Psykopati og kjærlighet

Husker du hvor sliten du var sammen med psykopaten? Du gikk konstant rundt med underskudd på søvn og hvile, og psykopaten lot deg aldri hente deg inn igjen. De ga deg aldri tilstrekkelig med fred. Du kunne be dem om det, og kanskje samtykket de i å la deg hvile, men alltid fant de en grunn til å forstyrre deg, ofte med noe så banalt som “kjære, hvor er bakepulveret”? Du forsøkte å hvile i annen etasje, men i underetasjen hørte du dem romstere så høylytt på kjøkkenet, at du ga opp. Oftest stod du opp og gjorde deg tilgjengelig igjen. Kun de få stundene de var fraværende eller selv la seg ned, så du ditt snitt til å lukke øynene ett øyeblikk eller to.

Du fikk følelsen av å være lat sammen med psykopaten. Å hvile var noe latsabber gjorde. Kanskje sa han eller hun det ikke direkte, du fikk likevel følelsen av at de dømte deg for å hvile, eller betraktet deg som svakelig. Det var enklere å late som om du hadde mer energi enn du egentlig hadde. Likevel, på sikt fungerer denne strategien ikke. Du kan ikke endeløst gå på reserver. De tar før eller siden slutt. Det var ofte da reservene tok slutt at du tok den nødvendige konfrontasjonen, fordi du ikke lenger hadde energi til å la være. Dine forsvarsmekanismer slukte mye energi, de som unnskyldte psykopaten og rasjonaliserte at dere ganske enkelt var en energisk mismatch. Uten energi brøt de sammen.

Hvorfor gjør psykopaten dette? Hvorfor nekter de deg hvile?

Tenk på de mest ondskapsfulle og kyniske grunnene du kan komme på, så har du svaret.

• De ønsker å ødelegge din helse. Manglende hvile gjør deg mer mottakelig for alvorlige sykdommer. De ønsker deg tidlig død, slik at de kan arve deg og finne et nytt primærobjekt. Din premature død gir dem masse narsissistisk forsyning i form av godvilje, sympati og støtte fra omgivelsene, sågar fra din egen familie.
• De ønsker å svekke deg. Når du er energiløs, så føyer du deg bedre, du gir etter for deres vilje fordi du ikke orker å ta kampen.
• Det er enklere å gaslighte deg når du har underskudd på søvn. Hjernen slutter å fungere optimalt, og du lar deg lettere overbevise om at du oppfatter ting feil, og de oppfatter ting rett.
• De kjeder seg lett og trenger ganske enkelt mindre hvile. En psykopat sover lite. De forventer at du følger deres tempo. Dine behov er totalt underordnet deres.

Hvordan gjør de det?

• De holder deg våken om natten. Hvis dere ikke deler seng, kan de finne på å ringe deg og sende deg meldinger om natten, ofte med budskap som er tvetydige og holder deg våken, fordi du blir liggende og gruble. Hvis dere bor sammen og deler seng kan de finne på å stå opp midt på natten, tenne lyset og late som om de trenger å finne en gjenstand, eller legge seg til å lese med nattbordlyset tent. De kan legge seg meget sent og stå opp meget tidlig, slik at antall timer sammenhengende søvn du får blir minimalt. Les forøvrig mer om psykopatens forhold til søvn (din og hans eller hennes) her:

Psykopaten og søvn

• På dagtid holder de deg i aktivitet. De krever hele tiden din oppmerksomhet. Du må forholde deg til dem konstant. Etter endt arbeidsdag forlanger de at noe skal skje, selv om du mest av alt trenger å hvile. Det er noe som må fikses, noen som må besøkes eller de ønsker en treretters middag, og de blir sure hvis du ikke føyer dem. Du føyer dem for å slippe å forholde deg til en taushetskur. Du tenker at du kan hvile senere. Problemet er at sjansen aldri kommer.
• De sørger for å holde deg fysisk gående konstant, men de gir deg heller ikke sjelefred. De sier kryptiske ting som du må bruke tid på å avkode, eller de starter en krangel ut av det blå. Du rekker ikke annet enn å tilfredsstille dem, analysere dem, eller beklage noe de mener du har gjort feil.
• Ikke kun partnere nekter deg hvile. Også psykopatiske venner og foreldre har det samme målet. Din aldrende forelder krever hele tiden noe av deg; du må holde dem med selskap fordi de sier de er ensomme og det er din plikt som sønn eller datter å forhindre det. De trenger hele tiden hjelp til innkjøp eller husarbeid. De forlanger at du blir med dem på et tidagers cruise som du egentlig ikke har tid til. Din narsissistiske venn lover å passe huset ditt mens du er borte på jobbreise. Du slapper av, helt til de forteller deg at det er noe i veien med taksteinene. Et par av dem har blåst av. De vet at du er engstelig anlagt, spesielt hvis noe er galt med huset. Du tilbringer resten av jobbreisen med å engste deg for at det skal trenge vann inn i taket. Når du endelig kommer hjem og skal fikse det, viser det seg at de skjeve taksteinene ligger nederst, mot takrenna, og din venn kunne enkelt fikset det med en gardintrapp. Du gjør det selv på fem minutter, dine bekymringer var helt grunnløse. Du kan ikke konfrontere din venn, for de “gjorde bare hva du ba dem om, og passet huset. Skulle de latt være med å si i fra?”. I stedet er du nødt til å takke dem.

