Tidligere har vi analysert en telefonsamtale. Vi har analysert en fjelltur. Vi har til og med lagt en tekstmelding under lupen. I dag tenkte jeg vi skulle dissekere et besøk. Besøket jeg ønsker å snakke om i dag, er spesielt av to grunner. Den første grunnen er at det var siste gang jeg så min psykopat. Det var dog ikke siste gang vi hadde kontakt. Faktisk visste jeg ikke på dette tidspunktet at min eks venn er psykopatisk og hadde intet begrep om NK. Bruddet lå fortsatt flere måneder frem i tid. Men kommende hendelser førte til at dette var siste gang jeg så ham ansikt til ansikt. Den andre grunnen til at besøket er spesielt er fordi det i dag 16. november er nøyaktig fire år siden. Jeg husker datoen ganske enkelt fordi jeg lenge husket alt så tydelig; datoer, ord, samtaler, tekstmeldinger, lukter, lyder, kort sagt hans nærvær og alt vi gjorde sammen stod lenge lynskarpt i min hukommelse som om det nettopp hadde skjedd. Det jeg med glede kan fortelle er at i dag har mange detaljer blitt diffuse eller sågar glemt. Dette er et bevis på at NK fungerer og at det er mulig å gå videre etter et brudd med psykopaten. Derfor, hold ut dere som nylig har brutt og tror at livet er over. Det kan jeg fortelle at det ikke er. Denne teksten er slik sett en feiring av NK.
Dagen for besøket gledet jeg meg enormt til. Jeg trodde jeg hadde funnet mannen i mitt liv. Denne mannen som hadde vært så opptatt av meg fra første dag og fikk meg til å føle meg spesiell. Jeg var usikker på hvor vi stod, var vi kjærester eller bare ekstra gode venner? Jeg husker dog at det ikke betydde noe for meg, det viktigste var at jeg var bombesikker på at jeg aldri kom til å være ensom igjen. Jeg gjorde meg derfor stor flid med både musikkvalg, påkledning og meny. Musikkvalget var for hans del, jeg visste han var opptatt av å være trendy, derfor komponerte jeg en spilleliste som jeg mente ikke ville stille meg i et altfor dårlig lys. Menyen var også for hans del. Han var glad i mat og opptatt av at det skulle være riktig. Påkledningen var mest for min egen del. En tåpelig opptatthet av fremtoning som om jeg var en tenåringsjente (jeg var på det tidspunktet en 37 år gammel mann). Men jeg hadde et ubrukt plagg som jeg valgte å innvie fordi jeg syntes anledningen var spesiell; han skulle nemlig se mitt hjem for første gang. Vårt samvær så langt hadde foregått i en annen by. Nå skulle han endelig besøke mitt egentlige hjem i Oslo. Det interessante er at etter bruddet så klarte jeg ikke lenger å forholde meg til plagget jeg valgte denne dagen, det ble for smertefullt og jeg endte med å kaste det. Men det er en fotnote.
Å beskrive hele besøket i novelleform blir for detaljert og for langt. Jeg vil derfor trekke frem noen av punktene jeg i dag husker som tydelig avslørte hans forstyrrelse, men som jeg ikke forstod å fange opp den gang.
-Da han kom så kjente jeg ham ikke igjen. Vi hadde vært borte fra hverandre i tre uker. Jeg hentet ham i hovedinngangen men dro umiddelbart ikke kjensel på ham. Det vil si, jeg så at det var ham, men det var noe merkelig med ansiktstrekkene hans. Dette varte i noen sekunder, inntil ansiktet hans la seg i de foldene jeg var vant til å se. I dag forstår jeg at jeg bivånet et psykopatisk maskeskift, men at jeg den gang ikke visste hva det er. Et psykopatisk maskeskift er når psykopaten skifter personlighet, for eksempel når han/hun nettopp har speilet en person, for så å umiddelbart å speile en annen. Et maskeskift kan faktisk observeres fysisk (denne opplevelsen har jeg fiksjonalisert i teksten “Psykopatisk speiling” og også i min bok).
-Jeg ignorerte den merkelige ansiktsforandringen og tok ham umiddelbart i mine armer. Jeg klarte ikke å kontaine følelsene mine, for jeg hadde sårt og inderlig savnet ham. Jeg trodde også det var trygt å være kongruent med ham. Jeg utbrøt “jeg har savnet deg”. Han responderte med et “jaha”. Jeg tenkte at han bare var for hardbarket til å innrømme at han også hadde savnet meg. Jeg kunne faktisk ikke i min villeste fantasi forestille meg at han ikke hadde savnet meg etter den intense kontakten vi hadde, og så et opphold på tre uker. Hvem kan ikke savne noen man har vært borte fra i tre uker, når vi nærmest hadde drukket av samme skål over en lang periode? Hans “jaha” var imidlertid en tell; han hadde aldri savnet meg, men at jeg hadde savnet ham ga ham viktig NF (narsissistisk forsyning).
-Han var to timer forsinket, selv om jeg laget varm mat. Han hadde aldri tidligere vært forsinket til en avtale med meg, faktisk var han alltid pinlig presis. Ingen går fra å kunne stille klokken etter dem til å være to timer forsinket, uten forklaring. Dette var bevisst fra hans side; en psykopat vil gi deg vaner for så å bryte vanen og gjøre deg fortvilet. For eksempel kan en psykopat sende deg en “god morgen” sms hver eneste morgen i to måneder. Du blir vant til å se meldingen i telefonen når du våkner. Plutselig en dag så uteblir meldingen. Dette vil gjøre deg forvirret og du blir usikker på om du har fornærmet psykopaten. Du vil kanskje forsiktig spørre “har jeg gjort noe galt?”. Psykopaten kan da benytte anledningen til å gjøre deg mer føyelig; “ja, jeg likte ikke måten du…..” eller devaluere deg; “du er så klengete, klarer du ikke å våkne opp uten at jeg har sendt deg en melding?”. Alt dette er bevisst og kalkulert. Min psykopats forsinkelse var ekvivalenten til å bryte et mønster han hadde vendt meg til, for å gjøre med utrygg.
-Da jeg aldri kommenterte hans forsinkelse, så gjorde han det selv. Ikke med en unnskyldning, men med en freidig “hva har du gjort, ventet?”. Det lå ingen beklagelse i hans tonefall, mer et hån. Jeg ble litt satt ut. Det var jo soleklart hva jeg hadde gjort; jeg hadde laget mat. Masse mat. Hvorfor spurte han om det? Og hvorfor hadde han et litt skadefro uttrykk i ansiktet? Uttalelsen var lenge et mysterium for meg. I dag vet jeg hva den avslørte. Han visste meget godt at han hadde meg rundt lillefingeren og at jeg var hektet. Devalueringen hadde begynt og han likte å holde meg på pinebenken. Uttalelsen var en bekreftelse på hans kalkulerte forsinkelse. Antakelig hadde hans neste trekk blitt å avlyse besøket hvis det noengang kom på tale med et nytt besøk. En psykopat vil typisk avlyse et besøk fem eller ti minutter før forventet ankomst, når du allerede har laget maten og gjort det meste klart. Hans bemerkning kom fordi han aldri fikk hva han egentlig ville ha av meg; en kommentar. “Hvorfor ble du forsinket?”. Han kunne da få sin NF i form av for eksempel en krangel “tåler du ikke at jeg for en gangs skyld er forsinket?” eller “har du ikke noe liv utover meg?”. Han kunne også svart hva han faktisk kommenterte uten mitt spørsmål “har du ventet?” og muligens fått meg til å innrømme hvor spesiell han var for meg. Krangel? Beundring? Sårbarhet? Spiller ingen rolle. Alt er NF. Mitt ønske er at leseren forstår at det finnes variasjoner innenfor samme taktikk, og selv om utøvelsen er litt annerledes enn noe du har hørt eller lest om, så er det samme agenda som ligger bak.
-Han tok faktisk med seg en kvinnelig venn på besøket. Ingen forklaring nødvendig. Dette kjenner vi allerede godt; sjalusifabrikkering.
-Under måltidet benyttet han muligheten til å devaluere musikkvalget mitt (som jeg så møysommelig hadde plukket ut) og i tillegg kritisere måltider jeg tidligere hadde laget. Han trakk blant annet frem en middag vi hadde spist en måned i forveien som han ikke likte. En psykopat glemmer aldri; dine dårlige prestasjoner eller sårbarheter du har avslørt. Alt huskes, lagres og brukes mot deg ved passende anledninger. Denne gang fikk jeg slengt en gammel middag i fleisen. Neste gang kunne det vært min frykt for edderkopper. Det er uansett samme mentale mekanikk som ligger bak.
-Etter middagen satt han seg i sofaen og la bena sporenstreks på glassbordet. Slik satt/lå han meget selvtilfreds. Hans kvinnelige venn – som hadde normalitetssansen intakt – reagerte med “næmmen hallo, det der gjør man da ikke”. Jeg selv derimot var på det tidspunktet grundig manipulert og tenkte faktisk “så herlig at han føler seg hjemme hos meg”. Jeg håpet at hans besøk var det første av mange. Ja, den mentale akrobatikken jeg presterte for å unnskylde ham eller få hans handlinger til å passe inn i min ønskede virkelighet (at han var glad i meg og at vi var et par) kan i dag gjøre meg skamfull. Den er virkelig en diagnose verdig, muligens et eget fagfelt. Men slik blir man sammen med en psykopat; midlertidig sinnsforvirret. Hans ben på bordet avslørte forøvrig et viktig trekk ved hans forstyrrelse; berettigelse og eiertrang. Han satt der som om det var hans leilighet og ikke min. Hans inventar, til tross for at det var første gang han var der. Og slik tenker faktisk psykopaten, alt som tilhører objektet, tilhører også psykopaten. Han hadde allerede tatt meg i besittelse, nå ville han markere at han også eiet leiligheten min. En psykopat har ingen ydmykhet og vil aldri være gjest i objektets hjem eller liv.
-Vi hadde en avtale i forkant av besøket. Jeg skulle ha en større fest samme kveld. Jeg hadde derfor fortalt psykopaten at jeg gjerne ville ha besøk i to-tre timer, men deretter så måtte jeg forberede festen. Han var selvfølgelig også invitert men det var lenge avklart at han skulle på en annen fest. Under besøket så visste han derfor at det nærmet seg tidspunktet da jeg skulle motta ca femten gjester til fest og at jeg fortsatt hadde forberedelser å gjøre. Likevel kom han to timer for sent i tillegg til at han trenerte besøket. Da det bare var en time igjen til festen skulle begynne så måtte jeg nærmest be dem om å gå. Jeg gjorde det meget høflig, “dere kan selvfølgelig bli værende til festen men nå må jeg gå og gjøre meg klar”. Da de begge repeterte at de ikke kunne delta på min fest, så ga jeg tydelige signaler om at besøket var hyggelig men at det nå måtte avsluttes. Jeg vet i dag at psykopaten trenerte besøket bevisst. Han ønsket å hensette meg i en meget stresset tilstand hvor jeg kanskje ikke ville rekke alle forberedelser som jeg hadde planlagt, og at festen derfor ville bli amputert.
-Psykopaten reagerte meget utilfreds på mine signaler om at besøket måtte avsluttes. Vi vet i dag at en psykopat får en narsissistisk skade av å føle seg avvist. Min psykopat opplevde seg sparket ut selv om han var meget klar over forutsetningene til besøket, han hadde selv samtykket til dem. Men jeg tror en psykopat likevel reagerer med vantro hvis offeret går så langt som å etterleve grensene, selv om de er avtalt på forhånd. Uansett så fikk min psykopat et glimt av raseri over seg og sa hånlig til sin venn “ok, nå går vi bare”. Da han stod og kledde på seg yttertøyet så fikk han det plutselig for seg at han måtte benytte toalettet først. Samtidig fikk han den litt rampete og skadefro gløden i øynene som jeg hadde sett så mange ganger tidligere. Vel, hva han faktisk gjorde på toalettet har jeg den dag i dag ingen anelse om. Men en psykopat er alltid drevet til å regulere selvbildet etter hva de oppfatter som en avvisning eller en fornærmelse. En psykopat vil trenge en oppreisning, selv om de selv er skyld i avvisningen. En typisk ting han kan ha gjort på mitt toalett, er for eksempel å urinere på min tannbørste. Bare slik klarer en psykopat å få indre oppreisning for en reell eller innbilt fornærmelse. Jeg skulle straffes for å begrense hans frie flyt.
Dette er bare noen av punktene jeg i dag husker fra dette besøket, og som jeg ser i et nytt lys. Den gang så jeg det helt annerledes. Jeg var fortsatt i tåka og husket lenge besøket med nostalgi. Det tar tid å la brikkene falle på plass. Du som leser må ikke fortvile. Husk at alt kommer for en dag. I dag husker jeg ikke lenger besøket med nostalgi. Tvert i mot, jeg hadde et monster innenfor mine vegger. Gudskjelov så ble det med den ene gangen.
Takk for en fantastisk blogg! Dette er utrolig lærerikt. Du har fått deg en ny fast leser nå. Godt du har kommet deg ut av psykopatens grep og kan se tilbake på episodene med de rette brillene 🙂
anonym: velkommen som fast leser 🙂
Pussig sammentreff. Nå 11 mnd siden jeg ble FRI. I dag hørte jeg på opptak , min mob, fra hans siste besøk hos meg. Hente sine eiendeler. Var redd og derfor satte tlf på opptak dersom noe skulle skje igjen. Var mye vold. Da jeg nå hørte allt som ble sagt , 50 min opptak, merker jeg at jeg fremdeles var i manipulasjonen, men allikevel sterk. Veldig interessant, selv om kjenner pulsen steg. Hans evne til konstante avbrytelser, hans toneleie. D.v.s bagatelliserende. Og hele tiden legge skylden på meg og hvor synd det er på han. I dette opptaket er mye av temaet hans utroskap, som han hele tiden benekter. ” Gamle” meldinger. Skulle ha slettet dem. Meldingene var under en uke gamle! Så til mange uker senere da som nevnt tidligere her: Da jeg igjen konfronterte han anng. Utroskapen! Det via telefon. En latter som gikk kaldt nedover min rygg.
Monia: ja det er både interessant og lærerikt å høre opptak eller lese meldingslogger når man er ute av tåka. Det kan med et slikt formål være hensiktsmessig å beholde dem og fungere som verdifull bekreftelse.
Jeg vil likevel ikke anbefale å bevare spor etter dem fordi å lese ting psykopaten har skrevet eller høre deres stemme kan nullstille vår helbredelse. Det samme gjelder bilder. Selv slettet jeg alle logger og det eneste private bildet jeg hadde av ham.
Det er sant. Dette ” løfter” meg ikke i riktig retning. Kommer nærmere igjen. Men, kjenner meg allikevel sterkere etter alle dager som har gått og takker for fantastisk blogg.
Monia: takk for at du leser 🙂
Tak for endnu et godt indlæg. Det er det der er så fantastisk ved dine oplæg…at de er så detaljeret . Man kan kende sig selv i det du skriver og den forskel på normal adfærd og den psykopatiske er så vigtig. Det er den der er så svær at opdage i starten, men du beskriver det så godt og vi kan kende os selv i det.
Min ex P gik meget op i lækker mad, dvs det han selv lavede. Mit var ikke godt nok, der var for meget fløde i, for lidt krydderi, eller også kunne man ikke spise den type mad på en fredag. Ha ha ja nu kan jeg grine af det. Han fik skabt det indtryk til vores venner, at jeg ikke kunne lave mad. Han var mesteren i køkkenet..jeg lavede jævn almindelig ( kedelig mad ) Han brugte altid de dyreste, bedste råvare og kreerede spændende retter, hvilket han fik meget ros for, når vi havde gæster.
Jeg fik lov at dække bord, stå for kaffe og oprydning og det sjove var , at jeg syntes det var ok. Han var mere interesseret i at lave mad end mig, så jeg accepterede at han fik ros og påskønnelse. Jeg syntes det vigtigste var hyggeligt samvær, ikke så meget hvor fantastisk en menu man kunne imponere med. Nu kan jeg se, at det var en degradering af mig.. andre fik det indtryk, at jeg ikke kunne lave mad.
Det samme galt motion..min ex dyrkede elitesport og her fik han også skabt det indtryk, at jeg havde en dårlig kondi. I forhold til ham, var min præstation langt under middel…på et tidspunkt troede jeg næsten selv på det. Nu kan jeg se, at min kondi og min motion er hverken værre eller bedre end andre på min alder.
Ja, jeg kunne blive ved…
Nu er det to år siden jeg flygtede og jeg får det bedre og bedre . Jeg tænker ikke så meget på min ex P mere, jeg har nærmest lidt ondt af ham og ikke mindst hans nye offer.
Jeg tænker dog af og til, hvad laver de nu, er devalueringen i gang, er hun midt i det mareridt som jeg kom ud af. Hun er mere isoleret end jeg var, hun virker ikke så social som jeg er og hun bor på det sted, hvor jeg blev forsøgt isoleret.
Glæd jer, jer der er kommet væk, livet bliver bedre og bedre .
Mary: akk ja. Vi tok ikke deres devaluering av oss på alvor fordi vi ikke konkurrerte. Normale mennesker konkurrerer ikke med mennesker de elsker; deres partnere, foreldre, barn eller venner. Det er fordi vårt konkurranseinstinkt dempes av vår innsats for deres velferd. Vi kan ikke parallelt trykke folk ned i konkurranse og samtidig heve dem for at de skal ha det bra. Derfor legger vi konkurranse fullstendig på hyllen med de vi elsker.
Psykopaten elsker oss ikke, de er ikke opptatt av vår velferd. Derfor er konkurransen hele tiden til stede i deres bevissthet, også sammen med deres partnere.
Så treffende tekst igjen, du skriver så godt og forståelig, bruker ordene på dette som jeg selv ikke finner.
Ja kanskje en burde være glad når en ikke husker alt like godt. Men så er det det at hendelsene kan brukes for å ikke oppleve dette igjen. Er av den oppfatning at man kan bruke det som er vondt også til noe godt i ettertid. Hva er lært av dette, og snu det vonde på et vis. Ser på det å ha hatt nære relasjoner til flere P/N av forskjellige varianter, kan hjelpe så jeg kan styre unna tidligere neste gang jeg møter på en P/N. For det vil garantert skje igjen, er en magnet om jeg ikke forandrer på noe. Jeg tror veldig på at vi bør bruke denne erfaringen og opplevelsen med P/N til å lære, heles, og så gå videre med mål om å styre raskt unna neste gang vi støter på.
Kommentaren «JaHaa» har jeg hørt fra flere P/N, det er en guffen blanding av nedlatenhet, oven fra og ned, iskaldt, og dømmende. Hvis noen sier «JaHaa» på den måten, med nedlatenhet, til ting som jeg glad forteller om, eller føler, eller ønsker å gjøre, så vil jeg se på det som et tegn og takke for meg håper jeg. En annen ting som kommer opp her, er at jeg liker å komme til riktig tid når jeg er bedt bort eller til ting starter feks et teater stykke. Mens jeg gikk litt fortere enn vanlig for å rekke, gikk P/N alltid, uten unntak, ekstra sakte, bevisst og med tyngdekraften nesten bakover. P/N lo hånlig av meg når jeg ønsket å sette opp tempoet litt, gliste, moret seg, fordi jeg ville rekke og ikke komme for sent. Kjenner det i kroppen fortsatt når jeg tenker på det. Kjenner også igjen det du sier om når objekt ikke stiller de spørsmålene som P/N ønsker (hvorfor ble du forsinket?) når P/N har gjort eller sagt noe som de vet er noe vi burde reagere på (de vet at vi burde reagere fordi de har lært seg å se det på mennesker rundt seg gjennom livet kanskje) Og dette med narsissistisk skade, føle seg krenket, P/N må liksom rette det opp for seg selv. Ligne ut, komme i vater i seg selv. Og om ikke høyt og tydelig, så stille alene, bare det ble rettet opp. Og iakttagelse etterpå for å se om stuntet det ble oppdaget.
Juni: det med å glemme hendelser er både en forbannelse og en velsignelse. Hjernen vår er ikke innstilt på psykopater. Den er derimot innstilt på “glem og tilgi”. Derfor “sletter” den dårlige opplevelser og bevarer de gode, slik klarer vi å bevare langvarige relasjoner. Problemet er at når det gjelder psykopatene så er det viktig å huske de dårlige opplevelsene slik at vi ikke går tilbake til dem. Samtidig ønsker vi ikke å bære psykopatene med oss hele livet, så det er på en måte godt at de blir diffuse og fjerne i vår bevissthet. Så her har vi et tveegget sverd.
“Jaha” ja. Det blir nok hyppig brukt av nedlatende og arrogante mennesker, men det er på ingen måte et psykopatisk kjennetegn. Jeg sier selv “jaha” når jeg ønsker å være gråstein, dvs gjøre meg uinteressant og ikke engasjere meg.
Det du beskriver om gangtempoet er derimot meget typisk, fordi det er et godt eksempel på hvordan psykopaten hele tiden, på alle mulige måter, trekker i motsatt retning og motarbeider objektet.
Mye som er velkjent her: Ikke respektere din tid. Ikke overholde avtaler. Plutselig forandre avtaler og ta det som en selvfølge at det passer for deg. Plutselig slå til med å være guffen og respektløs uten at man finner noen grunn til det. Det ender jo med at man blir satt ut for man ser ingen grunn til at man blir behandlet sånn – plutselig og ut av det blå. Vet fremdeles ikke hva som foregår i hodene deres da. Et veldig behov for NF? Som vil forvirre en hver normal person? Dette med å plutselig og uten forvarsel bli guffen mot velmenende mennesker. Hva stikker dem? Er det et veldig behov for NF som må oppfylles?
Ja, det kender jeg også igen, det med at man pludselig bliver behandlet dårligt..helt uden grund. Jeg tror det er når de keder sig, så skaber de noget drama. Jeg kunne se et mønster i det, med min ex P..han var især sur og gal, hvis jeg var glad og fornøjet. Han kunne ikke klare, at jeg havde det godt. Han spolerede rask væk den glæde og livsmod jeg havde. Han skabte tit en dårlig stemning hjemme og når så han havde fået mit humør i bund, kunne der ske et eller andet..en opringning eller lignende og så var han igen den glade og sjove og venlige i telefonen. Når samtalen så var slut, sagde han igen ikke et kvæk . Eller også kørte han hjemmefra efter et eller andet og så sad jeg der tilbage og aftenen var ødelagt. Jeg anede aldrig hvad der havde udløst den dårlige stemning,.
MARY: Ja, ødelegge gleden. Det er en vond ting. Tåler ikke at du er glad. Må jo føle seg veldig uglad selv. Så hvorfor skal du være glad? Tenker på det som en enorm sjalusi.
Kan det ha vært noe av det som lå bak i historien i dette innlegget?
Her var det en som gledet seg til besøk. Ikke bare av P, men skulle også ha party etterpå. Det viser en som er litt i vinden og som har overskudd til å arrangere mye. Ta vel imot og servere mat i flere omganger. Skulle ikke forundre meg om P var kjempe sjalu og misunnelig på dette overskuddet. Må jekke ned verten med en gang.
Akkurat dette skjedde meg med min p også. De samme kommentarene og handlingene.
Det er også typisk at de ikke kan være med på festen selv… de gjør alt vanskelig, alltid.
Mari
Min p ble så sint fordi jeg ikke holdt masse middager og fest. Jeg ble utslitt av han så hadde ikke overskudd uansett. Vanskelig også når han var så uforutsigbar. Han sa han trengte det, flere personer enn meg. Han skulle ikke bare trøkke med meg, så da tok han vekk tiden sin også. Så lenge vi ikke var med andre. Hyggelig kjæreste. Jeg var fortsatt forelsket da etter ett år og han gadd ikke engang dra på ferie med meg, en reise han selv foreslo. Jeg er så sint og selvom jeg vet jeg fjernet meg fra han og ikke godtok mer, jeg fikk nok faktisk. Men ennå tenker jeg på han hele tiden. Har noen en teknikk med det å stå fast i sin beslutning? Eller metode? Jeg prøver å gjøre han mindre med å visualisere han med som en ape eller lignende, hvor skitten og ekkel han egentlig ble med sin oppførsel. Det er som at jeg er hjernevasket så dypt at jeg glemmer alt det urimelige.
Min p klikket når jeg ikke reagerte med sjalusi eller sårhet, han prøvde konstant å bygge opp til sånt. Jeg tok meg sammen og ga han ikke den gleden. Han ble illsint da jeg bare skiftet tema fra foreks en kvinne han nevnte. Tror dette er det han mente med dårlig kommunikasjon. Jeg fulgte jo ikke opp med nf. Nå skjønte jeg det!
MARI; P/N har ofte en veldig facinasjonsjraft, Sterke personligheter som gjør veldig inntrykk. Når du tenker over alt det vanskelige du har opplevd; hva tror du egentlig at en fremtid med denne personen ville bringe? lykke? Fred og harmoni? Tror ikke det. Men de har forført oss så sterkt og villedet oss så mye at vi føler den store tomheten etterpå. Forstår det, men du må satse på deg selv nå, og være åpen for andre mindre “fantastiske”, men reelle mennesker i livet ditt.
Til Mari : Hold ud Mari, jeg har haft det nøjagtigt ligesom dig. Det bliver meget bedre, det går bare op og ned og det tager tid..lang tid..
Det der har hjulpet mig er denne blog, at kunne skrive med andre i samme situation og så har jeg skrevet alle de værste episoder ned , jeg har oplevet og dem læser jeg, når jeg tror jeg savner P. Det bliver længere og længere imellem. Jeg tænkte lige på i dag, at det er længe siden, jeg har læst dem.
Hver gang jeg har været langt nede, søger jeg trøst her i denne blog og det hjælper virkeligt..her er altid trøst og opbakning at finde.
Derudover er det vigtigt at omgive dig med sunde, glade mennesker , som vil dig godt. I lang tid har vi levet et bjerg og dal liv og været på vagt hele tiden ..hvordan er humøret nu, hvilken maske er der på i dag osv..det tager tid at komme væk fra det.
Jeg ønsker dig alt det bedste Mari, vi er stærke indeni…vi er kommet væk…
Takker for gode svar! Ja, det er sant vi kom oss vekk. Skal prøve å tenke på hvor mye som hadde gått galt. Dette tar tid, merkelig nok.
Mari: Å leve med P rundt oss i en eller annen form vil gjøre oss syke på sikt om vi ikke allerede har blitt syke. Det er god nok grunn til å holde seg unna synes jeg, også i tankene. Jeg vil leve, derfor må jeg helt helt ut og unna dette. Også bort fra tankekjør. Og jammen er vi sterke som har kommet oss bort, så godt å ha ro og harmoni rundt seg. Tar du å putter disse to forskjellige måtene å leve på i hvert sitt som rom i tankene dine, og går inn i disse rommene fra tid til annen, så tror jeg du tydelig kjenner på kroppen hvilket rom du ønsker å være, og med tid så slipper også tankekjøret, sakte men sikkert.
Jeg kjenner en P/N som skryter hennes mann og datter og alle andre at de er så flinke å lage mat foran andre fordi hun selv hater å lage mat. Noen ganger hun inviter seg selv på mat hos meg og andre og hvis hun er på besøk spør om hvis hun kan få noe å spise fordi hun fikk ikke tid til å spise noe hele dagen. Jeg vet om andre fordi hun og hennes mann forteller meg hvor de spiste og hvordan inviterte de selv der.
