Psykopaten husker ikke sitt liv

 

NYHET! “DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

Narsissistiske foreldre tildeler deg en rolle du ikke selv velger

De fleste av oss kjenner til rollene “gullbarn” og “syndebukkbarn”.

Rollene har selvfølgelig stor betydning for barna som får dem tildelt, men de er kun en grovinndeling.

Narsissistiske foreldre har et mylder av mulige roller de tildeler barna sine. Fellesnevneren er at ingen av rollene har barna valgt selv.

Normale og sunne foreldre tildeler ikke barna sine roller. De avventer og lar barna først utvikle sin egen personlighet, og finner så en rolle som passer til barnet.

Men narsissister er ikke normale og overhodet ikke sunne. De klarer ikke å betrakte egne barn som egne individer adskilt fra dem selv. Det handler ikke om en “overdreven kjærlighet” eller “separasjonsangst” selv om den manglende evnen til å bryte symbiosen kan virke slik for utenforstående. Det handler om eierskap, at fordi barnet en gang har vokst inni den narsissistiske moren, og fordi både den narsissistiske moren og faren i fellesskap oppdrar barnet, gir det klær, mat og husly, så står barnet til evig tid i gjeld til den narsissistiske forelderen (husk at for en narsissist så er enhver relasjon en transaksjon, også relasjonen med egne barn). Barnet har å oppfylle foreldrenes ønsker, “til barnets beste” slik den narsissistiske forelderen selv vil hevde. Og gjør ikke barnet det, så blir det påført skyld og skam, som er narsissistens største og beste virkemiddel til å kontrollere egne barn.

Normale mennesker vet at å få barn var foreldrenes eget valg og at barnet ikke hadde noen bestemmelsesrett i dette. Normale mennesker vil i varierende grad erkjenne at barnet derfor ikke skylder foreldrene noe, heller ikke når foreldrene blir gamle og selv trenger hjelp. Man kan dog inntil et punkt argumentere at hvis det er snakk om spesielt gode og omsorgsfulle foreldre så kanskje barnet skylder dem noe, om ikke annet fordi den gode forelderen ofret så mye.

Men en narsissistisk forelder var aldri en god forelder, selv om de selv mener at de var det. Barn av narsissistiske foreldre skylder derfor ikke mor eller far noe som helst.

Men det tar dessverre lang tid før barnet forstå dette. Når det til slutt går opp for barnet, er det ofte allerede godt voksent og har valgt løpebane, partner og bosted etter den narsissistiske forelderens ønske, eller i det minste sterkt påvirket av forelderen. Alle de store og viktige valgene som avgjør et godt eller dårlig liv, er altså i høy grad bestemt av forelderen.

Grunnen til at det tar så lang tid før barnet forstår dette, er fordi narsissisten har groomet barnet til å bli slik narsissisten selv ønsker, men gitt barnet følelsen av å ha valgt alt selv. Slik går narsissisten fri hvis valgene viser seg å bli katastrofal (noe de ofte gjør), og toer da sine hender for all skyld og alt ansvar.

Narsissisten har bevisst belønnet de “riktige” valgene, og fordømt valg narsissisten selv ikke liker. De har skjøvet barnet i en bestemt retning. “Du som er så flink med mennesker, bør jo bli sykepleier”. Som voksen går det kanskje opp for barnet at det var forelderen selv om ønsket å bli sykepleier, og oppfyller egne ambisjoner gjennom barnet, men barnet selv opplever motgang og nederlag i sitt yrkesvalg. Til slutt går det opp for (det nå voksne) barnet, at hans eller hennes egenskaper og talenter ligger et helt annet sted, men at det nå er for sent å foreta det riktige valget.

Å bli tildelt en rolle som ikke eksponerer hvem barnet egentlig er, forvirrer barnets autentisitet. Når barnet ikke blir den det er ment å være, vokser det opp med en følelse av motvilje og utilfredshet, som om det ikke finner ro. Men den diffuse følelsen er forvirrende og vanskelig for ungdommer å forstå. Da er veien kort til å havne på skråplanet, noe også mange barn av narsissistiske foreldre gjør.

Som voksen fortsetter mangelen på autentisitet. Dette er noe potensielle venner og partnere merker, og trekker seg unna. Igjen står en forvirret sønn eller datter som ikke forstår hvorfor sunne mennesker forlater dem mens dysfunksjonelle partnere og venner står i kø for å være sammen med dem.

Men nettopp som voksen blir barnet oppmerksom på rollen de ble tildelt. Spesielt merkbart blir det hvis barnet har flyttet langt bort og sjelden treffer forelderen. Sønnen eller datteren har nå fått mulighet til sin rettmessige autonomi og lever sitt liv uten daglig påvirkning av den narsissistiske forelderen. Når de så en sjelden gang møtes så merker sønnen eller datteren hvordan de presses inn i en rolle de kjenner meget godt, men ikke lenger lever i. Når de da er sammen med forelderen opplever de en form for regresjon eller infantilisering som de mer eller mindre frivillig deltar i – inntil de ikke gjør det lenger.

