Verden er ikke så sort som psykopater ser den.
Men den er heller ikke så hvit som empater ser den; de som tror at det meste er “riktig” i verden, både politisk og psykososialt, og at det finnes noe godt i alle mennesker.
Mange empater vil svare på min overskrift med “jeg er ingen av delene, for verden er ikke slik, jeg nekter derfor å gå med på premisset”.
Javel. I så fall har du allerede inntatt rollen som byttedyr.
For selv om de menneskelige rovdyrene er få, så er de naive blant oss de første byttedyrene.
La oss innse det, det er en “spis eller bli spist” verden. Den har faktisk alltid vært slik. Historisk sett har verden vært et meget brutalt sted. Historisk sett, så har menneskeheten vært sivilisert kun i de siste fem minuttene. Og kun i deler av verden. Klan- og stammesamfunnet er fortsatt normen i store deler av verden, og der har den moderne rettsstaten begrenset eller ingen makt.
Tidligere vokste alle mennesker opp i klan- og stammesamfunn, også i Norge. Stammene passet på sine egne, og lå i konstant krig med andre stammer, i kamp om de begrensede ressursene.
Stammene ble til større grupper. Kanskje en union mellom nabolandsbyer. Deretter utvidet gruppetilhørigheten seg til regioner. I Norgeshistorien ser vi hvordan landet var oppdelt i mange små regioner, med mange småkonger, innen man klarte å samle landet til “ett folk”. Men det var ingen automatikk i at for eksempel en trønder skulle føle fellesskap med en finnmarking eller en telemarking eller en bergenser. Dette har kun gått seg til etter mange hundre år med holdningsarbeid, slik at vi nå alle kaller oss “nordmenn”.
I dag forsøker politikere å utvide “stammen” til å inkludere hele verden. Det kalles globalisme. Men mye tyder på at det ikke er vellykket. Det finnes med andre ord en grense for hvor stor en stamme eller folkegruppe kan bli, uten at medlemmene mister fellesskapsfølelsen og tillit til hverandre.
Men tilbake til historien før sivilisasjonen.
Har du noen gang tenkt på hvorfor vi er høflige mot hverandre? Hvordan høflighet oppstod? Mange vil, med rette, hevde at høflighet er noe som hører “gamle dager” til, og at vi i dag ikke lenger er høflige.
Mennesker har ikke alltid vært høflige. Det ligger faktisk ikke i den menneskelige natur å være høflig og respektfull mot fremmede. Høflighet ble en nødvendighet da stammekulturen gikk i oppløsning, og folk ble urbane.
Da mennesker som ikke tilhørte samme stamme skulle dele bosted (byene) så ble man nødt til å ta hensyn til hverandre. Man ble også nødt til svært raskt å vise at man hadde gode intensjoner. Man oppfant etikken, eller rettere sagt etikette. Slik begynte man å smile til fremmede, ta hverandre i hånden, si “god dag” og “takk”. Dette var en nødvendighet for at fremmede skulle fungere sammen friksjonsfritt i en tid da det var like vanlig å angripe fremmede som å ta dem i hånden.
Empater har lett for å tro at det ligger i menneskets natur å være respektfulle mot hverandre. Men det gjør det altså ikke. Høflighet mot fremmede er, historisk sett, en ganske ny oppfinnelse, og noe mennesket måtte lære seg mot sin natur.
Psykopaten er et rovdyr.
Men ikke bare det. Psykopaten finner sine byttedyr blant sin egen rase. Dette er naturstridig. Det har faktisk et navn; “intraspecies predator”.
https://www.sott.net/article/218599-Intraspecies-Predator-How-A-Psychopath-Sees-The-World
Nettopp at det er naturstridig styrker teorien om psykopaten som en egen menneskerase, adskilt fra oss andre. Psykopaten ligner på oss, men er ikke oss. Psykopaten er ikke menneskelig.
Mange av oss som leser her, inkludert meg selv, har vært byttedyr. Og ikke kun en gang. Det burde holde nå. Vi har forstått at verden ikke er “kumbaya” slik vi trodde – full av mennesker som vil hverandre vel.
Likevel sitter det langt inne å gå ut av rollen. Vi ønsker selvfølgelig ikke å være byttedyr lenger. Men vi ønsker heller ikke å være rovdyr, som psykopaten. Vi har det dessuten ikke i oss, egenskapen mangler. Så hva er alternativet?
Kanskje har vi noe å lære av machiavellisten. Machiavellisten er, av en grunn som er litt uforståelig for meg, en del av “the dark triad” (den mørke triaden – psykopaten, narsissisten og machiavellisten).
Machiavellisten er ikke et rovdyr. Machiavellisten er en opportunist. Denne egenskapen deler hen med psykopaten, men skiller også de to. I motsetning til psykopaten, så jakter ikke machiavellisten på mennesker. Machiavellisten jakter på muligheter.
Machiavellisten griper muligheter det øyeblikket de oppstår, uten omtanke eller refleksjon over konsekvenser. Når det kommer til muligheter, er machiavellisten hensynsløs. Machiavellisten er kald og kynisk hvis en mulighet byr seg. De overkjører gjerne andre i prosessen, og bryr seg ikke hvis de skader noen i deres jakt på muligheter. Men det er ikke skadefryd eller sadisme som driver dem, på samme måte som psykopaten og narsissisten.
Kanskje bør empaten bli mer lik machiavellisten, og slutte å ta hensyn til andre på bekostning av seg selv. Empaten kommer for sent til avtaler, fordi hen lot andre gå først på bussen. Empaten kan gå glipp av karrieremuligheter, sågar kjærlighet, fordi hen synes det er ubehagelig å trenge seg på og “selge seg selv”. Slik rammes både muligheter, økonomi og livsglede.
Empater må lære jungelens lov, slik at de ikke blir byttedyr igjen. Det kan være ubehagelig å måtte hevde seg og klatre i næringskjeden, fordi det innebærer å ikke slippe alle andre frem i køen, men i stedet selv trenge seg frem. Det er et menneskesyn som strider mot empatens prinsipper. Men dine prinsipper vil ikke beskytte deg.
Mye tyder på at høflighetens æra nærmer seg slutten. Den kan ende opp som en kortvarig fotnote i historien. Vi ser tegnene i samfunnet. Vold og svindel øker hver måned, selv i Norge. I andre land vi liker å sammenligne oss med, som Sverige, Tyskland og England, så går utviklingen enda raskere. Psykopatene vil tre tydeligere fram, fordi de ikke lenger trenger å gjemme seg bak en respektfull maske. Machiavellismen tvinger seg fram, fordi å ikke gripe muligheten umiddelbart kan bety forskjellen på liv og død. Og de som har større tilbøyelighet til machiavellisme, vil overleve lengst. De som ikke har overlevelsesinstinkt, vil bukke under.
Tiden er inne for å bestemme deg. Hvem vil du være?
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
