Dette rådet er selvfølgelig ikke ment til mennesker som er frekke og avvisende av natur. De trenger det ikke.

Men er du en people pleaser eller en empat, så kan du med fordel opparbeide deg en moderat skepsis til andre mennesker.

Du kan oppøve deg i å ta din rettmessige plass, ikke kun fysisk, men også i samtaler og i avgjørelser.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Men la oss ta det fysiske. Er du en slik som alltid flytter deg hvis noen kommer mot deg på fortauet? Øv deg i å holde stø kurs. Det er ingen automatikk i at du er den som skal vike, med mindre personen som kommer mot deg bærer tungt, er skadet, handikappet eller skrøpelig til beins. Selvfølgelig skal du vike for mennesker som går på krykker, eller eldre mennesker med rullator. Men når det gjelder resten, så har du like stor rett til veibanen. Men du må ikke vingle, da mister du din “rett” til fri bane.

Og enkelte skal alltid vike for deg, hvis du er gående. Spesielt syklister, elektriske rullestolbrukere, elsparkesykler og mennesker med barnevogner har et ekstra ansvar for ikke å skade andre. De skal vike for deg, fordi de styrer kjøretøy. Det ergrer meg stort når syklister bruker fortauet. De skal sykle i veien eller på oppmerket sykkelvei. Det ergrer meg også når småbarnsforeldre tror de har førsteretten til å komme fram med store barnevogner. De betrakter plutselig seg selv som hellige kuer kun fordi de har fått barn, og kjører gjerne over tærne dine hvis du ikke anerkjenner deres hellige status og flytter deg. Men de har ingen forkjørsrett. De har som sagt et ekstra ansvar for å ikke kjøre på noen. Her kan du øve deg i å stå stille når du ser en syklist eller barnevogn komme mot deg, i stedet for å sprette til siden.

Det samme gjelder hvis du går alene på et smalt fortau eller en sti, og det kommer en gruppe venner gående mot deg, to eller tre i bredden. De får pent innordne seg på rekke hvis plassen ikke er stor nok til dere alle. Du skal ikke ende i grøften eller stå ute i kratt, for at de skal få lov til å gå flere i bredden.

Det har faktisk skjedd at jeg ganske brutalt har kollidert med noen som ikke tok slike hensyn. De har sett nokså fortumlet ut, fordi de trodde jeg kom til å vike. De er kanskje vant til at andre viker for dem. Selv har jeg bare sett olmt på dem og gått videre.

Står du i handlekø, og det er din tur til å legge varene på båndet, men de foran deg verken enser at du er der eller går lenger fram slik at du slipper til? Ta deg plass! For du kommer åpenbart ikke til å bli gitt plass. Selv begynner jeg bare å legge varene mine på båndet og gir dem gjerne et lite skubb, slik at de skal våkne opp, flytte seg og vise hensyn.

Det handler som sagt om øvelse i å ta din rettmessige plass, uten hele tiden å vike eller be om unnskyldning for at også du eksisterer i denne verden.

Var du slik som jeg, at du lot mennesker dominere samtalen og snakke om seg selv uavbrutt i en halvtime uten å slippe deg til? Og etterpå var begge enige om at det var et meget hyggelig selskap? Faktisk var du beæret over at noen ønsket akkurat deg til publikum? Ja, det var definitivt hyggelig – for dem. De fikk jo luftet sine tanker helt uhindret, uten krav om å vise interesse for hva du måtte ha på hjertet.

I dag lar jeg folk få snakke fritt, og gjerne lenge, hvis de har noe interessant å fortelle, for eksempel en god historie. Da hysjer jeg tvert i mot på andre som avbryter dem, for jeg vil gjerne høre. Men handler det om rene egotripper som egentlig er helt uinteressant for meg, så avbryter jeg dem, eller jeg forlater samtalen og finner på noe annet.

Når det gjelder mennesker i sårbare situasjoner, som trenger hjelp og støtte, så lar jeg dem tale fritt så lenge jeg ikke mistenker at det handler om sympatifisking. Jeg gir dem gjerne mine råd, hvis de vil ha dem. Men jeg bruker ikke lenger min empatiske energi og min tid på “ofre” som det egentlig ikke er synd på.

Så hvorfor er en moderat irritasjon mot andre sunt?

• Fordi du har rett på din plass her i verden.
• Fordi du ikke lenger har tid til tidstyver som ikke respekterer deg og tapper din energi.
• Fordi du signalerer at du ikke er til å tråkke over til andres forlystelse.
• Du signalerer også at det er ikke kun du som skal gi. Andre skal også føye deg. Dette siste gjelder for eksempel venner og slektninger.
• Du er mindre nervøs når du er irritert. De to utelukker hverandre, du kan ikke være irritert og forlegen samtidig. Så hvis du i en sosial situasjon blir meget selvbevisst, så kan irritasjon være til hjelp. Rødme og kleinhetsfølelse forsvinner.
• Den menneskelige psyke er (dessverre) innrettet slik at vi best respekterer de som er kjølige mot oss. Så det må også du lære deg å være. Du vil oppdage at hvis du stiller deg moderat skeptisk til nye bekjentskaper, så vil vennskapet (hvis det utvikler seg på et senere tidspunkt) både bli dypere og mer genuint. Folk tar nemlig bedre vare på relasjoner som de ikke fikk gratis. Hvis du har latt dem kjempe litt for å oppnå din gunst, så opplever de at de har fått en premie. Hvis du var oppofrende helt fra starten, så får de ingen slik opplevelse, og tar deg for gitt.

Hvordan viser du dette i hverdagen? Her er noen råd.

• Ikke be om unnskyldning før du har tenkt etter om du har grunn til å beklage noe.
• Når du møter nye personer, for eksempel kolleger eller venners venner, så ikke smil når du hilser på dem. Det holder at du høflig tar dem i hånden og presenterer deg. Ikke vis andre hvor de har deg, før de har vist deg hvor du har dem. Dette krever bevisstgjøring og oppøving, fordi hos mange av oss så sitter smilet altfor løst. Noen av oss smiler til og med når vi er sinte!
• Virker noen arrogante eller berettigede? Ikke bli stående sammen med dem, for eksempel i en samtale. Forlat dem. Du trenger ikke engang å unnskylde deg.
• Ikke smil til alle du møter. Øv deg i å speile dem. Visste du at man kan vurdere en fremmed persons humør på kun tre sekunder? Øv deg i det. Smil til de som smiler til deg. Ignorer resten.
• Vær bevisst din fysiske positur. Rett deg opp. Trekk skuldrene tilbake. Se folk i øynene. Beveg deg rolig. Hurtige og småstressede bevegelser frigjør negativ energi, men avslører samtidig usikkerhet og nervøsitet.
• Ikke overdriv din bryskhet. Da kan det virke motsatt og du blir latterliggjort i stedet for respektert. Det finnes et vippepunkt hvor man – hvis man overskrider det – går fra å bli oppfattet som integritetssterk, til irrasjonell og gal.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.