Jeg hadde opprinnelig tenkt å skrive om noe annet i dag. Men i går kveld så leste jeg denne kommentaren under en youtube video om narsissisme.
“Narsissisten betaler aldri for hva de har gjort, de er immune mot karma. Jeg har hatt utallige sammenstøt med narsissister og de har gjort unevnelige ting mot meg – fra skrekkelig misbruk til utnyttelse, falske anklager og påfølgende ødeleggelse av hvert eneste aspekt av livet mitt, fra å myrde begge mine barn til å utsette meg selv for menneskehandel, alt du kan forestille deg har de gjort mot meg. Ikke en eneste av disse narsissistene har noensinne blitt bragt til rettferdighet, foran en dommer – tvert imot, uten unntak så har alle blitt trodd av lovens lange arm og rettsystemet når de snur og vender på alt og får det til å fremstå som at det er jeg som har gjort mot dem, hva de har gjort mot meg.
Dette har gått så langt som til at min forfølger påstår at det er jeg som har forfulgt ham, min voldtektsmann påstår at jeg har voldtatt ham – og ble trodd! De har attpåtil blitt belønnet med støtte fra alle. Britiske pass, penger, alt de ville ha. Jeg fikk alt stjålet fra meg, flere ganger, og måtte overleve uten noen som helst form for støtte. Mange sier “man høster hva man sår” og “karma glemmer ikke” – disse prinsippene synes dog ikke å gjelde for narsissister. Jeg har aldri sett noen av mine mishandlere bli fanget av karma. Noen av dem er i dag meget gamle og har misbrukt meg og mange andre hele deres liv, likevel blir de aldri rammet av noe.
Min forfølger – som brutalt myrdet min katt og fortsetter å forfølge meg – er i dag 80 år gammel, han er fysisk i bedre form, sterkere og sunnere enn jeg er, han løper rundt, hopper og danser, lever et promiskuøst liv, har penger, venner og familie – et godt liv. I hans høye alder er det lite trolig at karma noengang kommer og tar ham. Av en eller annen grunn virker det som om narsissisten lever evig mens deres ofre dør unge. Ofrene lever miserable liv som følge av handlingene til narsissisten, får helseproblemer, lider økonomisk ruin, ødelagte karrierer, ødelagte ekteskap og andre relasjoner, mister hjemmene deres, noen ender opp hjemløse på gaten eller uskyldig i fengsel etter de falske anklagene fra narsissisten – alt som et direkte resultat av narsissistens herjinger.
Ofrene lider av traumer, angst, depresjoner, selvmordstanker, mareritt. De får ofte kreft etterhvert som effektene av narsissistisk misbruk påvirker deres fysiske helse. Mange ofre dør veldig unge – etter å ha lidd lenge. Likevel lever narsissisten lykkelige liv, har alt man kan ønske seg og helt uten konsekvenser for deres mange onde handlinger. Alle tror på dem. De fortsetter å utnytte nye ofre – og de finner alltid nye ofre. Jeg har fortsatt til gode å høre om en eneste narsissist som får som de fortjener. De eneste som blir tatt, er de som ikke er spesielt gode til å manipulere.” (kommentaren er opprinnelig på engelsk og fritt oversatt av meg).
Denne meget pessimistiske kommentaren fra et offer for alvorlig kriminalitet er kanskje ikke direkte relaterbar til hva de fleste av oss her på bloggen har opplevd. Men jeg tror den bitre følelsen av at psykopaten og narsissisten ikke får som fortjent, er gjenkjennelig for mange. Og jeg må dessverre innrømme at jeg tror at mange psykopater danser seg gjennom livet, akkurat slik denne kvinnen (?) beskriver. Jeg skriver dette for å provosere deg som leser, til å lære å ikke bry deg om hvordan psykopaten har det i dag.
Det er allerede to år siden jeg sist skrev en tekst om hevntanker mot psykopaten her på bloggen. Det er en av bloggens mest leste tekster. Hva jeg skriver i teksten fra desember 2015 står jeg fortsatt ved. Lesere som ennå ikke har lest teksten kan derfor med fordel skrolle tilbake og lese den, for jeg har ikke tenkt å gjenta hva jeg den gang skrev, her. Men fordi dette er et viktig emne som opptar mange så er det hensiktsmessig å snakke mer om dette. Vi nærmer oss jul, og mitt ønske er at færrest mulig av dere skal gå inn i adventstiden med bitre tanker, lik de kommentaren over beskriver.
Jeg tror at for mange som inderlig ønsker at det skal gå ille med psykopaten, så er scenariet hvor psykopaten lever et langt og lykkelig liv nærmest umulig å svelge. Det er håpet om at det vil gå psykopaten ille som holder oss gående, ihvertfall i begynnelsen etter bruddet. Det er slettes ikke unormalt at psykopaten får hederlige og elskelige mennesker, til plutselig å ønske et annet menneske lidelse eller til og med død. Hvis du opplever at du befinner deg her, så fortvil ikke, du er i godt selskap.
Jeg ønsker at lesere som trenger det, skal få lov til å fantasere om psykopatens undergang. Det eneste som ikke er lov, er å iverksette tiltak i det virkelige liv som bidrar til dette. Jeg kan fortelle at denne trangen til voldsfantasier mot psykopaten vil avta med tid og NK.
Jeg vil gjerne introdusere en tanke om hvorfor psykopatens handlinger påvirker oss så voldsomt. Det er faktisk ikke lenge siden det slo meg at det – stikk i strid med hva jeg lenge trodde – ikke var omfanget av forkastingen som gjorde meg bitter, men hvilken betydning jeg ga psykopaten i hjertet mitt. Det var hektet. Kjærligheten til ham. Bedraget. Ikke hans siste, stygge handlinger i seg selv, men den enorme betydningen jeg ga ham.
