Senskader

Etter ønske fra en (og muligens flere) leser, så vil jeg i dag skrive om senskader etter den psykopatiske relasjonen.

Med senskader så menes plager og hemninger som kan oppstå lenge etter at traumet er overstått. Traumet vil i dette tilfelle være den psykopatiske relasjonen. Det kan være snakk om plager som har vært der hele tiden siden bruddet og aldri mistet sin kraft, eller plager som ikke var der i begynnelsen men som dukket opp på et senere tidspunkt.

Sistnevnte plager er kanskje de vanskeligste å forholde seg til, fordi de ikke like lett kan relateres til traumet, i tillegg til at vi har en forestilling om at “tiden leger alle sår” og at livet blir enklere etterhvert som distansen til tiden med psykopaten blir større. Med andre ord at det hele tiden er en oppadgående kurve og at vi ikke plutselig vil støte på hindere lenge etter at risikoen er tilbakelagt.

Rehabilitering krever intens jobbing og bevissthet. Hvis ikke vi er bevisste nok, så har psyken en tendens til å angripe oss bakfra, med uventede tilbakeslag av elementer som vi ikke har viet nok oppmerksomhet. Men selv de av oss som har jobbet målrettet og bevisst hele tiden, kan bli “tatt på sengen” av frykter vi trodde vi hadde kommet over og ballast vi trodde vi hadde lagt fra oss.

Aller først så er det viktig å erkjenne at vi er traumatisert. Ikke tro at du har kommet gjennom en tett relasjon med en psykopat uten å være det. Traumer er noe mange tror er forbeholdt dem som har vært gjennom krigshandlinger, bilulykker eller grov vold, og selv da først etter at man har vært til utredning hos fagfolk og der fått de riktige bokstavene – i dette tilfellet PTSD.

Mange har kanskje også en forestilling om at traumatiserte mennesker er uføre og sitter hjemme og skjelver, og ikke kan arbeide eller fungere sosialt. Dette er alt en misforståelse. Du trenger ikke et stempel fra fagfolk for å vite at du er traumatisert. Du trenger heller ikke å sitte hjemme, lammet. Alt du trenger å vite, er at du fungerer markant annerledes og sammenlagt dårligere, sammenlignet med hvordan du fungerte innen traumet.

“Sammenlagt dårligere” betyr at enkelte ting kanskje er bedre enn før, men at flere ting holder deg tilbake, slik at det samlede regnskapet går i minus og du går rundt med en følelse av at livet er tyngre enn det burde være, din erfaring, situasjon og alder tatt i betraktning.

La oss se på noen ting som kan betraktes som senskader etter å ha vært gjennom den psykopatiske trommelen.

-Du er blitt “rar”. Du har ikke mistet din kognitive evne og du er ikke sinnslidende, men du har blitt litt eksentrisk. Selv begynte jeg å prate høyt med meg selv, selv om jeg ellers er fullstendig klar og orientert. Kanskje du har lagt til deg noen litt underlige vaner eller sågar tvangstanker. Ting som ikke er alvorlige nok til å kreve behandling, men som får deg til å stusse litt over deg selv.

-Øket krenkbarhet. Du er blitt hyperbevisst på når andre oppfører seg respektløst mot deg. Det er en beskyttelsesmekanisme, sprunget ut fra idèen om at “jeg skal aldri la noen utnytte meg igjen”. Du ender opp med å analysere nærmest hvert eneste utsagn fra kolleger, venner eller fremmede; “var det der sarkasme? Nedsettende? Respektløst”?

-Du er blitt aggressiv og oppfarende. Henger sammen med øket krenkbarhet. Dette er kanskje den mest alvorlige senskaden for noen, fordi den blokkerer for harmoni og balanse i livene våre. Aggresjonen er en kombinasjon av flere ting. En av dem er en forsinket aggresjon mot din personlige psykopat. I tillegg kommer en aggresjon mot verden forøvrig, fordi du føler at du generelt har funnet deg i for mye, ikke bare fra psykopaten. Nå skal du gjenreise din tapte integritet gjennom et helt liv, og du bjeffer mot kolleger, venner og fremmede. Små ting kan hisse deg opp, som at noen kikker arrogant på deg eller sniker seg foran deg i køen. Du tror det er fordi alle ser at de kan tråkke på deg.

Dette må ikke avfeies som paranoia eller vrangforestillinger. Det er en naturlig reaksjon på manglende beskyttelse av deg selv. Men fordi den kan skape uhensiktsmessige situasjoner både for deg og andre, så må du være meget bevisst på å jobbe med dette. Hvis ikke du klarer arbeidet selv eller med støtte fra dine nærmeste, så kan sinnemestringskurs være en god investering. Sinnemestring er ikke bare for voldelige ektemenn. Sinnemestring er for alle som bærer på nettopp sinne.

-Skam over å være aggressiv. Mange av oss føler skam over den ovennevnte aggresjonen, eller til og med for bare å sette grenser overfor andre. Vi tror at vi må skjule den siden av oss som er sint, og at hvis folk fikk se hvem vi egentlig er, så ville de dømme oss. Kanskje tror vi at vi selv er blitt psykopater fordi vi har fått en ny og mørkere side, og at vi må bære en maske for ikke å vise den, akkurat slik vår psykopatiske partner gjorde. Det blir ytterligere skam og mye bekymring av slikt.

Skammen er et resultat av en lang relasjon med psykopaten, eller av at vi hadde psykopatiske omsorgspersoner i oppveksten. Når man har lært av en psykopat å legge lokk på seg selv, så faller det seg ikke naturlig å være selvhevdende. Det ligger en frykt i mange at de vil bli fordømt for å markere seg. Resultatet har blitt aggresjonshemning. Nå er vi kanskje ikke så hemmet lenger, men vi har ikke lært å være aggressive “på den riktige måten”. Vi famler; hva er for sterk markering, hva er for svak? Masken vi bærer har altså ikke noe med en slags “sekundærpsykopati” å gjøre, men skam over at vi ikke klarer å være sinte med integritet.

-Eksistensiell frykt. Den eksistensielle frykten øker ironisk nok med kunnskapsnivået. Fordi vi nå vet mye om psykopati og narsissisme, så ser vi det overalt. Vi føler at vi knapt kan bevege oss blant mennesker lenger uten å se ondskap. Vi får stadig små sjokk av å se så mange avsløre deres psykopatiske trekk. Det blir som å se råtnende lik inniblant alle de levende. Skal jeg fortelle en litt ubehagelig sannhet? Det er ikke noe du innbiller deg. De er der ute, i hopetall. Din evne til å se dem kan hemme deg eller hjelpe deg, det er litt opp til deg hva du gjør det til. Det er en gave og en forbannelse på samme tid. Det blir litt som å amputere benet. Du får aldri benet tilbake, så du kan velge mellom å sitte hjemme og sture eller hoppe ut i verden på et ben og gjøre det beste ut av det.

-Øket sensitivitet. Henger tett sammen med eksistensiell frykt. Vi blir trigget av alle de psykopatiske trekkene vi ser hos andre, fordi de minner oss på våre tidligere psykopater. Triggingen kan få store konsekvenser, alt fra at vi mister tråden i en samtale og fokus på arbeidsoppgavene til at vi ligger søvnløse flere netter på rad. Denne økte sensitiviteten er ikke til å kimse av, og antakelig har vi en mindre eller større dose av PTSD eller C-PTSD (Complex Post Traumatic Stress Disorder). En god begynnelse er å være bevisst hvorfor du har det slik. Deretter kan du søke hjelp hvis triggingen hemmer deg i for stor grad.

-Du klarer ikke å knytte deg til andre i samme grad som før. Dette kan være både et pluss og et minus. Kanskje knyttet du deg for lett tidligere? Samtidig har du ikke lyst til å bli fullstendig likeglad i andre og gå alene resten av livet. Du bekymrer deg fordi du tror du har tapt din evne til å elske. Denne senskaden er naturlig nok et resultat av “brent barn skyr ilden”.  Men nettopp dette ordtaket kan du overføre til din relasjon med mennesker. Du skal stå side ved side med ilden, da varmer den deg. Lar du deg oppsluke og forsøker å gå inn i ilden, så blir du brent. Kanskje hadde du en tendens til å overengasjere deg i dine partnere? I så fall var du en god match for psykopaten, som heller ikke forstår hvor han/hun slutter og den andre begynner. Forsøk å huske at selv om dere er sammen, så er dere fortsatt to individer.

