Er det egentlig slik at man kan rense seg for dumheter og skam, og starte med blanke ark kun fordi vi skriver et nytt år?

Både og. Vi lever våre liv i et kontinuum. Fortiden vår blir ikke slettet kun som følge av en kalender.

Samtidig representerer året en syklus. Årstidene gjentar seg som om det var første gang. Dyrene gjentar sine rutiner, gang på gang, år etter år. Fuglene hekker til samme tid. Bjørnene kryper ut av hiet til samme tid. Elgene kalver til samme tid. Vepsene er ekstra sinte sent i august, akkurat som i fjor. Når ett års syklus er forbi, så begynner det på nytt. Naturen tenker ikke på snøen som falt i fjor, den bare går i gang med å dekke alt med nye lag. Slik sett kan man godt si at man får en ny sjanse til å leve sitt liv mer riktig enn i fjor.

Men det trenger ikke å skje 1. januar. Syklusen kan like godt starte om sommeren. Eller til påske. Det er jo ikke kalenderen som renser deg, det er din egen innstilling til livet. Det med å tilgi seg selv for ukloke valg og umulige relasjoner, er en sjanse man gir seg selv når man har båret på fortiden lenge nok. For eksempel vet du når det ikke lenger blir vanskelig å holde NK, for du merker det på deg at “nå er jeg klar”.

Enkelte ting kan man ikke riste av seg, selv om man gjerne vil. Nederlaget oppleves stort når man går på limpinnen igjen. Kanskje lot man enda en psykopat inn på livet. Kanskje lot man enda en gang den dominerende vennen herse med seg, selv om man hadde lovet seg selv på tro og ære, at neste gang det skjedde så ville man lekse opp for den frekke vennen en gang for alle! Også skjedde det ikke. Man måtte gå slukøret hjem og erkjenne at man ble pillet på nesen – igjen.

Så hvor realistisk er det egentlig å tro at undere vil skje, kun fordi kalenderen skifter fra desember til januar? Ikke særlig realistisk. Likevel har vi en tilbøyelighet til å huske tilbake på forgangne år som “gode” eller “dårlige”; “2020 var et dårlig år. Da kom korona, og jeg traff psykopaten”. Det kan virke som om å kategorisere årene gir oss en oversikt over våre levde liv.

Så hva vil du gjøre med 2022? Vil du bare ta det som det kommer? Eller øyner du håp om bedring? Forandring? Vil du vokse? Vil du endelig fokusere på noe annet enn psykopaten, og ta et kurs eller begynne på en lengre utdannelse? Hvorfor ikke. En venninne sa til meg da jeg luftet for henne at jeg ønsket å arbeide med noe annet sykepleie de årene jeg har igjen av arbeidslivet, “livet er kort, gjør det”. Hun var jo ikke den første som har sagt nettopp det. Men hun hadde nettopp tatt farvel med en gammel studievenninne som kort tid etter døde av hjernekreft, og min venninne var preget av det. Ideen jeg luftet for henne var å drive et pensjonat eller B&B, slik at jeg kunne disponere tiden min bedre selv, og kanskje kunne skrive mer. Og hun lar meg ikke glemme det. Hver gang vi møtes så minner hun meg på min drøm, slik at jeg ikke skal fortsette i en middelmådig tilværelse; “Daniel, har du sjekket pensjonater som er til salgs?”.

Vi har en plikt overfor oss selv, til å gjøre våre egne liv så store som mulig. 

Og med det så ønsker jeg mine lesere et godt nytt 2022, og takk for 2021.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Vi snakker her om idealiseringsfasen. For dere som er usikre på hva som menes med den, så er det begynnelsen på den psykopatiske relasjonen. Den er også fundamentet for det psykopatiske traumebåndet – båndet som er så slitesterkt og så mye vanskeligere å løsrive seg fra, enn normale bånd. I idealiseringsfasen så binder psykopaten eller narsissisten objektet til seg ved hjelp av intens kurtisering. Objektet blir ganske enkelt blendet av store ord, løfter og gaver. Det er nettopp blendingen som gjør at objektet ikke tydelig ser alt som taler imot at idealiseringen er ekte.

For idealisering kan være ekte. Idealisering i seg selv har ikke spesielt med psykopati å gjøre. For eksempel kan man idealisere en popartist som man forguder. Et lite barn kan idealisere en forelder, et søsken eller en annen slektning som barnet elsker. Beundringen i slike tilfeller er ekte. Det som kjennetegner en idealisering, er at man ikke ser skyggesidene hos den man idealiserer. Man ser kun de gode sidene. Idealisering er forblindende.

Psykopatisk idealisering mistolkes ofte som at det er psykopaten som idealiserer objektet, fordi objektet plasseres på en pidestall. Men psykopaten idealiserer ikke. Psykopaten idealiserer ingen. De er grandiose og betrakter seg selv som viktigere enn alle andre, inkludert objektet. Psykopaten er som regel fullt bevisst at objektet vil bli devaluert på et senere tidspunkt. Psykopaten er ikke blendet, men kalkulerende. Derimot er det den intense oppmerksomheten de vier objektet, som får objektet til å idealisere psykopaten. Det er objektet som blir forblindet og kun ser psykopatens gode sider. Når vi snakker om “idealiseringsfasen” så handler det med andre ord om objektets idealisering av psykopaten, og ikke omvendt.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Hva som imidlertid påføres objektet av psykopaten er, som nevnt ikke idealisering, men intensitet. Idealiseringsfasen kan derfor likegodt (og kanskje mer dekkende) kalles intensitetsfasen. Psykopaten plasserer nemlig ikke alltid objektet på en pidestall, men han/hun vil alltid være intens. Min egen opplevelse av psykopaten var slett ikke at han forgudet meg, for forakten for meg kom tidlig og hyppig. Men han var pågående, hele tiden. Ikke en dag passerte uten at han ville ha samvær. Jeg fikk ganske enkelt ikke mulighet til å fokusere på andre enn ham.

Så, hva skiller egentlig psykopatisk intensitet fra en forelskelse, eller en besatt forelder? Er det ikke vanlig at et forelsket par blir oppslukt av hverandre, og vil være sammen hele tiden? Er det ikke vanlig at en overbekymret mor (eller far) vil ha kontroll på sitt barn og derfor peprer barnet med henvendelser, selv om barnet er 20 år? Det handler jo ikke om psykopati, eller? Vel, en kontrollerende mor eller far kan være en narsissist, det er slettes ikke uvanlig. En narsissistisk forelder vil også fordekke deres kontrollbehov som “omsorg”. Derfor er det ikke uvanlig at barn av narsissistiske foreldre både blir 40 og 50 år innen de forstår hvem de har blitt utsatt for, nettopp fordi de har vært overbevist om at det handlet om omsorg.

Når det gjelder forelskede par så er det i hvert fall en ting som skiller psykopatisk intensitet fra normal og forelsket intensitet. Og det er starttidspunktet. Svært få blir forelsket første dag de møtes. Ja, det er noe som heter “kjærlighet ved første blikk”, men kjærlighet ved første blikk er verken vanlig eller spesielt sunt. Det vanlige er at man observerer en person, for eksempel en kollega eller en medstudent, i uker, måneder og sågar år, innen en forelskelse vekkes. Senere, når forelskelsen er et faktum, så er det lite som skiller intensiteten det forelskede paret opplever og ønsker, fra den psykopatiske intensiteten.

Men dette har ikke psykopaten tid til å vente på. De trenger NF (narsissistisk forsyning) umiddelbart! De er også avhengige av å blende objektet raskt, innen objektet ser hvem de virkelig er. De kan derfor ikke vente i uker eller måneder på at en forelskelse skal utvikle seg i eget tempo, også fordi de selv aldri kommer til å forelske seg. De har ikke evnen. Og ikke er de interessert. Det er andre ting de vil ha, og behovsutsettelse er ikke psykopatens sterke side. Derfor er det først og fremst innsettelsestidspunktet for intensiteten som kan avsløre en psykopat.

Min psykopat spilte aldri forelsket med meg. Derimot spilte han forelsket med min arvtaker. Og der kunne jeg se, innen jeg blokkerte kontakten, en keitete variant av forelskelse. Det var en forelskelse for galleriet. Han var meget opptatt av at publikum skulle oppfatte ham som forelsket. Derfor kringkastet han uttalelser på sosiale medier som for normale mennesker er fortrolige og forbeholdt hverandre. Min arvtaker kjøpte nok forestillingen med hud og hår, for det var liten tvil om at hun var forelsket. Hun var også blendet, og oppfattet nok aldri den keitete forelskelsen i riktig kontekst.

Du kan kjøpe både min første bok “Psykopati og kjærlighet”, og min nye bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.

“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).

“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).

Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450). 

Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.   

Vi forstår nå hva et psykopatisk maskefall er. Vi har sett det skje. Men ikke bare det, nå vet vi også hva som ligger bak.

Vi vet at psykopaten av ymse årsaker innimellom lar masken falle, og vi får se et glimt at ondskapen bak. Årsaker kan være at psykopaten blir provosert, eller som en glipp.

Et maskefall kan vise seg på forskjellige vis;

Annonsørinnhold

Det fineste badetøyet i butikk nå

• Som raseri. De mister hemningene. Raseriet er av en spesiell karakter som skiller den fra normalt raseri. Derfor kalles den “narsissistisk raseri”. Det er et spesielt ondskapsfullt raseri, hvor den karakteristiske psykopatiske berettigelsen kommer til syne. Psykopaten glemmer masken i et slikt raseri, eller de blir så rasende at de ikke bryr seg om objektet får et glimt bak masken. Faren for fysisk vold er stort under et narsissistisk raseri, fordi psykopaten er spesielt krenket. Psykopaten har ingen respekt for objektet. Objektet har i psykopatens øyne ingen egenverdi. Det er derfor ingenting som hemmer dem i å skade eller drepe objektet. Det eneste som hindrer dem er at de vil få et forklaringsproblem i retten, i tillegg til det (u)praktiske arbeidet som følger i kjølvannet, som å ledsage objektet til legevakten, eller å kvitte seg med liket.
• Som tomhet. Psykopaten er egentlig ingen. Uten masken så blir det synlig i form av et tomt blikk og tiltaksløshet. Vitner har forklart at når psykopaten tror han/hun er alene og ikke klarer å aktivisere seg selv, så ligner de en robot som går i dvale. De sitter urørlige i stolen og kikker tomt fremfor seg, som om all hjerneaktivitet har stoppet opp.
• Forvirring. Et maskefall kan vise seg i form av at psykopaten leter etter den riktige masken. Det kan skje når de har speilet for mange mennesker, og glemmer hvilken maske de bærer for hver enkelt. Det kan også vise seg i de sjeldne tilfellene hvor psykopaten har to primærobjekter, for eksempel i overganger hvor de devaluerer det gamle og idealiserer det nye. Objektet (både nytt og gammelt) kan da oppleve at psykopaten opptrer på en fremmed måte i flere minutter, sågar i flere timer.
• Som åpenbar skadefryd. Psykopatens masker er nesten vanntette. Men en av de få følelser de ikke klarer å skule, er skadefryd. Skadefryd er så potent for psykopaten, at den vil skinne gjennom masken.

Men så er spørsmålet – kan psykopaten iscenesette et maskefall for moro skyld? Har de overhodet kontroll på maskefallene, eller skjer det kun, som de ovennevnte eksemplene, når de mister kontrollen?

Quora Digest er en spørreside hvor brukerne kan legge ut åpne spørsmål uten å stile spørsmålet til en bestemt person Så kan andre brukere som føler seg kvalifisert, svare på spørsmålet. På siden opererer blant annet en selvutnevnt (?) psykopat som kaller seg Michael Murphy. Han skriver at han har en antisosial diagnose. Ett av spørsmålene han svarer på lyder “Psykopater – lar dere noen gang maskene falle bare for å se hva som skjer og hvor mye dere slipper unna med?”.

Murphy svarer, på engelsk;

Oh, we know exactly what would happen. The person who we’re talking to would initially chuckle thinking that we’re joking. Once they find out we’re not, the smile on their face would swiftly turn into utter terrified shock. In the unlikely chance that they didn’t run away immediately, the shock would be followed by disbelief, anger and ultimately fear. This is the projected scenario for what would happen if the mask was fully dropped. Even in the presence of other psychopaths, I am unwilling to completely unmask. Everybody wears a mask to some degree, and no human can behave appropriately in their most natural and savage state, regardless of their personality disorders.

Loosening the mask by only a small margin would not carry such extreme consequences. The problem with doing this to somebody we know is that after a long and incessant time of affability, our friend would be very surprised that we’ve suddenly changed our behavior. I see no reason for ever doing something like this. I know quite well what happens when you’re rude to people, after all I had gotten years of experience in that field as a child and teenager. Messing with people this way is not a common pastime for psychopaths, we see no reason to compromise our image.

The only instance in which I’ll ever deliberately drop my mask is when I’m with people who want me to, and are capable of dealing with it.

Sammendrag på norsk. Psykopater har full kontroll på maskene, og vet veldig godt hva som vil skje hvis de lar dem falle. Det vil føre til sjokk, mistro og frykt hos motparten. Men psykopaten lar det nødig skje. Murphy ser ingen grunn til å la masken falle, annet enn når han er sammen med folk som kan takle det.

