Psykopati og kjærlighet

La oss svare på et forutgående spørsmål først, går narsissisten etter vennene dine?

Ja, det gjør de.

De gjør det av primært fire årsaker.

• Straff mot deg. En narsissist krever din fulle lojalitet og beundring. Intet menneske kan leve opp til deres krav om beundring. Du er dømt til å skuffe dem på et eller annet tidspunkt, uansett hvor hardt du forsøker å dyrke dem. De vil da straffe deg med sabotasje. Å ødelegge dine gode relasjoner med tredjeparter er en av mange straffemetoder narsissisten har på deres meny.
• Sjalusi. Alle skal dyrke dem. Ingen skal dyrke deg. Dine venner tar din oppmerksomhet bort fra dem. Det tåler de ikke. Du skal heller ikke ha gode venner som liker deg. Det vil gi deg en egenverdi. Du skal ikke ha et godt selvbilde, for det truer din underdanighet for narsissisten. Alle som bygger deg opp, må derfor ut av livet ditt.
• Misunnelse. Narsissisten klarer selv ikke å holde på lange relasjoner. De forkaster sine venner, eller vennene oppdager før eller siden hvem narsissisten er bak masken og forlater dem. Når narsissisten har langvarige “vennskap” så er det egentlig snakk om overflatiske bekjentskaper, hvor ingen av partene kjenner hverandre godt. Disse kan selvfølgelig eksistere i mange år. Når du derimot presenterer 10 år (eller lenger) gamle vennskap for narsissisten, så opplever han/hun sterk misunnelse for at du opplever slik livslang gjensidig lojalitet med noen. Det må ødelegges.
• Narsissisten skal manipulere og isolere deg i fred. Gode og sunne venner er derfor en trussel, fordi de kan finne på å realitetsorientere deg om narsissistens agenda, intensjoner og sanne personlighet. Derfor må de bort.

Narsissisten kan ødelegge dine relasjoner ved å sverte dine venner overfor deg, eller sverte deg overfor dine venner. Antakelig gjør de begge deler.

Har du lagt merke til at narsissisten er meget interessert i dine venner? Dette har jeg snakket om i denne videoen.

Grunnen til at narsissisten tilnærmer seg dine venner, er med baktanke om sabotasje.

Du lar det skje fordi du drømmer om at alle skal være “en eneste stor familie”. Du vil kunne bringe alle dine venner sammen til feiringer, selskap og kanskje fellesturer, hvor alle kommer overens. Dine intensjoner er gode, men hvis du inkluderer narsissister, så vil de skade deg. Du aner ikke hvilken skade din narsissistiske venn gjør bak din rygg. Du vil ende med å måtte si farvel til relasjoner som var gamle og trygge før du ga narsissisten tilgang til dem. Mange av mine lesere har opplevd dette.

Alt som skal til, er at narsissisten klarer å “bonde” med en av dine andre venner. De gjør det i form av en allianse, for eksempel en felles last, en hemmelighet eller felles interesse. Narsissisten vil speile din venn, slik de kanskje også gjorde med deg.

Jeg hadde en gang en god venn som jeg hadde hatt i mange år. Denne vennen var en god sjel, men meget naiv.

Så inviterte jeg denne vennen sammen med narsissisten (og andre venner) til felles selskap.

De to fant tonen fordi de var de eneste i selskapet som røyka. De gikk derfor hyppig ut på balkongen for å røyke sammen.

Min gamle venn forandret etter dette langsomt holdning til meg.

Det kulminerte under en opphetet diskusjon et halvt år senere. Denne diskusjonen handlet om hans noe overdrevne alkoholbruk. Den handlet altså ikke om narsissisten. Den handlet heller ikke om hans og min relasjon. Den var heller ingen “intervensjon”. Vi diskuterte bare sunt versus usunt alkoholbruk. Andre venner deltok også i diskusjonen.

Plutselig utbrøt han, ut av det blå og henvendt til meg “du skal bare vite at NN (narsissisten) og jeg er helt sånn!”. Han krysset fingrene for å poengtere at han og narsissisten nå stod meget tett, mens han hoverte over meg.

Det pussige var at den eneste gangen de to hadde møttes, var under den fellesmiddagen. Jeg inviterte dem aldri samtidig igjen. Og de har ikke hatt mulighet til å treffes utenom meg. Så det er alt som trengs – ett eneste møte, så har narsissisten sådd gift mellom deg og dine gamle venner.

(Episoden omtaler jeg også i den vedlagte videoen, og da fra narsissistens ståsted.)

Hva kan du gjøre for å unngå at en narsissist du ikke kan bli kvitt, ødelegger dine gode relasjoner?

• Du må aldri formidle kontakt mellom de to. Aldri inviter til felles samvær. Hold dine relasjoner strengt adskilt, hvor du kun er sammen med narsissisten på tomannshånd (eller sammen med tredjeparter som ikke er viktige for deg).
• Aldri snakk om dine gode vennskap med narsissisten. Aldri nevn navn, eller opplys om hvem du står nær. Narsissisten kommer garantert til å spørre om dette. Her er det lov å lyve. Fortell om noen bekjente som ikke er viktige for deg, og oppgi dem som dine nærmeste venner. Enda bedre er hvis du oppgir noen som du misliker. Da kommer narsissisten til å sparke inn allerede åpne dører, i sin tilstrebelse på å sabotere relasjonen.
• Hvis narsissisten er på dine sosiale medier, så begrens hans/hennes tilgang til informasjon om dine nære venner. Nære venner vil naturlig nok ofte like og kommentere dine statuser. Du kan begrense narsissistens innsyn i dette ved hjelp av sikkerhetsinnstillinger på kontoen, slik at han/hun kun ser det når du for eksempel deler artikler, men aldri personlige statuser. Du kan også justere innstillinger slik at p/n kun ser felles venner, og ikke alle dine venner.

Hva gjør du hvis skaden allerede er gjort?

• Din gamle venn har mest sannsynlig ikke samme begrep om en narsissist, som du har. For dem er p/n en frisk person. Det nytter derfor ikke å forklare for din venn at p/n har en personlighetsforstyrrelse. Din gamle venn kan oppfatte det som at du “leker psykiater”. Eventuell opprydding må derfor skje uten at du gir p/n en diagnose.
• Husk at du nå kjemper en kamp (som omtalt i videoen under). Man skulle tro at ditt renomme var trygt hos gamle venner, som jo har kjent deg i lang tid. Men når det kommer en p/n inn i bildet, så klarer de å nullstille alt din gamle venn vet om deg, og så tvil om deg i ham/henne. Du kommer nå som nummer to og skal forsvare deg. Uansett hvor godt sementert du trodde at ditt gamle vennskap var, så er det alltid vanskeligere å komme som nummer to.
• Hvis din gamle venn ikke forteller hva som er blitt sagt, så vet du ikke engang hvordan du skal forsvare deg eller hvilke utsagn du må motbevise. Det eneste du merker, er at din gamle venns holdning til deg er forandret. Du kjemper da i blinde, og må vurdere om du i det hele tatt kan gjøre noe.
• Ikke vær desperat i ditt forsøk på å gjenopprette tillit. Desperasjon kan oppleves som patetisk, eller at du innrømmer skyld for noe som narsissisten har fortalt (og som du kanskje ikke engang vet hva er). Fortsett å vær deg selv. Hold hodet høyt. Erkjenn at dette mest ligger utenfor din kontroll, og at du kanskje må overlate relasjonen til skjebnens luner. Hvis din gamle venn klarer å legge sammen to og to, så vil han eller hun stille seg skeptisk til narsissistens sverting.
• Hvis din gamle venn begynner å utagere mot deg, slik jeg opplevde, så skal du ikke finne deg i det. Da har det gått for langt. Dette må din gamle venn ta på sin egen kappe, og derfor også beklage. Hvis en beklagelse uteblir, så må du enten konfrontere din gamle venn eller trekke deg ut av relasjonen, uansett hvor lang historie dere har sammen. Hvis de har latt en fremmed person (narsissisten) påvirke deres relasjon med deg i en negativ retning, så er de så lettpåvirkelige at det grenser til lav sosial intelligens og idioti. Dette må du ta med i betraktningen når du skal vurdere om du ønsker å redde ditt gamle og hittil gode vennskap.

