Psykopati og kjærlighet

Eller kanskje er det det? Men hvis du har en forestilling om at people pleaseren (heretter “pp”) er drevet av ren altruisme og et godt hjerte, vil du kanskje nyansere ditt syn. PP kan absolutt være et godt menneske, men det er ikke hva som ligger bak “pleasing”.

Først en liten begrepsavklaring, jeg ser ingen grunn til å oversette “people pleaser” til norsk, for alle forstår nok hva det betyr. Navnet forklarer også presist hva det handler om, og er nært beslektet med forsvarsmekanismen med et annet engelsk navn; “fawning”, som er en del av de fire f-ene – fight, flight, freeze og friend/fawn. I “fawning” ligger at man smigrer seg inn på noen i en faresituasjon, for å dempe fiendens aggresjon og trygge egen sikkerhet. Fawning betyr “å vifte”, altså behage noen ved å vifte dem når de er varme, med andre ord å underkaste seg, da dette i gammel tid oftest var slavenes jobb. PP har “fawning” som en del av sin permanente adferd, ikke kun i faresituasjoner, men i hverdagen og overfor både venn og fiende.

PP oppstod ikke i et vakum. Man er ikke født som PP. Det er heller ikke noe som kan oppstå i høy alder. Det oppstår i barndom eller ungdom. PP forstår imidlertid sjeldent at han eller hun er en PP før i voksen alder. De tror at deres adferd er sunn og aldri har vært til hinder for dem, men tvert imot åpnet dører (som den absolutt kan gjøre i flere tilfeller). Erkjennelsen kommer når evnen til observasjon og psykologisk innsikt tiltar med alderen, og når de identifiserer et mønster hvor de tiltrekker seg mange usunne og skadelige bekjentskaper. Det skjer ofte etter en rekke alvorlige skuffelser og svik i relasjoner. Samtidig merker de at sunnere mennesker skygger banen og holder seg på en armlengdes avstand.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Erkjennelsen er en viktig start, men veien ut av PP er lang og tung.

Ny adferd skal læres inn, samtidig som man må ta et nødvendig oppgjør med egen oppvekst og familie. PP har som regel rot i foreldre som var for (selv)opptatt til å legge merke til barna. De var tilstede rent fysisk, men ikke emosjonelt tilgjengelige. De brød seg ikke om hvordan barnet hadde det. Tvert i mot var det kun foreldrenes egne følelser som gjalt, og barnet lærte seg fort at de var ansvarlige for foreldrenes følelser. De gjorde det derfor til sin oppgave å holde forelderen så blid og føyelig som mulig, ved å behage forelderen, være på tilbudssiden, og undertrykke egne behov og meninger.

Forelderen var kanskje drevet av selvhat, og barnet følte seg uønsket og til bry. “Aha”, tenker du kanskje, “selvfølgelig en narsissistisk forelder!”. Men svaret er faktisk, ikke nødvendigvis. Det kan også være en forelder som slet med så mye indre uro og indre arbeid at barnet ble et forstyrrende element. Slike foreldre burde aldri få barn da de har mer enn nok med seg selv, men altså – ikke nødvendigvis en psykopat eller narsissist – men kanskje med en annen ustabil personlighetsforstyrrelse.

En slik forelder lærer ikke barnet å vokse og utvikle seg. De forteller ikke barnet hva de er gode til. Barnet får derfor en begrenset forståelse av egen identitet. De går ut i voksenlivet med umettede emosjonelle behov – behov som barn med sunne foreldre har fått stilt, men som PP fortsetter å forsøke å tilfredsstille som voksen. Det blir som en mangelsykdom. Når kroppen mangler et vitamin eller en mineral, blir man sugen på matvarer med det manglende næringsstoffet. En slik mangel blir en sterk drivkraft. Forestill deg krigsår, hvor befolkningen sulter. Hele dagen handler om å stå i kø og få tak i mat. Alt annet blir underordnet og må vente, deriblant selvrealisering. Slik er det også for en PP som leter etter noe de aldri fikk i oppveksten. Det blir en evig jakt og en evig kamp, som påvirker viktige livsvalg. Og PP foretar ofte feil og usunne livsvalg.

PP har, grovt inndelt, et problematisk forhold til følgende fire områder:

–Identitet. Han eller hun vet ikke hvem de er. De har aldri fått lov til å kjenne på egne grenser. Når man er grenseløs så blir man usikker på hvor man selv slutter og en annen begynner. Da klarer man ikke stå opp for seg selv. Ego-delen av identiteten blir svak. PP vet ikke hva hen er god på, eller hvilke svakheter hen har. De har ofte fått feil tilbakemeldinger fra usunne nærtstående, som ønsket å forme dem i eget bilde. En PP kjenner seg selv dårlig, og blir kjent med seg selv først som godt voksen.

