En far forteller

Jeg får nokså hyppig forespørsler fra lesere som ønsker et fokus på det å ha barn med en psykopat. Det er slik at jeg skriver best om temaer som jeg selv har hatt erfaring med. Barn med en psykopat har jeg ikke så min erfaring på dette punktet er naturlig nok mangelfull. Derfor har jeg invitert et par venner som faktisk har denne erfaringen til å skrive om deres opplevelser. Kanskje kan tekstene hjelpe dere som savner oppmerksomhet på bloggen på dette temaet. Først ut er en mannlig venn som har en datter med sin psykopatiske eks. Han har også en datter fra en tidligere relasjon. I tillegg deltok han i oppdragelsen av eksens sønner som hun hadde fra før. Spørsmål til denne teksten vil ikke bli besvart av meg, men av tekstforfatteren som i kommentarfeltet vil kalle seg “Ole”.

Å sette ord på livet med en psykopat er virkelig ikke lett,
som mann og far, i et liv fullt av krenkelser og blottlegging.
En hesblesende hverdag, der ting som er for godt til å være sant skjedde hver dag.
Skammen var ofte så ille at jeg selv valgte å lyve,
den spontane forelskelsen, lykke rundt graviditet gikk  fort over til forakt.
Det var ingen som visste situasjonen som kunne skjønne hvorfor jeg fortsatt bodde der.
Jeg har skjønt at “å bli fanget i en psykopats nett” ikke er en frase,
det er en realitet alle som har levd med en psykopat skjønner.

Nå skal det sies at hun ble gravid med en gang,
da hun enda var fantastisk.
Hun ga alt, overbeviste meg om hvor real hun var, snill og omsorgsfull.
Tilpasset seg hver situasjon-sa de rette ting.
Det gikk jo fort over,  at det bare var et spill kom fort frem,
men jeg var allerede “låst”, 
klistret i et godt planlagt nett,
et barn på vei, hus var kjøpt og en eksplosiv forelskelse der hun i bakgrunnen fikk distansert venner og familie,
Hun kom under huden på meg, visste alt om meg på kort tid.
Hun hadde en unik makt, mine følelser betydde ingenting,
jeg var kun et praktisk nøde.
Hverdagene var full kaos, hun måtte alltid lage kaos,
konflikter, der alltid noen fikk svi, ofte med store konsekvenser for den det gjaldt.
Det gikk ofte greit så lenge hun fikk det som hun ville, eller jeg ikke påpekte noe.
-da var det noen andre det gikk utover.
Påpekte jeg hennes oppførsel eller motsa henne, svarte hun med sinne og krenkelser,
et massivt angrep,
som ikke sluttet før hun hadde fått viljen sin og noe annet å tenke på. 
Like fort som angrepene kom, sluttet de.
Jeg visste aldri når neste situasjon kom.
Man tråkket forsiktig- alle tråkket forsiktig jeg, barn, familie og venner.

Jeg vet hun hadde flere andre menn under forholdet,
kort tid etter vår datter var født, avslørte jeg nok en utroskap,
det var slike avsløringer som skapte en kjedereaksjon av hendelser.
Hun brydde seg overhode ikke om at det var krenkende i utgangspunktet,
det viktige for henne var at det ikke var hennes feil,
jeg hadde ingenting med å irettesette henne -det var min feil.
Min frustrasjon og sinne ble ble brukt mot meg for alt det var verdt,
truslene var klar, flyttet jeg fikk jeg ikke møte min datter.
“Politiet var på hennes side- det samme med barnevernet, hun kjente folk der…”
-Hun gikk videre, alt var som vanlig bare jeg ikke sa noe.

Det er tusenvis av hendelser jeg kunne trekt frem,
en av dem var at hun tente i alle tingene mine,
ALLE tingene min,
minnene fra jeg var guttunge, bilder fra mitt liv,
verktøy, skolebøker, gaver, verktøy, møbler..
-hun ville ikke godta at jeg hadde hatt et liv før henne.
Et stort bål ute på åkeren.
Hun fant ingen forståelse for at jeg ble sint,
hun ble sint for jeg reagerte- og i sinne for min reaksjon kastet hun boka jeg satt å leste i.
Lars Monsen på tur, den hadde jeg kjøpt samme dag for den jeg hadde ble brent på bålet tidligere den dagen
jeg kjøpte boka 3 ganger.
Det var ei bok jeg fikk av mine foreldre, jeg tror nok det var grunnen til at den ble brent 1. gang,
for det var ingenting igjen av hva jeg fikk av de.
Det var en handling utført i sinne, en irrasjonell handling for å straffe meg.
En hendelse hun nektet å si noe om “-det skjedde, gå videre..”