Det kan medføre alvorlig bitterhet når sønnen eller datteren blir klar over at han eller hun har latt forelderen styre valg som var avgjørende for et godt liv. Bitterheten og raseriet rettes ofte mot forelderen, som også er det riktige stedet å plassere den, og er ofte avgjørende for at det voksne barnet bryter all kontakt med en narsissistisk forelder.

Dessverre retter sønnen eller datteren også bitterheten innad, mot seg selv, fordi dette er hva de er programmert til å gjøre. De kan piske seg selv i årevis for at de lot seg styre i så stor grad. Dette er vanskelig å bearbeide, og ofte grunnen til at barn av narsissister må oppsøke helsehjelp og terapi.

Jeg har mange samtaler med lesere hvor dette er problemet. Jeg pleier å forklare med en referanse til poker. Vi har alle fått utdelt kort i livet. Noen har fått gode kort, men mange har fått dårlige. Kortene bestemmes av en blanding av medfødte egenskaper og oppvekstvilkår. Begge deler ligger utenfor barnets kontroll. For eksempel hjelper det lite med gode medfødte talenter, hvis dårlig økonomi i hjemmet gjør at foreldrene ikke har råd til å utvikle talentet hos barnet, betale for den riktige utdannelsen etc.

Motsatt kan begrensede medfødte evner føre til at barnet likevel får et optimalt liv, hvis foreldrene har kapasitet og økonomi til å utnytte de begrensede evnene til det ytterste. Dette er bare ett eksempel på hvordan de to kan spille mot hverandre.

Uansett hvilke kort du har fått utdelt, så er det de kortene du har. Du kan ikke bytte dem ut. Du er nødt til å gjøre det beste med kortene du har.

Mennesker som har fått utdelt dårlige kort, tror ofte at alle andre sitter med to ess på hånden. Dette er selvfølgelig feil. Men mange klarer å spille sine kort på en smart måte.

Kanskje fikk du utdelt en toer og en femmer. Dårlige kort med andre ord. Men hvis du kjenner til poker, så vet du at med en toer og en femmer kan du få en “straight” og vinne spillet, eller du kan få et “hus” som er enda bedre. Det handler om å være smart og ha is i magen, blandet med litt flaks.

Du kan komme langt med dine dårlige kort. Ikke la rollen dine narsissistiske foreldre ga deg definere hvem du er, eller avgjøre hvem du skal være resten av ditt liv.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Derfor spør du ikke om hjelp

Kjenner du deg igjen i at du aldri spør andre om hjelp? Kanskje du legger stolthet i din uavhengighet? Kanskje knytter du sågar din identitet til aldri å klare deg selv?

Kanskje har du vokst opp med narsissistiske omsorgspersoner, eller du havnet tidlig i et langvarig forhold med en p/n kjæreste. Ditt forhold til eget hjelpebehov blir formet av det. Jeg vil liste opp noen årsaker her.

  • Dine behov ble latterliggjort eller ganske enkelt ignorert. Du stoppet å fortelle at du var sulten, tørst, søvnig, gruet deg til å gå på skolen, var forelsket eller hadde hjemlengsel. Du lærte at dine behov var komiske eller unormale (hvis du ble ertet eller hånet for dem) eller alltid kom sist i køen (hvis du ble lyttet til, men likevel ignorert). Det er lett å avfeie et barns behov som uviktig, men skaden det gjør på barnets selvverd er livslang.
  • Du lærte at det var viktigere å observere andres behov fremfor dine egne, ganske enkelt for å overleve i hverdagen. Når var far i godt humør? Når måtte du være forsiktig? Når passet det å fortelle storesøster at du måtte tisse, uten at hun eksploderte eller kalte deg et “bleiebarn”? Som voksen ikke bare ber du aldri om hjelp, du forstår heller ikke at du trenger hjelp når du gjør det, for du er ikke vant til å kjenne etter hva du trenger.
  • Du knytter din identitet til å overfungere for å bli anerkjent. Og en som fungerer svært godt, ber aldri om hjelp, ikke sant?
  • Å be om hjelp knyttes til skam. Det er pinlig. Du føler deg udugelig. Du er redd for å bli avvist. Hvis noen nekter å hjelpe deg med et gjøremål så er det synonymt med en avvisning av deg som person.
  • Du kvier deg for å bry noen. Du er redd for å bli oppfattet som brysom. Tenk hvis folk ikke har lyst til å være sammen med deg lenger, fordi du er trengende? Tenk hvis de slutter å like deg og inkludere deg? Nei. Bedre å lide i stillhet, eller flytte bolig helt alene. Det er jo heller ikke andres ansvar at du velger å flytte, ikke sant? Nå har du dessuten flyttet to ganger på fem år. Nei, nå kan du ikke bry dine venner med dette mer (du glemmer at du ba heller ingen om hjelp forrige gang du flyttet).
  • Du har forstått hva som utgjør en narsissist. De ber om hjelp hele tiden og forventer at andre skal løse alle deres problemer. Slik ønsker du i hvert fall ikke å fremstå, så du går heller i den andre grøften.
  • Du kjenner deg selv, i hvert fall til en viss grad. Du vet at hvis noen hjelper deg med noe, så føler du at du skylder dem tidobbelt tilbake. Du finner ikke ro før du får gjengjeldt tjenesten, og nærmest maser om du kan hjelpe i retur. Det er slitsomt å ha det slik (både for deg og for den du maser på). Derfor ber du nødig om hjelp.
  • Selv om du kjenner en elektriker eller snekker som kan hjelpe deg med spesialarbeid, så betaler du heller en fremmed full pris for å gjøre jobben for deg. Du er svært var på at dine venner skal føle seg utnyttet.
  • Du betrakter det offentlige hjelpeapparatet som noe som er der “for andre” og ikke for deg. Alle andre har større og viktigere behov enn deg. Du vil ikke misbruke fellesskapets midler, selv om du også betaler skatt. Du kvier deg for å oppsøke lege før det er akutt.