Hva kan du gjøre?

• Først og fremst må du sementere en spesifikk holdning; din fred er hellig. Ingen får forstyrre den, verken psykopater eller andre. Ingen.
• Lær deg å si nei, uten skam, og uten å tillate å bli straffet. Konfronter; “nå ignorerer du meg og nekter å snakke med meg fordi jeg sa nei til å dra på bærplukking med deg i går”. Sett grenser; “jeg finner meg ikke i at du ignorerer meg for at jeg var trett og trengte hvile”.
• Virker ikke grensene, så distanser deg. Mindre kontakt. Mindre samvær.
• Lytt til dine behov og respekter dem. Hvis du trenger alenetid så ta den tiden. Du kan ikke vente på at den vil bli gitt deg. Og en psykopat eller narsissist vil aldri gi deg den.
• Ikke vær tilgjengelig for psykopaten 24/7, og ikke tillat at de straffer deg for det. Slå av telefonen når du hviler; “jeg blokkerer deg fra klokka 22 til klokka 08, og slik blir det”, “hvis du våger å banke på døren når jeg hviler, for å spørre meg hvor bakepulveret er, så blir det ikke noe av golfturen i morgen, for da må jeg hvile i morgen i stedet”.
• Jeg gjentar, ikke tillat at du blir straffet for å sette grenser. Det betyr at du må stå ved konsekvensene, uansett hvor ubehagelig psykopaten gjør det for deg. Neste dag later psykopaten som om alt er glemt, og dere skal på golftur som planlagt. De vet at de forstyrret deg da du ba om fred, og at du truet med å droppe golfturen. Nå tester de grensene dine. Det er lett å se mellom fingrene, for det er en ny dag og du vil ha husfred, men det er svært viktig at du står ved hva du har sagt selv om det medfører konfrontasjon.
• Vær forberedt på å miste. Ingenting er verdt mer enn din fred og din integritet; “mor, hvis du er villig til å gjøre meg arveløs fordi jeg trenger hvile og blokkerer deg på telefonen mellom klokka 22 og 08, så får du bare gjøre det”. Det gjelder ikke bare i forbindelse med hvile, men i all kontakt med en psykopat eller narsissist; “Per, hvis du er villig til å gå fra meg fordi jeg ikke lot deg gi hunden sjokolade, så får du bare forlate meg. Det er viktigere for meg å redde hundens liv, enn å tilfredsstille deg”. Psykopatens makt er basert på at de har noe du ønsker deg. De blir maktesløse så snart du ikke lenger trenger hva de tilbyr.
• Aldri be en psykopat eller narsissist om hjelp. Deres form for hjelp ønsker du ikke, for den vil gi deg mer uro enn trygghet. Du gjør det bedre selv, eller betaler en annen for å gjøre det. Du ønsker heller ikke å stå i gjeld til en psykopat eller narsissist.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

“Titan” er ikke en spillefilm, men en amerikansk dokumentar fra 2024, som (så vidt jeg vet) utelukkende vises på Netflix.

Den omhandler det tragiske dykket ned til vraket av Titanic sommeren 2023, i en eksperimentell ubåt av karbonfiber, der fire menn og en ung gutt mistet livet.