Når man er usikker på hvem man er, kan man føle seg som en bedrager, fordi man uttrykker en personlighet til omgivelsene som ikke oppleves som ekte. Ofte føler man at man utad må kompensere for at man innvendig føler seg liten og ubrukelig. PP er tett forbundet med bedragersyndrom (“jeg må være behjelpelig og føyelig slik at andre ikke legger merke til at jeg er en bedrager”), som jeg har skrevet om her;

Bedragersyndrom

–Verdi og synlighet. En PP opplever at han eller hun kun har en halv stemme i venneflokken og samfunnet, og kanskje ingen stemme overhodet. De gir gladelig fra seg stemmeretten, kun for å få lov til å være en del av gjengen. De oppgir ingen ønsker om valg av venneaktiviteter og overlater alle beslutninger til andre. Dette med usynlighet er faktisk litt guffent. Det er akkurat som om man faktisk er usynlig, som om man gjør seg så liten at man blir borte. Jeg var selv en PP, og er det til en stor grad fortsatt. En historie fra eget liv illustrerer dette. Jeg stod en gang ved en bardisk. Det var andre kunder i baren, men ikke mange. Jeg stor med betalingskortet i hånden, det var altså åpenbart at jeg hadde tenkt å kjøpe drikke. Jeg stod ikke gjemt bak noen, jeg stod som sagt helt inntil baren. Det var ikke trangt, jeg var godt synlig. Jeg hadde kortvarig øyekontakt med bartenderne ved et par anledninger, men de anerkjente ikke at det snart var min tur, for eksempel med et nikk. De kom aldri bort til meg for å ta min bestilling. De bare fortsatte å servere andre, også de som kom etter meg. Jeg stod ikke på feil sted, for eksempel ved en del av baren som ikke var betjent. Jeg var ikke beruset. Jeg hadde ikke oppført meg utidig. Likevel fanget andre bartendernes oppmerksomhet, men ikke jeg.

Jeg var helt usynlig, som i en drøm. Bortsett fra at det var ingen drøm. Til slutt skrek jeg. På ordentlig. Noe i meg tok over, noe primitivt men også selvoppholdende, noe som ville ha en reaksjon fra omgivelsene på at jeg eksisterte og var tilstede i rommet. Jeg fikk noen korte og skremte blikk fra bartenderne, jeg tror de syntes det var ubehagelig, og sikkert pinlig (men om det var på mine vegne eller deres vet jeg ikke). Men de fortsatte å ignorere meg. Til slutt ble jeg rasende. Jeg gikk derfra. Det kan tilføyes at dette var i en tidlig fase av erkjennelse hos meg. Jeg var blitt oppmerksom på hvor usynlig jeg var, og eksperimenterte med nye adferdsmønstre. Raseriet mitt var ubehagelig, men likevel et godt tegn. Jeg kjempet mot gamle spøkelser. Jeg var likegydlig til hvordan andre oppfattet mitt utbrudd.

–Tilknytning. En PP har problemer med tilknytning. De knytter seg ofte til mennesker hvor tilknytningen ikke er gjengjeldt. De knytter seg også mer til andre, enn hva som er normalt og sunt, og mer enn hva andre gjør. Dette medfører savn, sorg og skuffelser når PP gang på gang oppdager at tilknytningen er ensidig. Likevel har de i relasjoner problemer med å være autentiske, og dette står til hinder for ekte og dyp tilknytning. Det er denne mangelen på dyp tilknytning som gir sorg. Dette henger sammen med ovenstående faktor; verdi og synlighet. En PP flagger ikke deres behov eller ønsker. De våger ikke være seg selv i noen relasjoner, i frykt for å uttrykke forventninger som vil føre til avvisning. I et partnerskap spiller de konstant annenfiolin og opplever det som naturlig at den andre både tar og får mest plass. Men sunne partnere ønsker ikke dette, og skygger banen. De som derimot synes det er ypperlig å bli tildelt førersetet, er narsissister og giftige mennesker. Det er derfor primært slike mennesker en PP omgir seg med, uten at de verken ønsker det eller helt forstår hvorfor.

–Trygghet. En PP har en slags kronisk angst og følelse av utrygghet. Faktisk er frykt hovedmotoren bak PP, sammen med programmering. En PP finner ingen trygghet i seg selv, og søker ofte til andre for å berolige og bekrefte dem. For å oppnå dette behager de motparten (“gjør du meg trygg hvis jeg er føyelig?”). Likevel blir de færreste det vi kan kalle “nervevrak”; uføre som tar beroligende medisin. Tvert i mot, en PP forstår ikke alltid engang at angsten styrer dem. De tror det er normalt. De tar ingen medisiner, og fungerer i dagligdagen. En PP er egentlig vanvittig sterk, men til en høy pris.

