SOMMERSALG PÅ MINE BØKER til mine seere! “Psykopati og kjærlighet” får du for kun 207 kroner inkludert frakt i Norge! “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” får du for kun 138 kroner inkl frakt. Salget varer til 20. august.
Bestill på [email protected]
Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Antall kommentarer i bloggen har gått ned de par siste årene.
Men fortsatt legges det inn gode kommentarer. Dessverre leveres et økende antall med fullt navn på den som kommenterer, og da kan jeg ikke publisere dem.
Det er derfor viktig å minne på at du ikke må skrive ditt egentlige navn i kommentarfeltet.
Når du skal levere en kommentar, så må du fylle ut et felt merket “navn”. Her er det viktig å skrive et oppdiktet navn, et pseudonym eller et nick, a la “Daisy Duck” eller “Den bedratte”. Du kan også bruke fornavn, som “Ola” eller “Anne”, men aldri ditt ekte navn.
(Du kan skrive din virkelige mailadresse, den blir ikke synlig når kommentaren publiseres.)
Grunnen er todelt.
Ekte navn kan googles og spores.
I den første tiden etter bruddet med en psykopat eller en narsissist, pågår ofte en gjensidig stalking, både fra psykopaten og fra objektet.
Objektet er som regel fortsatt traumebundet og synes NK (Null Kontakt) er svært utfordrende. De ønsker å overvåke psykopaten for å få svar, og av emosjonell nysgjerrighet. I tidlig fase ønsker ofte objektet å bli “funnet” av psykopaten, som bekreftelse på at han eller hun var verdifull for psykopaten.
Det samme gjør psykopaten; de overvåker (eks) objektet, men av litt andre årsaker.
I denne prosessen googler de ofte hverandres navn.
Det er et “spill” som bloggen ikke kan involveres i. Bloggen skal være et trygt sted for alle som leser og kommenterer. Bloggen ønsker ikke at psykopatene finner oss, eller å trekkes inn i et spill mellom to personer som ikke er ferdige med hverandre. Bloggen hjelper objekter med å bli fri og innføre NK, men inntil det skjer må objektet beskyttes mot både psykopaten og seg selv, i form av anonymitet.
Derfor, kommenter meget gjerne, men bruk aldri ditt virkelige navn eller et navn som ligner på et virkelig navn. Dette må gjelde for alle, også de som er ferdige med “spillet”.
Kommenterer du ofte, eller ønsker en dialog med andre lesere, så anbefaler jeg at du bruker det samme nicket i alle dine kommentarer, slik at leserne gjenkjenner deg (men uten å kunne identifisere deg).
Legger ved “husreglene” som gjelder her på bloggen.
Husregler på bloggen
Først vil jeg minne alle på årets innsamling, tradisjonen tro hver juni frem til 3. juli. Det er altså kun to dager igjen. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Vil du bidra med å nå ut til enda flere med info om narsissister og psykopater? Støtt innsamlingen her: https://www.spleis.no/project/500121
Takk til alle som støtter. Så til dagens tema.
Paris Lee Bennett var i 2007 13 år gammel. Han bodde sammen med sin mor, Charity, og sin lillesøster på 4 år, Ella, i Abilene, Texas.
Moren jobbet som servitør, ofte om kvelden, og på slike kvelder ble Paris og Ella passet av en barnevakt. Den 4. februar 2007 var en slik kveld. Etter at Ella hadde lagt seg, klarte Paris å overtale barnevakten til å forlate hjemmet. Da han var alene med Ella, gikk han inn på rommet der hun sov og drepte henne med 17 knivstikk.
Det går rykter om at hans sæd ble funnet på Ellas kropp, hvilket indikerer at han også misbrukte henne seksuelt enten før eller etter drapet, men dette har jeg ikke funnet bekreftelse på fra offisielt hold og må tas med en klype salt.
Etter drapet ringte han 911, det amerikanske nødnummeret, og innrømmet at han hadde knivstukket lillesøsteren. Operatøren ba ham om å utføre hjertekompresjoner på henne mens ambulanse ble tilkalt. Paris telte takten sammen med operatøren og lød som om han anstrengte seg, da hjertekompresjoner er hardt arbeid. Men i virkeligheten gikk han bare rundt i rommet, peste og telte, og lot Ella blø ut. Han klarte med andre ord å overbevise operatøren om at han forsøkte å redde hennes liv, i tillegg til at han var opprørt. I virkeligheten var alt et skuespill.