Så er spørsmålet, vil psykopaten også operere slik? Både ja og nei. Ja, fordi det heter seg at alle psykopater også er narsissister. En psykopat vil definitivt gå etter dine gode relasjoner, hvis de truer hans eller hennes planer for deg, eller for å straffe deg. Altså av de samme årsakene som en narsissist.

Nei, fordi en psykopat ofte hever seg over denne form for sabotasje. En psykopat føler seg ikke truet på samme måte som narsissisten gjør. De er i eget sinn altfor suverene. Sverting er for mange psykopater under deres verdighet. De vil spare svertingen av deg til virkelig betydningsfulle personer, hvis du kjenner mennesker som i psykopatens øyne har betydning (maktmennesker, kjendiser, arbeidsgiver etc). Du kan likevel aldri stole på at en psykopat vil holde seg for god til å sverte deg overfor dine nære venner. De samme forsiktighetsreglene må derfor også gjelde for psykopaten, som for narsissisten.

Bør du konfrontere narsissisten?

Det er liten vits. De vil enten benekte situasjonen, lyve eller vri saken 180 grader ved enten å anklage deg eller din venn.

Det eneste du kan gjøre, er å fortelle narsissisten at du vet hva som foregår, og så gjøre det meget klart at det ikke er oppe til diskusjon og at du ikke er interessert i å høre narsissistens side av saken. Men dette må gjøres med sterk integritet, for det er lett for en p/n å vri seg ut av alt ansvar.

Jeg befinner meg for tiden på Fuerteventura. Jeg har vært her i noen uker, men skal snart hjem. Jeg er her for å besøke en venn fra min tid som sykepleier på Island (2007-2012). Denne vennen er islending, men har bosett seg her nede på permanent basis. Fuerteventura er den minst kjente kanariøya, etter Tenerife og Gran Canaria. Det er likevel fullt av turister her, i tillegg til over hundre tusen fastboende. Øya ligger kun 10 mil utenfor kysten av Marokko.

I går var jeg og min venn på utflukt til byen Morro Jable. Vi tittet inn i en butikk. Jeg var på utkikk etter sandaler. Jeg fant et par sandaler, men uten prislapp. Jeg spurte derfor betjeningen hvor mye de kostet.

Mannen viste meg prisen. 75 euro. “Det kan ikke stemme” mumlet jeg på engelsk. Jeg hadde nemlig sett nøyaktig de samme sandalene til kun 20 euro et annet sted. Jeg viste tegn til å gå.

Men mannen lot meg ikke gå. Det vil si, han holdt meg ikke fysisk fast, men med intens kontakt. “Are you Swedish? No? Norwegian? Heia Norge!”. Han gikk raskt ned til 65 euro, som fortsatt var langt over prisen jeg var villig til å betale. Men jeg forsøkte å bruke gråsteinmetoden på ham (villedning, løgn);

Meg: “I will think about it. I will come back tomorrow”.

Han: “I will not be here tomorrow”.

Meg: “Then leave a note to the staff”.

Han: “Not possible. I am the owner”. (ordsalat?)

Jeg fikk ikke lov til å vurdere tilbudet i fred, slik vi er vante til i nordligere strøk. Han distraherte vurderingsevnen min med intens fokusering (lyder kjent?).

Jeg nevnte ikke noe om at jeg hadde sett skoene til langt lave pris et annet sted. Jeg bare sa til min venn “vi må gå, han her vil tvinge meg til å handle”. Vi kjente begge lusa på gangen, og min venn reagerte sporenstreks.

Men da var allerede mannen på vei til å ledsage meg mot kassen. På veien gikk han stadig ned i pris, og var kommet ned i 40 euro da min venn og jeg endelig var på vei ut av butikken. Han ropte “my friend! My friend!” etter oss.

Mannen var meget insisterende, intens, og samtidig sjarmerende. Han var slettes ikke frastøtende. Jeg forstår godt at folk ender opp med å handle. Jeg hadde selv gjort det for ti år siden.

Men her er det forskjell på folk. Noen har ingen problemer med å avvise slike typer. Andre lar seg overtale.

I dag klarer jeg å vri meg unna, men har likevel en trang til å unnskylde meg. Derfor lyver jeg. Jeg klarer ikke å si rett ut “nei! La meg være i fred”. Men jeg er usikker på om det spiller noen rolle hva man sier. Disse folkene er pågående uansett.

Da jeg kom hjem og tenkte på historien, så gikk analogien opp for meg.

Parallellen til den psykopatiske opplevelsen er åpenbar. Denne mannen var neppe psykopat (eller, det kan jeg ikke uttale meg om). Men han var en selger som med sin intensitet nesten klarte å selge meg noe jeg ikke var interessert i å kjøpe.

Det er egentlig ingen stor forskjell på en slik selger, og en psykopat.

Dette er hva psykopater gjør. De forsøker å selge oss en relasjon som vi i utgangspunktet ikke vil ha. De tar ikke et nei for et nei, og respekterer ikke våre ønsker. De lokker oss med future faking, og sukrer salget med en idealiseringsfase slik vi aldri har opplevd før. Dette tilbudet kan du ganske enkelt ikke si nei til! “40 euro!”, “30 euro!”. De gir seg ikke før vi gir oss. Da har de “vunnet”.

Senere, når vi har gitt oss hen, så vet de ikke hva de vil med relasjonen, og de ender som regel med å forkaste den. Det viktigste var å vinne; å overbevise oss om at vi trenger varen de forsøker å selge. Det gir dem en egoboost – en tro på seg selv og sin fortreffelighet.

Så skjer det manipulative skifte, og vi higer desperat etter dem når de går. De har overbevist oss om at vi trenger dem, selv om vi i utgangspunktet ikke ville ha dem. Og nå er det vi som løper etter dem; vær så snill, kjøp meg tilbake! “20 euro!”, “10 euro!”.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Dette rådet er selvfølgelig ikke ment til mennesker som er frekke og avvisende av natur. De trenger det ikke.

Men er du en people pleaser eller en empat, så kan du med fordel opparbeide deg en moderat skepsis til andre mennesker.

Du kan oppøve deg i å ta din rettmessige plass, ikke kun fysisk, men også i samtaler og i avgjørelser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men la oss ta det fysiske. Er du en slik som alltid flytter deg hvis noen kommer mot deg på fortauet? Øv deg i å holde stø kurs. Det er ingen automatikk i at du er den som skal vike, med mindre personen som kommer mot deg bærer tungt, er skadet, handikappet eller skrøpelig til beins. Selvfølgelig skal du vike for mennesker som går på krykker, eller eldre mennesker med rullator. Men når det gjelder resten, så har du like stor rett til veibanen. Men du må ikke vingle, da mister du din “rett” til fri bane.

Og enkelte skal alltid vike for deg, hvis du er gående. Spesielt syklister, elektriske rullestolbrukere, elsparkesykler og mennesker med barnevogner har et ekstra ansvar for ikke å skade andre. De skal vike for deg, fordi de styrer kjøretøy. Det ergrer meg stort når syklister bruker fortauet. De skal sykle i veien eller på oppmerket sykkelvei. Det ergrer meg også når småbarnsforeldre tror de har førsteretten til å komme fram med store barnevogner. De betrakter plutselig seg selv som hellige kuer kun fordi de har fått barn, og kjører gjerne over tærne dine hvis du ikke anerkjenner deres hellige status og flytter deg. Men de har ingen forkjørsrett. De har som sagt et ekstra ansvar for å ikke kjøre på noen. Her kan du øve deg i å stå stille når du ser en syklist eller barnevogn komme mot deg, i stedet for å sprette til siden.