Angsten henger sammen med at deres foreldre aldri ga dem nødvendige livsferdigheter som kunne gjøre dem tryggere. En PP må lære ting på egenhånd, og ofte senere enn andre. Ikke fordi de mangler livserfaring eller ikke tar lærdom av sine feil. Problemet er at de selv må oppleve alle feil, for å lære av dem. Foreldrene var ikke omsorgsfulle nok til å gi dem livsvisdom, råd eller advarsler. Det handler for eksempel om praktiske ferdigheter. En PP jeg kjenner, drømte om å eie et hus. Hen kjøpte et hus. Men ingen hadde fortalt om hvordan å holde skadedyr eller fukt unna. Vedkommende fikk derfor både rotte i huset og også en omfattende fuktskade, og måtte søke informasjon om forebygging selv. En oppegående forelder lærer avkommet slike ting som ledd i barnets selvstendighetsprosess, men en narsissistisk eller selvopptatt forelder neglisjerer dette.

Veien ut av people pleasing er som sagt lang og tung. Erkjennelsen og oppvåkningen i seg selv er omfattende. Og den er kun begynnelsen. Men det er likevel essensielt, jeg vil påstå livsviktig, at en PP endrer adferd og blir sunnere. Og det er fullt mulig.

Jeg vil her komme med to vitkige tips på veien:

1. Legg fra deg ditt behov for å “redde” andre. Slutt å gå over land og hav for å hjelpe noen som aldri har bedt om hjelp. Enda et eksempel fra eget liv; PP starter som sagt tidlig i livet, og jeg var også PP som barn og ung. Vi skal tilbake til rundt 1990. “In bed with Madonna” var en ny film og en snakkis blant oss unge. Da den kom ut på VHS var jeg snar med å anskaffe meg den. Jeg snakket den opp til en bekjent, og han ville låne den. Det var greit for meg. Men i stedet for å vente til neste passende anledning med å overlevere kassetten, fant jeg den fram allerede samme dag, og jogget (jeg jogger ellers aldri!) gjennom en skog og over et lite fjell for å overrekke ham den. Han ble litt paff da jeg dukket opp og kikket rart på meg. Og det er hele poenget. Sunne mennesker opplever pleasing som ubehagegelig.                                                                                                                                                                                              Et annet eksempel; En av dine venner, eller din partner, forteller deg om sitt liv eller ganske enkelt hvordan deres dag har vært. Hvis du er en PP så vandrer tankene dine umiddelbart til hvordan du kan gjøre ting enklere for dem. Problemet er at din venn aldri har bedt om å bli “fikset”. De har bare fortalt deg om deres hverdag og de hverdagslige utfordringene de har hatt. De har ikke bedt om verken ditt råd eller din inngripen. Ditt behov for å hjelpe opplever de som en invasjon. De kan faktisk også oppleve det som nedverdigende. Selv om intensjonen din er god, så kan din iver etter å hjelpe sende helt andre signaler enn du tenker over. Å hele tiden skulle hjelpe en annen person kan oppfattes som kritikk – at den andre personen ikke lever sitt liv riktig ifølge deg. De vil oppleve at de ikke kan fortelle deg noe uten at du forsøker å fikse det. Til slutt vil de slutte med å fortelle deg noe og i siste instans trekke seg ut av ditt liv. Derfor; hjelp dem som ber om det og aldri før de ber om det. Hjelp også kun de som står deg nær og som du vet setter pris på din hjelp, og selv er villige til å hjelpe deg i retur.
2. Å bli sunnere kan føles fremmed. Nå skal du tre inn i en sunnere rolle, en rolle som er ukjent for deg. Det ukjente kan være utrygt, og utrygg var du kanskje dessuten fra før. Nå blir det enda verre! Faktisk kan rehabiliteringen forsterke din følelse av bedragersyndrom, for nå er du ihvert fall en helt annen enn du føler deg som! Men denne fremmedfølelsen er der kun i en overgang. Ikke la den presse deg tilbake i gamle usunne roller. Fortsett fremover.

Lykke til 🙂

Trenger du en å snakke med om dette eller andre ting relatert til narsissistisk misbruk?

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Både psykopaten og narsissisten er i utganspunktet farlige. De deler noen trekk som gjør begge farlige, for eksempel:

• Manglende samvittighet mot – og empati for – offeret. Skadelige handlinger de påfører andre medfører ingen samvittighetskvaler. Tvert i mot, de vil alltid legitimere egne handlinger og mene at offeret fortjente skaden eller tvang p/n til den skadelige handlingen.
• Manglende sperrer og respekt for andre menneskers (og dyrs) egenverdi. Grandiositet er en forstyrrelse hos både psykopaten og narsissisten. Den medfører at de føler seg viktigere, bedre og større enn andre. De mener de har rett til å avslutte andres liv, hvis de føler behov for det. Det som stopper (de fleste av) dem, er blant annet frykt for tap av anseelse og juridiske konsekvenser, som frihetsberøvelse, eller tap av karrierer og inntekt. Men hvis de er overbevist om om at de vil slippe unna med det, vil de forsøke å begå drap, da grandiositeten også medfører at de føler seg smartere enn andre.

Men når det kommer til omstendigheten hvor en psykopat og en narsissist begår et drap eller drapsforsøk, avviker de to fra hverandre.

• Psykopaten er gjennomført kald og kalkulerende. Et drap utføres sjelden i affekt, men vil være nøye planlagt. Hvor mesterlig planleggingen er og derfor i hvilken grad psykopaten risikerer å bli avslørt, avhenger av hvor smart han eller hun er. Psykopater har varierende kognitiv intelligens, akkurat som alle andre. Drapet utføres metodisk og uten sterke følelser.
• Narsissisten dreper oftere i affekt. Typiske emosjoner som utløser trang til mord i en narsissist vil være misunnelse, narsissistisk raseri, sjalusi og skam. Både narsissisten og psykopaten mangler impulskontroll, men narsissisten i størst grad. Når en narssisist dreper er det derfor oftere som følge av impuls og sjeldnere planlagt.

Så er det slik, at de færreste p/n ender med å drepe. Vi vet det jo, vi som har vært sammen med en p/n, enten i oppvekst eller partnerskap. Vi overlevde. Vi sitter her fortsatt. De færreste av oss opplevde direkte drapsforsøk. Når det gjelder indirekte drapsforsøk så vil flere av oss rekke opp hånden. I tillegg ble nok mange tilfeller av drapsforsøk aldri oppdaget. De ble avverget eller var mislykket. P/n kan derfor ha truet oss på livet uten at vi var klare over det. Selv opplevde jeg at alle mutterne på ett av bildekkene var løse.

Mange av oss visste at vår p/n var farlig, men vår toleranseevne for ubehagelig oppførsel økte stadig. Vi ble programmert og tilvendt til å tåle bedrag, svik, kritikk, forakt, hat og trusler. Det andre ville oppfatte som fare for deres liv og fremkalle sterk angst, ble fanget opp annerledes av oss. Vi tolererte det. Vi var redde, men ikke så redde som vi burde ha vært. Det er derfor sannsynlig at vi befant oss i større fare enn hva vi selv oppfattet der og da.

P/n avslører ofte selv hvor farlige de er. De forteller oss det verbalt. En p/n skjuler aldri hvem de er, de advarer oss faktisk hele tiden. Alt vi trenger å gjøre, er å lytte. Enkelte avsløringer sier de direkte. Andre utsagn må vi “avkode”.

De vil for eksempel være ekstra fordømmende av utroskap i perioder hvor de selv er utro. I en periode hvor de lyver ekstra mye eller forsøker å føre deg bak lyset, vil de snakke mye om uærlighet.

Lytt også nøye til hva de forteller om deres fortid. Skryter de av å ha bedratt andre, eller vært voldelige? Har de sittet i fengsel uten å skamme seg over det? Var alt som gikk galt i deres liv, andres feil?

Her er noen eksempler på hva en p/n kan si, som avslører deres farlige indre.

• “Jeg ville aldri skadet deg”. Hvis det kommer ut av det blå, altså uoppfordret, er det et rødt flagg. Normale mennesker tar det for gitt at en samboer, venn eller slektning ikke vil skade dem. Det er ikke noe som behøver å presiseres. Hvis du selv ikke har spurt rett ut om en person har tenkt å skade deg, vil et slikt utsagn avsløre dem. Det vil fortelle deg at de faktisk har lekt med tanken om å skade deg i en så høy grad at de nå forsøker å overbevise deg om at de ikke har tenkt å gjøre deg noe.
• “Du er trygg med meg”. Befinner seg i samme univers som ovenstående sitat. Man føler seg automatisk trygg med venner. Det er ikke naturlig å poengtere at man er en trygg person, med mindre man nettopp har vært i en utrygg situasjon hvor beskyttelse av en partner eller venn var påkrevet. Hvis en narsissist ut av det blå påpeker dette, er du ikke trygg sammen med ham eller henne. Tvert imot, du er svært utrygg. Muligens har de sågar planlagt et konkret angrep. De forsøker å mykne deg opp innen de slår til, ved å gi deg en falsk opplevelse av trygghet.
• “Jeg gjorde det ubevisst/det var en ulykke”. En p/n har skadet en person eller en gjenstand. Ble p/n spurt om det var tilsiktet? Igjen, hvis det kommer ut av det blå, uten at noen overhodet mistenkte p/n eller anklaget dem for noe, kan du være sikker på at hendelsen faktisk var tilsiktet.
• “Jeg vet jeg skadet deg, men jeg mente ikke å ødelegge deg”. Lyder som en innrømmelse, kanskje til og med en beklagelse. Men egentlig forteller p/n at de hadde full kontroll på skaden de påførte deg, og de stoppet i tide, innen skaden ble for stor. For tenk etter, er det normalt at en partner, venn, forelder, sønn eller datter presiserer at de ikke mente å ødelegge deg?

De nevnte eksemplene er hva vi kan kalle “omvendt psykologi” og hvor p/n ikke selv forstår at de avslører seg. Men så finnes mer kryptiske uttalelser som kan være vanskelig å tolke, og faktisk kan feiltolkes som omsorg. Men ikke desto mindre er de varsler om forestående fare:

• “Du overlever ikke uten meg”. Kan mistolkes som at du har det best sammen med p/n, at du er avhengig av ham eller henne og at det vil gå deg dårlig i livet uten dem. Det er ille nok. Men les utsagnet en gang til. Det handler ikke om at p/n er bekymret for din velferd hvis du forlater dem. Det ligger en skjult trussel i utsagnet om at hvis du forlater dem, vil du ikke overleve. Du vil bli drept.
• “Du vil aldri finne en som meg”. Kanskje ikke en trussel på ditt liv eller helse, men likefullt en avsløring av hvem de er. Det kan feiltolkes som at hvis du forlater en p/n, vil du aldri finne en like god partner. Men hva sier de egentlig? “Du vil aldri finne en som meg, en som lyver like overbevisende, manipulerer deg like effektivt, stjeler fra deg like uoppdaget eller bedrar deg like ofte”.
• “Jeg vil ikke klemme eller berøre deg, for jeg er redd for å skade deg”. Tror du p/n betrakter deg som en sart og delikat blomst de vil verne om og være forsiktige med? Tenk igjen. I utsagnet ligger en innrømmelse av at for en p/n er berøring ikke et kjærtegn, men ensbetydende med vold.

Når en p/n truer direkte, er det ikke en “glipp” sagt i øyeblikkets hete (som de egentlig ikke mener). Det er en advarsel om at nå er det på tide å pakke kofferten og dra. Ikke i morgen, men i dag!

• “Jeg skal sørge for at du angrer på at du forlater meg”.
• “Jeg skal gjøre helvete hett for deg”.
• “Jeg skal saksøke deg og sørge for å få alt du eier, inkludert barna”.
• “Hvis ikke jeg kan få deg så skal heller ingen andre få deg”.

Når en p/n ytrer disse tingene, er det ikke kun en trussel. Det er et løfte.

Dette er kun noen eksempler. Bruk din fantasi og innsikt, og vær på vakt.

FØLG MEG PÅ FACEBOOK!

Bloggen har en side på facebook med over 11,000 følgere. Kom og bli en av oss! Du finner bloggen under navnet “Psykopati, relasjoner og politikk”. Lik og følg siden for å bli del av et fellesskap, i tillegg til å bli oppdatert om nye blogger, vlogger, annen info relatert til emnet samt tilbud på bøker og andre ting. 

ØNSKER DU OGSÅ Å SENDE DIN HISTORIE TIL “DANIELS BREVKASSE”? Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

Bedragersyndrom (eng. «impostor syndrome») er en mental tilstand der man føler man har jukset seg til egne prestasjoner, uavhengig av kompetanse, og lever i en slags paranoid frykt for å bli avslørt som den bedrageren man selv opplever at man er.

Hvis du har prestert bra og blir hedret for det, så føler du at prestasjonen ikke er din, at den kommer utenfra – kanskje med hjelp fra andre, at du hadde flaks eller at de som hedrer deg egentlig ikke mener det men kun har sympati for deg. Du går på eggeskall og bare venter på at bomben skal eksplodere, og folk skal bli oppmerksomme på hvor uegnet du egentlig er.

Hvis du har prestert dårlig og det blir påpekt, får du panikk fordi det nå går opp for folk hvor lite kvalifisert du er. Du er derfor svært var for kritikk. Du forsøker konstant å «lese» andre, hvor de står i forhold til deg. Du leter etter tegn på fordømmelse i blikk og kroppspråk, fordi det kanskje betyr at du er avslørt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ikke alle med bedragersyndrom har opplevd narsissistisk mishandel, men mange har det, for tilstanden er et resultat av skam. Alle med bedragersyndrom har en skambelagt personlighetstruktur.

Bedragersyndrom kan ha store og alvorlige konsekvenser for både ditt private og profesjonelle liv. Folk med bedragersyndrom velger ofte karrierer med mindre ansvar og på lavere nivåer, hvor det ikke får så store konsekvenser hvis de blir «avslørt», og hvor de selv mener at deres manglende kompetanse ikke kan gjøre for stor skade. Men ofte ender de med å være overkvalifisert for jobben. De hindrer dermed seg selv i å avansere og utnytte deres egenskaper til fulle. Dette minner om en person med “bare” dårlig selvbilde, som er en del av bedragersyndrom, men bedragersyndrom er mer enn det.

