Avhengigheter

Denne teksten er den skriftlige oppsummeringen av youtube videoen med samme tema.

Relasjonen med psykopaten trigget vår evne til avhengighet. For mange var psykopaten deres første avhengighet, andre har vært avhengige av mennesker, substanser eller adferd hele livet. Vår individuelle disponibilitet til å kunne bli avhengig varierer, men vi har alle evnen til avhengighet latent liggende i oss. Derfor spiller det ingen rolle om vi var tilbøyelige til avhengighet før psykopaten eller ikke, når hjernen vår først har fått smaken på avhengighet så er det meget enkelt å erstatte en gammel avhengighet med en ny, og meget vanskelig å la være.

Nytteavhengigheter

Alle mennesker er avhengige av oksygen, søvn, mat, klær og ly. Uten en eller flere av disse nytteavhengighetene så vil vi dø etter noen dager. I dagens overflodssamfunn så er våre behov lett tilgjengelige. Derfor tar vi for gitt at vi får disse behovene dekket og tenker ikke mye på dem i hverdagen. Vi kjøper rutinemessig inn dagligvarer, vi legger oss rutinemessig om natten og vi har oppvarmede boliger til disposisjon. Disse behovene interesserer oss i mindre grad og vi bruker lite tid på å reflektere over dem, men i mangelsituasjoner så vil de raskt bli det eneste vi fokuserer på. For eksempel så gikk under annen verdenskrig mye av hverdagen til for å sette sammen et tilstrekkelig kosthold. Behovet for mat dominerte tanker, tid og ressurser. Det samme skjer når vi fryser (noe alle nordmenn opplever), da kretser tankene utelukkende rundt å skaffe flere plagg eller å finne en varmekilde. Den samme mekanismen inntrådte da psykopaten forlot oss. Tenk på hvordan hjernen vår narret oss til å tro at psykopaten var en nytteavhengighet som vi ikke kunne leve uten.

Nytelseavhengigheter

Nytelseavhengigheter er ikke nødvendig for livsopphold, det er derimot rusen og euforien de gir som er avhengighetsdannende. Ikke alle mennesker lider av denne form for avhengighet. Nytelsesenteret i hjernen må stimuleres tilstrekkelig for å trigge denne avhengigheten. Siden det er individuelt hva vi nyter og i hvilken grad vi nyter det så vil ikke alle kunne bli avhengige av den samme substansen eller adferden. For eksempel vil ikke hvem som helst bli avhengige av heroin, fordi de får en dårlig rus eller fordi den type rus ikke er attraktiv. Eksempler på nytelseavhengigheter er rusmidler, sex og psykopaten. Felles for nytelseavhengigheter er at man stadig må øke innsatsen for å oppnå den samme rusen eller euforien. Således må dosen med heroin økes, sexen må bli stadig mer vågal og vi trenger stadig mer tid sammen med psykopaten for å føle oss rolige og trygge (noe psykopaten vet å benytte seg av i devalueringsfasen, hvor han/hun i stedet for å gi oss samvær. kutter ned på samvær for til slutt å nekte oss det fullstendig).

Emosjonelle avhengigheter

Disse avhengighetene er ofte de samme som nytelseavhengighetene, og sågar nytteavhengighetene (først og fremst mat). Det som kjennetegner emosjonelle avhengigheter er at avhengigheten ikke er hva den gir seg ut for å være ved første øyekast. Det er en kamuflert og ofte ubevisst avhengighet. En sexavhengig person er for eksempel ikke nødvendigvis avhengig av sexen i seg selv, men av å føle seg attraktiv. Derfor går han/hun hver kveld på bar for å score den mest attraktive personen tilstede. Overspising/trøstespising vil nesten alltid være emosjonelt betinget og handler som regel om noe annet enn mat, noe som man ikke får dekket ellers i livet. For eksempel er spiseren ensom, eller redd. Spiseren forsøker å “fylle” tomrommet med mat, eller de ønsker å spise seg overmette slik at de faller i søvn og derfor ikke trenger å forholde seg til den våkne virkeligheten (det sistnevnte har et element av rus og derfor nytelseavhengighet). Trøstespising kan være regressiv avhengighet, hvor man under truende eller vanskelige livsvilkår søker tilbake til et stadie i livet hvor livet var tryggere og enklere – som regel barne- og ungdomsårene (regresjon). Spiseren vil da bli avhengig av retter han/hun fikk servert som barn, fordi det lindrer et kaotisk indre. Vår relasjon med psykopaten var på mange måter en emosjonell avhengighet, fordi psykopaten fant våre mangler og kjernesår, og – i en kort periode – lindret dem.