For når jeg tenker etter, så har andre mennesker behandlet meg like dårlig som psykopaten gjorde. Venner, slektninger, kolleger. Hvorfor er jeg ikke like bitter på dem? Det var svært enkelt å legge disse menneskene bak meg og gå videre i livet, uten å ofre dem så mye som en nostalgisk tanke. Hvorfor kunne jeg ikke gjøre likedan med psykopaten?
Med de andre menneskene så reagerte jeg normalt, sunt og hensiktsmessig, slik et friskt sinn skal reagere når noen bedrar og skuffer oss. Vi tar ikke opp kampen, vi bare sletter dem fra vår oppmerksomhet. Vi går ikke rundt og bærer på dem, er bitre eller fantaserer om hevn. Vi er bare glade for at vi ikke lenger behøver å forholde oss til dem. Vi går ikke og savner dem. De får ikke mer oppmerksomhet eller energi fra oss, ingen støtte, ingen gaver, ingenting. Punktum. Det er såre enkelt.
Grunnen til at det ikke er like enkelt med psykopaten, er med andre ord ikke størrelsen på ugjerningene, men bedraget. Illusjonen. Livsløgnen han/hun solgte oss. De lot som om vi hadde en relasjon med dem. De var nødt til det for at vi skulle begynne å gi av oss selv, av våre midler og vår tid. Vi hadde ikke stolt på en person vi ikke hadde en relasjon til. Vi hadde ikke gitt ti tusen kroner til en fremmed person. Men fordi vi trodde at vi hadde en relasjon med psykopaten, selv om vi bare hadde kjent vedkommende i fjorten dager, så gjorde vi det.
Det er ille. Men det er også alt. Strengt tatt så burde det ikke være så vanskelig å legge bitterheten bak oss. Ja, psykopaten var sjofel, en svindler og sviker. Men det var også venner jeg har hatt. Jeg forlot dem og tenkte aldri på dem igjen, selv om jeg hadde kjent dem i ti år – og i et par tilfeller 30 år. Det er derfor ikke lengden på relasjonen som avgjør hvor knyttet man er. Det er enkelt å sette strek når man har fått nok. Det bør det også være med psykopaten. Jeg vet at det ikke er lett. Men jeg vil du skal tenke at det bør være det. Akkurat som alle andre du har måttet bryte kontakten med. Du går ikke og tenker på vennen fra 2008 som du oppdaget stjal fra deg, eller baksnakket deg, eller som forførte han/hun du var forelsket i, gjør du vel? Hvis du tenker på dem, så er det fordi du er glad for at de ikke kan snylte på deg lenger. Du vet at det er deres tap at du ikke lenger er i deres liv, ikke ditt.
Selv om psykopaten danser seg videre uten deg, så aksepter at det er slik. Og minn deg selv på hvor humørsyk psykopaten var sammen med deg. Et lykkelig menneske er balansert, ikke sint og hatefullt. Uansett er en av mange hensikter med NK at du ikke får vite hvordan psykopaten har det i dag. Kanskje går det hans/hennes vei akkurat nå, kanskje ikke. NK forhindrer deg i å vite det, og slik må det være. Hvis du fortsatt får drypp av informasjon om ham/henne via sosiale medier, flygende aper eller andre kilder, så er mitt råd å stenge disse slusene umiddelbart. Aksepter at du ikke har makt eller kontroll over psykopatens livsløp. Sørg bare for at han/hun aldri kan trekke goder av deg igjen.
Ikke gå inn i førjulstiden med indre uro eller bitterhet. Å ønske en annen person vondt er skadelig for oss, fordi det går mot vår natur. Jeg vil derfor råde deg til å hurtig bli ferdig med disse tankene for du risikerer å sitte fast i dem. Forsøk å fokusere på juleforberedelsene, men uten stress. Ikke ta deg vann over hodet i år. Du trenger ikke å kjøpe gaver til fjerne slektninger og venner, hvis det trigger deg å gå i butikker. Konsentrer deg om de fem-seks nærmeste. Men ikke gjør ingenting. Gjør noe. Rett deg ut og opp fra fosterstillingen, julen er en varm og viktig tid som distraherer deg fra vonde tanker. Det er ingenting i veien med å pynte til jul allerede 1. desember. På den måten blir det varmt og hyggelig i stua lenger, i tillegg til at det blir mindre å gjøre de aller siste, hektiske dagene. I år er 1. desember en fredag, en perfekt dag å grave frem julepynten fra ifjor eller sågar investere i ny julepynt. Hvis noen av julekulene minner deg om psykopaten, så kast dem eller gi dem bort og kjøp nye. Gjør pyntedagen til en festdag, enten for deg selv eller sammen med noen som ikke trigger deg. Er du ikke kristen? Det gjør ingenting. Du kan fortsatt la deg trøste av julebudskapet, det bærer mening. Lytt til en gudstjeneste på radio, eller hvis du har krefter til det – møt opp personlig til en gudstjeneste i din lokale kirke. Du behøver ikke å være troende for å la den spesielle stemningen fylle deg med fred. Det er faktisk en kamp mellom det gode og det onde som river i deg. Ta kampen på alvor. Det onde vinner hvis du lar psykopaten gjøre deg til dem. Det gode vinner, hvis du forblir den hjertegode personen du alltid har vært, i størst mulig grad.
God førjulstid 🙂
