vi bader i psykopatens oppmerksomhet, så blir vi kaldt og kynisk studert.

Faktum er at psykopaten vet ingenting om oss, som vi ikke selv forteller dem. I idealiseringsfasen så virker hen så interessert i alt som handler om oss, så vi åpner oss og forteller. Vi blottlegger oss fullstendig. Vi har full tillit til dem.

Senere, i devalueringen, så forsvinner tilliten. Vi fortsetter likevel å fortelle dem alt vi tenker og gjør. Denne gang mer av frykt og gammel vane. Vi er redde for å skjule noe for dem. Redde for konsekvenser. De har et blikk som tvinger oss til å fortelle hva vi tenker.

Det handler også om at vi fortsatt av og til får glimt av hvem psykopaten var i begynnelsen. Da øyner vi håp, og ønsker å opparbeide gjensidig tillit igjen. Så vi forteller, og forteller. Til slutt kjenner de oss bedre enn vi kjenner oss selv. Men ikke fordi de er i stand til å lese oss.

Tenk etter hvor mye psykopaten tok feil av hva du følte. Følelser har de ikke kontroll på. Jeg har tidligere nevnt en narsissist jeg kjente, som trodde man var sur når man egentlig var lei seg. Det vanket derfor kjeft, “ta deg sammen”, når man i stedet trengte trøst og støtte. Ikke at en narsissist er i stand til å trøste, men her handlet det altså om en grov feiltolkning av følelser.

I tillegg projiserer de hele tiden. Det betyr at følelsene de beskylder deg for å ha, føler de egentlig selv. Tror du fortsatt at en slik person kan lese deg som en åpen bok? At de hele tiden vet hva du tenker og føler?

Igjen, det kan virke som om psykopaten styrer og kontrollerer objektet som en marionett. Og det er jo riktig. Men det er ikke fordi de forstår eller kjenner objektet. Du trenger ikke å forstå hva som driver en bil, for å bruke den. Jeg, som de fleste, aner ingenting om hva som skjer under panseret på bilen når jeg kjører. Jeg har ikke peiling på motorer. Jeg klarer likevel å styre den dit jeg vil.

Men hvordan kan de da ramme deg så presist? Fordi de trykker på alle knapper, inntil de finner den riktige. For dem så er du et panel med femti knapper. Alle knappene utløser hver sin reaksjon. Noen av knappene utløser ingen reaksjon. Men hvis psykopaten begynner øverst og systematisk trykker på alle knappene, en etter en, så vil de til slutt få den ønskede reaksjonen. “Dæven, hen vet å ramme meg akkurat der det gjør mest skade! De må jo kjenne meg ut og inn!”.

Denne opplevelsen av at de kjenner oss så godt og derfor kan skade oss alvorlig, forsterker frykten og respekten for dem, og får oss til å føle oss prisgitt dem. At de er allmektige. Det igjen, kan gjøre at vi tror det er nytteløst å forlate dem eller yte motstand.

Det sies at empati er en forutsetning for å kunne lese andre. Jeg er uenig. Det er flust av normale mennesker der ute med en helt grei evne til empati, men som er elendige til å lese andre.

Betyr det at psykopaten har empati eller ikke?

Det sies at psykopater har en kald empati. Altså at de er i stand til å sette seg inn i andres følelsesliv, men at de i stedet for å hjelpe bruker evnen til å sabotere og misbruke. Denne debatten vil jeg ikke ta her. Jeg mener uansett at det ikke er mangel på empati som er psykopatens største problem, men mangelen på samvittighet.

Uavhengig av psykopatens grad av empati, så er de fullstendig inkapable til å lese og forstå andre. De forstår ikke engang seg selv.

Psykopaten og narsissisten lever i en fantasiverden. De forholder seg ikke til virkeligheten. De forholder seg ikke til sitt virkelige jeg, for deres virkelige jeg er full av skavanker og dårlige egenskaper. Men dette nekter de å se. De tror i stedet på en grandios forestilling om seg selv. De vet best, kan best og er best.

De forholder seg heller ikke til den virkelige deg. De tenker i svart hvitt. Du er enten god eller dårlig. Engel eller djevel. Hore eller madonna. Dine menneskelige egenskaper – hvorav de fleste verken er gode eller dårlige men befinner seg et sted imellom – eksisterer ikke for dem.

Det sier seg selv at en person som lever sitt liv i en fantasi, ikke kan forstå hvem du er.

Jeg vil konkludere med en god og en dårlig “nyhet”.

Den gode nyheten er at psykopaten er totalt hjelpeløs, så snart vi lærer oss å holde kjeft. Den dårlige nyheten er at inntil det skjer, så er vi sterkt utsatt for gaslighting/tåkelegging. Så lenge vi tror at psykopaten forstår og kjenner oss så godt, så vil vi honorere deres ønsker og respektere deres råd. For psykopatens ord har tyngde for oss, enten psykopaten er en forelder, partner eller venn. Det betyr at når psykopaten forteller oss at vi er gale, dumme og pinlige, så tror vi på dem. Det betyr også at vi lytter til råd fra en person som ikke har peiling på hvem vi er. Selv en psykopatisk forelder som ikke ønsker oss noe vondt der og da, vil påvirke våre livsvalg uten innsikt i oss. Deres råd er fullstendig upålitelige.

Det kan være direkte farlig å følge dem.