Politiet klarte raskt å oppklare mordet. Paris hadde jo også innrømmet skyld. Hva som ikke stod klart, var motivet. Hva fikk en 13 år gammel gutt til å planlegge mordet på sin fire år gamle lillesøster? Det krevde jo en evne til planlegging og kynisme som ikke er vanlig hos 13-åringer.
Motivet Paris etter hvert oppga (men som vi ikke kan ta for god fisk) var at han ønsket å ramme moren. Moren var en rehabilitert rusmisbruker, men som den siste tiden før drapet visstnok hadde begynt å bruke rusmidler igjen. Paris ønsket å straffe henne for hennes tilbakefall ved å frarøve henne ikke kun ett av barna hennes, men begge. Han visste at han ville ende i fengsel. I USA blir mindreårige ikke skånet for fengselsstraff, men de får som regel kortere straffer. Det blir spekulert i om Paris visste at han måtte begå drapet som ung, for å unngå livtidsstraff eller dødsdom.
Paris ble som forventet fengslet, og i fengsel diagnostisert som en svært farlig psykopat.
Han ble også målt med en IQ på 140, som ligger langt over gjennomsnittet.
Han blir beskrevet som svært farlig, svært intelligent, behersket og kalkulerende.
Han fikk en dom på 40 år, men kan prøveløslates fra 2027, altså til neste år.
I mellomtiden har moren Charity fått enda et barn, en sønn ved navn Phoenix, en halvbror som Paris aldri har møtt, men som han har snakket med på telefonen. Phoenix er i dag 13 år – samme alder som Paris da han myrdet deres lillesøster.
Charity har nektet å bryte kontakten med Paris. Hun bor sågar i nærområdet til fengselet hvor Paris holdes fanget, vel vitende om at Paris en gang ønsket å straffe henne ved å myrde ett av deres barn, og at han kanskje snart løslates og enkelt kan oppsøke henne og halvbroren Phoenix.
I den vedlagte videoen har journalisten og programlederes Piers Morgan fått lov til å intervjue Paris i fengselet. Opptaket er fra 2019. Morgan var under intervjuet fullt klar over Paris` diagnose og høye intelligens. Intervjuet er et studie i psykopatens sinn.
Intervjuet blir kommentert av to eksperter.
Se intervjuet. Se om du kan speide de psykopatiske trekkene i Paris. Jeg vil ikke avsløre for mye her, men jeg vil komme med en advarsel. Selv om Paris er høflig, behersket og korrekt i videoen, så kan det trigge enkelte å se hans opptreden i opptaket. Observer også deg selv når du ser videoen. Blir du revet med av Paris` uttalelser? Blir du suget inn i hans verden? Er han troverdig? Og hva med de to ekspertene, er du enig i deres konklusjoner? Kom gjerne med dine egne betraktninger i kommentarfeltet under denne saken.
Historien om Paris Bennett er en viktig påminnelse om at man er psykopat fra fødselen, og at også barn kan være psykopater.
Innen du ser videoen kan du oppdatere deg om mordet på Ella her: https://en.wikipedia.org/wiki/Murder_of_Ella_Bennett
Jeg oppfordrer deg også til å lese kommentarfeltet under videoen. Legg merke til hva andre har observert. Mange reagerer også på moren, Charity og hennes opptreden i videoen. Mange påpeker at hun er “off”, det amerikanske uttrykket for merkelig eller påfallende. Er du enig i dette?
Kjære seere. Årets innsamling er i gang, tradisjonen tro hver juni. Har bloggen/vloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme. https://www.spleis.no/project/500121
En viktig del av Gråsteinmetoden er å ikke avsløre personlig informasjon om deg selv. Den giftige må ikke få nyss om dine planer, dine drømmer, dine ambisjoner, din fortid eller dine sårbarheter. Du må spille et skuespill og legge lokk på deg selv. Fordi det handler om selvbeskyttelse, er det nødvendig. Det kan også være underholdende å føre den giftige bak lyset, og merke at de ikke riktig klarer å “gripe” deg, og derfor heller ikke kan kontrollere deg eller utøve makt over deg.
Men det krever at du aldri mister taket på hvem du egentlig er, og at så snart du føler deg trygg, enkelt kan svitsje over til den virkelige deg. Et eksempel er hvis du har en giftig kollega. Når klokka blir 16 og du ikke lenger trenger å forholde deg til den giftige, forlater du Gråsteinmetoden. Om kvelden i ditt eget hjem og sammen med venner, slipper du vaktholdet og er autentisk.
Problemet oppstår når den giftige befinner seg i ditt eget hjem, enten som en partner eller en slektning. Da kan du aldri riktig være deg selv. Hvis samboerskapet varer i årevis, står du i fare for å miste din autentisitet fullstendig. Selv i trygge situasjoner fortsetter du å være gråstein, fordi du ikke klarer å legge den til side. Du villeder andre, skjuler hvem du er og beskytter deg selv i så høy grad at også sunne mennesker blir usikre på deg. Dette kan også fortsette etter at samboerskapet med narsissisten eller psykopaten er over, og du ikke lenger har noen grunn til å skjule hvem du er. Likevel gjør du det, for du har mistet evnen til å være autentisk sammen med andre. Du er autentisk kun når du er helt alene.
Dette er diskutabelt den største årsaken til at mange som har levd sammen med en p/n aldri klarer å finne sunne venner eller partnere, selv når man har luket ut alle de giftige fra sitt liv. Dette får tragiske følger, da den (nesten) rehabiliterte fortsetter å føle på utenforskap, fremmedfølelse og ensomhet. Han eller hun er fri fra de giftige elementene, men må erkjenne at sunne personer går i en vid bue rundt ham eller henne. Det er en seier og en sorg på samme tid.
Grunnen er todelt. Den ene er som nevnt Gråsteinmetoden.
Den andre er narsissistens fantasiverden, som man blir tvunget til å delta i sammen med ham eller henne. Narsissisten har en forestilling om seg selv som fantastisk, moralsk og kunnskapsmessig overlegen, alltid har rett, aldri tar feil, og er elsket og beundret av alle. De tåler ikke å bli fortalt virkeligheten. Da vanker straff og raseri. Lever du sammen med en slik person er du nødt til å jatte med for å overleve i samboerskapet.
“Belønningen” er at hvis du bygger opp under narsissistens fantasi, så er du også fantastisk. Det er som om fantasien smitter litt over på deg. Du inviteres til å delta i den. Kun en fantastisk person får være sammen med en fantastisk person som narsissisten, og den heldige er du. Derfor holder du ut. Du finner deg i det. Dette kan du håndtere. Og slik går årene. Men prisen er høy.
For når du aldri kan fortelle at himmelen er blå eller at det befinner seg en elefant i rommet, så lærer også du å legge lokk på virkeligheten.
Når du blir latterliggjort for dine egenskaper og talenter, så slutter du å dyrke dem og la dem vokse.
Når du hele tiden blir korrigert for dine meninger, slutter du å ytre dem. Du adopterer bare narsissisten sine. Det er enklere.
Når du hele tiden blir fortalt at dine behov er upassende eller ubeleilige, slutter du å kjenne etter hva de er. Du blir usikker på hva du føler. Er du sulten? Kald? Varm? Glad? Ulykkelig? Det er best å dobbeltsjekke med narsissisten, han eller hun vet best hva du trenger.
Når man går slik i årevis, mister man sin autentisitet. Du blir en mester i å snakke andre etter munnen og støtte deres fantasier, selv når du vet de tar feil. Du trenger hele tiden andres bekreftelse før du stoler på din egen oppfattelse. Du klarer ikke å vise hvem du er, ikke fordi du frykter represalier, men fordi du ikke lenger vet hvordan.
Verst er det for barn av narsissister og psykopater. De har aldri fått lov til å være autentiske sammen med den narsissistiske forelderen. Dette påvirker alle deres relasjoner i voksenlivet. De er ydmyke, men viser ingen sårbarheter. Dette gjør sunne mennesker usikre – mennesker som er klare til å omfavne deg slik du er, men som ikke blir riktig kloke på deg.
Hva kan du gjøre?
I mange av dere som leser her sitter det så dypt programmert at du ikke må forvente mirakler. Man kan si at du er som du er, på godt og vondt. Det er ikke uvanlig å ikke være autentisk. Kun de sunneste klarer å være autentisk i enhver situasjon, og selv det er ikke særlig smart. Lær deg å omfavne den du er blitt. Mange av dere har overlevd årtier sammen med en narsissist eller psykopat. Det er en bragd i seg selv.
Betrakte det å finne din autentisitet, ikke som et problem eller en nødvendighet, men som en lek. Som vekst. Som en hobby du ønsker å dyrke. Som en ferdighet du ønsker å utvikle, litt som en utdannelse, eller som å ta førerkort. Hver eksamen du består gjør deg bedre kvalifisert. Akkurat som i en utdannelse må man lese seg opp, øve, øve, øve, og også av og til dumpe. Men da bare reiser man seg og tar eksamen på ny.
Lær å lytte til kroppens signaler i stedet for å overstyre dem. Reagerer du med ubehag i samtale med noen? Kjenn etter. Hva var det? Jattet du med igjen, selv om du er uenig? Øvelse består i å bli kjent med dine interne signaler. De er der for å fortelle deg noe. Deretter innrette deg etter dem. Del to av øvelsen består i å våge å motsi samtalepartneren, uten å frykte konflikt eller at du vil bli mislikt eller straffet. Sunne mennesker straffer ingen for å være uenige med dem. De er heller ikke redde for ta sin rettmessige plass.
Er du redd for at ingen vil like deg hvis du viser hvem du egentlig er? Med mindre du er et uforbederlig rasshøl, er det faktisk deres problem og ikke ditt. Mest sannsynlig sitter narsissisten din fortsatt på skulderen din og forteller deg at du er udugelig og derfor gjør best i å late som du er en annen.
Du vil aldri bli likt av alle, det er ikke realistisk. Å tro det er faktisk din fantasi. De av oss som har levd lenge med en narsissist eller psykopat, kan selv utvikle grandiose fantasier med oss selv i hovedrollen. Kanskje drømmer vi om å være populære eller berømte. Vi dikter opp fantasihistorier hvor vi er beundret og elsket, og utretter noe stort. Vi dagdrømmer for å flykte fra en trist og begrensende hverdag som ikke er helt slik vi ønsker. I et samboerskap med en narsissist er det ikke underlig å ønske flukt, det som på engelsk kalles “escapism”, for narsissisten suger alt av livsglede ut av deres nære omgivelser.
Forskjellen på narsissistens grandiositet og vår egen grandiositet, er at vi innerst inne vet at det er fantasier. Narsissisten er overbevist om at de er bedre enn andre, de er ikke klare over at det er fantasier.
Dagdrømmeri kan likevel fjerne oss såpass langt fra virkeligheten at det blir vanskelig å forholde oss til den. Jeg anbefaler derfor å begrense grandiose dagdrømmer, og i stedet være tilstede her og nå. Det er noe man kan øve seg i. Når du merker at tankene begynner å vandre til mer behagelige fantasier, så si til deg selv “jeg er ikke popstjerne, jeg er tungtransportsjåfør” eller “jeg er ikke sammen med den sexy mannen, jeg er singel”. Lær deg å være fornøyd med hva du har, eller å jobbe mot noe bedre. Et steg i sistnevnte tilfelle kan være å fjerne seg fra alle giftige bekjentskaper. Uansett vil det tjene deg å forholde deg mer til virkeligheten, og mindre til fantasier om livet du ønsker deg men ikke har. Virkeligheten trumfer fantasien, hver eneste gang. Husk at fantasier kan være farlige. Det var fantasier om narsissisten som gjorde at du gikk i fella. Du fantaserte om hvem du ønsket at han eller hun var, og ignorerte de røde flaggene.
Like viktig som å bli deg selv etter en nær relasjon med en narsissist, er å finne troen på at du er like interessant som alle andre, også når du er autentisk.
Et eksempel er like komisk som det er ubehagelig, men husker du hvordan du irriterte narsissisten? Narsissisten fikk deg til å føle deg som en flue de bare ønsket å vifte vekk. Alt du sa eller gjorde var ubetydelig. De overbeviste deg om at din blotte tilstedeværelse irriterte dem, og ikke kun dem men hele verden. Senere, når narsissisten for lengst er vekk, fortsetter du å irritere andre! Folk du nettopp har møtt og som ikke vet noe om din fortid, blir irriterte på deg. Dette oppleves selvfølgelig som en gedigen nedtur og som en bekreftelse på at narsissisten hadde rett. Men faktum er at det er deg selv som tror du er irriterende. Du har overtatt narsissistens overbevisning om deg selv. Du er blitt den du tror du er. Så når andre oppfatter deg som irriterende, er det fordi du løper videre med narsissistens fakkel og utstråler “jeg er irriterende”. Andre fanger opp dette, og behandler deg slik du ubevisst ønsker å bli behandlet. Hvis du blir behandlet med respekt, endrer du adferd inntil du blir oppfattet som irriterende. Da blir behandlingen av deg kompatibel med slik du føler deg. Det er mer komfortabelt, for det er du vant til.
Dette er en tung kamel å svelge. Men i stedet for å trekke deg bort fra det sosiale liv, så svelg kamelen! Tenk på at det er du som oppfyller narsissistens profeti, ikke de du møter på din vei. Heller ikke nå er du autentisk, det er en opptreden. Du oppfyller en rolle du er blitt tildelt, av mennesker som ikke vil deg vel. Når du lærer å respektere deg selv, så vil andre også respektere deg.
Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme. Klikk på link for å lære mer.
https://www.spleis.no/project/500121
Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme.
Mange av oss som har opplevd en nær relasjon med en psykopat eller narsissist, blir fortalt at vi er “empater” (engelsk “empaths”).
Jeg må innrømme at før jeg selv ble et objekt, hadde jeg knapt hørt denne betegnelsen om noen. Jeg hadde hørt om empati og visste godt hva det er. Det var en viktig del av sykepleierutdannelsen. Jeg hadde også hørt at noen er mer empatisk anlagt enn andre. Men jeg hørte aldri noen gå rundt og kalle seg selv “empater”. Enten beveget jeg meg ennå ikke i kretser hvor denne betegnelsen ble brukt, eller betegnelsen var ganske enkelt ikke oppfunnet (eller i det minste var den ikke et allment kjent begrep).
Det siste er nok det mest sannsynlige, for en empat handler ikke bare om å ha hatt en nær relasjon med en psykopat. Det handler om å være spesielt sensitiv for menneskelig energi, uavhengig av om det er snakk om en psykopat eller ei. “Empater” har eksistert til alle tider, men betegnelsen har ikke det. Hvilket bringer opp et annet spørsmål; er “empat” en god betegnelse? Dagens tekst skal ikke besvare dette, men jeg vil likevel berøre spørsmålet.
Jeg vet ikke helt om jeg er komfortabel med betegnelsen “empat”. Jeg bruker den fordi den er relevant, men jeg er usikker på om assosiasjonene som følger med den er hensiktsmessige.
“Empat” har fått et slør av noe overnaturlig over seg, som en superevne eller en ekstra sans, som om man er født med en gudegitt gave til å sanse andre mennesker mer enn de fleste. Det er ment å trøste ofrene for psykopater, med det resultat at noen går rundt og føler seg spesielle, mens andre føler seg enda mer nedtrykt. Men hva ofrene for psykopater trenger, er en dose realitet og virkelighet, ikke enda en fantasi.
Det stemmer at man sanser andre mennesker bedre enn de fleste. Men empati, relatert til relasjon med en psykopat, er ingen overnaturlig superevne. Snarere er den født av angst. Og da faller umiddelbart noe av glorien bort.
En person som har hatt en langvarig relasjon med en psykopat, enten en forelder eller partner, må lære seg å “lese rommet” på et helt annet nivå enn andre, ganske enkelt for å overleve. En psykopat eller narsissist er svært lunefull og kan være farlig. Daglige humørsvingninger er et trekk ved deres forstyrrelse. Vekselvarm adferd er et annet trekk. Eksplosivitet og narsissistisk raseri et tredje. Å leve med en slik person er som å befinne seg i en krigssone 24/7, hvor en granat når som helst kan eksplodere, og det finnes ingen skjulesteder. En psykopat lar deg ikke være i fred, ikke engang på baderommet. Han eller hun kan eksplodere når som helst, også om natten.
Et objekt lærer seg å sanse psykopatens sinnsstemning. Når er det trygt for objektet å slappe av? Når er det trygt å be om en tjeneste, eller godvilje? Når er det best å skygge banen? Objektet har hele tiden antennene ute for hvilket humør psykopaten er i på ethvert tidspunkt. De sanser energien psykopaten utsondrer. De lærer seg å se en eksplosjon komme, ofte før psykopaten merker det selv.
Slik sett er det definitivt en superevne, men den er født av traume, ikke gudegitt.
Selv om psykopaten er ute av bildet, så fortsetter objektet å gå på eggeskall i sosiale settinger. Nervesystemet kan ikke bare skrus av og er fortsatt i “krigen”. Objektet fortsetter å sanse andre og forstår når en krangel er i oppløp. De synes det er ubehagelig når to personer ikke kommer overens. De merker det umiddelbart når en giftig person entrer rommet. Ofte må objektet forlate rommet der andre blir sittende uanfektet, fordi de påvirkes så sterkt av energien og stemningen.
Barn av psykopatiske foreldre lærer seg å utvikle denne egenskapen ganske enkelt for å overleve emosjonelt, og i noen tilfeller – fysisk. Det sies at psykopaten sanser og fanger opp slike evner og derfor velger seg ut en empat som objekt, og dette brukes som argument for at noen er naturlige empater. Men ofte handler det om at psykopaten velger voksne barn av psykopatiske foreldre, som allerede har tilegnet seg denne egenskapen for å overleve.
Finnes det naturlige empater? For å være ærlig, nei, det tror jeg ikke. Det finnes varierende grader av empati i oss, men det er noe annet enn en tillært evne til å sanse energier.
Jeg vil slippe enda en liten bombe. En empat trenger ikke å være spesielt empatisk. De er likevel ofte det. Det er derfor psykopaten finner dem. Men det er ingen grunn til å påstå at empater er mer etiske eller omsorgsfulle enn ikke-empater, En empat er ikke født med en spesiell omtanke for dyr, barn eller planter. Igjen – en empat er født av traume. At de senere utvikler en egen form for innsikt og forståelse for andres lidelse, er en annen ting. Men også dette er født av traume.
Denne lille “bomben” kan brukes som trøst for deg som ser youtube videoer og leser bøker og artikler om ofrene for psykopater, hvor du får pumpet ørene og øynene fulle av hvor “spesielle” empatene er, de snilleste menneskene på jord, og det er derfor psykopaten vil ha dem.
Men selv føler du deg ikke spesielt snill. Faktisk har du gjort mange ting du skammer deg over. Du er ikke engang spesielt interessert i andre mennesker. Og etter psykopaten er du blitt mer hatefull enn noen gang før. Så nei, du kan umulig være en empat. Og nå skammer du deg over det også – at du ikke er en empat.
Dette er delvis psykopaten som snakker. Du har overtatt stafettpinnen, og nå, når psykopaten ikke lenger er tilstede, devaluerer du deg selv.
Men det er delvis også sannheten. Du er ikke den snilleste på jord. Du er ingen helgen. Du er menneskelig, med alle tilkortkommenheter det medfører å være menneske. Du fortjente likevel ikke å bli behandlet slik psykopaten behandlet deg.
Jeg sier ikke man skal slutte å se youtube videoer. Det er en svært viktig del av rehabiliteringen å tilegne seg kunnskap. Men hvis du føler at empaten blir omtalt i altfor positive ordelag og at du ikke identifiserer deg med det, så har du rett. Jeg synes selv at enkelte youtube terapeuter går for langt i å bygge opp objektet. Ikke fordi objektet ikke skal bygges opp, men det skal være realistisk og ikke en fantasi. Og i hvert fall ikke feilinformasjon.
Å være empat er både en velsignelse og en forbannelse. Det er et utslag av CPTSD, som kan tappe deg for krefter. Men det kan også redde ditt liv. Vi lever i utrygge tider, både i Norge og i utlandet. Folk er også mer mentalt ustabile. Mer fanatiske. Terror eksisterer. Tenk over det, du har faktisk evnen til å merke vibrasjonene når du går på bussen eller t-banen. Løft hodet og kikk deg rundt. Føles noe “off”? Oppfører en medpassasjer seg påfallende? Merker du negativ energi fra ham eller henne?
Gå av på neste stopp, uansett om det er der du hadde planlagt å gå av eller ei.
Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme.
Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Husk at bloggen har en side på facebook hvor jeg legger ut info om nye innlegg, videoer, andre artikler og diverse tilbud. Lik siden for å bli oppdatert: https://www.facebook.com/profile.php?id=100066410033301