Vær også klar over fysiske plager som kan oppstå lenge etter bruddet. Dine mange psykiske plager både under og etter relasjonen med psykopaten er en belastning for kroppen. Betennelser og kroniske plager kan bli resultatet. Ikke alle er merkbare umiddelbart. De kan ligge å ulme og bryte ut lenge etter at relasjonen er brutt og du tilsynelatende har gått videre. Plagene bør behandles av lege etterhvert som de oppstår, slik at de ikke får tid til å utvikle seg til noe alvorligere. Sinnsro og harmoni kan lindre plager og dessuten stagge ondartede fysiske prosesser. Kroppen stabiliserer seg når du har det bra psykisk. Det er derfor mange grunner til at psykososial mestring er viktig.

Vil du bidra til min neste bok?

I forbindelse med mitt neste bokprosjekt om “Gråsteinmetoden” så ønsker jeg innspill fra leserne. Hva er/betyr gråsteinmetoden for deg? Hvordan har du brukt den, mot giftige foreldre, partnere, venner eller kolleger? Har den hjulpet deg i giftige situasjoner?

Jeg ønsker å inkludere leserhistorier eller uttalelser – fra dere som har et noenlunde godt grep om hva gråsteinmetoden er og hvordan den brukes – i manuskriptet. Dette er altså ikke en appell til dere som ikke vet hva metoden går ut på.

Om du har noe på hjertet om gråsteinmetoden, så skriv til [email protected] Alle historier/uttalelser som blir inkludert i manuskriptet, blir anonymisert. Historier ønskes fra både kvinner og menn. Marker alle mailer med “Gråsteinmetoden” i emnefeltet. På forhånd takk.

Det er ingen nær tidsfrist på dette. Lever derfor gjerne historier utover vinteren og våren. Boken forventes publisert om ca ett år fra i dag.

Den nye Hjelpetelefonen

Hjelpetelefonen ble startet i februar 2017 som et gratis lavterskeltilbud. Gratis i så måte at telefonvaktene ikke får lønn, og at innringer kun betaler vanlig takst for tjenesten.

Siden oppstart har tjenesten hjulpet hundrevis av innringere. Mange har hatt behov for kun en samtale, andre har ringt flere ganger. Dette ønsker vi skal fortsette.

En liten men skadelig andel av innringere er av den sjikanerende sorten. De frivillige telefonvaktene har måttet tåle aggressive og truende innringere. I den grad det er mulig så vil de gjeldende bli utestengt fra blogg og selvfølgelig også fra ytterligere hjelp i telefonen.

Det kan dessverre tvinge seg fram en betalingsløsning på telefonen. En lav men fast avgift vil ha diverse effekter, blant annet:

-Luke bort flest mulig useriøse innringere.

-Betale for abonnementer og markedsføring av telefon og blogg.

Foreløpig fortsetter vi som før, men innringere kan bli flinkere til å gi frivillige donasjoner til blogg/telefon. Telefonvaktene får ingen lønn, men de fortjener en blomst i ny og ne for deres innsats, og kanskje en faglig samling en helg i året, for å møte hverandre og oppdatere tjenesten. Et valgfritt beløp kan settes inn på konto 1503.15.63892 (bruk KID 003231000013).

Per i dag så er det to nummer dere kan bruke;

97307979 og 48386589

Det er viktig å sende en sms i forkant for å avtale tid. Dere vil få svar som bekreftelse på avtalen. Samtale innvilges som regel innenfor ett døgn. Det er altså ikke lenger mulig å ringe inn direkte, og åpningstider faller bort. Hvis du ikke får napp på det ene nummeret, så prøv det andre.

Til slutt et par kjøreregler for tjenesten.

-Forsøk å begrense lengden på samtalen. Telefonvakten har som regel flere samtaler om dagen og trenger pause. Ved behov så er det mulighet for å ringe flere ganger. 

-Innringerne har ofte mye på hjertet. Det er forløsende å snakke med en som forstår. Det er derfor forståelig at mye skal settes ord på. Men det er ikke mulig å gape over hele din historie i løpet av en samtale. Gjør deg derfor noen tanker innen du ringer om hva du vil fokusere på. Skriv gjerne dine spørsmål ned på papir i forkant.

-Respekter telefonvaktens anonymitet. Ikke fisk etter opplysninger som vedkommende ikke er villig til å gi. Samtalene skal handle om deg som ringer, ikke omvendt.

-Telefonvakten påberoper seg retten til å avbryte samtaler som ikke er respektfulle, samt blokkere fremtidige oppkall fra gjeldende innringer. Trusler vil bli politianmeldt.

 

 

Det motstridende i å blogge om psykopati

I mitt arbeid med svertekampanjen, som nylig er avsluttet, så hentet jeg flere av rådene fra H. G. Tudor og hans bok “Smeared”. Det var imidlertid ett råd jeg ikke tok videre. Tudor skriver;

“Do not start a blog about your experiences. This is like writing a book about us and we will love the attention and reaction. This is massive fuel for us”.

Jeg begynte å le da jeg leste dette, dog en litt nervøs latter. For ikke bare blogger jeg om en bestemt psykopat, jeg har også skrevet en bok om ham. Men så vet jeg at Tudor er en erklært – og mulig diagnostisert – narsissist. Det er dette han markedsfører, selger og lever av. En narsissist er ikke en narsissist uten å lyve og manipulere, og til en viss grad frykte en avsløring. Selv om Tudor er noe så sjelden som en fornuftig psykopat, så er det en utopi å tro at han er tvers igjennom ærlig og redelig i sine bøker og videoer. Kan dette rådet være Tudors måte å kaste en beskyttende kappe over sine likesinnede (andre narsissister og psykopater) ved å råde objektene til ikke å fortelle om deres opplevelser, slik at psykopaten aldri vil bli stilt til ansvar? Eller har han rett, og det å blogge om bestemte psykopater vil gi dem massiv NF (narsissistisk forsyning), så mye at man ikke bør offentliggjøre noe?

Antakelig er begge ting riktig. En psykopat som vet at objektet bruker store deler av sitt liv post-relasjon til å fokusere på ham/henne, vil unektelig få sitt forstyrrede og grandiose selvbilde matet. Faktisk vil det være for et julebord å regne. Å vite at han/hun har markert og forandret en annen person så vanvittig må være et ego-boost av de sjeldne. For mange psykopater så vil negativ omtale være like potent som positiv. Psykopaten vil neppe være opptatt av denne etiske motpolen. Psykopaten ser bare “meg, Stor. Mektig”.

Samtidig tror jeg det ergrer psykopaten å se objektet være såpass oppegående etter bruddet at han/hun klarer å formidle historien om relasjonen i ord eller bilde. Husk at psykopaten ønsker å etterlate objektet fullstendig nede for telling; passiv, ubrukelig, helst i fosterstilling og suicidal. Det minste funksjonsnivå over dette vil ergre psykopaten. Selv noe så basalt som at objektet klarer å gå til butikken og ta til seg næring.

Det vil også ergre psykopaten å se alle sine handlinger gjennomskuet som hva de er; falske og manipulerende. Ikke fordi handlingene var ondskapsfulle (det bryr ikke psykopaten seg om), men fordi han/hun da forstår at “masken” ikke virker så godt som han/hun tror. Den er gjennomsiktig og gjennomskuelig. Personlig tror jeg dette er noe av det verste som kan skje psykopaten. Hele deres eksistens baserer seg på skuespill og rollespill. At noen peker på dem og sier “du har ingen klær på deg” må være en enorm fallitterklæring for en sjarlatan og svindler. Slik sett frykter de antakelig en avsløring mer enn noe annet, ikke fordi de blir kalt en psykopat, men fordi masken ikke virker.  

Til syvende og sist så blir spørsmålet; hvilken rolle spiller det om psykopaten får NF ut av at du forteller om ham/henne? Det kommer til et punkt i rehabiliteringen hvor det ikke lenger spiller noen rolle hva psykopaten tenker om deg. Når du har kommet dit, så har du kommet langt – nesten til veis ende. Fortell derfor din historie. Ikke la psykopaten slippe unna (nå snakker jeg ikke om en svertekampanje rett etter bruddet, men når det har gått en stund). Gjør det muntlig til kjente og fremmede. Gjør det på skrift eller i videoer. Eller kanskje du foretrekker å male din historie på et lerret? Hva som helst som kan lette på trykket og samtidig opplyse omgivelsene om psykopati. Når det har gått noen år så er den psykopatiske relasjonen en del av din livshistorie, og bør være en like naturlig fortelling som da du reiste til Nepal og bodde sammen med en eksotisk stamme i en måned, eller da du vant en million og brukte hele beløpet på sjeldne frimerker. Din psykopatiske relasjon skal ikke være et tabu-emne. Når du har fått litt emosjonell distanse til opplevelsen så kan du fortelle den med fascinasjon og sågar med litt humor. Slikt lokker tilhørere, de vil lytte og lære. Og din personlige psykopat vil måtte finne helt nye jaktmarker, for du har endelig fått den troverdigheten du manglet i begynnelsen.

