Har psykopaten/narsissisten venner?
“Normal, healthy people are capable of having all kinds of friends, such as friends who have different values, friends who are assertive, friends who aren`t perfect, friends with healthy boundaries, friends who may voice complaints, and friends who require healthy consideration. But narcissists don`t have friends in that way.” (fra “Narcissists exposed” av Drew Keys)
Psykopaten er meget søkende etter nye mennesker. Han/hun skanner konstant omgivelsene etter nye ofre, og tar lett kontakt når de har funnet en person de mener egner seg som ny forsyningskilde. Deretter “okkuperer” de dette nye offeret over et kortere eller lengre tidsrom, hvor den nye kontakten opplever at psykopaten nærmest invaderer ham/henne. Den nye kontakten kan føle en enorm betatthet av psykopaten, selv om relasjonen holder seg på et vennskapelig plan. Dette er fordi psykopaten utsetter dem for en idealiseringsfase lignende den en romantisk partner utsettes for. Psykopaten hyperfokuserer på den nye vennen, og gir ham/henne intens oppmerksomhet – ihvertfall en stund. For det samme gjelder for venner som for romantiske partnere – de blir forkastet til slutt. Psykopaten er mest opptatt av nye relasjoner og går derfor snart lei av “gamle”. Nye relasjoner gir maksimal spenning i et psykopatisk sinn som konstant kjeder seg. Stabile og langvarige relasjoner har sjelden noen verdi for psykopaten. Det foregår et enormt gjennomtrekk av mennesker i en psykopats liv.
Derfor har psykopaten ingen nære venner, bare bekjente og “hjelpere”.
Mennesker som har hatt nære og tette relasjoner med psykopater, forteller at psykopatens definisjon på “venner” er annerledes enn den normale mennesker bruker. Psykopaten omtalte for eksempel enkelte som “nære venner” som normalt ville falle i kategorien “bekjente” eller enda fjernere. Psykopaten kunne snakke varmt om “gode venner” som han/hun ikke hadde sett på fem år eller mer. Samboere eller partnere av psykopaten forteller at psykopaten idealiserte og glorifiserte mennesker som knapt var en del av hans/hennes liv, og kunne spinne lange historier om mennesker han/hun bare hadde møtt noen få ganger, som om psykopaten kjente dem godt. Senere kunne partneren spørre psykopaten hvordan det gikk med disse “vennene”, og ble da bare møtt med et skuldertrekk. “Det dype vennskapet” var åpenbart ikke så dypt likevel.
Motsatt så snakket psykopaten sjelden annet enn dårlig og nedsettende om de menneskene han/hun faktisk hadde i livet sitt på daværende tidspunkt. Velmente mennesker som kanskje ønsket å innlemme psykopaten i livene deres i større grad, og som viste både interesse for og potensiale til å være nære og ekte venner for psykopaten. Men overfor disse viste psykopaten kun forakt, og brukte dem i sjalusifabrikkerings-øyemed. Psykopaten vil nemlig alltid misbruke mennesker som kommer for nær. Mennesker som faktisk er tilstede, vil være en trussel for en psykopat som konkurrerer om alt. Mennesker som derimot ikke er der lenger, er “trygge”. Psykopaten kan tillate seg å ha et godt forhold til mennesker som ikke eksisterer, for de kan ikke overgå ham/henne i noe. Derfor vil psykopaten omtale mennesker som i realiteten er ute av livet hans/hennes i mer positive vendinger, enn mennesker som fortsatt er i det.
Jeg husker at psykopaten mens han/hun hyperfokuserte på meg, ikke hadde tid til å initiere vennskap med andre fordi vedkommende brukte all sin tid på meg. Felles kollegaer og bekjente ble av psykopaten omtalt utelukkende i negative ordelag. Dette var antakelig for at jeg selv ikke skulle ha et positivt bilde av dem og oppsøke dem, men forbli lojal mot psykopaten alene. Senere, når jeg var ute av bildet, så pleiet psykopaten vennskap med de samme menneskene vedkommende tidligere snakket så nedsettende om.
Når normale mennesker etablerer langvarige relasjoner med noen, så er det fordi man har gjensidig glede av felles samvær. Relasjonen er fri for ensidig utnyttelse. Hvis en av partene oppdager at de på et eller annet vis blir misbrukt eller dominert, så vil normale og sunne mennesker enten slå i bordet og sette en umiddelbar strek over relasjonen, gi motparten en sjanse til å rette opp ubalansen eller langsomt – nesten ubemerket – trekke seg ut av relasjonen. Hvordan man velger å avslutte relasjonen, er personlighetsavhengig. Det kan også gå lang tid innen man oppdager et usunt vennskap. Dette er fordi man møter mennesker med en grunnholdning at motparten også er normal og tenker som deg, inntil det motsatte er bevist. Uansett hvor lang tid det går eller hvordan man velger å avslutte, så er poenget at normale mennesker oppdager den psykopatiske utnyttelsen til slutt og finner en utgang. En normal person kan ikke ha et langvarig vennskap med en psykopat.
Hvis en relasjon derimot er fri for utnyttelse og misbruk, så er normale mennesker i stand til å opprettholde vennskap i mange år – ofte livet ut.
Dette kan ikke psykopaten. Psykopaten finner ikke den samme gleden i samvær med andre mennesker som normale mennesker gjør. For psykopaten er andre mennesker objekter eller gjenstander – enten har de en bruksverdi som psykopaten kan dra nytte av, eller de har det ikke. Hvis sistnevnte er tilfelle, så har psykopaten ingen interesse av å beholde dem i livet sitt, og de vil bli forkastet.
Hvis han/hun derimot ser en bruksverdi i deg, så vil psykopaten beholde deg i livet ditt til du selv oppdager at relasjonen er dobbelmoralsk og utnyttende, eller til du mister din bruksverdi.
Bruksverdien venner har for psykopaten er mange. Noen brukes til å spionere på nåværende eller tidligere primære ofre. De primære ofrene er mennesker psykopaten har gjort en ekstra innsats for å knytte til seg. Det vil hovedsaklig være snakk om romantiske relasjoner, men også ett og annet vennskap vil ha utfylt denne funksjonen. Uansett, når relasjonen er over så ønsker psykopaten fortsatt å utøve en eller annen form for kontroll over disse primære ofrene. Fordi psykopaten utsetter disse for taushetkuren, eller motsatt at de tidligere ofrene har innført NK (null kontakt), så bruker psykopaten venner som spioner, budbringere og mellomledd når direkte kontakt ikke lenger er mulig. Det kan også være snakk om trakassering av tidligere primærofre, utført av disse vennene på psykopatens oppfordring. Venner som fungerer som psykopatens forlengede arm på denne måten, kalles flygende aper.
Begrepet flygende ape (eng. flying monkey) er tatt fra filmen “Trollmannen fra Oz”, hvor aper med vinger flyr rundt og stikker kjepper i hjulene for Dorothy og vennene hennes, på oppdrag fra heksa. En flygende ape i psykopatisk forstand vil være manipulert og foret med løgner om det tidligere offeret, slik at han/hun opplever deres aksjoner og sabotasjer på vegne av psykopaten som moralsk berettiget. En flygende ape kan også selv være personlighetsforstyrret eller av annen årsak ha nedsatt dømmekraft. Han/hun kan være skremt eller truet av psykopaten til å utføre tvilsomme ærend, mot hans/hennes vilje. I noen tilfeller vil den flygende apen selv være en psykopat.
Andre bruksområder venner kan ha for psykopaten er å utføre praktisk arbeid psykopaten ikke vil utføre selv. Det kan være venner som gir psykopaten adgang til høyere sosiale lag, status er meget viktig for de fleste narsissister/psykopater. Psykopaten har gjerne venner som er enkle å dominere, som “vet mindre” eller “kan mindre” enn psykopaten, og derfor ikke utgjør noen trussel. Disse vennenes tilkortkommenhet bidrar til å blåse opp psykopatens selvbilde. Psykopaten vil også klare å rekruttere empatiske mennesker i sin vennekrets, ved å fortelle dem tåredryppende historier om forskjellige urettferdigheter psykopaten har vært utsatt for. Han/hun vil på denne måten appellere til empatiske menneskers trang til å vise omsorg og forståelse – noe psykopaten kan nyte godt av og skvise til siste dråpe for alt det er verdt.
Til syvende og sist så forsøker psykopaten å kultivere en større gruppe med beundrere. Disse vil sjarmeres, “kjøpes” og kurtiseres til å elske psykopaten men de vil kjenne ham/henne meget overflatisk og har derfor liten mulighet til å forstå hva som befinner seg “bak masken”. De brukes blant annet til å danne et slags beskyttende skjold mot utenfrakommende angrep fra mennesker som faktisk har sett den virkelige psykopaten, og noen av dem vil inngå i psykopatens seksuelle harem. Dette har noe kultaktig over seg men har ingenting med religion eller sektdannelse å gjøre. Derimot vil denne gruppen ligne mer på groupies til en rockstjerne og fungere på samme vis. De vil følge psykopaten i tykt og tynt, samle seg på kommando og møte opp når psykopaten skal på byen eller på annet vis trenge en liten menneskemengde for å gi inntrykk av at han/hun er populær, for eksempel når psykopaten inviterer til bursdagsfeiring av seg selv. Medlemmene i denne gruppen vil kjempe om psykopatens gunst og for å komme nærmere ham/henne enn den perifere rollen de har. En nokså dekkende betegnelse på denne gruppen vil derfor være psykopatens fanklubb.
Slik klarer psykopaten å omgi seg med en gruppe intetanende mennesker av varierende herkomst. De har det til felles at de alle er manipulert og utnyttet, og ingen av dem har noen emosjonell betydning for psykopaten (jeg vil tilføye at ikke alle psykopater er velfungerende nok til å oppnå dette. Enkelte psykopater vil derfor falle utenfor denne fremstillingen og fremstå mer som ensomme ulver).
Normale og friske mennesker kan lenge inneha en rolle i psykopatens vennekrets innen de oppdager den unormale dynamikken. Dette er mulig fordi psykopatens normalitetsmaske ikke er lett gjennomskuelig hvis man ikke befinner seg tett nok på ham/henne. Når normale mennesker til slutt oppdager skuespillet, så vil de som regel oppleve vemmelse og forsøke å trekke seg unna. Dette vil psykopaten som regel la skje uten konsekvenser, da disse menneskene har liten betydning for ham/henne. Dog er det interessant at man forstår å liste seg ut, og ikke smeller med dørene når man går.
Dette oppsummerer altså psykopatens forhold til vennene sine – eller mangel på sådan. Men hva med dine venner?
Det er lite trolig at psykopaten var den første antisosiale personen i livet ditt. Men han/hun var den første som gjorde deg oppmerksom på at en slik personlighetsforstyrrelse eksisterer blant oss.
Det har seg nemlig slik at selv om hvem som helst kan bli et offer for psykopatisk idealisering og manipulering, så har mange psykopater en forkjærlighet for empatiske og givende mennesker. Mennesker som har stor romslighet for merkelig oppførsel fra andre, og som strekker seg langt for å bevise at både dem selv og den andre er verdt å elske. Psykopaten elsker å se disse menneskene strekke seg etter gulroten som aldri kommer innenfor rekkevidde, i tillegg til at deres høye toleranseterskel gjør at psykopaten nærmest kan trampe over deres personlige grenser uten protest.
Lyder dette som svake mennesker? Kanskje, men poenget er at disse menneskene – noen ganger kalt empater og i andre tilfeller høysensitive – er psykopatens strake motsetning, og hvis du er en av dem så skal du være stolt av det. Du innehar nemlig alle verdiene som representerer lys og varme, i motsetning til psykopatens mørke og kulde. Den dårlige nyheten er at du muligens tiltrekker deg psykopater som en utelampe trekker mygg. Psykopaten spotter deg på mils avstand.
Derfor er det også sannsynlig at du har flere psykopater i livet ditt. Mennesker du kanskje anser som venner, men som aldri har vært interesserte i gjensidige gi-og-ta relasjoner, med mindre det betyr at du er den som gir og de er den som tar.
Nå ser du dem så mye tydeligere, og du er forbauset over at du ikke har sett dem før. Det er ikke så rart at de har operert under din radar, du har nemlig aldri hatt en slik radar tidligere. Men nå oppdager du at du bruker masse tid på å støtte en eller flere venner og konstant bygge dem opp, men du får intet tilsvarende tilbake. Du inviterer dem kanskje ofte hjem til deg på lunsj eller middag hvor du disker opp de deiligste retter men får sjelden eller aldri noen motinvitasjon. Du spanderer ofte noe på dem når dere er på byen eller på reise, men disse vennene bruker aldri en krone på deg. Når dere er sammen, så opptrer de ofte dominant og snakker nedsettende til deg, eller sågar skriker til deg hvis de er uenig i noe du sier eller foretar deg. Du oppdager kanskje at i de tilfellene hvor disse menneskene tar initiativ til å møte deg, så er det en bønn om en tjeneste involvert.
En annen grunn til at du ikke har sett de snyltende vennene før nå, er at mennesker med psykopatiske trekk bruker noen av de samme teknikkene på venner som han/hun gjør på romantiske partnere, som sjarm, karisma og future faking. Derfor kan det være vanskelig å bryte løs. Jeg husker at jeg selv holdt kontakten med en narsissistisk venn i 11 år. Vedkommende holdt meg på gress ved stadig å snakke om turer vi skulle reise på sammen (som aldri ble noe av). Denne vennen visste hvor mye jeg elsker å reise, men det endte som regel med at vedkommende dro på disse turene alene, og jeg ble avspist med et postkort. Jeg så for meg et vennskap som kunne bli storartet og perfekt, det hadde så mye potensiale! Men av en eller annen grunn så tok det aldri av. Vi ble værende på rullebanen og akselererte stadig fortere, men lettet aldri. En dag sluttet jeg bare å svare på vedkommendes telefonoppringinger. Jeg så meg aldri tilbake. Sammenlignet med bruddet med psykopaten, så var det mye enklere å bryte med denne narsissistiske vennen, fordi det aldri var opprettet et psykopatisk bånd mellom oss.
Disse vennene som plutselig gjør deg uvel, trenger ikke å være narsissister eller psykopater. Poenget er at de er giftige og selvsentrerte. De stjeler energien din – en energi du sårt trenger til deg selv, spesielt etter en omfattende kollisjon med en psykopat.
Du har oppdaget deres uærlighet og spill, og vennskapet kan aldri bli det samme igjen. Det som tidligere ble oppfattet som forbigående gnisninger, er nå blitt en stor elefant i rommet. Det er nesten umulig å snakke om den, men den er der og den fyller plutselig hele tomrommet rundt dere. Du får følelsen av å bli kvalt, og vil mest av alt fjerne deg fra denne vennen.
Det er ikke uvanlig at psykopatiske ofre i kjølvannet av bruddet foretar en dyp utrenskning i nettverket deres. Det er forståelig at dette skjer og en avstandstaken til slike venner vil i mange tilfeller være en langt forsinket nødvendighet. Jeg vil imidlertid advare mot å gjøre det for tidlig. I starten er man ofte paranoid, skremt og har dårlig dømmekraft. Trekk pusten. La det gå noen måneder, og se om du fortsatt ønsker de gjeldende personene ut av livet ditt. Gjør du det, så har du ingenting å tape og alt å vinne på å kvitte deg med dårlige venner.
Men gjør du det, så vær forberedt på purt hat. Ikke alle disse vennene vil la deg slippe ut av deres kontroll uten kamp. Hvorfor skulle de la deg gå uten videre, når du har gitt dem så mye – helt gratis? Det er intet under at de ønsker å beholde denne fordelen. Noen av dem vil reagere sterkt på at du plutselig markerer personlige grenser, der hvor de tidligere aldri har behøvd å ta hensyn til slike grenser. Reaksjonene du må forberede deg på, spenner fra ingen reaksjon, via trygling og bønn om tilgivelse, via forsøk på å true deg tilbake til din underdanige posisjon, via å spille på din samvittighet (hvordan kan du belaste meg med dette nå, jeg som har så mange som er avhengige av meg) til svertekampanjer og hevntokter mot deg. Stålsett deg.
Men en ting kan du være sikker på; en venn som ikke bare lar deg gå når du ettertrykkelig gir uttrykk for at det er ditt ønske, avslører sin manglende respekt for deg i tillegg til at vedkommende aldri har vært din venn. La det være din bekreftelse.
Nå vil det bli stille fra denne kanten i en måneds tid. Jeg skal reise bort og ønsker alle mine lesere en flott senvinter. Vi fortsetter med nye tekster i mars, kom gjerne med ønsker og innspill i mellomtiden.