Men hvordan har du det selv med at andre ber deg om hjelp?

Her tror jeg vi finner et bredere spekter med adferd. Kanskje kjenner du deg igjen i en av disse;

  • Du sier ja, nærmest uansett hva andre ber deg om. Du elsker at de spør deg. Du føler deg sett og viktig. Det bygger deg opp å gjøre ting for andre.
  • Du sier ja, men føler deg brydd. Du er introvert og liker ikke forstyrrelser.
  • Du sier ja, men betrakter den som spør med lett forakt (dette viser du ikke, tvert i mot, du smiler og er hyggelig). Du synes at folk som ber andre jobbe for seg er patetiske og hjelpeløse. Det er derfor du selv aldri ber om hjelp, du ønsker ikke å være patetisk.
  • Du sier ja, men betrakter alle tjenester som utnytting. Du kjenner igjen en giftig utnytter når du ser en (og her har du mest sannsynlig rett). Dette punktet har ofte årsak i tidlige erfaringer med omsorgspersoner som ga deg ansvaret for å gjøre deres jobb, for eksempel å oppdra yngre søsken eller i tidlig alder å bli en forsørger for dine egne foreldre. Kanskje hadde du venner som ba deg passe hunden deres, slik at de kunne gå på en fest du ikke var invitert på.
  • Du sier nei, men plages av at du satt en grense. Du får dårlig samvittighet, og forsikrer deg flere ganger at det er ok for den du måtte avvise. Du lover å gjøre det godt igjen, selv om du faktisk ikke skylder dem noe (de ba deg om hjelp – som er lov, men de har ikke gjort deg en tjeneste).

Å bryte dette mønsteret kan være vanskelig. Spørsmålet er om det også er nødvendig eller overhodet mulig, for det fungerer jo for deg på et vis. Problemet er at å være altfor selvstendig også er isolerende. For antakelig stopper det ikke der. Antakelig verner du så mye om din sårbarhet at du heller ikke deler noe av deg selv.

Tenk på at du faktisk kan støte folk fra deg ved ikke å be om hjelp. Når folk får vite at du har utført en monumental oppgave uten å invitere dem, så kan de føle seg uviktige i ditt liv, at du ikke bryr deg og heller vil slite deg ut enn å ha dem der.

Du kan øve deg. Be om hjelp, selv om du føler du ikke trenger det. Det trenger ikke å være en stor ting. Se hvem som stiller opp og hvordan de gjør det. Virker de brydd? Kommer de umiddelbart eller må du purre på dem? Møter de opp bare for å få jobben gjort og så haste videre? Hvem sier nei, selv om tjenesten du ber om er liten og du vet de har mulighet? (bare så det er sagt, det er lov for dine venner å si nei, det er likevel lov å forvente et minimum når du ellers aldri ber om hjelp, spesielt hvis det er venner du selv alltid stiller opp for). Hvem virker glade for å hjelpe deg og gjerne setter seg ned for en samtale og en kaffe etter at jobben er gjort?

 

Du kan også la meg hjelpe deg.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

 

 

 

 

Dysregulering

 

NYHET! “DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. 

Filmtips: “August: Osage County”

Spillefilm med bl.a. Meryl Streep, Julia Roberts, Ewan McGregor og Benedict Cumberbatch.

USA 2013.

Regissert av John Wells.

Denne perlen av en film kom jeg over av ren tilfeldighet en kveld jeg kjedet meg. Jeg lette etter en film å streame på Primevideo (så der er den i hvert fall tilgjengelig, den er også tilgjengelig på DVD hos Platekompaniet), og var litt forbauset over at jeg aldri hadde hørt om denne filmen, til tross for kjente skuespillere og at den allerede er tolv år gammel.

