Hvilket forhold har normale mennesker til bursdager? Det finnes hundrevis av varianter. Ikke alle er sunne. Men jeg vil våge å påstå at de fleste normale personer mener at bursdagsfeiringer er noe som hører barndommen til, og at egne bursdager toner man ned når man når en viss alder. Det betyr ikke at det ikke er morsomt å bli feiret eller bli husket på bursdagen! Men jeg tror mange tenker som jeg gjør; runde tall blir feiret, eller hvis bursdagen faller på en fredag eller lørdag så gir det en naturlig anledning til å tromme sammen en liten sammenkomst. Men faller bursdagen på en hverdag så går man på jobb som vanlig, uten energi eller tid til å gjøre en “big deal” av det. Og det har de fleste det fint med.

Noen bruker egne bursdager som et påskudd til å feire andre! Bursdagen gir en anledning til å samle høyt elskede venner og slektninger. Noen ønsker sårt å se deres venner i en travel hverdag. Bursdagsinvitasjoner sitter langt inne å takke nei til, fordi det virker ekstra uhøflig. Noen utnytter dette til å samle travle venner og slektninger. Ikke for å feire seg selv, men for å “tvinge” travle venner til å komme på besøk.

Andre liker ikke egne bursdager fordi det gir en ubehagelig påminnelse om egen alderdom og uunngåelige død. Kanskje ikke en sunn holdning til det å eldes, men likevel normalt.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Atter andre er sjenerte og liker ikke den ekstra oppmerksomheten som en bursdag gir. Heller ikke dette spesielt sunt, men også normalt.

Så hva kjennetegner bursdagen til en narsissist? Der finnes det også mange varianter, og en bombastisk konklusjon er ikke hensiktsmessig. Men hvis jeg skal gi et enkelt bud? Da må det bli følgende;

En narsissist har høye forventninger til egen bursdag, men innfrir ikke på andres bursdag.

Men det kan være vanskelig å speide. En narsissist vil utad ofte påstå at de ikke ønsker oppmerksomhet, men likevel bli dødelig fornærmet hvis de ikke får det. Og når de får oppmerksomhet, så vil det i deres øyne som regel være feil oppmerksomhet. Gavene er feil, kaken er feil, og hvis de er så heldige å bli forært en overraskelsesfest, så er gjestene feil.

Den som står en narsissist nær, kan derfor forvente en meget vanskelig dag.

Grunnholdningen er narsissistens oppfattelse av egne spesielle betydning. De har derfor skyhøye forventninger til egen bursdag (selv om de påstår noe annet). Selv om de forventer særbehandling og dyrking av egen person hver eneste dag, så betrakter de det som obligatorisk på bursdagen. Spesielt de nærmeste, men også mer perifere venner vil merke det hvis de ikke lever opp til forventningene på den dagen.

Mange som har feiret narsissisters bursdag, vet at det ofte ender i en eller annen form for drama. Narsissisten ødelegger festen med anklager mot samboeren eller mot en av gjestene. De finner alltid et påskudd. De blir ofte ubehagelig beruset og lar masken falle. En narsissist jeg kjente ble fornærmet hvis gjestene brakte med seg blomster på bursdagen. Han mente at blomster skal leveres dagen før, fordi han ikke hadde lyst å bruke tiden på bursdagen til å finne vaser og klippe blomstene til. En gang brakte en gjest med seg dyre orkideer. Det endte med krangel mellom ham og gjesten.

Samme person ble en gang rasende på meg fordi jeg ikke viet hele helgen til ham på hans bursdag. Jeg møtte opp i hans bursdagsselskap på fredag og feiret ham. Men på lørdag gikk jeg på byen med hans eks, som var en nærere venn (jeg ble kjent med dem begge den gang de var par. Og begge aksepterte at jeg beholdt kontakten med begge etter bruddet). Bursdags “barnet” dukket opp på samme utested, som ikke var overraskende da det ikke er flust av utesteder for homofile, og hevdet at jeg hadde lovet å være sammen med ham hele helgen. Han skrek “det er min bursdag!”. Noe som selvfølgelig var ren tåkelegging. Jeg hadde aldri lovet noe slikt. Vi var heller ikke så nær. Det hadde ganske enkelt ikke vært naturlig å tilbringe hele helgen med ham. Men han fikk et narsissistisk sår av at jeg prioriterte eksen, og forsøkte å utvinne narsissistisk forsyning fra oss begge ved å lage en “scene”.

En annen narsissist har mann og barn (som nå er voksne). Hun gjentok opp gjennom årene alltid samme frase, “jeg liker ikke bursdager, de er oppskrytt”. Barna måtte hvert år høre på dette. De ble derfor usikre på om de fikk feire bursdag. Moren trommet likevel alltid halvhjertet sammen en bursdagsfeiring for barna, men kun fordi omgivelsene, barnefar og besteforeldre forventet det. Ellers hadde det blitt minimal oppmerksomhet for barna. Men sine egne bursdager? Hun ble dødelig fornærmet hvis hun ikke fikk nok oppmerksomhet, eller hvis gavene var feil eller for små. Jeg vet at ett av barna i voksen alder var gått lei av morens halvhjertede oppmerksomhet på hans egen bursdag, og de dårlige gavene hun ga. Han var også lei av hennes krav til oppmerksomhet på egen bursdag. Han endte med å inngå en avtale med henne. Han sa “mor, nå er vi alle voksne, nå avtaler vi at ingen gir hverandre oppmerksomhet på bursdagen lenger”. Moren kunne ikke nekte for at hun i alle år hevdet at “bursdager er oppskrytt”. Hun var derfor nødt til å samtykke avtalen, med det resultat at hun i dag ikke får noen oppmerksomhet på sin bursdag. Sønnen forteller at han ikke sender så mye som en sms på hennes bursdag. Han vet at hun hater det. Han er ikke hevngjerrig, men forteller at det er litt tilfredsstillende å sende hennes egen holdning i retur til henne. At han selv ikke lenger får noen oppmerksomhet fra henne på bursdagen, opplever han som befriende. Hyllesten fra henne på hans egen bursdag opplevde han uansett som falsk, og gavene han fikk var av så dårlig kvalitet at de kun egnet seg i søppelet. Samtidig pleide han selv å gi henne dyre gaver. Det sparer han nå penger på.

Mitt råd til deg som har en narsissist i nær omgangskrets, er å gjøre minst mulig ut av det. De blir uansett ikke fornøyd. Spar derfor din energi og dine penger. Blir du invitert i selskap? Greit nok. Men ikke møt opp på bekostning av noe som er viktigere for deg. Spesielt hvis invitasjonen kommer på kort varsel (noe som er vanlig av narsissister, for de liker å teste hvem i deres krets som kaster seg rundt og rydder plass til dem, mens de hevder at grunnen til den korte fristen er at de “egentlig ikke hadde tenkt å gjøre noe stort ut av bursdagen”). Skal du ikke i bursdagsselskap, så gjør det samme som du gjør for dine andre bekjente – send en gratulasjon på facebook. Og la det være med det.

Man skal være forsiktig med å kalle noen narsissist, kun fordi de elsker å feire seg selv. En person kan være glad i å feire både seg selv og andre. Noen elsker å feire livet, og bruker enhver anledning til å gjøre det. Dette er ikke narsissister, men livsnytere, og de skaper en helt annen stemning rundt bordet enn hva narsissisten gjør. Man må kjenne flere sider av personen for å kunne konkludere. Men når man kjenner personen rimelig godt, så kan narsissistens forhold til egne og andres bursdager fungere som en god pekepinn, eller bekreftelse om du vil, på et forstyrret sinn.

Se Dr. Ramanis video om narsissister og bursdager nederst.

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

På mandag var det en voldshendelse i Oslo. Nærmere bestemt i Hausmanns gate ved Vaterlandsbroa, ved overgangen mellom Grønland og Sentrum. En mann ble knivstukket. Han overlevde (så vidt jeg vet). Hendelsen ble twitret av politiet kl 20.41, og må da antakelig ha skjedd en liten time innen.

Jeg vandret selv over Vaterlandsbroa klokken 19.43 samme kveld, på vei for å se den amerikanske dragartisten Sasha Velour på Folketeatret. Jeg må ha passert kort tid innen voldshendelsen, kanskje bare noen minutter. Jeg husker det spesielt godt, fordi jeg la merke til fire menn som hang utenfor baren Stargate. Jeg husker at en av dem var på sykkel, en var på sparkesykkel og to av dem hadde intet fremkomstmiddel. De stod ikke samlet, men de sendte hverandre blikk og signaler, så jeg skjønte at de kjente hverandre. Selv om de ikke syntes å ta notis av meg, så var det noe med stemningen og energien som sa meg at “her må jeg gå fort forbi”. Så jeg satt opp farten men ikke så mye at det vakte oppsikt. Andre hastet også forbi. Jeg undret om de sanset det samme som jeg, eller om de bare hadde dårlig tid – slik oslofolk alltid har. Jeg husker jeg tok opp telefonen for å virke upåvirket. Der la jeg merke til tiden, 19.43.

Det var i pausen under forestillingen på Folketeatret, at jeg scrollet nyheter på min telefon og kom over voldshendelsen. Blant detaljene stod det “hendelsen skjedde utenfor gamle Stargate. Fire menn er mistenkte”.

Annonsørinnhold

Sportskuppene du gjør nå

Hvorvidt voldsofferet var en tilfeldig mann eller hvorvidt han kjente voldsmennene, vet jeg ikke. Jeg vet derfor heller ikke om jeg selv (eller noen andre som passerte akkurat på den tiden) var i fare. Var mennene bare ute etter å angripe noen, eller ventet de på en bestemt person?

