Det finnes en utbredt forestilling om at psykopaten og narsissisten kjenner oss så godt. Det er derfor idealiseringen er så effektiv. Det er derfor de kan såre oss så dypt. De synes å vite alt om oss, både våre fysiske bevegelser og vårt indre liv. Vi kan ikke gjemme oss, for de leser oss som en åpen bok.

Dette er en myte.

Men hvis det er en myte, hvorfor finner de oss så lett i et rom fullt av mennesker og selvsikkert tar kontakt? Det tar dem kun minutter å speide oss, enda de aldri tidligere har møtt oss.

Annonse

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Vel. En analogi jeg ofte bruker er løven som speider det best egnede offeret i flokken med sebraer. Det kan være en halt sebra, eller en ukonsentrert sebra som ikke er oppmerksom på farer. Dette er noe løven kan. Det kalles jaktinstinkt. Og oftest velger løven rett. Løven har ikke anledning til å ta feil. Da vil den slite seg ut på å jakte og dø av sult innen den finner et byttedyr. Dens overlevelse avhenger av å velge riktig offer første gang. Derfor er jaktinstinktet bygget inn i den. Antakelig er den født med det. Løven (og psykopaten) bare vet, uten å reflektere.

Men det betyr ikke at den aner noe som helst om sebraens indre liv.

I idealiseringsfasen så føler vi oss sett som aldri før. Tenk at noen er så opptatt av oss! Dette handler imidlertid ikke om at psykopaten kjenner oss. Det handler om hyperfokus. Søkelyset er på oss. Og i denne tiden, mens vi bader i psykopatens oppmerksomhet, så blir vi kaldt og kynisk studert.

Faktum er at psykopaten vet ingenting om oss, som vi ikke selv forteller dem. I idealiseringsfasen så virker hen så interessert i alt som handler om oss, så vi åpner oss og forteller. Vi blottlegger oss fullstendig. Vi har full tillit til dem.

Senere, i devalueringen, så forsvinner tilliten. Vi fortsetter likevel å fortelle dem alt vi tenker og gjør. Denne gang mer av frykt og gammel vane. Vi er redde for å skjule noe for dem. Redde for konsekvenser. De har et blikk som tvinger oss til å fortelle hva vi tenker.

Det handler også om at vi fortsatt av og til får glimt av hvem psykopaten var i begynnelsen. Da øyner vi håp, og ønsker å opparbeide gjensidig tillit igjen. Så vi forteller, og forteller. Til slutt kjenner de oss bedre enn vi kjenner oss selv. Men ikke fordi de er i stand til å lese oss.

Tenk etter hvor mye psykopaten tok feil av hva du følte. Følelser har de ikke kontroll på. Jeg har tidligere nevnt en narsissist jeg kjente, som trodde man var sur når man egentlig var lei seg. Det vanket derfor kjeft, “ta deg sammen”, når man i stedet trengte trøst og støtte. Ikke at en narsissist er i stand til å trøste, men her handlet det altså om en grov feiltolkning av følelser.

I tillegg projiserer de hele tiden. Det betyr at følelsene de beskylder deg for å ha, føler de egentlig selv. Tror du fortsatt at en slik person kan lese deg som en åpen bok? At de hele tiden vet hva du tenker og føler?

Igjen, det kan virke som om psykopaten styrer og kontrollerer objektet som en marionett. Og det er jo riktig. Men det er ikke fordi de forstår eller kjenner objektet. Du trenger ikke å forstå hva som driver en bil, for å bruke den. Jeg, som de fleste, aner ingenting om hva som skjer under panseret på bilen når jeg kjører. Jeg har ikke peiling på motorer. Jeg klarer likevel å styre den dit jeg vil.

Men hvordan kan de da ramme deg så presist? Fordi de trykker på alle knapper, inntil de finner den riktige. For dem så er du et panel med femti knapper. Alle knappene utløser hver sin reaksjon. Noen av knappene utløser ingen reaksjon. Men hvis psykopaten begynner øverst og systematisk trykker på alle knappene, en etter en, så vil de til slutt få den ønskede reaksjonen. “Dæven, hen vet å ramme meg akkurat der det gjør mest skade! De må jo kjenne meg ut og inn!”.

Denne opplevelsen av at de kjenner oss så godt og derfor kan skade oss alvorlig, forsterker frykten og respekten for dem, og får oss til å føle oss prisgitt dem. At de er allmektige. Det igjen, kan gjøre at vi tror det er nytteløst å forlate dem eller yte motstand.

Det sies at empati er en forutsetning for å kunne lese andre. Jeg er uenig. Det er flust av normale mennesker der ute med en helt grei evne til empati, men som er elendige til å lese andre.

Betyr det at psykopaten har empati eller ikke?

Det sies at psykopater har en kald empati. Altså at de er i stand til å sette seg inn i andres følelsesliv, men at de i stedet for å hjelpe bruker evnen til å sabotere og misbruke. Denne debatten vil jeg ikke ta her. Jeg mener uansett at det ikke er mangel på empati som er psykopatens største problem, men mangelen på samvittighet.

Uavhengig av psykopatens grad av empati, så er de fullstendig inkapable til å lese og forstå andre. De forstår ikke engang seg selv.

Psykopaten og narsissisten lever i en fantasiverden. De forholder seg ikke til virkeligheten. De forholder seg ikke til sitt virkelige jeg, for deres virkelige jeg er full av skavanker og dårlige egenskaper. Men dette nekter de å se. De tror i stedet på en grandios forestilling om seg selv. De vet best, kan best og er best.

De forholder seg heller ikke til den virkelige deg. De tenker i svart hvitt. Du er enten god eller dårlig. Engel eller djevel. Hore eller madonna. Dine menneskelige egenskaper – hvorav de fleste verken er gode eller dårlige men befinner seg et sted imellom – eksisterer ikke for dem.

Det sier seg selv at en person som lever sitt liv i en fantasi, ikke kan forstå hvem du er.

Jeg vil konkludere med en god og en dårlig “nyhet”.

Den gode nyheten er at psykopaten er totalt hjelpeløs, så snart vi lærer oss å holde kjeft. Den dårlige nyheten er at inntil det skjer, så er vi sterkt utsatt for gaslighting/tåkelegging. Så lenge vi tror at psykopaten forstår og kjenner oss så godt, så vil vi honorere deres ønsker og respektere deres råd. For psykopatens ord har tyngde for oss, enten psykopaten er en forelder, partner eller venn. Det betyr at når psykopaten forteller oss at vi er gale, dumme og pinlige, så tror vi på dem. Det betyr også at vi lytter til råd fra en person som ikke har peiling på hvem vi er. Selv en psykopatisk forelder som ikke ønsker oss noe vondt der og da, vil påvirke våre livsvalg uten innsikt i oss. Deres råd er fullstendig upålitelige.

Det kan være direkte farlig å følge dem.