Det samme gjelder hvis du går alene på et smalt fortau eller en sti, og det kommer en gruppe venner gående mot deg, to eller tre i bredden. De får pent innordne seg på rekke hvis plassen ikke er stor nok til dere alle. Du skal ikke ende i grøften eller stå ute i kratt, for at de skal få lov til å gå flere i bredden.

Det har faktisk skjedd at jeg ganske brutalt har kollidert med noen som ikke tok slike hensyn. De har sett nokså fortumlet ut, fordi de trodde jeg kom til å vike. De er kanskje vant til at andre viker for dem. Selv har jeg bare sett olmt på dem og gått videre.

Står du i handlekø, og det er din tur til å legge varene på båndet, men de foran deg verken enser at du er der eller går lenger fram slik at du slipper til? Ta deg plass! For du kommer åpenbart ikke til å bli gitt plass. Selv begynner jeg bare å legge varene mine på båndet og gir dem gjerne et lite skubb, slik at de skal våkne opp, flytte seg og vise hensyn.

Det handler som sagt om øvelse i å ta din rettmessige plass, uten hele tiden å vike eller be om unnskyldning for at også du eksisterer i denne verden.

Var du slik som jeg, at du lot mennesker dominere samtalen og snakke om seg selv uavbrutt i en halvtime uten å slippe deg til? Og etterpå var begge enige om at det var et meget hyggelig selskap? Faktisk var du beæret over at noen ønsket akkurat deg til publikum? Ja, det var definitivt hyggelig – for dem. De fikk jo luftet sine tanker helt uhindret, uten krav om å vise interesse for hva du måtte ha på hjertet.

I dag lar jeg folk få snakke fritt, og gjerne lenge, hvis de har noe interessant å fortelle, for eksempel en god historie. Da hysjer jeg tvert i mot på andre som avbryter dem, for jeg vil gjerne høre. Men handler det om rene egotripper som egentlig er helt uinteressant for meg, så avbryter jeg dem, eller jeg forlater samtalen og finner på noe annet.

Når det gjelder mennesker i sårbare situasjoner, som trenger hjelp og støtte, så lar jeg dem tale fritt så lenge jeg ikke mistenker at det handler om sympatifisking. Jeg gir dem gjerne mine råd, hvis de vil ha dem. Men jeg bruker ikke lenger min empatiske energi og min tid på “ofre” som det egentlig ikke er synd på.

Så hvorfor er en moderat irritasjon mot andre sunt?

• Fordi du har rett på din plass her i verden.
• Fordi du ikke lenger har tid til tidstyver som ikke respekterer deg og tapper din energi.
• Fordi du signalerer at du ikke er til å tråkke over til andres forlystelse.
• Du signalerer også at det er ikke kun du som skal gi. Andre skal også føye deg. Dette siste gjelder for eksempel venner og slektninger.
• Du er mindre nervøs når du er irritert. De to utelukker hverandre, du kan ikke være irritert og forlegen samtidig. Så hvis du i en sosial situasjon blir meget selvbevisst, så kan irritasjon være til hjelp. Rødme og kleinhetsfølelse forsvinner.
• Den menneskelige psyke er (dessverre) innrettet slik at vi best respekterer de som er kjølige mot oss. Så det må også du lære deg å være. Du vil oppdage at hvis du stiller deg moderat skeptisk til nye bekjentskaper, så vil vennskapet (hvis det utvikler seg på et senere tidspunkt) både bli dypere og mer genuint. Folk tar nemlig bedre vare på relasjoner som de ikke fikk gratis. Hvis du har latt dem kjempe litt for å oppnå din gunst, så opplever de at de har fått en premie. Hvis du var oppofrende helt fra starten, så får de ingen slik opplevelse, og tar deg for gitt.

Hvordan viser du dette i hverdagen? Her er noen råd.

• Ikke be om unnskyldning før du har tenkt etter om du har grunn til å beklage noe.
• Når du møter nye personer, for eksempel kolleger eller venners venner, så ikke smil når du hilser på dem. Det holder at du høflig tar dem i hånden og presenterer deg. Ikke vis andre hvor de har deg, før de har vist deg hvor du har dem. Dette krever bevisstgjøring og oppøving, fordi hos mange av oss så sitter smilet altfor løst. Noen av oss smiler til og med når vi er sinte!
• Virker noen arrogante eller berettigede? Ikke bli stående sammen med dem, for eksempel i en samtale. Forlat dem. Du trenger ikke engang å unnskylde deg.
• Ikke smil til alle du møter. Øv deg i å speile dem. Visste du at man kan vurdere en fremmed persons humør på kun tre sekunder? Øv deg i det. Smil til de som smiler til deg. Ignorer resten.
• Vær bevisst din fysiske positur. Rett deg opp. Trekk skuldrene tilbake. Se folk i øynene. Beveg deg rolig. Hurtige og småstressede bevegelser frigjør negativ energi, men avslører samtidig usikkerhet og nervøsitet.
• Ikke overdriv din bryskhet. Da kan det virke motsatt og du blir latterliggjort i stedet for respektert. Det finnes et vippepunkt hvor man – hvis man overskrider det – går fra å bli oppfattet som integritetssterk, til irrasjonell og gal.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Psykopaten er et rovdyr, og en parasitt. Dette er ingen floskel. Parasittisme er ett av tyve kriterier som brukes for å diagnostisere en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Det tatt i betraktning, så er det nærliggende å tro at de jakter på svake objekter. Hvem ønsker ikke et lett bytte? Tar ikke løven den langsomste zebraen, som ikke løper like fort som de andre zebraene?

Men dette er en myte, dog med noe sannhet i seg.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Psykopaten jakter snarere på sterke mennesker med svake grenser, og med en svak oppfatning av eget “jeg”.

Objektet skal være enkelt å manipulere, men samtidig utholdende.

Alle er nok enige i at man virkelig skal være sterk for å holde ut med en psykopat eller narsissist i årevis. Og det har mange av dere som leser her gjort.

Psykopaten er avhengig av at objektet har et tilstrekkelig hardt skall, og dessuten er en god forsørger, altså i stand til å jobbe og tjene penger. Det er jo ikke objektet som skal snylte på psykopaten. Det er derfor viktig at objektet ikke blir så nedbrutt at det slutter å fungere.

I tillegg til å holde ut, så skal objektet ha overskudd til å støtte psykopaten, yte omsorg og også delta i alle psykopatens krumspring og aktiviteter. Psykopaten er som kjent rastløs og skal hele tiden stimuleres utenfra. Dette krever enorm styrke og utholdenhet fra objektet.

Samtidig skal objektets selvbilde brytes ned. Og dette lykkes som regel. Objektet ender derfor opp uten å tro på seg selv, men er samtidig over gjennomsnittlig sterk. Ironisk, ikke sant?

Objektet ser med forundring på menneskene rundt seg, som har så sterkt selvbilde men som samtidig er så krevende og trengende. Objektet opplever en blanding av misunnelse på – og forakt for – disse menneskene. Misunnelse fordi de selvbildesterke evner å hevde seg på en måte som det utflytende objektet ikke klarer. Og forakt fordi de synes å ha et selvverd som ikke samsvarer med de svake evnene til selvstendighet som de oppviser. Hos objektet, spesielt de som har vokst opp med p/n foreldre, så henger verdi som menneske tett sammen med din evne til selvoppofrelse.

Dette er fordi objektet selv er programmert til å være både selvoppofrende og selvoppholdende. Objektet kan derfor oppleve mennesker som hele tiden synes å være avhengig av andre og samtidig har en sterk personlighet, som patetiske og bortskjemte.

Men hva disse menneskene har, som objektet mangler, er altså sterke personlige grenser.