Det som først overrasket meg og deretter fascinerte meg, er at dokumentaren ikke handler om selve ulykken. Ulykken blir kun viet de siste fem minuttene av filmen. Derimot handler den mye om direktøren av Oceangate, selskapet som bygget “Titan” og arrangerte dykkene for betalende gjester, Stockton Rush (61). Rush var selv blant de som omkom i ulykken.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Filmen avslører hvordan ubåten Titan var Rush`s hjertebarn. Han insisterte på å bevise for verden at ubåter av karbonfiber var dykkerdyktige helt ned til 4000 meters dyp – dybden hvor vraket av Titanic befinner seg.

Men filmen avslører at karbonfiber er en ny og uprøvet teknologi som ikke egner seg til dypdykk av denne sorten. Rush ble flere ganger advart om dette. Men i stedet for å gi opp sitt hjertebarn, så straffet han varslerne som forsøkte å advare ham, i frykt for at mediene skulle få nyss om saken og skremme bort kunder. Ikke bare ble varslere som jobbet for ham sparket, men Rush gikk langt i å forsøke å sabotere deres liv og karrierer (lyder kjent?). I filmen får vi vite at han uttalte “det koster meg ingenting å bruke 50,000 (dollar) på å ødelegge noens liv”.

Filmen er et dypdykk, ikke kun til vraket av Titanic, men også i Rush`s person. Oceangate og “Titan” spiller annenfiolin. Dette er kanskje en skuffelse for seere som er mer teknisk interesserte, eller som trodde at filmen handlet om Titans siste dykk. Men desto mer er den av interesse for oss som studerer psykopatiske og narsissistiske personligheter.

I filmen blir tidligere ansatte i Oceangate intervjuet. Vi får også høre førstehåndsinformasjon fra forretningspartnere av Rush, fra etterforskere og andre som kjente ham personlig.

Rush hadde en tilbøyelighet til raserianfall og han tålte ikke kritikk. Han overvurderte også egne kvalifikasjoner, og insisterte på selv å navigere ulykkesbåten selv om en mer kvalifisert styrmann var til stede. Det endte med at han satt ubåten og alle dens gjester fast i vraket til et annet skip, “Andrea Doria”, og styrmannen måtte overta roret for å få dem løs og redde dem. Etter dette ble styrmannen en persona-non-grata for Rush. Han ble ignorert og fryst ut for å ha avslørt at Rush hadde brister i sine ferdigheter.

Medarbeidere og andre som ikke tilfredsstilte Rush følte seg truet i den grad at ett av intervjuobjektene ikke våget å uttale seg om ham før de var helt sikre på at Rush var omkommet.

Et annet intervjuobjekt uttalte at Rush var “et ydmykt menneske, men en arrogant vitenskapsmann. Han visste han var et geni. Måten han snakket på var veldig selvsikker, han snakket med overbevisning, han fikk folk til å tro at “denne mannen vet hva han snakker om””.

Det slo meg at dette intervjuobjektet neppe forstod at Rush hadde psykopatiske tendenser, og lot seg overbevise. Samtidig avsløres psykopatien i uttalelsen.

En annen og mer årvåken tidligere ansatt sier rett ut i filmen at Rush “var en psykopat og en narsissist”.

Rush var fryktløs. Det vi vet om fryktløse psykopater, er at de enten tror de er udødelige, eller de vet de er dødelige men tar sjansen fordi de trenger adrenalinkicket, eventuelt en kombinasjon.

Rush bygget et fullt fungerende fly fra et byggesett, som han selv satt seg i og flydde. Han var heller ikke redd for selv å dykke i sin eksperimentelle ubåt. Han brydde seg lite om sikkerhet. Han fortalte sågar en av passasjerene fra Titans tidligere dykk, “hvis du hører en alarm ombord, er det beste å ignorere den”. Dessverre tok han fire andre med seg i døden da det gikk galt. Man kan anta at han, med sin selvsikre væremåte, klarte å overbevise dem om at det var helt trygt og verdt det svært høye beløpet en slik tur kostet.

Filmen får som ren underholdning terningkast 3/4.

Som relevans for denne bloggen får den terningkast 5.

En leser kontaktet meg med ønske om en tekst eller video om isolasjon. Leseren refererte til hvordan psykopaten isolerer (primær)objektet. Dette har vi berørt før på bloggen, men viktige ting kan ikke sies ofte nok.

Isoleringen skjer på tre måter.

1. Ved å flytte objektet fysisk, bort fra deres vante omgivelser, til fremmede omgivelser hvor de ikke har tilknytning. Det kan være snakk om svært lange avstander, sågar til andre land.
2. Ved å flytte objektet til isolerte strøk, som kanskje ikke er så langt fra objektets vante omgivelser, men hvor kommunikasjon er vanskelig. Flere lesere har fortalt om hvordan, når de i ekstase skulle flytte sammen med psykopaten eller narsissisten, aksepterte å bo dypt inne i skogen, langt fra allfarvei, hvor det ikke gikk kollektiv transport, og hvor objektet ble nektet egen bil, ofte med unnskyldningen “vi har ikke råd til to biler”. Psykopaten var den eneste i arbeid og den som brukte bilen hele dagen, slik at objektet ikke hadde annet valg enn å bli hjemme, uten mulighet til å gjøre ærend eller besøke venner og familie.
3. Uten å flytte objektet fysisk, men ved å sørge for at objektets bånd til familie og venner blir brutt. Kanskje blir objektet overtalt til å gi avkall på sin telefon, og mister dermed muligheten til daglig kontakt med andre. Men oftest skjer det via toveis sverting; psykopaten sverter objektet til familie og venner i en slik grad at de blir kalde og trekker seg unna objektet. Det kan handle om forferdelige løgner, som den troverdige psykopaten klarer å overbevise om, selv til gamle venner som har kjent objektet i mange år. Samtidig sverter psykopaten objektets venner og familie, og overbeviser objektet om at han eller hun ikke har godt av å opprettholde kontakten med dem. Psykopaten skaper en symbiose med objektet som oppleves som “oss to mot verden”. Psykopaten er den eneste som kjenner objektet, som vil ham eller henne vel, og som kan gi objektet det han eller hun trenger. Alle andre er en trussel mot denne symbiosen.

Hvorfor gjør de dette? Kontroll og makt. Psykopaten ønsker full kontroll på objektet og objektets finanser. Objektets frihet skal langsomt innskrenkes til det ikke lenger kan bevege seg uten psykopatens tillatelse. Objektet skal heller ikke kunne forbruke fritt av egne økonomiske midler. Objektets formue tilhører i psykopatens øyne nå psykopaten. Objektet blir kun tilgodesett et minimalt beløp i form av lommepenger.

Objektet skal ikke ha mulighet for å få impulser fra andre. Objektet skal betrakte verden gjennom psykopatens øyne. Andre mennesker bringer andre betraktninger til bordet, som kanskje motstrider psykopatens, og dette tillates ikke. Det kan sammenlignes med propaganda, når et medie kun forteller den ene siden av saken slik at publikum ikke får mulighet til å danne seg sin egen mening. Det er hjernevask.

Psykopaten ønsker også å forhindre at objektet har gode venner de kan betro seg til. Vennene vil kanskje reagere på hva objektet forteller om psykopaten, og synliggjøre for objektet at hva psykopaten utsetter dem for ikke er normalt. Psykopaten trekker objektet inn i en alternativ virkelighet, en slags døs eller transe, som utenforstående ikke skal ha lov til å forstyrre, for det risikerer å “vekke” objektet opp til virkeligheten.

Det handler også om eiesyke. Psykopaten betrakter ikke objektet som et individ med egne rettigheter og fri vilje. Objektet er en gjenstand som psykopaten har jobbet hardt for å tilegne seg og derfor har rett på. Objektet skal ikke deles med andre, slik en psykopat aldri ville låne ut sin nye og dyre bil, eller dele sin gourmetmiddag, hvilket bringer oss til den siste årsaken.

Den siste årsaken er morbid, og viser psykopatens sanne predatoriske ansikt. Har du sett naturprogrammer, hvor rovdyr trekker sitt bytte til side, bort fra resten av flokken, for å fortære det i skjul? Psykopaten ønsker å fortære objektet, i fred og uforstyrret, inntil det ikke er noe igjen av det. Og akkurat som et rovdyr, så ender det av og til med at objektet blir drept etter at psykopaten har fortært siste rest av næring. Men oftest handler det om en sjelelig fortæring. Objekter som har overlevd å være isolert med en psykopat eller narsissist, har mistet deres identitet. De husker ikke lenger hvem de var innen de ble sammen med psykopaten. De husker ikke hva de brant for, hva som fikk dem til å le, lidenskapene deres eller ambisjonene. Det kan sammenlignes med en form for amnesi, hvor de husker deres navn og historie, men alt annet er slettet fra minnet.

Da jeg ble kjent med min siste psykopat, begynte han snart å møte meg etter jobb for å følge meg hjem. Ingen av oss hadde bil, men veien var ikke lang, og jeg var dessuten en voksen mann. Likevel insisterte han på å møte meg til fots, ofte sent på kvelden, for å gå sammen hjem. Først synes jeg det var underlig. Deretter tok jeg det som et kompliment – tenk at han hadde en slik interesse for meg og viste så stor omsorg. Men i dag vet jeg at det var for å hindre at jeg gikk hjem sammen med andre kolleger, hvor jeg fikk mulighet til å “utlevere” ham ved å fortelle om vår relasjon.

Min psykopat misforstod først min situasjon. Han trodde jeg var ny på stedet. Men det var jeg ikke, jeg hadde bare vært lenge borte. Da han forstod at jeg faktisk hadde mange venner der, ble han sur. Han likte ikke at jeg hadde andre å ty til enn ham. Han tenkte at hans plan om å isolere meg ble vanskeligere enn først antatt. Dette sa han ikke direkte, men jeg forstår i dag at det forholdt seg slik.

Hans aller siste forsøk på å isolere meg var da han ba meg flytte til ham, 2000 kilometer fra mitt hjem. Og jeg, i tåka som jeg var, aksepterte det. Jeg leide ut min leilighet og fant en jobb på det nye stedet. To uker før jeg flyttet kontaktet han meg og sa at han ikke kom til å være der for å ta imot meg, og at vårt samliv ikke kom til å bli noe av. Han hadde selv fått en jobb et annet sted, og inviterte ikke meg med (senere fant jeg ut at han hadde funnet et nytt objekt på det nye stedet). Hele situasjonen ble absurd. Jeg flyttet altså langt hjemmefra for å være sammen med ham, fordi han ba meg gjøre det, men selv flyttet han til et tredje sted for å være sammen med sitt nye objekt. Han fikk det endatil til å lyde logisk, noe som var utenfor hans kontroll, noe jeg ikke kunne klandre ham for og som jeg bare måtte akseptere. Han ba aldri om unnskyldning for skvisen han hadde satt meg i.

Men hele suppa ble faktisk min redning. For hva hadde skjedd hvis vi flyttet sammen? Antakelig hadde jeg mistet meg selv fullstendig og endt som et tomt skall av den jeg en gang var.

I stedet måtte jeg gjennom en fryktelig sorg fordi jeg trodde jeg hadde mistet mitt livs kjærlighet. Men det var tross alt bedre enn alternativet. Å miste ham ga meg klarsyn. Jeg så ham for den han er. Til slutt var det intet spørsmål lenger. Jeg, som det heter på engelsk, dodged a bullet; unnslapp en kule. Han var ute av livet mitt. Jeg våknet opp, analyserte hele relasjonen, bearbeidet traumet og sorgen, og begynte å skrive denne bloggen.

Ikke bare psykopatiske partnere isolerer objektet. Psykopatiske foreldre og venner kan også gjøre det. For eksempel kan forelderen sabotere dine forsøk på å finne en kjæreste og danne din egen kjernefamilie, slik at de forblir dine nærmeste foresatte og har full kontroll på deg. De kan skremme vekk potensielle beilere, fortelle deg at “ingen er god nok for deg” eller motsatt – at du ikke er god nok for noen. De kan programmere i deg en tro på at du ikke er elskbar, at ingen vil ha deg, og at du har det best sammen med mor og far. Legg merke til at blant barn av psykopatiske eller narsissistiske foreldre, så er det alltid en som er ugift og barnløs.

Psykopatiske venner kan isolere deg sosialt ved å beslaglegge all din tid, slik at du ikke får mulighet til å fokusere på andre venner enn dem. Hvis det skulle dukke opp en ny og god venn, så vil de forsøke å så splid mellom deg og den nye vennen.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Jeg skriver mye om grenser her på bloggen. Personlige grenser er for mange helt naturlig. De trenger ikke å anstrenge seg, det er bare noe de utstråler som om de var født med dem. For andre, deriblant mange av dere som leser her, er grenser noe man må være bevisst og kontinuerlig jobbe med. Noen av oss utstråler det motsatte; “tråkk på meg, jeg lar meg utnytte og tar ikke igjen”. Vi gjør det ikke med vilje. Vi er kanskje ikke engang klar over at vi gjør det. Vi som tilhører denne kategorien, skal som voksne forsøke å lære oss noe som andre lærte i barndom og ungdom. Vi skal lære noe som ikke faller naturlig for oss – å utstråle autoritet og integritet. Det er som om vi skal ta igjen for tiår med manglende eller svake personlige grenser, og nettopp derfor kan det bli noe krampaktig og reaktivt over det. Vi tror at vi er nødt til å bli oppfarende for å oppnå respekt som andre tilsynelatende får helt gratis. Det er noe sannhet i dette, men også noe misforståelse.

Allerede her vil jeg komme med mine to beste tips, som er enkle å huske.

• Vær alltid rolig når du markerer grenser.
• Snakk heller mindre enn mer. Din taushet og kroppsholdning sier mer enn ord. Legg fra deg ditt behov for å forklare dine grenser. I de tilfeller hvor ditt standpunkt krever en uttalelse, så vær kort og presis. Hvis den du begrenser kverulerer, så bare gjenta din grense.

Men for å gå litt dypere i materien, så må vi skille mellom indre og ytre grenser. Begge er viktige, men den ene er viktigere enn den andre, og det er her misforståelsen for mange ligger.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dine indre grenser er når du merker inni deg at noe føles feil, at noens adferd har overskredet grensene dine. At noen er frekke eller urettferdige, eller invaderer deg enten fysisk eller psykisk. Kanskje spør de om private anliggender de ikke har noe med. Kanskje uttaler de seg som om de har kjent deg i tyve år, når dere nettopp har møttes. Kanskje presser de deg til noe du ikke har lyst til. Kanskje tar de noe som tilhører deg, uten å spørre. Kanskje utstråler de fiendtlighet mot deg, når du aldri har behandlet dem dårlig. Listen er lang.

Dine ytre grenser er din verbale bekreftelse av grensene dine, og dine handlinger som håndhever dem. Du kan si “det der liker jeg ikke”, “hva du sier nå er feil”, “jeg liker ikke å bli kalt det”, “det har du ikke noe med” eller ganske enkelt “nei”.

Utover dette, har du få muligheter til å håndheve grensene dine. Det er her mange misforstår. De tror de må rope, skrike og banke i bordet, og markere med stadig voldsommere kraft inntil de blir hørt. Men grensesetting fungerer ikke slik. Det blir altfor reaktivt og desperat.

Du er avhengig av å bli hørt for at dine grenser skal respekteres. Det skjer ikke alltid, selv om du tydelig markerer dem, og med en giftig person skjer det sjelden. Giftige personer er grenseløse og skamløse, og liker dårlig å bli avvist.

Hva kan du gjøre? Noen løser mangel på respekt med knyttneven. Jeg vil ikke si at det aldri er løsningen. Men det er ikke en løsning som anbefales. Ikke fordi jeg aldri har lyst til å slå noen. Det har jeg, når noen trer over grensene mine på usedvanlig frekt vis. Kanskje du også har kjent på følelsen. Problemet er at du kan ende opp med å virke skyldig, når du i utgangspunktet er uskyldig. La oss derfor fjerne voldelige konfrontasjoner som alternativ. De er kun et alternativ som selvforsvar. Det er også slik, at når du lærer deg å utstråle integritet, så trenger du ikke mer enn det.

Den beste og mest effektive måten å sanksjonere den som ikke respekterer deg, er å fjerne deg fra vedkommende. Du slutter å forholde deg til ham eller henne. Du slutter å kontakte dem, og svarer ikke når de kontakter deg. Når det er nødvendig, så svarer du kort og saklig. Ingen smileys. Ingen “hei” eller “takk”. Du slutter å bistå dem når de ber om det (hvorfor skal du hjelpe en som ikke respekterer deg?). Du slutter å invitere dem til dine private arrangementer. Hvis de konfronterer deg, så svar “jeg liker deg ikke”. Tren deg på autentisitet og ærlighet, men uten å overforklare. Vedkommende vet svært godt hvorfor du ikke liker dem. Hvis de likevel kverulerer, så bare forlat samtalen. Hvis det er snakk om en kollega så gjør du et minimum for at dere kan samarbeide, og alltid faglig og saklig. Utover dette behandler du vedkommende som fullstendig irrelevant. Og du skammer deg ikke over det!

Du har gjort ditt for å fjerne deg fra vedkommende. Du har ikke gjort vedkommende noe. Det er din rett å ignorere ham eller henne. Hvis de likevel ikke lar deg være i fred, så må du trekke inn støtte fra andre, for eksempel sjefen eller politiet. Husk å alltid holde dine hender rene.

Det er viktig å erkjenne at du har begrenset kontroll på dine ytre grenser. Du er avhengig av at andre respekterer dem. Du kan ikke kontrollere andre, kun deg selv. Dette gjelder hver og en av oss. Derfor er den indre grensen den viktigste. Den indre alarmen som beskytter deg. Det viktigste er at den fungerer, og at du lytter til den. De ytre grensene er sekundære. Mange av oss har i altfor mange år ignorert de indre grensene. Slik havnet vi i klørne på psykopater og narsissister. Egentlig likte vi dem aldri. Vi slapp dem likevel inn og lot dem hekte oss. Vi burde trukket oss første gang de var frekke.

Jo sterkere din indre grense er, jo tydeligere vil du utstråle autentisitet og integritet. Slik blir din indre grense også en del av din ytre grense.  Det er din indre grense som redder deg. Den ytre grensen er bare en verbalisering av den indre grensen. En konstatering.

Det er dette som er “hemmeligheten” til de som blir respektert helt naturlig. Ikke fordi de tyr til knyttneven. Men fordi de umiddelbart markerer deres samtykke eller motstand, og ikke gir noen mulighet til å bryte en grense de allerede har markert. Omgivelsene lærer at “NN spør man bare en gang”.

Disse bærer seg selv med rak rygg. De ser folk i øynene når de er uenige med dem. De viker ikke. Det er ikke det samme som stahet. Det er stoisisme.

I denne videoen snakker jeg om dette temaet, for dere som heller vil lytte enn å lese:

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

De aller fleste barn av narsissistiske foreldre forstår ikke at de kommer fra en svært dysfunksjonell familie. Gjennom oppveksten legger de nok merke til at andre familier løser ting annerledes, men dette vekker like ofte undring og irritasjon over de andre familiene, som ofte kan oppfattes som overdrevet liberale, enn det vekker motstand mot egne foreldre. Husk at barnet, selv om det ikke selv er en narsissist, har lært å normalisere narsissisme og sågar være lojal mot den narsissistiske forelderen.

De svært voldelige hjemmene forekommer, men dette er ikke normen i narsissistiske familier. I de fleste tilfellene forekommer ikke fysisk vold, og barnet får nok av mat, klær og leketøy. Den narsissistiske forelderen er ikke vanskelig hele tiden, men viser også sin solside, spesielt før barnet når en alder hvor løsrivelse normalt skal finne sted. På utsiden ser alt normalt ut, og ingen utenforstående reagerer. Barnet observerer dette, og konkluderer at de gangene det blir gnisninger innad i familien, så er det mest sannsynlig barnets skyld. Barnet og den unge voksne har ingen forutsetninger for å forstå kompliserte og forstyrrede psykologiske mekanismer. Barnet er avhengig av foreldrene for å overleve, og må finne sin strategi for å gjøre en vanskelig oppvekst mest mulig trygg. Oftest innebærer det føyelighet, fordreining av virkeligheten, og utslettelse av egne behov for å trygge at forelderens solside er mest mulig framme.

Etter hvert som barnet vokser opp og flytter hjemmefra, så kommer stadig flere opplevelser hvor den nå voksne sønnen eller datteren tenker “dette burde jeg ha visst”. Det er ingenting i veien med barnets intelligens, likevel får vedkommende en opplevelse av å mangle elementær allmennkunnskap. Det handler ofte om praktiske ferdigheter, men også om økonomi, psykologi og natur. De områder hvor barnet faktisk besitter kunnskap, er der hvor barnet selv har vært nysgjerrig og satt seg inn i emnet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De ubehagelige opplevelsene av at barnet “henger etter” kan dukke opp i diskusjoner med andre på samme alder. De andre “vet” som om tingene er selvsagt, og barnet lurer på hvorfor det selv ikke vet. For å unngå pinlige situasjoner lærer barnet å ikke diskutere med venner eller andre. Barnet blir usikker og tilbakeholden, og overlater definisjonsmakten til venner og kolleger, for de vet likevel best (også når de ikke gjør det). Barnet resonnerer at det beste er å innta en føyelig og lett underdanig rolle for ikke å avsløre sin manglende kunnskap om basale ferdigheter, slik som å lage mat, foreta enkle reparasjoner eller hvorfor ting er som de er. Hvorfor dukker plutselig mus opp i huset, hvorfor har ingen fortalt at man må fjerne alle matrester om natten? Hvorfor oppstår fukt og sopp i hjemmet? Hvordan skifter jeg lyspære i stekeovnen? Hvorfor klarer jeg ikke å beskytte meg selv mot mobbere? Hvorfor har ingen fortalt meg om kjærlighetssorg? Hvorfor trekker arbeidsgiveren penger fra lønnen min før jeg får den utbetalt? Og hvorfor har ingen sagt at man må ha regelmessig service på bilen? Barnet lærer dette ofte på den harde måten, når det oppstår en kostbar skade, og barnet får forklart elementært vedlikehold av fagfolk. Igjen oppstår pinlige situasjoner, fordi det voksne barnet fornemmer at fagfolkene tenker at dette burde han eller hun allerede visst.

