Advarsel: har du nylig brutt med en person du mistenker er psykopat eller fortsatt befinner deg i en relasjon med en psykopat, så anbefales at du ikke tar stilling til dette spørsmålet. Hvis du er i en forvirringstilstand eller fortsatt traumebundet så trenger du først og fremst avstand til psykopaten. Spørsmålet om hvorvidt psykopati kan behandles må ikke brukes som påskudd til å bli værende i relasjonen.
La oss avslutte 2020 med en spennende debatt. Med utgangspunkt i den populære dokumentaren laget av NRK så spør jeg; kan psykopati behandles?
NRK produserte i inneværende år dokumentaren “Psykopaten” som et innslag i serien “Innafor”. Dokumentaren synes først og fremst å rette seg mot ungdom, men er etter min mening severdig for alle aldersgrupper. Programmets hemsko er at man forsøker å presse et meget komplisert tema inn på kun seksti minutter. Det er da uunngåelig at temaet behandles overflatisk og at enkelte klisjeer videreføres. Emnet psykopati trenger en egen serie for å ytes rettferdighet og den nødvendige dybden. I “Psykopaten” behandles temaet etter mitt syn så godt det lar seg gjøre innenfor den begrensede tidsrammen.
I programmet presenteres vi blant annet for to psykologer, begge visstnok med doktorgrad i psykopati. De to har vidt forskjellige holdninger til om psykopati kan og bør behandles.
Jeg vil her transkribere begge intervjuene. Vi starter med Aina Gullhaugen, som presenteres som “psykologspesialist i Stendi”. Stendi presenterer seg selv på deres nettside som “Norges største omsorgsaktør som driver landsdekkende virksomhet innenfor barnevern”. I transkripsjonen står “I” for intervjuer/programleder, og “AG” for Gullhaugen.
I: For du driver med behandling av psykopati? For det går an?
AG: Det går an. Før tenkte man mer svart-hvitt. Man er født sånn. Enten er man det eller ikke. Alternativet var i mange år som det ble sagt, på fleip, nærmest, at man låser dem inne og kaster nøkkelen i de verste sakene. Nå tenker man at man kan ha grader av det, og kanskje litt av og på.
I: Hva slags endring kan man få til?
AG: Tenker man at psykopati er utviklet av vanskelige miljøbetingelser, som overkontroll og mangel på omsorg, må man nøste i det. Jeg nøster og har nøstet i flere saker, og jeg tror man kan komme et godt stykke med flere enn man har trodd. Hvis du vokser opp uten å oppleve ordentlige relasjoner, uten at du har fått prøvd ut hvem du er, vil du ikke fungere i dagens samfunn, men du må det. Så du må ta noen snarveier og holde deg flytende. Men du må ikke vise hvor dårlig det står til. Da vil du ikke bli elsket. Det er et kav for å holde seg flytende. Og noe som gjør at det er så vanskelig å få dem til å innrømme noe, for de har ingen andre strategier. De andre verktøyene som vi andre har, mangler, og det blir utålelig for omgivelsene.
I: Tror du at alle som har de trekkene, kan bli en god kjæreste, kollega eller venn?
AG: Vi har ikke nok informasjon til å si at det ikke er mulig. Man kan velge å være positiv. Det handler om forståelse. Akkurat som at man har hatt dårlig forståelse for andre ting. Ting går fremover. Det er helt rimelig å forvente at noen år fram i tid er vi et helt annet sted i behandling av psykopati.
Senere i programmet får vi møte Asle Sandvik, også han med “doktorgrad i psykopati” og ansatt ved politihøyskolen i Stavern. Sandvik representerer et noe annerledes syn enn Gullhaugen.
AS: I forhold til behandling av psykopati er det mange kontroverser. Noen studier har vist at psykopater blir verre av behandling. De blir flinkere psykopater. Terapi handler om følelser. Hvis de ikke kan så mye om følelser, lærer de kanskje mer. De lærer mer om hvordan det er og blir flinkere til å bruke dem.
I: Hva med de som har kun noen av trekkene? Det kan være problematisk likevel. Det er jo mange skalaer og veldig sammensatt.
AS: Kan man forandre andre mennesker? Vi snakker om personlighet. Hvis jeg kjente deg, kan jeg forandre deg? Jeg tror ikke det blir positivt. For å forandre personlighetstrekk må man ville det selv. Psykopater oppsøker ikke hjelp, de har ikke noe problem selv. Det er et problem når de ikke synes de har et problem som må fikses. De med høy grad av psykopatiske trekk mener de har en fordel i verden.
I: Hva tenker du hvis jeg sier jeg synes synd på dem?
AS: Det viser at du har empati, men de synes ikke synd på seg selv. Hvorfor er det synd på dem?
I: Det er trist at 50,000 mennesker ikke får til å høre til. Som ikke får til å ha meningsfulle relasjoner.
AS: De mener at de får det til. De vil ikke være enige i det. Det er de som har forstått livets spill, de er på toppen. Når du synes synd på dem, vil de ikke tenke at det er flaks, men at du er en taper, for du har ikke skjønt at de er på toppen.
Hvem har rett, Gullhaugen eller Sandvik? Gir kanskje begge mening, eller representerer noen av dem et uheldig syn på behandling av psykopati? Legg forøvrig merke til at intervjuer/NRK opererer med formodningen om at 1 prosent av befolkningen er fullblods psykopater.
Programmet er fortsatt tilgjengelig på nrk.no og kan ses i sin helhet her:
https://tv.nrk.no/serie/innafor/2020/MDDP12100420/avspiller
For å krydre debatten legger jeg også ved en artikkel fra 2012 i Psykologitidsskriftet, med samme tema og samme tittel som denne teksten. En av forfatterne er nettopp Aina Gullhaugen. Utdrag fra artikkelen:
“Det er faglig enighet om at psykopati kjennetegnes ved en narsissistisk og svikefull mellommenneskelig stil, manglende anger og medfølelse, samt impulsstyrt og lite planlagt atferd.”
“Studier av fengselspopulasjoner finner at 50–80 % av innsatte tilfredsstiller kriteriene for antisosial personlighetsforstyrrelse, mens 15–25 % tilfredsstiller kriteriene for psykopati.”
“En sterk behandlingspessimisme har preget litteraturen og underminert klinikeres søken etter effektive intervensjoner. Psykopater blir i enkelte land idømt dødsstraff ut fra en argumentasjon om at de ikke kan gjennomgå en moralsk reformasjon.”
“Behandling av personer med følelseskalde, manipulerende og narsissistiske personlighetstrekk er utfordrende. Frykt, håpløshet eller en opplevelse av å bli manipulert er vanlige reaksjoner i møte med disse menneskene.”
“Det finnes trolig individer med karakter og atferd så ekstrem at de befinner seg utenfor hva vi kan behandle. Men å avvise at behandling kan ha positiv effekt for mange personer med psykopatidiagnose, forekommer oss å være forhastet.”
Artikkelen kan leses i sin helhet her:
https://psykologtidsskriftet.no/fagartikkel/2012/12/kan-psykopati-behandles
Jeg vil benytte anledningen til å ønske alle mine lesere en god jul. Hvis høytiden blir for vanskelig så kan konsultasjon med meg bestilles på mail til [email protected]. Vær dog oppmerksom på at jeg har begrenset kapasitet i julen/romjulen. Frem til 2/1 så koster 50 minutters konsultasjon 600 kroner, 90 minutters konsultasjon koster 960. Hvis du opplever dyp krise eller har selvmordstanker så kontakt din fastlege umiddelbart, eller din lokale legevakt utenfor fastlegens åpningstid.