Nå var det bålet bare en av mange ting hun gjorde for å distansere meg fra min familie og venner,
det var bare en av mange straffemetoder,
noen bevisste handlinger som utroskap og sverting andre irrasjonelt som bålet.
Den første tiden vi var sammen drev hun en omfattende kampanje bak min rygg.
Hun påsto jeg var voldelig, sjalu og kontrollerende,
folk måtte ikke si noe til meg, da visste hun ikke hva jeg kunne finne på å gjøre.
Selv om jeg ikke visste om dette da, merket jeg at både venner og familie ble distansert,
de ringte nesten aldri, kom sjelden på besøk.
Visste hun at vi fikk besøk av noen av “mine”, lagde hun alltid en form for krangel,
det hang da en tung, merkbar sky i lufta når besøket kom.
Dette er noe alle mine nærmeste har kjent og snakket om i ettertid.
Etter sannheten ble kjent for dem,
ble de også offer for hennes angrep, sverting og løgner.

Jeg var vitne til mye sørgelig disse årene,
barna hun hadde fra tidligere forhold var konstant under press,
de visste aldri hvor de hadde sin mor,
hun drev aktiv samværs-sabotasje når det falt henne inn.
Konfliktene hun skapte preget hele deres barn og ungdomstid.
I en periode skulle jeg være deres far,
det var ingen omsorg for barna som savnet sine fedre,
de var blitt degradert til udugelig, ustabil, psykopat eller det som verre var.
Guttenes gråt var en provokasjon, en svakhet.
Guttene fikk møte sin far og fars familie når det var passende.
Dette var barn som hele tiden måtte tilpasse seg morens krav,
de lærte på en måte å leve med dette.

Kravene var helt enorme, 
det var ingen planlegging, det var mange spontane planer.
Selv om huset var nytt skulle bad, gang, kjøkken og soverom pusses opp,
selv med en jobb der jeg tjente helt greit, rakk ikke dette til hennes forbruk,
hun tok opp flere kreditt-lån i mitt og hennes navn uten jeg visste noe om det.
Jeg var på jobb på dagen, pusset hus eller hage på kvelden.
Det samme gjaldt møbler,
hun skiftet dem ut hele tiden, alt skulle være slik hun så for seg.
Klær skulle være riktig i tiden, hun brukte en formue.
Likeledes var det med barna, de skulle ha alt det beste av klær og utstyr,
men kom noen av dem hjem med hull i buksa eller jakka var det flere dager med “helvete”.
Sakene og klærne var for andres øyne, de skulle se hvor flotte vi var,
-skulle bli sjalu på henne.
Jeg har aldri møtt noen som har brukt så mye på fødsels og julegaver til sine barn,
og hun snakket høyt om dette, som det var en selvfølge at hvert barn skulle ha gaver for
enorme summer.

Vår datter var alltid i midten,
hun var hennes våpen nr 1- og er det fortsatt.
Jeg var verdens beste far når jeg hørte etter, hvis ikke var jeg farsrollen ikke verdig.
Det hendte mange ganger at hun påsto jeg ikke var faren,
skapte tvil.
For å såre mest mulig kunne hun sitte å fortelle de mest krenkende ting,
satte minner i hodet på barna, dummet meg ut-degraderte meg.
Jeg visste at hun plaget barna psykisk, eller straffet dem hvis det var noe jeg gjorde 
som ikke passet henne.
Jeg opplevde flere ganger at mitt barn fra tidligere forhold ble behandlet stygt.
Når hun var på besøk måtte vi flere ganger dra for hun sa stygge ting til henne,
eller krenket henne.
Satte barna opp mot henne, ros og ris.

Det var en følelsesmessig berg og dalbane,
det viktigste var hennes behov,
var de dekket var det stort sett fredelig.
Hun var ekstremt egosentrisk, følelser for andre var tilegnet kunnskap,
aldri bekymring for andre, eller oppriktig kjærlighet.
Jeg lot meg føre inn i en livsførsel full av intriger og løgner,
 la et lokk på realitetene,
den påkjenningen det ble for “alle” i rundt hvis man var ærlig ble mitt ansvar å balansere.
det er jo en umulighet med en person uten empati,
hun greide å sette alle opp mot alle,
et av barna kunne få “straff” for hennes vrede hvis et annet reagerte eller svarte henne.
Det er lett å misbruke makt over umyndiggjorte personer,
-det var ren utpressing.
Det lå en dyp underliggende forakt for kvinnen jeg bodde med,
et hat bygde seg opp,
hun kunne styre hvert skritt jeg tok,
selv om vi begge visste dette, skulle livet fungere som “vanlig”.
Jeg SKULLE elske henne,
tilbe henne -folk skulle se hvor fantastisk alt var.
-Når hun hadde drukket reagerte hun som regel alltid med å sitte på gulvet,
hylende, utagerte voldsomt.
“hvis jeg våget å gå fra henne hadde hun “alle” på sin side,
hun skulle bli boende i huset, hun ville ta jenta fra meg, hun visste alt om meg,
ingen ville tro meg om hun anmeldte meg…” 
–Å det er jo noe som viste seg å stemme.
Det at moren satt hylende, ruset på golvet er et minne hennes barn har 
brent inn – det var skremmende, stygt, vemmelig, ekstremt sårende.
For oss alle, men dette var bare fiksjon dagen etter,
hun har aldri snakket om dette dagen etter.

Det er flere ganger jeg tenkte tanken om hun hadde en form for schizofreni,
vi kunne ha en helt rolig dag hjemme, der dagen hadde gått uten noe problem,
for så jeg kom på jobb dagen etter og sjefen ba meg komme på kontoret, der han fortalte
at samboeren min hadde ringt ham dagen før og kjeftet og sagt stygge ting.
Hun krevde oversikt over lønn, og sa stygge ting om meg i tillegg.
Jeg hadde ikke merket noe på henne.
Ikke en mine! 
Lignende ting hadde hun gjort til venner av meg, familie og potensielle elskerinner.
En kvinne hun hadde fått for seg var min elskerinne fikk besøk på jobben,
der hun kastet rundt seg med påstander-hun kastet ting etter henne i tillegg.
Jeg visste ingenting før lenge etter, ikke sa hun noe-ikke viste hun en følelse rundt dette.
Nektet å snakke om det.

Jeg avslørte flere ganger at hun drev “kamper” mot andre,
hun konstruerte løgner om folk hun hadde sett seg ut.
Hennes ste-far har i flere omganger fått anklager om vold,
dette for å prøve å true vekk at hun prøvde å svindle ham.
En standard ting av henne var å konstruere anklager mot folk,
kun i den hensikt å skjule sine handlinger.
Barna ble dyttet foran henne som et skjold,
de ble satt i strategiske situasjoner og aktiviteter for å
komme seg inn i visse miljøer eller skaffe informasjon.
Barna fikk egne “diagnoser”, dette for å skape oppmerksomhet og penger.
-de har ettersom de har vokst opp selv utviklet en forakt for sin mor.
Hun ser ikke at hun har gjort dem vondt. 
Hun fortsetter bare sine løgner, eskalerer konflikter,
opprettholder krenkelsene.

Brudd er uunngåelig i et slikt forhold,
men for henne kom det som et sjokk,
selv om jeg hadde tatt henne i å “plage” min datter og nok et utroskap
hadde kommet frem var det en stor krenkelse at jeg nå dro. 
Jeg hadde så lenge forberedt meg på å dra.
Sett for meg hva som skjedde,
forventet en fryktelig reaksjon, 
det ble det mye, mye verre en jeg kunne drømt om.
Hun brukte alt i sin makt for å knuse meg,
politi og  barnevern ble løyet full- jeg var narkoman og voldelig.
Løy til andre menn, sa jeg var voldelig-fikk menn til å oppsøke meg, konfrontere meg.
Hun sørget for at tingene mine ble “låst” da jeg ikke kunne komme dit,
hun hadde huset, jeg måtte betale.
I tillegg sluttet hun å betale strøm/tv/data/kredittkort/lån-regningene fløt over.
Hun kontaktet alle jeg kjente, fikk venner og bekjente usikre.
Jeg skjønner ikke hvordan hun rakk over alt-
men jeg skjønner at hun var godt forberedt.

Det som har vært hennes pressmiddel er selvfølgelig  min datter,
under samboerforholdet var skrekken for ikke få møte min datter stor.
Hun ble brukt som våpen fra tidlig alder,
hadde jeg planer som ikke passet kunne hun sette igjen jenta og dra,
dermed kunne jeg ikke utføre mine planer.
Dette er en metodikk som har gått igjen opp gjennom årene,
spesielt rundt bryllupsdagen til meg og min kone,
eller hvis vi skulle på ferie.
Hvis man da står pakket og klar til å reise et sted,
og min datter plutselig kom inn døra smilende, sender man henne ikke tilbake.
Vi hadde egentlig en 50/50 ordning før hun startet på skolen,
til tider fungerte dette, men aldri over tid.
Det var alltid en overhengende fare for at det kom en beskyldning om noe.
Så lenge hun bevarte makten og jeg betalte det hun ville ha
samt hun fikk oppmerksomhet, kunne det gå bra.
Hvis ikke kom anklagene om rus, vold eller ustabilitet.
Typisk var at godt planlagte samvær ble stoppet/trenert,
jul, påske, sommerferier eller begivenheter mor ikke kunne overgå ble stoppet.
På samme tid hadde hun perioder der hun gjerne ville vise “alle” at hun samarbeidet så godt,
-selv med alle de utfordringene det var å ha meg som far.
Det var en god blanding av verdens beste far og en ustabil, voldelig rusmisbruker.
Desto eldre vår datter ble, jo mer involvert har hun blitt i konfliktene,
fram til jenta ble tenåring har valget vært å trå forsiktig,
dette for å hindre drakamp med henne i midten,
nå har dette blitt en umulighet da mor skader jenta med diagnoser.
Jenta lever et ustabilt liv, med mange flyttinger, mange menn.
En forvirrende hverdag, der mor havner i konflikter med alle og jenta
er et redskap i mors kamper.

Det er en god del år siden bruddet nå,
men det var ikke før det gikk ti år, da  jeg leste om psykopati,
jeg skjønte det fulle omfanget, og hva som hadde skjedd.
Før jeg satte meg inn i dette hadde det  vært umulig å fortelle om hva som foregikk,
alle hendelsene jeg hadde opplevd var for søkt til å være sanne.
Selv om det var ti år siden bruddet, har hun fortsatt en enorm påvirkning på mitt liv,
hun hadde fram til jeg møtte min kone ødelagt alle potensielle forhold.
Alle arbeidsplasser blir varslet, alle etater.
Stigmaet rundt meg som person og far har vært enormt.

Selv om jeg vet hvor vanskelig det er å få brutt med en slik person,
er det akkurat det man må gjøre.
En psykopat forandrer seg ikke,
egne behov går alltid først.
Man kan ikke lære noen empati, det er en følelse.
Jo fortere man kommer seg ut,
jo større sjanser er det for at man kommer minst mulig skadet ut av situasjonen.
Hvis man er låst fast, ta kontakt med kyndige personer.
Fortell hva sannheten er, legg deg flat på dine svakheter.
Når du har tatt det første skrittet ut av forholdet,
bruk tiden på å samle energi,
en psykopat lar deg ikke gå uten kamp.
De som har barn, barn med, eller foreldre som er psykopater MÅ skaffe 
seg en kontakt i politiet og i psykiatrien.
Ta en gjennomgang av situasjonen med disse.
 Ta rus-test, avklar psykisk sykdom og skaff besøksforbud hvis mulig.
Vær forberedt på angrep på alle kanter.
Informer ditt nettverk, familie, venner, NAV, lege, 
-alle som psykopaten kan bruke eller manipulere mot deg.
Aldri godta trusler eller innblanding i ditt liv.
Ta alltid opptak hvis du MÅ snakke med ham/henne,
prøv å send melding om det er mulig.
Vær konkret, vit hva du vil med meldingen/samtalen,
hold deg til dette, IKKE la deg rive med og la ting flyte ut til noe annet.
Psykopaten har IKKE empati- men vil likevel spille på dine følelser.
Personlig er jeg av den oppfatning at man ikke skal tie om psykopati,
man kan snakke om foreldre, partnere eller venner som har rusrelaterte problemer,
eller spiseforstyrrelser, eller voldelige menn blir snakket om hver dag,
seksuelle overgrep og pedofili..
-Men psykopati er like viktig,
dette er personer som med viten og vilje ødelegger andres liv.
Ofre etter psykopater skal ikke leve i frykt, skal ikke tie.
-Fortell deres historie, la ikke din psykopat ødelegge flere liv.

 

 


 

18 kommentarer
    1. Virkelig skræmmende læsning det her. Jeg har også barn med en P, tror det er en coveret narcisist, men jeg syntes der er mange ting der er anderledes i min situation. Jeg ved ikke om det er fordi der er forskel på, om det er en mand og kvinde eller om der er forskel her på en narcisist og en psykopat. Min ex opererede meget mere i det skjulte , dvs fasaden blev holdt og kun os derhjemme så den mørke side. Udadtil var det, hjælpsomhed, charme, venlighed m.m. og når han så kom hjem, var det ligesom at kvoten af venlighed var opbrugt og det sande jeg viste sig.
      I starten tror jeg at jeg leverede rigeligt narcissistisk forsyning, men som tiden gik og forkastningen var en realitet, kom vi ind i en ond nedadgående spiral. Mishandlingen tog til og jeg blev mere og mere syg. Jo mere syg jeg blev, des mindre narcissistisk forsyning fik han og han blev nu så desperat , så han ikke kunne holde fasaden overfor venner og familien. De så nu toppen af isbjerget og flere og flere rådede mig til at komme væk.
      Flyvende aber og fanklubben har betydet mere end familie, børn og børnebørn og efter jeg er kommet væk, kan han ikke selv bevare kontakten til hans nærmeste. Han har nu et nyt offer og min datter fortæller mig at hans nye steddatter er inde i varmen…mens min datter er ude i kulden. Han fortæller stolt om sin nye familie og hun får store gaver m.m. mens min datter savner sin far…

    2. Noe så grusomt. Minner meg mye om min situasjon. Vi hadde dog bare felles barn og jeg forlot han fort etter at barna kom fordi alt eskalerte etter at de kom til. Jeg var ikke bare hans forsyning mere, men hadde barn å ta vare på. Det tålte han ikke. Han måtte være mitt alt. Han lagde et helvete. Fikk ikke nok NF fra meg, nei. Jeg gikk fra asken til ilden da jeg dro. Jeg ante på.det tidspunkt ikke noe om psykopater og hva de er i stand til. Jeg gjorde kort sagt alt jeg kunne for å bygge opp et liv for barna og meg selv og han gjorde alt han kunne for å være jævlig og ødelegge mest mulig for oss. At det gikk ut over hans egne barn tror jeg ikke han skjenket en tanke. Han skulle bare ødelegge for meg. Innlegget ditt fikk meg til å tenke på mye gammelt grums. Det er bare grusomt hvorDan sånne folk kan ta seg frem og mistenkeliggjøre den normale part som i tillegg til alt slitet skal leve med å være den sprø. Grusomt?

    3. Hei Mary <3
      Det er store forskjeller mellom psykopater,
      selv om det også er mange likheter.
      -Kvinnen jeg forteller om har i mange år holdt det meste skjult,
      hun greier fortsatt å skjule mye.
      Det som nå er skjedd er at fedrene samlet seg sammen med hennes barn og hennes familie,
      da kom så mye frem at vi ble stor samlet kjerne som støtter hverandre.
      -etter det spredde dette seg, og mange tok kontakt, var det til slutt var det over 20 mennesker som
      snakket sammen og var offer for hennes herjinger.
      I mange år har hun brukt det offentlige systemet for å komme seg frem, true folk og ikke minst straffe folk.
      Mange har blitt anmeldt eller fått problemer med barnevernet,
      hadde det ikke vært for at så mange snakket sammen og at dette nå måtte ende hadde vi fortsatt gått i frykt for hva hun kunne finne på,
      nå gjør vi vel fortsatt delvis det, da hun er tidvis meget utspekulert og farlig.
      -sist i sommer fikk jeg trusler fra en mann i Oslo-området som jeg skjønner er av det "farlige" typen.
      Likeledes bruker hun de flyvende apene som legger ut ting på bl.a facebook..
      Lykke til Mary- jeg synes du er fantastisk tøff som ikke holder munn,
      tabuet rundt psykopati og deres ofre må bort,
      det er ikke vi som skal tie!
      klem fra "Ole"

    4. Tak for svar og opmuntring Ole. Det er det der er så godt ved denne blog, at vi kan støtte og hjælpe hinanden. Det har hjulpet mig utroligt meget. Kun personer her, der selv har været ude for det vi har, kan forstå , hvad vi er oppe imod. Jeg er helt enig i, at vi skal udbrede al vores kundskab om psykopati, kun på den måde, kan vi komme galskaben til livs..

    5. Uuhhh et kaotisk forhold, det er uhyggeligt som en P kan ødelægge og styre! Ole jeg har et spørgsmål til dig vedr. børn. Hvad er dit råd til at informere børn (i mit tilfælde teenagere) om at deres anden forældre er en P? Hvordan kan man beskytte dem bedst muligt? Bedste hilsner

    6. Takk for innblikk `Ole`, så sterkt. Og vondt. Så godt å lese du har funnet en ny og mest sannsynlig sunn kjæreste, jeg er selv redd for å prøve igjen. Jeg tenker også det er forskjeller og likheter. Relasjoner med og uten barn, mine og dine osv. Om man bor sammen eller ikke. En P har jo så forskjellig utgangspunkt å jobbe ut ifra i forhold til hvordan objektet lever. Jeg sliter mye med tanken på om jeg gjør og har gjort bra nok jobb som forelder. Jeg har gjort det beste jeg kunne, men likevel er det så sterke og pressede situasjoner en kommer opp i her. Så vondt etterpå å tenke på om man kanskje burde ha formulert eller reagert annerledes. Jeg tror jeg har klart det ganske bra, men det er likevel en tanke som kommer igjen og igjen. Jeg vil jo så gjerne at barna skal ha det best mulig, og det er utfordrende å både være sliten og trykket ned selv og samtidig skulle løfte barna, mens den andre forelder trykker deg mer ned. Jeg lurer også på om noen tips, særlig om dette med følelsen og tanken på om man har gjort bra nok jobb.

    7. Hei ANONYM21
      Hvis du har en tenåring er jeg av den oppfatning at man må snakke med dem,
      det vil uansett være vanskelig samtale men for å forstå hva som har skjedd tidligere, og i deres egen fremtid vil det være viktig å snakke med dem.
      -Nå kan det være slik at de tror på den overbevisende psykopaten på en rekke punkter i ungdomstiden,
      men som grunnregel vil det være lurt å snakke me dem da psykopaten er en del av deres virkelighet også.
      Det er vanskelig med beskyttelse fra psykopater, er de voldelige er jo loven en måte å beskytte de med, men det er meget vanskelig å beskytte dem mot en manipulativ psykopat.
      Jeg tror det viktigste er at DU beholder en stabil og sannferdig omsorgsbase.
      klem “ole”

    8. Hei Juni 🙂
      Jeg var virkelig heldig ift min kone,
      hun har blitt angrepet stygt mange ganger siden 2009,
      men stått som en klippe ved min side.
      Jeg tror nok de fleste forelder tenker den tanken,
      “-har jeg gjort en god nok jobb..”
      -Jeg ville ha sørget for å dokumentere det som trengs for at ditt barn en gang, når det passer får mulighet til å se realitetene.
      som jeg skrev til Anonym21 så er nok å kjempe seg til et stabilt og ærlig hjem viktig.
      Jeg ville også skaffet meg max med dokumentasjon å snakket med både familie og venner,
      men da vil det hjelpe med dokumentasjon..
      Du vil alltid stå i fare for å gjøre feil, spesielt med en psykopat stående i bakgrunnen,
      men det kan virke som du må ta et ytligere steg vekk fra psykopaten, du må IKKE la ham stjele energien din og slite deg fullstendig ut.
      -Nå vet jeg det er vanskelig for jeg har selv stor innblanding av “min” psykopat på mange måter.
      Nå vil psykopaten manipulere alt som kan være et svakt punkt, slik som barna..
      Men en ting er greit å vite, det er at en psykopat kan aldri klare å lage en stabil omsorgsbase med empati og kjærlighet <3
      Klem "ole"

    9. Jeg har to barn på 16 og 19 med min P. Vi var sammen i 20 år ca. Jeg flyktet fra ham for litt over et år siden, og han har ikke gitt seg enda. Alt er blitt trenert; separasjonen og det økonomiske skiftet, f.eks. Han elsker meg himmelhøyt fortsatt, skriver han stadig vekk i meldinger til meg – men allikevel er jeg kald, kynisk, virkelighetsfjern og nedrig, for å ta noen eksempler. Barna våre har henholdsvis litt og ingen kontakt med ham. Begge bor hos meg. Den eldste har brutt helt; “jeg trenger ikke slike personer i livet mitt!” mens den yngste, lettere å manipulere, har noe kontakt. Jeg merker på ham når de har hatt kontakt, da er piggene mer ute enn vanlig er for en hormonell og amper tenåring. Yngstemann er min største bekymring pga jeg er redd P skal manipulere ham om de har mer kontakt enn de har nå.
      Det har ikke vært lett for meg som mamma å se hvordan han har behandlet dem. De har fått kjeft for småting, blitt skreket til, kalt ting, men samtidig blitt fortalt hvor glad han er i dem. Det er stilt krav fra ham som er umulige å oppnå. Nok en grunn til å kjefte. Og alltid er det hans behov som har kommet i første rekke. Å trene selv istedenfor å bli med og se barna spille fotball er bare et eksempel. Det har vært tungt å innse at vi alle tre er blitt utsatt for psykisk vold i en årrekke. Flere ganger har jeg ønsket at han isteden hadde slått så jeg kunne hatt konkrete bevis på hva vi er blitt utsatt for.
      P har en ganske fremtredende posisjon her vi bor, og jeg tar meg stadig i å lure på om han virkelig har to personligheter. En utad i jobbsammenheng der han framstår som verdens koseligste og mest omtenksomme og interesserte mann som er svært godt likt, og en innad i familien der han har vært og er en kontrollerende type med tyranniske tilbøyeligheter.

    10. Takk for et sterkt innlegg Ole. Du virker som en svært klok og behersket mann. Masse masse lykke til videre!

    11. Mange tak for svar Ole. Ja en tryg base tænker jeg også er det mest væsentlige. Men at tage en snak med mine børn omkring deres far, er meget vanskelig. De gange jeg har påpeget nogle ting, går mine børn i forsvar og er meget loyale med deres far. Dog fravælger de ham mere og mere. Han er der ikke for dem og gør lige hvad det passer ham. Det er et stort svigt, men de har vænnet sig til, at sådan er han! At være deres eye-opener er ikke en populær opgave, da de er meget manipuleret af ham.

    12. Kjære Ole, tusen takk for at du deler din historie. Utrolig modig gjort! Jeg kan dessverre nikke gjenkjennende til masse av det du skriver, da jeg selv har vært i et forhold med et slikt umenneske i mer enn 3 år. Har heldigvis ingen barn med dette monsteret, og det er jeg utrolig glad for! Synes det er bra at folk står fram og forteller om psykopatiske KVINNER også, for disse har alt for ofte, virker det som, en tendens til å “gli under radaren”. Masse lykke til videre, Ole!

    13. Jeg syntes det var interessant å lese denne historien, så takk for at du delte!
      Jeg har noen spørsmål, da jeg har en bror som jeg ikke har sett på snart et år fordi jeg ikke får lov, ingen i familien får lov. Han er samboer med en jente, med barn fra før av, og de har fått et barn sammen, som jeg aldri har sett. Det eneste jeg vet, som andre har fortalt meg, er at han er deprimert og klarer ikke jobbe lenger, virker som han er helt nedi kjellern. Fra tidlig i forholdet deres var det tydelig noe som ikke stemte, og det du skriver kan virke mye likt. Jeg bare lurer på om det er noe jeg, som søster, kan gjøre for broren min? Kan jeg hjelpe han? Virker ikke som han har skjønt hva som skjer eller hvorfor han er deprimert, men jeg synes det er grusomt at han skal oppleve noe som dette.
      Hilsen bekymret søster.

    14. Kjære alle sammen,
      jeg vil først si takk for all støtten<3, og beklager det har tatt tid før jeg svarte.
      Noen av svarene måtte jeg gå i tenkeboksen for å svare på.
      Tinna:
      Du har kommet deg ut av forholdet,
      se deg aldri tilbake.
      Å jeg skjønner dine tanker på at han skulle ha slått i stede,
      da hadde folk sett..
      De sårene du har er verre en noe slag-tro meg, jeg vet.<3
      Din sønn, det vil bli en utfordring, men jeg vil gjenta det jeg ofte sier,
      behold din stabile omsorgsbase, aldri la din sønn se at du aksepterer hans far- for da han vil trenge deg. Sønnen din må få oppleve, og ta sitt valg selv.-Det biologiske prinsippet tilsier at det må skje,
      men som sagt, når du som har dine opplevelser snart trenger å støtte din sønn må du stå der sterk.
      det er ikke enkelt, men det er din jobb som mor.
      Det er ganske standar reaksjonsmønster du beskriver på din sønn,
      den sterkeste reaksjonen skjer ofte mellom 16-20 år..
      Lykke til <3
      Anonym21, det du sier her, om at barna går i forsvarsposisjon er HELT normalt,
      min datter gjør akkurat det samme. Dette vil de nok gjøre en periode av livet, og det er ikke så merkelig heller.
      I samtaler med psykologer får jeg gjentatte råd om å beholde en stabil, ærlig omsorgsbase.
      Det er en utakknemlig etter-jobb med å ha barn med en psykopat dette,
      barna er lojale mot sine foreldre, å som i din situasjon er ikke far tilstede, så de har forestillinger også om hvordan far er, for de vil ikke innrømme på nåværende stadium at far er slik.
      -Du skal være forsiktig med å snakke om dette, men du må velge situasjonene med omhu,
      skuffelsene vil være stor fremover, men det er da den trygge omsorgsbasen og ærligheten er ekstremt viktig.
      Lykke til-<3
      Terje- det er ofte mye av problemet med kvinnelige psykopater,
      som min kone sier så er kvinner "slipere", de har også en helt annen natur enn menn.
      Ofte blir ikke kvinner tatt av politiet for vold, noe ofte mannlige psykopater blir-
      så nesten uansett hva de gjør kan de "flyte" videre.
      Ofte har de hovedansvar for barna også, så de har de skarpeste våpen av alle våpen..
      Takk for de fine ordene:)
      Kjære, kjære bekymret søster-
      det du, og din familie står i nå skjønner jeg er forferdelig.
      At du som søster bryr deg nå er viktig,
      din bror står mest sannsynlig i en håpløs situasjon der han ikke vet veien videre.
      Han kan være i e situasjon der han har livet sitt låst, mens han blir behandlet som dritt, men på en merkelig måte greier hun nok å gi ham "kjærlighet" nok til å greie å hanke ham inn..
      -Hvis du virkelig vil hjelpe broren din får du snakket med ham uten at hun vet noe,
      så fort hun vet, skaper hun trøbbel for deg eller for ham så den veien lukkes.
      Nå ser nok ikke din bror løsninger, så prøv å finn ut litt om denne kvinnen,
      mest trolig har hun allerede skapt en distanse mellom din bror og hans familie og venner,
      At din bror nå fremstår som deprimert er midt i blinken for henne,
      da må han mest sannsynlig motta hjelp fra en instans så hun har da lukket veien for at han skal ha barna etter et brudd, for bruddet kommer.
      -dette gjør at hun vil opprettholde makt over ham, og din familien videre.
      Men dette blir som et plaster, det må rives av, fort og brutalt, så få snakket med din bror.
      Uansett hvordan han reagerer har du vært ærlig, og han vet du står der hvis han trenger deg.
      -Dere går nok en tøff tid i vente, vær forbredt på det uventede.
      Lykke til, hvis du trenger råd og hjelp gir du beskjed til Daniel, så viderebringer ham kontaktinformasjon.
      MVH "ole"

    15. ja det er en stor sorg å se att den man fikk barn med ikke eide empati eller kjærlighet og som det står skrevet her ,fortell sannheten,ble selv truet og ville beskytte barnet mitt og ikke si noe men angsten var der hele tiden att vi skulle få unngjelde,ja vi fikk det tilslutt da truslene om min “galskap”ikke førte frem slik att barnet mitt måtte flytte fra meg,visste ikke hvor viktig 0 kontakt var og det kostet oss dyrt men prøver å stable livet sammen igjen og bare rettsaken er over kan jeg puste friere

    16. Tak for endnu et svar Ole. JA, det er benhårdt og ensomt at have barn med P!! Lykke til, lys og balance til dig 😊

    17. Hei Pia,
      Et barn skal ikke bli utsatt for psykisk trakassering overhode,
      det er din jobb her å beskytte ditt barn,
      og det med all mulig metodikk som kan brukes..
      -Hvis du vet ditt barn lider under samvær, MÅ du for all del få stoppet samvær.
      Psykisk trakassering er vanlig både mot mor og barn når det gjelder disse,
      og det er bare fantasien som setter grenser for hvordan de utfører denne..
      – i tilfeller, der en psykopatisk far vant rettsak, hvor barnet i tid og utide ble psykisk trakassert-mor hadde virkelig prøvd det meste, utrustet vi til slutt barnet med opptaker og kameratelefon..barnet var redd sin sadistiske far. Og det var en belastning for barnet å gjøre opptak.
      Far ble filmet da han utøvde vold, og stygge krenkelser..
      (Dessverre var det et så alvorlig tilfelle at det var helt nødvendig.)
      Nå lever som regel barn som lever med psykopater temmelig anstrengende liv,
      og de er som regel så kontrollert psykisk at de ikke tørr å delta aktivt selv mot en dominant forelder,
      Ser ofte at barn som blir boende hos psykopaten er totalt hengiven frem til at de løsriver seg i 17-18 års alderen..-Selvfølgelig forskjellig utfall, men har hørt om mange som i den alderen greier å løsrive seg, og ofte da fortsetter krigen på annen måte, mange av barna får da tilbake forholdet til andre familiemedlemmer som til da har vært “borte” fra deres liv pga av manipulasjon, løyner osv…
      Jeg hører også samme barna slukte alt psykopaten sa rått frem til den tid. Mange av dem har ikke oppfattet den psykiske trakasseringen, eller anerkjent den før den tid..
      Husk hvor vanskelig det er for oss voksne å forholde seg til en psykopat,
      da må vi skjønne hvor ekstra vanskelig det er for et barn, som blir manipulert av forelder, tillitspersonen, som har all makt, og som benytter barnets kjærlighet og lojalitet..
      -Min datter skjønner ikke hvor manipulert og trakassert hun blir, og har blitt..-eller, hun skjønner, men fornekter det..Selv om hun har tre voksne brødre som har brutt med sin mor, selv om jenta ikke har noe kontakt med besteforeldre, tante, onkel på verken mors eller fars side..-Jenta tror ALLE er slemme mot mor, og har slukt alt moren har sagt, trass alt hun har opplevd og sett..
      Føler jeg trenger litt mer spesifikke opplysninger for å svare i akkurat din sak,
      -Er barnet gammel? -Har barnet samvær? hvor mye?
      eller har “far” vunnet rettsak, der barnet bor hos far?
      -hvilken trakassering bedriver ham?
      mvh
      “Ole”

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg