Dokumentar 2021.
Akkurat nå tilgjengelig på Netflix.
Denne filmen er allerede kjent for mange. Dere som fortsatt har til gode å se den advares om spoilers i denne teksten.
“The Tinder swindler” er den sanne historien om Simon Leviev (kun ett av navnene han har brukt) som svindlet dusinvis av kvinner (og kanskje noen menn?) for utrolige ti millioner dollar (ca 100 millioner kroner) over en periode på ti år. Filmen – og Leviev – markedsføres som nettopp dette; en rundbrenner av en svindler, og ikke ett eneste sted i filmen blir ordene psykopat, antisosial eller narsissist brukt.
Er det da en relevant film for oss her på bloggen?
I aller høyeste grad.
For meg personlig var det en ubehagelig film å se. Ikke bare er metodene Simon bruker mot kvinnene så gjenkjennelige, han ligner også utseendemessig på min egen psykopat. Men ubehaget til side, så gikk jeg metodisk til verks for å fange opp de psykopatiske trekkene i Leviev. Og de er mange.
En av kvinnene Simon svindlet er norsk. Hun heter Cecilie, og Simon klarte å svindle henne for 1,4 millioner norske kroner innen han forsvant. Cecilie står også for åpningen i filmen – den første av ofrene vi blir presentert for.
I Cecilie ser jeg det perfekte objektet for narsissistisk forføring. Her er noen av hennes uttalelser i filmen.
“Jeg er på mitt lykkeligste når jeg er forelsket. Jeg elsker å date. Hvis jeg blir nervøs vet jeg at det er noe spesielt. Jeg elsker å være nervøs. Jeg er ute etter det altoppslukende”.
“Mine første minner om kjærlighet er fra Disney. Man glemmer aldri følelsen av at prinsen kommer og redder deg”.
Cecilie er en drømmer. Det var veldig lett for Simon å hekte Cecilie med love bombing. Allerede på første date spurte han om hun ville være med ham til Bulgaria med hans privatfly. Hun dro hjem og pakket samme kveld. Den første natten med Simon i Bulgaria så blir Cecilie utsatt for en psykopatisk manipulasjon; sympatifisking. Hun oppdager noen arr på Simons rygg som hun spør inntil. Han svarer at han fikk arrene under et fengselsopphold i Sør-Afrika, hvor han selvfølgelig var uskyldig dømt. Dette var en av mange løgner han serverte henne. Cecilie skulle senere oppdage at det var riktig at han hadde sonet i fengsel, men i Finland, etter å ha svindlet finske kvinner noen år tidligere.
Etter hun kom tilbake til Oslo så startet den velkjente psykopatiske intensiteten med hyppige telefonsamtaler og meldinger fra Simon. Cecilie var hektet etter kort tid; “når jeg var på jobb plinget det stadig i telefonen, og jeg håpet det var ham”.
Simon future faker Cecilie og sier han vil flytte inn med henne. Cecilie drar sågar på flere visninger av dyre leiligheter hvor de skal bo sammen, som Simon sier han er villig til å betale for.
Men love bombing til tross, den kald/varme behandlingen som er så typisk for psykopaten, får Cecilie også tidlig merke. Da hun synes de er såpass knyttet at hun våger å invitere Simon til Oslo, så svarer han “men jeg har ingen ærend i Oslo”. Svaret hans er et devaluerende svar, ment å få Cecilie til å tvile på om hun likevel er så viktig for ham. Hun skal føle seg utrygg og blir dermed lettere å styre for Simon. Ikke lenge etter dette begynner han å få Cecilie til å ta opp store banklån på hans vegne, under påskudd av at han er truet av en udefinert fiende og ikke kan benytte seg av egne kredittkort, fordi de er sporbare. Simon iscenesetter dette på meget troverdig vis. Og innen vi dømmer Cecilie for hennes naivitet, så må jeg skyte inn at jeg antakelig hadde falt for det selv.
Det er også Cecilie som synes å ta det emosjonelle bedraget tyngst av kvinnene som blir intervjuet i filmen. Fordi hun var så tilbøyelig til å kjøpe en fantasi (som i en Disney film) så var den emosjonelle fallhøyden desto større. Selv om den økonomiske svindelen rammet henne hardt, så virker det som om det emosjonelle bedraget var tyngre å bære for henne. Men hun var også den eneste av kvinnene som begynte å grave etter svar selv. Der de andre kvinnene måtte gjøres oppmerksom på Simons bedrageri via medieoppslag som de tilfeldigvis kom over, så slo Cecilie seg ikke til ro med at tingene var slik Simon bedyret. Som mange av dere som leser denne bloggen, så gjorde hennes empati og åndelighet henne til en detektiv.
Den andre kvinnen vi får møte i filmen, er svenske Pernilla. Pernilla er en helt annen type, man merker raskt at hun er mer ressurssterk og uavhengig enn Cecilie. Pernilla dagdrømmer ikke. Hun har klare krav til menn, og bemerket tidlig at Simon egentlig var for lav for hennes smak. Men også hun faller raskt for Simon; “han var magnetisk”.
Pernilla er et godt eksempel på at også ressurssterke mennesker kan falle for psykopaten. Selv om jeg i bloggen stadig gjentar at psykopater og narsissister foretrekker visse egenskaper i objektene, så er det viktig å huske at alle kan bedras av en psykopat.
Der jeg rent personlighetsmessig identifiserer meg mest med Cecilie, så identifiserer jeg meg rollemessig mest med Pernilla. Pernilla ble nemlig aldri definert som Simons kjæreste, kun en venn, og dette brukte Simon til å skaffe seg narsissistisk forsyning. Han triangulerte Pernilla med en annen kvinne, Paulina (som aldri blir intervjuet i filmen). Til tross for sin status som “bare” venn, så blir også Pernilla viet intens oppmerksomhet fra Simon, nærmest kurtisert, og blir også hektet. Derfor klarer Simon å svindle Pernilla for ca 400,000 norske kroner.
Både Cecilie og Pernilla får oppleve speiling. Begge forteller om “øyeblikkelig kjemi” og om hvordan Simon forvandlet seg til en person skreddersydd til hver av dem; “han skapte en person jeg ville like” (sitat Pernilla).
Begge forteller også om maskefall og narsissistisk raseri når de, på hver sin kant, konfronterer ham. Og begge kommenterer hvordan de plutselig fikk følelsen av at de ikke kjente denne mannen, som begge trodde de hadde en nær relasjon med. Da Cecilie ber om å få pengene hun har lånt ham tilbake så svarer Simon “fuck det. Du har fått pengene. Jeg har gjort mitt”, etter å ha sendt henne en falsk sjekk som tilbakebetaling for 140,000 dollar. Det var da det gikk opp for Cecilie at “dette kalde og mørke vesenet er ikke min kjæreste“.
I et raserianfall så utbryter Simon “du har lurt meg”. Dette er psykopatisk projeksjon. Det er jo tvert imot han som har lurt dem! (men dette er en ubevisst projeksjon som psykopaten ikke selv ser. På samme måte så kan de anklage objektet for å være utro, når de selv er det. Eller for å være en tyv, når det er psykopaten selv som har stjålet).
Jeg vil også nevne en annen psykopatisk egenskap som vi får bekreftet i filmen. Vi kan kalle den “overflatisk kunnskap”. Psykopaten imponerer ofte sine omgivelser med sin kunnskap. Psykopaten har en tendens til å overbevise tilhørerne om at han/hun er ekspert innenfor deres felt. Det handler om måten de forteller, med selvsikkerhet og innlevelse. Simon utgir seg overfor både Pernilla og Cecilie som “diamantprins” – sønn av en diamanthandler, og Pernilla lar seg trollbinde av hans tilsynelatende dype kunnskap om diamanter; “han visste hvordan å slipe diamanter, og hvor de beste diamantene finnes. Han visste alt”. Dette var antakelig opplsyninger Simon hadde funnet på internett, og den var slett ikke dyp. Hvis Pernilla hadde spurt ytterligere så hadde hun antakelig oppdaget hvor lite Simon visste om diamantbransjen. Overfor andre ofre utga han seg for å være agent for Mossad, eller flyselskaparving, og tilegnet seg nok overflatisk kunnskap også om disse bransjene, for å overbevise objektene.
I filmen blir vi også kjent med mennesker jeg mistenker er flygende aper. Ikke bare Peter, “livvakten”, men også den ikke navngitte kvinnen som visstnok har barn med Simon (dette får vi ikke bekreftet i filmen). Kvinnen og barnet deler fly med Simon og Cecilie på deres første date, på reisen til Bulgaria. Senere, under hennes private etterforskning, så gjenkjenner Cecilie kvinnen som en av de finske kvinnene Simon tidligere svindlet. Cecilie stiller i filmen spørsmål om hvordan kvinnen kunne være venn med Simon, etter at hun hadde vitnet mot ham i en rettsak som sendte ham i fengsel. Og hvorfor hadde ikke kvinnen advart Cecilie på flyet, hvis hun visste hva Simon drev med? Tvert imot, kvinnen hadde snakket varmt om Simon. Her mistenker jeg at den finske kvinnen var så traumebundet at hun lot seg lokke tilbake til Simon etter at han hadde sonet ferdig, og nå agerte som flygende ape for ham.
Mot slutten av “The Tinder Swindler” så møter vi Ayleen, som antakelig var det tiltenkte langtidsobjektet. Ayleen og Simon hadde allerede vært sammen en stund og bodde sammen da Ayleen tilfeldigvis fant en artikkel om ham på nettet, der han i detaljer ble avslørt som svindler. For Ayleen falt brikkene umiddelbart på plass og hun ikke bare forlot ham, men fikk tatt en finurlig hevn. En hevn jeg ikke vil avsløre her, av hensyn til dere som ennå ikke har sett filmen.
Likevel ender filmen utilfredsstillende. For akkurat som de fleste psykopater, så slipper Simon unna med det meste av sine ugjerninger. Han er sågar vellykket når filmen slutter. Og derfor er denne dokumentaren, i motsetning til Hollywood-filmer med ønskeavslutninger, også en tilfredsstillende film, nettopp fordi den er så gjenkjennelig og realistisk.
Som ren underholdning så får filmen terningkast 4. Den er gull verdt for oss her på bloggen, men for den gjennomsnittlige seer så vil den ha begrenset verdi, fordi den er en dokumentar. Selv om den en periode lå på Netflix-toppen, så tiltrekker dokumentarer seg alltid færre seere enn dramatiserte produksjoner. Men bare så det er sagt, jeg satt på kanten av sofaen første gang jeg så filmen (denne anmeldelsen er basert på andre gangs gjennomsyn), så engasjert ble jeg. Jeg opplevde meg sugd tilbake til min egen tid med psykopaten.
Som studie i psykopati så gir jeg den terningkast 5. Den kan nesten ikke bli mer relevant. Det siste øyet på terningen holder jeg igjen fordi, som nevnt i innledningen av denne teksten, filmen nevner ikke ordet “psykopati” en eneste gang. Pengesvindel er ikke ensbetydende med psykopati. Det kan derfor være vanskelig for uinnvidde å forstå at denne filmen handler om en psykopat. Dermed mister vanlige folk en viktig referanseramme. De lærer ikke hvilke røde flagg de skal se etter. De lærer at de må passe seg for karismatiske svindlere, men de vil fortsatt gå ut og falle for love bombing, nettopp fordi filmen ikke setter det i sammenheng med antisosiale forstyrrelser. En gyllen mulighet til folkeopplysning glipper.