Så kan man jo ha forskjellige meninger om hvor sterke disse grensene bør være. Når slutter de å være beskyttende, og begynner å bli egoistiske og selvhevdende?

Det vil for eksempel ikke være særlig lurt å markere så sterke personlige grenser at man blir mislikt av andre. Da vil folk trekke seg unna og ikke ønske å bistå når man trenger hjelp. Det ligger ingen beskyttelse i det.

Men grensene må heller ikke være så svake at man blir overkjørt.

Balansegangen her kan være vanskelig å finne. Men felles for de fleste objekter er at de trenger å trene opp personlige grenser som aldri har vært der.

Denne prosessen kan være ubehagelig. Jeg har selv vellykket klart å sette grenser, for deretter å bli redd for konsekvensene av grensesettingen. Dette er typisk for et objekt i “opplæring”.

Konsekvensene jeg fryktet er blant annet avvisning, baksnakking (“han der er ikke grei”) eller sågar fysisk vold.

Men dette skjedde først og fremst kun i min egen fantasi.

Tidligere var jeg en people pleaser av rang, og det fikk faktisk også ofte konsekvenser hvis jeg forsøkte å sette grenser eller stille egne krav. Men det var fordi menneskene jeg omga meg med ikke respekterte meg. I dag har jeg kvittet meg med de fleste av disse.

Sannheten er at grensene jeg frykter vil vekke så mye mishag hos folk, i de fleste tilfeller blir møtt med et skuldertrekk eller respektert. For sunne og normale mennesker aksepterer grenser. Det er de dysfunksjonelle, psykopatene og narsissistene, som reagerer med motvilje på helt normale grenser.

Og de finnes selvfølgelig, som vi vet. Og de kan også være farlige. Men de skal ikke lenger ha lov til å kontrollere og begrense oss.

Jeg vil minne leserne på at jeg nå bruker en ny mail; [email protected]

Alle fremtidige henvendelser må skje via denne mailen. 

Den gamle mailen vil etterhvert fases ut. 

Denne gode kommentaren ble lagt inn under forrige tekst.

Jeg legger den ut som hovedtekst, fordi spørsmålene som stilles i kommentaren er viktige. Leseren skriver;

Hvorfor er noen mindre attraktive som offer, og hvorfor virker noen til å ta mindre skade? Kanskje litt farlig spørsmål, da det kan tolkes som klandring (av seg selv eller andre…) Og det er jo ikke slik at man kan bestemme seg for å være på en viss måte og tro at man er trygg da…
Er det adferdsmønstre eller personlighetstrekk som trigger frem ekstra drøy adferd fra narssissten (h*n er selvsagt ansvarlig for egen adferd)? Flere barn i en familie kan jo beskrive samme forelder helt ulikt, og ulike ekskjærester trenger ikke å ha blitt behandlet dårlig på akkurat samme vis… Resiliens? Flaks? Godt nettverk ellers? Er det noen mennesker narsissister kan beundre eller respektere til en viss grad, og hvor de bruker lengre tid før de eventuelt skader personen?

Mitt svar;

Her stiller du veldig mange gode spørsmål. Noen av dem er grundig omtalt i bloggen tidligere, men noen er også mindre berørt.
Rett før jeg så kommentaren din, så lyttet jeg til “Relasjonspoden” på podplay. En person hadde skrevet inn med spørsmålet “hvordan får man venner som voksen?” (spørsmålet er alene verdig en egen tekst). Personen beskrev en oppvekst med mye avvisning, blant annet en psykisk voldelig far, et bryllup som alle ble invitert i bortsett fra innsenderen, å bli sparket fra jobben, latterliggjøring etc.
Jeg synes programlederne svarte så bra. De forklarte at når man er avvist så mye i livet, så oppleves avvisning som trygt. Da kan det være vanskelig å finne venner som voksen, fordi man oppsøker mennesker som kommer til å avvise – eller man “legger opp til” avvisning, ved å dreie relasjonen inn på et spor som ender med avvisning. Svaret viste mye innsikt. Programlederne spurte videre “hvor god venn er du med deg selv?”.
Tror mye av svaret på ditt første spørsmål ligger her. Vi fant psykopater og narsissister som kom til å avvise oss, eller som var så kalde og avvisende at vi selv kunne avvise dem og deretter betrakte oss som “offer”. Ja se, nå er det ikke bare du som trår farlig, også jeg. Men slik er psykopatuniverset – vi objekter må også se på oss selv.
“Hvorfor tar noen mindre skade?”. De ble ikke traumebundet/hektet. De ble kanskje betatt og manipulert, men p/n kom aldri inn under huden på dem på samme måte. De var mindre sårbare, kanskje ikke så ensomme eller åpne for idealisering. Kanskje var de fra begynnelsen mindre godtroende, mer avventende, mer skeptisk til p/n og følte seg dermed ikke like bedratt eller “lurt” da masken falt, for de mistenkte hele veien at denne personen ikke var vel bevart.
“Er det adferd som trigger ekstra drøy adferd fra narsissisten?”.
Her kommer jeg igjen til å trå i minefeltet. Noen vil føle seg støtt. Det er også et triggende spørsmål for meg, fordi jeg selv ble behandlet med sterk forakt av min p/n, mens jeg ser at min arvtaker fortsatt virker lykkelig etter ni år med ham. Men innsikt er viktig, og vil hjelpe oss framover. Jeg vil trekke fram tre faktorer.
-Mindre attraktive mennesker. P/n liker ikke mennesker de betrakter som “stygge”. Stygge mennesker er i p/n sine øyne uverdige og fortjener mishandling. Til og med p/n foreldre skyver det “stygge” barnet fra seg, og “groomer” det til å bli syndebukkbarn. Det peneste barnet blir gullbarn. Husk at vi snakker om primitive hjerner hvor det kun er overflaten som teller. P/n liker vakre og skinnende ting, og de har ingen dybde, vilje eller evne til å se bak overflaten. Tenk på Askepott. Den narsissistiske stemoren skyver sine penere døtre i front, mens Askepott blir kraftig misbrukt (i det opprinnelige eventyret så var askepott fysisk frastøtende, ikke pen som man ser i de familievennlige filmatiseringene. Hun ble tryllet vakker først innen ballet med prinsen).
-Sterkt empatiske mennesker. P/n avskyr denne egenskapen, samtidig som de tiltrekkes av den. Men de kan ikke leve med sterkt empatiske mennesker i lengden, fordi empater ganske raskt vil avkle psykopatens maske. Empater er kanskje “feige” som i lite konfronterende, men de har en egen evne til å gjennomskue andre menneskers intensjoner. P/n vet at de ikke kan narre empater over lang tid. Derfor ender empater ofte som overgangsobjekter, og blir ofte sterkt mishandlet på kort tid, hvor den første 1/4 av relasjonen består av en middelmådig idealisering (men sterk nok til å hekte), og de resterende 3/4 er ren mishandling og en ekstra brutal forkasting – en “quick fix” hvor p/n får dekket sitt behov for makt, kontroll og giftig adferd, innen de finner et bedre egnet langtidsobjekt som de slår seg ned med.                            -Trengende adferd hos objektet. Det som på engelsk kalles “needy”. Psykopater har en ekstra avsky for mennesker som krever noe av dem. De opplever det som forsøk på kontroll. Psykopaten er dessuten ikke i stand til å dekke emosjonelle behov hos andre, det er bare noe de gir inntrykk av i idealiseringsfasen. Etter hvert som psykopaten blir mer følelsesmessig utilgjengelig, fraværende, lukket og kryptisk, så tiltar desperasjonen hos objektet. Det er jo naturlig at objektet blir fortvilet når de opplever at psykopaten glipper. Men psykopaten – som jo selv har fremprovosert denne adferden i objektet – opplever tiltakende avsky mot det trengende objektet, og mishandlingen tiltar. Psykopaten og objektet er da inne i en meget ond sirkel som i verste fall kan ende i fysisk vold og – som vi ser noen eksempler av hvert år i Norge – drap.
“Er det noen mennesker narsissister kan beundre eller respektere til en viss grad, og hvor de bruker lengre tid før de eventuelt skader personen?”.
Ja. -Mennesker med makt og penger – igjen snakker vi om overflatedyrking. Makt og penger er noe p/n selv ønsker seg. De beundrer dem som har det og vil gjerne innynde seg hos dem. Så respekten er blandet med sterk misunnelse.
-Mennesker med klare grenser. Mennesker som ikke finner seg i bullshit. Slike mennesker er kryptonitt på p/n, og de vil respektere dem, men ikke fordi de liker dem. I slike tilfeller er respekten blandet med hat og eventuelt frykt (for eksempel for den forelderen som – i tilfelle narsissisten – plasserte skam i dem i utgangspunktet).

