Denne teksten henvender seg primært til dere som har kapasitet til å lytte til muntlig engelsk. Har man det, så åpner det seg plutselig et hav av nye kilder til hjelp, støtte, kunnskap og forståelse. En av disse kildene er youtube. Youtube er internetts største yngleplass for alt av videoer og såkalte “vlogs” – som er en betegnelse for en blogg i videoform. Youtube har en viss sensurfunksjon og et minimumskrav for kvalitet, men filosofien er at flest mulig amatører skal ha mulighet til å legge deres hjemmesnekrede videoer ut på youtube. Derfor er kvaliteten meget varierende.

På grunn av den brede omfavnelsen så er youtube en enorm kunnskapsbase og besitter et vell av såkalte “kanaler” som sprer nyttig informasjon om narsissisme og psykopati. Fordi det meste formidles på engelsk så betegnes psykopati oftest som narsissisme. Spesielt i USA har man en mye bredere forståelse for narsissisme enn vi har i Norge, der går betegnelsen ofte som synonym for psykopati. I de amerikanske diagnosesystemene er det en viss forskjell på narsissistisk personlighetsforstyrrelse og psykopati, men denne er marginal. Derfor er det først og fremst “narcissism” man bør bruke som søkeord hvis man ønsker å finne kunnskapsrike videoer om psykopati og dets ofre. 

Jeg har benyttet meg av youtube som helingskilde i snart to år. Jeg har på den tiden helt eller delvis fulgt et stort utvalg av kanaler, som alle med gode intensjoner henvender seg til ofre for narsissisten og psykopaten. Men dette har krevet mye tid, og det er ikke alle som har en slik mengde tid til rådighet. Jeg vil derfor tilby dere som er interesserte i dette, å kutte utvalget ned til de aller beste, slik at jungelen av tilbydere blir lettere å forholde seg til. Kall det en guide til det beste youtube har å by på av hjelp til psykopatiofre.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

En “kanal” er en paraply på alle videoene fra samme produsent. Hver kanal har et navn og søker man på dette navnet så dukker alle videoer opp som den utvalgte produsenten har lastet ned. Det er derfor mer oversiktlig å søke med kanalnavn enn med tittelen på hver enkelt video. Videoenes lengde varierer men personlig har jeg mest utbytte av videoer av 10 til 15 minutters varighet. Min erfaring er at videoen bør ha en viss lengde for å komme i dybden på kompliserte emner, selv om kortere videoer også kan være verdt å lytte til.

Her er mitt bud på de beste youtube kanalene;

“Thrive after abuse”. Formidleren er en amerikansk psykiatrisk sykepleier som heter Dana. Dana har intet mindre enn to alvorlige og omfattende relasjoner med psykopater bak seg som hun sjenerøst øser ut kunnskap fra. Dette var en av de første kanalene jeg begynte å lytte til. Dana har med andre ord holdt det gående en stund og er fortsatt meget aktiv. Hun har opparbeidet et rikt bibliotek med kortere videoer som fokuserer på enkeltemner innenfor psykopati, for eksempel “idealiseringsfasen” eller “hvorfor klarer jeg ikke å slutte å tenke på psykopaten?”. I dag spesialiserer hun seg på ukentlige såkalte “live-streams” som sendes direkte, hvor hun fortløpende svarer på spørsmål fra seerne. Disse live-streamene er lange – ofte med varighet over tre timer, men de lagres som videoer på youtube og man behøver derfor ikke se dem direkte hvis man ikke har mulighet. Man kan se dem når det måtte passe og live-streams fra ett år tilbake i tid er fortsatt tilgjengelige. Dana har en meget høy medfølelsesfaktor i sine videoer og passer ypperlig til de som nettopp har brutt med psykopaten. Man er da ofte mest skjør og trenger like mye omsorg som kunnskap. Dana fokuserer primært på offerets velferd og helse, i mindre grad på selve psykopaten.  

“Assc direct”. Denne amerikanske mannen tar det litt tid å vende seg til, for han fremstår meget sløv og passiv i sin formidling. Jeg trodde i begynnelsen at han var dopet og jeg var derfor usikker på hvor troverdig hans budskap er. Men etterhvert har jeg lært å sette enorm pris på hans videoer. Han er muligens den klokeste av alle kanalene og også empatisk. Han synes å ha et bredere fokus på psykopaten enn mange av de andre kanalene, hans videoer handler ikke bare om den narsissistiske livspartneren men inkluderer også narsissistiske venner og familiemedlemmer. Han fokuserer i en fin blanding både på psykopaten og offeret. Denne kanalen egner seg også utmerket til de som nettopp har brutt med psykopaten. Nivået er behagelig og lettforståelig for den som nylig er traumatisert.

“Kim Wilson TV”. Nå begynner det å bli friskt. Det høye tempoet og aggresjonsnivået i videoene til denne kanadiske kvinnen gjør at de egner seg best til dere som har kommet et lite stykke på vei i helingen, dere som er klare for å være sinte og ønske psykopaten dit solen aldri skinner, men kanskje trenger det ekstra lille dyttet for å komme dit. Jeg vil derfor ikke anbefale denne kanalen til dere som er helt “nyklekkede”. Jeg har selv hatt enorm glede av denne kanalen etter at jeg oppdaget den. I tillegg til å være klok så er Kim en meget hardtslående og samtidig humoristisk kvinne med mange utsagn som har fått meg til rulle rundt på gulvet i latter. Hennes erfaring stammer fra ett enkelt fem år langt forhold til en psykopat som hun refererer til som “Trevor”. Kim har mange gode råd til dere som ennå ikke har klart å bryte med psykopaten og trenger hjelp og inspirasjon til å planlegge brudd. Men jeg gjentar at hun ikke er den best egnede til ferske brudd.

“From surviving to thriving”. Litt spak men meget klok og kunnskapsrik amerikansk kvinne som snakker om både psykopatiske partnere og familiemedlemmer. Har en behagelig formodlingsevne og mye klokt å si spesielt om forkastelsen og etterspillet etter bruddet. De som ønsker hevn eller ikke klarer å gi slipp bør lytte til hennes videoer. Anbefales.  

Så til min nyfunnete helt “Knowing the narcissist”. Denne elegante britiske mannen er noe så sjeldent som en innsiktsfull psykopat, og da mener jeg MEGET innsiktsfull. Han kaller seg selv en “narsissistisk sosiopat” og forteller at hans youtube-videoer ble startet som et ledd i hans pålagte behandling for sin psykopati (hvorfor han ble pålagt slik behandling har jeg ennå ikke bitt meg merke i, han forteller lite om seg selv). Jeg har personlig vært i tvil om denne mannen virkelig er antisosial, for videoene hans har et nokså høyt nivå av empati og forståelse for offeret, noe som ikke er et typisk psykopatisk trekk. Samtidig bærer de preg av en kald kynisme og arroganse som de andre kanalene ikke har, i tillegg kan man faktisk merke en psykopatisk karisma skinne gjennom – selv om man bare kan høre formidleren og ikke se ham. Jeg må forberede lytteren på at her er det mørkt! Mesteparten av tiden befinner man seg inne i hodet til psykopaten. Videoene hans er som å lytte til grøsserhistorier rundt et leirbål midt på natten, og passer derfor best til dere som har kommet et godt stykke på vei i helingen – dere som nå trenger mer kunnskap enn omsorg. Da har dere virkelig funnet riktig kanal. Han går meget detaljert til verks. Dette er kanalen jeg lytter mest til i dag. Mannen, som forøvrig heter H G Tudor, er enormt produktiv med flere nye videoer i uken, av og til flere på samme dag! Han har også gitt ut et titalls bøker. Av denne mannen vil du få detaljert informasjon om alle aspekter ved psykopatens oppførsel, inkludert svar som “din” psykopat aldri vil gi deg og ikke ønsker at du skal få. Tudor er så detaljert at han deler narsissisten inn i tre undergrupper (“lesser”, “mid-range” og “greater”) og ytterligere inn i grupper som kan gjøre det litt vanskelig å henge med, men med tunga beint i munnen så klarer lytteren å plassere sin psykopat mer nøyaktig enn noen gang tidligere. Denne mannen kommer dere til å høre mer fra, i fremtidige tekster på bloggen.    

Disse fem er de kanalene jeg har fått mest utbytte av, i forskjellige faser, siden 2014. Det er også de jeg sammenlagt har lyttet mest til i antall timer.

Men det finnes mange flere, og jeg vil nevne ytterligere noen som jeg personlig ikke har hatt like mye gavn av, men som av andre brukere har fått gode omtaler.

“Spartanlifecoach”. Produseres og formidles av Richard Grannon, en sjarmerende britisk mann som egentlig er mester i kampsport og instruktør i fysisk selvforsvar. Men også en meget kunnskapsrik coach/veileder med bred erfaring med psykopater i diverse roller. Videoene hans bærer preg av at han er coach og oppleves som oppløftende og oppbyggende. Denne mannen har en enorm tilhengerskare på youtube og facebook. Minus: videoene hans er litt lange og ufokuserte og jeg har aldri klart å følge den røde tråden i dem.

“Ross Rosenberg”. Høyt utdannet og mye omtalt amerikansk terapeut med spesiale i avhengighetstilstander. Videoene hans er meget profesjonelle, nærmest som forelesninger i et universitetsauditorium å regne med powerpoints og full pakke. Han har utviklet fine modeller om dynamikken mellom psykopaten og offeret, som mange lyttere kan ha gavn av. Er spesielt opptatt av co-dependency (medavhengighet). Minus: hans overdrevne fokus på medavhengighet grenser til “victim blaming”. Han omtaler medavhengighet som en egen personlighetsforstyrrelse. Enkelte ofre for psykopaten er uten tvil medavhengige og disse vil ha mest gavn av hans videoer. Majoriteten er imidlertid ikke medavhengige og disse kan ta direkte skade av å se for mye på Rosenberg, spesielt umiddelbart etter bruddet, fordi han behandler offeret som forstyrret. Men intensjonen er god.

“Luminousz Ztar”. Amerikansk kvinne med høyt energinivå. Slik sett er hun behagelig å lytte til, for budskapet når klart og tydelig frem av rent volum og skjær entusiasme, noe mange av de andre kanalene mangler. Fungerer bra som “opp-pepper” på dager hvor man er spesielt nedbrutt. Minus: hun blander kortene innimellom. Dette er kvinnen som tror at “narsissistisk sår/skade” er noe offeret opplever, og ikke psykopaten.

