Antall kommentarer i bloggen har gått ned de par siste årene.

Men fortsatt legges det inn gode kommentarer. Dessverre leveres et økende antall med fullt navn på den som kommenterer, og da kan jeg ikke publisere dem.

Det er derfor viktig å minne på at du ikke må skrive ditt egentlige navn i kommentarfeltet.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når du skal levere en kommentar, så må du fylle ut et felt merket “navn”. Her er det viktig å skrive et oppdiktet navn, et pseudonym eller et nick, a la “Daisy Duck” eller “Den bedratte”. Du kan også bruke fornavn, som “Ola” eller “Anne”, men aldri ditt ekte navn.

(Du kan skrive din virkelige mailadresse, den blir ikke synlig når kommentaren publiseres.)

Grunnen er todelt.

Ekte navn kan googles og spores.

I den første tiden etter bruddet med en psykopat eller en narsissist, pågår ofte en gjensidig stalking, både fra psykopaten og fra objektet.

Objektet er som regel fortsatt traumebundet og synes NK (Null Kontakt) er svært utfordrende. De ønsker å overvåke psykopaten for å få svar, og av emosjonell nysgjerrighet. I tidlig fase ønsker ofte objektet å bli “funnet” av psykopaten, som bekreftelse på at han eller hun var verdifull for psykopaten.

Det samme gjør psykopaten; de overvåker (eks) objektet, men av litt andre årsaker.

I denne prosessen googler de ofte hverandres navn.

Det er et “spill” som bloggen ikke kan involveres i. Bloggen skal være et trygt sted for alle som leser og kommenterer. Bloggen ønsker ikke at psykopatene finner oss, eller å trekkes inn i et spill mellom to personer som ikke er ferdige med hverandre. Bloggen hjelper objekter med å bli fri og innføre NK, men inntil det skjer må objektet beskyttes mot både psykopaten og seg selv, i form av anonymitet.

Derfor, kommenter meget gjerne, men bruk aldri ditt virkelige navn eller et navn som ligner på et virkelig navn. Dette må gjelde for alle, også de som er ferdige med “spillet”.

Kommenterer du ofte, eller ønsker en dialog med andre lesere, så anbefaler jeg at du bruker det samme nicket i alle dine kommentarer, slik at leserne gjenkjenner deg (men uten å kunne identifisere deg).

Legger ved “husreglene” som gjelder her på bloggen.

Husregler på bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det og synes det er vanskelig.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb, en gedigen hage, hund og katt, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Først vil jeg minne alle på årets innsamling, tradisjonen tro hver juni frem til 3. juli. Det er altså kun to dager igjen. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Vil du bidra med å nå ut til enda flere med info om narsissister og psykopater? Støtt innsamlingen her: https://www.spleis.no/project/500121

Takk til alle som støtter. Så til dagens tema.

Paris Lee Bennett var i 2007 13 år gammel. Han bodde sammen med sin mor, Charity, og sin lillesøster på 4 år, Ella, i Abilene, Texas.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Moren jobbet som servitør, ofte om kvelden, og på slike kvelder ble Paris og Ella passet av en barnevakt. Den 4. februar 2007 var en slik kveld. Etter at Ella hadde lagt seg, klarte Paris å overtale barnevakten til å forlate hjemmet. Da han var alene med Ella, gikk han inn på rommet der hun sov og drepte henne med 17 knivstikk.

Det går rykter om at hans sæd ble funnet på Ellas kropp, hvilket indikerer at han også misbrukte henne seksuelt enten før eller etter drapet, men dette har jeg ikke funnet bekreftelse på fra offisielt hold og må tas med en klype salt.

Etter drapet ringte han 911, det amerikanske nødnummeret, og innrømmet at han hadde knivstukket lillesøsteren. Operatøren ba ham om å utføre hjertekompresjoner på henne mens ambulanse ble tilkalt. Paris telte takten sammen med operatøren og lød som om han anstrengte seg, da hjertekompresjoner er hardt arbeid. Men i virkeligheten gikk han bare rundt i rommet, peste og telte, og lot Ella blø ut. Han klarte med andre ord å overbevise operatøren om at han forsøkte å redde hennes liv, i tillegg til at han var opprørt. I virkeligheten var alt et skuespill.

Politiet klarte raskt å oppklare mordet. Paris hadde jo også innrømmet skyld. Hva som ikke stod klart, var motivet. Hva fikk en 13 år gammel gutt til å planlegge mordet på sin fire år gamle lillesøster? Det krevde jo en evne til planlegging og kynisme som ikke er vanlig hos 13-åringer.

Motivet Paris etter hvert oppga (men som vi ikke kan ta for god fisk) var at han ønsket å ramme moren. Moren var en rehabilitert rusmisbruker, men som den siste tiden før drapet visstnok hadde begynt å bruke rusmidler igjen. Paris ønsket å straffe henne for hennes tilbakefall ved å frarøve henne ikke kun ett av barna hennes, men begge. Han visste at han ville ende i fengsel. I USA blir mindreårige ikke skånet for fengselsstraff, men de får som regel kortere straffer. Det blir spekulert i om Paris visste at han måtte begå drapet som ung, for å unngå livtidsstraff eller dødsdom.

Paris ble som forventet fengslet, og i fengsel diagnostisert som en svært farlig psykopat.

Han ble også målt med en IQ på 140, som ligger langt over gjennomsnittet.

Han blir beskrevet som svært farlig, svært intelligent, behersket og kalkulerende.

Han fikk en dom på 40 år, men kan prøveløslates fra 2027, altså til neste år.

I mellomtiden har moren Charity fått enda et barn, en sønn ved navn Phoenix, en halvbror som Paris aldri har møtt, men som han har snakket med på telefonen. Phoenix er i dag 13 år – samme alder som Paris da han myrdet deres lillesøster.

Charity har nektet å bryte kontakten med Paris. Hun bor sågar i nærområdet til fengselet hvor Paris holdes fanget, vel vitende om at Paris en gang ønsket å straffe henne ved å myrde ett av deres barn, og at han kanskje snart løslates og enkelt kan oppsøke henne og halvbroren Phoenix.

I den vedlagte videoen har journalisten og programlederes Piers Morgan fått lov til å intervjue Paris i fengselet. Opptaket er fra 2019. Morgan var under intervjuet fullt klar over Paris` diagnose og høye intelligens. Intervjuet er et studie i psykopatens sinn.

Intervjuet blir kommentert av to eksperter.

Se intervjuet. Se om du kan speide de psykopatiske trekkene i Paris. Jeg vil ikke avsløre for mye her, men jeg vil komme med en advarsel. Selv om Paris er høflig, behersket og korrekt i videoen, så kan det trigge enkelte å se hans opptreden i opptaket. Observer også deg selv når du ser videoen. Blir du revet med av Paris` uttalelser? Blir du suget inn i hans verden? Er han troverdig? Og hva med de to ekspertene, er du enig i deres konklusjoner? Kom gjerne med dine egne betraktninger i kommentarfeltet under denne saken.

Historien om Paris Bennett er en viktig påminnelse om at man er psykopat fra fødselen, og at også barn kan være psykopater.

Innen du ser videoen kan du oppdatere deg om mordet på Ella her:  https://en.wikipedia.org/wiki/Murder_of_Ella_Bennett

Jeg oppfordrer deg også til å lese kommentarfeltet under videoen. Legg merke til hva andre har observert. Mange reagerer også på moren, Charity og hennes opptreden i videoen. Mange påpeker at hun er “off”, det amerikanske uttrykket for merkelig eller påfallende. Er du enig i dette?

Kjære seere. Årets innsamling er i gang, tradisjonen tro hver juni. Har bloggen/vloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme. https://www.spleis.no/project/500121

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En viktig del av Gråsteinmetoden er å ikke avsløre personlig informasjon om deg selv. Den giftige må ikke få nyss om dine planer, dine drømmer, dine ambisjoner, din fortid eller dine sårbarheter. Du må spille et skuespill og legge lokk på deg selv. Fordi det handler om selvbeskyttelse, er det nødvendig. Det kan også være underholdende å føre den giftige bak lyset, og merke at de ikke riktig klarer å “gripe” deg, og derfor heller ikke kan kontrollere deg eller utøve makt over deg.

Men det krever at du aldri mister taket på hvem du egentlig er, og at så snart du føler deg trygg, enkelt kan svitsje over til den virkelige deg. Et eksempel er hvis du har en giftig kollega. Når klokka blir 16 og du ikke lenger trenger å forholde deg til den giftige, forlater du Gråsteinmetoden. Om kvelden i ditt eget hjem og sammen med venner, slipper du vaktholdet og er autentisk.

Problemet oppstår når den giftige befinner seg i ditt eget hjem, enten som en partner eller en slektning. Da kan du aldri riktig være deg selv. Hvis samboerskapet varer i årevis, står du i fare for å miste din autentisitet fullstendig. Selv i trygge situasjoner fortsetter du å være gråstein, fordi du ikke klarer å legge den til side. Du villeder andre, skjuler hvem du er og beskytter deg selv i så høy grad at også sunne mennesker blir usikre på deg. Dette kan også fortsette etter at samboerskapet med narsissisten eller psykopaten er over, og du ikke lenger har noen grunn til å skjule hvem du er. Likevel gjør du det, for du har mistet evnen til å være autentisk sammen med andre. Du er autentisk kun når du er helt alene.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dette er diskutabelt den største årsaken til at mange som har levd sammen med en p/n aldri klarer å finne sunne venner eller partnere, selv når man har luket ut alle de giftige fra sitt liv. Dette får tragiske følger, da den (nesten) rehabiliterte fortsetter å føle på utenforskap, fremmedfølelse og ensomhet. Han eller hun er fri fra de giftige elementene, men må erkjenne at sunne personer går i en vid bue rundt ham eller henne. Det er en seier og en sorg på samme tid.

Grunnen er todelt. Den ene er som nevnt Gråsteinmetoden.

Den andre er narsissistens fantasiverden, som man blir tvunget til å delta i sammen med ham eller henne. Narsissisten har en forestilling om seg selv som fantastisk, moralsk og kunnskapsmessig overlegen, alltid har rett, aldri tar feil, og er elsket og beundret av alle. De tåler ikke å bli fortalt virkeligheten. Da vanker straff og raseri. Lever du sammen med en slik person er du nødt til å jatte med for å overleve i samboerskapet.

“Belønningen” er at hvis du bygger opp under narsissistens fantasi, så er du også fantastisk. Det er som om fantasien smitter litt over på deg. Du inviteres til å delta i den. Kun en fantastisk person får være sammen med en fantastisk person som narsissisten, og den heldige er du. Derfor holder du ut. Du finner deg i det. Dette kan du håndtere. Og slik går årene. Men prisen er høy.

For når du aldri kan fortelle at himmelen er blå eller at det befinner seg en elefant i rommet, så lærer også du å legge lokk på virkeligheten.

Når du blir latterliggjort for dine egenskaper og talenter, så slutter du å dyrke dem og la dem vokse.

Når du hele tiden blir korrigert for dine meninger, slutter du å ytre dem. Du adopterer bare narsissisten sine. Det er enklere.

Når du hele tiden blir fortalt at dine behov er upassende eller ubeleilige, slutter du å kjenne etter hva de er. Du blir usikker på hva du føler. Er du sulten? Kald? Varm? Glad? Ulykkelig? Det er best å dobbeltsjekke med narsissisten, han eller hun vet best hva du trenger.

Når man går slik i årevis, mister man sin autentisitet. Du blir en mester i å snakke andre etter munnen og støtte deres fantasier, selv når du vet de tar feil. Du trenger hele tiden andres bekreftelse før du stoler på din egen oppfattelse. Du klarer ikke å vise hvem du er, ikke fordi du frykter represalier, men fordi du ikke lenger vet hvordan.

Verst er det for barn av narsissister og psykopater. De har aldri fått lov til å være autentiske sammen med den narsissistiske forelderen. Dette påvirker alle deres relasjoner i voksenlivet. De er ydmyke, men viser ingen sårbarheter. Dette gjør sunne mennesker usikre – mennesker som er klare til å omfavne deg slik du er, men som ikke blir riktig kloke på deg.

Hva kan du gjøre?

I mange av dere som leser her sitter det så dypt programmert at du ikke må forvente mirakler. Man kan si at du er som du er, på godt og vondt. Det er ikke uvanlig å ikke være autentisk. Kun de sunneste klarer å være autentisk i enhver situasjon, og selv det er ikke særlig smart. Lær deg å omfavne den du er blitt. Mange av dere har overlevd årtier sammen med en narsissist eller psykopat. Det er en bragd i seg selv.

Betrakte det å finne din autentisitet, ikke som et problem eller en nødvendighet, men som en lek. Som vekst. Som en hobby du ønsker å dyrke. Som en ferdighet du ønsker å utvikle, litt som en utdannelse, eller som å ta førerkort. Hver eksamen du består gjør deg bedre kvalifisert. Akkurat som i en utdannelse må man lese seg opp, øve, øve, øve, og også av og til dumpe. Men da bare reiser man seg og tar eksamen på ny.

Lær å lytte til kroppens signaler i stedet for å overstyre dem. Reagerer du med ubehag i samtale med noen? Kjenn etter. Hva var det? Jattet du med igjen, selv om du er uenig? Øvelse består i å bli kjent med dine interne signaler. De er der for å fortelle deg noe. Deretter innrette deg etter dem. Del to av øvelsen består i å våge å motsi samtalepartneren, uten å frykte konflikt eller at du vil bli mislikt eller straffet. Sunne mennesker straffer ingen for å være uenige med dem. De er heller ikke redde for ta sin rettmessige plass.

Er du redd for at ingen vil like deg hvis du viser hvem du egentlig er? Med mindre du er et uforbederlig rasshøl, er det faktisk deres problem og ikke ditt. Mest sannsynlig sitter narsissisten din fortsatt på skulderen din og forteller deg at du er udugelig og derfor gjør best i å late som du er en annen.

Du vil aldri bli likt av alle, det er ikke realistisk. Å tro det er faktisk din fantasi. De av oss som har levd lenge med en narsissist eller psykopat, kan selv utvikle grandiose fantasier med oss selv i hovedrollen. Kanskje drømmer vi om å være populære eller berømte. Vi dikter opp fantasihistorier hvor vi er beundret og elsket, og utretter noe stort. Vi dagdrømmer for å flykte fra en trist og begrensende hverdag som ikke er helt slik vi ønsker. I et samboerskap med en narsissist er det ikke underlig å ønske flukt, det som på engelsk kalles “escapism”, for narsissisten suger alt av livsglede ut av deres nære omgivelser.

Forskjellen på narsissistens grandiositet og vår egen grandiositet, er at vi innerst inne vet at det er fantasier. Narsissisten er overbevist om at de er bedre enn andre, de er ikke klare over at det er fantasier.

Dagdrømmeri kan likevel fjerne oss såpass langt fra virkeligheten at det blir vanskelig å forholde oss til den. Jeg anbefaler derfor å begrense grandiose dagdrømmer, og i stedet være tilstede her og nå. Det er noe man kan øve seg i. Når du merker at tankene begynner å vandre til mer behagelige fantasier, så si til deg selv “jeg er ikke popstjerne, jeg er tungtransportsjåfør” eller “jeg er ikke sammen med den sexy mannen, jeg er singel”. Lær deg å være fornøyd med hva du har, eller å jobbe mot noe bedre. Et steg i sistnevnte tilfelle kan være å fjerne seg fra alle giftige bekjentskaper. Uansett vil det tjene deg å forholde deg mer til virkeligheten, og mindre til fantasier om livet du ønsker deg men ikke har. Virkeligheten trumfer fantasien, hver eneste gang. Husk at fantasier kan være farlige. Det var fantasier om narsissisten som gjorde at du gikk i fella. Du fantaserte om hvem du ønsket at han eller hun var, og ignorerte de røde flaggene.

Like viktig som å bli deg selv etter en nær relasjon med en narsissist, er å finne troen på at du er like interessant som alle andre, også når du er autentisk.

Et eksempel er like komisk som det er ubehagelig, men husker du hvordan du irriterte narsissisten? Narsissisten fikk deg til å føle deg som en flue de bare ønsket å vifte vekk. Alt du sa eller gjorde var ubetydelig. De overbeviste deg om at din blotte tilstedeværelse irriterte dem, og ikke kun dem men hele verden. Senere, når narsissisten for lengst er vekk, fortsetter du å irritere andre! Folk du nettopp har møtt og som ikke vet noe om din fortid, blir irriterte på deg. Dette oppleves selvfølgelig som en gedigen nedtur og som en bekreftelse på at narsissisten hadde rett. Men faktum er at det er deg selv som tror du er irriterende. Du har overtatt narsissistens overbevisning om deg selv. Du er blitt den du tror du er. Så når andre oppfatter deg som irriterende, er det fordi du løper videre med narsissistens fakkel og utstråler “jeg er irriterende”. Andre fanger opp dette, og behandler deg slik du ubevisst ønsker å bli behandlet. Hvis du blir behandlet med respekt, endrer du adferd inntil du blir oppfattet som irriterende. Da blir behandlingen av deg kompatibel med slik du føler deg. Det er mer komfortabelt, for det er du vant til.

Dette er en tung kamel å svelge. Men i stedet for å trekke deg bort fra det sosiale liv, så svelg kamelen! Tenk på at det er du som oppfyller narsissistens profeti, ikke de du møter på din vei. Heller ikke nå er du autentisk, det er en opptreden. Du oppfyller en rolle du er blitt tildelt, av mennesker som ikke vil deg vel. Når du lærer å respektere deg selv, så vil andre også respektere deg.

Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme. Klikk på link for å lære mer. 

https://www.spleis.no/project/500121

Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme.

https://www.spleis.no/project/500121

Mange av oss som har opplevd en nær relasjon med en psykopat eller narsissist, blir fortalt at vi er “empater” (engelsk “empaths”).

Jeg må innrømme at før jeg selv ble et objekt, hadde jeg knapt hørt denne betegnelsen om noen. Jeg hadde hørt om empati og visste godt hva det er. Det var en viktig del av sykepleierutdannelsen. Jeg hadde også hørt at noen er mer empatisk anlagt enn andre. Men jeg hørte aldri noen gå rundt og kalle seg selv “empater”. Enten beveget jeg meg ennå ikke i kretser hvor denne betegnelsen ble brukt, eller betegnelsen var ganske enkelt ikke oppfunnet (eller i det minste var den ikke et allment kjent begrep).

Det siste er nok det mest sannsynlige, for en empat handler ikke bare om å ha hatt en nær relasjon med en psykopat. Det handler om å være spesielt sensitiv for menneskelig energi, uavhengig av om det er snakk om en psykopat eller ei. “Empater” har eksistert til alle tider, men betegnelsen har ikke det. Hvilket bringer opp et annet spørsmål; er “empat” en god betegnelse? Dagens tekst skal ikke besvare dette, men jeg vil likevel berøre spørsmålet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg vet ikke helt om jeg er komfortabel med betegnelsen “empat”. Jeg bruker den fordi den er relevant, men jeg er usikker på om assosiasjonene som følger med den er hensiktsmessige.

“Empat” har fått et slør av noe overnaturlig over seg, som en superevne eller en ekstra sans, som om man er født med en gudegitt gave til å sanse andre mennesker mer enn de fleste. Det er ment å trøste ofrene for psykopater, med det resultat at noen går rundt og føler seg spesielle, mens andre føler seg enda mer nedtrykt. Men hva ofrene for psykopater trenger, er en dose realitet og virkelighet, ikke enda en fantasi.

Det stemmer at man sanser andre mennesker bedre enn de fleste. Men empati, relatert til relasjon med en psykopat, er ingen overnaturlig superevne. Snarere er den født av angst. Og da faller umiddelbart noe av glorien bort.

En person som har hatt en langvarig relasjon med en psykopat, enten en forelder eller partner, må lære seg å “lese rommet” på et helt annet nivå enn andre, ganske enkelt for å overleve. En psykopat eller narsissist er svært lunefull og kan være farlig. Daglige humørsvingninger er et trekk ved deres forstyrrelse. Vekselvarm adferd er et annet trekk. Eksplosivitet og narsissistisk raseri et tredje. Å leve med en slik person er som å befinne seg i en krigssone 24/7, hvor en granat når som helst kan eksplodere, og det finnes ingen skjulesteder. En psykopat lar deg ikke være i fred, ikke engang på baderommet. Han eller hun kan eksplodere når som helst, også om natten.

Et objekt lærer seg å sanse psykopatens sinnsstemning. Når er det trygt for objektet å slappe av? Når er det trygt å be om en tjeneste, eller godvilje? Når er det best å skygge banen? Objektet har hele tiden antennene ute for hvilket humør psykopaten er i på ethvert tidspunkt. De sanser energien psykopaten utsondrer. De lærer seg å se en eksplosjon komme, ofte før psykopaten merker det selv.

Slik sett er det definitivt en superevne, men den er født av traume, ikke gudegitt.

Selv om psykopaten er ute av bildet, så fortsetter objektet å gå på eggeskall i sosiale settinger. Nervesystemet kan ikke bare skrus av og er fortsatt i “krigen”. Objektet fortsetter å sanse andre og forstår når en krangel er i oppløp. De synes det er ubehagelig når to personer ikke kommer overens. De merker det umiddelbart når en giftig person entrer rommet. Ofte må objektet forlate rommet der andre blir sittende uanfektet, fordi de påvirkes så sterkt av energien og stemningen.

Barn av psykopatiske foreldre lærer seg å utvikle denne egenskapen ganske enkelt for å overleve emosjonelt, og i noen tilfeller – fysisk. Det sies at psykopaten sanser og fanger opp slike evner og derfor velger seg ut en empat som objekt, og dette brukes som argument for at noen er naturlige empater. Men ofte handler det om at psykopaten velger voksne barn av psykopatiske foreldre, som allerede har tilegnet seg denne egenskapen for å overleve.

Finnes det naturlige empater? For å være ærlig, nei, det tror jeg ikke. Det finnes varierende grader av empati i oss, men det er noe annet enn en tillært evne til å sanse energier.

Jeg vil slippe enda en liten bombe. En empat trenger ikke å være spesielt empatisk. De er likevel ofte det. Det er derfor psykopaten finner dem. Men det er ingen grunn til å påstå at empater er mer etiske eller omsorgsfulle enn ikke-empater, En empat er ikke født med en spesiell omtanke for dyr, barn eller planter. Igjen – en empat er født av traume. At de senere utvikler en egen form for innsikt og forståelse for andres lidelse, er en annen ting. Men også dette er født av traume.

Denne lille “bomben” kan brukes som trøst for deg som ser youtube videoer og leser bøker og artikler om ofrene for psykopater, hvor du får pumpet ørene og øynene fulle av hvor “spesielle” empatene er, de snilleste menneskene på jord, og det er derfor psykopaten vil ha dem.

Men selv føler du deg ikke spesielt snill. Faktisk har du gjort mange ting du skammer deg over. Du er ikke engang spesielt interessert i andre mennesker. Og etter psykopaten er du blitt mer hatefull enn noen gang før. Så nei, du kan umulig være en empat. Og nå skammer du deg over det også – at du ikke er en empat.

Dette er delvis psykopaten som snakker. Du har overtatt stafettpinnen, og nå, når psykopaten ikke lenger er tilstede, devaluerer du deg selv.

Men det er delvis også sannheten. Du er ikke den snilleste på jord. Du er ingen helgen. Du er menneskelig, med alle tilkortkommenheter det medfører å være menneske. Du fortjente likevel ikke å bli behandlet slik psykopaten behandlet deg.

Jeg sier ikke man skal slutte å se youtube videoer. Det er en svært viktig del av rehabiliteringen å tilegne seg kunnskap. Men hvis du føler at empaten blir omtalt i altfor positive ordelag og at du ikke identifiserer deg med det, så har du rett. Jeg synes selv at enkelte youtube terapeuter går for langt i å bygge opp objektet. Ikke fordi objektet ikke skal bygges opp, men det skal være realistisk og ikke en fantasi. Og i hvert fall ikke feilinformasjon.

Å være empat er både en velsignelse og en forbannelse. Det er et utslag av CPTSD, som kan tappe deg for krefter. Men det kan også redde ditt liv. Vi lever i utrygge tider, både i Norge og i utlandet. Folk er også mer mentalt ustabile. Mer fanatiske. Terror eksisterer. Tenk over det, du har faktisk evnen til å merke vibrasjonene når du går på bussen eller t-banen. Løft hodet og kikk deg rundt. Føles noe “off”? Oppfører en medpassasjer seg påfallende? Merker du negativ energi fra ham eller henne?

Gå av på neste stopp, uansett om det er der du hadde planlagt å gå av eller ei.

Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme.

https://www.spleis.no/project/500121

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Husk at bloggen har en side på facebook hvor jeg legger ut info om nye innlegg, videoer, andre artikler og diverse tilbud. Lik siden for å bli oppdatert: https://www.facebook.com/profile.php?id=100066410033301

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Husker du hvor sliten du var sammen med psykopaten? Du gikk konstant rundt med underskudd på søvn og hvile, og psykopaten lot deg aldri hente deg inn igjen. De ga deg aldri tilstrekkelig med fred. Du kunne be dem om det, og kanskje samtykket de i å la deg hvile, men alltid fant de en grunn til å forstyrre deg, ofte med noe så banalt som “kjære, hvor er bakepulveret”? Du forsøkte å hvile i annen etasje, men i underetasjen hørte du dem romstere så høylytt på kjøkkenet, at du ga opp. Oftest stod du opp og gjorde deg tilgjengelig igjen. Kun de få stundene de var fraværende eller selv la seg ned, så du ditt snitt til å lukke øynene ett øyeblikk eller to.

Du fikk følelsen av å være lat sammen med psykopaten. Å hvile var noe latsabber gjorde. Kanskje sa han eller hun det ikke direkte, du fikk likevel følelsen av at de dømte deg for å hvile, eller betraktet deg som svakelig. Det var enklere å late som om du hadde mer energi enn du egentlig hadde. Likevel, på sikt fungerer denne strategien ikke. Du kan ikke endeløst gå på reserver. De tar før eller siden slutt. Det var ofte da reservene tok slutt at du tok den nødvendige konfrontasjonen, fordi du ikke lenger hadde energi til å la være. Dine forsvarsmekanismer slukte mye energi, de som unnskyldte psykopaten og rasjonaliserte at dere ganske enkelt var en energisk mismatch. Uten energi brøt de sammen.

Hvorfor gjør psykopaten dette? Hvorfor nekter de deg hvile?

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tenk på de mest ondskapsfulle og kyniske grunnene du kan komme på, så har du svaret.

• De ønsker å ødelegge din helse. Manglende hvile gjør deg mer mottakelig for alvorlige sykdommer. De ønsker deg tidlig død, slik at de kan arve deg og finne et nytt primærobjekt. Din premature død gir dem masse narsissistisk forsyning i form av godvilje, sympati og støtte fra omgivelsene, sågar fra din egen familie.
• De ønsker å svekke deg. Når du er energiløs, så føyer du deg bedre, du gir etter for deres vilje fordi du ikke orker å ta kampen.
• Det er enklere å gaslighte deg når du har underskudd på søvn. Hjernen slutter å fungere optimalt, og du lar deg lettere overbevise om at du oppfatter ting feil, og de oppfatter ting rett.
• De kjeder seg lett og trenger ganske enkelt mindre hvile. En psykopat sover lite. De forventer at du følger deres tempo. Dine behov er totalt underordnet deres.

Hvordan gjør de det?

• De holder deg våken om natten. Hvis dere ikke deler seng, kan de finne på å ringe deg og sende deg meldinger om natten, ofte med budskap som er tvetydige og holder deg våken, fordi du blir liggende og gruble. Hvis dere bor sammen og deler seng kan de finne på å stå opp midt på natten, tenne lyset og late som om de trenger å finne en gjenstand, eller legge seg til å lese med nattbordlyset tent. De kan legge seg meget sent og stå opp meget tidlig, slik at antall timer sammenhengende søvn du får blir minimalt. Les forøvrig mer om psykopatens forhold til søvn (din og hans eller hennes) her:

Psykopaten og søvn

• På dagtid holder de deg i aktivitet. De krever hele tiden din oppmerksomhet. Du må forholde deg til dem konstant. Etter endt arbeidsdag forlanger de at noe skal skje, selv om du mest av alt trenger å hvile. Det er noe som må fikses, noen som må besøkes eller de ønsker en treretters middag, og de blir sure hvis du ikke føyer dem. Du føyer dem for å slippe å forholde deg til en taushetskur. Du tenker at du kan hvile senere. Problemet er at sjansen aldri kommer.
• De sørger for å holde deg fysisk gående konstant, men de gir deg heller ikke sjelefred. De sier kryptiske ting som du må bruke tid på å avkode, eller de starter en krangel ut av det blå. Du rekker ikke annet enn å tilfredsstille dem, analysere dem, eller beklage noe de mener du har gjort feil.
• Ikke kun partnere nekter deg hvile. Også psykopatiske venner og foreldre har det samme målet. Din aldrende forelder krever hele tiden noe av deg; du må holde dem med selskap fordi de sier de er ensomme og det er din plikt som sønn eller datter å forhindre det. De trenger hele tiden hjelp til innkjøp eller husarbeid. De forlanger at du blir med dem på et tidagers cruise som du egentlig ikke har tid til. Din narsissistiske venn lover å passe huset ditt mens du er borte på jobbreise. Du slapper av, helt til de forteller deg at det er noe i veien med taksteinene. Et par av dem har blåst av. De vet at du er engstelig anlagt, spesielt hvis noe er galt med huset. Du tilbringer resten av jobbreisen med å engste deg for at det skal trenge vann inn i taket. Når du endelig kommer hjem og skal fikse det, viser det seg at de skjeve taksteinene ligger nederst, mot takrenna, og din venn kunne enkelt fikset det med en gardintrapp. Du gjør det selv på fem minutter, dine bekymringer var helt grunnløse. Du kan ikke konfrontere din venn, for de “gjorde bare hva du ba dem om, og passet huset. Skulle de latt være med å si i fra?”. I stedet er du nødt til å takke dem.

Hva kan du gjøre?

• Først og fremst må du sementere en spesifikk holdning; din fred er hellig. Ingen får forstyrre den, verken psykopater eller andre. Ingen.
• Lær deg å si nei, uten skam, og uten å tillate å bli straffet. Konfronter; “nå ignorerer du meg og nekter å snakke med meg fordi jeg sa nei til å dra på bærplukking med deg i går”. Sett grenser; “jeg finner meg ikke i at du ignorerer meg for at jeg var trett og trengte hvile”.
• Virker ikke grensene, så distanser deg. Mindre kontakt. Mindre samvær.
• Lytt til dine behov og respekter dem. Hvis du trenger alenetid så ta den tiden. Du kan ikke vente på at den vil bli gitt deg. Og en psykopat eller narsissist vil aldri gi deg den.
• Ikke vær tilgjengelig for psykopaten 24/7, og ikke tillat at de straffer deg for det. Slå av telefonen når du hviler; “jeg blokkerer deg fra klokka 22 til klokka 08, og slik blir det”, “hvis du våger å banke på døren når jeg hviler, for å spørre meg hvor bakepulveret er, så blir det ikke noe av golfturen i morgen, for da må jeg hvile i morgen i stedet”.
• Jeg gjentar, ikke tillat at du blir straffet for å sette grenser. Det betyr at du må stå ved konsekvensene, uansett hvor ubehagelig psykopaten gjør det for deg. Neste dag later psykopaten som om alt er glemt, og dere skal på golftur som planlagt. De vet at de forstyrret deg da du ba om fred, og at du truet med å droppe golfturen. Nå tester de grensene dine. Det er lett å se mellom fingrene, for det er en ny dag og du vil ha husfred, men det er svært viktig at du står ved hva du har sagt selv om det medfører konfrontasjon.
• Vær forberedt på å miste. Ingenting er verdt mer enn din fred og din integritet; “mor, hvis du er villig til å gjøre meg arveløs fordi jeg trenger hvile og blokkerer deg på telefonen mellom klokka 22 og 08, så får du bare gjøre det”. Det gjelder ikke bare i forbindelse med hvile, men i all kontakt med en psykopat eller narsissist; “Per, hvis du er villig til å gå fra meg fordi jeg ikke lot deg gi hunden sjokolade, så får du bare forlate meg. Det er viktigere for meg å redde hundens liv, enn å tilfredsstille deg”. Psykopatens makt er basert på at de har noe du ønsker deg. De blir maktesløse så snart du ikke lenger trenger hva de tilbyr.
• Aldri be en psykopat eller narsissist om hjelp. Deres form for hjelp ønsker du ikke, for den vil gi deg mer uro enn trygghet. Du gjør det bedre selv, eller betaler en annen for å gjøre det. Du ønsker heller ikke å stå i gjeld til en psykopat eller narsissist.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

“Titan” er ikke en spillefilm, men en amerikansk dokumentar fra 2024, som (så vidt jeg vet) utelukkende vises på Netflix.

Den omhandler det tragiske dykket ned til vraket av Titanic sommeren 2023, i en eksperimentell ubåt av karbonfiber, der fire menn og en ung gutt mistet livet.

Det som først overrasket meg og deretter fascinerte meg, er at dokumentaren ikke handler om selve ulykken. Ulykken blir kun viet de siste fem minuttene av filmen. Derimot handler den mye om direktøren av Oceangate, selskapet som bygget “Titan” og arrangerte dykkene for betalende gjester, Stockton Rush (61). Rush var selv blant de som omkom i ulykken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Filmen avslører hvordan ubåten Titan var Rush`s hjertebarn. Han insisterte på å bevise for verden at ubåter av karbonfiber var dykkerdyktige helt ned til 4000 meters dyp – dybden hvor vraket av Titanic befinner seg.

Men filmen avslører at karbonfiber er en ny og uprøvet teknologi som ikke egner seg til dypdykk av denne sorten. Rush ble flere ganger advart om dette. Men i stedet for å gi opp sitt hjertebarn, så straffet han varslerne som forsøkte å advare ham, i frykt for at mediene skulle få nyss om saken og skremme bort kunder. Ikke bare ble varslere som jobbet for ham sparket, men Rush gikk langt i å forsøke å sabotere deres liv og karrierer (lyder kjent?). I filmen får vi vite at han uttalte “det koster meg ingenting å bruke 50,000 (dollar) på å ødelegge noens liv”.

Filmen er et dypdykk, ikke kun til vraket av Titanic, men også i Rush`s person. Oceangate og “Titan” spiller annenfiolin. Dette er kanskje en skuffelse for seere som er mer teknisk interesserte, eller som trodde at filmen handlet om Titans siste dykk. Men desto mer er den av interesse for oss som studerer psykopatiske og narsissistiske personligheter.

I filmen blir tidligere ansatte i Oceangate intervjuet. Vi får også høre førstehåndsinformasjon fra forretningspartnere av Rush, fra etterforskere og andre som kjente ham personlig.

Rush hadde en tilbøyelighet til raserianfall og han tålte ikke kritikk. Han overvurderte også egne kvalifikasjoner, og insisterte på selv å navigere ulykkesbåten selv om en mer kvalifisert styrmann var til stede. Det endte med at han satt ubåten og alle dens gjester fast i vraket til et annet skip, “Andrea Doria”, og styrmannen måtte overta roret for å få dem løs og redde dem. Etter dette ble styrmannen en persona-non-grata for Rush. Han ble ignorert og fryst ut for å ha avslørt at Rush hadde brister i sine ferdigheter.

Medarbeidere og andre som ikke tilfredsstilte Rush følte seg truet i den grad at ett av intervjuobjektene ikke våget å uttale seg om ham før de var helt sikre på at Rush var omkommet.

Et annet intervjuobjekt uttalte at Rush var “et ydmykt menneske, men en arrogant vitenskapsmann. Han visste han var et geni. Måten han snakket på var veldig selvsikker, han snakket med overbevisning, han fikk folk til å tro at “denne mannen vet hva han snakker om””.

Det slo meg at dette intervjuobjektet neppe forstod at Rush hadde psykopatiske tendenser, og lot seg overbevise. Samtidig avsløres psykopatien i uttalelsen.

En annen og mer årvåken tidligere ansatt sier rett ut i filmen at Rush “var en psykopat og en narsissist”.

Rush var fryktløs. Det vi vet om fryktløse psykopater, er at de enten tror de er udødelige, eller de vet de er dødelige men tar sjansen fordi de trenger adrenalinkicket, eventuelt en kombinasjon.

Rush bygget et fullt fungerende fly fra et byggesett, som han selv satt seg i og flydde. Han var heller ikke redd for selv å dykke i sin eksperimentelle ubåt. Han brydde seg lite om sikkerhet. Han fortalte sågar en av passasjerene fra Titans tidligere dykk, “hvis du hører en alarm ombord, er det beste å ignorere den”. Dessverre tok han fire andre med seg i døden da det gikk galt. Man kan anta at han, med sin selvsikre væremåte, klarte å overbevise dem om at det var helt trygt og verdt det svært høye beløpet en slik tur kostet.

Filmen får som ren underholdning terningkast 3/4.

Som relevans for denne bloggen får den terningkast 5.