Jeg sjekker alltid både wikipedia og imdb.com før jeg bruker to timer av mitt liv på en film jeg ikke vet noe om (jeg begynner å bli godt voksen, er travel, tid er det mest verdifulle jeg har og to timer er et godt jafs av min dag).

På imdb har filmen karakteren 7,2, som er ganske bra, og på wikipedia kunne jeg lese at den noe merkelige tittelen er fordi handlingen er lagt til Osage county, på prærien i Oklahoma, i august, og at den handler om en “dysfunksjonell familie med sterke kvinner”. På norsk er tittelen visstnok “Familien”.

Dysfunksjonalitet kan jo handle om mye rart og ikke nødvendigvis noe som fenger, men filmens profil syntes å passe det lunet jeg var i der og da, så jeg valgte å se filmen.

I korte trekk handler det om en familie med mor (Streep), far (Sam Shepard) og tre døtre (Roberts, Juliette Lewis og Julianne Nicholson), hvor moren er alvorlig (?) kreftsyk og dessuten misbruker av opiater, og faren en falmet poet og forfatter.

En dag forsvinner faren, og den utvidede familien samles i Osage County. Morens søster, hennes mann og sønn kommer også. I tillegg har den ene datteren med seg eksmann og datter, og en annen datter har med seg sin forlovede. Den tredje datteren er singel og har viet sitt liv til å pleie den tilsynelatende syke moren. En hushjelp er også tilstede.

Hele filmen handler om familiedramaet som utspiller seg på godset over et par dager.

Det slo meg ganske tidlig at familien handler om en narsissistisk slekt på sitt verste (beste?). Filmen fokuserer, som wikipedia skriver, på kvinnene. Det er først og fremst moren (Streep) og hennes søster (Margo Martindale) som er de tydeligste narsissistene. Især Streep spiller en fremragende narsissist som styrer slekten med jernhånd. Her kommer så mange narsissistiske trekk fram, at det er en fryd for oss som har en særinteresse for dette. Hvordan det har påvirket og langt på vei ødelagt døtrene blir også ypperlig framstilt.

Jeg har ved flere anledninger nevnt hvordan narsissisme kan gå i arv over mange generasjoner. Det kommer etter hvert fram at moren og søsteren selv hadde en narsissistisk mor. Hvis du ser filmen, så kan du jo speide etter narsissisme i de tre døtrene. Er noen av dem blitt narsissister? Empater? Eller noe annet?

Hva med faren, som er forsvunnet, hvem er han? En flygende ape? En medavhengig? Primærobjekt?

Jeg vil ikke avsløre så mange detaljer. Filmen har ikke et stort plott med et stort klimaks. Det er ingen psykopatiske seriemordere her. Det er slik sett en “stille” film, men bråkete på samme tid. Morens mange narsissistiske raserianfall sørger for sistnevnte. Realistisk og gjenkjennelig. Alle narsissistiske familier har familiehemmeligheter. Narsissistenes overgrep skal ikke avsløres, og hele familien skal delta i å dekke disse til. Også dette er et tema i filmen.

Lenger opp i teksten satt jeg spørsmålstegn ved alvorlighetsgraden i morens kreftsykdom. Det var ikke tilfeldig. For moren synes å være i svært god form, til tross for at hun visstnok er døende. Narsissister styrer som kjent ofte familien med mer eller mindre reelle sykdommer. Noen av dem er “døende” i flere tiår.

Etter å ha sett filmen satt jeg igjen med et inntrykk av at wikipedia ikke har forstått filmens tematikk. De “sterke kvinnene” er definitivt viljesterke, men også svært forstyrrede. Narsissisme nevnes ikke på wikipedia, og heller ikke i filmen. Men narsissisme er hva det handler om.

Både Meryl Streep og Julia Roberts ble Oscar-nominert for deres roller. Filmen anbefales sterkt.

Underholdningsverdi: terningkast fem.

Relevans for bloggens tema: terningkast seks.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Ikke bruk opp vennene dine

I dagens tekst vil jeg oppfordre til forsiktighet.

Mange opplever en “utrensking” i sitt sosiale nettverk etter en opplevelse med en psykopat eller narsissist. For dere som er nye her og lurer på hvorfor, så handler det om at man ofte oppdager at man har flere p/n og utnyttere rundt seg, og også disse må bort. Det handler også om at man selv er i forandring. Man lærer seg å sette grenser og ta hensyn til egne behov. I en overgangsfase er man kanskje også reaktiv og oppfarende. Dette kan oppleves som et sjokk på venner og bekjente, som kanskje trekker seg unna. Noen av disse er dårlige venner som ikke liker at du har begynt å ta hensyn til deg selv, og disse skal du bare la gå. Men noen er kanskje også gode venner som ikke helt forstår hva som skjer med deg. Din forandring kan for utenforstående oppleves dramatisk, og dette er du nødt til å ta hensyn til. Det kan lønne seg å fortelle enkelte gode venner hva som skjer og hvorfor. De vil forstå, til en viss grad.

Jeg skriver “til en viss grad”, for du kan ikke forvente at en venn skal forstå hva som skjer med deg fullt ut, selv om vennen er velment og gjerne vil støtte deg. Psykopatisk mishandling er ikke bare psykisk vold. Det er mer enn det. Det er åndelig vold. Ofte vet du ikke selv hva som har skjedd med deg. Å skulle forklare det for andre kan være vanskelig. Likevel er taletrangen stor. Den varer dessuten lenge, og det er vanlig å gjenta seg selv hele tiden. Vennene vil oppleve deg som “hakk i plata” og at du er varig skadet. Her er faren stor for å ødelegge gode vennskap.

Du er i kognitiv dissonans og i en periode trenger du bekreftelse hver dag, og ofte flere ganger om dagen, på at du har oppfattet din relasjon med en p/n riktig. Det blir feil å bruke gode venner til dette formålet, selv om du ikke mener å plage dem, og selv om de gjerne vil støtte og hjelpe deg.

Grunnen er tosidig. Som sagt så vil venner neppe forstå deg fullt ut, selv om de prøver aldri så hardt (og det, må vi være ærlige på, gjelder de færreste). Det er ikke fordi de er dumme eller mangler psykologisk innsikt. Tvert imot, hvis de aldri har hatt personlig erfaring med en p/n, så er det fordi de er sunne og ingen p/n har våget seg på dem.

De vil derfor forsøke å veilede deg fra deres eget ståsted og egne erfaringer, og som regel handler det om nokså sunne relasjoner og “sunne” brudd. Men det passer ikke til hva du har vært gjennom. Derfor opplever dine venner at du ikke lytter til dem og deres råd. De bruker mye tid på å forsøke å forstå deg, bare for å se at du neste uke er like frustrert, desperat og trengende, og uten at du har gjort hva de rådet deg til. Da er veien kort til å tenke at det er nytteløst å hjelpe deg, og at du er en “tapt sak”. De kan dessuten bli fornærmet for at du ikke tar hva de sier på alvor. De vil langsomt trekke seg bort fra deg, for å beskytte seg selv. Vennskapet har fått en kanskje irreversibel skade, og kanskje er det over for godt.

Så har vi ditt ståsted. Du er i en forvirrende situasjon hvor du gir slipp på mange relasjoner, og du kan tolke deres distansering som at de vender deg ryggen og at kanskje også denne vennen er en narsissist! Du er kanskje frustrert over at dine venner ikke forstår deg fullt ut, selv om du har brukt masse tid på å forklare. Du føler de gir deg ubrukelige råd; “gå ut i naturen og pust”, “kast deg ut i datingmarkedet igjen”, “det er flere fisk i havet”, “du trenger bare å være sammen med vennene dine” – og det aller verste “men var dere ikke to om problemene?”. Det er riktig at disse rådene er ubrukelige. Jeg fikk dem selv av mine venner, og det var ingen hjelp i dem overhodet. Tvert imot, noen av dem kunne gjøre ytterligere skade. Problemet er at jeg ikke kunne forvente at mine venner skulle forstå min ekstraordinære situasjon. Og det skjedde nok en gang eller to at jeg feiltolket og kastet babyen ut med badevannet.

Tidsaspektet er også et problem. Dine sunne venner har en forestilling om hvor lenge man kan forvente å være i sorg etter et brudd med en kjæreste (det kan også gjelde en venn eller en forelder). Men uansett hvor tålmodige de er, så vil du etter en p/n overskride denne forestillingen med god margin. Dine venner vil ikke forstå hvorfor det tar så lang tid å bli deg selv igjen. De vil, naturlig nok, tenke at det er noe i veien med deg siden du ikke går gjennom en naturlig sorgprosess i tid og omfang.

Jeg anbefaler at du forsøker å involvere dine gode venner minst mulig. Du kan si ting som “jeg kommer til å være litt fjern en stund og kanskje dårlig selskap” eller “jeg går gjennom noe uvanlig akkurat nå”. Du kan også fortelle dem at du er i ferd med å forandre deg og be om forståelse for det. Noe må du fortelle, nettopp fordi de er gode venner.

Men jeg fraråder å snakke om din p/n hver eneste gang dere møtes. Hvis du merker at du har en ekstra dårlig dag, så er det bedre å kansellere eventuelle avtaler dere har – for vennskapets skyld. Forsøk å være blid når dere er sammen, og vær selv en god venn. Selv om det i en periode er vanskelig å fokusere på andre, spør hvordan vennen din har det, og fokuser på dem. Hjernen din har faktisk godt av å “slippe deg selv” en liten stund! Du kan kutte ned på lengden på samværet hvis det føles belastende. Kanskje klarer du kun en time med samvær, før du igjen må fokusere på ditt indre arbeid. Fortell din venn på forhånd at du i dag kun har tid til en kort kafetur. Sørg for at den korte tiden dere har sammen er kvalitetstid. Noe samvær, selv om det er mindre enn før, er bedre enn ingenting.

Men hva med de du mistenker er dårlige venner? De har du lov til å teste! Her kan du nemlig bruke din tilstand som en test. Vil de være der for deg nå når du er nedfor, fortvilet, desperat og trenger noen å snakke med? Vil de fordufte når de oppdager at du ikke lenger fokuserer på dem, og at de er den som må støtte og betrygge? Du vil raskt finne ut hvem som er gode venner og hvem som er overflatiske utnyttere, med denne testen. Og det kan være du får deg noen overraskelser. Kanskje de vennene du trodde stod deg nærmest, slettes ikke gjør det, men at andre trer inn fra periferien og viser seg å være dem du kan stole mest på.

Poenget er, du vil ikke bruke opp gode venner. Du vil at de fortsatt skal være der, også når akuttfasen er over (og den kommer til å gå over). Da er det bedre å bruke profesjonelle samtalepartnere. Kanskje en terapeut eller psykolog; mennesker som har som jobb å fokusere på deg og ta dine problemer på alvor. Dette er selvfølgelig betalingstjenester, fordi det er deres jobb. Men det er en god investering. Og med den riktige terapeuten eller coachen kan du komme langt med kun en eller to samtaler. Det viktige er at du blir såpass hørt og sett at du klarer å gjøre resten av jobben mest mulig alene, og uten å bruke opp dine gode venner. Du kan også bestille en konsultasjon med meg (se info under).

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Narsissisten “takes a dump” – bokstavelig talt

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Bør du konfrontere narsissisten?

 

Opplever du det vanskelig å konfrontere en narsissist? Kanskje jeg kan hjelpe deg. Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Andre aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Ønsketekst: Hvorfor blir noen psykopater lettere gjennomskuet?

En leser la igjen denne kommentaren:

“Hvorfor blir noen p/n lettere gjennomskuet? Altså at noen mister sin popularitet og glans, og andre virker ikke til å gjøre det så lett. Hvordan reagerer andre som ikke er p/ns nærmeste, dersom de ser røde flagg i det hele tatt?”.

Vi skulle selvfølgelig ønske at alle p/n blir gjennomskuet. Derfor er spredning av allmennkunnskap så viktig. Eksponering er også viktig. Dessverre er det slik at mange aldri blir avslørt, i hvert fall ikke mens de fortsatt lever. Og som leseren riktig påpeker; noen blir lettere gjennomskuet enn andre.

Noen faktorer som spiller inn i dette.

  • Hvor oppvakte er omgivelsene? Har familie, venner, slektninger og kolleger nok allmennkunnskap til å gjenkjenne en psykopat eller narsissist når de ser en? Og hvis de gjenkjenner dem, gjør de noe med det? Forteller de noen om sine mistanker og bekymringer? Og hvis de sier ifra, blir de hørt? Får det konsekvenser for p/n, eller er det varsleren selv som blir rammet? Vi vet at en p/n har mange flygende aper og beskyttere. Hvor mange det gjelder og hvor mye makt de har, får betydning for om en avsløring er vellykket eller om den blir drept ved fødselen. Fjernere publikum kan nok se røde flagg, men de avfeier det som “misforståelser” eller “klønethet”.
  • Hvor smart er psykopaten? Psykopater har forskjellig intelligens, akkurat som andre. Noen er smarte og noen er dumme. Den mindre intelligente psykopaten eller narsissisten får ofte dårlige kår. Deres manglende evne til å ta på seg en fungerende maske får følger for dem. De vil bli skydd og ignorert for deres åpenbare antisosiale oppførsel og svake sosiale antenner. De blir ganske enkelt mislikt. Det betyr ikke at de blir isolert fra resten av samfunnet. De kan ha gode jobber, sågar høytstående jobber, og familie. Men de lurer svært få. Folk flest ser hvem de er, og vil behandle dem deretter. Smarte psykopater vil derimot klare å lure de fleste. Og dem de ikke klarer å lure, klarer de å rydde av veien. De får dem sparket fra jobben, de får dem utstøtt fra slekten eller vennegruppa. De kan til og med få dem myrdet, og la det se ut som en ulykke.
  • Det kan utfra ovenstående faktor være lett å konkludere at skjulte psykopater er smartere enn åpne psykopater, men så enkelt er det ikke. Mange åpne psykopater bærer arrogansen og nedlatenheten med stolthet, og de blir likevel ikke avslørt. Deres veltalenhet, selvsikkerhet og karisma lurer folk trill rundt. En skjult psykopat er kanskje en tidligere åpen psykopat som var mindre smart og ofte ble avslørt. De var dog smarte nok til å forstå at de må skjule deres psykopati bedre. Og nå gjemmer de seg bak en mildere og mer “stakkarslig” maske. Jeg kjenner en slik. Han er paramedic/ambulansearbeider, var svært arrogant og også svært mislikt. Han var respektløs, brautende og kunne le folk opp i ansiktet. Han manglet fullstendig den sosiale finfølelsen som smartere åpne psykopater har. Han fikk en midlertidig lederrolle der han fungerte dårlig og ble etter en stund fratatt stillingen. Nå arbeider han “på gulvet” igjen. Jeg la merke til at han forandret vesen fullstendig. Han ble høfligere og samarbeidet bedre. Han forsøker seg nå som skjult psykopat, og han lykkes i å lure enkelte; “nei se hvor mye bedre menneske NN er blitt”. Han møter mye godvilje for sin forvandling og har nå forstått at “skjult psykopat” fungerer bedre.
  • Psykopaten begår et større feilgrep. Kanskje har masken fungert i lang tid, men så gjør de noe som legger alt for dagen. En enkelthendelse. Det kan være noe som er stort nok og kriminelt nok til å ende i en rettsal, der psykopatens indre blir dissekert, brettet ut og blottlagt av aktor, psykolog og dommer. Eller det kan skje en ikke-kriminell sosial hendelse, hvor venner og familie får øynene opp for hvem denne personen egentlig er og alltid har vært. Jeg hørte en gang en historie om en notorisk utro psykopat. Det vil si, det er usikkert hvor “notorisk” han var, for mange kjente ikke til hans utroskap. Men kona visste om den. Han hadde vært utro mot henne fem ganger som hun kjente til, og kanskje flere. Det endte i skilsmisse. Det er usikkert om det var kona eller psykopaten som tok initiativet. Det kan ha vært ham. Det er jo ikke uvanlig at primærobjekter tolererer utroskap fordi de er kuet og redde for å miste psykopaten, og at psykopaten til slutt forkaster dem. Uansett så startet han en svertekampanje mot (nå) ekskona som omgivelsene lenge trodde på. Hun ble klandret for skilsmissen, av familie og venner. Mannen var jo så snill og uskyldig, ifølge dem. Hun sa ingenting om alt han hadde gjort. Hun levde med svertingen i lang tid, inntil et middagsselskap hvor både hun og eksmannen deltok. Enda en bekjent lot henne høre hvilken dårlig kone hun hadde vært, og at hun hadde seg selv å takke for å ha mistet den flotte mannen. Men nå tok hun bladet fra munnen. Hun holdt seg helt rolig, og sa “NN var utro mot meg fem ganger”. Hun forklarte med få ord hva som hadde skjedd, og at dette var grunnen til skilsmissen. Deretter ble hun igjen stille. Hun gjorde det med slik troverdighet at stemningen snudde seg mot eksmannen, allerede under middagen. Den bekjente ble snudd i sin oppfatning av situasjonen, og etter hvert ble de fleste felles bekjente også snudd. Det endte med at eksmannen ble utstøtt av vennegjengen, sammen med hans nye kjæreste.
  • Psykopaten kan med tiden miste sin evne til å trollbinde omgivelsene. Psykopater og narsissister har en kjent evne til å forhekse de som kommer dem nær, med sin seksuelle energi, sjarme og karisma. Kall det “sovestøv” om du vil. Mange bevarer denne evnen hele livet, men ikke alle. Noen mister evnen underveis. Kanskje deres fysikk forfaller, og de har ikke lenger den samme attraktiviteten. Kanskje blir de for bitre, misunnelige og sjalu til å bevare karismaen. I de tilfellene vil omgivelsene våkne fra “søvnen” og begynne å se dem slik de egentlig er.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Kommuniser med presisjon og uten overdrevne følelser

Noen psykopater og narsissister kan man ikke innføre NK (Null kontakt) med. Det kan være kolleger man er nødt til å forholde seg til, eller venners venner som du av og til vil støte på fordi du ikke er villig til å kutte ut deres felles venn som ikke selv er narsissist.

Kanskje er det tante Åse, som du tolererer fordi du kun ser henne to ganger i året i familieselskaper og lett kan trekke deg unna når høflighetsfrasene er overstått.

Av og til er det ikke så enkelt. Kanskje er det en eks du har barn med, eller en forelder som du av en eller annen grunn ikke kan kutte helt ut, og som du har LK (Lav kontakt) med.

Uansett så er du nødt til å kommunisere med dem, enten sjelden eller ganske ofte. Hvordan kommuniserer du med en narsissist, på en måte som:

  • Ikke gir dem NF (Narsissistisk forsyning).
  • Gjør at du beholder din integritet.
  • Får dem til å samarbeide uten å legge deg flat.
  • Får dem til å respektere deg.

Det er viktig å huske at narsissisten ikke respekterer snillhet. De respekterer kun styrke. Så ha det allerede klart for deg, at enten det er tante Åse du har foran deg eller din sjef, så dropp behovet for å være snill eller “please”.

Du kan likevel få dem til å respektere deg, ved selv å respektere dem. Skyt inn et kompliment eller ros. Fortell hva sjefen gjør som fungerer bra. Fortell om en klient som er svært fornøyd med sjefen. Fortell tante Åse at hun har en pen kjole på i dag. Gjør det saklig, uten å smigre eller smiske.