“Sam Vaknin”. Enda en selverklært innsiktsfull psykopat. Passer bra for de som er klare til å oppholde seg i det psykopatiske hode, og som ikke blir trigget av å høre en psykopat til dels rettferdiggjøre sine handlinger. Forståelsen for offeret er begrenset men han kan fortelle hvorfor en psykopat fungerer som han/hun gjør. Personlig blir jeg til en viss grad fascinert av denne mannen. Minus: for statisk formidling. Denne mannen har også et frynsete rykte og er beskyldt for å være uærlig og spille på berømmelse, beundring og oppmerksomhet i kjent narsissistisk stil, blant annet av det store amerikanske nettforumet psychopathfree.com. Muligens er kritikken et resultat av trigging fra ofre. Vaknin er likevel respektert i fagmiljøer. 

“Angie Atkinson”. Fargerik, glad og meget produktiv amerikansk dame, som forteller om sin relasjon med hennes psykopatiske ekspartner. Har den lystigste måten å formidle på av alle kanalene jeg har nevnt i dag. En smittende “dette skal helt sikkert gå bra” tone gjennomsyrer hennes vlogger. Som følge av det gode humøret så er muligens kanalen ikke egnet helt i starten av bruddet, men jeg vil tro at lytterne ganske tidlig vil ha glede av denne kanalen. Minus: dama snakker fort, og akkurat som Spartanlifecoach så har jeg vanskeligheter med å holde fokus i hennes videoer. 

“begood4000”. Denne kanalen brukte jeg mye helt i begynnelsen av min rehabilitering, men flyttet etterhvert fokus over til andre kanaler. Formidleren er en anonym mann. Meget produktiv, med over 400 videoer, alle vil derfor ikke være like relevante for nettopp deg. Dette er en muligens den mest vitenskapelige kanalen, som detaljert forklarer psykopatens opptreden og fakter, for eksempel en egen video om “det narsissistiske blikk”. Det er også en av de kanalene som demoniserer psykopaten sterkest. Lærerik kanal som gir mange aha-opplevelser. Minus: formidlerens stemme er mekanisert, som å lytte til en robot. Dette kan være anstrengende i lengden, men videoene har passende lengder.  

Jeg vil trekke frem en siste kanal, dedisert til mannlige ofre for kvinnelige psykopater. “CNXG CrazyNarcissistXGirlfriend” er til tross for det merkelige navnet en kanal av en klok men litt trist amerikansk mann. Denne mannen er virkelig mishandlet og traumatisert av sin tidligere kjæreste, men han klarer å formidle det på en balansert og innsiktsfull måte. Passer ypperlig til mannlige ofre som trenger en maskulin energi å identifisere seg med. Minus: denne kanalen har foreløpig ikke vært spesielt produktiv slik at utvalget av videoer og emner er (foreløpig) begrenset.

Det finnes mange flere kanaler. En bloggtekst vil ikke kunne gå i dybden med alle. Jeg er heller ikke oppmerksom på alle som finnes. Hvis dere har funnet en kanal som dere er i tvil om, så send gjerne en melding eller skriv en kommentar hvis dere lurer på om jeg eller andre har kjennskap til den. I kommentarfeltet kan dere også fortelle hverandre om forskjellige kanaler dere har oppdaget og deres inntrykk av dem, samt anbefale gode kanaler. Slik kan alle mer effektivt finne den kanalen som passer dem best, og slippe å bruke tid på resten, for det er virkelig en jungel.

Lykke til med den audio-visuelle rehabiliteringen 🙂

Nå er den over oss igjen. Julen. Vanligvis kilde til glede og – avhengig av hvor godt man har det og evne til fantasi- en viss magi. Har man vært offer for en psykopat så kan julen være noe man gruer seg til. Man gruer seg spesielt til to ting. 1) Man skal være sammen med familie og venner – ofte barn – og må vise seg fra sin beste side, selv om man har lyst til å isolere seg for å sørge og gruble i fred. Man føler ikke lenger noen tilhørighet med disse menneskene som man har vært knyttet til hele livet via blodsbånd. Blodsbånd betyr ikke at man kjenner hverandre eller møter forståelse. Noen av dem har man dessuten aldri hatt en god relasjon til, og iår blir det rett og slett for mye å spille rollen som blid og høflig people pleaser. Man har mistet den fleksibiliteten og romsligheten som kreves for “å late som”. Man er blitt hissig og står i fare for å fortelle de mest krevende slektningene hva man egentlig har tenkt om dem i alle disse årene.  Skal man nå være nødt til å lytte til alle deres trivialiteter og negativitet? Trangen til å trekke seg bort fra alle juleaktiviteter er derfor stor. Man er redd for at fasaden skal sprekke og at man skal bryte sammen i gråt. Enkelte skal i år feire jul alene og dette er for mange selvvalgt som følge av ovennevnte årsaker, men for noen vil en jul alene være kilde til angst og uro. 2) Mange har klart å holde kvernetankene om psykopaten litt på avstand i hverdagen, ved å holde seg i aktivitet med jobb eller hva som ellers fyller tiden. Men med julen følger mange fridager og vi får derfor god tid til å reflektere over relasjonen med psykopaten. Spørsmålene som vi så langt til en viss grad har klart å holde i sjakk, trenger seg på. Savner han/hun meg i julen, like mye som jeg savner ham/henne? Nå pynter han/hun juletreet sammen med den nye partneren akkurat som han/hun gjorde sammen med meg ifjor, tenker han/hun på meg da? Det føles ufattelig at psykopaten ikke tenker på deg etter alt dere hadde sammen, kan det virkelig stemme? Disse julerelaterte spørsmålene blander seg i en herlig miks med de ikke-julerelaterte spørsmålene rundt relasjonen. Julebudskapet oppleves påtrengende. “Elsk din neste”. Det var jo nettopp det du gjorde, og se hvor det førte deg. Til slutt blir julen en tid man kunne tenke seg å tilbringe under dynen i et mørkt og lydtett rom, hvor ingen julesanger klarer å trenge inn.  

Gjør noe for sjelen din.

Det behøver ikke å være slik. Vi kan omfavne julen selv om vi er i sorg og traumatisert. Relasjonen med psykopaten ødela noe av sjelen vår. Vi ble på en måte bitre. Den livsglade versjonen av oss, som gjerne ville hjelpe og spre glede, avgikk ved døden, eller ihvertfall fikk den midlertidig hjertestans og trenger defibrillering. Vi må “defibrillere sjelen”. Vi må gjøre noe for sjelen for å bygge den opp igjen. Det er hjertegode handlinger som gjør denne jobben. Forsøk å tenke på noen som har det enda dårligere enn deg. En som kanskje er økonomisk dårligere stilt. Eller ensom. Ta kontakt. Stikk innom en nabo med en blomst i julen, du trenger ikke å bli værende lenge hvis det plager deg og du ikke klarer å fokusere på en annen person lang tid om gangen. Nøy deg med fem minutter. Bli stående i dørkarmen med jakken på for å signalere at du ikke kan bli værende lenge. Ingen reagerer på at folk har dårlig tid i julen. Send en sms med ønske om en god jul til en venn som du egentlig liker veldig godt, men ikke har orket å ta kontakt med på en stund. Din gamle bestemor eller bestefar, eller kanskje foreldre allerede er i pleietrengende alder? Dra til dem. Ta deg en titt omkring. Er det fylt opp med ved for julen? Er det rent på kjøkken og bad? Tilby deg å hjelpe dem i en time, hvis det er alt du orker. Ring til din gamle tante og be henne om å klargjøre en handleliste som du så kommer og henter. Du orker ikke det sosiale samværet, men du klarer en handletur.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Gjør noe for sjelen din.

Tygg på denne setningen et øyeblikk. Denne meget viktige delen av deg trenger førstehjelp. Det er sjelen som skiller deg fra psykopaten som skadet den. Uten den risikerer vi å bli som dem (merk, som dem, ikke til dem). Det er ikke ved å sette oss selv først at vi reparerer sjelen. Andre tiltak for heling, som grensesetting, krever at vi setter oss selv først. Men sjelen kan bare repareres ved å sette andre først. Jeg lærte først om dette i august 2014. Jeg leste på en amerikansk nettside om psykopati og dets ofre. “Do something to feed the soul” sa den. Det klang så vakkert i mine ører. Jeg hadde en nabo, en ung mann som jeg likte godt. Han skulle flytte. Han var medisinstudent og skulle fortsette sin utdannelse et annet sted. Vi hadde hatt litt kontakt, og jeg visste at han likte å se dvd-er når han hadde fri. Jeg hadde en bunke med dvd-er som jeg knapt viet interesse. De bare lå der og samlet støv. De fleste hadde jeg bare sett en gang. Actionfilmer og thrillere som jeg innbilte meg at unge menn liker. Jeg samlet dem i en pose og skriblet noen ord ned på et kort. “Det kan bli kjedelig i ****, kanskje disse hjelper. Hilsen din nabo”. Jeg hang posen på døren hans. I spenning ventet jeg på at posen skulle bli borte, at han hadde funnet den og tatt den med inn. Allerede denne spenningen var et tegn på at sjelen min fortsatt var i live. Jeg gledet meg til overraskelsen og ønsket jeg kunne se ham. Dette var mitt gamle jeg som rørte på seg. Sent på kvelden den dagen så var posen borte. Neste ting jeg gledet meg til var hans respons. Innvendig storkoste jeg meg av forventning. Det tok ikke lang tid før det kom en meget takknemlig melding på facebook fra den unge mannen. Det virket som han virkelig satt pris på posen med filmene. Jeg hoppet innvendig av glede. Sjelen min var ikke død.

Det er slike handlinger som gir sjelen sårt tiltrengt påfyll, og det er den eneste måten å gjøre det på. Det er nemlig omgivelsenes positive speiling som bygger sjelen (og vi snakker ikke her om den avvikende psykopatiske speilingen). En død sjel viser seg ved fullstendig manglende interesse for andres glede og velferd, inkludert din egen. Den oppstår fordi den positive speilingen uteblir. I våre tilfeller skjedde dette fordi vi speilet oss i psykopaten – en forstyrret person som vrir og vrenger på vår innsats til vi ikke lenger vet om hva vi gjør er godt eller dårlig.

Det er en veldig god følelse å merke at du ennå ikke er fullstendig likeglad; at psykopaten ikke har klart å drepe ditt indre. Ditt indre er bare lamslått. Det hjelper med en enkelt god gjerning, det utgjør en enorm forskjell fra ingenting. Men du må gjenta den med jevne mellomrom. Hver gang du føler overskudd så gjør en god gjerning. Også selv om du egentlig ikke har lyst. Gjerningen trenger ikke være stor eller ta lang tid. Tro meg, følelsen etterpå er fantastisk, og din skadeskutte sjel trenger det. En levende sjel bekrefter at du eksisterer og at du betyr noe. Derfor, gi den næring. 

Til deg som skal feire jul alene.

Enten det er frivillig tilbaketrekking eller ufrivillig isolasjon. Det er trist at du må tilbringe julen alene, men det behøver ikke å være det. Selv skal jeg ikke være alene akkurat iår men jeg har vært det tidligere. Hva jeg gjorde den gangen var å lage julaften for meg selv! Jeg stekte ribbe, spratt ei flaske vin, pyntet meg og hørte på julemusikk. I bakgrunnen snurret de tradisjonelle julefilmene på TV. Jeg opplevde det ikke som “patetisk” men faktisk som å sette pris på meg selv. Det var ikke optimalt men det ble en hyggelig og selvoppbyggende opplevelse. Jeg er ikke redd for å feire jul alene igjen. Alternativet er å “late som om det ikke er jul” og det tror jeg ikke er bedre, verken for trivsel eller selvbilde. Mitt råd er derfor å kaste deg rundt og gjøre de nødvendige forberedelser for å lage jul til deg selv.

Hva du enn gjør, oppretthold NK i julen.

Faren er stor for nostalgi i julen. Opplevelsen av ensomhet kan også være større enn ellers, også selv om du er omgitt av familie og venner. Lenge etter bruddet så er det ikke disse menneskene du ønsker å være nær, kun psykopaten. Samvær med andre mennesker hjelper derfor ikke. Du er mer ensom sammen med dem, enn du er alene. Kognitiv dissonans og falsk nostalgi er ille nok i hverdagen, i julen kan det oppleves ti ganger sterkere. Det ligger et budskap i julen at nå skal vi kontakte alle vi har forsømt. Plutselig er alle opptatt av å sende julehilsener til mennesker de ikke har snakket med siden forrige jul. Det ligger også et budskap om å tilgi. Alt dette påvirker oss. Derfor må vi stålsette oss litt ekstra. Å plukke opp telefonen for å sende psykopaten en “uskyldig” julehilsen kan bli for fristende.

Sjansen er også større i julen enn ellers for at psykopaten tar kontakt først. Henvendelsen kan virke vennlig, men intensjonen er å ødelegge din julefred. Psykopaten elsker å stikke kjepper i hjulene for gode opplevelser for ofrene, slik som bursdager, ferier, høytider eller boligkjøp. Din nye valp virker funksjonshemmet, din nye bolig har jo en elendig planløsning. Psykopaten gjør og sier alt for å stille dine store og vanskelige valg i et dårlig lys, slik at du skal tenke “var det ikke så smart valg likevel?”. Julen er intet unntak. Psykopaten vet at du vil fokusere ekstra mye på ham/henne, hvis de sender deg en julehilsen. Hvis dette skjer, så må du for guds skyld ikke svare. Du må også forsøke å ikke legge mer i meldingen enn hva den er ment; ingenting av betydning.

For å minne deg på hvor viktig din taushet er, så tror jeg vi må hente fram det store skytset.  

Psykopaten savner deg ikke i julen. Og den versjonen av ham/henne som du savner, var falsk. Den ble skapt for å fange deg. Nå er psykopaten en annen. Uten deg. Med en annen. Sjansen er stor for at du ikke ville kjenne ham/henne igjen, hvis du fikk være flue på veggen i hans/hennes nye liv. Et nytt sjokk. Sjokkene står i kø etter en relasjon med en psykopat. Psykopaten er et monster med et tomt indre som han/hun søker å fylle med onde gjerninger. Og nå ønsker psykopaten å fylle det med vissheten om at du lider. Derfor skal du ikke fortelle ham/henne det. Derfor skal du ikke svare på hans/hennes henvendelser. Derfor skal du ikke selv henvende deg. Selv om du lider, så er du nødt til å holde det for deg selv. Du har verdens beste grunn til å bli rasende på dette uvesenet som lovet deg gull, grønne skoger og kjærlighet med slik overbevisning, og deretter forlot deg som om du aldri eksisterte. Attpåtil med følelsen av skam. Men du har ingen grunn til å skamme deg. Alt du gjorde var å slippe et menneske inn, som syntes å trygle deg om forståelse og kjærlighet. Til slutt ga du ham/henne hva han/hun ba om, fordi du er en god person. Dette mennesket som banket på din dør er ikke et menneske, det er antikrist. En demon i menneskedrakt. Er det da din skyld at du havnet i dette uføret? Tilkalte du bevisst en demon? Selvfølgelig ikke. Det hadde forutsatt at du malte stuen din sort med et pentagram i taket, trakk fram ouija-brettet mens du ofret en kylling og påkalte satan. Satan dukket ikke opp. Men en av hans utsendinger gjorde det, pakket inn i et elskelig vesen som du mest av alt ønsket å omfavne og fortelle at han/hun er elsket og verdifull. Mens du omfavnet satans utsending og forsøkte å få hverdagen til å fungere for dere begge, så plottet han/hun neste ondskapsfulle sabotasje av din glede og ditt liv. Så nei, psykopaten savner deg ikke i julen, han/hun trenger ikke det, deres indre er tilfredsstilt og mettet av å vite at det går deg dårlig.

Savner du fortsatt psykopaten? Gjør du det, så må du lære mer. Lær til det synker inn. Bli sint. Men ikke la raseri ødelegge juledagene. Bruk det heller til å skyte deg ut av kognitiv dissonans, og ett skritt nærmere heling.

Vær takknemlig

Som julehilsen på bloggen ifjor, fokuserte jeg på viktigheten av å være takknemlig. Jeg vil repetere dette budskapet iår. Takknemlighet fortrenger bitterhet. De to kan ikke sameksistere. Etter relasjonen med psykopaten så har det ingen verdi for oss å være takknemlig for de store tingene. Hvorfor skulle det ha verdi, når mange av oss ikke ser noen mening eller fremtid. Derfor, vær istedet takknemlig for alle tegn på at du kommer gjennom enda en dag. Vær takknemlig for at du fortsatt har noen kroner på konto. Vær takknemlig for den varme koppen med te. Vær takknemlig for at du klarte å stå opp til middag i dag. Vær takknemlig for at du orket å riste den loffskiven. Vær takknemlig for at du i tillegg klarte å spise den. Vær takknemlig for vennen som kom på besøk og var der akkurat lenge nok til at du opplevde besøket som givende. Vær takknemlig for vennen som har sosiale antenner nok til å kjenne sin besøkelsestid. Vær takknemlig for at du har funnet en bok eller en nettside om psykopati som ga deg så mye trøst og forståelse. Vær takknemlig for at du klarte å snakke med din mor i telefonen i dag, og at det var en god samtale. Vær takknemlig for den halvtimen da du klarte å fokusere på noe annet enn psykopaten. Vær takknemlig for den fine julestjernen i vinduet, og månen som lyser trofast hver natt i bakgrunnen. Månen bryr seg ikke om psykopaten. Den dukker opp hvert døgn som den alltid har gjort. La det være et symbol på hvor lite psykopaten tross alt betyr. Verden går videre.

Vi som har kommet litt lenger kan være takknemlige for at enda et psykopat-fritt år er gått og at vi har begynt å finne en slags mening med tilværelsen igjen. Vær takknemlig for at du har klart å opprettholde NK i enda ett år. Vær takknemlig for at du mot alle odds, fortsatt er her. Vær takknemlig for at du dessuten klarer å jobbe. Vær takknemlig for at du føler deg sterkere for hver måned som går. Vær takknemlig for at du forrige uke klarte å le, du vet sånn skikkelig godt, sånn latter som gjør vondt, og som du pleide å le innen du traff psykopaten. Vær takknemlig for tegnene på at du er iferd med å finne deg selv igjen. Vær takknemlig for at du har klart å tilegne deg nye kontakter etter psykopaten. Vær takknemlig for at mennesker fortsatt trekkes til deg, dette er et tegn på at sjelen din heles.

Vær takknemlig for en jul uten en psykopat som ønsker å ødelegge den.

God jul 🙂 

En skremmende tanke. I denne teksten vil jeg reflektere over hva som gjør at ofrene opplever seg selv som psykopater, som regel i kjølvannet av bruddet. Teksten blir skrevet på oppfordring fra enkelte lesere som sliter med slike spørsmål. Jeg husker jeg også opplevde meg selv som antisosial. Jeg ble på mange måter asosial, men det er noe helt annet og jeg forvekslet de to. Antakelig gjelder det mange, så jeg håper tankene i dette innlegget vil falle i god jord hos leserne.

Jeg tror vi allerede her i starten skal slå fast to ting. For det første så er det normalt å tro at man er psykopatisk eller i det minste gal, i en fase av rehabiliteringen. Derfor – pust ut og senk skuldrene allerede nå. Fokuser på åndedrettet. Fall til ro. Slutt å engste deg for at det er noe alvorlig galt med deg.

For det andre, så vil jeg stikke hull på en myte. En myte jeg for enkelhets skyld selv har vært med på å holde i live i tidligere tekster. Den erfarne leser har lagt merke til at mange forfattere repeterer og kopierer mantraet om at “du er ikke en psykopat, for da hadde du aldri stilt deg selv dette spørsmålet”. Argumentasjonen bak dette er at en psykopat aldri vil kunne selvreflektere dypt nok til å lure på dette. Men det er en sannhet med store modifikasjoner, for mange psykopater vet inderlig vel at de er antisosiale. I mange tilfeller er de stolte av deres forstyrrelse. De vil aldri skamme seg over å ha psykopatiske trekk på samme måte som et normalt menneske vil gjøre det. Slik de ser det, så er det en ære å være hevet over andre på en slik måte. For normale mennesker derimot er tanken på å inneha psykopatiske trekk sterkt bekymringsverdig. Det riktige argumentet vil derfor være; du vet at du ikke er psykopat, når du er engstelig for at du kanskje er det. Du er altså ikke utenfor faresonen av å bare mistenke at du er psykopat, men når en slik tanke i tillegg vekker misnøye og vemmelse i deg, så vet du at en psykopat er du neppe. 