Kan det være omvendt her – de som misliker å gjøre noe eller gidder ikke å lage mat, utnytter andre ved smisking for å få hva de ville ha. Hun er veldig sjalu på andre og sier det åpent også. Men når det gjelder mat, viser ikke hun hennes sjalusi åpent fordi hun mat trenger hun hver dag.
Dette er kanskje litt på sidelinjen av tema. Men så er da også skjult (covert) narsissisme veldig annerledes enn alt annet, og som objekt sitter man igjen med litt andre bilder. Jeg opplevde tidvis at min eks kun var på besøk, selv om han i praksis bodde hos meg med alt det innebar av faste huslige vilkår for han. Vi var som oftest hjemme hos meg, særlig det første året av forholdet, og det jeg husker best fra den tiden er en uvanlige oppførsel – så annerledes og uforståelig enn alt annet jeg hadde opplevd. Han kom for eksempel absolutt aldri hjem til avtalt tid. Han kunne sende en sms og si at han savnet meg veldig. Han kunne foreslå å avslutte arbeidet tidlig, og han spurte til og med om jeg trengte noe fra butikken. “Jeg er bare 5 minutter unna!” Minuttene ble til en time og to timer, og det hendte ikke så rent sjelden at jeg måtte kaste middagen og gå til sengs for kvelden innen han dukket opp. Det verste var ikke at han uteble. Men at han først skrudde opp temperaturen med forventningsskapende meldinger, uten å komme med noen kontrabeskjed. Han bare uteble. I begynnelsen ble jeg ofte redd for at noe hadde tilstøtt han. Etter hvert ble jeg skuffet. Han både avtalte og trenerte på underlig avstands vis, og med det regisserte han også følelsene mine. Jeg ble fjernstyrt av en ondskapsfull ulv i fåreklær. Når han omsider dukket opp startet en intens idealisering, som om avtalebruddet aldri hadde skjedd. Det kom sjelden en umiddelbar forklaring. Han var kaotisk og intens, rev av seg klærne på vei inn døra, han ville ha sex på gulvmatten mellom sko og yttertøy, og han savnet meg sånn at tårene trillet. Jeg bare MÅTTE forstå at han elsket meg! Jeg aksepterte det, selv om jeg ikke forsto. Eller som jeg har forstått i etterkant; Avtalebruddene ble kalkulert slik at han kunne ta i bruk alle sine dramatiske skuespiller-skills og bare ta meg med storm på kanten av et imaginært stup, selv om jeg ikke var i følelsesmessig stand til å bli med på noe av det. Han var en mester i å forvirre. Jo, jeg gledet meg, men til hva? Jeg følte meg etter hvert som en viljeløs statist i hans syke pornofilm! Å komme til avtalt tid ble altfor kjedelig, og ba jeg om en forklaring fikk jeg tegnet omrisset av verdens mest uheldige mann. Ingenting var hans skyld. Isteden kunne han anklage meg for aldri å ha spennende mat tilgjengelig i kjøleskapet når han kom sliten hjem fra noe han selv ikke hadde skyld i. Jeg fikk aldri satt ord på hvordan jeg opplevde situasjonen den gang. Spesielt vanskelig ble det fordi jeg tillot at det skjedde. Det var jo slik vårt forhold var. Men det var ikke til å forstå for noen at alt skjedde uten min aksept. Dette er bare ett eksempel på hans manipulering. På avstand skapte han store forventninger, for så å bryte alt ned i praksis, og han overlot til meg å føle som jeg ville. Han sa at han ikke kunne ta ansvar for at jeg gledet meg så veldig (selv om han godt forsto grunnen). Ergo kunne han heller ikke ta ansvar for at jeg ikke klarte å holde på gleden. Han hjernevasket meg med å si at gleden min kanskje ikke var ekte, i og med at den stadig glapp. Kanskje jeg på forhånd bestemte meg for å bli skuffet? Kanskje jeg ikke kunne elske noen uten visse forbehold? Det ble etter hvert mye sannhet i påstandene hans, for jeg oppførte meg akkurat slik han sa det. Jeg hadde mye å ta tak i rent psykisk, i følge han. Det eneste jeg etter hvert tok tak i var husnøkkelen min, slik at jeg slapp å forholde meg så fordømt ufrivillig til kaoset hans når det passet han. Jeg kunne endelig gi han en usynlig kald skulder, skru av telefonen og bare låse døra med god samvittighet, og heller ligge våken med tankekverna på for fult. Jeg kunne smuglese eventuelle meldinger fra han i løpet av natten, og angre vettet av meg. For uansett hva jeg gjorde, så ble skylden min og jeg var fortapt.
Interessant analyse! En tanke som slo meg da jeg leste den: Jeg synes ofte det er vanskelig å vite om arrogant og ufordragelig oppførsel fra en P er et resultat av vedkommendes ekstreme følelse av berettigelse, eller et resultat av vedkommendes behov for å se reaksjoner og få NF. For eksempel da P under det beskrevne besøket slang seg ned med beina på bordet i ditt hjem. Gjorde han det fordi han føler at han har rett til å gjøre akkurat som det passer ham, eller gjorde han det for å skape en reaksjon hos deg? Altså er den typen oppførsel et utslag av grandiost ego, eller er det en manipulasjonsteknikk?
De få menneskene jeg har fortalt om min P-erfaring til, har ofte spurt meg om jeg tror han gjorde de ondsinnede tingene mot meg “bevisst” eller ikke. Jeg synes ofte dette er litt vanskelig å svare på: For selvfølgelig er det bevisst, det var jo innsikten som slo meg totalt i bakken etter bruddet, at han faktisk behandlet meg dårlig med vilje. Han var kalkulerende og manipulerte meg bevisst. Men samtidig vil jo en P gjøre kjipe ting også med største selvfølgelighet fordi hun eller han bare føler seg berettiget til det. Så jeg synes det absolutte skillet mellom å si “det var bevisst” eller “det var ikke bevisst” er vanskelig å forholde seg til når det gjelder en P, det blir liksom aldri helt treffende. Dette var bare noen løse tanker, beklager at det ble litt rotete. Kanskje det kunne vært aktuelt med et innlegg om dette med hvor bevisst og/eller ubevisst Ps dårlige behandling av mennesker egentlig er?
Når det er bevisst, er det ofte skadefryd i øynene deres, de bøller mye. Når det er ubevisst berettigelse er det ofte sinne man får, om man reagerer og sier ifra. Det er også fake rage- kun for å spre frykt og få kontroll over en. I begge tilfeller får man skylden for å være needy sensitiv og dramatisk.
Min p etterspurte forek at jeg tok insitaiv, men når jeg gjorde det ble jeg møtt med at jeg maste eller ikke lot han være ute med kompiser. (Da hadde jeg spurt om å dra på konsert sammen med meg en gang i løpet av et år..) jeg fikk også beskjed om at jeg ikke kunne spørre om å møtes på melding, kun når vi var sammen… Konstant vanskelig og lagde hindringer. Om vi endelig hadde planlagt å være sammen en helg, sa han at vi ikke kunne avtale for søndagen alikevel, ettersom vi hadde vært sammen hele lørdagen. Merker at det verbale har tatt mest på nå i ettertid, all kritikken og Ingen positiv tilbakemelding.
Spændende at læse om dine oplevelser Kari, ikke mindst fordi jeg selv tror at det var en coveret narcisist jeg har boet sammen med i mange år. Lige det her med at komme for sent, eller udeblive fra aftaler kender jeg dog ikke så meget til. Derimod har jeg grublet meget, efter jeg flygtede , om han havde været bevidst om sine onde handlinger. Jeg spurgte grædende mine veninder, er det bevidst eller ubevidst. De svarede alle..ubevidst, han har elsket dig en gang , det er vi sikre på. Da jeg så fandt denne blog her og fik mere viden om psykopati, er jeg ikke i tvivl mere. Stort set alt passer på det jeg har oplevet og som jeg nu læser om her og derfor bliver jeg nu mere og mere sikker i min sag. Det er en bevidst handling, det psykopatiske mønster, idealisering , devaluering, forkastelse .. kommer altid. Jeg er dog i tvivl om en coveret narcisist selv tror på, at forholdet.. forelskelsen ..holder , eller om de er bevidste om udfaldet . Min ex P, forkastede også alle sine forskellige hobbies, alle sine fancy ting, mobil m.m. Og måtte altid have det nyeste og smarteste , en udskiftning uden lige. Hvorfor jeg blev i så mange år, er et godt spørgsmål..jeg var så ked af at såre en masse mennesker ved at gå og jeg kunne ikke overskue at være alene. Troede ikke jeg kunne leve uden ham , selvom det var forfærdentligt til sidst. Jeg var hjernevasket…..
Kari: Så kjent, det der med at skylden er min! Uansett hva jeg gjorde eller ikke gjorde – jeg hadde skylda. Noe var alltid feil. Og slik ble jeg sakte men sikkert skrudd ned gjennom mange år, uten at jeg merket det selv. Nå er det over ett år siden jeg flyktet, men allikevel så fortsetter han. Han elsker meg! Jeg er hans livs kjærlighet! Han er i sin grenseløse storhet villig til å tilgi meg det jeg har gjort(!!). At han har gjort sine feil, er han klar over og det skal aldri – aldri – gjenta seg. Hørt det før?? Det har jeg. Han spiller på samvittigheten min og snakker om at han er deprimert og ikke orker å leve lenger. Samtidig legger han ut bilder av seg selv i sosiale medier der han tilsynelatende sprudler, han trener daglig, han jobber – ja, du skjønner tegninga. Han uttaler seg av og til i media der han er verdens mest interesserte og omtenksomme mann. I det siste har jeg lest litt om borderline personlighetsforstyrrelse og lurer på om han har noe av dette i seg. Selv om det å sette diagnoser selvsagt ikke er noe man skal gjøre i tide og utide, så begynner jeg å lure på om all denne fasadebyggingen han holder på med faktisk er for å skjule det faktum at han er alvorlig psykisk syk. Jeg vet ikke, og vil aldri få vite. For han er jo ikke syk, må vite! Det er jo jeg som er syk…. Hørt det før?
Tak for endnu en fin tekst. Spændende observationer i analysen af et besøg. Og så fint beskrevet og tydelig at forstå! Og så ALLE de træk der udspiller sig – de er jo egentlig enkle når man først har en stor bagage af viden om psykopati! Jeg kan identificere din beskrivelse, med rigtig mange oplevelser jeg har haft med min P. Specielt det med at gøre sig umage til et besøg, at sætte sig op til et visit, en rejse, en happening m.m. og glæde sig. Det er somom P kan lugte det og spolerer situationen helt bevidst. Som et forkælet barn der bare VIL have det på sin facon eller som vil styre dagsordenen og bruger alle midler til at trumfe igennem. Jeg genkender også det at se et anderledes ansigtsudtryk. Jeg spurgte nogle gange min P, om der var sket noget, da jeg ikke altid kunne kende hans mimik ( det psykopatiske maskeskift). Som meget fremmed og hemmeligt/mystisk udtryk i ansigtet. Jeg bed også mærke i det der blev beskrevet om, at når man lige har vænnet sig til noget, så ændrer P pludselig i en anden retning eller dagsform. Det var dybt frustrerende!! Min P styrede fuldstændig ændringer og jeg fik skyld for ikke at udvikle mig. Det med at P kunne have fundet på at urinere på tandbørsten, er langt fra hvad vi kan forstå. Men er sikker på at de opererer sådan! Det er udenfor normal fatteevne. At ens udkårne er ens største og farligste modstander. Det er sygt!!!
Janne: ang. bevidst og ubevidst, da har jeg også kredset om det emne og har indtil flere gange spurgt, en terapeut jeg gik i behandling ved. Behandling, fordi jeg blev syg af at være sammen med P. Terapeuten blev ved med at sige, at P ikke gør det bevidst. Det er P s forstyrrelse og manglende medmenneskelige evner, der gør P til et primalt dyr, på nogle områder. En hjerneskade! Jeg ved det ikke. Min P var uhyggelig kontrolleret, så jeg tænker han havde kontrol med alt han gjorde. Han sagde engang til mig, ud i det blå – Jeg gør det ikke bevidst. Jeg spurgte ind til, hvad det var han ikke gjorde bevidst og han svarede – sådan som jeg er! Jeg forstod dengang ingenting, men i dag er jeg sikker på at det var et tell. Jeg synes også det kunne være et interessant emne at høre mere om.
Mary: En covert eller skjult narsissist kan se ut til å ville forkaste mye i sitt forhenværende liv, dersom det nye objektet/påfyllet (ubevisst) krever det. Men alt er overfladisk. På samme måte kan de starte opp med nye hobbyer og nye interesser, alt for å tilpasse seg sin nye påfyllskilde. Husk at en ny jobb eller kollega også kan være en potensiell påfyllskilde. Ny bil, ny telefon, nytt og forfinet språk, den skjulte narsissisten kan utad se ut til å være i stadig utvikling. Det som er litt vanskelig å oppdage, er at han/hun vil manipulere objektet til å veilede seg og eventuelt betale for den nye livsstilen, og objektet vil tro at omleggingen skjer av kjærlighet og interesse til en selv. Objektet brukes som en uuttømmelig positiv kilde som gir og gir uten å få noe i nærheten tilbake. På samme måte som med gjenstander og hobbyer, skifter den skjulte narsissisten også ut mennesker, for eksempel kjærester. Har de ikke påfyll i sikte, så idealiserer de seg selv med nye fine gjenstander, og sånn sett er facebook et gigantisk narsissistisk showroom. Det er som om den skjulte narsissisten aldri har landet på noe fast og eget gjennom livet, men er stadig villig til å foreta endringer alt etter hva slags fasade som behøves. Det blir fort litt halvhjertet. De blir aldri dedikerte. Inni seg trenger de nemlig ikke å bli så mye bedre enn det de allerede er. De bygger fasade kun fordi de vet at omverden ikke er i stand til å se deres fortreffelighet på en korrekt måte dersom de bare er seg selv. En skjult narsissist som over tid ikke har tilgang på narsissistisk påfyll, vil bli deprimert og syk. Jeg er overbevist om at en skjult narsissist ikke er i stand til å elske andre mennesker. De kan virke tilsynelatende glad i, interessert i eller opptatt av noen over tid, men det betinger at de fremdeles antar at det er næring igjen i objektet, noe de sjekker ut med jevne mellomrom. Derfor er NK viktig! Noe som er verdt å merke seg, er graden av følelser som de utviser når de ønsker å få objektet tilbake i giverrollen. Enten det går en dag, et år eller ti, så benytter de samme intense språk for å beskrive følelsene sine, og for meg er det et sikkert tegn på at følelsene ikke er ekte. Ser man ikke slike små tegn, og reagerer man ikke med tvil på tegnene, ja så blir man fort reidealisert.
Tinna: Ja jeg har hørt det før! 🙂 Jeg har hørt om hans nye sti, nye agenda, nye plan, et nytt perspektiv….og jeg har hørt at “jeg skal i hvert fall huskes for noe annet og mer positivt innen året er omme!” Vel, om det så gikk ti år, så vil jeg alltid huske han for hva han gjorde i de årene han hadde med meg. Så spørsmålet må jo være om det er mulig å tilgi? For min egen del trenger jeg ikke å tilgi. En tilgivelse krever forståelse og kanskje en aksept for faenskapen. Men selv om jeg forstår både hva og hvorfor, så aksepterer jeg ikke at noen med viten og vilje mishandler andre. Og jeg aksepterer så visst ikke at noen mishandler for sin egen glede og vinning. Men jeg tilgir meg selv for ikke å ha hatt sterkere grenser. Jeg tilgir meg for at jeg ikke beskyttet meg selv bedre.
Jeg har nå klart 7 mnd med NK. Trodde aldri jeg skulle klare det. Men med god hjelp av denne bloggen og hjelpetelefonen her så har jeg kommet så langt. Jeg hørte plutselig fra P på bursdagen min for 1 mnd siden. Da var det 6 mnd etter bruddet. Skikkelig gladmelding. Jeg svarte ikke. En uke senere kom en ny om at han ville bare høre hvordan det var med meg å ville vite om det var liv i jintutten. Med klem fra bekymret fyr. Svarte ikke. Noen dager senere kom en ny melding om at han var alvorlig syk.Den meldingen satte meg litt ut. Men fikk det liksom ikke helt til å stemme. Så da var jeg nære på å svare. Men ringte hjelpetelefonen som hjalp meg veldig da❤️ Så i dag 3 uker senere får jeg på nytt melding. Hvor han prøver å være veldig god men samtidig hvorfor jeg ikke kan svare. Å at han syntes det var kjipt at jeg ikke en gang kunne si at jeg ville være i fred. Vi hadde tross alt hengt sammen i 10 år ned mye kos og morro. Men den meldingen brydde meg faktisk ikke. Jeg reagerte ikke. Kan være for at jeg var forberedt på å få flere meldinger. Han nevnte ikke sykdommen sin heller. Noe som tyder mer sikkert på at det var løgn.
Jeg har begynt å «leve» litt igjen. Er med på mye morro. Å jeg har det faktisk morro å. Som det sto i innlegget her så tror vi livet er over. Det trodde jeg å. Men jeg har begynt å ta tilbake livet mitt. En veldig god følelse. Selv om det fortsatt er dårlige dager innimellom så er jeg på god vei til det bedre❤️
Anonym: alt som er uforutsett skaper reaksjoner. Psykopaten er spesielt interessert i emosjonelle reaksjoner, derfor er det liten vits å lyve om ting som neppe overvelder objektet emosjonelt. Å proklamere at “Kiwi gir bort brus gratis!” vil neppe skape den helt store reaksjonen hos objektet. Derfor må de manipulere følelser, bygge opp til glede for så å avlyse, ødelegge høytider, passe på at objektet blir skuffet etc etc. Alt dette gir NF. Så ja, en stor del av deres dårlige behandling av objektet handler om NF.
Men i tillegg kommer ren og pur ondskap og berettigelse.
Mary: “Han kunne ikke klare, at jeg havde det godt”.
Dette er så viktig. Du kan se hvem de er i en forsamling. Hvis du ler virkelig godt – sånn god latter som man kjenner langt ned i magen og som bare lykkelige mennesker kan le, så vil de sprette opp og på forskjellige måter få deg til å stoppe med å le. De vil distrahere deg eller fjerne oppmerksomheten fra deg til dem selv. Eller de vil gå så langt som å si noe stygt eller slå deg. De tåler faktisk ikke uttrykk for glede eller at andre har det bra og de vil gjøre alt for å stoppe det. Deres reaksjon er intuitiv og refleksiv, akkurat som en robot.
Mari: ofte blir de sinte bare for å bli sinte. De kontrollerer objektet med et terrorvelde. Da handler det ikke om at du ikke lager nok fest eller middag. Da handler det bare om å bli sint for noe. Det kan være for hva som helst. Så ikke heng deg for mye opp i “hvorfor ble han sint den gangen?”. Han ble sint fordi han er en psykopat. Punktum.
“Men ennå tenker jeg på han hele tiden. ”
Det finnes ingen effektiv teknikk for å fjerne dem fra tankene. Ikke hør på noen – youtubere, terapeuter eller forfattere – som påstår at de sitter på den riktige metoden for å “slette” psykopaten fra tankene. For det første så finnes det ingen “supermetode”. For det andre så oppleves det som ytterligere et nederlag når du oppdager at metoden ikke virker på deg. Derfor, ikke let etter en slik metode.
Du må bare innstille deg på at han kommer til å være der. Jeg tenker fortsatt på min P daglig etter fire år. Jeg var, som deg, frustrert og sint over at han fortsatt skulle okkupere tankene mine. Det finnes et uttrykk “å ta bolig i ditt hode uten å betale leie” som beskriver nettopp dette; å få en person på hjernen. Men istedetfor å irritere meg lenger så hilser jeg på ham inni meg med et lystig “der var du igjen ja” og fortsetter med mine sysler.
I dag er hans nærvær i mitt hode både kortere og mildere enn før. Og det eneste som hjelper er NK samtidig som du langsomt fyller livet ditt med andre ting som ikke handler om ham.
Det spiller også en rolle hvordan du tenker på ham. I begynnelsen så fortsetter vi å tenke på dem på kjærlig, elskelig og nostalgisk vis. Da er det smertefullt å tenke på dem, samtidig som vi “holder fast” på det siste vi har igjen av dem – nemlig minnene og tankene. På en måte så oppmuntrer vi oss selv til å tenke på dem. Når det har gått en stund, du har lest og lært og forstår mer, så erstatt disse tankene med bildet av et monster. Psykopaten er et monster som har skadet deg. De er ekle, umenneskelige og noe du aldri burde hatt i livet ditt. Da blir tanken om dem vemmelig istedetfor nostalgisk, og da orker du ikke å tenke så ofte på dem mer for du blir småkvalm hver gang de dukker opp i tankene dine.
Kia: de er parasitter. Dette er et kriterie vi snart kommer til i serien om Hares kriterier. Parasittisme er kriterie 9/20.
KARI: jeg blir helt fascinert av din historie om hvordan han trenerte hjemkomsten. Jeg regner med at det er det samme som min psykopat såvidt begynte å innføre, men som han aldri rakk med full tyngde fordi det ble brudd mellom oss. Derimot var min psykopat nummer 2 en mester i å hinte om samvær som det aldri ble noe av. Uansett handler det om å bygge opp forventninger som de ikke har tenkt å innfri, enten de lover å komme hjem, offentliggjøre relasjonen, kjøpe en gave, reise med oss eller hva som helst. Det handler om variasjoner innenfor samme tema.
Janne: “Gjorde han det fordi han føler at han har rett til å gjøre akkurat som det passer ham, eller gjorde han det for å skape en reaksjon hos deg?”
Antakelig begge deler. Psykopater er gode til å slå to fluer i en smekk. Men i akkurat dette konkrete tilfellet så tror jeg det handlet mer om berettigelse. Vi hadde på det tidspunktet vært mye sammen og psykopaten kjente min romslige takhøyde. Jeg tror derfor ikke han seriøst trodde han ville få noen reaksjon av meg for å legge føttene på bordet. Jeg hadde allerede flere ganger tillatt ham å gjøre langt frekkere ting enn det, uten å reagere.
Mari: kloke ord dette!
Anonym21: takk for din ros.
“Det med at P kunne have fundet på at urinere på tandbørsten, er langt fra hvad vi kan forstå.”
Ja. Med psykopaten ser vi bare toppen av isfjellet. Vi kan regne med at de har sabotert mye mye mer enn det lille vi oppdager.
Anonym45: gratulerer med 7 mnd NK, du er flink!
Din historie er et perfekt eksempel på oversvevinger, hvordan de stadig forsøker nye vinklinger for å få en reaksjon. Men alt er løgn, han har selvfølgelig aldri savnet deg på normalt vis. Da hadde han tatt kontakt lenge før 6 mnd.
Det er fantastisk at du ikke svarer på noe!!!! Fortsett sånn 🙂
Kari : Tak for svar om narcisisten. Jeg genkender alt det du skriver…købe nye fine ting til sig selv hele tiden, skifte hoppies, skifte bosted og da min ex narcisist kom på Facebook, startede det helt store show. Her kunne han for alvor udleve sit hemmelige liv, have mange venner ( især kvindelige ) ja vores liv blev et helt andet efter Facebook…han skabte jalousi, mødtes med endnu flere mennesker, lavede aftaler konstant . Ja, da var han aldrig nærværende mere. Han elskede Facebook. Den overfladiske måde at være sammen på, var lige ham og her kunne han vise omverdenen hans fantastiske liv ( som var et helvede at være i ..for mig ) De fleste af hans venner var damer der så godt ud, eller nogen der havde lidt status. Jeg bliver helt kvalm når jeg tænker tilbage på det…
Kari : Du er 100% rett. Eksen min var deprimert og syk meste parten av tiden fordi han ikke hadde penger hele tiden for å kjøpe nye gjenstander. Han hadde gjeldsordning og senere negativ anmerkninger at han fikk ikke lov til lån og kreditt kort for nesten 7 år totalt ut av 13 år jeg var sammen med ham. Selv om han hadde lite penger han prioriterte seg selv og alkohol, røyk og rusmidler (og noen ganger våpen og damer). Jeg brukte min lønn for å overleve (hus, mat, utgifter og barna) og noen ganger betalte jeg hans kreditt kort termin også.
Det er veldig forskjell på covert og ouvert p tror jeg, min p var aldri desperat, full kontroll over å ikke virke svak ang. følelser. Gikk mer i trusler, sinne utbrudd og taushetskurer. Han sa aldri unnskyld eller la seg flat. Om det hadde skjedd hadde jeg ikke vært så redd og usikker på han, redd for å bli forlatt og miste han, jeg tror jeg sliter mest med kognitiv dissonans etter det manipulative skifte. Da han ble slem mot meg. At han var helt likegyldig til relasjonen på en måte.
Mari: og hvilken type psykopat beskriver du her, skjult eller åpen?
Åpen
Åpenlyst arrogant, men vennlig og sjarmerende maske utad. Jeg tror han visste han var en p selv. Han sa en gang han ikke hadde tilknytning. Han var stolt av å ha stort ego osv
Noen p klarer ikke å holde en jobb, bruker alle pengene sine, men noen fungerer i samfunnet og blir sjefer og ledere. De får mye makt og har et enormt driv for å skaffe seg det de vil. Min p var det, og hadde råd til å oppføre seg dårlig, han har jo fanclubben sin han, og får alltid masse nf gjennom å være kjent. Kontrollfreak var han og- han hadde fotoforbud på sin bursdagsfest. Han får jo masse nf siden han er rundt på turneer gjennom yrket sitt. Lever i sus og dus, og bare bytter ny og ny primær og sekundær objekt.
Jeg lurer på om min x følger med meg, eller om han nå har glemt meg helt og lar meg være. Jeg flyttet fra ham for to uker siden. Han trodde nok at jeg aldri ville gå fra ham for jeg brukte lang tid på å faktisk klare det. Nå har jeg flyttet, OG jeg har fått meg en valp. Min x er hyperallergisk for dyr, så det var ikke snakk om å skaffe seg dyr den tiden jeg bodde med ham, men nå har jeg altså skaffet meg en liten nydelig valp. Med dette skjønner han nok at jeg er helt bestemt på å aldri ta ham tilbake og at det er helt stopp på NF fra meg. Sist uke var han innom meg for å avlevere et par ting som tilhører meg. Valpen min kom han løpende imøte, men han latet som han ikke så den og kommenterte den ikke med ett eneste ord. Jeg hører ingen verdens ting fra ham og håper at han har bestemt seg for å la meg være i fred, men jeg føler meg ikke helt trygg på det.
Og tusen takk for en fin blogg! Det er ikke så lett å finne nok informasjon om dette, så det er godt å lese all din kunnskap i jobben med å bearbeidet forholdet/bruddet med “min” N :)))
Vibeche: du skal nok regne med at han følger med deg, men NK gjort på korrekt måte hindrer ham i det.
Jeg synes det er en veldig god idè at du har skaffet deg valp. Kjæledyr, og hunder spesielt, hjelper oss å heles etter traumet som en relasjon med en psykopat er. Lykke til med din nye “samboer” 🙂