Kjære seere. Årets innsamling er i gang, tradisjonen tro hver juni. Har bloggen/vloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme. https://www.spleis.no/project/500121
En viktig del av Gråsteinmetoden er å ikke avsløre personlig informasjon om deg selv. Den giftige må ikke få nyss om dine planer, dine drømmer, dine ambisjoner, din fortid eller dine sårbarheter. Du må spille et skuespill og legge lokk på deg selv. Fordi det handler om selvbeskyttelse, er det nødvendig. Det kan også være underholdende å føre den giftige bak lyset, og merke at de ikke riktig klarer å “gripe” deg, og derfor heller ikke kan kontrollere deg eller utøve makt over deg.
Men det krever at du aldri mister taket på hvem du egentlig er, og at så snart du føler deg trygg, enkelt kan svitsje over til den virkelige deg. Et eksempel er hvis du har en giftig kollega. Når klokka blir 16 og du ikke lenger trenger å forholde deg til den giftige, forlater du Gråsteinmetoden. Om kvelden i ditt eget hjem og sammen med venner, slipper du vaktholdet og er autentisk.
Problemet oppstår når den giftige befinner seg i ditt eget hjem, enten som en partner eller en slektning. Da kan du aldri riktig være deg selv. Hvis samboerskapet varer i årevis, står du i fare for å miste din autentisitet fullstendig. Selv i trygge situasjoner fortsetter du å være gråstein, fordi du ikke klarer å legge den til side. Du villeder andre, skjuler hvem du er og beskytter deg selv i så høy grad at også sunne mennesker blir usikre på deg. Dette kan også fortsette etter at samboerskapet med narsissisten eller psykopaten er over, og du ikke lenger har noen grunn til å skjule hvem du er. Likevel gjør du det, for du har mistet evnen til å være autentisk sammen med andre. Du er autentisk kun når du er helt alene.
Dette er diskutabelt den største årsaken til at mange som har levd sammen med en p/n aldri klarer å finne sunne venner eller partnere, selv når man har luket ut alle de giftige fra sitt liv. Dette får tragiske følger, da den (nesten) rehabiliterte fortsetter å føle på utenforskap, fremmedfølelse og ensomhet. Han eller hun er fri fra de giftige elementene, men må erkjenne at sunne personer går i en vid bue rundt ham eller henne. Det er en seier og en sorg på samme tid.
Grunnen er todelt. Den ene er som nevnt Gråsteinmetoden.
Den andre er narsissistens fantasiverden, som man blir tvunget til å delta i sammen med ham eller henne. Narsissisten har en forestilling om seg selv som fantastisk, moralsk og kunnskapsmessig overlegen, alltid har rett, aldri tar feil, og er elsket og beundret av alle. De tåler ikke å bli fortalt virkeligheten. Da vanker straff og raseri. Lever du sammen med en slik person er du nødt til å jatte med for å overleve i samboerskapet.
“Belønningen” er at hvis du bygger opp under narsissistens fantasi, så er du også fantastisk. Det er som om fantasien smitter litt over på deg. Du inviteres til å delta i den. Kun en fantastisk person får være sammen med en fantastisk person som narsissisten, og den heldige er du. Derfor holder du ut. Du finner deg i det. Dette kan du håndtere. Og slik går årene. Men prisen er høy.
For når du aldri kan fortelle at himmelen er blå eller at det befinner seg en elefant i rommet, så lærer også du å legge lokk på virkeligheten.
Når du blir latterliggjort for dine egenskaper og talenter, så slutter du å dyrke dem og la dem vokse.
Når du hele tiden blir korrigert for dine meninger, slutter du å ytre dem. Du adopterer bare narsissisten sine. Det er enklere.
Når du hele tiden blir fortalt at dine behov er upassende eller ubeleilige, slutter du å kjenne etter hva de er. Du blir usikker på hva du føler. Er du sulten? Kald? Varm? Glad? Ulykkelig? Det er best å dobbeltsjekke med narsissisten, han eller hun vet best hva du trenger.
Når man går slik i årevis, mister man sin autentisitet. Du blir en mester i å snakke andre etter munnen og støtte deres fantasier, selv når du vet de tar feil. Du trenger hele tiden andres bekreftelse før du stoler på din egen oppfattelse. Du klarer ikke å vise hvem du er, ikke fordi du frykter represalier, men fordi du ikke lenger vet hvordan.
Verst er det for barn av narsissister og psykopater. De har aldri fått lov til å være autentiske sammen med den narsissistiske forelderen. Dette påvirker alle deres relasjoner i voksenlivet. De er ydmyke, men viser ingen sårbarheter. Dette gjør sunne mennesker usikre – mennesker som er klare til å omfavne deg slik du er, men som ikke blir riktig kloke på deg.
Hva kan du gjøre?
I mange av dere som leser her sitter det så dypt programmert at du ikke må forvente mirakler. Man kan si at du er som du er, på godt og vondt. Det er ikke uvanlig å ikke være autentisk. Kun de sunneste klarer å være autentisk i enhver situasjon, og selv det er ikke særlig smart. Lær deg å omfavne den du er blitt. Mange av dere har overlevd årtier sammen med en narsissist eller psykopat. Det er en bragd i seg selv.
Betrakte det å finne din autentisitet, ikke som et problem eller en nødvendighet, men som en lek. Som vekst. Som en hobby du ønsker å dyrke. Som en ferdighet du ønsker å utvikle, litt som en utdannelse, eller som å ta førerkort. Hver eksamen du består gjør deg bedre kvalifisert. Akkurat som i en utdannelse må man lese seg opp, øve, øve, øve, og også av og til dumpe. Men da bare reiser man seg og tar eksamen på ny.
Lær å lytte til kroppens signaler i stedet for å overstyre dem. Reagerer du med ubehag i samtale med noen? Kjenn etter. Hva var det? Jattet du med igjen, selv om du er uenig? Øvelse består i å bli kjent med dine interne signaler. De er der for å fortelle deg noe. Deretter innrette deg etter dem. Del to av øvelsen består i å våge å motsi samtalepartneren, uten å frykte konflikt eller at du vil bli mislikt eller straffet. Sunne mennesker straffer ingen for å være uenige med dem. De er heller ikke redde for ta sin rettmessige plass.
Er du redd for at ingen vil like deg hvis du viser hvem du egentlig er? Med mindre du er et uforbederlig rasshøl, er det faktisk deres problem og ikke ditt. Mest sannsynlig sitter narsissisten din fortsatt på skulderen din og forteller deg at du er udugelig og derfor gjør best i å late som du er en annen.
Du vil aldri bli likt av alle, det er ikke realistisk. Å tro det er faktisk din fantasi. De av oss som har levd lenge med en narsissist eller psykopat, kan selv utvikle grandiose fantasier med oss selv i hovedrollen. Kanskje drømmer vi om å være populære eller berømte. Vi dikter opp fantasihistorier hvor vi er beundret og elsket, og utretter noe stort. Vi dagdrømmer for å flykte fra en trist og begrensende hverdag som ikke er helt slik vi ønsker. I et samboerskap med en narsissist er det ikke underlig å ønske flukt, det som på engelsk kalles “escapism”, for narsissisten suger alt av livsglede ut av deres nære omgivelser.
Forskjellen på narsissistens grandiositet og vår egen grandiositet, er at vi innerst inne vet at det er fantasier. Narsissisten er overbevist om at de er bedre enn andre, de er ikke klare over at det er fantasier.
Dagdrømmeri kan likevel fjerne oss såpass langt fra virkeligheten at det blir vanskelig å forholde oss til den. Jeg anbefaler derfor å begrense grandiose dagdrømmer, og i stedet være tilstede her og nå. Det er noe man kan øve seg i. Når du merker at tankene begynner å vandre til mer behagelige fantasier, så si til deg selv “jeg er ikke popstjerne, jeg er tungtransportsjåfør” eller “jeg er ikke sammen med den sexy mannen, jeg er singel”. Lær deg å være fornøyd med hva du har, eller å jobbe mot noe bedre. Et steg i sistnevnte tilfelle kan være å fjerne seg fra alle giftige bekjentskaper. Uansett vil det tjene deg å forholde deg mer til virkeligheten, og mindre til fantasier om livet du ønsker deg men ikke har. Virkeligheten trumfer fantasien, hver eneste gang. Husk at fantasier kan være farlige. Det var fantasier om narsissisten som gjorde at du gikk i fella. Du fantaserte om hvem du ønsket at han eller hun var, og ignorerte de røde flaggene.
Like viktig som å bli deg selv etter en nær relasjon med en narsissist, er å finne troen på at du er like interessant som alle andre, også når du er autentisk.
Et eksempel er like komisk som det er ubehagelig, men husker du hvordan du irriterte narsissisten? Narsissisten fikk deg til å føle deg som en flue de bare ønsket å vifte vekk. Alt du sa eller gjorde var ubetydelig. De overbeviste deg om at din blotte tilstedeværelse irriterte dem, og ikke kun dem men hele verden. Senere, når narsissisten for lengst er vekk, fortsetter du å irritere andre! Folk du nettopp har møtt og som ikke vet noe om din fortid, blir irriterte på deg. Dette oppleves selvfølgelig som en gedigen nedtur og som en bekreftelse på at narsissisten hadde rett. Men faktum er at det er deg selv som tror du er irriterende. Du har overtatt narsissistens overbevisning om deg selv. Du er blitt den du tror du er. Så når andre oppfatter deg som irriterende, er det fordi du løper videre med narsissistens fakkel og utstråler “jeg er irriterende”. Andre fanger opp dette, og behandler deg slik du ubevisst ønsker å bli behandlet. Hvis du blir behandlet med respekt, endrer du adferd inntil du blir oppfattet som irriterende. Da blir behandlingen av deg kompatibel med slik du føler deg. Det er mer komfortabelt, for det er du vant til.
Dette er en tung kamel å svelge. Men i stedet for å trekke deg bort fra det sosiale liv, så svelg kamelen! Tenk på at det er du som oppfyller narsissistens profeti, ikke de du møter på din vei. Heller ikke nå er du autentisk, det er en opptreden. Du oppfyller en rolle du er blitt tildelt, av mennesker som ikke vil deg vel. Når du lærer å respektere deg selv, så vil andre også respektere deg.
Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme. Klikk på link for å lære mer.
https://www.spleis.no/project/500121
Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme.
Mange av oss som har opplevd en nær relasjon med en psykopat eller narsissist, blir fortalt at vi er “empater” (engelsk “empaths”).
Jeg må innrømme at før jeg selv ble et objekt, hadde jeg knapt hørt denne betegnelsen om noen. Jeg hadde hørt om empati og visste godt hva det er. Det var en viktig del av sykepleierutdannelsen. Jeg hadde også hørt at noen er mer empatisk anlagt enn andre. Men jeg hørte aldri noen gå rundt og kalle seg selv “empater”. Enten beveget jeg meg ennå ikke i kretser hvor denne betegnelsen ble brukt, eller betegnelsen var ganske enkelt ikke oppfunnet (eller i det minste var den ikke et allment kjent begrep).
Det siste er nok det mest sannsynlige, for en empat handler ikke bare om å ha hatt en nær relasjon med en psykopat. Det handler om å være spesielt sensitiv for menneskelig energi, uavhengig av om det er snakk om en psykopat eller ei. “Empater” har eksistert til alle tider, men betegnelsen har ikke det. Hvilket bringer opp et annet spørsmål; er “empat” en god betegnelse? Dagens tekst skal ikke besvare dette, men jeg vil likevel berøre spørsmålet.
Jeg vet ikke helt om jeg er komfortabel med betegnelsen “empat”. Jeg bruker den fordi den er relevant, men jeg er usikker på om assosiasjonene som følger med den er hensiktsmessige.
“Empat” har fått et slør av noe overnaturlig over seg, som en superevne eller en ekstra sans, som om man er født med en gudegitt gave til å sanse andre mennesker mer enn de fleste. Det er ment å trøste ofrene for psykopater, med det resultat at noen går rundt og føler seg spesielle, mens andre føler seg enda mer nedtrykt. Men hva ofrene for psykopater trenger, er en dose realitet og virkelighet, ikke enda en fantasi.
Det stemmer at man sanser andre mennesker bedre enn de fleste. Men empati, relatert til relasjon med en psykopat, er ingen overnaturlig superevne. Snarere er den født av angst. Og da faller umiddelbart noe av glorien bort.
En person som har hatt en langvarig relasjon med en psykopat, enten en forelder eller partner, må lære seg å “lese rommet” på et helt annet nivå enn andre, ganske enkelt for å overleve. En psykopat eller narsissist er svært lunefull og kan være farlig. Daglige humørsvingninger er et trekk ved deres forstyrrelse. Vekselvarm adferd er et annet trekk. Eksplosivitet og narsissistisk raseri et tredje. Å leve med en slik person er som å befinne seg i en krigssone 24/7, hvor en granat når som helst kan eksplodere, og det finnes ingen skjulesteder. En psykopat lar deg ikke være i fred, ikke engang på baderommet. Han eller hun kan eksplodere når som helst, også om natten.
Et objekt lærer seg å sanse psykopatens sinnsstemning. Når er det trygt for objektet å slappe av? Når er det trygt å be om en tjeneste, eller godvilje? Når er det best å skygge banen? Objektet har hele tiden antennene ute for hvilket humør psykopaten er i på ethvert tidspunkt. De sanser energien psykopaten utsondrer. De lærer seg å se en eksplosjon komme, ofte før psykopaten merker det selv.
Slik sett er det definitivt en superevne, men den er født av traume, ikke gudegitt.
Selv om psykopaten er ute av bildet, så fortsetter objektet å gå på eggeskall i sosiale settinger. Nervesystemet kan ikke bare skrus av og er fortsatt i “krigen”. Objektet fortsetter å sanse andre og forstår når en krangel er i oppløp. De synes det er ubehagelig når to personer ikke kommer overens. De merker det umiddelbart når en giftig person entrer rommet. Ofte må objektet forlate rommet der andre blir sittende uanfektet, fordi de påvirkes så sterkt av energien og stemningen.
Barn av psykopatiske foreldre lærer seg å utvikle denne egenskapen ganske enkelt for å overleve emosjonelt, og i noen tilfeller – fysisk. Det sies at psykopaten sanser og fanger opp slike evner og derfor velger seg ut en empat som objekt, og dette brukes som argument for at noen er naturlige empater. Men ofte handler det om at psykopaten velger voksne barn av psykopatiske foreldre, som allerede har tilegnet seg denne egenskapen for å overleve.
Finnes det naturlige empater? For å være ærlig, nei, det tror jeg ikke. Det finnes varierende grader av empati i oss, men det er noe annet enn en tillært evne til å sanse energier.
Jeg vil slippe enda en liten bombe. En empat trenger ikke å være spesielt empatisk. De er likevel ofte det. Det er derfor psykopaten finner dem. Men det er ingen grunn til å påstå at empater er mer etiske eller omsorgsfulle enn ikke-empater, En empat er ikke født med en spesiell omtanke for dyr, barn eller planter. Igjen – en empat er født av traume. At de senere utvikler en egen form for innsikt og forståelse for andres lidelse, er en annen ting. Men også dette er født av traume.
Denne lille “bomben” kan brukes som trøst for deg som ser youtube videoer og leser bøker og artikler om ofrene for psykopater, hvor du får pumpet ørene og øynene fulle av hvor “spesielle” empatene er, de snilleste menneskene på jord, og det er derfor psykopaten vil ha dem.
Men selv føler du deg ikke spesielt snill. Faktisk har du gjort mange ting du skammer deg over. Du er ikke engang spesielt interessert i andre mennesker. Og etter psykopaten er du blitt mer hatefull enn noen gang før. Så nei, du kan umulig være en empat. Og nå skammer du deg over det også – at du ikke er en empat.
Dette er delvis psykopaten som snakker. Du har overtatt stafettpinnen, og nå, når psykopaten ikke lenger er tilstede, devaluerer du deg selv.
Men det er delvis også sannheten. Du er ikke den snilleste på jord. Du er ingen helgen. Du er menneskelig, med alle tilkortkommenheter det medfører å være menneske. Du fortjente likevel ikke å bli behandlet slik psykopaten behandlet deg.
Jeg sier ikke man skal slutte å se youtube videoer. Det er en svært viktig del av rehabiliteringen å tilegne seg kunnskap. Men hvis du føler at empaten blir omtalt i altfor positive ordelag og at du ikke identifiserer deg med det, så har du rett. Jeg synes selv at enkelte youtube terapeuter går for langt i å bygge opp objektet. Ikke fordi objektet ikke skal bygges opp, men det skal være realistisk og ikke en fantasi. Og i hvert fall ikke feilinformasjon.
Å være empat er både en velsignelse og en forbannelse. Det er et utslag av CPTSD, som kan tappe deg for krefter. Men det kan også redde ditt liv. Vi lever i utrygge tider, både i Norge og i utlandet. Folk er også mer mentalt ustabile. Mer fanatiske. Terror eksisterer. Tenk over det, du har faktisk evnen til å merke vibrasjonene når du går på bussen eller t-banen. Løft hodet og kikk deg rundt. Føles noe “off”? Oppfører en medpassasjer seg påfallende? Merker du negativ energi fra ham eller henne?
Gå av på neste stopp, uansett om det er der du hadde planlagt å gå av eller ei.
Kjære lesere. Årets innsamling er i gang. Har bloggen hjulpet deg i året som har gått? Støtt mitt arbeid inn i 2027! Innsamlede midler brukes uavkortet til å nå ut til flere ofre for psykopati og narsissisme.
Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Husk at bloggen har en side på facebook hvor jeg legger ut info om nye innlegg, videoer, andre artikler og diverse tilbud. Lik siden for å bli oppdatert: https://www.facebook.com/profile.php?id=100066410033301
Husker du hvor sliten du var sammen med psykopaten? Du gikk konstant rundt med underskudd på søvn og hvile, og psykopaten lot deg aldri hente deg inn igjen. De ga deg aldri tilstrekkelig med fred. Du kunne be dem om det, og kanskje samtykket de i å la deg hvile, men alltid fant de en grunn til å forstyrre deg, ofte med noe så banalt som “kjære, hvor er bakepulveret”? Du forsøkte å hvile i annen etasje, men i underetasjen hørte du dem romstere så høylytt på kjøkkenet, at du ga opp. Oftest stod du opp og gjorde deg tilgjengelig igjen. Kun de få stundene de var fraværende eller selv la seg ned, så du ditt snitt til å lukke øynene ett øyeblikk eller to.
Du fikk følelsen av å være lat sammen med psykopaten. Å hvile var noe latsabber gjorde. Kanskje sa han eller hun det ikke direkte, du fikk likevel følelsen av at de dømte deg for å hvile, eller betraktet deg som svakelig. Det var enklere å late som om du hadde mer energi enn du egentlig hadde. Likevel, på sikt fungerer denne strategien ikke. Du kan ikke endeløst gå på reserver. De tar før eller siden slutt. Det var ofte da reservene tok slutt at du tok den nødvendige konfrontasjonen, fordi du ikke lenger hadde energi til å la være. Dine forsvarsmekanismer slukte mye energi, de som unnskyldte psykopaten og rasjonaliserte at dere ganske enkelt var en energisk mismatch. Uten energi brøt de sammen.
Hvorfor gjør psykopaten dette? Hvorfor nekter de deg hvile?
Tenk på de mest ondskapsfulle og kyniske grunnene du kan komme på, så har du svaret.
Hvordan gjør de det?
Hva kan du gjøre?
Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
“Titan” er ikke en spillefilm, men en amerikansk dokumentar fra 2024, som (så vidt jeg vet) utelukkende vises på Netflix.
Den omhandler det tragiske dykket ned til vraket av Titanic sommeren 2023, i en eksperimentell ubåt av karbonfiber, der fire menn og en ung gutt mistet livet.
Det som først overrasket meg og deretter fascinerte meg, er at dokumentaren ikke handler om selve ulykken. Ulykken blir kun viet de siste fem minuttene av filmen. Derimot handler den mye om direktøren av Oceangate, selskapet som bygget “Titan” og arrangerte dykkene for betalende gjester, Stockton Rush (61). Rush var selv blant de som omkom i ulykken.
Filmen avslører hvordan ubåten Titan var Rush`s hjertebarn. Han insisterte på å bevise for verden at ubåter av karbonfiber var dykkerdyktige helt ned til 4000 meters dyp – dybden hvor vraket av Titanic befinner seg.
Men filmen avslører at karbonfiber er en ny og uprøvet teknologi som ikke egner seg til dypdykk av denne sorten. Rush ble flere ganger advart om dette. Men i stedet for å gi opp sitt hjertebarn, så straffet han varslerne som forsøkte å advare ham, i frykt for at mediene skulle få nyss om saken og skremme bort kunder. Ikke bare ble varslere som jobbet for ham sparket, men Rush gikk langt i å forsøke å sabotere deres liv og karrierer (lyder kjent?). I filmen får vi vite at han uttalte “det koster meg ingenting å bruke 50,000 (dollar) på å ødelegge noens liv”.
Filmen er et dypdykk, ikke kun til vraket av Titanic, men også i Rush`s person. Oceangate og “Titan” spiller annenfiolin. Dette er kanskje en skuffelse for seere som er mer teknisk interesserte, eller som trodde at filmen handlet om Titans siste dykk. Men desto mer er den av interesse for oss som studerer psykopatiske og narsissistiske personligheter.
I filmen blir tidligere ansatte i Oceangate intervjuet. Vi får også høre førstehåndsinformasjon fra forretningspartnere av Rush, fra etterforskere og andre som kjente ham personlig.
Rush hadde en tilbøyelighet til raserianfall og han tålte ikke kritikk. Han overvurderte også egne kvalifikasjoner, og insisterte på selv å navigere ulykkesbåten selv om en mer kvalifisert styrmann var til stede. Det endte med at han satt ubåten og alle dens gjester fast i vraket til et annet skip, “Andrea Doria”, og styrmannen måtte overta roret for å få dem løs og redde dem. Etter dette ble styrmannen en persona-non-grata for Rush. Han ble ignorert og fryst ut for å ha avslørt at Rush hadde brister i sine ferdigheter.
Medarbeidere og andre som ikke tilfredsstilte Rush følte seg truet i den grad at ett av intervjuobjektene ikke våget å uttale seg om ham før de var helt sikre på at Rush var omkommet.
Et annet intervjuobjekt uttalte at Rush var “et ydmykt menneske, men en arrogant vitenskapsmann. Han visste han var et geni. Måten han snakket på var veldig selvsikker, han snakket med overbevisning, han fikk folk til å tro at “denne mannen vet hva han snakker om””.
Det slo meg at dette intervjuobjektet neppe forstod at Rush hadde psykopatiske tendenser, og lot seg overbevise. Samtidig avsløres psykopatien i uttalelsen.
En annen og mer årvåken tidligere ansatt sier rett ut i filmen at Rush “var en psykopat og en narsissist”.
Rush var fryktløs. Det vi vet om fryktløse psykopater, er at de enten tror de er udødelige, eller de vet de er dødelige men tar sjansen fordi de trenger adrenalinkicket, eventuelt en kombinasjon.
Rush bygget et fullt fungerende fly fra et byggesett, som han selv satt seg i og flydde. Han var heller ikke redd for selv å dykke i sin eksperimentelle ubåt. Han brydde seg lite om sikkerhet. Han fortalte sågar en av passasjerene fra Titans tidligere dykk, “hvis du hører en alarm ombord, er det beste å ignorere den”. Dessverre tok han fire andre med seg i døden da det gikk galt. Man kan anta at han, med sin selvsikre væremåte, klarte å overbevise dem om at det var helt trygt og verdt det svært høye beløpet en slik tur kostet.
Filmen får som ren underholdning terningkast 3/4.
Som relevans for denne bloggen får den terningkast 5.
En leser kontaktet meg med ønske om en tekst eller video om isolasjon. Leseren refererte til hvordan psykopaten isolerer (primær)objektet. Dette har vi berørt før på bloggen, men viktige ting kan ikke sies ofte nok.
Isoleringen skjer på tre måter.
Hvorfor gjør de dette? Kontroll og makt. Psykopaten ønsker full kontroll på objektet og objektets finanser. Objektets frihet skal langsomt innskrenkes til det ikke lenger kan bevege seg uten psykopatens tillatelse. Objektet skal heller ikke kunne forbruke fritt av egne økonomiske midler. Objektets formue tilhører i psykopatens øyne nå psykopaten. Objektet blir kun tilgodesett et minimalt beløp i form av lommepenger.
Objektet skal ikke ha mulighet for å få impulser fra andre. Objektet skal betrakte verden gjennom psykopatens øyne. Andre mennesker bringer andre betraktninger til bordet, som kanskje motstrider psykopatens, og dette tillates ikke. Det kan sammenlignes med propaganda, når et medie kun forteller den ene siden av saken slik at publikum ikke får mulighet til å danne seg sin egen mening. Det er hjernevask.
Psykopaten ønsker også å forhindre at objektet har gode venner de kan betro seg til. Vennene vil kanskje reagere på hva objektet forteller om psykopaten, og synliggjøre for objektet at hva psykopaten utsetter dem for ikke er normalt. Psykopaten trekker objektet inn i en alternativ virkelighet, en slags døs eller transe, som utenforstående ikke skal ha lov til å forstyrre, for det risikerer å “vekke” objektet opp til virkeligheten.
Det handler også om eiesyke. Psykopaten betrakter ikke objektet som et individ med egne rettigheter og fri vilje. Objektet er en gjenstand som psykopaten har jobbet hardt for å tilegne seg og derfor har rett på. Objektet skal ikke deles med andre, slik en psykopat aldri ville låne ut sin nye og dyre bil, eller dele sin gourmetmiddag, hvilket bringer oss til den siste årsaken.
Den siste årsaken er morbid, og viser psykopatens sanne predatoriske ansikt. Har du sett naturprogrammer, hvor rovdyr trekker sitt bytte til side, bort fra resten av flokken, for å fortære det i skjul? Psykopaten ønsker å fortære objektet, i fred og uforstyrret, inntil det ikke er noe igjen av det. Og akkurat som et rovdyr, så ender det av og til med at objektet blir drept etter at psykopaten har fortært siste rest av næring. Men oftest handler det om en sjelelig fortæring. Objekter som har overlevd å være isolert med en psykopat eller narsissist, har mistet deres identitet. De husker ikke lenger hvem de var innen de ble sammen med psykopaten. De husker ikke hva de brant for, hva som fikk dem til å le, lidenskapene deres eller ambisjonene. Det kan sammenlignes med en form for amnesi, hvor de husker deres navn og historie, men alt annet er slettet fra minnet.
Da jeg ble kjent med min siste psykopat, begynte han snart å møte meg etter jobb for å følge meg hjem. Ingen av oss hadde bil, men veien var ikke lang, og jeg var dessuten en voksen mann. Likevel insisterte han på å møte meg til fots, ofte sent på kvelden, for å gå sammen hjem. Først synes jeg det var underlig. Deretter tok jeg det som et kompliment – tenk at han hadde en slik interesse for meg og viste så stor omsorg. Men i dag vet jeg at det var for å hindre at jeg gikk hjem sammen med andre kolleger, hvor jeg fikk mulighet til å “utlevere” ham ved å fortelle om vår relasjon.
Min psykopat misforstod først min situasjon. Han trodde jeg var ny på stedet. Men det var jeg ikke, jeg hadde bare vært lenge borte. Da han forstod at jeg faktisk hadde mange venner der, ble han sur. Han likte ikke at jeg hadde andre å ty til enn ham. Han tenkte at hans plan om å isolere meg ble vanskeligere enn først antatt. Dette sa han ikke direkte, men jeg forstår i dag at det forholdt seg slik.
Hans aller siste forsøk på å isolere meg var da han ba meg flytte til ham, 2000 kilometer fra mitt hjem. Og jeg, i tåka som jeg var, aksepterte det. Jeg leide ut min leilighet og fant en jobb på det nye stedet. To uker før jeg flyttet kontaktet han meg og sa at han ikke kom til å være der for å ta imot meg, og at vårt samliv ikke kom til å bli noe av. Han hadde selv fått en jobb et annet sted, og inviterte ikke meg med (senere fant jeg ut at han hadde funnet et nytt objekt på det nye stedet). Hele situasjonen ble absurd. Jeg flyttet altså langt hjemmefra for å være sammen med ham, fordi han ba meg gjøre det, men selv flyttet han til et tredje sted for å være sammen med sitt nye objekt. Han fikk det endatil til å lyde logisk, noe som var utenfor hans kontroll, noe jeg ikke kunne klandre ham for og som jeg bare måtte akseptere. Han ba aldri om unnskyldning for skvisen han hadde satt meg i.
Men hele suppa ble faktisk min redning. For hva hadde skjedd hvis vi flyttet sammen? Antakelig hadde jeg mistet meg selv fullstendig og endt som et tomt skall av den jeg en gang var.
I stedet måtte jeg gjennom en fryktelig sorg fordi jeg trodde jeg hadde mistet mitt livs kjærlighet. Men det var tross alt bedre enn alternativet. Å miste ham ga meg klarsyn. Jeg så ham for den han er. Til slutt var det intet spørsmål lenger. Jeg, som det heter på engelsk, dodged a bullet; unnslapp en kule. Han var ute av livet mitt. Jeg våknet opp, analyserte hele relasjonen, bearbeidet traumet og sorgen, og begynte å skrive denne bloggen.
Ikke bare psykopatiske partnere isolerer objektet. Psykopatiske foreldre og venner kan også gjøre det. For eksempel kan forelderen sabotere dine forsøk på å finne en kjæreste og danne din egen kjernefamilie, slik at de forblir dine nærmeste foresatte og har full kontroll på deg. De kan skremme vekk potensielle beilere, fortelle deg at “ingen er god nok for deg” eller motsatt – at du ikke er god nok for noen. De kan programmere i deg en tro på at du ikke er elskbar, at ingen vil ha deg, og at du har det best sammen med mor og far. Legg merke til at blant barn av psykopatiske eller narsissistiske foreldre, så er det alltid en som er ugift og barnløs.
Psykopatiske venner kan isolere deg sosialt ved å beslaglegge all din tid, slik at du ikke får mulighet til å fokusere på andre venner enn dem. Hvis det skulle dukke opp en ny og god venn, så vil de forsøke å så splid mellom deg og den nye vennen.
Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