Vært kort, presis og effektiv. Aldri sett deg ned for å “koseprate” med en narsissist, uansett hvilken rolle de har. Det er da de klarer å manipulere deg og grave i din personlige informasjon og din fortid. De vil klare å få deg til å reagere, enten du er forberedt eller ikke, og bang!, da har de hentet NF ut av deg, og vil mest sannsynlig forsøke seg igjen.

En god huskeregel er å alltid kommunisere med en psykopat eller narsissist stående. Da kan du lett gjøre samtalen kort og gå videre, fordi du allerede er “på bena” og signalerer at du egentlig er på vei et sted. Aldri la narsissisten trekke deg bort på tomannshånd, og sette deg ned ved et bord avsondret fra resten av forsamlingen. De gjør det ofte på snikete vis, ved å si “du, jeg trenger et råd fra deg, du som vet så mye om abc” eller “du, vil du høre en hemmelighet? Jeg trenger noen å betro meg til”. De kan fysisk ta deg i armen og lede deg bort fra de andre. Her er det viktig at du markerer en grense og rister dem av deg. Å fysisk ta tak i deg og lede deg bort er ikke akseptabelt. De vil oppleve din motstand som en avvisning, og det er bra, for da har du markert at du ikke lar deg styre. Vis narsissisten at du ikke ønsker å delta i “hemmeligheter”, sladder eller sverting av andre.

Narsissisten vil gjerne holde deg fast, psykisk som fysisk. Men husk å holde samtalen høflig, overflatisk, respektabel, og aller viktigst – kort.

Vær presis i dine beskjeder. Hold deg til fakta og poenget. Ikke fomle med ordene. Ikke la narsissisten lede deg inn på usaklige spor. Stå stødig.

Aldri vis sterke følelser som gråt, eufori eller raseri. Hvis du klarer, unngå å smile, vær nøytral. Du kan smile og le, men ikke på en måte som undergraver din integritet. Balansen er hårfin med en narsissist. Hvis du ler bare et øyeblikk for lenge, så oppfatter de deg som svak og mister respekten for deg.

Hvis du skal konfrontere en narsissist, så begrens deg til hva hen konkret har gjort, og utelat hvordan deres handlinger har påvirket deg. Vær kort, rolig og bestemt. Si “du løy, det er ikke akseptabelt”, “du holdt ikke avtalen, da blir det ingen nye avtaler med deg” eller “du har ansvaret og dette er ikke til diskusjon”. Unngå uttalelser som “du såret meg” eller “som følge av deg, så tapte jeg flere tusen kroner”. Sistnevnte uttalelser appellerer til samvittighet, ansvarsfølelse og empati, og narsissisten har ingen av delene. Det eneste de hører er at de har skadet deg og dermed har makt over deg. Dette er narsissistisk forsyning.

Det er lov å gi inntrykk av at dere er “allierte” til en viss grad. Det er nødvendig for at narsissisten samarbeider, for eksempel om felles barn eller et jobbrelatert prosjekt. Og her blir din integritet stilt på prøve, for så snart du viser godvilje så vil narsissisten gjerne trekke deg inn i en illusjon om at det er “dere to mot resten av verden”. Det er viktig at du ikke lar det skje, for plutselig er du involvert i en usunn symbiose du ikke ønsker å være i. Og hvis du først er der, så føler narsissisten seg berettiget til å straffe deg for å bryte ut av den. Da kan du få et årelangt problem.

Men du kan vise din “støtte” på smarte måter, for eksempel å forsvare narsissisten i offentlighet. Det trenger ikke å (og bør helst ikke) dreie seg om viktige saker, men narsissisten vil elske det, samtidig som du viser integritet og styrke fordi du våger å heve din røst i en forsamling. Det kan være noe så enkelt som “det synes jeg NN (narsissisten) har rett i”. Du kan også gi narsissisten et lite blunk. Et blunk signalerer overlegenhet – at du er trygg og ikke lar deg dominere, samtidig som du markerer subtil støtte.

Du kan også la narsissisten ta det første kakestykket. Da underbygger du narsissistens opplevelse av å være spesiell, samtidig som du signalerer at “jeg har makt til å bestemme rekkefølgen, og den kan jeg forandre hvis du ikke samarbeider”.

Dette er kun eksempler, jeg tror du forstår tegninga.

 

Husregler på bloggen

  1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i kommentarfeltet og lære.
  2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
  3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. Når du leverer en kommentar, så ikke skriv ditt egentlige navn i feltet “navn”. Bruk et pseudonym. 
  4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke tredjeparter.
  5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere selv hvordan dere vil gjøre det.
  6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
  7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK ikke er mulig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Vi støtter dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
  8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi hen har behandlet deg dårlig, fordi hen er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Medisinske termer skifter hele tiden men en psykopat er en psykopat. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer har andre behandlingsmuligheter og påvirker de nærstående annerledes.
  9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn, kollega eller slektning kan ramme objektet like hardt som en psykopatisk partner.
  10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.