Jeg skriver mye om grenser her på bloggen. Personlige grenser er for mange helt naturlig. De trenger ikke å anstrenge seg, det er bare noe de utstråler som om de var født med dem. For andre, deriblant mange av dere som leser her, er grenser noe man må være bevisst og kontinuerlig jobbe med. Noen av oss utstråler det motsatte; “tråkk på meg, jeg lar meg utnytte og tar ikke igjen”. Vi gjør det ikke med vilje. Vi er kanskje ikke engang klar over at vi gjør det. Vi som tilhører denne kategorien, skal som voksne forsøke å lære oss noe som andre lærte i barndom og ungdom. Vi skal lære noe som ikke faller naturlig for oss – å utstråle autoritet og integritet. Det er som om vi skal ta igjen for tiår med manglende eller svake personlige grenser, og nettopp derfor kan det bli noe krampaktig og reaktivt over det. Vi tror at vi er nødt til å bli oppfarende for å oppnå respekt som andre tilsynelatende får helt gratis. Det er noe sannhet i dette, men også noe misforståelse.

Allerede her vil jeg komme med mine to beste tips, som er enkle å huske.

• Vær alltid rolig når du markerer grenser.
• Snakk heller mindre enn mer. Din taushet og kroppsholdning sier mer enn ord. Legg fra deg ditt behov for å forklare dine grenser. I de tilfeller hvor ditt standpunkt krever en uttalelse, så vær kort og presis. Hvis den du begrenser kverulerer, så bare gjenta din grense.

Men for å gå litt dypere i materien, så må vi skille mellom indre og ytre grenser. Begge er viktige, men den ene er viktigere enn den andre, og det er her misforståelsen for mange ligger.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dine indre grenser er når du merker inni deg at noe føles feil, at noens adferd har overskredet grensene dine. At noen er frekke eller urettferdige, eller invaderer deg enten fysisk eller psykisk. Kanskje spør de om private anliggender de ikke har noe med. Kanskje uttaler de seg som om de har kjent deg i tyve år, når dere nettopp har møttes. Kanskje presser de deg til noe du ikke har lyst til. Kanskje tar de noe som tilhører deg, uten å spørre. Kanskje utstråler de fiendtlighet mot deg, når du aldri har behandlet dem dårlig. Listen er lang.

Dine ytre grenser er din verbale bekreftelse av grensene dine, og dine handlinger som håndhever dem. Du kan si “det der liker jeg ikke”, “hva du sier nå er feil”, “jeg liker ikke å bli kalt det”, “det har du ikke noe med” eller ganske enkelt “nei”.

Utover dette, har du få muligheter til å håndheve grensene dine. Det er her mange misforstår. De tror de må rope, skrike og banke i bordet, og markere med stadig voldsommere kraft inntil de blir hørt. Men grensesetting fungerer ikke slik. Det blir altfor reaktivt og desperat.

Du er avhengig av å bli hørt for at dine grenser skal respekteres. Det skjer ikke alltid, selv om du tydelig markerer dem, og med en giftig person skjer det sjelden. Giftige personer er grenseløse og skamløse, og liker dårlig å bli avvist.

Hva kan du gjøre? Noen løser mangel på respekt med knyttneven. Jeg vil ikke si at det aldri er løsningen. Men det er ikke en løsning som anbefales. Ikke fordi jeg aldri har lyst til å slå noen. Det har jeg, når noen trer over grensene mine på usedvanlig frekt vis. Kanskje du også har kjent på følelsen. Problemet er at du kan ende opp med å virke skyldig, når du i utgangspunktet er uskyldig. La oss derfor fjerne voldelige konfrontasjoner som alternativ. De er kun et alternativ som selvforsvar. Det er også slik, at når du lærer deg å utstråle integritet, så trenger du ikke mer enn det.

Den beste og mest effektive måten å sanksjonere den som ikke respekterer deg, er å fjerne deg fra vedkommende. Du slutter å forholde deg til ham eller henne. Du slutter å kontakte dem, og svarer ikke når de kontakter deg. Når det er nødvendig, så svarer du kort og saklig. Ingen smileys. Ingen “hei” eller “takk”. Du slutter å bistå dem når de ber om det (hvorfor skal du hjelpe en som ikke respekterer deg?). Du slutter å invitere dem til dine private arrangementer. Hvis de konfronterer deg, så svar “jeg liker deg ikke”. Tren deg på autentisitet og ærlighet, men uten å overforklare. Vedkommende vet svært godt hvorfor du ikke liker dem. Hvis de likevel kverulerer, så bare forlat samtalen. Hvis det er snakk om en kollega så gjør du et minimum for at dere kan samarbeide, og alltid faglig og saklig. Utover dette behandler du vedkommende som fullstendig irrelevant. Og du skammer deg ikke over det!

Du har gjort ditt for å fjerne deg fra vedkommende. Du har ikke gjort vedkommende noe. Det er din rett å ignorere ham eller henne. Hvis de likevel ikke lar deg være i fred, så må du trekke inn støtte fra andre, for eksempel sjefen eller politiet. Husk å alltid holde dine hender rene.

Det er viktig å erkjenne at du har begrenset kontroll på dine ytre grenser. Du er avhengig av at andre respekterer dem. Du kan ikke kontrollere andre, kun deg selv. Dette gjelder hver og en av oss. Derfor er den indre grensen den viktigste. Den indre alarmen som beskytter deg. Det viktigste er at den fungerer, og at du lytter til den. De ytre grensene er sekundære. Mange av oss har i altfor mange år ignorert de indre grensene. Slik havnet vi i klørne på psykopater og narsissister. Egentlig likte vi dem aldri. Vi slapp dem likevel inn og lot dem hekte oss. Vi burde trukket oss første gang de var frekke.

Jo sterkere din indre grense er, jo tydeligere vil du utstråle autentisitet og integritet. Slik blir din indre grense også en del av din ytre grense.  Det er din indre grense som redder deg. Den ytre grensen er bare en verbalisering av den indre grensen. En konstatering.

Det er dette som er “hemmeligheten” til de som blir respektert helt naturlig. Ikke fordi de tyr til knyttneven. Men fordi de umiddelbart markerer deres samtykke eller motstand, og ikke gir noen mulighet til å bryte en grense de allerede har markert. Omgivelsene lærer at “NN spør man bare en gang”.

Disse bærer seg selv med rak rygg. De ser folk i øynene når de er uenige med dem. De viker ikke. Det er ikke det samme som stahet. Det er stoisisme.

I denne videoen snakker jeg om dette temaet, for dere som heller vil lytte enn å lese:

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De aller fleste barn av narsissistiske foreldre forstår ikke at de kommer fra en svært dysfunksjonell familie. Gjennom oppveksten legger de nok merke til at andre familier løser ting annerledes, men dette vekker like ofte undring og irritasjon over de andre familiene, som ofte kan oppfattes som overdrevet liberale, enn det vekker motstand mot egne foreldre. Husk at barnet, selv om det ikke selv er en narsissist, har lært å normalisere narsissisme og sågar være lojal mot den narsissistiske forelderen.

De svært voldelige hjemmene forekommer, men dette er ikke normen i narsissistiske familier. I de fleste tilfellene forekommer ikke fysisk vold, og barnet får nok av mat, klær og leketøy. Den narsissistiske forelderen er ikke vanskelig hele tiden, men viser også sin solside, spesielt før barnet når en alder hvor løsrivelse normalt skal finne sted. På utsiden ser alt normalt ut, og ingen utenforstående reagerer. Barnet observerer dette, og konkluderer at de gangene det blir gnisninger innad i familien, så er det mest sannsynlig barnets skyld. Barnet og den unge voksne har ingen forutsetninger for å forstå kompliserte og forstyrrede psykologiske mekanismer. Barnet er avhengig av foreldrene for å overleve, og må finne sin strategi for å gjøre en vanskelig oppvekst mest mulig trygg. Oftest innebærer det føyelighet, fordreining av virkeligheten, og utslettelse av egne behov for å trygge at forelderens solside er mest mulig framme.

Etter hvert som barnet vokser opp og flytter hjemmefra, så kommer stadig flere opplevelser hvor den nå voksne sønnen eller datteren tenker “dette burde jeg ha visst”. Det er ingenting i veien med barnets intelligens, likevel får vedkommende en opplevelse av å mangle elementær allmennkunnskap. Det handler ofte om praktiske ferdigheter, men også om økonomi, psykologi og natur. De områder hvor barnet faktisk besitter kunnskap, er der hvor barnet selv har vært nysgjerrig og satt seg inn i emnet.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

De ubehagelige opplevelsene av at barnet “henger etter” kan dukke opp i diskusjoner med andre på samme alder. De andre “vet” som om tingene er selvsagt, og barnet lurer på hvorfor det selv ikke vet. For å unngå pinlige situasjoner lærer barnet å ikke diskutere med venner eller andre. Barnet blir usikker og tilbakeholden, og overlater definisjonsmakten til venner og kolleger, for de vet likevel best (også når de ikke gjør det). Barnet resonnerer at det beste er å innta en føyelig og lett underdanig rolle for ikke å avsløre sin manglende kunnskap om basale ferdigheter, slik som å lage mat, foreta enkle reparasjoner eller hvorfor ting er som de er. Hvorfor dukker plutselig mus opp i huset, hvorfor har ingen fortalt at man må fjerne alle matrester om natten? Hvorfor oppstår fukt og sopp i hjemmet? Hvordan skifter jeg lyspære i stekeovnen? Hvorfor klarer jeg ikke å beskytte meg selv mot mobbere? Hvorfor har ingen fortalt meg om kjærlighetssorg? Hvorfor trekker arbeidsgiveren penger fra lønnen min før jeg får den utbetalt? Og hvorfor har ingen sagt at man må ha regelmessig service på bilen? Barnet lærer dette ofte på den harde måten, når det oppstår en kostbar skade, og barnet får forklart elementært vedlikehold av fagfolk. Igjen oppstår pinlige situasjoner, fordi det voksne barnet fornemmer at fagfolkene tenker at dette burde han eller hun allerede visst.

Narsissistiske foreldre lærer ikke barnet basale ferdigheter. Barn som ikke klarer å lære dette på annet vis, for eksempel av sunnere slektninger, eller fordi barnet er nysgjerrig av natur og selv oppsøker kunnskap, går gjerne på smell etter smell i livet. Til slutt forstår barnet, som nå er godt voksen, at det er foreldrene som har sviktet i deres veiledning. Dette er for enkelte den første erkjennelsen av at noe var alvorlig galt i hjemmet, som så leder til en forståelse av narsissisme i foreldrene.

Hvorfor lærer ikke narsissistiske foreldre deres barn å mestre livet på best mulig måte? Her er noen årsaker.

• En narsissist tenker kun på seg selv. Å utruste barnet mentalt faller dem ganske enkelt ikke inn. Hvorfor skulle det være nødvendig? Barnet er jo en del av mor eller far. Mor eller far eier barnet. Det er ingen grunn til å forberede barnet på livet utenfor hjemmet.
• Ingen omsorgsfølelse. Forelderen er ikke bekymret for om barnet vil lykkes som voksen eller ei. Forelderen er ikke bekymret for hva som skjer med barnet når forelderen selv dør. Det viktigste er at barnet for alltid er tilgjengelig og kontrolllerbart.
• En narsissist lever kun her og nå. Å tenke langsiktig er uvesentlig. Hvorfor skal barnet forberedes på hva som kan skje om ti eller tyve år?
• Å gi barnet kunnskap vil forstyrre maktbalansen. Den narsissistiske forelderen frykter at barnet kan vite mer enn forelderen. De er redde for at barnet skal kunne gjøre forelderen forlegen ved å briljere om noe forelderen ikke selv kan. Hvis barnet viser seg å være intelligent, kanskje mer intelligent enn forelderen, så vil barnet bli latterliggjort eller skammet for sitt vitebegjær. Sunne interesser som kan styrke barnets livsmestring vil bli ignorert eller forsøkt avskrekket.
• En narsissist ønsker ikke at barnet skal bli selvstendig og løsrives. En narsissist ønsker å gjøre barnet avhengig av mor eller far livet ut, slik at barnet hele tiden må løpe hjem for å be om hjelp og råd, enten det er 20 eller 50 år gammelt. Slik beholder forelderen makten og kontrollen på barnets liv. Slik står barnet i gjeld til forelderen. Maktbalansen fra de første barneårene kan opprettholdes, og forelderen kan devaluere den voksne sønnen eller datteren uten konsekvenser, fordi barnet fortsatt er avhengig av mor eller far.
• En generell forakt for barnet, spesielt når det blir eldre og forsøker å løsrive seg ved å ha egne meninger som går på tvers av forelderens meninger. Tilbakeholdelse av viktig lærdom betraktes som hevn for at barnet våger å opponere. Forelderen blir tilfredsstilt av tanken om at barnet kommer til å oppleve smeller som forelderen godt kunne avverget ved å advare og forberede barnet, men unnlater å gjøre, “for det har barnet bare godt av”.
• Fremtidig narsissistisk forsyning. Når det voksne barnet avslører sin mangel på kunnskap om ting som forelderen har unnlatt å lære det, så sikrer forelderen framtidig NF, ved at det kan latterliggjøre og dominere den voksne sønnen eller datteren. Dette går på tvers av narsissistens manglende evne til å tenke langsiktig. Hvordan? Fordi det er intuisjon og overlevelse. Et ekorn tenker ikke over hvorfor det samler et lager med nøtter på høsten, det bare gjør det.

Det er viktig at det voksne barnet forstår at det ble nektet nødvendige ferdigheter som andre barn lærte av deres sunne foreldre. Det er en viktig del av prosessen med å rense seg for dumskapen og skammen som den narsissistiske forelderen programmerte inn i dem. Det er ingenting i veien med barnet. De var bare så uheldige å bli født inn i narsissistiske familier.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 650 kroner, 90 minutter koster 1040 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.