I tiden etter bruddet med en psykopat eller narsissist, så er det et enormt indre arbeid som skal gjøres. Arbeidet er så krevende og altoppslukende, at mange ikke klarer å fungere i hverdagen. De må sykemelde seg og mange isolerer seg. Omgang med andre mennesker blir, i en periode som varierer fra person til person, overstimulerende, triggende og totalt uinteressant.
Alt som tar fokus vekk fra det indre arbeidet virker forstyrrende. Derfor kan den som er rammet bli irritabel på familie og venner. Nærstående forstår ikke hva som skjer. De oppfører seg derfor som før, og forventer at også du er den samme. Å forklare dem hva du opplever synes å prelle av dem. De tar hensyn i noen dager, kanskje uker, men snart forventer de at du “blir deg selv igjen”. De forstår ikke at dette arbeidet tar måneder og år, og at du som regel aldri blir ditt gamle deg igjen, men en ny versjon av deg selv.
Noe så hverdagslig som å handle i butikken kan plutselig bli uoverkommelig, fordi man er gråtlabil og ikke kan konsentrere seg om nødvendige innkjøp. Man oppdager at man kommer hjem med feil varer og har glemt mange ting. Selv kom jeg en gang hjem med kattemat i posen (jeg hadde ikke katt).
Pass av barn eller kjæledyr kan bli vanskelig. Man klarer ikke å romme barnas eller dyrenes behov, og man må kanskje overlate ansvaret til andre, i hvert fall for en periode. Gode vennskap forsømmes, fordi man føler man ikke har noe å bidra med til “den gode stemningen”, og fordi vennene oppleves som forstyrrende elementer når man helst vil være i fred. Fokuset er vendt innad, ikke utad.
Hvorfor er det indre arbeidet så tidkrevende? Her er noen årsaker.
- Man må bearbeide svik og emosjonelt bedrageri.
- Man må reorientere seg. Man har hatt for mye tillit til andre mennesker. Man har vært naiv. Man har vært for snill. Som regel hele livet. Det er derfor ikke kun hendelsen med psykopaten som skal bearbeides, men hele din personlighet.
- Menneskesynet forandrer seg. Man visste ikke at psykopater og narsissister opererer slik de gjør, og attpåtil beveger seg usett blant oss. Man må erkjenne at det har vært flere slike i livet, og at man har blitt manipulert mange ganger. Kanskje forandrer forholdet til foreldre, søsken, slektninger og gamle venner seg radikalt. Mange relasjoner spoles tilbake og vurderes i nytt lys.
- Man blir sint, først på psykopaten, og deretter på seg selv. Man blir rasende fordi man har blitt utnyttet og brukt som søppeldunk av flere, i mange år.
- Vanskelige følelser som aldri har vært der før, dukker opp, slik som raseri og hevntrang. Man blir skremt av at man er i stand til å føle og tenke slik, fordi slike følelser aldri ble tillatt og derfor er undertrykt. Man er ikke vant til å håndtere dem. Dette er alvorlig aggresjonshemming, noe mange objekter har. Man tror man selv er psykopat, som plutselig føler så mye hat.
- Man erkjenner at man har vært glad i mennesker som ikke fortjente det, og at følelsen ikke er gjengjeldt. Dette gjelder ikke kun psykopaten, men mange relasjoner gjennom livet. Man innser at man selv er fylt med kjærlighet, men verden rundt er ikke det i samme grad. At man trodde noe annet, var fordi man projiserte sin egen godhet over på verden. Man trodde alle andre var som en selv. Man er nødt til å reforhandle verdenssynet. Verden er mye kaldere og kynisk enn man trodde. Man har allerede forandret menneskesyn. Verdenssyn handler om samfunn og politikk, altså et større bilde.
- Man må lære seg ny adferd, som grensesetting og integritet. Man skal lære seg noe for første gang, som andre lærte i barne- og ungdomsårene. Dette krever tid og øvelse.
- Mange forstår at de har elsket seg selv altfor lite, og at dette har ført til manglende grenser og å ta til takke med smuler. Man oppdager at man verken kjente eller verdsatte seg selv. Erkjennelsen kan være sterk og overveldende, fordi mange trodde de hadde et normalt selvbilde.
Kvernetanker er spørsmål som dukker opp om og om igjen. De vil ikke slippe taket, selv om du ikke lenger ønsker dem velkommen, og selv om du har funnet et tilfredsstillende svar. Kvernetanker er de store spørsmålene, som “var min eks virkelig en psykopat?”, “elsket hen meg eller ikke?”, “det føltes så virkelig, hvordan kunne det ikke være det?”. Selv om de nettopp “kverner” så vil tankene likevel forsvinne når hjernen din blir overbevist om årsak og konsekvens.
Loops er tanker som går i ring. De er vanligst i akuttfasen. Jeg har hatt konsultasjoner med lesere som i løpet av en 90-minutters samtale kan stille de samme spørsmålene (og også fått svar) tre ganger. Dette er loops. Loops har ingen svar, de bare er der, i nær slekt med tvangstanker. De kan ikke stoppes eller kontrolleres. Av den grunn er de farlig nær å drive den som er rammet, til vanvidd. Man kan kun forsøke å distrahere dem og ellers bare vente til hjernen går lei.
Hvis du kjenner deg igjen i dette så vit at hva du går gjennom er helt normalt. Det er heller ikke noe galt med deg hvis arbeidet tar svært lang tid. Dette er individuelt. Men jeg kan fortelle at for egen del så gikk jeg med påtrengende kvernetanker i omtrent seks måneder. Deretter slapp de taket noe. Men jeg var fortsatt innadvendt og uinteressert i omverdenen i ytterligere to år.
Men nå som du vet at det ikke er noe galt med deg, her er en advarsel.
80-90% av grublingen du gjør etter psykopaten er uproduktivt spinneri som aldri finner en løsning, og som kan gjøre deg syk.
For selv om dette er noe du “må gjennom”, så betyr ikke det at det er sunt, selvutviklende eller verdifull bruk av tid.
Faktisk har det store konsekvenser. Grublingen post-psykopat kan gi deg større traumer enn hva psykopaten gjorde.
Du forsømmer gode venner og også deg selv, fordi du er så opptatt av psyken og glemmer din fysiske helse. Du glemmer å mosjonere. Du glemmer å spise sunt (eller spise overhodet). Mange gode venner gir opp og forsvinner. Og du ser dem gladelig forsvinne, fordi du ønsker å være i fred.
Du mister verdifull tid i karriereklatring. Dette kan ha konsekvenser for resten av ditt liv, for eksempel din pensjon og hvorvidt du har brukt dine evner og kapasitet til din egen tilfredsstillelse.
Isolasjonen mange velger etter psykopaten, er en traumerespons. Og den er som regel en følge av grublingen, ikke av psykopaten. Det er etterarbeidet som gjør oss “mannevonde” og at vi foretrekker alenehet. Vi tror det er selvvalgt, men egentlig handler det om at andre mennesker blir triggende, når vi tidligere, i tiden før psykopaten, og også sammen med psykopaten, var sosiale og omgjengelige vesener.
Kunnskapen gjør deg klokere, men i mange tilfeller også engstelig og bitter. Kunnskap kan ikke reverseres. Det er en grunn til at det sies “hva vi ikke vet har vi ikke vondt av”. Vi må forsone oss med at vi vet mer enn vi ønsker vi visste.
Tankespinneriet gjør også mange til eksentriske vesener. Selv så begynte jeg å snakke med meg selv. Jeg balanserte på grensen til galskap. Noen av disse faktene blir permanente, altså at de blir karaktertrekk som sementeres i din personlighet. Er det så farlig å være litt eksentrisk? Ikke nødvendigvis. Mange genier og kunstnere var eksentriske. Men ikke lykkelige, fordi det å være eksentrisk forsterker fremmedfølelsen og følelsen av å stå utenfor fellesskapet.
Ja, psykopaten tok livet av sjelen din, og nesten også kroppen din. Mange vurderte selvmord. Du er fornøyd med at du overhodet puster!
Men ikke vær det. Ikke legg listen så lavt. Du overlevde, ja, men nå må du sørge for å leve, ikke kun eksistere.
For å gjøre det så er du nødt til, etter rimelig tid, å presse deg ut i deltakelse i samfunnet igjen. Du må igjen takke ja til invitasjoner og også selv invitere. Når du selv inviterer så krever det at du holdet et rent og ryddig hjem. Å ivareta hjemmet ditt er viktig for trivselen i en tid med indre kaos. Rene og ryddige omgivelser er mer lindrende for sjelen enn du kanskje tenker over.
Du kan for eksempel starte med å begrense tiden du tillater deg selv å kverne. Du kan sette av noen timer hver dag hvor du er alene og ikke forstyrres av andre, for eksempel på kvelden mellom klokken 20 og 22. Da kan du slå av telefonen og la tankene spinne. Men klokka 22 vender du tilbake til verden igjen og forholder deg til den. Du trekker pusten dypt og tar deg sammen. Du går en siste tur med hunden, pusser tennene dine og planlegger programmet for neste dag.
Du må gå på jobb. Kanskje har du vært sykemeldt en stund. Men nå må du jobbe. Du kan jobbe deltid i en overgang, hvis fulltid blir for mye, for fort. Men du må tilbake på jobb. Kanskje har din refleksjonsperiode lært deg at du er i feil jobb. Da gjør du hva du kan for å finne en bedre jobb. Men dette skal ikke brukes som en sovepute for fortsatt å være sykemeldt. Du må tilbake på jobb! Hvorfor? Fordi det er verdifull distraksjon, fordi det gjør deg trøtt (og dermed får du mindre tid til å grave i fortiden), fordi du føler deg nyttig og fordi en stabil inntekt er viktig for ditt velvære.
Kanskje trenger du hjelp til å sortere tankene dine. Du kan oppsøke en terapeut. Men dette må gjøres parallelt med at du tar livet ditt tilbake og ikke brukes som et påskudd til å utsette livet.
Kanskje kan jeg hjelpe deg. Da kan du booke en konsultasjon med meg.
Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Minner også på Juli-salg på bøker!
Få “Psykopati og kjærlighet” fritt tilsendt for kun 219 kroner (butikkpris 360).
Få “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” fritt tilsendt for kun 168 kroner (butikkpris 270).
Tilbudet gjelder t.o.m. 31. juli. Bestill på [email protected]