Det hjelper dog lite å velge mindre prestisjefylte jobber, for bedragersyndromet vil forfølge dem uansett, og selv en renholder vil gå og vente på at han eller hun skal bli kalt inn på sjefens kontor for å ha utført dårlig renhold.

Opplevelsen av å være en bedrager vil også påvirke privatlivet. Den rammede kan føle at han eller hun ikke hører hjemme i vennekretsen, at de kun har venner fordi de utgir seg for å være en annen enn de egentlig er, og at før eller siden vil vennene oppdage deres tilkortkommenhet og dumpe dem. Dette kan skape en kronisk fremmedfølelse, selv overfor venner de har kjent i mange år.

Bedragersyndrom kan styre valg av venner og livsledsager. Kanskje velger den rammede en partner som de vurderer som mindre sannsynlig at kommer til å avsløre deres manglende autentisitet. Kanskje en partner som er mer ressurssvak enn dem. De blir dermed ikke utfordret eller mentalt stimulert i samlivet. Men det føles tryggere slik.

Men jo lenger relasjonene varer, jo mer stiger følelsen av at «nå nærmer det seg, nå er oddsene mot meg og de oppdager snart hvem jeg er».

Den rammede vil derfor avslutte relasjoner og arbeidsforhold prematurt, innen de blir eksponert, og søke seg nye vennekretser og ansettelser. De skifter derfor venner og arbeidsplasser relativt ofte. Dette kan minne om narsissisme. Narsissisten er også redd for å bli eksponert, og skifter derfor beitemarker ofte, men av andre årsaker.

Et vanlig symptom på bedragersyndrom er perfeksjonisme. Den «falske» må ha full kontroll på detaljer i frykt for at det skal skinne gjennom hvilken dårlig person han eller hun er.

Andre symptomer er ironisk nok både overprestering og prokrastinering.

Han eller hun får panikk når de presterer bra, fordi de nå må prestere enda bedre for ikke å bli avslørt, og fordi andre har forventninger til dem. Mange historiske personer som har begått store bragder, led faktisk av bedragersyndrom, og de følte aldri at de kunne ta æren for bragdene.

Samtidig prokrastinerer de i frykt for at deres neste prosjekt vil være det som endelig avslører for hele omverden hvor dårlig kvalifisert de er, at andre vil peke på dem og si «jeg visste det var noe som ikke stemte».

Slik paranoia medfører naturlig nok angst, og den som lider av bedragersyndrom går rundt med en konstant og udefinerbar katastrofefølelse, en følelse av at korthuset er svært skjørt og snart raser. Det kan være på personlig nivå (jeg mister snart jobben og blir ruinert) eller på samfunnsnivå (det stabile samfunnet vil snart kollapse, det vil komme atomkrig, hungersnød eller børskollaps).

Bedragersyndrom er ingen sykdom eller personlighetsforstyrrelse. Det er snarere en konsekvens av noe. En mental tilstand som i mange tilfeller oppstod som en forsvarsmekanisme. Et barn som har vokst opp med narsissistiske foreldre fikk kanskje sine prestasjoner bagatellisert, ignorert eller til og med latterliggjort. De lærte å skjule sine egenskaper og kompetanse, kanskje skamme seg over dem, også i voksenlivet. Å bli hedret eller sågar forfremmet oppleves derfor ubehagelig, fremmed og falskt. Egenskaper som blir verdsatt av sjefen, ble latterliggjort av narsissisten; «det kan ikke stemme at jeg blir forfremmet, de har ennå ikke sett mine dårlige sider, snart vil de oppdage dem og forstå at de har begått en feil».

Bedragersyndrom er på mange måter en vrangforestilling, en fantasi. Det blir dog vanskelig å kalle det ren paranoia, for av og til skjer det; den rammede får sparken, blir kastet ut av vennegjengen eller det oppstår globale kriser. Ting de fleste av oss opplever fra tid til annen. Men når de rammer en med bedragersyndrom, blir det oppfattet som en bekreftelse på at de er falske og at andre nå har fanget det opp. Et nederlag er på en måte frigjørende. Nå trenger de ikke «late som» lenger. I hvert fall for en stakket stund.

Gjelder dette deg? Heldigvis kan du gjøre mye alene for å motvirke bedragersyndrom, eventuelt i samarbeid med en terapeut.

Den viktigste jobben er å øve deg i autentisitet. Våg å være den du er. Vis deg frem med alle dine sider. Ikke alle dine sider vil bli godtatt av alle. Men det har ingenting å gjøre med at du er blitt «avslørt». Det er bare slik mennesker er. Vi har forskjellige preferanser. Ikke la det frata deg motet. Fortsett med å øve deg på å være autentisk.

Hvis skammen dukker opp i dine øvelser, så la den bare være der. Ikke la den dytte deg tilbake inn i skapet. Kjenn på den, anerkjenn den og ignorer den. Den er ikke din venn. Den beskytter deg ikke. Sunn skam beskytter oss fra å skjemme oss ut. Men skammen plassert i oss av en narsissist er selv en bedrager, det er en falsk skam som undertrykker oss.

Vær ærlig med deg selv når du har prestert noe. Gjorde du det alene, eller fikk du hjelp av noen? Var det ren flaks? Jukset du?

Det er sjelden en personlig prestasjon er et resultat av flaks eller juks. Man kan selvfølgelig jukse til en eksamen, og hvis dette gjelder deg så får du være ærlig med deg selv (og kanskje med sensor som bedømmer din innsats). Men jeg tipper du oftest har jobbet for å oppnå dine resultater.

Har noen hjulpet deg med ditt prosjekt? Det er normalt å få hjelp av dine kolleger, og støtte av dine venner og din familie som heier på deg. Deres bistand må anerkjennes. Men det betyr ikke at du er «falsk» eller en «bedrager», eller at din egen innsats er av mindre betydning.

Du må hele tiden kommunisere med deg selv, «dette har jeg oppnådd selv. Jeg fortjener resultatet», helt til du blir overbevist. Dette handler ikke om å få medalje bare for å møte opp, eller at du fortjener ting du ikke selv har jobbet for (slik det er en tendens i tiden vi lever i). Du har jobbet for det.

Trenger du en å snakke med om dette eller andre ting relatert til narsissistisk misbruk?

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Lær mer om bedragersyndrom her:

https://en.wikipedia.org/wiki/Impostor_syndrome

SOMMERSALG PÅ MINE BØKER til mine seere! “Psykopati og kjærlighet” får du for kun 207 kroner inkludert frakt i Norge! “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for kun 138 kroner inkl frakt. Salget varer til 20. august.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Bestill på [email protected]

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Antall kommentarer i bloggen har gått ned de par siste årene.

Men fortsatt legges det inn gode kommentarer. Dessverre leveres et økende antall med fullt navn på den som kommenterer, og da kan jeg ikke publisere dem.

Det er derfor viktig å minne på at du ikke må skrive ditt egentlige navn i kommentarfeltet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Når du skal levere en kommentar, så må du fylle ut et felt merket “navn”. Her er det viktig å skrive et oppdiktet navn, et pseudonym eller et nick, a la “Daisy Duck” eller “Den bedratte”. Du kan også bruke fornavn, som “Ola” eller “Anne”, men aldri ditt ekte navn.

(Du kan skrive din virkelige mailadresse, den blir ikke synlig når kommentaren publiseres.)

Grunnen er todelt.

Ekte navn kan googles og spores.

I den første tiden etter bruddet med en psykopat eller en narsissist, pågår ofte en gjensidig stalking, både fra psykopaten og fra objektet.

Objektet er som regel fortsatt traumebundet og synes NK (Null Kontakt) er svært utfordrende. De ønsker å overvåke psykopaten for å få svar, og av emosjonell nysgjerrighet. I tidlig fase ønsker ofte objektet å bli “funnet” av psykopaten, som bekreftelse på at han eller hun var verdifull for psykopaten.

Det samme gjør psykopaten; de overvåker (eks) objektet, men av litt andre årsaker.

I denne prosessen googler de ofte hverandres navn.

Det er et “spill” som bloggen ikke kan involveres i. Bloggen skal være et trygt sted for alle som leser og kommenterer. Bloggen ønsker ikke at psykopatene finner oss, eller å trekkes inn i et spill mellom to personer som ikke er ferdige med hverandre. Bloggen hjelper objekter med å bli fri og innføre NK, men inntil det skjer må objektet beskyttes mot både psykopaten og seg selv, i form av anonymitet.

Derfor, kommenter meget gjerne, men bruk aldri ditt virkelige navn eller et navn som ligner på et virkelig navn. Dette må gjelde for alle, også de som er ferdige med “spillet”.

Kommenterer du ofte, eller ønsker en dialog med andre lesere, så anbefaler jeg at du bruker det samme nicket i alle dine kommentarer, slik at leserne gjenkjenner deg (men uten å kunne identifisere deg).

Legger ved “husreglene” som gjelder her på bloggen.

Husregler på bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det og synes det er vanskelig.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb, en gedigen hage, hund og katt, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Først vil jeg minne alle på årets innsamling, tradisjonen tro hver juni frem til 3. juli. Det er altså kun to dager igjen. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Vil du bidra med å nå ut til enda flere med info om narsissister og psykopater? Støtt innsamlingen her: https://www.spleis.no/project/500121

Takk til alle som støtter. Så til dagens tema.

Paris Lee Bennett var i 2007 13 år gammel. Han bodde sammen med sin mor, Charity, og sin lillesøster på 4 år, Ella, i Abilene, Texas.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Moren jobbet som servitør, ofte om kvelden, og på slike kvelder ble Paris og Ella passet av en barnevakt. Den 4. februar 2007 var en slik kveld. Etter at Ella hadde lagt seg, klarte Paris å overtale barnevakten til å forlate hjemmet. Da han var alene med Ella, gikk han inn på rommet der hun sov og drepte henne med 17 knivstikk.

Det går rykter om at hans sæd ble funnet på Ellas kropp, hvilket indikerer at han også misbrukte henne seksuelt enten før eller etter drapet, men dette har jeg ikke funnet bekreftelse på fra offisielt hold og må tas med en klype salt.

Etter drapet ringte han 911, det amerikanske nødnummeret, og innrømmet at han hadde knivstukket lillesøsteren. Operatøren ba ham om å utføre hjertekompresjoner på henne mens ambulanse ble tilkalt. Paris telte takten sammen med operatøren og lød som om han anstrengte seg, da hjertekompresjoner er hardt arbeid. Men i virkeligheten gikk han bare rundt i rommet, peste og telte, og lot Ella blø ut. Han klarte med andre ord å overbevise operatøren om at han forsøkte å redde hennes liv, i tillegg til at han var opprørt. I virkeligheten var alt et skuespill.

Politiet klarte raskt å oppklare mordet. Paris hadde jo også innrømmet skyld. Hva som ikke stod klart, var motivet. Hva fikk en 13 år gammel gutt til å planlegge mordet på sin fire år gamle lillesøster? Det krevde jo en evne til planlegging og kynisme som ikke er vanlig hos 13-åringer.

Motivet Paris etter hvert oppga (men som vi ikke kan ta for god fisk) var at han ønsket å ramme moren. Moren var en rehabilitert rusmisbruker, men som den siste tiden før drapet visstnok hadde begynt å bruke rusmidler igjen. Paris ønsket å straffe henne for hennes tilbakefall ved å frarøve henne ikke kun ett av barna hennes, men begge. Han visste at han ville ende i fengsel. I USA blir mindreårige ikke skånet for fengselsstraff, men de får som regel kortere straffer. Det blir spekulert i om Paris visste at han måtte begå drapet som ung, for å unngå livtidsstraff eller dødsdom.

Paris ble som forventet fengslet, og i fengsel diagnostisert som en svært farlig psykopat.

Han ble også målt med en IQ på 140, som ligger langt over gjennomsnittet.

Han blir beskrevet som svært farlig, svært intelligent, behersket og kalkulerende.

Han fikk en dom på 40 år, men kan prøveløslates fra 2027, altså til neste år.

I mellomtiden har moren Charity fått enda et barn, en sønn ved navn Phoenix, en halvbror som Paris aldri har møtt, men som han har snakket med på telefonen. Phoenix er i dag 13 år – samme alder som Paris da han myrdet deres lillesøster.

Charity har nektet å bryte kontakten med Paris. Hun bor sågar i nærområdet til fengselet hvor Paris holdes fanget, vel vitende om at Paris en gang ønsket å straffe henne ved å myrde ett av deres barn, og at han kanskje snart løslates og enkelt kan oppsøke henne og halvbroren Phoenix.

I den vedlagte videoen har journalisten og programlederes Piers Morgan fått lov til å intervjue Paris i fengselet. Opptaket er fra 2019. Morgan var under intervjuet fullt klar over Paris` diagnose og høye intelligens. Intervjuet er et studie i psykopatens sinn.

Intervjuet blir kommentert av to eksperter.

Se intervjuet. Se om du kan speide de psykopatiske trekkene i Paris. Jeg vil ikke avsløre for mye her, men jeg vil komme med en advarsel. Selv om Paris er høflig, behersket og korrekt i videoen, så kan det trigge enkelte å se hans opptreden i opptaket. Observer også deg selv når du ser videoen. Blir du revet med av Paris` uttalelser? Blir du suget inn i hans verden? Er han troverdig? Og hva med de to ekspertene, er du enig i deres konklusjoner? Kom gjerne med dine egne betraktninger i kommentarfeltet under denne saken.

Historien om Paris Bennett er en viktig påminnelse om at man er psykopat fra fødselen, og at også barn kan være psykopater.

Innen du ser videoen kan du oppdatere deg om mordet på Ella her:  https://en.wikipedia.org/wiki/Murder_of_Ella_Bennett

Jeg oppfordrer deg også til å lese kommentarfeltet under videoen. Legg merke til hva andre har observert. Mange reagerer også på moren, Charity og hennes opptreden i videoen. Mange påpeker at hun er “off”, det amerikanske uttrykket for merkelig eller påfallende. Er du enig i dette?