Narsissistiske foreldre lærer ikke barnet basale ferdigheter. Barn som ikke klarer å lære dette på annet vis, for eksempel av sunnere slektninger, eller fordi barnet er nysgjerrig av natur og selv oppsøker kunnskap, går gjerne på smell etter smell i livet. Til slutt forstår barnet, som nå er godt voksen, at det er foreldrene som har sviktet i deres veiledning. Dette er for enkelte den første erkjennelsen av at noe var alvorlig galt i hjemmet, som så leder til en forståelse av narsissisme i foreldrene.

Hvorfor lærer ikke narsissistiske foreldre deres barn å mestre livet på best mulig måte? Her er noen årsaker.

• En narsissist tenker kun på seg selv. Å utruste barnet mentalt faller dem ganske enkelt ikke inn. Hvorfor skulle det være nødvendig? Barnet er jo en del av mor eller far. Mor eller far eier barnet. Det er ingen grunn til å forberede barnet på livet utenfor hjemmet.
• Ingen omsorgsfølelse. Forelderen er ikke bekymret for om barnet vil lykkes som voksen eller ei. Forelderen er ikke bekymret for hva som skjer med barnet når forelderen selv dør. Det viktigste er at barnet for alltid er tilgjengelig og kontrolllerbart.
• En narsissist lever kun her og nå. Å tenke langsiktig er uvesentlig. Hvorfor skal barnet forberedes på hva som kan skje om ti eller tyve år?
• Å gi barnet kunnskap vil forstyrre maktbalansen. Den narsissistiske forelderen frykter at barnet kan vite mer enn forelderen. De er redde for at barnet skal kunne gjøre forelderen forlegen ved å briljere om noe forelderen ikke selv kan. Hvis barnet viser seg å være intelligent, kanskje mer intelligent enn forelderen, så vil barnet bli latterliggjort eller skammet for sitt vitebegjær. Sunne interesser som kan styrke barnets livsmestring vil bli ignorert eller forsøkt avskrekket.
• En narsissist ønsker ikke at barnet skal bli selvstendig og løsrives. En narsissist ønsker å gjøre barnet avhengig av mor eller far livet ut, slik at barnet hele tiden må løpe hjem for å be om hjelp og råd, enten det er 20 eller 50 år gammelt. Slik beholder forelderen makten og kontrollen på barnets liv. Slik står barnet i gjeld til forelderen. Maktbalansen fra de første barneårene kan opprettholdes, og forelderen kan devaluere den voksne sønnen eller datteren uten konsekvenser, fordi barnet fortsatt er avhengig av mor eller far.
• En generell forakt for barnet, spesielt når det blir eldre og forsøker å løsrive seg ved å ha egne meninger som går på tvers av forelderens meninger. Tilbakeholdelse av viktig lærdom betraktes som hevn for at barnet våger å opponere. Forelderen blir tilfredsstilt av tanken om at barnet kommer til å oppleve smeller som forelderen godt kunne avverget ved å advare og forberede barnet, men unnlater å gjøre, “for det har barnet bare godt av”.
• Fremtidig narsissistisk forsyning. Når det voksne barnet avslører sin mangel på kunnskap om ting som forelderen har unnlatt å lære det, så sikrer forelderen framtidig NF, ved at det kan latterliggjøre og dominere den voksne sønnen eller datteren. Dette går på tvers av narsissistens manglende evne til å tenke langsiktig. Hvordan? Fordi det er intuisjon og overlevelse. Et ekorn tenker ikke over hvorfor det samler et lager med nøtter på høsten, det bare gjør det.

Det er viktig at det voksne barnet forstår at det ble nektet nødvendige ferdigheter som andre barn lærte av deres sunne foreldre. Det er en viktig del av prosessen med å rense seg for dumskapen og skammen som den narsissistiske forelderen programmerte inn i dem. Det er ingenting i veien med barnet. De var bare så uheldige å bli født inn i narsissistiske familier.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

“DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, og kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Husk derfor å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”.