Konklusjonen må bli å ignorere Tudors råd. Det kan godt være at psykopaten får NF av oppmerksomheten, men so what?

Svertekampanjen 3/3: Hva kan du gjøre?

Dette er siste og avsluttende del av serien om svertekampanjen, etter del en og del to i henholdsvis september og oktober. 

Mottiltak er avhengig av en ting; er du traumebundet til psykopaten?

Hvis du ikke er traumebundet til personen som sverter deg, så er mottiltak straks enklere. Hvis det dreier seg om en kollega, slektning eller sågar venn som ikke har hektet deg, så kan du handle både kaldere, smartere og raskere. Du kan sågar komme psykopaten i forkjøpet. For eksempel kan en psykopatisk kollega eller sjef gjøre mye skade, selv om du ikke er vedkommendes primærobjekt. Men nå har du den fordel at du kan identifisere dem etter meget kort tid. Husk teksten om verdighet tidligere i november. Hva du gjør mot en antisosial person teller ikke på ditt rulleblad. Du kan derfor sverte vedkommende innen han/hun rekker å planlegge sin svertekampanje mot deg (eller en annen kollega). Ikke vær tilbakeholden. Ikke ta hensyn. Og for en gangs skyld, ikke lytt til den snille men moraliserende engelen på skulderen din, som forsøker å bremse deg. Mange av oss har nå brent oss ofte nok til å ikke vente på at det gode i alle mennesker skal åpenbare seg. Nå vet vi at noen mennesker har intet godt i seg, og også hvem de er. Derfor; så snart du er rimelig sikker på din kollega eller venn, svert i vei. Husk at mennesker er innrettet til å tro på den som sverter først. Denne viten kan du benytte deg av til å vinne racet. Gjør det med integritet og ikke lyv eller overdriv. Vær bevisst ordene du bruker, fortell nøyaktig hva du observerer; “denne personen gir meg en dårlig følelse, jeg stoler ikke på ham/henne”, “han/hun manipulerer, la du merke til den episoden”? Bevar roen. Fraværende emosjonell tilknytning fra din side vil bidra til øket troverdighet. Ikke bare kan du forhindre en alvorlig kampanje mot deg selv, du kan også ødelegge grunnlaget for at psykopaten eller narsissisten i kjent stil kan bruke arbeidsplassen eller vennegjengen som sin lekeplass. De vil møte blindveier og mistro overalt, og vil kanskje ende med å skifte jobb eller nettverk. Du har gjort deg selv, dine kolleger eller dine venner en enorm tjeneste.

Du har også muligheten til å manipulere vedkommende. Du kan ta fullstendig avstand hvis det er mest hensiktsmessig, men du kan også late som dere er beste venner. Kanskje ønsker du å lirke informasjon ut av vedkommende som du kan bruke mot ham/henne. Ja, dette er hva en psykopat gjør, men husk at alt er lov mot disse personene. Bruk deres eget spill mot dem. Det forutsetter dog at du ikke mister ditt egentlige og kongruente jeg underveis. Sørg for å tilbringe mer tid med ekte mennesker enn med forstyrrede mennesker. Ikke mist ditt grep om virkeligheten.

Det forutsetter også at du har vurdert vedkommende riktig og ikke angrepet en normal person. Med kunnskap følger makt, og med makt følger ansvar. Vi blir ikke frikjent på vårt etiske rulleblad for å sverte uskyldige. Men nå vet vi hvordan en psykopat trigger oss, følelsen er nesten ikke til å ta feil av. Denne følelsen vil som regel være til å stole på. I tvilstilfeller kan du avvente litt og ikke være like rask på avtrekkeren. Du vil bli sikker innenfor rimelig tid.

Hvis du har vært en psykopats primærobjekt og er traumebundet, så er forutsetningene ganske annerledes. Du har da få eller ingen muligheter til å komme vedkommende i forkjøpet. Du trodde dere hadde en ekte relasjon og at du var elsket av denne personen. Du er emosjonelt tilknyttet, i sjokk og det er vanskelig å parere hans/hennes svertekampanje mot deg på en kald og smart måte. I de fleste tilfeller så har svertekampanjen allerede begynt innen du forstår hva som skjer. Hva kan du gjøre når skaden er skjedd?

Hvis du er bevisst nok, så er det visse tegn du kan se etter meget tidlig i svertefasen.

-Han/hun lanserer en utvidet sjarmoffensiv mot omgivelsene; sine venner, dine venner, bekjente, kolleger, dine slektninger etc. Dette skjer for å vinne tilhengere innen svertekampanjen mot seg starter. Jo flere tilhengere dess større nedslagsfelt vil svertekampanjen ha. En ekstra bonus er hvis han/hun klarer å vinne dine egne venner, kolleger og slektninger over på sin side. 

-Han/hun ser seg om etter et nytt primærobjekt, tilbringer mindre tid med deg og nevner kanskje denne personen stadig hyppigere. Jo mer denne personen blir omtalt, dess nærmere er du en forkasting og svertekampanje. 

-Vage forandringer i andres opptreden mot deg. De virker kanskje en anelse kjøligere. Svertekampanjen har antakelig (nettopp) begynt.

Men mest sannsynlig er kampanjen allerede godt i gang innen du våkner opp. Er løpet kjørt? Nei, det er fortsatt mottiltak du kan gjøre. Men kanskje like viktig er hva du IKKE bør gjøre, og det er alle handlinger som innebærer tilførsel av NF (narsissistisk forsyning) til psykopaten. Forsøk å respondere i stedet for å reagere. Reaksjoner er som regel mer følelsesbetonte enn responser. Følelser er kilde til NF. Psykopaten forventer at du vil bli desperat og overveldet og reagere deretter. De forventer at du i din reaktive tilstand vil foreta dårlige vurderinger og avgjørelser. Når du foretar dårlige vurderinger så vil du miste tilhengere og anseelse, også dette en enorm kilde til NF. Forsøk derfor å unngå dette. En mindre enn ønsket reaksjon fra din side vil frustrere psykopaten da svertekampanjen ikke har den fulle effekt. Husk at psykopaten har lagt mye energi i hva han/hun tror vil bli den optimale kilde til NF. Dine handlinger når kampanjen allerede er godt i gang bør derfor ha som sikte å minimere utsikten til NF;

-Ikke konfronter psykopaten med kampanjen. Din personlige konfrontasjon vil bare avsløre din desperasjon, du vil ikke klare å skjule den. Psykopater elsker konfrontasjoner men vil bli frustrerte av din tilsynelatende likegyldighet.

-Ikke forsøk å overbevise omgivelser som allerede er eksponert for kampanjen. Hold deg kun til de som du vet er lojale mot deg. Hvis du har behov for å fortelle din versjon av historien til et bredere publikum, så gjør det kun en gang. En hyppigere formidling vil ødelegge troverdigheten.

-Ikke forsvar deg mot svertingen. Løgner fra psykopaten vil avsløre seg selv med tiden. Ditt desperate forsvar vil imidlertid forsterke effekten av kampanjen der og da. Hvis du blir direkte konfrontert av flygende aper, så hold deg kald og rolig. En febrilsk reaksjon vil bli rapportert tilbake til psykopaten og gi ham/henne NF.

-Når kampanjen allerede er godt i gang, så glem en egen svertekampanje mot psykopaten. Du er for sent ute. Husk prinsippet om at den som sverter først, er den som blir trodd best.

-Ikke trygle noen – flygende aper eller andre – om å overtale psykopaten til å stoppe med å spre løgner om deg.

-Hvis kampanjen truer ditt liv, din helse eller ditt inntektsgrunnlag, så ikke nøl med å true med søksmål. Engasjer en advokat til å sende et advarselsbrev. Mange psykopater vil faktisk bakke ut av en slik trussel. Psykopaten vet at mye av hva de gjør er basert på løgn og at de vil tape en eventuell rettssak.

