La oss svare på et forutgående spørsmål først, går narsissisten etter vennene dine?
Ja, det gjør de.
De gjør det av primært fire årsaker.
- Straff mot deg. En narsissist krever din fulle lojalitet og beundring. Intet menneske kan leve opp til deres krav om beundring. Du er dømt til å skuffe dem på et eller annet tidspunkt, uansett hvor hardt du forsøker å dyrke dem. De vil da straffe deg med sabotasje. Å ødelegge dine gode relasjoner med tredjeparter er en av mange straffemetoder narsissisten har på deres meny.
- Sjalusi. Alle skal dyrke dem. Ingen skal dyrke deg. Dine venner tar din oppmerksomhet bort fra dem. Det tåler de ikke. Du skal heller ikke ha gode venner som liker deg. Det vil gi deg en egenverdi. Du skal ikke ha et godt selvbilde, for det truer din underdanighet for narsissisten. Alle som bygger deg opp, må derfor ut av livet ditt.
- Misunnelse. Narsissisten klarer selv ikke å holde på lange relasjoner. De forkaster sine venner, eller vennene oppdager før eller siden hvem narsissisten er bak masken og forlater dem. Når narsissisten har langvarige “vennskap” så er det egentlig snakk om overflatiske bekjentskaper, hvor ingen av partene kjenner hverandre godt. Disse kan selvfølgelig eksistere i mange år. Når du derimot presenterer 10 år (eller lenger) gamle vennskap for narsissisten, så opplever han/hun sterk misunnelse for at du opplever slik livslang gjensidig lojalitet med noen. Det må ødelegges.
- Narsissisten skal manipulere og isolere deg i fred. Gode og sunne venner er derfor en trussel, fordi de kan finne på å realitetsorientere deg om narsissistens agenda, intensjoner og sanne personlighet. Derfor må de bort.
Narsissisten kan ødelegge dine relasjoner ved å sverte dine venner overfor deg, eller sverte deg overfor dine venner. Antakelig gjør de begge deler.
Har du lagt merke til at narsissisten er meget interessert i dine venner? Dette har jeg snakket om i denne videoen.
Grunnen til at narsissisten tilnærmer seg dine venner, er med baktanke om sabotasje.
Du lar det skje fordi du drømmer om at alle skal være “en eneste stor familie”. Du vil kunne bringe alle dine venner sammen til feiringer, selskap og kanskje fellesturer, hvor alle kommer overens. Dine intensjoner er gode, men hvis du inkluderer narsissister, så vil de skade deg. Du aner ikke hvilken skade din narsissistiske venn gjør bak din rygg. Du vil ende med å måtte si farvel til relasjoner som var gamle og trygge før du ga narsissisten tilgang til dem. Mange av mine lesere har opplevd dette.
Alt som skal til, er at narsissisten klarer å “bonde” med en av dine andre venner. De gjør det i form av en allianse, for eksempel en felles last, en hemmelighet eller felles interesse. Narsissisten vil speile din venn, slik de kanskje også gjorde med deg.
Jeg hadde en gang en god venn som jeg hadde hatt i mange år. Denne vennen var en god sjel, men meget naiv.
Så inviterte jeg denne vennen sammen med narsissisten (og andre venner) til felles selskap.
De to fant tonen fordi de var de eneste i selskapet som røyka. De gikk derfor hyppig ut på balkongen for å røyke sammen.
Min gamle venn forandret etter dette langsomt holdning til meg.
Det kulminerte under en opphetet diskusjon et halvt år senere. Denne diskusjonen handlet om hans noe overdrevne alkoholbruk. Den handlet altså ikke om narsissisten. Den handlet heller ikke om hans og min relasjon. Den var heller ingen “intervensjon”. Vi diskuterte bare sunt versus usunt alkoholbruk. Andre venner deltok også i diskusjonen.
Plutselig utbrøt han, ut av det blå og henvendt til meg “du skal bare vite at NN (narsissisten) og jeg er helt sånn!”. Han krysset fingrene for å poengtere at han og narsissisten nå stod meget tett, mens han hoverte over meg.
Det pussige var at den eneste gangen de to hadde møttes, var under den fellesmiddagen. Jeg inviterte dem aldri samtidig igjen. Og de har ikke hatt mulighet til å treffes utenom meg. Så det er alt som trengs – ett eneste møte, så har narsissisten sådd gift mellom deg og dine gamle venner.
(Episoden omtaler jeg også i den vedlagte videoen, og da fra narsissistens ståsted.)
Hva kan du gjøre for å unngå at en narsissist du ikke kan bli kvitt, ødelegger dine gode relasjoner?
- Du må aldri formidle kontakt mellom de to. Aldri inviter til felles samvær. Hold dine relasjoner strengt adskilt, hvor du kun er sammen med narsissisten på tomannshånd (eller sammen med tredjeparter som ikke er viktige for deg).
- Aldri snakk om dine gode vennskap med narsissisten. Aldri nevn navn, eller opplys om hvem du står nær. Narsissisten kommer garantert til å spørre om dette. Her er det lov å lyve. Fortell om noen bekjente som ikke er viktige for deg, og oppgi dem som dine nærmeste venner. Enda bedre er hvis du oppgir noen som du misliker. Da kommer narsissisten til å sparke inn allerede åpne dører, i sin tilstrebelse på å sabotere relasjonen.
- Hvis narsissisten er på dine sosiale medier, så begrens hans/hennes tilgang til informasjon om dine nære venner. Nære venner vil naturlig nok ofte like og kommentere dine statuser. Du kan begrense narsissistens innsyn i dette ved hjelp av sikkerhetsinnstillinger på kontoen, slik at han/hun kun ser det når du for eksempel deler artikler, men aldri personlige statuser. Du kan også justere innstillinger slik at p/n kun ser felles venner, og ikke alle dine venner.
Hva gjør du hvis skaden allerede er gjort?
- Din gamle venn har mest sannsynlig ikke samme begrep om en narsissist, som du har. For dem er p/n en frisk person. Det nytter derfor ikke å forklare for din venn at p/n har en personlighetsforstyrrelse. Din gamle venn kan oppfatte det som at du “leker psykiater”. Eventuell opprydding må derfor skje uten at du gir p/n en diagnose.
- Husk at du nå kjemper en kamp (som omtalt i videoen under). Man skulle tro at ditt renomme var trygt hos gamle venner, som jo har kjent deg i lang tid. Men når det kommer en p/n inn i bildet, så klarer de å nullstille alt din gamle venn vet om deg, og så tvil om deg i ham/henne. Du kommer nå som nummer to og skal forsvare deg. Uansett hvor godt sementert du trodde at ditt gamle vennskap var, så er det alltid vanskeligere å komme som nummer to.
- Hvis din gamle venn ikke forteller hva som er blitt sagt, så vet du ikke engang hvordan du skal forsvare deg eller hvilke utsagn du må motbevise. Det eneste du merker, er at din gamle venns holdning til deg er forandret. Du kjemper da i blinde, og må vurdere om du i det hele tatt kan gjøre noe.
- Ikke vær desperat i ditt forsøk på å gjenopprette tillit. Desperasjon kan oppleves som patetisk, eller at du innrømmer skyld for noe som narsissisten har fortalt (og som du kanskje ikke engang vet hva er). Fortsett å vær deg selv. Hold hodet høyt. Erkjenn at dette mest ligger utenfor din kontroll, og at du kanskje må overlate relasjonen til skjebnens luner. Hvis din gamle venn klarer å legge sammen to og to, så vil han eller hun stille seg skeptisk til narsissistens sverting.
- Hvis din gamle venn begynner å utagere mot deg, slik jeg opplevde, så skal du ikke finne deg i det. Da har det gått for langt. Dette må din gamle venn ta på sin egen kappe, og derfor også beklage. Hvis en beklagelse uteblir, så må du enten konfrontere din gamle venn eller trekke deg ut av relasjonen, uansett hvor lang historie dere har sammen. Hvis de har latt en fremmed person (narsissisten) påvirke deres relasjon med deg i en negativ retning, så er de så lettpåvirkelige at det grenser til lav sosial intelligens og idioti. Dette må du ta med i betraktningen når du skal vurdere om du ønsker å redde ditt gamle og hittil gode vennskap.
Så er spørsmålet, vil psykopaten også operere slik? Både ja og nei. Ja, fordi det heter seg at alle psykopater også er narsissister. En psykopat vil definitivt gå etter dine gode relasjoner, hvis de truer hans eller hennes planer for deg, eller for å straffe deg. Altså av de samme årsakene som en narsissist.
Nei, fordi en psykopat ofte hever seg over denne form for sabotasje. En psykopat føler seg ikke truet på samme måte som narsissisten gjør. De er i eget sinn altfor suverene. Sverting er for mange psykopater under deres verdighet. De vil spare svertingen av deg til virkelig betydningsfulle personer, hvis du kjenner mennesker som i psykopatens øyne har betydning (maktmennesker, kjendiser, arbeidsgiver etc). Du kan likevel aldri stole på at en psykopat vil holde seg for god til å sverte deg overfor dine nære venner. De samme forsiktighetsreglene må derfor også gjelde for psykopaten, som for narsissisten.
Bør du konfrontere narsissisten?
Det er liten vits. De vil enten benekte situasjonen, lyve eller vri saken 180 grader ved enten å anklage deg eller din venn.
Det eneste du kan gjøre, er å fortelle narsissisten at du vet hva som foregår, og så gjøre det meget klart at det ikke er oppe til diskusjon og at du ikke er interessert i å høre narsissistens side av saken. Men dette må gjøres med sterk integritet, for det er lett for en p/n å vri seg ut av alt ansvar.
Jeg kjente og kjenner egentlig ikke “min” P/N noe godt. Jeg kjente til ham fra før, så da han sendte vennforespørsel på Facebook, så aksepterte jeg den. Han hektet meg snart via lovebombing, så jeg var hektet da han satte igang det spillet jeg ikke visste eksisterte engang. Jeg traff ham fysisk ca 8 ganger, var kun sex han ville ha. Etterpå var han helt kald, men du verden som han snakket. Og da gikk det på felles kjente, og det som var så guffent var at det var et eller annet galt med alle han snakket om. Hver gang skjedde dette. Han passet på å fremheve seg selv som en liten engel som bare gikk rundt og gjorde edle ting og hjalp til alle steder det trengtes. Men som sagt, alle de han kjente som også jeg kjente var det noe galt med. Uheldigvis fortalte jeg ham hvor jeg jobbet. Da fortalte han historier om noen av de som han kjente (og som jeg bare visste hvem var) og om at de nærmest hadde gjort halvkriminelle ting, slik som underslag, stjeling osv. Jeg har inngått NK for en stund siden, men tenker at nå er det meg han snakker om på samme måte som han snakket om andre til meg. Jeg ser navn på noen av de han snakket om dukke opp i venneforslag på forskjellige sosiale medier. Kan være tilfeldig eller at disse såkalte “vennene” hans har stalket meg på sosiale medier og derfor dukker opp som venneforslag. Lett å være etterpåklok og tenke på alt en ikke skulle gjort og fortalt til denne mannen. Men jeg må jo deale med det nå.
Vi har alle gjort det samme som deg – før vi visste. Og det er lett å gjøre samme feilen igjen, for man skal virkelig ha tunga beint i munnen med disse.
Hei, fant denne bloggen og kjenner meg så veldig igjen i det som står i mange av innleggene. “Problemet” mitt er at jeg føler det er meg det er noe galt med. Hvis samboer blir lei seg eller irritert når jeg tar opp ting, tar jeg på meg all skyld selv om jeg innerst inne kjenner at det ikke er rett. Har mange eksempler opp gjennom x antall år hvor jeg har stått tilbake som et spørsmålstegn. Jeg får stadig kommentarer på at han håper ikke jeg går rundt å snakker til andre om hva jeg føler. Når vi har hatt besøk er det ofte han lurer på hvorfor jeg sa sånn og sånn. når jeg kommer fra veninne besøk så kan han spørre hvordan går det med henne, har hun blitt lesbisk?
For en stund siden ble jeg vekt på morgenen og jeg spurte hva det var siden vi hadde mulighet til å sove utpå. Da svarte han at han skulle bare se om ikke jeg ble glad når jeg fikk vite at jeg kunne sove lengre. Da hadde jeg kvelden før sagt til han at jeg gleda meg til å sove lenge dagen etterpå.
En annen gang våknet jeg av at han dro dyna av meg på morgenen, jeg skvatt til og han ble irritert å lurte på hva jeg drømte om.
Han kan sitte å snakke nedlatende til nære relasjoner ,å når jeg tar det opp sier han at de skal bare kjenne at det gjør vondt, det var meningen.
Det er så mange forskjellige ting jeg er usikker på, kjenner jeg tar hans parti for ingenting, unnskylder han for det meste og hver gang vi skal snakke om litt alvorlige ting, ender det opp med at jeg gråter og skjelver mens han ser helt tom ut med hendene samlet. Jeg har mange ganger tenkt at det er jeg som er P/N siden jeg alltid finner en grunn til at han har “lov” til å gjøre og si som han vil. Jeg synes synd i han og tenker at han har det vondt, derfor er han slik.
Er det meg det er noe galt med?
Ja, det er deg det er noe galt med når du synes synd på ham.
For det han gjør er ikke normalt. Han elsker deg ikke, han liker deg ikke engang. Se på handlingene du beskriver, og spør deg selv om dette er en person som liker deg. Jeg forslår at du begynner prosessen med å forlate relasjonen.
Vi har vært sammen x antall år og har barn sammen så det føles ikke riktig å tenke at han ikke liker meg.
Han har mange gode sider men henger seg veldig opp i gamle ting og alle som har gjort eller gjør ting mot han som sårer han får kjenne det veldig godt.
Han framstår som omsorgsfull blant andre og snakker meg opp og fram mens jeg hører på, så det virker slettes ikke som han ikke liker meg…
Kan det være at han bare føler seg misforstått og har vanskelig for å kontrollere ordene siden han rett og slett blir så lei seg?
Har skjønt at han har et stort kontroll behov, noe som er veldig slitsomt men det trenger ikke gjøre han til et dårlig menneske. vet ikke, jeg føler meg egentlig bare forvirret jo mer jeg tenker over hele situasjonen.
Du skrev at du kjenner deg igjen i denne bloggen. Men du mener kanskje at du kjenner HAM igjen.
Dette er ikke en blogg om normale og “tilnærmet normale” mennesker. Det er en blogg om svært forstyrrede mennesker. Så hvis du kjenner noen igjen, så har du et problem i ditt liv. At dere har vært sammen i mange år og har barn sammen er ingen formildende omstendighet i seg selv. Mange har barn med p/n. Men for all del, gjør ting i ditt eget tempo. Det er kun du som kjenner din relasjon.
Det stemmer at jeg kjenner HAM igen, og det gjør vondt hver gang noen treffer så veldig godt på ham. Er vel noe i meg som har håpet i det lengste at jeg har tatt feil og overdrevet tenkingen vedrørende oppførselen. Men jeg skjønner godt nå at det ikke er normalt og at det ikke er jeg som skal ta ansvaret for at han forandrer seg. Det er likevel vondt når man ser at alt ikke er som det skal, og skjønner at man må ta grep for å kunne slippe å trå varsomt i sitt eget hjem å veie ordene før de kommer ut av munnen. Noe i meg har hele tiden tenkt at det er min skyld at han er slik og jeg har gått så mange år å hatt dårlig samvittighet for dette, noe som har resultert i at jeg har føyd meg gang på gang.
men hvordan tar man slikt opp med mennesker som ikke klarer å se at de gjør noe feil?
Min erfaring er at det ikke er noen vits å ta det opp med dem. Ihvertfall ikke i håp om forbedring. Eventuelt kun som forklaring på hvorfor du forlater dem.
Hvis han er en p/n, så vil du gjøre vondt verre ved å lufte dine bekymringer for han, for du vil gi ham oppskriften på hvordan han kan såre deg mer effektivt. Det beste er å tie og observere inntil videre. Les deg opp. Lær mer. Studer ham. Hver gang han gjør noe pussig eller direkte ondskapsfullt, så spør deg selv “ville en person som elsker meg gjøre dette?”. I prosessen så må du ignorere empaten i deg, du vet den som gir ham plusspoeng fordi “han også gjør gode ting innimellom”. Forsøk å være så objektiv du kan.
Takk for svar. Jeg har luftet noen av tankene mine til han, siden jeg innerst inne har et håp om at jeg har feil om han.
For det første sa han at han ikke var klar over at jeg hadde det vondt på grunn av disse tingene han sier/gjør. Han spurte om jeg hadde snakka med noen om dette siden jeg snakka så “veltalende” til han.
Han sa også at det var vel han det var noe feil med da. Hele samtalen stirret han på meg mistenksomt, et blikk han alltid har hatt, kjente jeg slet med å se han i øynene siden han stirret sånn. Jeg var selvfølgelig redd for at han skulle bli såret og lei seg når jeg tok opp at jeg ikke hadde det bra.
Han sa ikke en eneste gang unnskyld og beklaget at jeg hadde hatt det sånn. Han lo av flere av tingene jeg tok opp som ikke hadde vært noe greit for min del og sa at han hadde aldri tenkt at jeg skulle reagere negativt på dette. Det var jo bare spøk.
Spørsmålet mitt er vel, er dette normal oppførsel og bør jeg legge vekk denne dårlige magefølelsen og tenke at dette bare er en del av personligheten hans som jeg overreagerer unødvendig på?
Det er normal oppførsel for giftige mennesker. Ikke for mennesker som bryr seg om deg.
Har du forresten lest om psykopatens blikk? Les denne https://psykopati.blogg.no/1518517450_psykopatens_syv_blikk.html
Hvordan vet man forskjellen på om det bare er et kontroll behov som “normale mennesker” kan ha eller om det er en “syk” person man omgir seg med?
I dette tilfellet går veldig mye på skinner når jeg gjør som han forventer. Hvis jeg gjør det motsatte så er det fort silent treatment og han gir meg dårlig samvittighet med blikk og kropp uten å bruke et eneste ord.
Hvordan kan man finne ut om en reaksjon er innenfor normalen når jeg f.eks. står på mitt og tar vare på mine behov framfor å føye meg etter han? som f.eks. jeg velger å hvile etter en lang arbeidsdag framfor å bidra med arbeid som han mener må gjøres.
vet ikke om det var forståelig men håper du skjønner spørsmålene…
Du ser på helheten. Jeg har hørt at normale mennesker har ett eller to psykopatiske trekk. Så kontrollbehov alene gjør ikke en person forstyrret. Men når du ser at også ti-tolv andre trekk er til stede, så er personen i rød sone. Det er derfor man må kjenne en person rimelig godt for å kunne vurdere det.
Kjære Daniel.
Jeg vil bare først og fremst få takke deg for denne fantastisk kloke, innsiktsfulle og viktige bloggen din som har hjulpet meg i mitt arbeid i snart 21 år med å forstå min P, hele min sjel og min psyke og gå videre i livet. Bloggen din har vært en utrolig viktig ressurs for meg i den prosessen. Jeg leser alt i bloggen, tar alt inn og grunner på det. For hele din helbredende tanke som ligger under denne flotte bloggen, som er uunværlig for meg, jeg leser alt og skal også lese dine to bøker om psykopati og kjærlighet – er at å forså, å få kunnskap om den forferdelige smerten jeg levde i i 13 1/2 år med en psykopatisk og farlig, voldsutøvende ektemann. Å lese denne bloggen og høre på dine foredrag på video har vært, og er, ren balsam for min sjel. Etter de grusomme 13 årene med min eksmann klarte jeg tilslutt, takk Gud, å bli fri, med god hjelp av min fastlege, krisesenteret og en meget dyktig advokat. Skilsmissen var et rent helvette, da min mann nesten klarte å knekke mef helt som menneske. Jeg er egentlig ressurssterk som person – men da skilsmissen var over og jeg og mine barn var reddet fra denne farlige mannens vold ( fysisk, psykisk, økonomisk og sosial vold) – da var det nesten ikke et pust igjen i meg. Men jeg vant: jeg vant mine barns trygghet, rettssaken han anla mot meg da jeg forlot han, tok med mine to barn til krisesenteret, og jeg vant meg selv og en nydelig fremtid tilbake. Jeg kommer til å skrive mer om min erfaring med psykopati og kjærlighet senere, så ikke dette innlegget i bloggen din blir for langt. Bare si avslutningsvis at hvert ord jeg leser på bloggen og hører i foredragene dine, gir meg en så veldig sterk gjenkjennelse, at jeg nesten lurer på hvordan du kan kjenne min P ned til minste detalj. Hvis jeg kan få anbefale to bøker som var helt avgjørende for meg da jeg endelig, etter over 13 års lidelse for meg og mine to små barn, klarte å bryte ut og bli FRI: ” Sjarmør og tyrann. En innsikt i psykopatenes og ofrenes verden” av dr. Alf Dal og ” Menn som hater kvinner og kvinner som elsker dem” av psykolog Susan Forward. Les og bli klok! Mavosa.
Hei Marit. Takk for din flotte kommentar.
Skriv gjerne mer om dine opplevelser! Men husk at det ikke er lov å kommentere under fullt navn her. Jeg er litt usikker på om dette er ditt riktige navn, men jeg antar at det er det. Derfor lar jeg din kommentar bli stående en liten stund, slik at du kan se mitt svar til deg. Men deretter må jeg dessverre slette den.