Jeg vil derfor med 99 prosent sikkerhet påstå at du ikke er en psykopat. Den ene prosenten med slingringsmonn sparer jeg til de psykopatene som eventuelt blir lokket til denne bloggen av nysgjerrighet og ikke av et intenst ønske om å heles.  

Når vi har slått disse to tingene fast, så håper jeg du kan lese videre med skuldrene senket og ro i sinnet. Vi skal snakke om hva det er som egentlig får oss til å oppleve oss selv som psykopater etter bruddet. Jeg skal bidra med noen punkter. Kanskje du selv kommer i tanke om flere, skriv dem i så fall gjerne i kommentarfeltet.

-Du er sint. Det begynner å gå opp for deg at du ble lurt, sveket, sviktet, bedratt og manipulert av et menneske som latet som om de elsket deg, men som aldri gjorde det men istedet ble underholdt av å leke med deg som en marionett i uker, måneder eller år. Du brukte din tid, energi, intelligens og omtanke på å strekke deg etter dette monsteret og føye ham/henne. Så plutselig en dag forlot psykopaten deg som om du aldri eksisterte. Du trodde du hadde en dyp relasjon med et annet menneske og at ditt liv var vevet inn i hans/hennes av gjensidig frivillighet og kjærlighet. At dere var involvert i hverandre. Men for psykopaten var du ikke et ekte menneske. Du var bare en forlengelse av ham/henne, og spilte en rolle som lett kunne utfylles av en annen. Psykopaten gikk bevisst inn for å ødelegge dine gode egenskaper fra første dag. Psykopaten er en slave av sin forstyrrelse, og å se gode mennesker synke er ren underholdning for ham/henne. Alle de gode tingene du gjorde for ham/henne er irrelevant, de var bare handlinger psykopaten så sin fulle rett i å utnytte og tråkke på. Ingen av de gode opplevelsene dere hadde sammen var ekte, de ble opplevet kun av deg. Mens du funderte på hva dere skulle spise til middag, så plottet psykopaten sitt neste ondskapsfulle trekk mot deg.

Når omfanget av bedraget går opp for deg, så blir du så sint at du ikke kjenner deg selv igjen. Jeg husker at jeg selv vurderte mord, og denne tanken skremte meg inn til beinet. Jeg, som aldri hadde drømt om å slå noen, fantaserte plutselig om å drepe denne drittsekken. Jeg ble ikke engang satt ut av tanken om selve mordutførelsen. Istedet lurte jeg på hvor mange år jeg måtte regne med å sitte i fengsel. Da slike ondskapsfulle tanker dukket opp i mitt ellers fredelige sinn, så lurte jeg på om jeg hadde vært latent psykopatisk hele tiden, og at min relasjon med NN utløste forstyrrelsen i meg.  

Når du blir sint av et slikt kaliber og personen som er årsak til raseriet er utenfor rekkevidde, så slår du ut mot de som står nærmest. Venner og familie opplever til deres fortvilelse at du ikke lenger er den samme tålmodige personen som du var. Og du får dårlig samvittighet. Men du klarer ikke å styre deg, for raseriet må ut på et eller annet vis, ellers vil du gå til grunne. Noen er så sinte at de begynner å blø neseblod som følge av høyt blodtrykk. Enkelte ofre isolerer seg i et forsøk på å temme raseriet, eller i det minste begrense skadeomfanget på andre. De vil ha ro og å få være i fred, det er det eneste som oppleves som trygt. 

Ditt sinne er ikke narsissistisk raseri eller et annet psykopatisk trekk. Det har ingenting med psykopati å gjøre. Du er en såret løve som ble skutt av en du stolte på, og nå vet du ikke hvem du kan stole på. Alt du gjorde var å elske et annet menneske, attpåtil en person som syntes å trygle deg om din kjærlighet. Hele ditt verdenssyn må bygges opp på nytt. Du brøler mot urettferdigheten du har opplevet.

-Du begynner å forkaste mennesker. Som følge av din nesten ikke-eksisterende lunte og nye grenser, så tolererer du ingenting av respektløshet lenger. Du har utviklet røntgensyn og “avslører” folks intensjoner på en helt annen måte enn før. Du merker at du fjerner deg fra mennesker hele tiden. Faktisk kutter du ut så mange mennesker at du lurer på om det overhodet kommer til å være noen igjen i livet ditt når du er ferdig. Tanken slår deg at du forkaster mennesker på samme måte som du har lært at psykopaten gjør. Igjen får du den ekle følelsen av å være psykopatisk. Du forsøker å holde på noen mennesker som du egentlig ikke vil være i nærheten av, bare for å berolige deg selv med at du fortsatt er istand til å ha stabile relasjoner. Men det hjelper ikke, du vet ikke lenger hvem du kan stole på. Du vet ikke hvem som ønsker å legge ny bandasje på skuddsåret ditt, og hvem som ønsker å pirke i det. Det vil si, egentlig vet du det, men du er vant til å lukke alle inn i varmen og ikke å stenge døren for noen. At du nå har begynt å gjøre det, opplever du som ubehagelig og noe bare en forstyrret person vil gjøre.

Det er her du tydelig må se forskjellen på forkastelse og selvbeskyttelse. En psykopat forkaster mennesker som søppel, mennesker som har gjort gode/ting for ham/henne, elsket ham/henne og forsøkt å være en støtte. Du derimot, fjerner deg fra mennesker for å beskytte deg selv mot respektløshet og triggende oppførsel fra andre. Det er en grunn til det. Du forkaster dem ikke, du forsøker å redde siste rest av din egen selvfølelse og integritet. Du forsøker å bygge deg selv opp igjen, og oppdager at mange mennesker rundt deg ikke ønsker å bidra til dette. Du er ikke en psykopat, du er en svømmer i stormen som prøver å få hodet over bølgene. Og antakelig trenger ditt nettverk en alvorlig dugnad. Psykopaten var mest sannsynlig ikke den første giftige personen i livet ditt. Ikke la trangen til å fjerne mennesker få deg til å tvile på din mentale tilstand. Stol på din intuisjon og fortsett med den indre og ytre rengjøringen.   

-Du er programmert til å se dine egne feil først. Du har kanskje hørt om medisinstudenter eller sykepleierstudenter som nærmest blir hypokondere av å lære om allverdens sykdommer og symptomer. De lever seg så inn i faglitteraturen at de utvikler en sart finfølelse for symptomene de leser om, og opplever at de har dem selv. Dette er faktisk verdifull empatiutvikling, slik at de lettere kan forstå når pasientene beskriver deres plager.

Uansett, når du etter den psykopatiske erfaringen med stor innlevelse sluker alt du leser om psykopati, så skjer det samme med deg.

Empatiske og selvreflekterende mennesker er vant til å se på seg selv først. Er det noe jeg selv kan gjøre for å forbedre relasjonen? Ligger ansvaret hos meg? Du ser på deg selv før du ser på partneren. Du erkjenner kanskje at ti av de psykopatiske kriteriene passer som hånd i hanske til ham/henne, men det ellevte passer jo til deg selv gjør det ikke? Så kanskje er det du som er psykopaten? Andres ansvar minimeres, ditt eget maksimeres. Denne programmeringen kan ha startet lenge før psykopaten, og er noe mange ofre har med seg fra barndomshjemmet.

I tillegg så ligger fortsatt de dårlige tingene psykopaten sa om deg og lurer i bakhodet ditt. Psykopaten underbygget i mange tilfeller en grunnholdning til deg selv som allerede var der. At han/hun nå er borte spiller ingen rolle, du overtar bare stafettpinnen og forsetter med selvkritikk. Du gjør jobben psykopaten påbegynte, for dem. Men igjen er dette en bekreftelse på at du ikke er psykopatisk, en psykopat vil – selv om de erkjenner deres psykopati – aldri være selvkritiske. De vil alltid projisere feil og mangler over på deres omgivelser. Dette gjorde også din psykopat, på deg. Det er stor sjanse for at det er din mishandlers projeksjon du nå merker som en opplevelse av selv å være psykopat.

-Psykopatens svertekampanje virker. Du opplever at folk vender seg bort fra deg. Du ser det som et tegn på at du er frastøtende. I tillegg får du små hint om at psykopaten svever videre på en rosa sky med sin nye partner og en hær av beundrere, mens du blir stadig mer isolert.

Burde det ikke være omvendt? Du forsøker å tro på karma og en slags kosmisk rettferdighet, men så langt synes den bare å ramme deg. Hvorfor er du den som bli straffet? Er det egentlig du som er psykopaten, og fortjener dette?

Det er uendelig sårt og tungt å oppleve at når du mest av alt trenger å blomstre, så blir ting istedet bare verre. Det er så viktig å ha klart for deg at du er i en transittsituasjon, en slags gjenfødsel hvor du skal finne balanse i ditt nye liv. Slike ting tar tid, spesielt når omveltningen er så radikal som nå. 

Du må heller aldri tvile på at det perfekte liv som psykopaten forsøker å fremstille om seg selv, er en ren illusjon. For en psykopat så betyr fasaden alt og en psykopat er aldri lykkelig. Psykopaten opplever bare overfladisk tilfredsstillelse, og den varer aldri lenge. Din forvandling derimot, vil vare resten av livet når den har falt på plass.

Det kan lønne seg å legge tanker om karma og rettferdighet til side, ihvertfall for øyeblikket. Det er riktig at psykopaten vil få sin straff til slutt, men det vil ikke skje som følge av at høyere makter griper inn og gjenoppretter balansen du fortjener. Det vil skje som følge av hans/hennes forstyrrelse. De er dømt til et liv uten fred. På samme måte har du selv ansvar for din egen lykke og rehabilitering. Heller ikke her vil høyere makter gripe inn. Du må selv sørge for å elske deg selv dypt nok og skape et best mulig liv. Å tro at du er psykopaten står i veien for dette. Rydd derfor slike forstyrrende elementer av banen først som sist. Du er ikke psykopat. Du er ikke frastøtende. Du er ikke ondskapsfull. Og du har ikke tid til å tro på slikt tull. Du er tenkende, følende, kjempende og reflekterende. I din famling etter å gjøre det rette for deg selv og andre, så gjør du av og til dumme ting. Det er slik det er å være normal, et menneske. Du er, i motsetning til psykopaten, ekte.