Dagens innlegg kan tolkes som å holde opp en streng pekefinger, men vil – når du tar det til deg – få deg til å forstå psykopaten bedre, og dessuten fremskynde din heling.
I samtale med objekter så går enkelte ting igjen. En av dem er måten objektene omtaler psykopaten og narsissisten på. De bruker termer og begreper som man gjør om normale mennesker. Dette kan bety at de egentlig vet at psykopaten ikke er normal, men at de synes det abnorme er vanskelig å formulere. Men det kan også bety – og dette mistenker jeg er vanligst – at det ennå ikke har sunket helt inn hvor markant annerledes og unormal psykopaten er.
Psykopaten har en annen hjerne enn nevronormale mennesker. Dette er vitenskapelig påvist (se sak under teksten). Det betyr at det kun er på utsiden de ligner på oss, som et kostyme de har ikledd seg. Derfor går de udetektert blant oss.
Men det er svært vanskelig for vår egen hjerne å betrakte dem som noe annet enn normale mennesker. Jeg måtte selv jobbe lenge med saken før jeg lærte å tenke på dem som en annen menneskerase. Lenge så klarte jeg kun å akseptere at de hadde en alvorlig forstyrrelse, men at de ellers var som andre. Min fatteevne strakk ikke helt til.
I dag betrakter jeg dem som hva de er; rovdyr i menneskeforkledning. I brødrene Grimms fortelling om ulven og de syv geitekillingene, så ikler ulven seg et geiteskinn for å kunne luske fritt blant geitene. Slik lignet ulven dem og luktet som dem. Geitene godtok ham som en av dem. Men han måtte passe seg for å åpne munnen. Hvis han snakket for mye, så avslørte han hvem han egentlig var. Slik er det også med psykopaten.
Den største feilen vi gjør er å tro at psykopaten tenker som oss. Jeg hører ofte forklaringer i forsøket på å forstå deres handlinger, som egentlig handler om hvordan vi selv reagerer. “På seg selv kjenner man andre” heter det. Men når man skal forstå psykopaten, så holder ikke den tesen vann.
Jeg hører utsagn som “han angra seg nok, skjønte at jeg var den beste, det var derfor han kom tilbake”. Nei, svarer jeg. Det er normale mennesker som angrer seg. Psykopater kommer tilbake av en helt annen grunn. Det kan virke som anger, og de kan spille på anger, men det er ikke anger.
Et annet utsagn er “tror du hun blir sjalu, hvis jeg gjør ditt eller datt”. Igjen svarer jeg nei, det er normale mennesker som blir sjalu. Psykopaten spiller på et helt annet register. De kan oppføre seg som om de er sjalu, men egentlig handler det om eierskap. Objektet er deres leketøy, og ikke engang i metaforisk forstand. Psykopaten betrakter oss faktisk som leketøy. Derav navnet “objekt”.
En ting som jeg hører veldig ofte er “men han var jo snill innimellom”. Denne er ekstra vanskelig. Jeg forsøker å forklare at psykopaten ikke er snill innimellom. De er onde 24/7. Men de kan innimellom spille snill, hvis de tror det gagner dem, hvis de vil manipulere deg, forvirre deg eller hoovre deg tilbake. Det handler om en fasade, at de tar masken på. Og de kan beholde den på i lang tid om gangen. Men det er ikke snillhet.
Men det sitter svært langt inne for klientene jeg snakker med i konsultasjoner å forstå dette. Jeg kan nærmest høre hvordan det knitrer i hjernecellene når de tygger på saken, og at skepsisen presser seg på. For alle mennesker, til og med de aller verste, kan vel være snille av og til? Dette er jo ikke lett å forstå. For psykopaten er så overbevisende snill når de spiller snille. Akkurat som de er så overbevisende forelsket i idealiseringsfasen, og overbevisende troverdige når de bortforklarer deres utroskap eller økonomiske svindel.
Også er det vår nærmest religiøse tro på at “alle er gode på bunnen”, som jobber mot oss. Den forestillingen er svært vanskelig å riste av seg, så innarbeidet som den er.
Men psykopaten er verken snill, sjalu, angrende, hevngjerrig, ærlig, rasende eller forelsket.
Hva de er, er psykopatiske.
Retorikken vi bruker for å beskrive psykopaten er viktig. Ordene har betydning. Omtaler du psykopaten i omsorgsfulle ordelag, også selv om det kun er overfor deg selv? Da vil din helbredelse ta lenger tid. Vi er nødt til å bruke de riktige ordene for at forståelsen skal komme etter. Det er derfor jeg foreslår at du lagrer psykopaten, ikke med navn, men for eksempel som “drittsekken” eller “jævelen” i din telefon (hvis du ennå ikke har innført NK). Når noe blir sagt ofte nok, så lar hjernen seg til slutt overbevise om at det er ikke Tore eller Maren som ringer, men en skadelig person som du ikke har godt av å snakke med.
I stedet for å tenke “jeg husker den gang NN var så hyggelig”, så tenk “jeg husker den gangen da masken satt ekstra godt på, faktisk under hele ferien”.
Derfor er det en god øvelse, når du forsøker å analysere deres ord og handlinger, å i stedet for å tillegge dem normale egenskaper og motiver, så tenker du “hen gjorde det fordi hen er psykopatisk”.
How a Psychopath’s Brain Is Different from a Normal One and What It Means