Avhengighet skapt av intermitterende belønning

Dette er en meget potent form for avhengighet, fordi den baseres på uforutsigbarhet. Den avhengige har erfart at belønning kan komme og i stort monn, men vet aldri når. Gambling og spillegalskap er det beste eksempelet på denne formen for avhengighet. Psykopaten benytter seg av de samme metodene som i gambling, ved av og til å kaste smuler med positiv oppmerksomhet (små belønninger), og ofte med “jackpot” hengende foran objektet som en gulrot, for eksempel et løfte om samboerskap, ekteskap eller en lang reise. Avhengigheten i objektet dannes av de store svingningene mellom eufori (belønning) og skuffelse (tap).

Når hjernen har fått smak på avhengighet så vil den så snart du har klart å bekjempe en avhengighet, søke etter en ny for å oppleve den samme euforien/rusen/lindringen. Overføringen til en ny avhengighet skjer ofte umerkelig og gradvis. Det er derfor viktig å være oppmerksom på om du etter psykopaten har fått et annet mønster i livet som styrer din hverdag, som du mister kontrollen over og som gjør deg irritabel hvis du ikke får dyrket i fred. Det kan være en ny person, en adferd eller en aktivitet som erstatter din gamle avhengighet til psykopaten. For eksempel blir noen objekter avhengige av fysisk trening. Treningen fungerer i starten som en positiv måte å få ut negativ energi etter den psykopatiske relasjonen, men snart oppdager objektet at treningen har tatt overhånd og styrer alt annet i hverdagen.

Det beste er å “drepe” nye avhengigheter innen de slår rot. Kjenn tidlig etter om noe eller noen begynner å oppta deg ekstra mye. Hvis de først har slått rot så bør man straks gå i gang med å kutte ned på adferden og trene på å ha et avslappet forhold til den. For eksempel kan man øve seg i å utsette/avlyse adferden. Visse avhengigheter er sunne i moderate mengder og det er derfor uhensiktsmessig å kutte dem helt ut, men man kan lære seg å si “pytt pytt, så får jeg ikke jogget i dag, det er viktigere å hjelpe min sønn med hans eksamen”. Aller viktigst er ordene “jeg er avhengig” så snart man merker at man blir kontrollert av adferden, og ikke omvendt.

 

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner mellom klokken 17 og 21 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt

24 kommentarer
    1. Først: Tusen takk for alt du skriver. Det er til stor hjelp.

      Jeg så min egen avhengighet til ham lenge før jeg visste han var psykopat. Han slo ned i meg som en atombombe, og jeg brukte det til å unnslippe mine egne virkelige følelser og vansker. Nå har jeg en fortid med rusproblematikk, noe også han fortalte han hadde. Og her er det jeg virkelig stusser på, og som kanskje er på siden av tema… Men det synes som om det er helt forskjellige planeter vi er fra. Også når det gjelder rusmisbruk. At en psykopat ikke er, eller har vært plaget av problemer en helt vanlig alkoholiker møter. Slik som skam, skyld, frykt og tanker om å flykte fra følelser. Det kan umulig være den samme drivkraften bak rusmisbruket. Det må ha vært noe ganske annet som førte ham til å drikke. Så tilbake til tema, og det er viktig. Jeg var et offer, og brukte lang tid på å se jeg ble lekt med. Men det å kunne se min egen avhengighet i dette spillet gjør meg også handlekraftig. Hvis jeg eier mine problemer, så eier jeg også mine løsninger. Det finnes løsninger når jeg kan se på meg selv, og ikke på ham. Og takk for at du hjelper meg til å se dette klart!

      1. Ja. En psykopat søker til rusmidler for å føle at de lever. Husk hva du kan om at de kjeder seg og mangler identitet. Derfor liker de ekstreme aktiviteter, rusmidler og å ødelegge for folk. Fordi de da føler seg levende. Med andre ord andre årsaker enn hva som får de fleste normale mennesker til å bli avhengige.

    2. Det er litt spesielt, men relasjonen og bruddet med psykopaten viser hvor mye jeg har utviklet meg. Da jeg var med han, tenkte jeg at det var han jeg var avhengig av og uten han kunne jeg ikke leve. Men det jeg ser nå, var at jeg ikke var avhengig av han, men hvordan han til tider fikk meg til å føle. Jeg har slitt med lav selvbilde og selvtillit, ikke klart å godta meg selv osv – han fikk meg til å føle meg sett og føle meg god nok iblant, og jeg trodde at han var den eneste som kunne få meg til å godta meg selv. Men det er jo ikke sant. Så det var aldri noe kjærlighet kan man si, tror jeg var med han for å fylle et tomrom og til slutt ble jeg nærmere obsessed med han. Men nå tenker jeg at jeg aldri hadde latt meg bli avhengig av noen andre noen gang, og kan ikke se det for meg. Så noe godt har det vel kommet ut av den relasjonen, det har lært meg at jeg aldri skal bli svak for noen igjen.

    3. Jeg innser også at jeg har vært ekstremt avhengig av den rusen min P/N ga meg. Den euforiske rusen kunne ingen andre gi meg enn han. Nå begynner jeg å våkne opp og se ting tydelig når det gjelder manipulasjonen han har utsatt meg for, og kan ikke tenke meg at jeg vil nedverdige meg til å gå tilbake til ham. Men han har enda en sterk makt over meg, selv om jeg ser tydelig hva han er og hva han gjør. Alt jeg leser her om P/N stemmer på en prikk. Så jeg har det ganske bra nå når det er over. Men hvorfor savner jeg ham for det om? Jeg blir så skuffet over meg selv når savnet plutselig kommer så sterkt, og jeg ser triggere rundt forbi? Og er det sånn at for hver gang jeg har det veldig vondt, så er jeg et skritt nærmere å heles når det vonde øyeblikket er over? Er det abstinens etter avhengigheten?

      1. Er du sikker på at det er savn du føler?
        Tenk godt etter. Savn er følelsen man har når en god bestemor (eller bestefar) er død. Den følelsen er god, selv om den kan frembringe tårer. Det er tårer av takknemlighet. Savn er når det varmer oss å se på et bilde av den vi savner, fordi vedkommende tilførte oss så mye godt. Så kan man bli litt trist fordi vedkommende ikke er der lenger, men savnet er overveiende en oppløftende følelse.
        Dette er savn. Er det egentlig hva du opplever?

        1. Nei, det er ikke savn når jeg leser det du skriver. Det varmer meg ikke å tenke på ham. Det er vondt å tenke på det han har utsatt meg for. Det er vondt å innse at han ikke finnes. Det er skammelig å innse at han kun har vært ute etter å kontrollere meg og jeg ikke har sett det før nå. Det er bittert at han har klart å “hoovre” meg tilbake flere ganger. Det er leit at jeg ikke har lyttet til magefølelsen min når det gjelder dette mennesket. Det har vært en læring hele denne relasjonen. Jeg vet nå hvor kjernesåret mitt er, og jeg holder på avruses for han. Men det er jo periodevis vondt for det, for de gir oss en rus som i alle fall jeg aldri har kjent maken til. Og jeg savner at jeg ikke får kjenne den rusen igjen. Jeg må avruses. Det er vel egentlig det jeg tenker når jeg skriver at jeg blir skuffet over meg selv når jeg blir lei meg fordi jeg fremdeles kjenner savnet etter dette “krapylet” – jeg trodde jeg var kommet lenger når jeg forstår hva han er. Hva er det å savne etter liksom??

          1. Nemlig. Det er ikke savn. Forsøk å finne ut hva det egentlig er. Tenk på at det kan være mange ting, avhengighet er bare en av dem.
            Pass også på at hva vi forteller oss selv påvirker oss. Hvis du hele tiden kaller det “savn” for deg selv, så behandler du det som et savn. Mitt forslag er å slutte å kalle det savn. Merk hvordan hele holdningen din til bruddet forandrer seg, hvis du for eksempel i stedet kaller det for “befrielse”.

    4. Jeg leste forresten et sitat et sted «dont become who hurt you». Etter bruddet merker jeg at jeg nesten har fått et hat i meg, jeg føler meg til tider bitter, synes de fleste mennesker er irriterende og egoistiske og ingen vil meg vel. Jeg tenker også at sikkert 95% av gutter er drittsekker, og føler nesten at jeg har fått et hat for menn generelt.. Jeg prøver å skyve disse tankene unna, men det er litt vanskelig. Hvordan kan bli kvitt denne dårlige energien?

      1. Den blir man ikke kvitt sånn uten videre, men jeg vil her trekke frem noen korte punkter om hva du opplever.
        -Det er helt normalt.
        -Du er ikke blitt til psykopaten, men det føles slik.
        -Sinnet og “hatet” er ikke bare uhensiktsmessig. Det ligger verdifull beskyttelse i å være sint. Kunsten blir å “temme” det.
        -Hat mot en gruppe vi forbinder med noe negativt er normalt, i ditt tilfelle menn. Hjernen vår har behov for å kategorisere. Det er dog ikke helt hensiktsmessig. La oss ta en kort historie; en kvinne er såret av menn så mange ganger at hun forsøker seg på et lesbisk forhold, i den tro at kvinner er tryggere. Så blir hun såret igjen, denne gang av den nye kvinnen, og hun må “kalibrere” hjernen på nytt; det er ikke kjønn som er problemet, men giftig adferd. En annen viktig konklusjon er at så lenge vi fortsetter med å tiltrekke oss disse menneskene så vil de komme, uansett kjønn eller andre kategorier. Det er altså noe med signalene vi sender som vi selv må forandre på.

    5. Nå har jeg bare vært singel i et par mnd, men jeg kjenner hele det presset fra alle kanter i og en finne kjæreste. Noen av mine kan si “jamen kan du ikke tenke deg å lage tinder?” osv, når jeg ikke engang har sagt at jeg vil ha kjæreste eller ikke trives som singel. Også er det mange av mine venner som forlover seg, og det øker presset enda mer. Det er nesten så jeg føler at jeg må få kjæreste for å være verdt noe eller være noen… Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å være single i flere år, ikke fordi det er kjedelig, men fordi alle andre rundt maser konstant. Jeg merker nesten at det gjør meg sint når mine venner maser om det.

      1. Antagelig gjør de det i beste mening, og det kan du jo kanskje også si noe om at du skjønner, men at det ripper opp i sår som ikke har grodd helt for deg ennå og at du derfor kommer til å trenge litt tid. For hvis de virkelig er vennene dine, så tåler de helt fint å høre at du opplever dette som negativt. Gjør en avtale med dem, om at dette ikke er noe samtaleemne med mindre du tar det opp selv.

    6. Et annet spm.. Jeg leser ofte på sosiale medier osv, «heal yourself from a toxic relationship» «kom deg videre» og bli kjent med deg selv før et nytt forhold. Men det jeg lurer på, hva er det eksakt man kan gjøre for å utvikle seg eller for å komme seg videre og forbedre seg? Annet enn NK?

      1. Å utvikle seg gjør vi egentlig hele livet, man blir aldri helt ferdig – og slik må du være – slik at utsagn som “du må heles innen du går inn i et nytt forhold” må du ta med en klype salt.
        Jeg skriver det selv her på bloggen av og til, men det jeg mener er;
        -Man kan ikke hoppe rett inn i en ny relasjon umiddelbart etter et brudd med en psykopat.
        -Man må lære å bli glad i seg selv før man kan ha en intim relasjon med en annen.

    7. God Jul til deg Daniel og alle andre som leser her på bloggen. Ønsker alle en rolig og fredelig tid.
      Tusen takk for all hjelp igjennom hele dette året også. Sakte blir en sterkere og mer kunnskapsrik og opplyst om emnet P/N. Igjen har jeg vært tilstede i et juleselskap med N tilstede. Det er nå flere dager siden,og fortsatt kverner flere av kommentarene i hodet mitt.
      Hvorfor kan jeg ikke få de ut av hode bare?
      N sikter, treffer og sårer. Som en jeger. Enda jeg tar på rustning før ankomst. Hvordan klarer de dette, enda jeg er så erfaren og bevisst nå?

      1. De “treffer” oss fordi vi faktisk gidder å analysere dem. De fleste mennesker parkerer dem på stedet, eller møter dem med et skuldertrekk. Empatiske mennesker er ofte ekstra intelligente, og leser andre bedre enn de fleste men samtidig har en (ofte uhensiktsmessig) evne til å alltid se ting fra flere sider. Det betyr at vi aldri skyter fra hofta, men spekulerer i intensjonen bak uttalelser og adferd. Det krever faktisk høyere intelligens enn gjennomsnittet. Baksiden er at vi forstår ting andre ikke forstår, og absorberer det. Det er vanskelig å trene bort slike grunntrekk i personligheten, men vi kan lære av Per Fugelli; å “gi litt mer faen”. Disse menneskene fortjener faktisk ikke vår dybde.

    8. Jeg har kommet meg ut av et ett-årig forhold med en narsissist. Det var intenst. Jeg har aldri følt meg så bra og elsket, samtidig så liten og alene. Det gikk fra å være helt fantastisk, til en hverdag med både angst og dårlig selvfølelse.

      Mitt største spørsmål er egentlig om han selv vet at han er en syk person?

      Jeg ser tilbake på de første ukene nå og skjønner etter å ha lest bloggen at jeg har blitt utsatt for samme behandling som de fleste andre som går inn i en relasjon med en forstyrret person. Etter noen uker hadde han fortalt om sin dårlige barndom, med en far som aldri var tilstede og en mor som ikke var noe snill. Han sa han elsket meg etter bare 3 uker, og han ga meg til og med en advarsel “jeg advarer deg som at jeg er en veldig kompleks person”. Var dette en tell?

      Husker han sa på slutten av forholdet at han følte seg tom, og at han skal snakke med en terapeut, fordi han ville finne ut hvorfor han hadde vært så slem mot meg? Dette har jeg aldri fått svaret på.

      I starten tryglet jeg om at han skulle ta meg tilbake, jeg ville heller tilbake til det usunne forholdet enn å føle meg alene. Heldigvis har jeg gode venner og familie (som lenge før meg skjønte hva han var) som har stått ved min side og gitt streng beskjed om at han må jeg aldri ta tilbake. Føler meg litt dum for å ikke ha skjønt før etter bruddet hvem han var, og litt skuffet over at ingen sa noe til meg før etter vi slo opp. Han var også veldig opptatt av at jeg ikke måtte si noe stygt om han etter bruddet.. Men det må han ha glemt å si til tidligere offer, for jeg har vært utallige historier om hvor dårlig han har behandlet tidligere flørter og kjærester nå etter bruddet.

      Det virker også som han vil ødelegge dager som betyr noe for meg. På bursdagen min sendte han en sms, og ga meg en diamantring til et 5-sifret beløp. 3 uker senere kom julaften og da tikket det inn en “God jul” melding. Hvor lenge vil han holde på sånn? Føler alltid at når ting endelig begynner å gå bra så dukker han opp igjen.

      Hater at jeg fortsatt savner han…..

      1. Dette har ikke noe med tema å gjøre, men Ari Behn har begått selvmord.
        Det har fått tanker og følelser i meg til å jobbe på høygir.
        Han var en påfugl, en medievant posør som visste å skaffe seg oppmerksomhet – på så mange måter.
        Jeg så lenge hans narsissistiske sider som noe uhyre suspekt. Hvem er vel han under alle lagene av masker og iscenesettelse?
        Samtidig så jeg ham som et ekte og engasjert medmenneske, en som turde å være seg selv. Fullt ut, og til den prisen som måtte komme. Du utmerker deg ikke mye i Jantenorge før noen hugger deg ned.
        Jeg er igjen tilbake til et tema som opptar meg. Narsissistiske personer behøver ikke bare være åndsforlatte hyper egoister. De kan også romme mange positive kvaliteter. Det er derfor mange av oss en gang falt for dem.
        Vekslingen mellom det fine og det ekstremt vanskelige.
        Hvem er du? Er du veldig bra eller veldig ego?
        Noen mennesker rommer ekstremt store kontraster og krever ekstremt mye oppmerksomhet uansett.
        Jeg vet ikke hva som tilslutt ble for mye for Ari, men han var en kunstnersjel og kunsten krever frihet. Hvor fri kan du være som prinsessegemal og senere som ansvarlig halvtids alenepappa? Store forpliktelser til andre utover dine egne interesser og ambisjoner?
        Han var kjent for å gi mye til sine medmennesker, men hva forventet han igjen, sånn egentlig? Ikke vet jeg.
        Han var nok en blanding av en vakker sjel, og kanskje ikke en som kunne stå i hverdagens mange utfordringer.
        Når fantasilivet møter hverdagslivets mange krav. Jeg synes uansett at han var et nydelig menneske som kanskje kom til kort i det strevsomme hverdagslivet. Det må faktisk tas hånd om, kunstner eller ikke.
        Kanskje det var der han møtte veggen?

        1. Jeg godkjenner denne kommentaren under tvil. Normalt er det forbudt å spekulere i navngitte personers normalitet. Men kommentatoren skriver “narsissistiske sider” og det er ikke det samme som å ha en forstyrrelse. Bare påpeker forskjellen, slik at ingen tror det er fritt fram å navngi personer.

    9. For kort tid siden gjorde jeg Instagram-kontoen min privat. Ikke lenge etter fikk jeg en følgeforespørsel fra et navn jeg ikke kunne plassere. Jeg så at personens instagramkonto fulgte ganske mange andre kontoer, men hadde null følgere selv. Og ingen innlegg lagt ut på profilen foreløpig. Fornavnet var vanlig, og etternavnet virket også som et «vanlig» norskklingende navn og for så vidt troverdig. Men da jeg begynte å undersøke litt, ser det ikke ut til at det finnes noen person i Norge med det navnet. Etternavnet forekommer heller ikke, og virker konstruert (søk på SSB sa at «det er fire eller færre» personer med det etternavnet = det kan godt være ingen).

      Jeg kobler dette til at jeg 1) for noen måneder siden ble forkastet av en narsissist, 2) deretter avviste en ganske jævlig SMS-henvendelse fra ham i oktober for deretter å blokkere ham overalt 3) at jeg nylig har satt instagramkontoen min til privat, sånn at han ikke ev. kan følge med på meg via organisasjonskontoer jeg ikke vet om o.a.

      Er det bare jeg som synes det virker som det er en oversveving på gang? (Godtar selvsagt ikke forespørselen.)

    10. Var nylig på en tur med gode venner. Dessverre var det i en by jeg tidligere for flere år siden var med psykopaten. Det trigget noe i meg, og vekket gamle følelser. Så selvom turen var veldig gøy og jeg var i godt selskap, var det noe som holdt meg tilbake og jeg slet med angst og klarte ikke være meg selv 100% for jeg tenkte mye på psykopaten da jeg ble minnet om han. Selvom det er halvt år siden Det ble slutt. Er dette normalt? Eller jeg som er «syk»?

      1. Det er helt normalt, steder og plasser trigger og vekker til live en relasjon som ellers er over.
        Jeg vil kort repetere noe jeg har skrevet om før. Psykopaten vet at dette skjer med oss. Selv opplevde jeg at jeg var høyt og lavt med psykopaten, overalt var vi. Han dro meg til hver eneste krik og krok i byen. Etter bruddet kunne jeg knapt gå ned en gate eller inn i en butikk uten at en opplevelse med ham var knyttet til den. De “markerer” store områder med oss, og de gjør det bevisst.

      2. Jeg var nylig i en butikk der jeg for over 2 år siden opplevde å bli fulgt etter av P. Jeg har ikke tenkt på det før det denne gang kom tilbake til meg som flashback. Og med det kom stikninger nederst i magen, uvirkelighetsfølelse, kvalme og svimmelhet – rett og slett et panikkanfall. Måtte bare komme meg ut og hjem. Har nylig fått diagnosen PTSD av min psykiater… Det er over 3 år siden jeg forlot min P, og det er nå jeg har begynt å slite skikkelig med flashbacks. Så det er nok normalt det du skriver, La.

        1. Ja, det er virkelig ikke noe behagelig. Jeg endte opp i gråteanfall helt ut av det blå, et intenst savn som ikke ville gi seg og jeg følte meg helt tom. Tanken på noen andre enn psykopaten gjorde/gjør meg kvalm. Selvom jeg prøver å tvinge meg til å huske det verste ved han slik at jeg glemmer han, husker jeg kun det gode og glemmer nesten det vonde og vil bare se ansiktet hans. Det er et så stort savn at jeg ikke kan beskrive det. Han er alltid i tankene mine 24/7 uansett hva jeg gjør. Når jeg er alene tenker jeg mer på han, men når jeg gjør jeg andre ting jeg fortsatt på han, han er liksom i bakhodet mitt hele tiden. Er jeg obsessed eller psykisk syk????? Det kan vel ikke være normalt når det er halvt år siden det ble slutt? Føler meg bare tåpelig

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg