Når vi lar mennesker slippe unna med ugjerninger, så belønner vi dem for å skade andre. Det gjelder på individnivå mellom mennesker, men også på statlig nivå mellom domstol og forbryter. I fravær av en statlig oppnevnt domstol så må vi selv fungere som dommer og jury i våre liv. Det er ikke slik at usynlige høyere makter vil gripe inn og dømme for oss. Det er dessverre ikke så enkelt. Det kan gi sjelefred å overlate våre psykopater til deres skjebne, men det er ikke det samme som at de blir straffet for hva de gjorde mot oss.

Vi skal ikke jage etter dem for å fullbyrde en slags hevn, men vi skal stille dem til veggs. Det er flere måter å gjøre det på uten å tre over en juridisk grense.

• Vi kan konfrontere dem innen de forsvinner ut av våre liv. Det kan være viktig for sjelefreden å få sagt noen sannhetens ord innen de glipper ut av våre hender, for å hindre at vi går rundt med anger a la “jeg burde ha sagt” resten av livet. En psykopat er frekkere enn flatlus og det kan være enormt frustrerende å gå glipp av muligheten til å fortelle dem det. Å ha en opplevelse av at de seiler videre uten noensinne å bli stilt til veggs kan drive en til vanvidd. Men vil det gjøre noe inntrykk på dem å høre noen sannhetens ord? Både og. Du viser klart og tydelig at de er avslørt og at du ikke finner deg i mer tull, dette kan medvirke til at de lar deg være i fred. Men husk også ordtaket om at det er liten vits å bryte med grisen; den elsker det og du blir skitten.
• Derfor er et indre oppgjør vel så effektivt som et ytre oppgjør. Et indre oppgjør foregår inni deg, uten at du konfronterer noen. Du avskriver psykopaten fra videre deltakelse i ditt liv. Du stiller ham/henne mentalt til ansvar, og slutter å dikte opp unnskyldninger for deres ugjerninger. Gjort på en riktig måte så betyr det at de ikke lenger kommer noen vei med deg. De vil ikke kunne løpe til deg for tjenester, eller for å rekruttere deg som flygende ape. Du slutter å vise dem sjenerøsitet eller hjertevarme. Du har skrudd av deres tilgang til deg fullstendig, for de har vist at de ikke fortjener den.
• Er psykopaten din kollega som misbruker, bedrar eller sverter deg? Slutt å frykte vedkommende. La det i stedet gå en djevel i deg, en psykopat på arbeidsplassen er en liten terrorist som må avsløres. Vær en varsler, ikke en underkuet flygende ape. Psykopater på jobb bryter ned andres integritet og ansiennitet. Bruk arbeidsplassens avviksystem hver gang vedkommende bryter prosedyrer. Slutt å skåne vedkommende overfor sjef eller kolleger. Men hold deg profesjonell for ikke å tape ansikt.
• Er psykopaten en nær slektning? Innfør NK selv om det er din egen mor, eller kanskje et søsken. Vis at de ikke kan misbruke “blod er tykkere enn vann” til å tråkke på deg. Respekt er ikke en menneskerett, respekt skal man vise seg fortjent til, også innenfor familien. Bli sint hvis urett er begått. Når man blir tilstrekkelig sint så forsvinner frykten for sanksjoner og represalier. Kanskje har den nære slektningen manipulert hjernen din til å tro at det ligger kjærlighet bak deres overgrep, men dette må du rett og slett bare ignorere, eller som det heter på engelsk – get over it!

Din evne til å være overbærende er egentlig beundringsverdig. Men den blir misbrukt av mennesker som betrakter den som en svakhet og et leketøy – noe de kan strekke for å se hvor langt innen den sliter. Still dem til ansvar! Vis at dette finner du deg ikke i.

Å stille en psykopat til ansvar er ikke det samme som å eksponere dem, det trenger du ikke å gjøre hvis du ikke er komfortabel med det. Det er deres gjerninger som skal avsløres, og det gjelder uansett hva de er, en psykopat? En manipulator? Bare et dårlig menneske? Det spiller ingen rolle. Det er ikke slik at en dårlig person bør slippe unna med kalkulerte ugjerninger, kun fordi du ikke ser mange psykopatiske trekk i vedkommende.

Ser du kalkulert urett begått mot andre? Fortell offeret at du ser hva som skjer. Ikke vær en tåkelegger eller en flygende ape. Ikke vær den som sier “han er ikke slik mot meg” eller “det inntrykket har jeg ikke”. Det burde ikke overraske oss lenger at manipulatorer viser forskjellige masker til sine omgivelser. Vær den som bekrefter andres virkelighet, de fleste mennesker er ikke psykotiske og vi har ingen rett til å behandle dem som om de er det; “ok, jeg har ikke samme opplevelse, men jeg tror deg på din”.

Se forøvrig min youtube video om dette.

 

Mange av oss har plutselig fått adskillig mer tid mellom hendene. Koronakarantene kan gjøre det vanskelig å finne tilstrekkelig distraksjon fra analysering av psykopaten. Noen kjenner angsten som knapt er lagt under lokk komme krypende tilbake. I den anledning er det av betydning hvor i rehabiliteringen man befinner seg. Jeg vil grovdele rehabiliteringen i tre faser.

Fase 1: Den tidlige fasen, varer kanskje i ett til to år. Her hjelper det lite med distraksjon, man bærer uansett psykopaten med seg hele tiden. Fasen preges av sorg, lett for å ta til tårer og “klump i magen”. Man vil helst være alene, andre mennesker oppleves som forstyrrende. Det er vanskelig å finne lindring, man vandrer rastløst og hvileløst rundt som en vandød.

Fase 2: Mellomfasen, varer også i et par år. Man søker langsomt tilbake til menneskeheten. Sosial kontakt med andre går lettere. Man lar seg distrahere og klarer å lede oppmerksomheten over på andre ting enn psykopaten, ihvertfall i korte perioder. Smil og latter kommer delvis tilbake. Men man er fortsatt skjør og psykopaten lurer rett under det tynne mentale forsvaret man har klart å bygge opp.

Fase 3: Senfasen. Inntrer etter kanskje 2-4 år og varer i ubestemt tid. Psykopaten er ikke lenger nært tilstede. Tilknytningen, “det psykopatiske bånd”, synes brutt og man betrakter sin egen relasjon med psykopaten som om det gjaldt en annen. Livet handler stort sett om andre ting enn psykopaten, men det betyr ikke at man har fått det bedre; man blir lett trigget, PTSD og et ødelagt verdenssyn kan bidra til at man er sint og oppfarende, med null tålmodighet for andres manipulasjoner, utnyttelse og respektløshet. Man har fortsatt en jobb å gjøre, men den handler lite om psykopaten.

I senfasen så vil karantenetid neppe oppleves særlig belastende, ihvertfall ikke mer belastende enn livet ellers og psykopaten vil være passe dypt begravet uansett hvor mye tid man får til å reflektere.

I de to første fasene vil mye fritid imidlertid innebære en stor risiko for at det psykopatiske bånd gjenopprettes og at angsten kommer tilbake. Heling forsinkes og utsettes. Når det psykopatiske bånd oppleves sterkere så er sjansen stor for at man tar usunne valg, som å oppheve NK og kontakte psykopaten. I verste fall kan karantenetid gå på helsen løs og man blir deprimert, desperat eller suicidal.

Hva kan man gjøre for å komme seg gjennom koronakarantene med psykopaten i hodet?

Noen vil trenge terapi som midlertidig løsning. Ikke vær redd for å kontakte en psykolog eller terapeut (ev. fastlege) hvis du merker at “dette klarer jeg ikke”. De fleste tilbyr i dag videokonsultasjoner. Det er viktig at du erkjenner overfor deg selv at du har det vanskelig og forteller noen om det. Da er det bedre å bruke en person som er utdannet innenfor feltet og tar betalt for faktisk å høre at folk har det vanskelig, enn å slite ut personlige relasjoner som kanskje ikke tåler mer prat om psykopaten. Noen av oss opplever at inntekten går ned for øyeblikket og anser at vi kanskje ikke kan ta oss råd til terapi akkurat nå. Samtidig bruker vi kanskje mindre penger enn normalt fordi vi knapt kommer ut av hjemmet. Uansett kan det være vel anvendte penger og også et nyttig tidsfordriv, fordi du nå faktisk har tid til å jobbe med deg selv. Ofte får man får lekser av terapeuten som går på nettopp dette. Følelsen av å ikke stå alene er også oppbyggende; selv om terapeuten tar betalt så betyr ikke det at han/hun ikke står med deg i vanskelighetene.

Still deg selv noen viktige spørsmål:

Er ubehaget og de vanskelige følelsene farlige?

Nei. Angsten i seg selv kan ikke skade deg. Uroen kan ikke beveges bort. Du er ikke iferd med å bli gal selv om det føles slik. Våg å stå i følelsene. Ikke forsøk å rasjonalisere dem bort, det er svært lite rasjonelt ved en relasjon med en psykopat. Du kommer ikke til å dø av den mentale smerten. Det er forsøkene på flukt som kan være farlige. Det er her mange tar impulsive og uoverveide avgjørelser, som forsøk på å ta sitt eget liv fordi smerten er så sterk, eller å bli avhengig av beroligende midler og alkohol.

Men smerten er der for å gjøre deg oppmerksom på noe. Det er derfor viktig at du ikke bare aksepterer smerten, men også lytter til hva den forsøker å fortelle deg. Ofte dreier det seg ikke om psykopaten men om et kjernesår fra tidligere i livet. Kanskje er det snakk om skam. Kanskje er det snakk om frykt for å bli forlatt eller avvist. Kanskje har psykopaten åpnet en dyptliggende frykt for ikke å være attraktiv. Kanskje er det mobbing i ungdomsårene som plutselig kommer tilbake i full styrke. Kanskje oppdager du at foreldrene dine ikke var de gode menneskene du har innbilt deg at de var. Jeg skal ikke plante idèer i hodet ditt her. Det er ikke jeg som vet hva smerten din forteller deg, det er din jobb å finne ut av det.

“Jeg orker ikke flere kvernetanker, jeg blir gal”

Nei, du blir ikke gal. Men du blir veldig, veldig lei. Men husk at også kvernetankene er der av en årsak. Mest sannsynlig er du ikke klar til å legge psykopaten til side, hele relasjonen må gjennomarbeides. Hjernen vår elsker nye tanker, den blir stimulert av alt som er nytt og interessant. Den vil derfor, når tiden er inne, selv søke å lede tankene over på andre ting. Vi som har vært i rehabilitering en stund vet at det skjer med tiden; langsomt blir det både lettere og mer givende å “skru psykopaten av”. Men inntil det skjer så skal du ikke være redd for å ha psykopaten der, dag og natt.

Jeg husker da jeg en periode holdt på å kaste opp av å tenke på min psykopat, så lei var jeg av å ha ham der hele tiden. Jeg ble nødt til å se humoristisk på det. Om morgenen når jeg våknet og han var der med et pang, så sa jeg høyt til meg selv “god morgen, du er der fortsatt ja din lille klegg”, så smilte jeg og gikk i gang med dagens oppgaver. Ting blir mindre skummelt når du ler av dem. Husker du scenen i Harry Potter, der elevene lærte å trylle om deres største frykter til noe komisk? Edderkoppen fikk rulleskøyter på alle åtte ben slik at den skled og mistet kontrollen, den skumleste læreren ble kledd i dameklær med sminke og fjær. Slik kan det gjøres, du ufarliggjør psykopaten i ditt indre. Ting har en tendens til å ta mindre plass når du gir dem mer plass, i stedet for å febrilsk forsøke å stue dem vekk. Gjør du det siste, så vil den overfylte kofferten være umulig å lukke, eller den vil sprekke i sømmene og plaggene vil tyte ut.

Hvorfor ikke bare la den være åpen? Når du har gått noen runder med deg selv så vil du oppdage at du ikke trenger alle plaggene du har pakket. Du vil fjerne dem ett om gangen og det vil føles som en lettelse. Til slutt har du fjernet så mange plagg at det blir enkelt å lukke kofferten. 

 

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

 

Vi er kommet til det ellevte kriteriet i serien om de tyve kriteriene som brukes til å diagnostisere en psykopat. Per i dag så skal tolv av de tyve kriteriene oppfylles for å få diagnosen antisossial/dyssosial personlighetsforstyrrelse. Men mange objekter får den samme opplevelsen som jeg fikk; at våre eks venner/partnere oppfyller ikke bare tolv kriterier men nesten alle kriteriene. Hvis du har denne opplevelsen så vær ikke i tvil. Vi er riktignok ikke fagfolk de fleste av oss, men vi kjenner våre ekser bedre enn de fleste fordi vi hadde en intim relasjon med dem. Tillegg derfor ikke din egen vurdering av psykopaten mindre vekt enn vurderingen til en utenforstående profesjonell behandler.

Selv om din egen analyse viser at din nåværende eller tidligere venn kun oppfyller åtte-ti kriterier og det ikke er nok til å få en formell diagnose, så er det alvorlig nok til å skygge banen.

“The psychopath frequently engages in promiscuous sexual behavior or has many short-term marital relationships, both items on Robert Hare’s seminal Psychopathy Checklist. Ali and Chamorro-Premuzic  for example, found that primary psychopathy was linked to more promiscuity and less commitment.

Psychopaths don’t engage in promiscuous sex because they love sex so much; it’s more about boosting their ego when they feel rejected, obtaining power, or defending against the boredom psychopaths often feel. Plus, sex – especially with a stranger – allows the psychopath to get incredibly quick access to another person at their most sexually intimate and vulnerable.

Because psychopaths constantly have their eye on a goal, getting someone in a vulnerable position allows them to take more advantage of them. If someone is lonely, they may be more susceptible to the sexual advances of a psychopat – even if their instinct tells them something about this new person seems off or, as is sometimes the case, they seem “too good to be true.” – Dr. Seth Meyers

Mye har vært skrevet om psykopatens seksuelle eskapader på denne bloggen, spesielt i kommentarfeltene. Et bilde av psykopatens seksualitet trer frem, og noe av det som går igjen er;

• Psykopaten er nærmest aseksuell. Oppfatningen av psykopaten som aseksuell underbygges av objekter som forteller om sterke og intense relasjoner med psykopaten – uten noengang å ha hatt sex med dem. I tillegg synes objektets kjønn å være uvesentlig.
• Andre objekter har kun sex med psykopaten, og andre aktiviteter er uinteressant. Forsøk på en normal romanse blir avvist av psykopaten.
• Sexen har ingen emosjonelle aspekter. Den inkluderer ikke kjærtegn, kos, hengivenhet eller hensyn til partnerens opplevelse av sexen. Mange objekter opplever at de blir bedt om å reise hjem umiddelbart etter akten.
• Sexen synes ikke å fungere som bindemiddel for psykopaten. Derimot er den et meget sterkt bindemiddel for objektet.
• Psykopaten har egentlig sex med seg selv – også sammen med en partner. Partneren fungerer som en pornofilm eller et pornoblad som psykopaten masturberer til.
• Sex brukes som belønning eller straff (sexnekt).
• Sexen har ofte elementer av vold, sadisme eller ekstremiteter.

Når vi i dag vet at psykopaten ikke er lojal mot noen, kjeder seg og tenner på å erobre andre, så er det knapt noen overraskelse at han/hun er tilbøyelig til å være utro og promiskuøs, det ligger nærmest implisitt i historien om psykopaten. Likevel hører jeg av og til objekter som blånekter at psykopaten har vært dem utro. Selvfølgelig kan det skje, men overveiende sannsynlig er at objektet ennå ikke har oppdaget utroskapet fordi psykopaten er en mester i å spille spill. Det å skjule to (eller flere) sexpartnere for hverandre er i seg selv et spennende mål for psykopaten; hvor lenge kan spillet foregå? Hvor naive og lettlurte er psykopatens nærmeste? Jo lenger spillet kan skjules, jo mer suveren føler psykopaten seg. Objektene skjules for hverandre med manipulasjon og aggresjon, for eksempel opplever noen objekter at de nærmest trues ut av huset når psykopaten ikke lenger vil ha dem der, eller psykopaten er meget utilfreds hvis de dukker opp uanmeldt. Da risikeres nemlig det nøye planlagte spillet.

De objektene som har oppdaget utroskap, kan mest sannsynlig gange antallet med fem til ti, så vil de komme nærmere det faktisk antall utroskap.

Som Dr. Meyers skriver så handler ikke promiskuøsiteten om sexen i seg selv, men det å få hurtig tilgang til det mest intime i et (fremmed) objekt, å ikke bli avvist, å føle makt (det å kunne sjarmere noen i seng uten sterk motstand) og fordi psykopaten kjeder seg i et fast forhold. Ingenting handler om å bygge opp objektet. Alt handler om å bygge opp psykopaten selv.

Litt på sidelinjen så bekrefter Dr. Meyers at psykopaten helst går etter objekter når de er på sitt mest sårbare, for eksempel ensomme eller når objektet sitter alene i en bar og er ekstra åpen for tilnærmelser.

Jeg husker en liten historie om min psykopat. Han hadde vært ute på byen med noen kolleger. Jeg var selv ikke med. På det tidspunktet var vi på høyden i vår relasjon. Jeg fikk senere høre fra en av de som var tilstede at psykopaten “prøvde seg på alle jentene i baren”. Det er intet stort poeng i denne historien, men i ettertid føyer den seg inn i et bilde av en person som var opptatt av å erobre. Objektets personlighet, egenverdi og attraktivitet, inkludert min egen, er likegyldig for ham.

 

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

 

Innføringen av NK i sin tid var for min del ikke en “frem og tilbake” lek, slik den er for mange. Det er normalt å forsøke å innføre NK, bryte den og forsøke igjen, ofte flere ganger. Hver og en må oppdage på sin måte at å bryte NK ikke fører til noe bedre, tvert imot, som regel blir man misbrukt enda verre.

Min NK var mer en prosess hvor de forskjellige bitene kom på plass gradvis. Jeg slettet ham som venn på sosiale medier i mars 2014. Mitt siste forsøk på kontakt var i juni 2014. Hans siste forsøk på kontakt (via flygende aper) var sommeren 2016. Omtrent samtidig fikk jeg også blokkert ham på telefonen, fordi jeg frem til det tidspunktet hadde en telefon uten blokkeringsfunksjon. Det skal sies at han kun en eneste gang forsøkte å nå meg på telefonen, det var i april 2014. Alle hans tilnærmingsforsøk etter det foregikk indirekte. Likevel bestilte jeg samtidig med den nye telefonen også nytt og skjult nummer.

Det er mange grunner til at man kanskje ikke kan innføre full NK på øyeblikket. Riktig NK krever litt planlegging og omlegging av liv og daglige rutiner. Det er ikke alltid gjort over natten. Dette må imidlertid ikke brukes som unnskyldning til å holde “porten åpen” lengst mulig. Jeg forstår fristelsen, men anbefaler sterkt å betrakte NK som et skip som fylles med vann; lukene må skalkes med hastverk, ellers kan det være for sent.

I årene som har gått siden mine første steg mot NK så har jeg sett bilder av ham fire ganger. En av gangene var uforskyldt, tre av gangene var selvforskyldt. Ja, her sier jeg rett ut at jeg brøt mot NK. Grunnen til at jeg gjør det, er fordi det er viktig å erkjenne overfor oss selv når vi bryter NK, ikke pakke det inn i “jeg har jo ikke kontaktet ham/henne så da er det NK” eller “det var jo bare en liten titt, så egentlig ikke et brudd på NK”. Minn deg selv på at brudd på NK er en forbrytelse mot deg selv, mot din egen sjelefred og integritet. Andre bryr seg ikke om hva du gjør, det er ikke dem du forbryter deg mot, kun deg selv.

Første gang jeg så et bilde av ham så var jeg fortsatt meget sårbar og totalt uforberedt. Det skjedde i desember 2014. Jeg hadde en venninne som jeg den gang trodde sto på min side og ville meg vel. Hun kjente min psykopat og var av en eller annen grunn meget opptatt av ham, selv om han ikke var opptatt av henne. Til en viss grad var det naturlig, fordi vi var alle tre kolleger. Men i dag mistenker jeg at hun aldri likte at han ga meg så mye oppmerksomhet. Hun var opptatt av å bagatellisere min relasjon med ham; “du legger for mye i det, “han er jo heterofil”. Den gang trodde jeg det lå omsorg i det; at hun ikke ville at han skulle gå meg til hodet fordi hun merket at jeg ble litt besatt. Men egentlig tror jeg det var en konkurranse for henne. Til tross for en billig idealiseringsfase, så ble jeg sterkt kurtisert av en attraktiv mann. Hun likte ikke det.

Hennes behov for å konkurrere ble ikke mindre av at hun ble brukt som flygende ape etter at jeg selv hadde brutt kontakten med ham. Da begynte han å kontakte henne istedet, vel vitende om at hun og jeg var nære venner og deres kontakt ville komme meg for øret. Slik måtte jeg utstå høytlesning av hans tekstmeldinger til henne, innen jeg lærte å sette foten ned og fortalte henne at jeg ikke ville høre mer om ham.

En dag fikk jeg en melding fra henne på messenger. Jeg åpnet den selvfølgelig for vi gjorde mange aktiviteter sammen. Der var det ingen tekst, kun et stort bilde av min psykopat hvor han tungekysset sitt nye objekt, et bilde han selv hadde sendt min venninne eller som hun hadde lastet ned fra hans instagram, for å vise meg at “nå måtte jeg komme over denne mannen, for han var åpenbart over meg”.

Min reaksjon av å se bildet var så sterk at jeg ble vaksinert mot “snoking” i flere år. De tre neste bildene jeg så av ham var i 2018, 2019 og det siste nå nylig for et par uker siden. Disse gangene oppsøkte jeg bildene selv, de var alt jeg kunne finne om ham uten å oppheve blokkeringer, kun ved googling. Min intensjon var å monitorere min vei mot likegyldighet. Faktisk var likegyldigheten bra på plass allerede i 2018. Det påvirket meg lite å se bildene så lang tid etter bruddet. Jeg ble ikke “satt ut” eller “falt i staver”. Jeg kunne fortsette mine daglige rutiner som før. Men hvert bilde ga meg litt informasjon om hans liv og forstyrrelse.

Det siste bildet fant jeg i en lokalavis. Enda en brikke falt på plass; han er opptatt av oppmerksomhet som de fleste narsissister og ville opptre i media. Oppmerksomheten han fikk i avisen var ikke i form av en prestasjon han hadde utført, teamarbeid eller hedring av andre. Den var som offer. Han var blitt krenket av en offentlig etat. Jeg måtte smile litt; yup, enda en bekreftelse, som kanskje ingen andre forstår, men som jeg har kontekst nok til å forstå. Selvfølgelig er han lett krenkbar og berettiget. Og når hans prestasjoner innenfor fag eller idrett aldri har ført til noe avisoppslag, så tyr han til sympatifisking. Oppslaget omtalte også noe annet han hater; økonomiske utlegg. Alt skal helst være gratis eller andre skal betale for ham. Han ble krenket av en regning!

Hvordan reagerte jeg på selve bildet? Ikke i det hele tatt. Jeg var faktisk nødt til å presse frem en følelse. Der kikket jeg på mannen som veltet mitt liv, som har fått meg til å skrive en blogg i snart fem år, en bok, og som i lang tid var det eneste jeg tenkte på, hver dag. Der stod han. Hvorfor reagerte jeg ikke mer enn jeg gjorde? “Jeg må ha gjort noe riktig” tenkte jeg, for det kunne ha vært hvilken som helst mann som stod der. Han hadde ikke forandret seg stort, forsåvidt fortsatt kjekk, men ikke så kjekk som jeg husket ham. Hårfestet var blitt ganske høyt. En selvsikker positur. Jeg husker hvordan den samme selvsikkerheten trakk meg mot ham. På bildet var han fortsatt kledd som i 2013. “Så stemmer det vel da”, tenkte jeg, “at narsissisten og psykopaten ikke eldes, på godt og vondt”. På godt fordi de faktisk holder seg fysisk unge, det er vi andre som eldes, vi som slites ut av dem og av livet forøvrig. På vondt fordi de aldri modnes innvendig.

En annen grunn til at jeg ikke klarte å ta inn over meg at det var ham, er fordi det aldri var han som forårsaket de enorme livsforandrende prosesser som har skjedd i meg i årene som har gått. Det var meg selv. Han representerte bare “vekkerklokken”. Alle dagens hendelser etter at han vekket meg om morgenen har jeg selv stått for. Han som person er egentlig irrelevant, og det er lenge siden han ble det. Den store guden han først var, senere djevelen selv, som jeg gjorde ham til i mitt indre eksisterte aldri. Han er bare et (forstyrret) menneske.

 

Husk at bloggen har en facebookside med samme navn. Lik siden for å bli oppdatert om nye tekster og youtube videoer, og annen informasjon. 

I dag ønsker jeg at vi ser litt nærmere på forskjellene og likhetene mellom en psykopat og en narsissist. Dette er ullent terreng, og den vedlagte videoen gjør det ikke så mye mer tydelig. Dr. Todd Grande sier også gjentatte ganger at det er snakk om “hans mening”. Det råder med andre ord også i fagkretser usikkerhet om hva som skiller en psykopat og en narsissist.

Dr. Grande, som ifølge ifølge LinkedIn er en professor ved Wilmington universitet i USA, presiserer at hverken psykopati eller narsissisme er en “mental disorder” eller sinnslidelse, det er snarere snakk om ekstreme personlighetstrekk. En psykopat er med andre ord ikke syk i klinisk forstand. Mange objekter vil merke en indre protest mot dette, da mye av psykopatens oppførsel ikke kan betegnes som annet enn meget sykt, men hva Grande (og også jeg) mener er at psykopaten og narsissisten er tilregnelig.

Jeg vil i korte trekk sammenfatte skriftlig hva Grande sier i videoen. For mer utfyllelse kan du se videoen.

Trekk som Grande mener er mer fremtredende hos narsissisten enn hos psykopaten:

-Alle trekk som er emosjonelt drevet, slik som misunnelse, behov for beundring og hypersensitivitet for kritikk. Grande begrunner dette med at narsissisten opplever flere emosjoner enn psykopaten gjør. Grande differensierer mellom “emotions” som er overflatiske følelsesbevegelser, og “feelings” som stikker dypere. Hverken psykopaten eller narsissisten opplever “feelings”.

-Arroganse. Den synlige arrogansen er mer fremtredende hos narsissisten. Må ikke forveksles med grandiositet, som ikke nødvendigvis er synlig.

-Forventning om lojalitet og særbehandling. Tett knyttet til “berettigelse” og betyr at narsissisten er mer sensitiv for å bli avvist fordi lojaliteten blir brutt. Dette er interessant for objekter, for det betyr at en psykopat ikke bryr seg i like høy grad om at objektet forlater ham/henne.

Trekk som er mer fremtredende hos psykopaten enn hos narsissisten:

-Fraværende frykt for straff og konsekvens. Psykopaten frykter ikke represalier og har en tro på at de ikke vil komme, at han/hun vil unnslippe dem eller takle dem hvis de kommer.

-Ikke tilbøyelig til depresjon, angst eller panikk. Dette er emosjonelt drevne tilstander som psykopaten ikke opplever. Narsissisten derimot, kan oppleve dem.

-Ingen skyldfølelse. Igjen en emosjonelt drevet tilstand som narsissisten kan oppleve men ikke psykopaten.

-Kald og kalkulerende. Psykopaten har en evne til å ta risiko uten å oppleve usikkerhet. Dette gir også utslag i planleggingen av forbrytelser og voldshandlinger.

Overlappende trekk, som begge har:

-Behovet for sosial dominanse. Både narsissisten og psykopaten ønsker å dominere i deres respektive grupper, men av forskjellige årsaker. Der narsissisten ønsker å bli beundret, så ønsker psykopaten å dominere via frykt.

-Grandiositet. Både narsissisten og psykopaten har en indre opplevelse av at de er viktigere enn andre.

-Fantasier om materiell rikdom, makt og suksess.

-Overfladisk sjarme.

-Evne til empati (men hverken narsissisten eller psykopaten vurderer empati som viktig; å tenke på andre gavner dem ikke).

-Tilbøyelighet til å lyve. Men igjen av forskjellige årsaker, narsissisten lyver for å beskytte et skjørt ego, psykopaten lyver for å oppnå gevinst; noe de lyster eller trenger.

 

Minner ellers på kveldens direktesending/livestream på bloggens youtube kanal kl 20. Håper vi “sees” 🙂 

 

 

 

 

Det har oppstått en situasjon i verden og i Norge. En liten, for det blotte øyet usynlig, skapning brer seg og skaper frykt. Selv om den er liten og usynlig så kan den gjøre stor skade og i verste fall ta livet av mennesker. Det er kanskje nettopp fordi den er så liten at vi frykter den, for egentlig kan vi ikke kontrollere den. Den smetter inn i vårt land og i våre hjem sittende som en parasitt på mennesker vi har kontakt med i det daglige. Jeg merker meg at myndighetene famler i blinde, de forsøker å gi inntrykk av at det lille viruset er under kontroll. Men sannheten er jo at viruset antakelig var kommet til landet lenge før den første pasienten testet positivt. Epidemier eller pandemier er forsøkt kontrollert i hele menneskets historie. Kunnskapen har øket, men det er meget arrogant å tro at vi kan kontrollere virusets bevegelser, selv i 2020. Som med alle andre pandemier så må også denne gå sin gang, inntil den dør ut av seg selv. Det skjer når så mange har vært i kontakt med viruset at den ikke lenger finnes verter som ikke er immune. På samme måte forsøker vi å innskrenke psykopatens spillerom med å spre kunnskap. Når mange nok mennesker forstår hvordan psykopaten opererer så vil de få problemer med å finne nye objekter.

Inntil det skjer så kan vi kun ta forholdsregler. Passende nok så er det mest effektive tiltaket mot viruset det samme som med psykopaten – null kontakt.

Vi fjerner risikoen for å bli infisert av virus eller psykopat ved å holde adekvat avstand til andre som kan være infisert, i psykopatens tilfelle eksempelvis flygende aper. Noe mer kan vi ikke gjøre. Vi har ingen kontroll på psykopatens tanker, handlinger eller bevegelser.

I tiden umiddelbart etter bruddet med en psykopat så er vi forvirrede sjeler. Vi har mange spørsmål. Vi søker desperat men også med hederlige intensjoner etter svar. Psykopaten derimot spiller et spill, men det vet vi ikke. Deres trekk er fullstendig uforutsigbare. Dette bidrar til vår forvirring og desperasjon. Svarene vi søker uteblir, eller de villeder oss og gjør oss syke.

Vi tror kanskje at vi en gang hadde kontroll på psykopaten og vår relasjon med dem, men det hadde vi aldri. Kontroll var en illusjon psykopaten skapte i idealiseringsfasen, men ballen var hele tiden i deres banehalvdel. Vi ble styrt og ledet fra første stund. Etter bruddet forsøker vi å opprettholde en kontroll vi aldri hadde. Faktisk mistet vi ikke kontrollen med bruddet, vi fikk den tilbake. Når psykopaten er ute av bildet så har vi endelig kontroll over oss selv igjen. Det skal vi verdsette og benytte oss av til å blomstre og vokse, ikke til å savne et virus.

Det ligger egentlig en enorm befrielse i å gi slipp på behovet for å kontrollere alt som uansett ligger utenfor vår kontroll. Vi vil puste lettere av det. Tenk så deilig å bare slippe ansvaret, slippe bekymringen og slippe håpet om noe som aldri kommer til å skje! Det åpner opp for et vell av nye muligheter og å orientere seg mot nye, adskillig mer realistiske mål.

Vi kan ikke kontrollere virus. Faktisk er vi omgitt av dem hele tiden, hver dag. Vi stopper ikke å gå på jobb eller i butikken, eller å dra på ferier selv om vi vet at vi er sårbare for infeksjoner. Vi lever med frykten fordi vi egentlig vet at visse ting kan vi ikke påvirke. Vi aksepterer med andre ord den kjente risikoen. Når vi plutselig blir fryktsomme fordi et nytt virus tilslutter seg vår allerede enorme virusflora så skjer det fordi mediene pisker opp denne frykten. Vi leser om dødsfall, ser bilder av mennesker med munnbind og tomme butikkhyller men glemmer at i Norge så dør nesten tusen mennesker av helt vanlig influensa, hvert eneste år. Vi blir manipulert av mediene på samme måte som psykopaten manipulerte oss til tenke annerledes om oss selv og om virkeligheten, og til å se oss over skulderen når vi forsøker å plukke opp stumpene av våre liv. Akkurat som at virus er farlig så har vi i noen tilfeller grunn til å frykte psykopaten. Men bør det stoppe oss fra å leve våre liv?

Livet går videre. Kommer psykopaten til å leve lenge? Er han/hun glad og fornøyd? Hvor mange flere objekter går i fellen? Det vet vi ikke. Like sikkert som at det dør uheldige mennesker av influensa, så må vi leve med at psykopaten – akkurat som viruset – ødelegger liv. Vi kan ikke gjøre noe med det uten å utsette oss selv for infeksjon.

 

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

Dette spørsmålet har vi egentlig ikke lov til å stille og NK er til for å hjelpe oss med å legge spørsmålet på hyllen, målet er full likegyldighet for hva psykopaten gjør, tenker og oppnår. Det blir dessuten bare spekulasjoner, selv de av oss som fortsatt har en viss oversikt over psykopatens liv kan ikke vite hvordan psykopaten har det innerst inne. Men det er naturlig å undre. I tiden umiddelbart etter bruddet så er psykopatens liv og levned det eneste vi tenker på.

Det er naturlig å ønske at det skal gå psykopaten ille. Strengt tatt fortjener de ikke et godt liv. De begår store forbrytelser mot folks følelsesliv og ofte også mot deres livsgrunnlag og fysiske helse. Likevel slipper de fleste av dem unna juridiske dommer. Mange slipper også unna sosiale dommer; sanksjonene utenfor rettsalen som vi utfører mot hverandre for å korrigere antisosial oppførsel og som sørger for at vi oppfører oss pent mot hverandre. Psykopaten slipper ofte unna slike sosiale sanksjoner fordi mange ikke ser det samme som objektene har sett og i stedet hjelper psykopaten opp og frem.

Ofte får jeg henvendelser fra objekter som ønsker at jeg kan bekrefte at det går psykopaten ille, men en slik bekreftelse kan jeg ikke gi. Det er enkelte ting vi ganske enkelt må akseptere. Fakta:

-Mange psykopater lever lange liv.

-Mange psykopater blir pengerike.

-Mange psykopater oppnår høy aktelse og respekt.

-Mange psykopater blir høyt fagutdannede.

-Mange psykopater slår seg til ro med det nye objektet og forblir sammen med dem resten av livet.

Vi må lære å erkjenne at dette skjer innen vi kan gå “bak kulissene” for å forstå at disse objektive målestokkene for suksess ikke nødvendigvis betyr at psykopaten har det bra. For å forstå det så må vi glemme hva psykopaten selv projiserer utad via medier og i stedet bruke kunnskapen vi har tilegnet oss om psykopatiske og narsissistiske forstyrrelser. Da blir bildet noe annerledes:

-Psykopater har en moderat høyere dødelighet enn normale mennesker som følge av deres risikoadferd. De oppsøker farlige adrenalinutløsende aktiviteter og handlinger. Deres fryktløshet og blinde tro på egne ferdigheter utsetter dem (og andre) for fare. Risikoadferden kan føre til tidlig død.

-Alle psykopater er meget krenkbare. De føler de aldri blir respektert høyt nok og reagerer derfor på den minste motstand. Krenkbarheten står i veien for følelsen av lykke og tilfredshet. Krenkelsene de opplever fører til et ustabilt sinnelag og ofte til raseri, deres indre er derfor kaotisk og dette er ikke forenelig med sjelefred og velbefinnende. Det er her viktig å forstå at krenkbar ikke er det samme som sårbar. En psykopat føler seg ikke sårbar. De kan derimot føle seg krenket når deres grandiositet ikke blir anerkjent. En narsissist er ofte både krenkbar og sårbar. Personlig så var jeg tidligere sårbar fordi jeg ikke hadde et godt selvbilde. Imidlertid var jeg lite krenkbar fordi jeg møtte de fleste forulempelser med et likegyldig skuldertrekk, de påvirket meg sjelden. Jeg var med andre ord sterkt sårbar men ikke særlig krenkbar. I dag er dette bildet muligens snudd litt på hodet, mer om det lenger ned.

-Selv om psykopaten er pengesterk og materielt begunstiget så står berettigelse og misunnelse i veien for mental og sjelelig metthetsfølelse; de vil alltid føle de har rett til mer og trenger mer. Det vil alltid være personer i verden som har mer enn dem, dette opplever de som utilfredsstillende.

-På samme måte måler de deres kjærlighetsliv og partner opp mot andres; “har naboen en penere kone eller en kjekkere mann enn jeg?”. De vil alltid tvile på deres valg av partner, og aldri falle helt til ro med valget, heller ikke selv om ekteskapet varer i 30 år. Deres partnere er som materielle ting (derfor kaller vi dem objekter); en annen vil alltid ha noen bedre. Dette liker ikke psykopaten.

Summa summarum så kan vi være ganske trygge på at selv om psykopaten seiler videre som om å miste oss var en lykkestjerne for dem, så vil de aldri få optimale liv. De evner ganske enkelt ikke å se det beste i livet eller å være fornøyde. Psykopaten er nå utenfor vår kontroll, vår utfordring som objekter ligger i å sørge for at vi selv ikke ender opp i samme suppa. Det er oss selv det handler om nå. Det er nemlig veldig enkelt å skakkjøre våre liv etter psykopaten. Mange objekter opplever at de i årene etter bruddet har blitt mer krenkbare, mer misunnelige og mer hissige – egenskaper vi forbinder med psykopaten. Årsakene er ikke de samme, vi er derfor ikke blitt psykopater. De er likevel ubehagelige følelser som hemmer, styrer og forsurer livene våre.

Min egen krenkbarhet har øket. Jeg opplever det ikke som positivt selv om det kan ligge en viss selvbeskyttelse i det. Årsaken til min nåværende krenkbarhet ligger ikke i at jeg er blitt psykopat, men at det har gått et “troll” i meg, det er en reaksjon mot de mange krenkelsene jeg opplevde tidligere i livet som jeg aldri reagerte på. Det er som om jeg nå har bestemt meg for at ingen skal få sjansen til å tråkke på meg igjen. Jeg møter derfor folk med piggene ute. Har det hjulpet meg i å forhindre nye krenkelser? Delvis. Har det gjort meg mer tilfreds? Nei. Jeg var en gladere og roligere person tidligere, før jeg traff psykopaten(e). Min rehabilitering i dag handler derfor blant annet om å klare å beskytte meg selv uten å være sint. Dette ser jeg på som en krevende men spennende utfordring som hjelper meg til å vokse som menneske.

Kanskje du som leser kjenner deg igjen i dette, eller det minner deg om andre personlighetsforandringer du opplever. Fortell gjerne om dem i kommentarfeltet.

 

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Det har vært mye snakk om forkasting i kommentarfeltet i det siste. Mange lurer på blant annet hvorfor ektefeller av psykopater ikke blir forkastet, og hvordan man overhodet vet at man er forkastet.

For nyankomne vil jeg repetere at “forkasting” er den siste fasen i psykopatens forstyrrede syklus i prosesseringen av objektet. Syklusen består – grovt regnet – av de tre fasene idealisering, devaluering og forkasting. I ytterste forstand så er fasene meget tydelige. Idealiseringen kan være “over the top” i form av en vanvittig kurtisering av objektet. Forkastingen kan likeledes skje meget brutalt og voldelig, i aller ytterste konsekvens i form av drap på objektet. Dette ser vi noen få ganger hvert år i Norge. I enkelte drapssaker kan man “lese mellom linjene” og se at det er en psykopatisk forkasting som har skjedd.

Men dette er ekstremitetene. Oftest er ikke fasene så tydelige, kanskje ikke synlige overhodet. Min egen idealisering skjedde for eksempel meget subtilt og fortonet seg knapt som en idealisering, men mer som et “kidnapping” hvor min psykopat hadde tilegnet seg en leke men som han ikke virket særlig fornøyd med. Jeg ble hyppig kritisert fra første stund, men ikke søren om andre skulle få kloa i leken! Han holdt meg derfor meget tett til brystet fordi jeg var hans og bare hans.

Et annet eksempel er en subtil forkasting. Det er ikke sikkert at psykopaten fysisk forsvinner, som vi normalt forbinder med en forkasting. Objektet merker kanskje kun at relasjonen på uforklarlig vis er gått inn i en dårlig periode. Dette kan jo skje i enhver normal relasjon og det er også dette objektet ofte resonnerer. Det er vanskelig å forstå at det dreier seg om en psykopatisk forkasting. Plutselig er forkastingen over og psykopaten er der igjen med brask og bram. Objektet tenker at “godt, nå er alt normalt igjen”. Det som egentlig skjer er at psykopaten starter en ny syklus med samme objekt, og re-idealiserer på nytt. Relasjonen er nullstilt i psykopatens hode.

Husk at psykopaten lever i en fantasiverden, deres tankegang er så virkelighetsfjern at de klarer å overbevise seg selv om at samme objekt nå er en annen person. De har selv ingen identitet og kan omforme seg til hvem som helst; de kan være en hippie sammen med et primærobjekt eller en vennegjeng, for uken etter å bli en forretningsmann/kvinne i pen dress og med stresskoffert. På samme måte klarer de i deres indre å omforme objektet, selv om objektet selv ikke oppfatter seg som forandret.

Syklusen idealisering-devaluering-forkasting er først og fremst en indre prosess i psykopaten. Det er ikke selvsagt at objektet merker fasene på kroppen. Noe annet som er viktig å huske, er at en syklus kan gå veldig fort – for eksempel med overgangsobjekter – eller den kan gå veldig langsomt, over flere år, for eksempel med ektefeller, hvor idealiseringen alene kan strekke seg ut over flere år, og likeledes kan forkastingen bli en lang seigpinende affære. Fasene i syklusen behøver heller ikke være like lange. Mellom en lang idealisering og en like lang forkasting kan for eksempel ligge en kort devaluering. Det vanligste er imidlertid en lang devaluering og en kort forkasting, men det finnes ingen fasit.

Dette kan forklare hvorfor noen, spesielt overgangsobjekter, opplever at det neste objektet får noe de selv aldri fikk; en ordentlig relasjon med offentlige kjærlighetserklæringer, samboerskap, ekteskap og romantiske ferier. Det er dette som oppleves så knusende og kan få kvernespørsmålene til å romstere i årevis; hvorfor var jeg ikke god nok? Men alle tidligere primærobjekter kan være trygge på at det nye objektet vil gjennomgå nøyaktig den samme syklusen som de selv gjennomgikk. Det er bare forskjell på lengde og uttrykk.

 

Husk at jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK, løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 550 og 880 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi av psykolog eller psykiater. Er du deprimert så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt. 

I dag vil jeg igjen rette fokus mot et kriterie som jeg ennå ikke har sett fagfolk omtale, men som objekter har følt på kroppen.

Å sette ord på psykopatens karisma er vanskelig. Det er en “kald” karisma. Når psykopaten idealiserer oss så skrur de på sjarmen, men hva slags sjarme er det? Selv opplevde jeg meget begrenset sjarme. Jeg fikk en “lat” idealisering. Antakelig forstod psykopaten at han ikke trengte å yte særlig mye for å hekte meg. Andre objekter opplevde sterkere og mer pågående sjarme. Men jeg tror sjarmen til alle psykopater, uavhengig av grad, har det til felles at den kan avsløre dem.

Hvordan kan man avsløre psykopatens sjarme? I retrospekt så ser jeg at psykopaten var kvikk i replikken og kunne innimellom lyde høystemt. Mulig så jeg også noe glimt i øyet og fikk kanskje et og annet forførende blunk, men jeg husker det som en aggressiv sjarme, hvor det bak et kompliment faktisk lå en trussel. Han var egentlig en meget sint mann, og enhver kommentar som skulle få meg på gli, ble egentlig spyttet mot meg. Bak de tilsynelatende positive ordene lå det et “vi gjør som jeg sier”. Det var aldri noen god og varm stemning rundt ham. På et tidspunkt husker jeg at vi satt i hver vår ende av en sofa og så på film. Jeg fikk plutselig behov for å krype bort til hans ende av sofaen og sette meg i armkroken hans, øyeblikket føltes rett. Lenge tenkte jeg tilbake på dette øyeblikket som et lunt øyeblikk, men i dag forstår jeg at mitt behov for å sitte inntil ham var for å skape varme der ingen varme fantes.

Vi forveksler ofte karisma med sjarme, men egentlig er det to forskjellige ting. Min psykopat hadde en sterk karisma men lite sjarme. Hvis jeg skal definere karisma på min egen måte, så vil jeg kalle det en meget potent utstråling av dyrisk maskulinitet og seksualitet. Det blir en uimotståelig miks som drar deg inn. At jeg kaller det en maskulin kraft betyr ikke at kvinnelige psykopater ikke har karisma, vi er alle ying og yang og kvinnelige psykopater har et høyt innslag av maskulin aggresjon. Det jeg mener er at karismaen sier “jeg er sterk, la meg beskytte deg”. For en som hadde vært enslig de fleste av sine nesten førti år og innimellom var mektig lei av å klare alle hverdagens strabaser alene, så var en slik karisma enormt inviterende og forlokkende.

Ekte sjarme har varme. Du føler deg inkludert, omfavnet, trygg og akseptert i nærheten av slik sjarme. Ekte sjarme er lun. Den har et høyt innslag av godartet humor, og smiler med øynene. Psykopaten smiler ikke med øynene. Munnen kan smile, men øynene er foraktfulle. Ekte sjarme kan ha til hensikt å påvirke deg, men uten å bedra deg.

Han så godt ut. Et pent og guttete ansikt. Håret alltid veltrimmet. En veltrenet kropp som han bar rakrygget og med stolthet. Man smeltet fort hvis han gadd å ofre en litt oppmerksomhet. Egentlig hadde jeg noe å lære av hans selvfølgelige måte å ta plass i verden på. Har du lagt merke til hvordan attraktive mennesker får mer gratis? En mindre attraktiv person må jobbe mye hardere for å bli oppfattet som sjarmerende. Det er knapt rettferdig, men slik er vi innrettet. Mange, både kvinner og menn, har gått i den fellen at de legger for mye vekt på fysisk attraktivitet, for snart å oppdage at de har bundet seg til et ekte troll.

Attraktive mennesker blender oss nemlig. Men vi går hurtig lei av pene ansikter, samtidig som vi venner oss til mindre pene ansikter. Den personen du i begynnelsen syntes så vemmelig ut? Når personligheten trer frem så glemmer du utseendet til vedkommende og ser hva som ligger bak. Kanskje trer en pen sjel frem og du begynner faktisk å oppfatte vedkommende som vakker. Ikke dermed sagt at alle pene mennesker er dårlige og alle mindre pene mennesker er gode. Det er bare for å illustrere hvor enkle vi er å lure av et glatt lag og noen velvalgte ord. I starten.

En dag stod vi og ventet på trikken. Han gjorde ofte narr av meg fordi jeg ennå brukte en doro-telefon. Selv hadde han selvfølgelig alltid siste iphone modell. Jeg sjekket stadig klokken på telefonen for å se hvor langt unna trikken kunne være, det var kaldt og jeg var rastløs. “Hva gjør du?” sa han, “sjekker du facebook?” og lo kort, vel vitende om at jeg ikke hadde muligheter for internett i min telefon. Jeg forgudet hans eplekjekke væremåte og det visste han. Men egentlig var spydigheter og forakt pakket inn i de fleste tingene han sa til meg. Det var ren respektløshet.

Sjarme uten varme er for øvrig et av de sjeldne røde flaggene som man kan spotte meget tidlig i relasjonen, i løpet av de første timene og dagene, så sant man lærer seg hva man skal se etter. Kriteriet er således i eksklusivt selskap med noen ytterst få andre kriterier, som “intensitet” og “det narsissistiske blikk”.

 

Husk at bloggen har en facebookside med samme navn. Lik siden for å bli oppdatert om nye tekster og youtube videoer, og annen informasjon. 

Svaret er ja – her på bloggen. Utenfor bloggen vil du derimot møte blandet mottakelse av å stemple noen som “psykopat”. Hvorfor? Dette interessante spørsmålet dukket opp i kommentarfeltet. I dag har jeg lyst til å løfte det opp i en egen tekst så alle kan delta i debatten.

Psykopat er dessverre blitt et utvannet begrep. Når et ord blir overbrukt og feilbrukt så mister det sin betydning, eller sagt på en annen måte – det mister respekten og slagkraften det en gang hadde. Til slutt trekker man bare på skuldrene av ordet, og mistro blir i stedet kastet tilbake som en boomerang på den som våget å bruke det. Jeg har bitt meg merke i at det samme er i ferd med å skje med ordet “rasist” og andre belastede begreper. Utvanning og misbruk gjelder derfor flere ord som egentlig bør brukes med andakt, respekt og kun der det er på sin plass.

Her er to av de vanligste motargumentene man møter hvis man våger å si “psykopat”;

– Det heter ikke psykopat, det heter antisosial/dyssosial. Når motparten møter deg med dette argumentet så spør deg selv om dette er en person du egentlig orker å diskutere noe så personlig som din egen mishandling med. Selv om argumentet teknisk sett er riktig, så har vedkommende mest sannsynlig kun overflatekunnskap og ønsker å imponere lytteren med hvor “oppdatert” han eller hun er. Dette er mest sannsynlig ikke en person som kommer til å romme dine betroelser med respekt eller verdighet. Mitt råd er bare å svare “ok” og trekke deg unna uten å kaste deg inn i en samtale om psykopati, din egen kunnskap er uansett på et helt annet (høyere) nivå. Du kan eventuelt svare “det spiller ingen rolle hva det heter i dag, i morgen heter det noe annet, en psykopat er en psykopat til evig tid, uansett hva som er “inn” å kalle det”.

– Du har ingen kompetanse til å uttale deg om noe slikt, er du kanskje psykiater? Her kan jeg love dere at jeg selv har blitt utfordret, mange ganger. I vårt moderne kunnskapssamfunn så er vi besatt av autorisasjoner, doktorgrader og evidensbasert forskning og det er egentlig ikke noe i veien med dette. Genuin vitenskap som ikke er “bestilt” eller farget av ideologi, fører samfunnet fremover og oppover. Det samme gjør kunnskap og utdannelse. Men folk har satt seg fast i en forestilling om at man skal være utdannet innenfor nærmest alt man uttaler seg om, ihvertfall tunge emner som psykopati. Men her er noen basale fakta om psykopatisk fagkompetanse;

• Det finnes ingen egen utdannelse i psykopati.
• Psykopati er kun en liten del av en psykiaters pensum, og en enda mindre del av en leges grunnutdannelse.
• Hva en lege eller psykiater lærer om psykopati er kun overfladisk klinikk, og dykker på ingen måte ned i objekters opplevelse av å ha en intim relasjon med en psykopat.
• De få som faktisk er utdannede eksperter på emnet, er en liten håndfull (på verdensbasis) psykiatere, psykologer og forskere som har spesialisert seg.

Skal altså kun disse ørfå forskerne ha lov til å uttale seg om psykopati, mens alle andre må tie? Nei selvfølgelig ikke. Å bagatellisere din kunnskap og talerett om psykopati på det grunnlag at du ikke har noen utdannelse om emnet, blir det samme som å nekte tidsvitner å uttale seg om noe de har opplevd fordi de ikke er relevant utdannet. Nekter de samme kverulantene mennesker som levde under andre verdenskrig å fortelle om krigen, hvis de ikke er utdannede historikere?

Men hva kan du gjøre når du møter slike? Egentlig ikke mer enn i det forrige eksempelet; si “ok” og forlat samtalen. Det viktigste er at du har kunnskapen i ditt indre, for deg selv. Bær den og vokt den som en dyrebar hemmelighet. Det er nemlig meget ubehagelig og uverdig å få sin personlige historie misforstått, mistrodd eller dømt av folk som overhodet ikke har begrep, men som tror de har det. Og enda verre; selv om du innerst inne vet at du har mer kunnskap enn dem, så kan deres skepsis likevel ryste din virkelighet og få den til å vakle.

En tvilsom fordel ved å snakke om psykopater er at det er et ord de fleste har et forhold til. Svært få vil spørre “hva er en psykopat?”, de fleste tror de vet hva en psykopat er. Alle har en forestilling om psykopati, men de færreste har den riktige forestillingen. De fleste har hentet sin almenkunnskap fra Hollywood. Et mindretall har sett mer vitenskapelige dokumentarer på TV eller lest populistiske semi-vitenskapelige artikler i tabloidaviser eller ukeblader (og faktisk lagt seg på minnet hva de har lest). Disse artiklene har en viss nytteverdi men er også fylt av klisjeer og stereotyper. En enda mindre gruppe har en særinteresse for emnet enten i form av yrkesvalg eller av personlig interesse, og har langt over gjennomsnittlig kunnskap. Når du kaster ut begrepet “psykopat” så kan du derfor regne med at majoriteten av ditt publikum har en Hollywood-forestilling om hva du forteller. Du ender mest sannsynlig med å diskutere epler med en som snakker om appelsiner.

Jeg diskuterer selv nødig psykopati med folk utenfor denne bloggen. Jeg forsikrer meg i så fall først om at samtalepartneren har en spesiell interesse for emnet og er en engasjert lytter (noe som selvfølgelig ofte skjer når folk får høre hva jeg beskjeftiger meg med på fritiden). Enkelte ganger har jeg dog selv brakt emnet på banet, for å teste hvor landet ligger hos motparten. Gjennom min jobb i helsevesenet så er jeg naturlig nok omgitt av leger. Psykopati er ingen stor del av deres grunnutdannelse, men alle har hatt berøring med emnet via pensum og enkelte tror de er autoriteter på området. En gang diskuterte jeg “gråsteinmetoden” med en eldre lege av den arrogante sorten. Jeg la det fram som om gråsteinmetoden er en gammel og vidt kjent vitenskap. I virkeligheten er det ikke en vitenskap overhodet, og begrepet dukket opp første gang for bare ti år siden. Det er derfor helt usannsynlig at denne legen, som ikke har jobbet i klinikken på mange år men har hatt en administrativ stilling, hadde hørt om metoden. Men det nektet han å innrømme. Han manglet ydmykhet til å spørre “hva er det?”. Han lot i stedet som om han hadde full innsikt og kverulerte med meg om noe jeg visste han ikke hadde styr på. Det ble faktisk underholdende, men det finnes mange slike kverulanter og i lengden orker man ikke å sette sin egen levde virkelighet ut på prøve for offentlig godkjennelse på den måten.

På den positive siden så møtte jeg en gang fantastisk innsikt i psykopati hos en adskillig yngre og langt mer ydmyk lege. Jeg ble meget imponert og fascinert av hvor dypt den unge mannen hadde satt seg inn i emnet uten egen erfaring, kun av å fordype seg i pensum og psykiatrisk praksis.

Men dette gjaldt leger. For folk flest betyr ikke “psykopat” en alvorlig personlighetsforstyrrelse, men er et synonym for “idiot”, “drittsekk”, “bitch”, “voldskriminell”, “seriemorder”, “seksualforbryter” eller andre feilaktige assosiasjoner. I deres ører lyder “psykopat” som dårlig vokabular og mistanken faller tilbake på deg som ytrer ordet; ikke at du nødvendigvis er en psykopat selv, men at du er enfoldig eller useriøs. Du vil i slike ører ikke vinne gehør eller troverdighet ved å bruke “psykopat” i din fortelling.

Mange har også en forståelig aversjon mot “drittslengere” og offermentalitet. Det er derfor med stor risiko man kaster seg ut i det vannet som heter “jeg-er-nødt-til-å-fortelle-deg-dette-og-håper-du-tror-meg”. Jeg tror ikke folk flest har noe imot genuine mennesker som er ærlige og søker støtte, men hvordan skal de klare å skille mellom deg og han eller hun som elsker å tråkke andre verbalt ned i søla, når ikke de kjenner deg godt? Mange objekter har opplevd at de møter skepsis til og med hos nære venner og slektninger av å bruke merkelappen “psykopat”.

Kanskje derfor like greit å formulere deg uten å bruke ordet?

 

Husk å like og dele. 

Årets første livestream på youtube blir kommende torsdag 6/2 fra klokken 20 til 21.30. Sett av tid og bli med 🙂