Hva jeg tror selv? Jeg tror Murphy snakker delvis sant, og delvis lyver. Psykopaten vil ha mye å tape på unødvendige maskefall. Samtidig skaper et maskefall sterke reaksjoner hos motparten, slik Murphy skriver. Som vi vet så er sterke reaksjoner viktig NF (narsissistisk forsyning). Jeg anser det derfor som trolig at psykopaten vil la masken falle i hungertilstander, når de er desperate etter NF. Men det kan ikke skje overfor hvem som helst. Det må skje sammen med folk som (tror de) kjenner psykopaten godt, ellers vil ikke reaksjonen være sterk nok. Samtidig må vedkommende ikke kjenne psykopaten altfor godt (for eksempel foreldre), for da har de trolig sett maskefall tidligere, og reaksjonen blir svakere (her må jeg tilføye at et psykopatisk maskefall er så absurd, skremmende og ekkelt, at selv om man vet hva som skjer så er det vanskelig å ikke avgi en sterk reaksjon). De første maskefallene foran et objekt som de nettopp har idealisert, er antakelig de mest potente og derfor også mest fristende.

Se Murphys svar, og også andre relaterte spørsmål og svar, her:

https://www.quora.com/Psychopaths-do-you-ever-drop-your-mask-just-to-see-what-happens-and-to-see-how-much-you-can-get-away-with/answer/Michael-Murphy-720

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn.
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

Etter alt psykopaten gjorde, skal NK (null kontakt) liksom være gjengjeldelse god nok? Psykopaten ruinerte deg, emosjonelt, psykisk, økonomisk eller fysisk – eller alt sammen – og din fullstendige utestengelse av ham/henne skal få dem til å angre, betale deg tilbake og forstå hvor urettferdig de behandlet deg? Eller gi dem kvaler, smerte og ødelegge dem, slik de ødela deg?

Nei. Det ødelegger dem ikke. Det er ikke straff hard nok, for hva de gjorde mot deg.

Men ingenting du kan gjøre vil være det. Du kan ikke påvirke dem slik de påvirket deg, for de kan ikke elske og føle slik du gjorde. De knytter seg ikke til noen, slik du gjorde. Det er derfor ikke mulig å skade dem, skuffe dem eller gi dem sorg for noe som handler om relasjoner og mellommenneskelige bånd. Det er kun du som ble skadet, fordi du våget å ha en relasjon med dem. Psykopaten hadde aldri en relasjon med deg.

Annonsørinnhold

Slik pakker du smartere på reisen

Så nei. Det er ikke tilfredsstillende nok med NK. Du sitter igjen med følelsen av å la dem slippe unna. Og det gjør de jo på sett og vis. Men husk, de slipper ikke unna seg selv. De vil alltid være jagende etter noe de ikke kan få, og evig misfornøyde.

Men du, du slipper heller ikke unna deg selv. For selvfølgelig er NK en straff. Men du er ikke i stand til å se det.

I relasjonen så var du den tålmodige og den støttende. Den som ventet men aldri lagde bråk. Den som godtok og tolererte. Den som betalte. Den som var føyelig og snill, men som gråt bak lukkede dører.

Psykopaten var den som bedro og var illojal. Som lokket deg inn i en falsk relasjon med store ord og fagre løfter. Som skuffet og såret deg, uten noen gang å beklage det.

Og du tror at psykopaten var premien? Nei. Det var du som var premien. Selvfølgelig er det et tap for psykopaten å miste deg. Og de vet det innerst inne. De vil aldri savne deg som menneske. Men selvfølgelig var det et tap for dem å miste deg, du bygget dem jo opp. Du ga dem en gratis tur. I tillegg ga din exit dem en stygg ripe i lakken – på et eller annet nivå så forstod de at du likevel ikke syntes de var noe å samle på. For da hadde du jo kommet tilbake.

Så hvis NK ikke oppleves tilfredsstillende, så er det ikke fordi det ikke er straff hard nok. Det er fordi du ikke betrakter deg selv som en premie god nok. Da vet du hva du har å gjøre, du må snu om på ditt selvbilde; du var en premie for dem. De var heldige som traff deg. Selvfølgelig er det straff at de ikke lenger blir inkludert i ditt liv.

Husk også at NK ikke er for å straffe dem, men for å beskytte deg. Det er noe som heter at “første gang man dreper så er det vanskelig. Andre og tredje gang er det enkelt”. Alle seriemordere sier dette. Det er en terskel som skal overtres, deretter blir det rutine. Nå skal du ikke drepe psykopaten fysisk (men fantasier er lov). Hva jeg mener er at psykopaten kanskje var din første NK. Det oppleves vanskelig for en ordentlig person som er lojal, føyelig og en pleaser å kutte personer så tvert – “slik gjør man da ikke?”.  Men det var faktisk en god ting at du måtte gjennom det. For giftige mennesker vil ikke ha nubbesjans i ditt liv fremover. Det vil bli rutine å bryte med alle som er skadelige for deg.

Jeg kan love deg at NK blir tilfredsstillende. Med tiden.

SISTE SJANSE FØR JUL! Til å gi en gave til deg selv eller til noen du tror trenger det.

Du kan kjøpe både min første bok “Psykopati og kjærlighet”, og min nye bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.

“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).

“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).

Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450). 

Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.   

Siste bestilling for å nå frem til jul er 15/12.

Psykopaten trengte ikke å heles. Kun du måtte gjennom en tung oppvåkning med påfølgende helbredelse. 

Tygg litt på uttalelsen. Den forklarer hvorfor bruddet var svært forvirrende og tungt for deg, mens psykopaten gikk videre som om du ikke eksisterte. Han/hun fant seg raskt en ny partner og syntes ikke å ofre deres historie med deg en eneste tanke.

Hvor ble det av savnet? Nostalgien? Alt dere hadde sammen?

Annonsørinnhold

Stor oversikt: De beste tilbudene på sommersalget

Du trodde dere var i en gjensidig relasjon som begge investerte i. Men det var kun du som investerte din økonomi, din fremtid og dine følelser. Psykopaten bare lot som.

I en langvarig relasjon så investerte psykopaten noen kroner og noe tid, men ingenting som ikke ga tidobbel avkastning tilbake. I en kort relasjon så investerte psykopaten kun store ord. Og de er gratis. For deg derimot, så kostet relasjonen (og etterspillet) penger, svette og tårer. Og i enkelte tilfeller blod.

Men nå står du der. Relasjonen skjedde. Det bare er slik og kan ikke gjøres om. Hvor går du nå?

Rehabiltering fordrer at du beveger deg og holder deg i bevegelse. Det er vanlig at vi står stille den første tiden etter bruddet. Vi står stille for å orientere oss. Men etter en stund med orientering så må du sette deg selv i bevegelse.

Forestill deg at du står under en tordensky. Du blir kald og våt, og i fare for å bli syk. Du kan ikke bli stående lenge, for da får du lungebetennelse. Du kan kun stå lenge nok til å velge en retning ut av uværet. Du vet ikke hvilken vei du skal gå, for du ser ingen ende på skyen. Det er dessuten mørkt og vanskelig å få oversikt.

Det viktigste er at du begynner å gå. Bare gå. Kanskje har du valgt feil retning, og beveger deg inn i uværets episenter, der det er enda kaldere og våtere. Men det gjør ikke noe. Alt du trenger å gjøre, er å fortsette å gå. Til slutt vil du komme ut på den andre siden, der det ikke lenger er uvær, men tørt og varmt.

Hva betyr dette i din hverdag? Det betyr at når tiden etter psykopaten føles håpløs og intet synes å hjelpe, så beveg deg. Gjør som gullfisken Dory i “Oppdrag Nemo”; fortsett å svømme, fortsett å svømme, fortsett å svømme, svømme, svømme…

Du holder deg i bevegelse ved å gjøre dine daglige gjøremål, gå på jobb, treff nye mennesker. Kanskje skifter du jobb. Kanskje flytter du. Kanskje tar du en ny utdannelse eller et kortere kurs for å lære noe nytt. Du fortsetter å reise til dine favorittsteder. Du plukker opp hobbyene dine. Du engasjerer deg i politiske saker. Du stopper ikke, selv om dagene føles tunge og du møter motbør.

Dette er bevegelse. Til slutt er du ute av uværet.

Men blir du stående på stedet hvil, så er det ikke sikkert uværet letter. Da er du i stormens nåde, og kan kun håpe på at skyen passerer av seg selv.

Ikke vær den personen, den som overlater egen skjebne til andre. Den som tigger om å bli behandlet pent. Ta kontrollen selv. Bestem selv hvordan du vil behandles, og hvilket humør du skal være i.

Du kan kjøpe både min første bok “Psykopati og kjærlighet”, og min nye bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.

“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).

“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).

Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450). 

Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.