FORLENGET TILBUDSKAMPANJE

Godt nytt år til alle lesere. Som følge av mailproblemer så ble juletilbudet på bøker avkortet. Derfor forlenger jeg tilbudet 12 dager inn i det nye året. Du kan frem til og med fredag den 13. (yup, pass på) fortsatt kjøpe “Men tankene mine får du aldri” til kun 170 kroner inkl frakt. “Psykopati og kjærlighet” får du for 230 kroner inkl frakt. Og ønsker du begge så får du ytterligere rabatt – to bøker for 360 kroner inkl frakt. Hvis du har gått i tanker om å kjøpe bøkene så benytt deg av det tidsbegrensede tilbudet Tilbudet kommer ikke tilbake til samme lave pris, fordi både butikkpris og fraktkostnader øker fra nyttår.

Merk: alle bestillinger blir sendt lørdag 14/1. For å bruke tilbudet så må du skrive til bloggens nye mail [email protected]

Dagens innlegg er basert på samtaler jeg har hatt i flere konsultasjoner med lesere den siste tiden.

Det kan også leses som en forlengelse av forrige tekst.

Det er selvfølgelig ikke snakk om fysisk drap, men snarere om metaforisk drap og også opplevd drap – slik psykopaten opplever det.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lesere har spurt meg “hvorfor har psykopaten aldri kontaktet meg igjen. Var jeg så lett å glemme?”.

Det er sårt når man gjorde så mye for at relasjonen skulle overleve. Og i de fleste tilfellene så var objektet den eneste som forsøkte å redde relasjonen den siste tiden.

Hva med all tiden man tilbrakte sammen? Alle samtalene, konfliktene og feriene. Var alt du gjorde av tjenester og omsorg forgjeves?

Det oppleves som helt umenneskelig at psykopaten bare kan pakke kofferten og aldri se seg tilbake.

Vi vet jo at i de tilfellene hvor psykopaten venner tilbake etter bruddet, så er det fordi jobben ikke er fullbyrdet. Psykopaten er ikke ferdig med objektet. Det er mer narsissistisk forsyning å hente. Objektet er ikke tilstrekkelig devaluert. Det er derfor ikke et kompliment når du hører fra p/n igjen. Det er snarere et tegn på at du har ikke vært sterk og tydelig nok. P/n tror at de kan leke med deg en stund til.

Men du som leser denne bloggen er oppvakt. Du er en detektiv. Du leter etter svar. Du godtok ikke tingene slik p/n fremstilte dem. En liten nysgjerrigper i deg fortalte deg at tingene ikke var slik de burde være. Noe var mistenkelig. Du ble skeptisk til p/n. Du kjøpte ikke lenger alt p/n forsøkte å selge deg.

Det betyr at masken p/n bar for deg, ikke virket slik den skulle.

Psykopaten har ingen egen personlighet. Derimot skreddersyr de personligheter tilpasset objektet. Med deg var de en karakter. Blant treningskompisene var de en annen. Med kollegene en tredje, med sjefen en fjerde, med foreldrene en femte etc.

I min bok “Psykopati og kjærlighet” forteller jeg om hvordan personlighetene stokket seg fullstendig for min p/n, og hvordan han en gang, etter tre ukers fravær, tok på seg en annen maske sammen med meg enn den han alltid hadde hatt – antakelig en maske som egentlig var beregnet på et annet objekt. Ikke bare ble hans adferd helt annerledes, men til og med ansiktstrekkene forandret seg, slik at han fikk et annet drag i ansiktet. Som sykepleier så undret jeg et øyeblikk om han hadde hatt hjerneslag (historien er i boken omskrevet og anonymisert).

Vi vet at p/n i eget sinn er grandios og ufeilbarlig. Noe av det mest støtende du kan gjøre, er derfor å avsløre dem – å påpeke at du ser gjennom den persona de har skapt for deg. Du påpeker det ved å slutte å tro på dem, ved å bli mindre føyelig og ikke lenger la deg overbevise om at deres versjon av virkeligheten er den riktige.

Når du til slutt venner dem ryggen i form av å forlate dem eller innføre NK, så dreper du den de var sammen med deg. Den masken de bar sammen med deg, eksisterte kun med deg. Den slutter å eksistere når de ikke lenger er sammen med deg. Psykopaten opplever det som et drap, og det er meget skremmende for dem. For du forteller dem at masken er gjennomskuelig. I slike tilfeller vil du mest sannsynlig aldri høre fra dem igjen. De vil unngå deg, og gjemme seg hvis de ser deg på gaten.

Du har vist deg altfor sterk og oppvakt. Du har slaktet deres skuespillerprestasjoner. Dette skaper raseri og hat hos p/n. De vil derfor forsøke å hevne seg på deg hvis de får muligheten. Derfor skal du aldri ta p/n tilbake etter et slikt brudd. Da gir du dem innpass og muligheten til å skade deg.

Men mest av alt frykter de deg. Og vil i de fleste tilfeller holde seg utenfor rekkevidde. Sørg for at de forblir der.

Viktig nytt vedrørende mailsituasjonen.

Som dere vet så ble bloggmailen mest sannsynlig hacket. Jeg har kontaktet microsoft. De forteller at ingen vellykket innlogging har skjedd i gjeldende tidsrom, og at det snarere er snakk om såkalt “malware” som forhindrer innlogging. Det er en god nyhet, for det betyr at hackeren ikke har hatt tilgang til konfidensielle mails som dere lesere har skrevet til meg. Disse mailene er nå slettet og utilgjengelige.

Men mails sendt til den gamle mailadressen etter rundt 20. desember har derfor aldri blitt lest av meg.

Jeg betrakter nå hotmail som uegnet til sensitive mails. Etter tips fra en leser så vil jeg fremover bruke en annen – og tryggere – tilbyder.

Ny mailadresse er nå [email protected] 

Denne er aktivert og kan brukes umiddelbart.

Dette skal vi se nærmere på.

Men først vil jeg fokusere litt på oss; vi som har vært, eller fortsatt er, primærobjekter.

Vi kan deles i to bolker. Kort og greit;

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

De som ønsker at psykopaten kommer tilbake.

Og de som ikke ønsker at psykopaten kommer tilbake.

Det som skiller de to, er hektet, eller traumebåndet om du vil. Den første gruppen er fortsatt hektet. Den andre gruppen er ikke lenger hektet. Imellom de to så finnes det en “mellomgruppe”, med objekter som ikke lenger ønsker psykopaten tilbake, men hvor traumebåndet fortsatt henger i en tynn tråd og kan reaktiveres hvis psykopaten (eller objektet selv) trigger det.

Det er derfor viktig at man klarer å holde streng NK inntil traumebåndet er brutt. Når traumebåndet er brutt en gang for alle, så spiller det sånn sett ingen rolle om psykopaten kommer tilbake eller ei, de vil uansett ikke klare å reetablere traumebåndet. Derfor holder de fleste psykopater seg vekk for godt når de forstår at de ikke lenger kan reaktivere hektet. Og det virker som om de forstår når det skjer, selv uten kontakt. Kall det en psykopatisk sjette sans.