-Din energi bør brukes på å imøtekomme kampanjen med verdighet, og ikke på å slåss mot psykopaten. Du overbeviser best med en rolig og fattet opptreden. Betrakt kampanjen som en brann i tørt gress; den sprer seg hvis gresset ikke blir vannet. Den stoppes hvis gresset vannes eller lukes bort. Ikke bruk energi på ilden men på gresset. 

-Aller viktigst er din holdning. Vær forberedt på at melk er spilt, og at det ikke nytter å gråte over den. Selv om du kan begrense kampanjen mye ved korrekt opptreden, så har du antakelig tapt anseelse hos enkelte for alltid. Du vil ikke klare å overbevise alle. Ikke la det hemme deg, plage deg eller bekymre deg. 

-Oppretthold NK under alle omstendigheter. 

 

Minner på at Hjelpetelefonen fortsatt har redusert kapasitet. Kapasiteten vil øke i løpet av fjorten dager. I mellomtiden så forsøk å utsett telefoner som ikke haster eller aksepter at det vil ta litt tid innen du får samtale. Det har også kommet blogginnehaver for øret at enkelte innringere oppfører seg sjikanerende og aggressivt mot telefonvaktene. Disse vil bli utestengt både fra blogg (facebooksiden) og videre støtte fra Hjelpetelefonen. Regelendringer for bruk vil innføres, mer info kommer senere.

 

 

 

 

 

Debatt: Er psykopati en sykdom?

Idèen til dagens debatt ble født i kommentarfeltet nylig, hvor spørsmålet om sykdom ble stilt. 

Rent klinisk defineres psykopati og narsissisme som personlighetsforstyrrelser. Det vil si at i motsetning til sinnslidelse – som betraktes som sykdom – så er psykopati en del av personligheten og kan således ikke behandles. Man kan ikke kurere eller behandle en personlighet, man kan kun bli oppmerksom og bevisst på trekk ved personligheten, og således ved bevisstgjøring moderere uønskede trekk eller alternativt forsterke ønskelige trekk. 

Fordi psykopater og narsissister enten ikke forstår at noe er i veien med dem (alle andre har skyld) eller er stolte av deres forstyrrelse, så vil ingen eller meget få være mottakelige for terapi. 

Dette er det rådende syn innenfor den medisinske vitenskapen. Men vi vet at medisin er under stadig utvikling. Spesielt feltet psykiatri er fortsatt et nokså åpent og uutforsket område. Der hvor somatikken har kommet langt, så er det kun få år siden man behandlet psykiatriske pasienter meget kontroversielt, fordi man trodde at det var det riktige. Psykiatrien er således fremdeles i barndommen og preges av mange barnesykdommer. Menneskesinnet er vanskeligere å forske på enn menneskekroppen. 

Det er derfor lov å være åpen for at psykopati er noe annet enn en personlighetsforstyrrelse. Spirituelt anlagte terapeuter mener at det kan være snakk om en slags (demonisk?) besettelse. Andre mener at psykopat er en fysisk/medfødt defekt, der hvor deler av hjernen synes å være satt ut av spill. I så fall vil psykopati dreie seg mer om en utviklingshemning på linje med diverse syndromer, enn om psykologi eller psykiatri.

Spørsmålet som ofte blir stilt i kommentarfeltet er; hvorfor er psykopatene så like? Mange lesere har seriøst trodd at andre lesere har beskrevet nettopp deres ekspartner eller venn, nettopp fordi handlingsmønstrene minner mer om en robot enn et menneske. 

Personlig anser jeg disse likhetstrekkene som symptomer på en sykdom. For eksempel så vil pasienter med lungebetennelse utvikle stort sett de samme tegnene, og alle relatert til luftveiene. En pasient med symptomer relatert til andre organer vil derfor ikke bli diagnostisert med lungebetennelse. Vi undres ikke over dette. Vi spør ikke oss selv “så rart at lungebetennelsepasienter har så like symptomer”. Tvert imot, vi ser det som helt naturlig at lungebetennelse opptrer tilnærmet likt i alle som er rammet av sykdommen.

Selv om psykopati ikke kan behandles per i dag, så kan det likevel være en sykdom. Fortsatt finnes det en lang rekke somatiske sykdommer som ikke er behandlingsbare. De er likevel sykdommer, selv om de betegnes som kroniske. 

Så mitt spørsmål i dagens debatt er; hva tror du? Er psykopati en forstyrrelse, en sykdom, et fysisk handikap eller sågar en besettelse? Eller kanskje noe annet? Kjør debatt!  

Dere som synes det er interessant med litt alternative forklaringer, kan se videoene under

lpHqOzRVbls

 

x3STuzHRQLI

 

 

 

 

Psykopaten ønsker å ta din verdighet

Psykopater og narsissister har urene indre liv. Deres tanker er fylt med voldsfantasier og perversjoner. De lyver, manipulerer og saboterer. De har ingen verdighet, men de skjuler det faktum med en meget overfladisk men blendende karisma. Det er vanskelig for normale mennesker å forestille seg hvordan det er å konstant bære på så mye hat, sinne og ondskap. Det er ikke engang berettiget sinne. Psykopatens hat er ikke rettet mot korrupte politikere, urett i verden eller mot personlige overgripere. Nei, deres hat er rettet mot enkeltindivider som er naive nok til å elske dem. 

Psykopatens hat er også rettet mot individer som psykopaten oppfatter har noe som han/hun ikke har selv. Det vil ofte dreie seg om materielle goder eller sosial status, men vel så ofte handler det om normale menneskelige egenskaper, deriblant verdighet. Verdighet er noe normale mennesker enten allerede har eller søker å oppnå. Det er vår realistiske oppfattelse av verdighet som gjør oss normale. Det betyr ikke at normale mennesker er verdige til enhver tid, men det betyr at vi vet når vi ikke opptrer verdig og søker å gjenopprette vår verdighet hvis den skulle gå tapt.

Dette vet psykopaten å spille på. I idealiseringsfasen så kan det virke som om han/hun ser opp til objektets verdighet, beundrer den og håper at noe av den kan smitte over på psykopaten ved ren assosiasjon – altså at psykopaten ved å tilbringe mye tid tett sammen med det idealiserte objektet, kan oppta noe av verdigheten og andre ettertraktede egenskaper som objektet måtte besitte. Dette kan forklare noe av intensiteten psykopaten oppviser i begynnelsen av relasjonen. Senere, når devalueringen slår inn, så synes psykopaten å ha gitt opp overbevisningen om at objektets gode egenskaper kan diffundere over på ham/henne, og i stedet overbeviser seg selv om at de samme egenskapene ikke lenger er ettertraktet. Psykopaten søker nå å ødelegge dem. 

Psykopaten og narsissisten elsker konflikt. I konflikt så har de muligheten til å briljere og få overtaket. Årsaken er at de fleste andre søker å unngå konflikt. Når man unngår noe, så blir man heller aldri god til å håndtere det. Så kanskje er normale mennesker, og i sær empatiske mennesker altfor diplomatiske. Kanskje er det dumt hva mange av oss har lært av våre foreldre; “å se mellom fingrene” eller “å vise seg som en bedre person”. I dette ligger nemlig at vi bør venne ryggen til konflikt, eller sågar det andre kinnet. Jeg kan se verdigheten i det, men det betyr også at de fleste av oss aldri har blitt særlig gode til å besvare konflikter. Når vi forlater slagmarken så vinner motparten per det som i sjakk kalles “walkover”. Det er også slik psykopaten ser det, går vi, så vinner han/hun.

Dessverre er det også vanskelig å vinne hvis vi velger å bli værende på slagmarken. Den forstyrrede grandiositeten som en psykopat og en narsissist opplever, gjør nemlig at uansett utfall på konflikten så klarer de å oppfatte seg selv som seierherrer. Derfor oppsøker de konflikt igjen og igjen, selv om de foran andre ofte har tapt ansikt. Problemet er at i deres indre så har de rett, hver gang. Deres selvinnsikt strekker ikke til, deres sosiale antenner mangler, og den grandiose selvoppfattelsen sørger sammen for at de alltid opplever en indre seier. 

I en krangel med en psykopat, så vil de forsøke å senke deg ned til et meget lavt nivå. Hvis du i kampens hete sier eller gjør noe hvor du et øyeblikk mister din verdighet, så er det dette psykopaten vil klamre seg til. Glemt er konfliktens årsak eller moralske dilemma. Det er hva du i et sekund skulle finne på å gjøre av uverdigheter i selve konflikten som blir det nye utgangspunktet. Det kan være snakk om bagateller, men i psykopatens hode blåses det opp til enorme proporsjoner. Psykopaten anser det som et maskefall; at objektet ikke er så purt som det forsøker å fremstå. Psykopaten evner ikke å forstå at normale mennesker av og til gjør dumme ting, men at de små avvikene ikke definerer deres karakter. Psykopaten forstår normale mennesker like dårlig som normale mennesker forstår psykopaten. 

Der hvor en normal konfliktpartner såret, i sorg eller på nøytralt vis forteller deg at du slo under beltestedet, så vil psykopaten med enorm skadefryd proklamere “DER dreit du deg ut. Akkurat DER mistet du din verdighet”. Det er dette de har ventet på. De trykker på våre knapper inntil vi sier ord vi normalt ikke ville sagt, avslører noe vi ikke burde eller sågar går fysisk til angrep på dem. Og når det skjer, så er det akkurat som om de får en orgasmisk utløsning av at de klarte å trekke oss så langt ned i gjørma. 

Det neste de da søker å gjøre, er å plassere skam i oss. Vi skal skamme oss over å ha sunket så lavt. Får de det til, det vil si å fremkalle rødme i oss, få oss tause, flaue og målløse, eller til og med en unnskyldning fra våre lepper, så er seieren ikke bare komplett, men dobbel. Rusen de får av dette gjør at de om ikke lenge vil søke en ny konflikt. Objektet – som helst vil unngå konflikt – blir forvirret av de stadige krigene. Har jeg ikke lagt meg flat nok? Hvorfor stopper det ikke? Objektet forstår ikke at psykopaten elsker konflikt, og at ved å legge seg flat så belønner objektet psykopaten for å krangle.

En sekundærdevaluering som skjer, er at objektet begynner å devaluere seg selv. Hvis man har en nær relasjon med en konfliktelskende psykopat, så vil uverdige hendelser skje så hyppig at objektet får problemer med å forene sitt ønske om å være verdig med sin faktiske oppførsel. Objektet begynner å skamme seg på fulltid over alle de etiske avvikene, fordi avvikene begynner å bli normalen. Spesielt mennesker som streber etter å være ekstra ordentlige, vil få problemer med sitt selvbilde etter kort tid sammen med en psykopat.

Det spiller altså liten rolle om du blir i konflikten eller forlater den. Psykopaten har i eget sinn vunnet uansett. Så hva kan du gjøre hvis du har en psykopat i livet som du er nødt til å forholde deg til? Det første du må gjøre er å skape en slags “unntakstilstand” i deg selv. Det vil si at hver gang du har med denne personen å gjøre, så er alt lov uten at det påvirker ditt etiske rulleblad, for du er ikke deg selv sammen med denne personen. I en konflikt med en psykopat så har du dispensasjon til å opptre uverdig. På den måten klarer ikke psykopaten å plassere skam i deg. Neste gang han/hun skadefro påpeker hvor uverdig du har oppført deg, så se vedkommende rett i øynene og si “det driter jeg i”. Du må også mene det. Husk at alt du gjør sammen med denne personen slettes fra ditt rulleblad. Du skal ikke inngå i noen moralske kvaler med deg selv i etterkant, så lenge det har skjedd med denne personen. Du ganske enkelt sletter det fra din samvittighet, for du er frikjent. Det som skjer er at psykopaten oppdager at de ikke klarer å plassere skam i deg. De klarer derfor ikke å projisere sin egen skam over på deg. Du sender den tilbake til dem når du sier “det driter jeg i”. 

Deretter må du sette ting i perspektiv. Slutt å tenke på psykopaten som din overmann, ikke engang som likeverdig, Du krangler med en person som har mye ugang på samvittigheten. En slik person når deg moralsk ikke opp til knærne, og skal ikke få lov til å sette deg fast. Du er allerede innen konflikten mer verdig enn denne personen. Derfor betyr utfallet ingenting. Selv om psykopaten spyr så mye verbalt oppkast på deg at du bokstavelig må krype unna, så forandrer det ingenting. Du er mer verdig, basta. Jeg har selv opplevd å bli fortalt at jeg “dret meg ut” for en mindre utblåsning, av en narsissist som ikke har økonomisk styring, er meget dårlig likt av kolleger og nær familie, og som har deltatt i å drive et nært familiemedlem til selvmord. Jeg lar ikke vurderingene til et slikt umenneske påvirke meg. Anklager om uverdighet fra en person som selv er meget uverdig, har ingen tyngde.

 

Minner på at vi i disse dager søker etter en ny telefonvakt til Hjelpetelefonen. Se info på bloggens facebook sider.  

 

Ikke gjør noe overilt etter bruddet

Psykopaten hekter oss på en måte som normale mennesker ikke gjør. Et brudd med en normal partner kan etterlate oss i kjærlighetssorg og med praktiske utfordringer, men et brudd med en psykopat tar pusten fra oss. Vi har knyttet vår identitet, lykke og fremtid til en psykopatisk partner på en måte som gjør at grunnen vi står på åpner seg og hele vårt eksistensgrunnlag revner når bruddet kommer. At vi har bygget vår fremtid på luft og kvikksand forstår vi ennå ikke. Psykopaten har overbevist oss om å investere i en emosjonell svindel. Sjokket kan sammenlignes med å kjøpe en meget dyr fritidsbolig i Spania av en troverdig selger, for så å oppdage at adressen ikke eksisterer etter at alle innskudd er betalt og vi har reist ned for å innvie vårt nye drømmehus.  

Etter bruddet med en psykopat befinner vi oss i et oksygenfattig vakuum. Når vi ikke får nok surstoff, så er det lett å gjøre lite gjennomtenkte handlinger i ren panikk. Men jeg kan berolige alle med at oksygenet kommer tilbake. Etter over fire år med NK så har livet normalisert seg. Det er derfor så viktig å ha klart for seg at selv om livet i en periode går i oppløsning, så ikke gjør ting man senere kan angre på. Dette inkluderer som vi vet å kontakte psykopaten. Årsakene er mange og blir dyptgående behandlet ellers i bloggen.

Det finnes også noe alvorligere enn å kontakte psykopaten, og det er tankene om suicid (selvmord) som kan dukke opp hos mange. Psykopaten har med brudd eller forkasting fratatt oss selve meningen med livet, fordi vi til slutt kun levde for oppmerksomhet fra ham/henne. Mange av oss hadde allerede slitt med eksistensielle problemer lenge før vi traff psykopaten. Husk at psykopaten gjerne singler ut sårbare mennesker for å gjøre mest mulig skade. Når psykopaten forlater oss så er det derfor siste spiker i kisten for mange, som føler at ingenting de forsøker å bygge opp i livet blir vellykket. Tanken på å hvile seks fot under uten mer smerte eller sorg kan derfor friste mange. Det er like etter bruddet med psykopaten intet lys i tunnelen. Enkelte omsetter dessverre slike dystre tanker til handling.

Å kunne spille sørgende ekspartner til et objekt som har tatt sitt liv er en drømmekilde til NF for mange psykopater. Ikke bare kan de høste masse sympati under og etter begravelsen, de får i tillegg en enorm rus av å vite at de hadde en slik makt over noen at de kunne drive ham/henne til å ende sitt liv. Husk at de aldri elsket oss og heller aldri savner oss. Dette er onde og uverdige mennesker. La oss slå fast med det samme, at slike mennesker ender vi ikke våre liv for. Den gleden skal de ikke få. Fjern derfor selvmord fullstendig som alternativ. Fortell deg selv at alt du gjør etter bruddet, uansett hva, som ikke inkluderer å skade noen (deg selv eller andre) er en stor seier. For det er det.

Jeg ønsker likevel å kreve litt mer av deg som objekt. Legg listen enda litt høyere. Vi gjør nemlig mange selvdestruktive ting etter bruddet med psykopaten, som ikke innebærer selvmord. Ren likegyldighet for vår egen helse, fremtid eller velbefinnende kan ødelegge mye. Noen drikker eller røyker uhemmet fordi “det spiller ingen rolle hva det gjør med meg”. Noen kjører ekstra fort i bil fordi “hvis jeg kjører ut av veien så var det ikke med mening, men egentlig gjør det ikke noe”. Vi lar gamle og gode vennskap forvitre. Vi slutter å spise, eller vi spiser bare godteri og næringstom mat. Vi ødelegger våre relasjoner med foreldre, fordi vi er nødt til å la vår frustrasjon gå utover noen, nå når psykopaten er utenfor rekkevidde. Dette er alt selvdestruktiv adferd som kan være vanskelig å rette på, sågar irreversibelt, og som vi kan angre på eller se tilbake på som et pinlig kapittel når livene våre etter hvert normaliserer seg igjen.

Jeg vil også advare mot “rebound forhold”. Du er overhodet ikke klar. Ikke gå inn i et nytt partnerskap umiddelbart etter bruddet. Det er ikke rettferdig mot den nye partneren, og du har ikke godt av enda et nederlag når det igjen blir brudd. Det kan da bli vanskelig å overbevise seg selv om at det ikke er du som er gal og årsaken til at så mange relasjoner ryker. 

I slekt med “rebound forhold” ligger å rekontakte tilbakelagte relasjoner. Sammenlignet med psykopaten så vil de fleste normale mennesker fremstå som engler. Det betyr ikke at alle er bra for deg. Å bearbeide en psykopatisk relasjon er ensomt arbeid. I kaos og ensomhet så risikerer vi derfor å se gamle (og brutte) relasjoner i et nostalgisk men urealistisk lys, og forsøke å gjenåpne dem. Selv savnet jeg en gammel eks så mye at jeg kontaktet ham. Denne eksen var ikke psykopatisk men det var mange grunner til at det ikke fungerte mellom oss to. At jeg i et svakt øyeblikk kontaktet ham kan jeg i dag tilgi meg selv for, det var likevel en pinlig handling som ikke førte til noe positivt og som jeg burde unnlatt. Mitt råd er å la gamle skjeletter forbli gravlagt.

Jeg vil anbefale deg å ikke ta noen som helst av store avgjørelser de første to årene etter bruddet. Ikke bytt jobb (med mindre du jobber med psykopaten), ikke flytt (med mindre du må det for å opprettholde NK) eller gjør store økonomiske investeringer. Etter et brudd med psykopaten så opplever mange en slags eksistensiell rastløshet og vi tror at det er forandring vi trenger. Men forandringer i denne perioden kan overbelaste deg. Du trenger ro, trygghet og stabilitet etter bruddet fordi hele ditt indre arbeid er fokusert på rehabilitering. Du er derfor ikke i stand til for eksempel å opplæres i en ny jobb kort tid etter bruddet. Du vil oppleve at du ikke mestrer jobben og må kanskje si den opp; ytterligere et nederlag når vi sårt trenger seire fremfor flere tilbakeslag.

Til slutt vil jeg advare mot hevnaksjoner. Tankene om hevn kommer som regel ikke aller først. Umiddelbart etter bruddet er vi fortsatt i tåka hvor vi elsker psykopaten og er villige til å påta oss selv all skyld. Hevntankene kommer oftest parallelt med sinnet som vi opplever senere, når det går opp for oss hvem vi har hatt med å gjøre. Jeg husker hvordan jeg selv i en kort periode gikk og funderte på hvor lenge jeg måtte regne med å sitte i fengsel for å ta livet av kreket. Det var med andre ord ikke tanken på mord som skremte meg, men hvor mye tid jeg måtte regne med å bli frihetsfrarøvet (bare dette alene er et alvorlig faresignal om hvor langt man blir drevet bort fra sans og samling). Men det var spilt tid. Å analysere forskjellige hevnalternativer fjerner vårt fokus fra verdifull bevisstgjøring på vår egen rehabilitering. Ta derfor rådet fra en som har vært der; så snart voldsfantasiene dukker opp, så fokuser på noe annet. 

 

Siste del av “svertekampanjen” er ikke glemt og kommer snart. 

Svertekampanjen 2/3: Hvordan sverter psykopaten?

H. G. Tudor identifiserer i sin bok “Smeared” tre komponenter i psykopatisk sverting.

1. Å avsløre sensitiv informasjon om objektet, som objektet i full tillit og fortrolighet har betrodd psykopaten. Det er derfor psykopaten virker så interessert i objektets indre liv og tanker i idealiseringsfasen. Informasjonen som psykopaten klarer å trekke ut blir blant annet brukt i svertekampanjen. Denne delen av svertingen er stort sett sann.

2. Informasjon om objektet som er delvis basert på sannhet. Informasjonen blir overdrevet og forstørret til dramatiske og ugjenkjennelige proporsjoner. 

3. Ren løgn. 

Psykopaten var fysisk borte for godt, men jeg befant meg fortsatt i et ormebol av felles kjente som jeg hadde daglig omgang med. Hvordan merket jeg at jeg ble svertet? Meget vagt, for jeg visste ennå ikke hva psykopatisk sverting er. Faktisk trodde jeg at jeg fortsatt var beste venn med psykopaten. Det skulle ennå gå lang tid før jeg fattet at en mann som utga seg for å være en hybrid av kjæreste og venn, ønsket meg ødelagt. Jeg husker hvordan en og annen kollega som jeg tidligere hadde samarbeidet normalt med, plutselig sendte meg uforsonlige blikk, eller kunne bemerke noe på en måte som gjorde meg paff, fordi kommentaren var meget kryptisk eller av bebreidende karakter. Senere var det små tilløp til sabotasje av mitt liv og arbeid, som jeg i dag forstår var orkestrert av psykopaten men utført av publikum for svertingen.

Men noe direkte angrep mot meg fant aldri sted. Og det er slik en smart psykopat sverter. Den smarte psykopaten bruker to grunnprinsipper i svertekampanjen (disse prinsippene blir dog ofte brutt, noe vi skal fokusere mer på).

1) Aldri overdriv. En anklage eller løgn som er for dramatisk, risikerer at flygende aper konfronterer objektet. Løgnen vil da bli avslørt og objektet vil forstå hva som foregår. Moderer svertingen til et nivå som gjør at publikum rynker på nesen og istedet for å konfrontere, holder avstand til objektet. Objektet vil føle seg utfryst uten å forstå hvorfor.

2) Aldri sverte overfor objektets nærmeste. Bruk de mer perifere bekjentskapene. Nære venner risikerer å være lojale overfor objektet, og vil rapportere til objektet hva som er blitt fortalt. Objektet vil da forstå hva som foregår.

En typisk psykopatisk sverting vil derfor hovedsaklig foregå i de ytre sirkler av nettverket. Objektet vil få en subtil opplevelse av at det nærmeste er som før, men det fjerne landskapet har skiftet natur. Merkelige blikk, kommentarer og enkelte venner som plutselig uteblir fra sosiale sammenkomster. Objektet vil oppleve seg indirekte motarbeidet, men uten å umiddelbart kunne sette fingeren på hva som skjer.

Jeg husker en kommentar fra en av min og psykopatens felles bekjente. Kommentaren falt ikke lenge etter mitt første forsøk på NK. Den bekjente var der som en del av en større gruppe som skulle spille brettspill hjemme hos meg. Jeg hadde personlig ikke noe utestående med denne personen, så det var naturlig å invitere ham. Jeg har alltid en boks med tissues/lommetørklær stående. Jeg bruker papiret til alt fra å tørke nesen til å plukke opp lo på gulvet. Plutselig kommenterte denne felles bekjente, uten humor, varme eller ironi, “jeg lurer på hva du bruker det papiret til, Daniel?”. Jeg ble litt satt ut av den anklagende og hånende tonen i kommentaren. Jeg syntes det var merkelig at jeg skulle forsvare min bruk av lommetørklær. Insinuerte han at jeg brukte dem til å masturbere? Hvor hadde han fått den idèen? Hadde jeg gjort noe som ga ham grunn til å mistenke noe slikt? Der og da lot jeg det ligge og vi fortsatte spillet.

I dag forstår jeg hvor han fikk denne skepsisen til meg, eller snarere fra hvem. Dette er typiske emner en psykopat vil sverte om; ting som nedverdiger objektet. Psykopater har skitne sinn, og svertemetodene de velger vil gjenspeile deres tanker. De tenker mye på seksuelle perversjoner, vold og umoral. Svertingen vil derfor dreie seg om ting som utroskap, økonomisk svindel, avhengigheter og annen “skitten” oppførsel. Faktisk dreier det seg om ugjerninger som psykopaten er fullt i stand til å gjøre selv, men som ofte står i direkte kontrast til objektets personlige egenskaper; opptreden som aldri ville falle den som blir svertet inn.   

Min psykopat drev en smart svertekampanje, så subtil og umerkelig at den knapt kunne spores tilbake til ham. Men ikke alle psykopater er smarte, og mange utfører svertekampanjen i fullt dagslys. Disse svertekampanjene foregår ikke i de ytre sirkler. De skjer rett i ansiktet til objektet. Enkelte objekter har opplevd skadelige angrep, at deres gode navn og rykte er ødelagt og deres økonomi ruinert som følge av psykopatisk sverting. Svertekampanjen kan pågå i årevis. I enkelte tilfeller er NK ikke tilstrekkelig til å stagge kampanjen, spesielt hvis man fortsetter å oppholde seg i ormebolet. Ofte må objektet bryte alle bånd og flytte fra hjemstedet, for psykopaten har med sin sverting ødelagt eksistensgrunnlaget. Selv om så omfattende sverting tilhører mindretallet, så er det meget dramatisk for de objektene som blir rammet.

Selv om de fleste psykopater klokelig unngår å sverte overfor objektets nærmeste, så representerer det for enkelte en ekstra spennende utfordring å ikke bare sverte objektet overfor sine egne tilhengere, men også påvirke objektets nærmeste. De vil da direkte innynde seg hos objektets egne foreldre, søsken, ektefelle og nærmeste venner, eller de vil strategisk tilrettelegge svertingen på en slik måte at den kommer objektets nærmeste for øre. Dette er spesielt effektivt hvis objektets nærmeste selv er psykopatisk anlagt. De er da allerede innstilt på å angripe objektet og derfor mottakelige for sverting. Å vinne objektets nærmeste over på sin side vil gi psykopaten en enorm boost av maktrus og NF.

Psykopaten kan sverte med ting som er meget sosialt betente, som voldtekt, incest og vold mot kvinner og barn. Dette brukes hovedsaklig mot mannlige objekter. Kvinnelige objekter blir ofte svertet på en måte som rammer deres moralske rykte, slik som løsaktighet/horete oppførsel, hint om sinnslidelse eller at objektet er upålitelig og baksnakker sine egne venner. Begge kjønn kan svertes med dårlig seksuell ytelse (impotens), at de er alkoholisert eller har andre uakseptable avhengigheter, er løgnaktige, faglig inkompetente, sykelig sjalu eller utnyttet/misbrukte psykopaten (merk at det igjen ofte handler om projeksjon av egenskaper som psykopaten selv besitter).

Slike løgner kan være direkte farlige for et objekt som ikke vet hva som foregår. Flygende aper med manglende impulskontroll og blind tro på psykopaten, kan gjøre livet meget utrygt for objektet. Ofte er det heller ikke kun snakk om en enkelt flygende ape, men om flere som angriper objektet fra alle kanter. Hjulene på objektets bil kan punkteres og hjemmet forsøkt påtent. Angrepene kan også forlenges til objektets nære familie. Når det gjelder denne formen for angrep så synes det også her å åpenbare seg en kjønnsforskjell, der hvor mannlige objekter står i størst fare for å bli fysisk angrepet av flygende aper, og kvinnelige objekter av psykopaten selv. Både mannlige og kvinnelige psykopater sverter, men kvinnelige psykopater sverter ofte på en måte som vekker mannlige flygende apers beskytterinstinkt. Et mannlig objekt jeg kjenner opplevde at bildøren plutselig ble revet opp og en mann begynte å slå løs på ham mens han fortsatt satt fastspent i bilsetet.

Svertingen slår ofte inn etter en periode med devaluering (selv om den kan starte allerede i idealiseringen). Psykopaten devaluerer som en slags forberedelse til svertekampanjen. Objektet vil som følge av devaluering allerede være forvirret, utmattet og med nedsatt evne til å forsvare seg eller forstå hva som foregår når svertekampanjen begynner. Dette bidrar til å forsterke kampanjens effektivitet. Hele forløpet er med andre ord kalkulert og planlagt av psykopaten i god tid. 

Andre faktorer som forsterker kampanjens effektivitet er:

-Den blir framført selvsikkert, troverdig og med høy energi. Skandalefaktoren sørger for at den spres raskt. Psykopaten spiller på enkelthendelser. Kanskje han/hun skjenket objektet overdrevet beruset på en fest, hvor mange felles venner var tilstede. Dette kan spilles videre på i kampanjen; “husker du da NN ble så full? Det var dessverre ikke et engangstilfelle. Jeg slet med alkoholismen hans/hennes hver uke, ofte flere dager i uken. Av og til ble NN også aggressiv i fylla. Jeg forsøkte å støtte ham/henne men det nyttet ikke. Jeg utslettet nesten meg selv”. 

-Psykopaten har ofte en respektert fasade blant alle som ikke er primærobjekter. Respekten gir avkastning når svertekampanjen rulles ut.

-Når objektet oppdager at det blir svertet, så kan det opptre desperat, hysterisk, bebreidende og irrasjonelt. Objektet liker ikke å bli fremstilt som noe helt annet enn hva det er og vil forsøke å forsvare seg. I tillegg er han/hun hyperårvåken og søvnløs etter lengre tids tåkelegging. Kanskje har psykopaten allerede fortalt omgivelsene at objektet har en sinnslidelse. Den irrasjonelle oppførselen objektet fremviser vil da bekrefte den forestillingen omgivelsene allerede har om objektet.

-Omgivelsene liker ikke konflikt og skilsmisse. Inntil svertingen begynner, så har psykopaten utad presentert seg som den perfekte partner. Objektet blir derfor stemplet som instigator for bruddet og fordømt. 

Svertekampanjens siste del vil handle om hva du som objekt kan gjøre for å motvirke den.

Svertekampanjen 1/3: Hvorfor sverter psykopaten?

Å sverte en annen person kan ikke kalles redelig, etisk eller integritetsfullt. Det er likevel innenfor normal oppførsel å sverte. Normal oppførsel favner vidt, og å sverte kan bunne i usikkerhet, misunnelse eller et behov for å forsvare seg. Det er derfor ikke kun psykopater eller narsissister som sverter. En person som blir mobbet eller trakassert er i sin rett til å fortelle om behandlingen. Dette kan oppfattes som sverting av omgivelsene, men er egentlig en betroelse. Det kan derfor være vanskelig å skille sverting fra andre uttrykk, som et offers behov for å eksponere sin tyrann, eller en kollegas behov for å varsle om illojale kolleger eller dårlig lederskap. Det er dette som gjør psykopatens sverting enkel; normale menneskers tilbøyelighet til å gi et velvillig øre til den som har noe negativt å si om andre, for vi vil gjerne støtte dem som har behov for å skrifte, tilstå eller slippe ut innestengt fortvilelse. En liten del av oss blir kanskje også tilfredsstilt av en viss grad av sverting, fordi det får oss til å føle oss som bedre mennesker. Men de færreste av oss er forberedt på hvor stor skade vi kan påføre noen, ved å stille opp som publikum for psykopatisk sverting. Når psykopaten sverter en tredjepart overfor et lett påvirkelig publikum, så kan det føre til sosial utstøting, økonomisk ruin og sågar fysisk skade på objektet som blir svertet. Dette er mulig fordi psykopatisk sverting alltid vil gå ett steg lenger enn “normal” sverting, i omfang, løgner og skjult agenda. 

Psykopaten sverter av hovedsaklig tre årsaker, som alle kan ligne på fordekte normale eller “legitime” årsaker, men som ikke er det. De tre er misunnelse, forakt og fordi psykopaten vet hva han/hun gjorde mot objektet.

La oss ta misunnelsen først. Vi har sikkert alle hørt noen sverte naboen som nettopp har kjøpt en dyr bil eller venninnen som kun vil ha merkevarer; “han/hun tror visst de er bedre enn andre, sprader rundt i den pelsen/kjører rundt i den doningen og gjør seg til latter”. Denne form for sverting skyldes definitivt misunnelse, grunnet i at noen har fått noe bedre enn hva sverteren har selv. Både normale mennesker og psykopaten sverter på denne måten. Misunnelse er derfor den vanskeligste faktoren man kan utpeke psykopaten på. Det blir ikke mindre forvirrende av at både dårlige og usikre (men normale) mennesker og psykopaten ofte står den de sverter nær. De sverter deres egne venner eller slektninger. Psykopaten er dog misunnelig – ikke bare på materielle gjenstander – men også på menneskelige egenskaper, og igjen så handler det om misunnelse på noe han/hun ikke besitter selv, som livsglede, evne til kjærlighet og godhet, og å være godt likt av omgivelsene. Psykopaten vil forsøke å ødelegge det gode ryktet til en slik person, enten det er et primærobjekt eller en rival. Og ofte er det samme person for primærobjektet er en rival. Der hvor objektet går rundt og elsker psykopaten fordi objektet tror de to har en intim relasjon, så er psykopaten alltid i konkurranse. 

Forakten er tett knyttet til misunnelsen, men går ett steg lenger. Her skiller psykopaten seg tydeligere fra normal opptreden; normale mennesker forakter ikke dem som elsker dem. Arrogansen og grandiositeten som kjennetegner psykopaten og narsissisten, begynner å skinne gjennom. Forakten psykopaten føler for alle som ikke underkaster seg ham/henne, skiller seg fra normal forakt. Den stikker dypere og varer lenger. Psykopaten klarer ikke å riste en narsissistisk skade av seg. Derfor vil han/hun resten av sitt liv føle behov for å straffe et primærobjekt som forlot ham/henne (men det er et annet tema som ikke skal omtales her). Også andre som påfører psykopaten en narsissistisk skade vil stå i fare for represalier. Psykopaten er så full av negativ energi at denne energien må ha utløp. Psykopaten er en kjele med kokende vann. Kokende vann utløser så mye energi at damptrykk alene kan løfte lokket på kjelen. Slik er det også med psykopatens negative energi. Sverting er en av måtene psykopaten slipper ut damp på. Det ligger i psykopatens natur å sverte. Han/hun har svertet hele livet. Det er imidlertid først og fremst primærobjektet som blir svertet. Den selverklærte psykopaten H.G. Tudor lister i sin bok “Smeared” opp årsaker til at sekundær- og tertiærobjektene sjelden blir svertet. Disse inkluderer;

-Sekundærobjektene har begrenset omgang med psykopaten og er derfor oftest føyelige. Psykopaten ser ingen grunn til å sverte den som føyer ham/henne.

-Sekundærobjektene spiller en rolle for å opprettholde psykopatens positive og falske fasade, og opplever oftest psykopaten som ekte, kongruent, snill og ærlig. Sekundærobjektene fungerer således som psykopatens alibi og blir derfor sjelden svertet. 

-Sekundær- og tertiærobjektene kan forkastes og erstattes uten behov for en svertekampanje, i motsetning til primærobjektet, hvor psykopaten får et forklaringsproblem til omgivelsene når relasjonen tar slutt.

Unntaksvis kan psykopaten sverte sekundærobjekter, for eksempel familiemedlemmer, hvis psykopaten har noe å tjene på det. Eksempler kan være arveoppgjør eller psykopatens forsøk på ansvarsfraskrivelse og forskyvning av skyld i familiekonflikter. Psykopaten kan blant annet være motor i en livslang sverting av ett eller flere søsken. Et annet eksempel er når psykopaten sverter en kollega, for eksempel hvis vedkommende kollega har avslørt psykopaten i å forbryte seg mot sine arbeidsoppgaver og derfor er truende til å avsløre psykopatens faglige inkompetanse. 

Det er likevel primærobjektet som er gjenstand for de største svertekampanjene. Ifølge H. G. Tudor så vil primærobjektet alltid bli utsatt for sverting. Forakten psykopaten har for primærobjektet er ekstra sterk fordi psykopaten ikke kan håndtere intimitet. Derfor vil svertingen av primærobjektet begynne mens psykopaten fortsatt har en relasjon til ham/henne, faktisk ofte allerede i idealiseringsfasen. Dette er selvfølgelig lenge skjult for objektet, som ikke i sin villeste fantasi forstår at noen som påstår at objektet er det beste som har skjedd ham/henne, går rundt og sprer ondsinnet løgn. Det er mer sannsynlig at objektet i denne perioden blir oppmerksom på psykopatens sverting av tredjeparter (tidligere primærpartnere eller andre som psykopaten ønsker å ødelegge for), dog uten å innse at det er en psykopatisk svertekampanje objektet er vitne til. En annen grunn til den intense forakten for primærobjektet, er fordi psykopaten misliker det gamle og kjente, og trekkes mot det ukjente og spennende. Psykopaten vil derfor snart oppleve primærobjektet som en “klegg” som han/hun ønsker å bli kvitt, til fordel for nye og spennende objekter. Psykopaten opplever dessuten en ekstra sterk skuffelse når primærobjektet slutter å “virke”, det vil si når hverdagen slår inn og objektet ikke alltid responderer slik psykopaten ønsker;

                        “Your importance as the primary source means that the dissapointment that follows when you fail to function as required results in your smear being fiercer and more hurtful than the other types.” (fra “Smeared”)

På grunn av den tette relasjonen med primærobjektet, så vil objektets reaksjon på bruddet dessuten være av større betydning for narsissistisk forsyning, enn brudd med fjernere relasjoner som psykopaten måtte ha. Primærobjektets desperasjon når svertekampanjen begynner å åpenbare seg er en stor kilde til NF for psykopaten.

                          “The smear seeks to squeeze those last drops of fuel from you as we denigrate you further. We are able to visualize your distress and therefore the level of fuel that stands to be obtained from you in this last act as you are being discarded is significant.” (fra “Smeared”)  

En ytterligere årsak til svertekampanjen, er som straff for objektets ovennevnte “funksjonssvikt”. Psykopaten forventer tilbakebetaling for idealiseringsfasen, da objektet ble plassert på en pidestall. Når tilbakebetalingen ikke kommer i den form som psykopaten forventer (og det gjør den aldri), så blir svertekampanjen – kombinert med forkastingen – også en straffekampanje. Psykopaten vil vise at selv om relasjonen er over, så har psykopaten fortsatt makt over objektet, sågar fra avstand (jeg vil minne leserne på at dette er en av grunnene til at objektet også må kutte forbindelsen med alle felles kjente).

Til slutt så er svertekampanjen et kontrollverktøy som åpner døren for oversvevinger. Et objekt som blir omfattende svertet søker lindring fra kilden til svertingen – psykopaten. Det betyr ironisk nok at selv om psykopaten har behandlet objektet svært dårlig, så er objektet mer enn villig til å ta psykopaten tilbake med åpne armer for å rense luften. Selv om psykopaten ikke kommer tilbake så er objektet åpent for direkte og indirekte kontakt. Dette er en morsom lek for psykopaten som får ytterligere NF (og en av grunnene til at NK er så viktig). 

Alt dette faller inn under fanen “forakt”. Den siste hovedårsaken til svertekampanjen er fordi psykopaten er fullstendig klar over at han/hun har behandlet primærobjektet meget dårlig. Fordi primærobjektet kjenner psykopaten bedre enn noen, så er psykopaten redd for at den intime informasjonen skal lekke ut og ødelegge psykopatens falske rykte og fasade. Mye av hva psykopaten gjør med primærobjektet, rammes også av straffeloven. Psykopaten vil derfor i mange tilfeller ikke bare risikere et offentlig maskefall, men også juridisk straffeforfølgelse. Dette avslører et paranoid trekk i psykopatens forstyrrelse (at alle er interessert i å skade ham/henne) i tillegg til psykopatens egen tankegang i form av projeksjon (psykopaten er selv ute etter å skade andre, og tror derfor at det er slik også alle andre tenker) og at psykopaten ikke forstår hverken begrepet eller følelsen kjærlighet (“til og med de som elsker meg, vil skade meg”).

Psykopaten ønsker derfor å komme objektet i forkjøpet. Alt er en konkurranse i psykopatens øyne, og sverting er intet unntak, men et kappløp med tiden. Derfor tyvstarter psykopaten svertingen lenge før objektet i det hele tatt har oppdaget at relasjonen er på nedadgående. Dessverre vet psykopaten at publikum har en tendens til å tro på den som beklager seg først. Objektet vil derfor bli møtt med skepsis når det kommer haltende lenge etter, med den sanne versjonen. Psykopaten har forberedt omgivelsene på dette; “NN vil komme senere og påstå at jeg gjorde slik og slik, men NN er en løgner og alvorlig syk i hodet, og derfor måtte jeg dumpe ham/henne”. 

 

Fortsettelse følger. I neste tekst vil jeg skrive om hvordan psykopaten sverter.