Vet psykopatene hva de gjør?

Mange av mine lesere stiller dette spørsmålet. Ute i cyberspace kan man også se spørsmålet dukke opp hele tiden, i hele verden. Vet psykopaten hva hen gjør, når de saboterer, manipulerer og – i ekstreme tilfeller – dreper?

Det er nokså sementert viten at de mangler innsikt i seg selv. De mangler også sosiale antenner. Og mange (antakelig de fleste) er enige om at psykopati er medfødt. Er det ikke da for mye å forvente at de er fullt klare over ødeleggelsene de forårsaker?

Da følger et annet spørsmål. Vet de at de er onde?

Et logisk sekundærspørsmål er også; hvis de ikke vet hva de gjør, bør de ikke da langt på vei unnskyldes?

Jeg kan svare kort på det siste spørsmålet først. Uansett om ødeleggelsene er kalkulerte og planlagte, eller som resultat av en uforskyldt hjerneskade, så skal man ikke unnskylde dem. Hvorfor? Fordi den psykopatiske adferden ikke kan forandres. Den vil aldri stoppe. Man må derfor forlate psykopaten umiddelbart. Man kan ikke selv gå til grunne, kun fordi sabotøren har en hjerneskade. Hvis du i ettertid ønsker å tilgi psykopaten fordi du mener de ikke har kontroll på deres adferd så for all del, tilgi i vei, men gjør det på trygg avstand fra vedkommende.

Imidlertid vil jeg nå komme med noen argumenter som klart viser at de vet hva de gjør.

  • De skjerper seg sammen med fremmede. Den psykopatiske adferden foregår primært innenfor husets fire vegger, mot de aller nærmeste. Den foregår også andre steder der de er i stand til å skjule den, for eksempel i finansverdenen og i byråkratiske labyrinter. Men i offentligheten er psykopaten fullt i stand til å oppføre seg respektfullt og høflig, sågar sjarmerende. At de kan skru adferden av og på som en bryter, viser ikke bare at de har full selvkontroll, men at de også vet hva normal folkeskikk innebærer, og dessuten er i stand til å utøve folkeskikk.
  • Når du truer med å forlate dem så skjerper de seg. Plutselig er de i stand til å beklage, og gi deg litt av alt det de vet du vil ha. Men kun litt. Og kun lenge nok til at du igjen har underordnet deg. Igjen – full selvkontroll, og evne til å vise anstendig oppførsel.
  • Hvis en person er psykotisk eller har en vedvarende funksjonsfeil, så kan de ikke velge når de går inn og ut av psykosen. Psykosen vil ligge utenfor deres kontroll. Den kan komme og gå, men den er ikke viljestyrt. Psykopaten er derfor ikke sinnssyk, for de har fullstendig kontroll på når masken kommer av og på.
  • Hvis du behandler dem slik de behandler deg, så blir de plutselig svært fornærmet og til og med sjokkert. Det viser at de egentlig vet at de straffer deg med deres adferd.
  • Etter at de har såret noen, så har de et selvtilfreds glis. Av og til klarer de å skjule det, men oftest viser de åpenbar skadefryd. Det betyr at de skader med intensjon.

Sett i lys av dette, så er det også naturlig å konkludere med at psykopaten vet at hen er ond. For hvis de vet hva som forventes av dem i offentligheten, forstår de da ikke også at folk flest er anstendige, og at de selv er onde?

Men i dette spørsmålet er jeg svært usikker. Faktisk vil jeg påstå at psykopaten ikke vet at hen er ond. De tror nemlig at alle er som dem, og derfor at alle bærer en maske i offentligheten. Slik sett er deres egen adferd, i egne øyne, normal. De tror at alle er ute etter å sabotere hverandre. Derfor saboterer de før de selv blir sabotert. De tror også at andre er ute etter dem og deres eiendeler. At alle er misunnelige på dem. Derfor er de egoistiske og deler aldri med seg. I stedet tømmer de andre for ressurser, for selv å tilegne seg dem. De lever i en innbilt konkurranse. Hver gang de kommer noen i forkjøpet så føler de at de har vunnet og at motparten – som tapte – er mindre intelligent. Det siste forsterker deres nedlatende holdning mot den “tapende” part. Det er helt klart paranoia og vrangforestillinger, men ikke sinnssyke.

De forstår ikke at det er kun de som lever i en evig konkurranse, og at normale mennesker lever i relasjoner.

 

DET ER SISTE HELG MED BLACK NOVEMBER! Kjære lesere. Ut november måned er det spesialtilbud på mine to bøker. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner (butikkpris 349) og “Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner (butikkpris 270). Begge priser er inkludert frakt innenfor Norge! “Gråsteinmetoden” egner seg også fint som julegave. Bestill på [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av dette tilbudet 🙂

I krisetid trer giften frem

 

Har du vurdert å bestille en konsultasjon med meg? Vi nærmer oss advent og høytid. Julen kan være tung enten du fortsatt har en psykopat i livet ditt eller nylig har brutt. Det kan hjelpe å møte julen med støtte og gode råd. 

FRA 1. JANUAR GÅR PRISENE PÅ KONSULTASJONER OPP. Ikke mye, cirka 4 prosent. Men disse pengene kan du spare ved å bestille en konsultasjon før nyttår. Jeg har fortsatt ledig kapasitet i november og desember. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner, 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Jeg lot meg ikke likestille

Sammen med psykopaten var det mange ting vi reagerte på. Ofte klarte vi ikke å sette fingeren på hva det var. Kanskje fordi det var så mange underlige ting som skjedde, den ene hendelsen avløste den andre, og hendelsene ble vanskelige å skille fra hverandre. Vi kjente bare et udefinert ubehag. Men så kastet psykopaten noen smuler til oss, eller tåkela oss til å tro at alt var normalt, og vi valgte å se mellom fingrene. Til neste gang.

Listen over ting jeg reagerte på var lang. Jeg kviet meg for å konfrontere ham. Jeg visste heller ikke hva jeg skulle si. Jeg forstod ikke helt hva som var galt, så hvordan skulle jeg ordlegge meg? Jeg var dessuten redd for å miste ham. Han stod alltid med en fot ute av relasjonen, klar til å stikke av hvis jeg ikke hele tiden behaget ham. Jeg var også litt redd ham. Ikke for mitt liv. Men han hadde allerede vært fysisk truende en gang. Og jeg orket ikke ubehaget som en konfrontasjon ville medføre.

I stedet bygget jeg i det stille langsomt opp en avsky mot ham. Også dette fikk jeg dårlig samvittighet for. Men forakten skulle komme godt med den dagen jeg bestemte meg for å innføre NK. Ikke at NK var enkelt. Men forakten jeg følte hjalp med å holde meg tilbake. Til slutt for godt.

En av de mange tingene jeg reagerte på, ikke umiddelbart, men etterhvert, var hvordan han behandlet alle andre like bra, eller bedre, enn slik han behandlet meg. Venner, kjente og kolleger som egentlig ikke gjorde noe for ham, ble møtt med vennlighet, respekt og interesse. Han tilbød seg å hjelpe dem med diverse ting, blant annet å skifte dekk på bilene deres. Slik oppførte han seg overfor både kvinner og menn.

Jeg derimot, som hele tiden laget middag til ham, føyde hans minste vink og stod til disposisjon, fikk en mye kaldere behandling. Jeg vil si jeg fikk en vekselsvarm behandling. Jeg fikk det meste av tiden og oppmerksomheten hans, men lite vennlighet. Han var så opptatt av meg at det ble lagt merke til av andre, selv om jeg tror han forsøkte å skjule det. Vi var kolleger, og når vi var sammen på jobb så han rett gjennom meg hvis vi passerte hverandre i korridoren.

Men han klarte ikke å skjule for omgivelsene at vi tilbrakte stort sett all vår fritid sammen. Og det skjedde på hans initiativ. Jeg tror derfor de samme menneskene som observerte hvordan han jaget etter meg tenkte sitt når han kunne latterliggjøre meg i offentlighet, eller de så hvordan han ignorerte meg når vi hadde sosialt samvær med flere. Jeg vet ikke hva de tenkte, men noe må de ha tenkt, enten om ham eller om meg.

Jeg vet ihvertfall hva jeg tenkte. Jeg tenkte at det var ikke riktig at han var vennligere mot andre enn mot meg, når det var jeg som gjorde alt han ba om. Ja, jeg var en dørmatte, og dørmatter blir tråkket på. Man tørker av seg skitten under skoene på dem. Det kommer ikke til å skje igjen. Heldigvis var jeg ikke så kuet at det ikke bygget seg opp en protest i meg. Med de fleste andre hadde jeg aldri funnet meg i det så mye som i i ti minutter. Med ham fant jeg meg i det mye lenger, men til slutt hadde også han overskredet sin besøkelsestid i mitt liv.

Jeg fant meg ikke å bli likestilt med bekjente og fremmede, når det var meg han hele tiden beslagla. Det er en naturlig trang i oss til å bli anerkjent for vår status i en relasjon. Å være ektefelle gir for eksempel visse “rettigheter” og forventninger som andre ikke skal få. Det samme gjelder bestevenn. Det blir lagt merke til hvis din bestevenn behandler alle som sin beste venn, når du vet at det er du som har støttet og bistått vedkommende mest.

Dette er sosiale kodekser som ikke må brytes og som vi kjenner nærmest uten å tenke over dem. Kodeksene er usagte, fordi vi regner med at alle kjenner sin plass. Kun når de blir brutt, blir det satt ord på dem; “hvorfor har du ligget med NN, når du er sammen med meg”. “Du lovet meg den reisen, og jeg er din beste venn, men du reiste i stedet med NN”. Det er meningen at brudd på kodeksen skal føre til sanksjoner, for eksempel at en illojal bestevenn blir degradert til bekjent. En kjæreste som er utro blir degradert til eks. Hvis ikke du håndhever sanksjoner for brudd på kodeksen mot deg selv, så er du nettopp en dørmatte og du vil bli tråkket på.

Lenge fikk det ingen konsekvenser for min p/n at han forbrøt seg mot kodeksen. Dette var åpenbart noe han var vant til. Dette hadde han gjort før. Mange ganger. Og ikke kun mot meg. Men jeg kjente lite til hans historie, han ble irritert hvis jeg spurte om den.

Hvorfor faller det seg så lett for en p/n å bryte kodeksen?

  • De er på jakt etter NF. Dette styrer alt de gjør, og har forrang fremfor å respektere noen for deres status som kjæreste, venn, søsken etc.
  • De står ikke noen nær. De er ikke knyttet til, de bare hekter seg på, og det er noe annet. Fordi de ikke er tilknyttet, så stiller de ikke spørsmålstegn ved å behandle fremmede bedre enn de som står dem nærmere, fordi ingen står dem nær. Og den fremmede kan i neste øyeblikk bli deres nye beste venn. Slik tenker de, og slik lever de. De er opportunister, hele tiden på jakt etter noe(n) bedre.
  • De har ganske enkelt ingen sosiale antenner. De vet ikke hvordan de skal bevege seg mellom de forskjellige sfærene i nettverket. De forstår ikke at noen i kraft av sin status skal ha forrang foran andre i en fjernere sfære.
  • Det ligger en mulighet til manipulasjon bak deres forvirrende og irrasjonelle vingling. Å forvirre objektene ved å ikke oppføre seg som den sosiale statusen tilsier, så får de NF. De får dessuten testet objektets lojalitet til dem, selv om de selv ikke eier lojalitet for alt i verden til objektet. Og ikke minst – triangulering!

Til slutt tenkte jeg “javel, da får han heller være sammen med dem, hvis de er viktigere enn jeg er”. Jeg trakk meg ut, og han fikk ikke lenger noen goder av meg.

Det er slik man er nødt til å tenke. Misunnelse, sjalusi eller bitterhet hjelper ikke. Det bare fortærer.

Toe heller dine hender og trekk deg ut så snart du merker at du prioriterer noen som ikke prioriterer deg. Trekk deg ut rolig og udramatisk, men bestemt. Og gjør det før du begynner å føle avsky for vedkommende, selv om det er velfortjent. For når du føler avsky, så har det allerede gått for langt, og vedkommende har fått lov til å utnytte deg lenger enn hva som er verdig. Det er også en risiko for at avskyen blir vendt mot deg selv når motparten ikke lenger er tilstede, fordi du lot det skje.

 

BLACK NOVEMBER! Kjære lesere. Ut november måned er det spesialtilbud på mine to bøker. “Psykopati og kjærlighet” får du for 219 kroner (butikkpris 349) og “Gråsteinmetoden” får du for 165 kroner (butikkpris 270). Begge priser er inkludert frakt innenfor Norge! “Gråsteinmetoden” egner seg også fint som julegave. Bestill på [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av dette tilbudet.

Førstehjelp til deg som er i akuttfasen

 

Har du vurdert å bestille en konsultasjon med meg? Vi nærmer oss advent og høytid. Julen kan være tung enten du fortsatt har en psykopat i livet ditt eller nylig har brutt. Det kan hjelpe å møte julen med støtte og gode råd. 

FRA 1. JANUAR GÅR PRISENE PÅ KONSULTASJONER OPP. Ikke mye, cirka 4 prosent. Men disse pengene kan du spare ved å bestille en konsultasjon før nyttår. Jeg har fortsatt ledig kapasitet i november og desember. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner, 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Derfor bør du beholde narsissisten i livet ditt

En dårlig spøk, tenker du kanskje? Overskriften bærer preg av å være “clickbait”, slik at du skal bli nysgjerrig, alternativt provosert, og åpne artikkelen (noe jeg selvfølgelig vil at du skal gjøre med alle mine artikler).

Men jeg mener hva jeg skriver. La meg forklare hvordan.

Men først, du skal selvfølgelig ikke beholde psykopater eller narsissister i nære relasjoner. Hvis narsissisten er tett på deg, så er risikoen for skade for stor. Her må du distansere deg og NK (null kontakt) gjelder.

Det samme gjelder med alle farlige psykopater, uansett grad av nærhet i relasjonen.

Men så er det slik, at for å unngå å komme i klørne på nye narsissister, så må du opparbeide sunne personlige grenser. Du må eventuelt også endre adferd, og dempe de trekkene ved deg selv som tiltrekker seg narsissister, som for eksempel people pleasing og en overdimensjonert samvittighet. Du må både dempe trekkene slik de oppleves for ditt indre, men også slik de er synlige for andre. Dette er to forskjellige størrelser. Du var kanskje ikke selv klar over i hvor stor grad du var en people pleaser. Det var ikke slik du betraktet deg selv. Men det var svært synlig for andre. Da må du bli bevisst din ytre adferd, og jobbe med den.

Din indre samvittighet er dog ikke så synlig for andre. Men den dominerer ditt indre liv. Du bruker mye tid på å veie for og imot om du handlet etisk riktig overfor en person. Den indre striden kan rive deg i filler, selv om det ikke er synlig for andre. Her er det din indre adferd du må jobbe med. (Det er dog verdt å merke deg at psykopaten og narsissisten “ser” din samvittighet, selv om andre ikke ser den. De ser den ved å hele tiden teste den.)

Dette arbeidet kan du ikke gjøre alene. Du trenger noen å speile deg i. Du trenger noen å teste grensene dine på. For hvordan kan du vite om du har opparbeidet sunne grenser hvis ingen forsøker å bryte dem?

Du kan så klart teste dem på fremmede mennesker. Dette er faktisk en god ide. Mange opplever små krenkelser, såkalte mikroaggresjoner, i hverdagen, fra fremmede mennesker som ikke vedkommer dem. Den offentlige arena er et ypperlig sted å teste dine grenser. Begrensningen her er at du ikke kjenner disse menneskene, og du har ingen mulighet til å evaluere “før” og “etter”.

Du kan også teste den på dine venner. Du kan sågar fortelle dem at du er i ferd med å utvikle deg selv, og at de kanskje vil merke en endret adferd fra deg. Gode venner vil støtte deg i din vekst. Problemet er at overfor gode venner så trenger du ikke å endre adferd. De respekterer allerede deg og dine grenser. Forbedringspotensialet er ganske enkelt for lite.

Så, hvem er bedre å teste deg selv på enn narsissistene som du fortsatt har kontakt med? De fleste av oss som har brutt oss løs fra en “relasjonstyrann” (et begrep som ikke er lansert av meg men av Harald Kirsebom i boken “Uelskbar”) oppdager at vi har mange av dem rundt oss. Du trenger faktisk ikke kvitte deg med alle! Antakelig er det heller ikke mulig. Du kan beholde de som du ikke er emosjonelt knyttet til. Det dreier seg da som regel om fjernere venner og slektninger. Men du bør kjenne dem så godt at dere har en historie sammen og en tidligere dynamikk. Kun da kan du måle om det skjer en endring. Det er nemlig ikke på deg selv, men på narsissisten, at du ser om dine grenser virker.

Mest sannsynlig vil din narsissist bli tiltakende irritabel og frustrert når du lanserer ditt nye jeg. Og antakelig ender det med at de selv forlater relasjonen fordi du ikke lenger forsyner dem slik du pleide. Dette skal du selvfølgelig bare la skje. Men frem til da kan du både trene og more deg.

Her er noen tips til hvordan du tester dine nye grenser på narsissisten (og samtidig driver hen til vanvidd):

  • Du kan ikke øve deg på en narsissist som du er økonomisk eller fysisk avhengig av, for eksempel en narsissistisk sjef eller en narsissist du deler bolig med. Her kommer andre prioriteringer først, som trygghet og løsrivelse.
  • Kvitt deg med eventuelt siste rest av håp om at du kunne fått en dyp relasjon og ekte intimitet med narsissisten som du nå skal bruke som forsøkskanin. Det er ikke realistisk at det noen gang kommer til å skje. Slike emosjonelle “rester” kan dessuten ødelegge øvingsmomentet og narsissisten kan spille på dem.
  • Si og gjør alt med et smil. Unngå opphisselse, opphetede konflikter og konfrontasjoner. Dette er viktig.
  • Slutt å jatte med! Yt motstand. Vær uenig (også når du er enig). Og ikke unnskyld deg for det. Marker din uenighet tydelig; “næhæhei… der er jeg helt uenig”. Du trenger ikke å forklare hvorfor du er uenig. Men gjør det hvis du har lyst og gode argumenter. Og husk, gjør det med et smil!
  • Etter du har markert din uenighet, så fremstå helt uberørt og gli elegant over i et annet tema; “ja så du var i Bergen i helga, sa du?”. Dette vil forvirre narsissisten, fordi de er vant til at du alltid ble satt ut og “spak” av uoverensstemmelser (fordi du så sterkt søkte å unngå dem).
  • Våg å si “nei” og “det har jeg ikke lyst til”. Du kan selvfølgelig også si “ja” hvis det er noe du har lyst til. En blanding av samtykke og protest er best, for ellers vil narsissisten få mistanke om at hen blir testet. Poenget er at du skal lære å si “nei” med integritet og uten behov for å forklare hvorfor.
  • Konfronter! Da må du selvfølgelig ha grunn til det. Men hvis narsissisten opptrer underlig eller illojalt (og det gjør de hele tiden), så konfronter dem. Her skal du øve deg i å peke på elefanten i rommet, i stedet for å late som om den ikke er der, slik du gjorde før.
  • Legg deg ekstra godt på minnet hva som blir sagt, både av narsissisten og deg selv. Hvis narsissisten senere forsøker å gaslighte deg, så kan du med trygghet og integritet korrigere vedkommende; “nei, det er ikke hva du sa”.
  • Narsissisten vil garantert bli fornærmet og sanksjonere deg for dine nye grenser, for eksempel ved å forlate deg i sinne, eller bryte avtaler. Da sier du for eksempel “bare gå, det er i orden”. De vil også forsøke å devaluere deg, og sterkere enn før fordi de merker at de trenger hardere skyts for å fremkalle en reaksjon i deg. Da kan du si “ok, det er din virkelighet”. Og husk, med et smil!
  • Hvis narsissisten blir altfor voldsom i sin devaluering, så sier du (selvfølgelig, med et smil) “du, nå er visst du og jeg ferdige for i dag”. Hvis dere er hjemme hos deg, så viser du narsissisten døren. Du går rolig og bestemt til utgangen og holder døren åpen for narsissisten. Alle andre steder enn i ditt eget hjem, så samler du dine ting og går. Husk, det handler om å skape nye grenser, og at du ikke lenger skal finne deg i misbruk som du tidligere tolererte.
  • Ikke “jag” etter dem. Ikke ring dem eller ta initiativ til samvær. Men svar gjerne hvis de ringer deg eller sender deg en melding. Husk, dette er ikke NK, det er øvelse og vekst.
  • Slå til med et kraftig kompliment innimellom (som selvfølgelig er ren løgn); “vet du NN, jeg har alltid tenkt på deg som en slik god person. Pen er du også!”. Dette vil gjøre narsissisten i tvil om de vil forkaste deg. De vil bli hengende, inntil videre. Du kan derfor teste dem, og pine dem, litt lenger.

 

Har du vurdert å bestille en konsultasjon med meg? Vi nærmer oss advent og høytid. Julen kan være tung enten du fortsatt har en psykopat i livet ditt eller nylig har brutt. Det kan hjelpe å møte julen med støtte og gode råd. 

FRA 1. JANUAR GÅR PRISENE PÅ KONSULTASJONER OPP. Ikke mye, cirka 4 prosent. Men disse pengene kan du spare ved å bestille en konsultasjon før nyttår. Jeg har fortsatt ledig kapasitet i november og desember. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner, 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.