Målet for objektet må alltid være å bevege seg fra gruppe en og over i gruppe to – den gruppen som ikke ønsker psykopaten tilbake. Denne gruppen består igjen av to undergrupper;

De som ble så lenge og grundig mishandlet at de ikke engang orker å tenke på en slags forsoning eller gjenforening med p/n.

Og de som ved hjelp av NK, tid og kunnskap har klart å legge p/n bak seg for godt.

De fleste av oss tilhører de sistnevnte. Vi befant oss i gruppe en (de som ønsker p/n tilbake), men klarte å komme oss over i gruppe to ved hjelp av tid og NK.

Dere som fortsatt befinner dere i gruppe en, skal vite at også dere vil ende i gruppe to, der dere finner en slags fred og oppdager at livet går videre, og at psykopaten aldri var meningen med livet.

Men så til det som på engelsk kalles “hoovering”, som jeg på norsk har valgt å kalle en oversveving, fordi det kan oppleves som om man har en ufo over hodet, høyt nok til at den kan gjemme seg bak skylaget, men som følger oss og overvåker oss. Av og til kommer den til syne (psykopaten viser seg eller tar kontakt), men så forsvinner den bak skyene igjen.

Slik kan psykopaten holde på i noen få år. Jeg våger å påstå maks fire år. Dette synes å sammenfalle med hvor lang tid et gjennomsnittlig objekt bruker på å bryte hektet.

Men så hører vi jo om psykopater som tar kontakt mange år senere. Men det som da har skjedd er at de på en eller annen måte er blitt minnet på et tidligere primærobjekt. For eksempel en visuell påminnelse (de støter på objektet på kjøpesenteret), eller et gammelt brev fra objektet dukket opp i skuffen, eller de hører info om deg fra en flygende ape (derfor, unngå flygende aper). Dette kaller H. G. Tudor en “hoover trigger”, og interessen for et gammelt objekt vekkes kortvarig på ny. Men det er altså ikke slik at de har hoovret objektet i alle år frem til en hoover trigger.

Sannheten er at interessen for objektet definitivt tar slutt, og relativt tidlig. Vi snakker om mennesker med interesse kun for seg selv. De går selvfølgelig ikke og “bærer” på tapte relasjoner særlig lenge. Heller ikke med mennesker som stod dem nær. For ingen står psykopaten nær.

Men man kan faktisk forvente at en “testkontakt” vil skje. En testkontakt er for å finne ut hvor de har deg, om du fortsatt er tilgjengelig, og hvordan din mentale tilstand er. Savner du dem? Er du desperat? Har du kanskje blitt ufør av deres mishandling av deg? Det er med andre ord narsissistisk forsyning de er ute etter. I hvilket tidsrom kan man forvente en slik kontakt?

Jeg vil bruke min psykopat en og to som eksempler.

Av psykopat numero uno så ble jeg både forkastet og hoovret helt etter boken. Forkastingen kom ut av det blå, på meget arrogant og kynisk vis. På vei hjem fra ferie i Danmark sammen med p så ble jeg kaldt og rolig fortalt at det var slutt. Det lå ingen medfølelse eller vilje til forhandling bak avslutningen. Det hadde heller ikke skjedd noe på turen som fremskyndet den. Det var ganske enkelt snakk om en typisk psykopatisk forkasting.

Da fergen la til kai så kjørte han meg til togstasjonen på Skøyen og dumpet meg og min bagasje der. Det var ingen beklagelse eller fortvilelse å spore i ham.

Men her er greia, for dere som ikke har hørt historien før; jeg elsket ham aldri, og han klarte aldri å traumebinde meg (i motsetning til de to påfølgende psykopatene, som klarte det). Dette ligger aldri i en psykopats beregning, for målet er å traumebinde.

Bruddet plaget meg aldri nevneverdig, og allerede samme kveld var jeg opptatt med andre ting enn ham. Og kanskje aller viktigst; jeg kontaktet ham aldri med spørsmål om hva jeg hadde gjort galt, eller ønske om gjenforening eller avklaring. Jeg brydde meg ganske enkelt ikke.

Så da det etter ganske nøyaktig tre måneder kom en sms, med “hvordan går det”, så svarte jeg som sant var “alt er fint”. Han fulgte ikke opp med ytterligere en sms.

I dette tilfellet tok det altså tre måneder før en hoover kom.

Så er det psykopat nummer to. Der var det vel egentlig jeg som stod bak forkastingen. Hans måte å forkaste på var ihvertfall ikke etter boken som med psykopat nummer en, og vi hadde fortsatt kontaktlinjene åpne da jeg bestemte meg for å ikke lenger oppmuntre til ytterligere kontakt mellom oss. Jeg ghostet ham ikke. Jeg innførte heller ikke NK. Det var bare fullstendig “radio silence” fra min side.

I dette tilfellet gikk det åtte måneder innen han igjen tok kontakt, med “hvor er du nå”? Ikke en særlig spennende henvendelse med andre ord. Og dette er også typisk for en hoover. Selv om noen psykopater hoovrer på pompøst vis, med blomster og knefall ved døren, bønner om gjenforening, forsikringer om anger og løfter om forbedring, så er ikke den typiske hooveren slik. Den typiske hooveren er kort og kjedelig, “hvordan går det?”, “hvor er du nå?”. Med andre ord ikke noe å sette livet sitt på vent for.

Tidsaspektene er også typiske for en førstegangshoover. En etter tre måneder. Den andre etter åtte måneder. Jeg vil tippe at de fleste tilfellene av førstegangs kontakt skjer innenfor ett år. Hva som skjer videre etter første kontakt, er avhengig av om p/n fikk noen narsissistisk forsyning av hooveren. Hvis de gjorde det, så vil de nok ta kontakt igjen på et senere tidspunkt. Hvis p/n ikke har latt høre fra seg i løpet av det første året, så er det lite sannsynlig at objektet hører fra dem, med mindre objektet oppmuntrer ham/henne. Men da er det ikke lenger en ekte hoover, men en “triggered hoover” (se video under).

Hvilket bilde har du av narsissister?

De fleste tenker vel på narsissister som dominerende og giftige mennesker. Men de er også manipulerende, og kan spille “kuet” hvis de har noe å tjene på det. Eller finnes det narsissister som er underdanige av natur? Er det kanskje avhengig av hvem objektet er? Kanskje narsissister frykter enda mer dominerende narsissister, eller frykter de psykopater?

Jeg fikk denne mailen fra en leser. Les historien og døm selv. Mailen er gjengitt med tillatelse fra leseren.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En mann jeg kjenner, som jeg synes har vært en litt underlig person, ser jeg nå på med nytt blikk etter min nye kunnskap. 

Han spiller mange roller. Dominerende, manipulerende og arrogant er slik jeg kjenner ham, men morsom og underholdende. Han kan dog skape intens frykt i folk, og derfor gjør de som han sier. Han har karisma så det holder, og utstråler dyrisk maskulinitet som du kaller det, og seksualitet. Alle beundrer ham, både kvinner og menn, og man kan se tilbedelsen i øyene deres. Og han elsker det, og flørter med alle. Han har mange “følgere”, men de byttes ut over tid. Han har vært gift og samboer mange ganger, men han sier rett ut at han ikke er innstilt på kompromiss i et forhold. Det er vel derfor han ikke har noen partner nå. Han vil ha en kvinne når han vil, og ellers vil han ikke bli forstyrret. Han er ikke innstilt på å gi noe i et forhold slik jeg oppfatter ham. Ganske egoistisk.

Han er god til å prate og underholde, og elsker å fortelle små ”røverhistorier” som noen ganger er så opplagt oppdiktet, at vi må smile. Han avslørte nylig for alle etter noen glass vin at han for noen år siden hadde lånt masse penger av en person til et av sine prosjekter. De pengene skyldte han enda.

Han kan ”avsløre” seg selv ved for eksempel å fortelle halvfull i alles påhør at han kan våkne kl. 04:00 med dødsangst, med et øyeblikks fortvilet ansikt, som raskt erstattes av den vanlige masken og prat om noe annet. Eller uttalelsen: ”Jeg håper jeg ikke har vært til bry”, altså dødsangst og ”unnskyld at jeg er til”-oppførsel. Er det bare et spill for å få sympati? 

Jeg har tenkt at det kommer av at han begynner å bli gammel, men kanskje det er et narsissistisk trekk? Jeg tror at bak den tøffe masken så er han egentlig en reddhare.

Men det rare er at jo nærmere ham jeg kommer så ser jeg at han er svært underdanig. Også overfor meg, fordi jeg har svart ham på tiltale noen ganger, og han har skjønt at jeg ikke lar meg kommandere. I det siste har jeg oppdaget at han oppfører seg som om en av hans jobbpartnere er “hans mor”. Hun holder orden på avtaler og tidspunkter, og han spør henne til råds, også om sitt eget fagområde som han er svært dyktig og erfaren i. Dette finner jeg underlig, og det stemmer ikke med den tøffe rollen, den berettigede oppførselen, og det arrogante holdningen som er typisk ham når man ser ham litt på avstand og han er “i gang”. 

Den kvinnelige jobbpartneren er yngre, og selv svært intens, kjapp og dominerende, og jeg tror at hun kan ha vært en av hans mange tidligere elskere. Men hun snakker varmt om sin egen mann, så jeg tror ikke de har et forhold nå. Kanskje hun har psykopatiske trekk selv? Kan hun ha fått overtaket på ham? Eller er det bare den parasittiske egenskapen som gjør at han føyer seg så ydmykt under henne? Hun “holder orden på ham”, slik han en gang sa at hans x-kone kone hadde gjort. Hun fyller en rolle i hans liv som han tydeligvis trenger, og han “kleber” seg til henne på en måte en tøff og selvstendig mann aldri ville ha gjort. Ikke flørtende, smigrende eller forretningsmessig, men noe annet.

Men det er ikke henne han har lånt penger av. (Eller kanskje han har lånt av henne også, hva vet jeg.)

Dette er så underlig å være vitne til. Han ser ut som et barn sammen med henne, den “tøffingen”. Hun har taket på ham, tar avgjørelser og tar ledelsen.

Jeg tror kanskje at det er den parasittiske egenskapen jeg ser. Kan det være det?

Hva mener leserne? Hva slags mann har denne leseren møtt? Er han overhodet en narsissist?

Du kan kjøpe både min første bok “Psykopati og kjærlighet” og min siste bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.

“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).

“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).

Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450). 

Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.   

BEMERK! Disse prisene vil gå opp fra 1/1. Det er usikkert hvor mye de vil stige, men for å sikre deg gamle priser så bestill innen nyttår. 

Hvis du er ny her på bloggen, så fremstår kanskje en slik overskrift som kynisk. “Alle fortjener kjærlighet” er jo noe vi er flasket opp med, fra en blanding av kristendommens tradisjoner og new age moralisme, der begge har som utgangspunkt at “alle kan og skal hjelpes, bare man er tålmodig”. Moderne moralisme går et skritt lenger. Den hevder at alle fortjener kjærlighet bare i kraft av å være akkurat slik de er, “fordi du fortjener det”, uten egentlig å gjøre noen innsats for å vinne andres kjærlighet og respekt. Konsekvensen er at mange går rundt og tror de er jordens salt, når de egentlig er både uoppdragne og umoralske. Psykopater og narsissister befinner seg som kjent blant disse, men uten at de trengte noen til å fortelle dem hvor fortreffelige der er. Deres egen personlighetsforstyrrelse forteller dem det. Men jeg snakker også om alle lettpåvirkelige sinn der ute, som lar deres ego blåse opp av billig forbrukerpropaganda, og som tror på det.

Men denne teksten handler definitivt om kjærlighet. Kjærligheten til deg selv. Og da mener jeg ikke den narsissistiske kjærligheten, eller den ukebladene serverer deg.

Jeg snakker om den kjærligheten vi gir oss selv, når vår kjærlighet til andre er verdifull og dyrebar – noe andre må gjøre seg fortjent til.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Var du som meg? Ble du glad i alle som oppførte seg hakket bedre enn bøller? Alt som skulle til var at de aksepterte meg sånn noenlunde, så hadde de min evige respekt og beundring. Standarden var faktisk så lav i mitt tilfelle. Slik ble jeg formet av ha blitt mobbet på ungdomsskolen, og av å ha følt meg mindreverdig som homofil.

Men du trenger ikke å være homofil. Du trenger heller ikke å være mobbet. Denne grunnfølelsen av å “være feil” kan ha mange årsaker. Men utslaget er likt for alle; at man er evig takknemlig for ikke å bli spyttet på. Alt over, det, og man er fullstendig henrykt av en slik fantastisk person. Man er villig til å splitte Rødehavet for dem, for at de skal gå tørrskodd over.

Og det er her vi har sluppet inn mange skadelige mennesker. Vi har forventet for lite av dem, og gitt for mye i retur. Du har blitt bedt på middag en gang, men du har selv invitert tyve ganger. Julegaven du fikk kostet hundre kroner, men du brukte faktisk tusen kroner på gaven til dem. Du tenkte “det er tanken som teller, og man teller ikke kronene med venner. Antakelig har jeg bedre råd enn dem”. At de bruker mye høyere summer på andre venner, har du sett mellom fingrene med. Da har du i stedet tenkt “hva jeg får er mye mer dyrbart – samvær med gode venner”.

Du har gått og tenkt at du har belønnet gode vennskap. For det har du lært at man skal. Du har klappet deg selv på skulderen for din gode moral. Slik har dine relasjoner rullet videre i fem, ti, tyve år eller mer.

Men hva du egentlig har gjort, er å belønne misbruk.

Dine venner trenger ikke å være forstyrrede eller “farlige”. Det kan være så enkelt som at de ikke er like interesserte i deg som du er i dem. Da må du gi dem mindre plass i ditt hjerte. Det er faktisk uverdig å fortsette å gi til noen som ikke gir tilbake. Bruk heller energien din på mennesker som er interesserte i deg, eller i påvente av at de skal dukke opp – på deg selv.

Bare slipp dem. Det er noe som på engelsk kalles “the power of letting go”. Hva det betyr for meg er at det vemodet og den nostalgien du eventuelt måtte føle av å legge relasjonen død, krever mindre av deg enn å gi ti ganger mer enn hva du får tilbake, for å holde den i live. Husk også at antakelig er det kun deg som opplever vemod. Din venn går umiddelbart videre. Du er glemt, som du også stort sett var mens dere hadde kontakt.

Når din kjærlighet er på billigsalg, så mister den sin verdi. Dine venner vil ikke verdsette den, for de får den for lett. Da er veien kort til å tråkke på i stedet for å verdsette. Man tar dårligere vare på billig nips, enn dyre ting som man måtte jobbe litt for å fortjene.

Barn skal slippe å måtte kjempe for foreldrenes og besteforeldrenes gunst. Må de det, så er forelderen mest sannsynlig narsissistisk anlagt eller uinteressert i barnet, og barnet vil ta skade. Men for alle andre så gjelder “ingenting er gratis”.

Du skal derfor stille krav til dine nærmeste, og ellers alle nye som kommer inn i livet ditt. Det lyder jo litt ironisk, men det handler faktisk om kjærlighet. Til deg selv, men også til dine nærmeste. Flere vil respondere positivt på dine krav, enn du tror. Du er kanskje redd for å stille krav, i frykt for å miste venner. Men slik er det ikke. Jo, noen venner vil du miste. Noen vil faktisk fordufte umiddelbart første gang de hører deg si “nei”. Men sunne venner vil respektere deg for dine krav. De vil oppfatte deg som et mer spennende menneske, fordi du viser integritet og at du vet hva du vil.

Så må du også huske at krav viser hvem du er. Når du er for ettergivende, så flyter du ut over alt, og folk vet ikke hvem du er. Grenser er trygt. Når andre kjenner dine grenser, så vet de også hvor du slutter. Da vet de hvem de forholder seg til. Grenser er trygghet. Når din kjærlighet til andre har en pris, så vil du faktisk tiltrekke deg mennesker som opplever deg som trygg.

Husregler for bloggen

1. Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i diskusjoner og lære.
2. Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
3. Vi kommenterer aldri under fullt navn. 
4. Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
5. Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere hvordan dere vil gjøre det.
6. Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
7. Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
8. Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi han/hun har behandlet deg dårlig, fordi han/hun er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer en helt annen opplevelse for de som står den forstyrrede nær.
9. Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn kan ramme objektet like hardt som en partner, slektning eller kollega.
10. Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected]. Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med full jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.

En leser etterspurte en tekst om psykopater i “hjelpeyrker”. Samme leser ønsket også å vite mer om psykopater i veldedige situasjoner. Egentlig handler det om samme drivkraft. Jeg slår de derfor sammen i en tekst, og kaller det “omsorgsroller”.

Omsorgsroller kan være profesjoner, som lærer, lege eller sykepleier.

Det kan være semi-profesjonelle aktiviteter, som å arbeide på en matutdelingssentral eller sitte frivillig i en rådgivningstelefon, mental hjelpelinje etc.

Eller det kan være uprofesjonelle roller (private) som omsorgsperson for en syk slektning eller for barn.

Men spørsmålet er så i hvor stor grad psykopater og narsissister trekkes mot slike roller? Interesserer slike roller dem? Hva kan de få ut av slike roller, i form av narsissistisk forsyning?

Vi kan ihvertfall slå fast at de finnes i slike roller. De finnes i alle samfunnslag. To av mine tre p/n er sykepleiere, som er naturlig i og med at det er blant helsepersonell jeg ferdes. Og spesielt kirurger er notoriske psykopater (uten at jeg her vil stemple alle kirurger). Men om prevalensen er høyere eller lavere enn i andre roller, er vanskelig å si. Vi kan jo ta en titt på toppyrkene innenfor psykopati. Ingen omsorgsyker befinner seg i topp tre (toppsjefer, jurister og mediefolk). Men kirurger ligger på femte plass. Kirurger er det eneste omsorgsyrket på topp ti listen.

For å forstå p/n i omsorgsroller så bør vi skille mellom psykopater og narsissister. Selv om de to har mange fellestrekk, så har jeg problemer med å forestille meg at omsorgsroller interesserer psykopater. Det ligger rett og slett ikke nok prestisje og makt i det. Og psykopaten har ikke tålmodigheten til å hjelpe et menneske på et så basalt nivå. En psykopat vil snarere være å finne i toppledelsen i en veldedig organisasjon, men ikke på gulvet hvor den direkte omsorgen utøves.

Da står vi igjen med narsissistene. Disse anser jeg som mye mer sannsynlig å finne i omsorgsroller.

Men da må vi også se på de forskjellige typene narsissister. Det finnes nemlig flere.

Vi har som kjent åpne og skjulte narsissister.

Så har vi også noe som kalles antagonistisk narsissist, som kjennetegnes av mer åpenbar konkurranse. Den antagonistiske narsissisten konkurrerer på andres bekostning og oppsøker gjerne konflikter. Disse er spesielt arrogante og ubehagelige typer.

Endvidere har vi maligne narsissister. Disse er de mest ondskapsfulle. Men det er ikke nødvendigvis synlig på utsiden. Så disse kan nok dukke opp i omsorgsroller, hvis de ønsker å skade den de har omsorgen for. Meget farlige narsissister.

Men så blir det interessant. Det finnes også en undergruppe av narsissister som på engelsk kalles “communal”. Jeg vet ærlig talt ikke hva vi skal kalle dem på norsk. Det har ingenting med “kommuneansatte narsissister” å gjøre (selv om de også finnes). Derimot betyr “communal” felles, så det kan tenkes at det handler om sosiale narsissister som oppsøker fellesskap og henter deres NF (narsissistisk forsyning) derfra.

Om “communal” narsissisme står det:

Like someone living with covert narcissism, someone experiencing communal narcissism might not appear to be ego-driven at all. They might initially come across as selfless or even as a martyr. But their internal motivation is to earn praise and admiration, not help others. 

To that end, these people often place themselves at the forefront of social causes or communities, usually as the leader or the face of a movement. People with communal narcissism see themselves as more empathetic, caring, or selfless than others and often display moral outrage.

(kilde https://www.verywellhealth.com/narcissistic-personality-disorder-types-5213256 )

Det finnes med andre ord en undergruppe av narsissister som oppsøker arenaer hvor de kan opptre som oppofrende martyrer. Men som det står, å hjelpe er kun middelet. Målet er “to earn praise and admiration, not help others”.

Dette visste vi vel strengt tatt fra før. Det er ingen bombe at slike roller vil tiltrekke seg narsissister.

Men vi er i krisetid, og et økende antall mennesker vil måtte oppsøke veldedige organisasjoner for å klare seg.

Spørsmålet er hvordan man kan speide dem, for å skygge unna. Hjelpetrengende mennesker er sårbare. Noen er i livsfare. Det kan være skjebnesvangert å legge livet sitt i hendene til en slik narsissist. En ledetråd finnes i sitatet over. Der står “to that end, these people often place themselves at the forefront”. De stiller seg med andre ord i front, vil være meget vokale og ofte den som trer frem i mediene.

Man bør derfor unngå den hjelperen som er mest synlig. Kanskje søke hjelp hos de som holder seg mer i bakgrunnen, og som gjør den egentlige jobben mens narsissisten står og plaprer med journalisten.

Man kan nok også avsløre dem i måten de ordlegger seg på. Hvor interessert er de i deg og ditt problem? Snakker de like mye om seg selv som de gjør om deg, selv om de egentlig er der for å fokusere utelukkende på deg? Hvordan omtaler de seg selv? Bruker de utsagn som “jeg har hjulpet veldig mange” eller “klientene er stort sett fornøyd med meg”? Forteller de om han eller hun som kom seg ut av uføret, fordi “jeg aldri ga ham/henne opp”?

Jeg vil også gå så langt som å si at man bør unngå den som umiddelbart er mest vennlig, den som nærmest blokkerer din vei og med et stort smil utbryter “hei! Jeg heter NN, jeg er sjef her, hvordan kan jeg hjelpe deg?”. Disse menneskene vil ikke trekke deg til side for å skjerme din sårbarhet fra omgivelsene. De vil presentere seg mens andre kan se og høre dem. Og de vil prate høyt. De vil stille deg i en ubehagelig posisjon, fordi du kanskje må innrømme “hei…. eh …. ja jeg har ikke annet valg enn å be dere om hjelp for jeg har ikke lenger råd til mat”, foran flere tilhørere.

Dette er selvfølgelig kun pekepinner, og ikke nødvendigvis noe grunnlag man kan stille en diagnose på. Det er helhetsbildet som er viktig. Du vet, den dårlige følelsen. Kanskje en følelse som minner om den følelsen som din personlige narsissist i sin tid ga deg?

Men du trenger ingen diagnose. Det eneste du trenger er å respektere din intuisjon hvis den forteller deg “av denne personen ønsker jeg ingen hjelp”.

Du kan kjøpe både min første bok “Psykopati og kjærlighet” og min siste bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.

“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).

“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).

Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450). 

Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.   

BEMERK! Disse prisene vil gå opp fra 1/1. Det er usikkert hvor mye de vil stige, men for å sikre deg gamle priser så bestill innen nyttår.