Jeg befinner meg for tiden på Fuerteventura. Jeg har vært her i noen uker, men skal snart hjem. Jeg er her for å besøke en venn fra min tid som sykepleier på Island (2007-2012). Denne vennen er islending, men har bosett seg her nede på permanent basis. Fuerteventura er den minst kjente kanariøya, etter Tenerife og Gran Canaria. Det er likevel fullt av turister her, i tillegg til over hundre tusen fastboende. Øya ligger kun 10 mil utenfor kysten av Marokko.
I går var jeg og min venn på utflukt til byen Morro Jable. Vi tittet inn i en butikk. Jeg var på utkikk etter sandaler. Jeg fant et par sandaler, men uten prislapp. Jeg spurte derfor betjeningen hvor mye de kostet.
Mannen viste meg prisen. 75 euro. “Det kan ikke stemme” mumlet jeg på engelsk. Jeg hadde nemlig sett nøyaktig de samme sandalene til kun 20 euro et annet sted. Jeg viste tegn til å gå.
Men mannen lot meg ikke gå. Det vil si, han holdt meg ikke fysisk fast, men med intens kontakt. “Are you Swedish? No? Norwegian? Heia Norge!”. Han gikk raskt ned til 65 euro, som fortsatt var langt over prisen jeg var villig til å betale. Men jeg forsøkte å bruke gråsteinmetoden på ham (villedning, løgn);
Meg: “I will think about it. I will come back tomorrow”.
Han: “I will not be here tomorrow”.
Meg: “Then leave a note to the staff”.
Han: “Not possible. I am the owner”. (ordsalat?)
Jeg fikk ikke lov til å vurdere tilbudet i fred, slik vi er vante til i nordligere strøk. Han distraherte vurderingsevnen min med intens fokusering (lyder kjent?).
Jeg nevnte ikke noe om at jeg hadde sett skoene til langt lave pris et annet sted. Jeg bare sa til min venn “vi må gå, han her vil tvinge meg til å handle”. Vi kjente begge lusa på gangen, og min venn reagerte sporenstreks.
Men da var allerede mannen på vei til å ledsage meg mot kassen. På veien gikk han stadig ned i pris, og var kommet ned i 40 euro da min venn og jeg endelig var på vei ut av butikken. Han ropte “my friend! My friend!” etter oss.
Mannen var meget insisterende, intens, og samtidig sjarmerende. Han var slettes ikke frastøtende. Jeg forstår godt at folk ender opp med å handle. Jeg hadde selv gjort det for ti år siden.
Men her er det forskjell på folk. Noen har ingen problemer med å avvise slike typer. Andre lar seg overtale.
I dag klarer jeg å vri meg unna, men har likevel en trang til å unnskylde meg. Derfor lyver jeg. Jeg klarer ikke å si rett ut “nei! La meg være i fred”. Men jeg er usikker på om det spiller noen rolle hva man sier. Disse folkene er pågående uansett.
Da jeg kom hjem og tenkte på historien, så gikk analogien opp for meg.
Parallellen til den psykopatiske opplevelsen er åpenbar. Denne mannen var neppe psykopat (eller, det kan jeg ikke uttale meg om). Men han var en selger som med sin intensitet nesten klarte å selge meg noe jeg ikke var interessert i å kjøpe.
Det er egentlig ingen stor forskjell på en slik selger, og en psykopat.
Dette er hva psykopater gjør. De forsøker å selge oss en relasjon som vi i utgangspunktet ikke vil ha. De tar ikke et nei for et nei, og respekterer ikke våre ønsker. De lokker oss med future faking, og sukrer salget med en idealiseringsfase slik vi aldri har opplevd før. Dette tilbudet kan du ganske enkelt ikke si nei til! “40 euro!”, “30 euro!”. De gir seg ikke før vi gir oss. Da har de “vunnet”.
Senere, når vi har gitt oss hen, så vet de ikke hva de vil med relasjonen, og de ender som regel med å forkaste den. Det viktigste var å vinne; å overbevise oss om at vi trenger varen de forsøker å selge. Det gir dem en egoboost – en tro på seg selv og sin fortreffelighet.
Så skjer det manipulative skifte, og vi higer desperat etter dem når de går. De har overbevist oss om at vi trenger dem, selv om vi i utgangspunktet ikke ville ha dem. Og nå er det vi som løper etter dem; vær så snill, kjøp meg tilbake! “20 euro!”, “10 euro!”.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
“Jeg befinner meg for tiden på Fuerteventura.”
“Da jeg kom hjem og tenkte på historien, så gikk analogien opp for meg.”
Innledningen din stemmer ikke med resten av fortellingen.
“Hjem” til hotellet. Har du noen kommentar til selve temaet?
Veldig god analogi! “De forsøker å selge oss en relasjon som vi i utgangspunktet ikke vil ha. De tar ikke et nei for et nei, og respekterer ikke våre ønsker. De lokker oss med future faking, og sukrer salget med en idealiseringsfase slik vi aldri har opplevd før (…) Senere, når vi har gitt oss hen, så vet de ikke hva de vil med relasjonen, og de ender som regel med å forkaste den.”
Dette er en presis beskrivelse av hvordan min siste relasjon med P/N startet. Jeg følte at jeg burde gi han en sjanse selv om jeg i utgangspunktet ikke var interessert. For han var jo så innstendig og hadde så stor tro på at det skulle være “oss”. Men med en gang jeg snudde, gjorde han det samme. Da var jeg plutselig ikke like interessant lengre. Men jeg hadde jo vurdert dette og tatt et valg, så jeg var klar for å gjøre en “innsats”. Plutselig var det da jeg som var pådriveren, og jeg ble forundret når han, etter alt han hadde sagt og gjort, var avvisende. Jeg tenkte at min opplevelse av avvisning måtte bero på en feil, for dette var jo tilsynelatende såå viktig for han. Og det var jo heller ikke sånn at han fortalte meg at han ikke var interessert. Neida, det var fortsatt fine ord og viktig at vi ikke brøt kontakten. Så jeg fortsette, altfor lenge.
Jeg har forresten et spørsmål som du/dere her kanskje kan svare på. Jeg har begynt å snakke med noen som skriver laaaange meldinger, som fremstår som morsom, interessant og interessert. Jeg merket imidlertid at jeg umiddelbart reagerte på skrivemåten hans. Det er en viss grad av future faking involvert, men jeg tror det er mer som skurrer. Klarer bare ikke helt å identifisere hva. Allerede på melding nummer to tenkte jeg på denne bloggen og mennesketypen som omtales her. Men føler også at det blir litt feil å dømme folk basert på meldingslengde, haha. Jeg har selv vært/er en person som skriver slike meldinger. Beste jeg vet er når man får skikkelig kjemi med noen og har så enormt mye morsomt å snakke om, at meldingene bare blir lange av seg selv. Når det er melding som er kommunikasjonsformen. Så hva er det da jeg reagerer på? Trekk å være obs på som går på selve innholdet er at han skryter veldig av seg selv (men dette gjøres på en humoristisk måte og han sier selv at det blir kleint med så mye selvskryt), han forteller detaljert om sykdom i nær familie litt for tidlig, han spør veldig mye om ting som er personlige for meg (men presser ikke på når jeg unnlater å fortelle), og så er det denne future fakingen allerede fra start – ting som “når vi flytter sammen”, “når vi er på vår første ferie”, osv. Vil dere si at dette er et godt nok grunnlag til å hoppe bukk over vedkommende? Sett bort ifra overnevnte er han interessant, morsom, vi har samme verdier og mål, og det virker som om vi har kjemi.
Og forresten – god tur hjem, Daniel! Håper ferien har vært amazing, sett bort ifra litt intense selgere:)
Er du usikker?
Da er prosedyren meget enkel; du ser det an.
Du holder kontakten åpen, men ikke la deg hekte. Ikke bli revet med.
En p/n har hastverk.
En normal person lar deg være med på å styre tempoet.
Se hvordan vedkommende reagerer når du holder litt igjen, uten å spille kostbar.
Men hvis jeg skal være ærlig? “Når vi flytter sammen”, “når vi er på vår første ferie” er meget røde flagg. Har vedkommende spurt om du ønsker å være med på denne prosessen, eller har han bare “bestemt” at dere er et par?
“Vi har samme verdier og mål, og det virker som om vi har kjemi”. Dette minner sterkt om psykopatisk speiling. To normale mennesker har faktisk sjelden samme verdier og mål.
Er det riktig å tenke at en P/N egentlig er en som selger kroppen sin for å få forsyning? Hvis han ikke liker sex eller andre mennesker, så må han egentlig gjøre noe han syns er vemmelig for å få denne forsyningen? Han som jeg hadde et “forhold” til, pleide hver gang under akten” å spørre hva han kunne gjøre for meg. Han skrev mye om alle mulige fantasier han hadde (og som han sikkert trodde tenkte meg) om hva vi skulle gjøre når vi kom sammen og hadde sex. Men det var akkurat HELT likt hver gang. Absolutt ingen store krumspring og iallefall ikke de fantasiene han skrev om. Og absolutt ingen varme og nærhet etterpå, da var det kaldt og upersonlig. Jeg har det egentlig helt greit nå i ettertid, men klart jeg tenker og reflekterer en del over dette mennesket og hvordan relasjonen var. Så da slo det meg at de må nesten være litt prostituerte for å få det de vil ha.
P/n har sex for å hekte. De vet at fysisk nærhet skaper tilknytning/bonding, men kun for objektet.
Senere, når devalueringen starter, så får sexen et islett av ydmykelse av objektet. Det ligger således en manipulering bak som skiller den fra prostitusjon.
Selve sexen er, slik du også beskriver det, mekanisk.
Ja, jeg vet nå at sex er for å hekte offeret. Og det hekter helt klart – offeret gir jo noe av seg selv som er noe av det mest dyrebare en kan gi. Men det jeg tenker er at P/N også må gjøre noe som han egentlig vel syns er ekkelt med et individ han egentlig ikke liker. Jeg kjenner at nå i ettertid så liker jeg litt å tenke på det på denne måten. Det er det jeg mener med å prostituere seg. Men kanskje en feil sammenligning?
Tror ikke de synes det er ekkelt. De har ikke nok følelser til det. Elsk/hat og like/mislike er forskjellige ender av et følelsesspekter som p/n ikke har. Som sagt – det er mekanisk.
Men du må gjerne tenke på det som prostitusjon, hvis det gir mening for deg.
Takk for råd. Er redd jeg ser røde flagg overalt, men er også redd for å overse de eller ignorere de. Føler hver dag er flaggdag etter at jeg ble obs på hvordan P/N opererer, haha. Men jeg skal være avventende, observant og gjøre noen slike tester:)
Disse ER røde flagg. Ikke hallusinering, eller paranoia.
Noe av det som er sprøtt er at de klarer å fremstille det som at du stalket dem, når det var de som initierte forholdet! Man lurer nesten seg selv der, tenker “Er det jeg som forestilte meg en interesse som aldri var?” og så var det de som ville gjøre vennskapet til et forhold, eller tok kontakt da vi var ukjente for hverandre.
Helt sant. Men det tror jeg er hele poenget med “det manipulative skifte”. De har et sterkt behov for å føle seg ettertraktet, og for å kunne fortelle både det nye objektet og haremet, at de blir stalket/forfulgt.