Avslører en psykopat seg på utseendet?

En leser spør om psykopater har spesifikke fysiske trekk som avslører dem. Leseren forteller at psykopaten vedkommende var involvert i, avslørte seg på bilder med et “arrogant og selvgodt utseende”. Leseren spør om det er mulig å avsløre psykopaten utelukkende ved å se på dem.

Svaret er ja, men det handler ikke om fysiske trekk. Det er ikke slik at ansiktet har en annen symmetri enn normale mennesker, at nesen er litt mindre eller tærne litt lengre (ja, det finnes faktisk studier som fokuserer på slike ting). Alle fysiske egenskaper som kan avsløre dem finnes i blikk, kroppspråk og positur. La oss se litt nærmere på disse fysiske trekkene (som egentlig ikke er fysiske, men som oppleves slik). Men først en liten historie fra årets julebordsesong.

Jeg var på arbeidsplassens julebord forrige helg. Fordi vi er en liten avdeling, så feirer vi tradisjonelt julebord sammen med to naboavdelinger. Det er derfor et høyt innslag av mennesker tilstede som jeg vet hvem er, men som jeg ikke arbeider sammen med og heller ikke kjenner godt. Jeg har lagt spesielt merke til en av dem, en nyansatt mann, og ikke på den gode måten. Han besitter nemlig alle de trekkene jeg beskriver over; psykopatisk blikk, kroppspråk og fysisk holdning. På julebordet fikk jeg en anledning til å observere ham som jeg ikke har i det daglige fordi vi ikke jobber sammen, men nå skulle befinne oss i samme rom i flere timer.

“Studiet” var fascinerende men også ubehagelig på to måter; for det første så var det svært vanskelig å se ham i øynene de gangene blikkene våre møttes (som de unektelig gjør i løpet av en lang kveld i et begrenset selskapslokale). Jeg følte alltid behov for å se bort hver gang han “tok meg” i å iaktta ham. Det intense blikket har jeg sett mange ganger før og vet nå godt hva som ligger bak. Det er meget ubehagelig å bli gjennomboret av det. Det føles som skarpt lys i øynene, og faktisk trigger det en hodepine i meg, så sterkt reagerer jeg på det.

Det andre ubehagelige aspektet fortjener egentlig sin egen tekst, men jeg vil nevne det her; jeg oppdaget at jeg var tiltrukket av ham, til tross for at min indre alarm var utløst. Ingen fare, jeg gir ikke etter, nå vet jeg hva jeg skal passe meg for, men det forklarer noe av min tidligere tilbøyelighet til å involvere meg med disse menneskene. Jeg synes rett og slett den psykopatiske utstrålingen er uimotståelig. I mine øyne er mannen utrolig vakker og stilsikker. Men han utstråler pur galskap og dette sanset jeg nesten fra første stund, likevel føler jeg en sterk dragning mot hans person. Kanskje andre lesere kjenner seg igjen i dette. Jeg vil her nøye meg med å observere min egen reaksjon på nærværet av disse menneskene og være den bevisst, uten å tolke den.

Egen subjektive reaksjon lagt til side, så observerte jeg flere interessante ting denne kvelden. Blant annet mistet han masken innimellom, når han trodde ingen så det. Jeg så rovdyrblikket flere ganger, rettet både mot meg selv og andre. Jeg så et meget selvsikkert kroppspråk i måten han kastet seg inn på dansegulvet, og på en diskret, nesten sjarmerende måte, sørget for å bli festens midtpunkt der og da. Jeg la også merke til hvordan hans kolleger kanskje ikke direkte flokket seg rundt ham, men tilsynelatende hadde en meget god tone med ham. Han høstet åpenbart beundring hos flere. Kanskje opplevde de den samme tiltrekningen som jeg gjorde, men uten kunnskapen til å holde den nødvendige distansen. Uansett satt jeg der og reflekterte over det kjente spørsmålet; hvordan kan det ha seg at nittifem prosent av omgivelsene aldri ser det samme som jeg ser? De behandler psykopatene som helt normale, unnskylder dem, støtter dem, beundrer dem, og bærer dem opp og frem i livet.

Men tilbake til blikk, kroppspråk og fysisk holdning. Jeg har tidligere identifisert syv blikk som kjennetegner psykopaten og narsissisten. Du kan lese mer inngående om dem i denne teksten.

Psykopatens syv blikk

Kroppspråket deres vil fungere som grandiositetens legemliggjørelse. De hoverer over andre. Hvis de kunne lette fra bakken så hadde de gjort det, for psykopatens grandiositet motarbeider tyngdekraften. Den ønsker ikke å befinne seg på det samme lave nivå som alle andre. Psykopaten sitter, går, står og beveger seg uten ydmykhet, uten frykt og uten noengang å verge seg. De står rakrygget, med avslappede skuldre, hevet hode og fremskutt bryst. For mange er dette meget attraktivt. Det mistolkes som at de er varme, trygge og inkluderende, når det motsatte er tilfellet. I lys av kritikk så blunker de ikke. Men kritikk får de sjelden, for deres utstråling sender signal om to ting; jeg gjør aldri feil, og ikke våg å kritiser meg. I deres omgivelser så tror noen på det første og noen på det andre, med det resultat at de sjelden blir korrigert eller avslørt.

Du har kanskje hørt at kjøttetende planter er ekstra fargerike. Antakelig utsondrer de også en meget attraktiv lukt som insekter ikke klarer å motstå. De attraktive men dødelig plantene har evolusjonert seg fram til et utseende som hjelper dem til å overleve. Kanskje er det slik for psykopaten også. De trenger objekter for å overleve. De trenger narsissistisk forsyning. De har ikke klart å utvikle en annen hudfarge, gyllent hår, slanke kropper eller andre fysiske attributter, men de utstråler noe som for mange oppleves som uimotståelig (dog ikke alle, noen synes å være immune mot psykopatens karisma).

Når vi vet hva blikkene og kroppspråket representerer, så vet vi også å holde oss unna. Problemet er at ingen kan vite det uten kunnskap. Å forklare på teoretisk nivå hva man må passe seg for, til noen som aldri har følt en psykopat på kroppen, er nesten håpløst. Det kan forklare hvorfor så mange er fascinerte av psykopater uten å ta nødvendige forholdsregler. Å spre allmenkunnskap tar lang tid og krever tålmodighet. Fortsatt er verden psykopatens lekeplass, full av potensielle objekter.

 

Husregler for bloggen

  1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er forbeholdt primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindreverdige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
  2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
  3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
  4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
  5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
  6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
  7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
  8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
  9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
  10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.
21 kommentarer
      1. Min P virket aldri arrogant eller brautende på noen måte i starten.
        Tvert imot, han virket litt beskjeden, men jeg falt for smilet hans. Og han minte meg utseendemessig om en nær slektning jeg var glad i.
        Ellers var han liten av vekst og hverken spesielt pen eller skilte seg voldsomt fra andre. Men husker jeg tenkte han hadde pene øyne. Senere skulle jeg se det svarte blikket når han ble sint..Og jeg har skjønt etterhvert at han var en skjult narsissist, de framstår annerledes enn de åpne.

        Etter at vi ble sammen dro vi på et arrangement der han endte opp med flere priser pga. en svindyr hobby han hadde. Og jeg husker hvor overrasket jeg ble da han skulle si noen ord ved gaveoverrekkelsen. Borte var den sjenerte mannen jeg trodde jeg kjente, han holdt en lang tale og så ut til å nyte det. En av de gangene jeg stusset og tenkte at han nesten var to forskjellige personer, den gang ante jeg ingenting om psykopati. Og den følelsen av at han aldri anerkjente meg skikkelig som kjæreste utad, jeg ble nærmest parkert i en krok og glemt. En følelse av å være en hvilken som helst.
        Ellers skiftet han veldig mellom å være varm og kald mot meg, jeg gikk konstant på tå hev og prøvde desperat å tekkes han, mens selvtilliten gradvis ble totalt ødelagt. Når jeg tenker tilbake idag, så er det en rad med ødelagte år. Men bebreider meg ikke selv for at det tok meg mange år å gå, jeg visste ikke bedre dengang.

    1. Holdning har også absolutt mye å si for hvordan man gjenkjenne en psykopat, eller simpelheten en drittsekk. Det er jo mange ganger jeg har sett bilder av ulike gutter og tenkt “han ser ut som en drittsekk, han skal jeg hvertfall holde meg unna”. Det er ofte gutter som kanskje virker arrogante og selvgode på bilder, det er liksom hele holdningen deres. Noen kan man jo se virker veldig gode og snille, som har en positiv utstråling. Det er jo kanskje ikke helt logisk å tenke sånn. Men hvertfall slike gutter som ofte jobber innenfor ledelse og forretning, og virker selvgode og går med dyre klær osv, slike vet jeg at jeg skal holde meg unna i fremtiden. Psykopaten jeg var med, var jo en av dem. Det er jo ofte at psykopater jobber innenfor ledelse og har høye stillinger, og videre er ekstra arrogante via sin jobb. Da jeg var med psykopaten, følte jeg meg nesten ikke fin eller bra nok i forhold, for han skrøt så mye av seg selv og sin jobb og sitt utseende. Det var nesten så jeg følte meg forlegen i forhold, og mindre verdt selv om det slett ikke er sant. Det gjør meg så takknemlig for at jeg er ferdig med han i dag. Likevel, så klarer jeg ikke holde meg unna i å iblant sjekke hans sosiale medier selv om det er brudd på NK. Men jeg blir like kvalm hver gang jeg ser et bilde av han, og det påvirker meg i flere dager. Sist jeg gjorde det, fikk jeg til og med mareritt, selv om det høres dramatisk ut. Det som gjør det så intenst og følelsesladet å se bilde av han, er at jeg kjenner igjen det blikket på bildene. Det arrogante blikket som gjør meg så sinnsykt kvalm. Ja jeg blir bare fylt av hat når jeg hører om han, eller ser han. De sier jo at man skal være det bedre mennesket og ønske alle sine fiender godt, men jeg har vanskeligheter med å ønske han godt og det tror jeg ikke at jeg noen gang kommer til å gjøre.

    2. En annen ting jeg også har tenkt på, er at etter det ble slutt så tror jeg aldri at jeg innså at det var helt slutt, for jeg hadde alltid håp om at han skulle kontakte meg igjen. Det ble slutt i sommer, og det er to mnd siden jeg hadde kontakt med psykopaten sist, så den tanken har jeg lagt fra meg for hvis han skulle kontakte meg hadde han gjort det for lengst. Så det er nesten som det har først truffet meg nå at det er faktisk over for alltid. Selv om det er bra at det er slutt, så synes jeg det er så vondt å tenke på at jeg aldri skal møte denne personen igjen, for det var liksom den første jeg noen gang hadde elsket. Jeg prøver helst å unngå og fortrenge disse følelsene, for det er så sinnsykt vondt å tenke på. I slike stunder, tenker jeg at det hadde vært best å finne en ny å fokusere på men så vil jeg ikke det heller. Det er så fortvilende, for jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

      1. Hvis du syntes dette er vanskelig å snakke om med dine venner og familie så ville jeg rådet deg å snakke med legen din igjen og høre om du kan bli henvist videre til en psykolog. Jeg kjenner meg så godt igjen. Bare at jeg hadde samme tanker og følelser rundt dette imens jeg fortsatt var sammen med min ekskjæreste. Men etter at jeg forlot ham så klarte jeg ikke å holde noe igjen for verken familie, venner eller felles bekjente. Nettopp fordi at jeg ikke unnet noen å gå igjennom det samme som jeg opplevde sammen med ham. Jeg var så redd han så lenge, som ble en triggerangst for mine traumer som jeg erfarte etter et tidligere overgrep for noen år tilbake. Jo mer du snakker om det, jo lettere vil det bli. Fortrengte minner er noe som vil hjemsøke deg over tid. Jo lenger tid det går jo verre og tøffere kan utfallet bli. Du skal ikke føle noen skam for hva du gikk igjennom. Tenk at dette heller ga deg en erfaring rikere, og at du vil være til hjelp for noen rundt deg kanskje en gang som er oppi samme situasjon. Og husk, det er ikke noe galt med deg. Det er synd at disse menneskene er som de er. Men en dag, vil utfallet bli annerledes for ham. De vil aldri klare å skape en nær relasjon med noen som helst over en lengre tid. Og hvertfall ikke et sunt forhold. Du derimot, har fortsatt muligheten til å skape en nær relasjon med et fantastisk menneske. Som ser deg for den du er, og som vil se og verdsette alle de gode verdiene du har som et menneske. Ikke straff deg selv for det du gjennomgikk med disse tankene og følelsene om ham.

    3. Leste først overskriften på innlegget, og tenkte automatisk: Ja, blikk.

      Vil tro at jeg spotter en p/ n på lang avstand nå, trent og erfaren som jeg har blitt. Der er bare en ønsketenkning, for livet har lært meg at jeg kan bli lurt, uansett så erfaren jeg er.

      Likevel, jeg leser mye ut av blikk, og det som mine p/ n har felles er et intenst blikk, det kan på en måte stråle.

      En annen ting man skal være på vakt for er folk som ber deg stole på seg, og det etter 3 dagers bekjentskap, sammen med smiger og futurefaking bør alarmen ule.

    4. Jeg kunne se det svarte, nesten livløse blikket hos min P. Smilet som aldri nådde øynene. Og i blant, maskefallet, som var fryktelig skremmende de gangene jeg så det.

    5. Å ja, fysisk trekk , ja.
      Min P gikk i badeboksa med hatt på hude og spaserte på stranda. Ale kunne lese på kroppsspråke hans … Har kommet jeg!! Hvem blir frøste i mølla som får den ærend å bli venn med meg:))) så den forførende blikk i tilleg:))
      Jeg måtte ta mase bilder av han som han lagt ut på deiting sidene ( det viste jeg ikke der å da, nå viet jeg det) Men han lagt ikke merke til at han har desverre ikke mere muskulaturen på overkroppen, det bare henger å slenger, og åreknuter på legene:)) Ja… han mente at han er evig ung:))
      Så det fysiske trekk… absolut:))
      Husker mange episoder:)) neste hans triks er å gå i korte bokser uten underbuksa:))

    6. Jeg lurte litt på om du kan skrive litt om temaet ifht vennskap også? Jeg tror jeg har hatt/har en venn som er psyko. Jeg er ganske sikker men usikkerheten ligger å lurer om jeg tar feil liksom… Derav vanskelig å klippe båndet helt. Men alle “symptomer” og blikk stemmer.

    7. Vil bare skrive litt om min situasjon. Jeg snakker ikke så mye om dette med venner osv, for jeg synes det er enklere å skrive her når det er flere som har vært i samme situasjon. Det ble som sagt slutt for noen mnd siden, og det har vært en berg og dal bane for meg følelsesmessig. Men jeg har sluttet å snakke om psykopaten helt med venner osv, for jeg synes det er altfor vondt å snakke om. Idag hadde jeg en time hos legen som gjaldt noe annet, men da hun spurte hvordan det gikk ellers osv, så brast jeg plutselig ut i tårer pga det var noe hun sa som gjaldt psykopaten. Så bare noen nevner navnet hans, kommer tårene. Jeg angrer på at jeg så noen bilder av han her om dagen, for de dagene etterpå har det bare fylt meg med tristhet.

    8. …..på utseende…
      begge de største P i mitt liv hadde en kroppsholdning som utmerker seg. Også min N. Blikket er borrene og intenst, og holdningen som Daniel skriver over. Arroganse, selvgod, frem med brystkassa osv.
      Og hvor fort de gikk eller sakte. Det høres jo helt merkelig ut, men de gikk på en måte hakket saktere enn det som man egentlig skulle. Min N gikk også helt spesielt tempo, hakket fortere enn normalt til situasjoner.
      Ingen kunne naturlig gå i samme tempo som meg. og gikk vi side om side så var det sånn en selvgod het at de på en måte gikk alene, ikke med.
      Og når jeg tilpasset meg opp eller ned i tempo, ja så var ikke det bra nok heller. Opp i jogging liksom, virkelig komisk.
      Og de to P èr som gikk som snegler (også når vi skulle rekke ting som en konsert som snart startet) hadde brystkasser som struttet og et glis som om de hadde vunnet i lotto/eller dritt sure og mørke øyne. Ingen ting var normalt. Og jeg endte opp med å bli super frustrert for hvem gjør sånt? Alle var opptatt av utseende og det ytre, og hver lille prikk fikk gjennomgå med pekefinger, mye pekefinger. Mye speiling på alle disse tre her og trutmunn.

    9. I helgen var jeg ute med venninner. Vi var på en bar. På avstand ser jeg en som ser på meg og kommer i min retning. Han kommer bort til meg . Vedkommende er veldig ” striglet”. Dvs ikke bare utseende, klær, men også anng .jobb, status kom det frem under samtalen. Han var veldig intens og skulle på kort tid ha mye info.om meg. Da jeg svarte på spørsmål anng.hvilket yrke jeg er i, omtalte han det negativt. Veldig ovenfra og ned. Jeg svarte på den tiltale at jeg er veldig glad i jobben og føler meg priveligert. Men, da var det som om jeg ikke nådde frem. Han sa før han gikk………Navnet på sitt firma og at jeg kunne finne det på nettet. Det var det. Vel, vet ikke hva som var, men anng.hans utseende var det litt glans, men den forsvant kort tid ut i samtalen.

    10. Har ikke tenkt på dette spesielt før nå, men tror jeg sliter med angst. Føler meg mye redd uten grunn, og livet føles skummelt og mørkt. Sliter med mareritt, og har en varende frykt i meg. Føler meg nesten gal. Har noen opplevd det samme? Og har noen evnt. tips?

      1. Uten kapasitet til å gå nærmere inn på det her, så kan jeg “betrygge” deg at mange av leserne er redde. Håper du får gode svar. Mens du venter så kan du gjerne gå mer i detalj. Hva tror du selv at du er redd for? Når startet frykten? Er det relatert til en psykopatisk relasjon? Hva gjør du for å lindre angsten? etc.

        1. Nei, har ikke redsel for spesifikt. Bare en frykt som er der hele tiden, spesielt på nettene noen ganger. I tillegg så føler jeg at andre mennesker har noe imot meg hele tiden, etter relasjonen med psykopaten. Det fører til at jeg ofte velger å isolere meg, og kutte ut andre uten grunn og overtolker. Men det som hjelper å friske hodet, er egentlig bare trening frisk luft og venner. Hvis ikke så er det ofte at jeg føler jeg sitter alene med den frykten, og føler meg nesten gal. Jeg slet også litt med angst/depresjon da jeg var med psykopaten, og jeg husker han sa «livet er egentlig fint, men du er bare en depressiv og kjedelig person». Tenk å høre noe sånt når man er nede.. Det gjør at jeg er enda glad for at han er ute av livet mitt nå når jeg sliter litt med den angsten osv, for han hadde helt klart gjort det verre.

    11. En ting jeg også ønsker tips til, er å lære hvordan man gir slipp. En ting er å blokkere psykopaten, innføre NK og alt det der. Men fortsatt så klarer jeg ikke slipp på ting han har sagt, jeg tenker nesten alltid på alle de vonde tingene han sa, og det skader meg for hver dag. Det vekker sinne og sorg, og stopper meg i å utvikle meg. Har noen, noen tips mot dette?? Hvordan gi slipp på alle disse tingene? Få han til å gå vekk fra hodet mitt? Han er nesten alltid i tankene mine, selv om jeg ikke har sett han på et halvt år. Alt dette har fått meg til å se sliten ut, har fått mørke ringer under øynene og føler meg ikke noe vel med meg selv lenger.

      1. Har du noen å snakke med? Hvis ikke, så anbefaler jeg deg å bestille en time hos fastlegen og fortelle nøyaktig hvordan du har det. Helst en dobbelttime så dere har god tid til å snakke! Kanskje du kan gå hos han/hun og ha jevnlige samtaler, eller du kan bli henvist til en psykolog eller psykiater. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, og lignende tanker har kvernet mye i hodet mitt. Jeg går jevnlig hos en psykiater som mener jeg har symptomer på PTSD, noe man definitivt også kan få etter f.eks psykisk vold. Det falt mye på plass for meg da jeg begynte å lese litt om det. Jeg er heldig og har i tillegg venner og kjæreste å betro meg til.

        Når det er sagt, tror jeg det er viktig å ha klart for seg at tanker bare er tanker. De er ikke farlige! Jeg øver mye på å la tankene passere uten å “sette meg fast” i dem, akkurat som en sky på himmelen som liksom seiler videre. “Å ja, der er den tanken igjen. Den har jeg tenkt på før, så jeg behøver ikke å gruble noe mer på det”, osv… Ikke lett, men slikt kan f.eks en psykolog hjelpe deg med.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg