Vil du til Danmark på seminar? Få informasjon her:
Folk klarer ikke se bak fasaden
Mange lesere bærer på hemmeligheter. De har sett psykopaten bak masken.
De får ikke lov til å fortelle andre hva de har sett. Psykopaten forbyr dem det. Psykopatiske og narsissistiske familier er fulle av hemmeligheter. Alt er hysj hysj. Ingenting skal snakkes om, og det venter sanksjoner hvis noen gjør det. Barn i slike familier blir programmert til å holde familiehemmelighetene skjult for omverden. Ektefellen lærer å tie. Man setter opp en fasade av normalitet. Men barna gjør ikke det. Barna tror at slik de har det hjemme, er slik alle barn har det. De har derfor ingen fasade, for de tenker at det er intet spesielt ved den narsissistiske forsømmelsen de opplever, og derfor heller ikke verd å snakke om utenfor hjemmet. Etterhvert som de vokser opp så oppdager de imidlertid at at deres oppvekst var langt fra normal, men dette tar mange år å forstå.
Den fasaden jeg vil snakke om i dag, er psykopatens fasade. Og hvor lett folk lar seg blende av den.
La meg komme til poenget allerede her. Folk er overflatiske og lettkjøpte. Hvis en person er vennlig og sjarmerende med dem, så er de solgt.
Og psykopaten er nettopp det, vennlig og sjarmerende.
Folk har ikke den tilstrekkelige dybden til å se bak fasaden. De lar seg lure. De evner ikke å mistenke noe. Ikke fordi folk ikke er mistenksomme. Er det noe folk elsker, så er det sprekker i fasaden hos andre!
Nei, det er ikke derfor de ikke evner å se bak fasaden. Det er fordi folk er fulle av seg selv. Når noen er vennlige og sjarmerende med dem, så betrakter de det som en speiling av egen fortreffelighet. De blir smigret. Hvis de blir behandlet med slik respekt og vennlighet, så ser de kun seg selv, og hvor flotte de selv er som blir behandlet så respektfullt. Og her snakker jeg om normale mennesker.
Det er denne kraften de virkelige ofrene hele tiden jobber mot, og den er nesten ugjennomtrengelig; slektninger og venner som aldri har sett bak masken, og som ikke evner å forestille seg at psykopaten spiller skuespill. Med en slik omgangskrets så blir det nesten umulig for ofrene å bli trodd.
Men det stopper ikke der. For hvis man kjenner en psykopat lenge nok, så vil psykopaten før eller siden miste masken, enten som en glipp eller under påvirkning av alkohol. Eller fordi psykopaten blir eldre og mister den nødvendige styrken og tilstedeværelsen som kreves for å holde masken på plass.
Langtids venner av psykopaten har sett episoder med mishandling av ektefelle og barn. De har sett glimt av ondskap. De har sett hvem vedkommende er. De har kanskje til og med selv vært gjenstand for misbruk.
Likevel fatter de fortsatt ikke hvem de har med å gjøre!!!!
Ofrene har øynet glimt av håp når psykopaten mister masken i offentlighet. Endelig kan andre se hvordan de selv har det hele tiden med denne personen!
Oppglødde av optimisme løper de til venner eller slektninger; “forstår du nå hva jeg har forsøkt å fortelle, nå som du selv har sett hvordan NN er?”.
Men akk, nei. Støtten uteblir. Publikum ser mellom fingrene, og den positive holdningen til psykopaten fortsetter som før.
Det er en sann gåte.
Det er så man kan miste håpet, noe også mange ofre gjør. De mister håpet om at de noen gang vil bli forstått. Er det fordi folk ikke vil se? Er det fordi folk er stokk stein dumme? I tunge øyeblikk er det fristende å konkludere det siste.
Men jeg tror det handler om mangel på kontekst. Folk flest vet lite om psykopati og narsissisme. De vet ikke hvordan de skal tolke et enkelt maskefall. Det som for primærobjektet er en stor avsløring, er for publikum en isolert menneskelig svikt, noe som kan skje alle og enhver. Når psykopaten så i neste øyeblikk tar masken på seg igjen, så tolker publikum det som at psykopaten har tatt seg sammen og nå er han eller hun seg selv igjen. De forstår ikke at det egentlig er omvendt, at det var under maskefallet hen viste sitt egentlige jeg. Derfor glemmer de og fortsetter som før.
Det handler dessuten om sverting. Ofrene møter uforklarlige kalde skuldre, fra mennesker de ikke har noe utestående med. Det er fordi psykopaten har svertet dem, bak deres rygg. Psykopaten har fortalt løgner. Når psykopaten mister masken så tenker omgivelsene derfor at det er forståelig, siden psykopaten må leve med en så vanskelig person.
Objektet kjemper alene. Det blir en evig kamp med egen virkelighetsoppfattelse, når alle andre synes å oppfatte psykopaten annerledes.
Derfor er det så viktig med fora som dette, hvor objekter kan få bekreftelse både av bloggforfatter og av andre lesere. Bruk derfor kommentarfeltet aktivt! Og husk at dere skriver ikke kun til meg, dere skriver til hverandre. Dere kan også svare hverandre.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på psykogkj@proton.me
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Er romantisk kjærlighet overdrevet?
Hvorfor blir psykopaten så gammel?
Blir psykopaten eldre enn andre eller er det kun en påstand? Finnes det statistikk på det?
Nei, det finnes ingen forskning som kan støtte påstanden. For det hadde forutsatt at man visste hvem som er psykopatisk anlagt, og hvem som ikke er det. Og som dere vet så finnes ingen slik oversikt. Det er derfor psykopatene går blant oss, udetektert og umerket.
Så hvordan kan jeg da påstå at psykopater blir eldre enn andre?
De blir ihvertfall eldre enn sine objekter. Objektene blir utslitt, syke og dør lenge før deres psykopatiske partnere. Dette er historier vi hører igjen og igjen. Hvor mange ganger har jeg ikke hørt “NN var kjent for å være en svært usympatisk og vanskelig person. NN var gift med JJ, men JJ fikk kreft og døde for mange år siden. Såvidt jeg vet, så lever NN fortsatt”.
Psykopatene lever ofte mye lenger enn deres partnere, for de sørger ikke over dem. De har aldri elsket dem.
Derimot hører vi om par som har elsket hverandre dypt, der den ene dør først og den andre kort tid etterpå. De var så sammensveiset i livet at den ene ikke kunne leve lenge uten den andre.
Jeg har selvfølgelig lagt merke til vanskelige personer rundt meg, der jeg ofte mistenker psykopati eller narsissisme. Det slår meg hvor seiglivet de er. Og jeg kan nevne to typer.
- De som lever svært usunne liv rent fysisk, for eksempel med høyt alkoholmisbruk eller fedme, men som likevel har jernhelse.
- De som tilsynelatende har mange plager og alvorlige sykdommer, og hele tiden løper til legen. De tar gjerne store mengder medikamenter. Disse har ikke jernhelse. Ihvertfall ikke ifølge dem selv. Man nærmest venter på at de skal dø, for nå kan deres tilstand knapt bli verre. Likevel dør de aldri.
Som ung jobbet jeg på sykehjem. Det var tydelig hvem blant beboerne som var psykopatisk anlagt. De kunne være meget ufine og ondskapsfulle. De var fryktet av både personalet og av pårørende. De pårørende kom på besøk av plikt og fordi de ikke våget annet. Og de sa aldri gamle far eller mor imot. I stedet ble de (pårørende) stresset hvis ikke personalet gjorde nøyaktig som far eller mor ville. Kanskje fordi de visste hvor lett forelderen kunne eksplodere, kanskje fordi de ville beskytte personalet eller fordi den gamle lot det gå ut over sønnen eller datteren hvis de var misfornøyd med pleien. Jeg la merke til hvem av barna som var gullbarn og hvem som var syndebukken. De pårørende hadde ofte CPTSD etter et langt liv med psykopatiske mor og far (eller ektefelle). De gikk fortsatt på nåler rundt sykesengen, selv om den svekkede psykopaten ikke var noen reell trussel lenger. De løp fortsatt til forelderen for å få aksept for livsvalg, for eksempel hvis de skulle flytte eller hvis de hadde fått en ny kjæreste. Disse barna var nå selv i seksti- og syttiårene. Og den psykopatiske forelderen var i nitti-årene og nærmet seg hundre!
Hva skjermer psykopaten mot tidlig død? Mest sannsynlig fraværet av stress og bekymring. Psykopaten er aldri stresset. I stedet så stresser de alle andre rundt seg. De er sjelden bekymret, for de tar ikke ansvar for noe eller noen. De er aldri i sorg, for de elsker ingen.
Kan vi nevrosensitive lære noe av dette? Javisst. Vi kan lære at stress er livsfarlig. Dette visste de fleste av oss fra før. Men psykopaten er beviset på at mindre stress kan forlenge livet.
Kan ikke psykopater dø i tidlig alder? Joda. Men det skjer nok først og fremst i ulykker, fordi de tar sjanser. De lever i den ekstreme enden. De kjører bil som om de er udødelige, og de liker risikosport fordi kun det kan gi dem et bittelite snev av kick. De er fryktløse og skjødesløse. Da går det ofte galt.
Jeg kjenner også til psykopater og narsissister som har dødd av dårlig helse i forholdsvis ung alder, i 60- og 70-årene. Men når jeg tenker etter, så hadde deres helse på det tidspunktet vært dårlig i så lang tid at de egentlig burde omkommet ti eller femten år tidligere.
Men neida, psykopaten klamrer seg fast til livet og overlever ofte deres egne barn.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på psykogkj@proton.me
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.