Hvilket bilde har du av narsissister?
De fleste tenker vel på narsissister som dominerende og giftige mennesker. Men de er også manipulerende, og kan spille “kuet” hvis de har noe å tjene på det. Eller finnes det narsissister som er underdanige av natur? Er det kanskje avhengig av hvem objektet er? Kanskje narsissister frykter enda mer dominerende narsissister, eller frykter de psykopater?
Jeg fikk denne mailen fra en leser. Les historien og døm selv. Mailen er gjengitt med tillatelse fra leseren.
En mann jeg kjenner, som jeg synes har vært en litt underlig person, ser jeg nå på med nytt blikk etter min nye kunnskap.
Han spiller mange roller. Dominerende, manipulerende og arrogant er slik jeg kjenner ham, men morsom og underholdende. Han kan dog skape intens frykt i folk, og derfor gjør de som han sier. Han har karisma så det holder, og utstråler dyrisk maskulinitet som du kaller det, og seksualitet. Alle beundrer ham, både kvinner og menn, og man kan se tilbedelsen i øyene deres. Og han elsker det, og flørter med alle. Han har mange “følgere”, men de byttes ut over tid. Han har vært gift og samboer mange ganger, men han sier rett ut at han ikke er innstilt på kompromiss i et forhold. Det er vel derfor han ikke har noen partner nå. Han vil ha en kvinne når han vil, og ellers vil han ikke bli forstyrret. Han er ikke innstilt på å gi noe i et forhold slik jeg oppfatter ham. Ganske egoistisk.
Han er god til å prate og underholde, og elsker å fortelle små ”røverhistorier” som noen ganger er så opplagt oppdiktet, at vi må smile. Han avslørte nylig for alle etter noen glass vin at han for noen år siden hadde lånt masse penger av en person til et av sine prosjekter. De pengene skyldte han enda.
Han kan ”avsløre” seg selv ved for eksempel å fortelle halvfull i alles påhør at han kan våkne kl. 04:00 med dødsangst, med et øyeblikks fortvilet ansikt, som raskt erstattes av den vanlige masken og prat om noe annet. Eller uttalelsen: ”Jeg håper jeg ikke har vært til bry”, altså dødsangst og ”unnskyld at jeg er til”-oppførsel. Er det bare et spill for å få sympati?
Jeg har tenkt at det kommer av at han begynner å bli gammel, men kanskje det er et narsissistisk trekk? Jeg tror at bak den tøffe masken så er han egentlig en reddhare.
Men det rare er at jo nærmere ham jeg kommer så ser jeg at han er svært underdanig. Også overfor meg, fordi jeg har svart ham på tiltale noen ganger, og han har skjønt at jeg ikke lar meg kommandere. I det siste har jeg oppdaget at han oppfører seg som om en av hans jobbpartnere er “hans mor”. Hun holder orden på avtaler og tidspunkter, og han spør henne til råds, også om sitt eget fagområde som han er svært dyktig og erfaren i. Dette finner jeg underlig, og det stemmer ikke med den tøffe rollen, den berettigede oppførselen, og det arrogante holdningen som er typisk ham når man ser ham litt på avstand og han er “i gang”.
Den kvinnelige jobbpartneren er yngre, og selv svært intens, kjapp og dominerende, og jeg tror at hun kan ha vært en av hans mange tidligere elskere. Men hun snakker varmt om sin egen mann, så jeg tror ikke de har et forhold nå. Kanskje hun har psykopatiske trekk selv? Kan hun ha fått overtaket på ham? Eller er det bare den parasittiske egenskapen som gjør at han føyer seg så ydmykt under henne? Hun “holder orden på ham”, slik han en gang sa at hans x-kone kone hadde gjort. Hun fyller en rolle i hans liv som han tydeligvis trenger, og han “kleber” seg til henne på en måte en tøff og selvstendig mann aldri ville ha gjort. Ikke flørtende, smigrende eller forretningsmessig, men noe annet.
Men det er ikke henne han har lånt penger av. (Eller kanskje han har lånt av henne også, hva vet jeg.)
Dette er så underlig å være vitne til. Han ser ut som et barn sammen med henne, den “tøffingen”. Hun har taket på ham, tar avgjørelser og tar ledelsen.
Jeg tror kanskje at det er den parasittiske egenskapen jeg ser. Kan det være det?
Hva mener leserne? Hva slags mann har denne leseren møtt? Er han overhodet en narsissist?
Du kan kjøpe både min første bok “Psykopati og kjærlighet” og min siste bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” direkte av meg til reduserte priser.
“Psykopati og kjærlighet” får du for 250 kroner inkl. frakt (24% rabatt på butikkpris).
“Men tankene mine får du aldri” får du for 200 kroner inkl. frakt (20% rabatt på butikkpris).
Kjøper du en av hver så får du ytterligere 10% rabatt, det betyr begge bøkene for 405 kroner inkl. frakt (i stedet for 450).
Ta kontakt på [email protected] hvis du er interessert i dette tilbudet.
BEMERK! Disse prisene vil gå opp fra 1/1. Det er usikkert hvor mye de vil stige, men for å sikre deg gamle priser så bestill innen nyttår.
Vet ikke om man kan si at narsissister er “gjennomført” underdanige, men coverte har muligens en usikkerhet som skinner igjennom i noen situasjoner? Og så spiller de også på sårbarheten for å få andre til å føle ekstra varme for dem, og få dem til å slippe unna med noe grenseoverskridende adferd? Kanskje de har unntak de ser opp til og “logrer” for?
“Min” virket liksom både utadvendt og litt sjenert eller usikker på en gang. Husker at jeg synes han var søt sånn sett de første gangene vi møttes(i kontrast til røffere og mer brautende menn), og da trodde jeg slett ikke at vi skulle havne i noe forhold.
Er det vanlig at følelsene kommer til overflaten dersom man møter en ny person som viser lignende tendenser som eksen? Har lagt bak meg flere år med “nesten NK” (en gang i året) og det føltes så greit at ting endelig roet seg, men nå føler jeg at mye av det ubearbeidede blomstrer…
Er ikke romantisk involvert med den nye personen, og ønsker ikke å komme nærmere heller!
Og er “dobbelttriangulering” et fenomen, altså at både partneren og deres flørt, eller to venner/bekjente man har, begge ønsker å spille på den sistes usikkerhet og sjalusi? Kanskje ikke bevisst fra begges sider, kanskje ikke med samme motivasjon…
Det blir en trigging når man gjenkjenner trekk som man assosierer med p/n.
Husk at vi er traumatisert etter nærkontakt med en slik person. Vi er ikke sinnsyke eller ødelagt, men brent. Vi trekker hånda mye raskere til oss når vi er i kontakt med en kokeplate, og skvetter mer. Helt normalt, intet å frykte. Men hemmende – mest i starten. Etterhvert som årene går så roer triggingen seg betraktelig.
Dobbeltriangulering er et nytt begrep, men kan sikkert forekomme i de tilfeller hvor to p/n er sammen mot et objekt. Da triangulerer de hverandre, i tillegg til objektet. Så kanskje man til og med kan snakke om trippel triangulering.
Merker i alle fall at jeg har stresset mye igjen mer denne høsten da jeg har møtt noen som gir de samme vibbene og har adferd som minner om ham. Ikke noen jeg er nær, ikke noen jeg vil være nær heller, men av praktiske grunner er det vanskelig å unngå vedkommende fullstendig.
Ikke et vitenskapelig begrep, men noe jeg begynte å spekulere litt på. P/n liker å bruke andre mot partner for at de skal bli sjalu eller på andre måter usikre. Men så kan de kanskje få med seg en som nyter nettopp oppmerksomhet fra opptatte mennesker, og ser på det som en slags seier i spillet. Eller et treveis vennskap hvor en forsøker å skyve den mest sårbare parten ut av vennskapet, og en vil forme den sårbare personen…