Men jeg sanset stemningen mellom dem. Bare ved å gå gjennom deres energifelt, så forstod jeg at det bygget seg opp til vold. Jeg merket deres bevegelser, kroppsspråk og blikk, helt uten at jeg i utgangspunktet var på vakt.

Jeg er ikke i tvil om at det var de samme mennene som kort tid etter knivstakk en mann. Min intuisjon advarte meg derfor om at det var et farlig sted å oppholde seg på det tidspunktet, og ba meg sette opp farten.

I dag hadde jeg en samtale med en av mine faste klienter. Hun fortalte at hun arbeider sammen med en kollega som har gitt henne mye trøbbel på jobb over flere år, og at min klient endelig hadde satt foten ned og stilt kollegaen til veggs. Problemet er at kollegaen, som min klient identifiserer som en narsissist, ikke tålte at min klient plutselig satt foten ned og markerte personlige grenser. Kollegaen hadde derfor gått til sjefen og klaget inn min klient. Nå er begge to, sammen med en representant fra fagforeningen, innkalt til møte hos sjefen. Min klient fryktet derfor at det får konsekvenser for ansettelsesforholdet, at hun beskyttet seg selv (noe vi ble enige om at det neppe vil få).

I samtalen kom det frem at min klient helt fra starten hadde følt dårlige vibber fra sin kollega. Hun hadde likevel ikke handlet på sine følelser, men “sett kollegaen an”. I mellomtiden fikk kollegaen fortsette med å være dominerende, kvass og vekselvarm. Min klient fant seg i det, inntil hun nylig altså sprakk.

Sammen så identifiserte vi problemet. Problemet er at min klient ikke var i forkant. Derfor var kollegaen den første som klaget til sjefen. Vi som mennesker har en tilbøyelighet til å tro på den første som forteller oss noe. Vi er av natur mer skeptisk når motparten etterpå kommer med sin versjon, nettopp fordi det var en annen som “åpnet døren” og gjorde oss oppmerksom på situasjonen. Nummer to må derfor jobbe dobbelt så hardt for å overbevise oss, selv om han/hun er den uskyldige part.

Hva mange av oss gjør feil når vi møter en p/n som vi skal forholde oss til en stund, er at vi handler ikke på vår intuisjon. Selv om vi nå ganske tidlig klarer å avsløre dem for vårt indre, så gjør vi ikke noe med det. Hvis en kollega eller en venn er ufin en gang, så kan det være en tilfeldighet. Men skjer det to ganger, så er det et mønster. Allerede her bør vi begynne å eksponere vedkommende, løpe til sjefen, eller – hvis det er snakk om en ny venn, fortelle våre andre venner om vår oppfattelse av vedkommende. Vi må lære oss å være i forkant. Det handler om selvbeskyttelse, og at vi kan være sikre på at en p/n venn eller kollega alltid vil gi oss alvorlige problemer lenger ned i veien.

Kunnskapen vi nå har om psykopati, kan vi bruke mot dem, ved å starte en svertekampanje innen de rekker å summe seg (og det betyr at vi må være meget kjappe på labben). Det er en konkurranse. Hvis du kommer dem i forkjøpet, så vil de i alles hoder alltid være nummer to – den som må jobbe hardere enn deg for å overbevise.

Din intuisjon er riktig. Men det hjelper ikke hvis du ikke handler på den. Det er ingen vesensforskjell på om du arbeider med en p/n kollega, eller befinner deg i et brennende hus. Begge tilfeller vil skade deg hvis du ikke agerer. Du ser neppe brannen an, før du flytter deg ut av situasjonen. Du skal heller ikke se en p/n an. Du sitter fortsatt i et brennende hus, selv om brannen ikke er eksplosiv. I stedet ulmer det i kulissene, og det vil alltid ta fyr til slutt.

I tillegg til å eksponere vedkommende, så må du umiddelbart sette grenser. “Deg er jeg ikke interessert i å bli personlig kjent med”. Enten må du si det direkte eller vise det med ditt kroppspråk. Hva du egentlig ønsker å fortelle, er at deg kan de glemme å leke med. En narsissist våger ikke å melde deg til sjefen hvis de er redd for deg (og her skiller jeg mellom n og p; en psykopat er neppe redd noen, men en narsissist er det). For at en narsissist skal frykte deg, så må du rett og slett være litt modig og blåse deg selv opp. Vær nådeløs. Gjør en stor sak ut av det hvis narsissisten begår en profesjonell eller etisk feil. Bruk harde ord. Og gjør det tidlig. “Du har jobbet her i ti år, og påstår du er så god, også begår du en slik amatørblunder?”. Gjør det gjerne foran deres felles kolleger, slik at du pirker i deres største hemmelighet – skam. Legg din personlighet til side. “Flink pike/gutt”-syndrom vil ikke hjelpe deg her. Jeg lover deg, din narsissistiske kollega vil aldri kontakte deg igjen, uten å skjelve i buksene.

Det handler om å være i forkant. Og stole på din intuisjon.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 525 kroner, 90 minutter koster 840 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.