Hvordan spotte en psykopat helt i begynnelsen?

Dette spørsmålet datt inn i innboksen min fra en leser; en kvinne som forsiktig har begynt å date igjen, men med stor frykt for å havne i klørne på enda en psykopat. Denne kvinnen hadde meldt seg inn i en datingapp for å finne sin mann. Personlig vil jeg på det sterkeste advare mot å date på denne måten. Tinder, match.com, gaysir, elitedating, grindr…. ja hva heter de nå alle sammen? Det finnes mange flere. Selv om det også finnes hederlige og ærlige mennesker på slike nettsteder, så er de en lekeplass for forstyrrede mennesker og mennesker som ikke klarer å få en relasjon til å fungere i det virkelige liv. Jeg vil bare legge inn en advarsel. Denne teksten skal dog ikke handle om hvor man bør date, men hvordan man kan spotte en psykopat meget tidlig, og da snakker vi om de aller første dagene, innen det har gått en uke.

Grunnen til at det er så viktig å spotte en psykopat i løpet av få dager, er fordi objektene så tidlig blir hektet. Med “hekt” så mener jeg ikke nødvendigvis forelskelse, men følelsen av at “denne personen må jeg bare ha mer av”. Den hungeren som kun en psykopat klarer å så i objektet, hvor vi føler at vi ikke kan leve uten den oppmerksomheten som psykopaten gir oss. Når jeg tenker tilbake på to av mine tre psykopater, så slo dette hektet inn etter omtrent en uke og ikke senere enn ti dager (den tredje psykopaten klarte aldri å hekte meg). Objektene har derfor dårlig tid til å redde seg selv, det er en kamp mot klokken i beste James Bond stil. 

Det kan være vanskelig å spotte en psykopat så tidlig. De fleste av kriteriene vi i dag har kunnskap om, viser seg ikke de aller første dagene. Ikke engang idealisering er et sikkert tidlig tegn, for ikke alle blir idealisert i klassisk forstand. Mange lesere skriver om at psykopaten sympatifisket eller svertet sin eks allerede på første date, men heller ikke dette er noe alle gjør og kan derfor ikke brukes som vern mot fremtidige psykopater. Jeg har vrengt min hukommelse for å se om det var noen fellestrekk som alle mine psykopater utviste meget tidlig, som nærmest kan regnes som universelle. Jeg har også sammenlignet mine funn med leserhistorier og hva terapeuter og andre skribenter sier. Hvis jeg skal trekke frem tre ting som meget tidlig kan fanges opp og regnes som sikre (med en liten feilmargin) så må det være disse;

Intensitet

Dette synes jeg viste seg meget tidlig. Psykopaten utviser to typer intensitet. Den ene er intensiteten i kontakt. Hvis det første møtet er i form av en date, så vil psykopaten kontakte deg allerede på vei hjem fra daten, ti minutter etter at dere skilte lag. Psykopaten gir deg ingen tid til å bearbeide dine inntrykk av ham/henne, det går slag i slag fra første dag. Jeg datet ikke de to psykopatene som hektet meg på tradisjonelt vis, for de utga seg begge for å være heterofile (jeg er homofil) men begge ga meg følelsen av å øyeblikkelig eie, invadere og okkupere meg. Jeg pleier å si at de ganske enkelt bare tok meg, og uten noengang å spørre meg om det var i orden for meg; om jeg også ønsket en relasjon med dem. Jeg rakk aldri å overveie om jeg faktisk ønsket det, for programmet ble umiddelbart fylt med aktiviteter og samvær med dem. Og alt dette uten at jeg ble idealisert på romantisk vis. Jeg ble likevel fanget i en slags virvelvind med disse mennene. Vær derfor meget oppmerksom på denne form for intensitet, hvor du ikke gis tid til å fordøye relasjonen.

Den andre formen for intensitet, er intensitet i vesen. Psykopater har noe intenst over seg som vanlige mennesker ikke har. De tar meget stor plass. De er ofte veltalende og snakker mye. Ikke alle snakker mye så dette er ikke intensiteten jeg snakker om, men de utstråler en energi som først forsyner objektet med energi men som ganske snart har motsatt effekt og tapper objektet for energi. Når tappingen begynner så er allerede offeret hektet, men intensiteten i deres vesen kan merkes fra første minutt. De er meget energiske og magnetiske. Man blir fascinert og opptatt av dem på en helt annen måte enn man blir av en normal person. En normal person vil til sammenligning fremstå som en grå mus. Intensiteten er observerbar hvis man klarer å ikke la seg rive med, og det er dette jeg ønsker at leseren er oppmerksom på.  

Psykopatens blikk

Intensiteten som nevnt over, stråler ut av psykopatens øyne. Psykopatens øyne har en gnist som umiddelbart synes å være et tegn på at de er fulle av liv. Psykopaten er som vi vet ikke full av liv men tvert i mot ganske tom. Men dette synes ikke i øynene de første dagene. Hver gang psykopaten har klart å finne et nytt egnet objekt, så fyller det dem med forventning om all den narsissistiske forsyningen som de har i vente. Øynene kan derfor gløde som et barn på julaften, men blandet med en skadefryd og et rampete glimt fordi psykopaten også vet at de kommer til å skade deg – og de gleder seg til det. Denne intensiteten i blikket har ikke normale mennesker. Normale mennesker har en helt annen ro over seg, selv om de også kan være spent over en gryende romantisk relasjon. Imidlertid vil normale mennesker være litt nervøse i begynnelsen, spesielt hvis de har en genuin interesse av at relasjonen skal fungere. En psykopat vil ikke være nervøs, de vil være selvsikre og dette er grandiositeten i deres forstyrrelse som vises i blikket. Senere vil arroganse, forakt og rovdyrtendenser vise seg i psykopatens blikk men dette er muligens ikke synlig de aller første dagene. Vær derfor oppmerksom på det ovennevnte når du blir kjent med en ny potensiell partner eller venn. 

“Dette er for godt til å være sant”

Dette er mer en følelse du skal observere i deg selv, enn noe som psykopaten avslører. Psykopaten vil manipulere følelseslivet ditt allerede etter første møte. Intensiteten som beskrevet over vil påvirke deg. Du er ennå ikke hektet, men du merker at dette mennesket har gjort inntrykk. Du tenker mer på ham/henne enn du gjør på normale mennesker som du nettopp har møtt. En psykopat vil være vanskelig å “riste av seg”. Du vil tidlig merke en kribling i magen hver gang du hører lyden av en tekstmelding som har landet i telefonen din. Du merker tidlig at du blir litt irritert hvis meldingen er fra din mor eller fra en annen enn psykopaten, og denne manipulasjonen skjer meget fort. Psykopaten har allerede begynt å bearbeide din virkelighet, og dette skjer i løpet av de aller første dagene. Faktisk tenker mange objekter direkte og bokstavelig “dette er for godt til å være sant” og det er fordi vi de aller første dagene fortsatt har kontakt med virkeligheten og vårt gamle liv; vi ser at dette nok ikke er normal oppførsel men håpet og ønsket om at dette karismatiske mennesket har fått følelser for oss overskygger snart for mulige sunne bremser som vi fortsatt har intakt. Det skjer i løpet av den første uken. Vær derfor meget bevisst hvis en person gir deg følelsen av eufori så tidlig i relasjonen.

Jeg håper at disse tankene kan gjøre deg litt tryggere når du igjen skal begi deg ut i verden og møte nye bekjentskap. Bruk gjerne kommentarfeltet til å dele tegn du husker fra de første dagene med din psykopat.

35 kommentarer
    1. Enig i at intensitet i kontakt og i vesen er en grunnfaktor å legge merke til. Det går fort i svingene og intens tilstedeværelse.Som du skriver: de bare tar deg og regner med at du er klar for kontakt og aktiviteter non stop. Du blir dratt med av en hvirvelvind. Det er klart at i denne situasjonen er det vanskelig å bryte,man har det jo så bra.Men har man kunnskaper om P/N fra før er det naturlig å passe seg nå. Det vanskelige er å så tidlig bryte opp, for man har jo ennå ikke sett noe klart negativt.Man blir redd for å forkaste en person som kanskje er vel energisk, men kanskje helt all right. Hvor realistisk er det egentlig å bryte da?
      Tror man må henge med litt til og oppleve litt mer negativt for å være ærlig. Har man kommet bort i en person som er sånn er det imidlertid viktig å ikke ta stor beslutninger om ting som involverer vedkommende. Ikke planlegg lang ferietur, flytting eller annet med en person som er sånn og du ikke kjenner vedkommende noe særlig ennå. Du må være på vakt og teste ut hva personen tåler av at du må avslå invitasjoner, hvordan tåler personen å bli motsagt, få bemerket usannsynligheter i historiene sine.Og ikke utlever for mye om deg selv i førsten.

    2. Anonym: det er gode råd du kommer med her. Ha dog i tankene at de forutsetter at man er en iskald observatør. Det kan være vanskelig å stå imot å bli revet med av en psykopat, selv om man er kunnskapsrik og stålsatt.

    3. Ja, man huser gjerne en kaldt observatør når man har blitt skikkelig utsatt for en P/N eller fler.Uskylden har man forlengst mistet, og bare tanken på en til…Mener at man MÅ beskytte seg sånn jeg. Det beste er selvfølgelig at man ikke innlater seg med sånne i utgangspunktet. Men så er jo sjarmerollen P/Ns glansnummer.De er flinke til å forme den til noe den utvalgte kan bli svak for.
      Et tidlig tegn man også kan se etter er aggresjon. De har gjerne mye aggresjon like under overflaten.Kanskje ikke aggressiv ovenfor deg med en gang, men hva med andre bilister, servitøren eller den håpløse i kassakøen?
      Noe annet er hvordan de håndterer en liten skuffelse. At du ikke kunne treffe dem for fjerde gang den uken fordi du skulle noe annet.Blir vedkommende uforholdsmessig skuffet og furten? Skal du synes synd på vedkommende? Uttrykker han/hun sjalusi for et kafebesøk med en venninne? Vær obs på denne type manipulasjon.

    4. Anonym: ja, dette med aggresjonen som ulmer under overflaten er jeg enig i at kan ses rimelig tidlig. Aggresjon kan vise seg i mange former før den rettes direkte mot objektet, for eksempel sterke meninger om alt, oppfarenhet, utålmodighet, ufin og sterk språkbruk med innslag av vold (“han der kunne jeg tenke med å slå ned”), uhøflighet mot fremmede/servitører/kundebehandlere/byråkrater, forakt for andre, aggressiv bilkjøring, aggressive interesser (voldelige dataspill, voldsomme sportsgrener) etc.

    5. Veldig enig i dette innlegget – og også dette med raseri tidlig mot andre situasjoner. For min del er biten med for godt til å være sant litt todelt – for jeg var skeptisk lenge men sett opp mot de to hovedfaktorene for min del blikket og intensiteten så veide de to sistnevnte tyngst og jeg “gav meg over”. Det første jeg reagerte (positivt på) ved det første møtet var blikket – det var helt fasinerende- intens, glødende, interessert, stolt – det var helt spesielt- i ettertid tenker jeg at jeg nesten ble spist levende allerede da men den gang var det bare spesielt og unikt. Og jeg husker så godt at jeg reagerte på den første sms etter vårt første møtet – helt riktig som du sier – man hadde ikke fått fordøyd inntrykket en gang – det var under en time. Jeg husker jeg kvapp men så ble jeg raskt smigret…..
      Raseriet mot ting kom egentlig frem litt senere og da var jeg allerede fasinert- hadde jeg sett det tidligere hadde jeg ikke tolerert noe av det men den første tiden husker jeg at jeg var fasinert av at han fremstod så rolig og avslappet – det tiltrakk meg som hadde et hektisk liv jobbmessig – alt var så rolig å “lettlivet”- hele mannen utsondret en ro og ved siden av det intense blikket som jeg den gang tolket at han likte meg og var interessert var det roen med personen som tiltrakk. Og etterhvert var jo det det stikk motsatte av hva han var.
      Jeg tør ikke nevne eksempler på konkrete ting her inne da jeg er redd han plutselig skulle titte innom her men det var noe som skjedde ganske tidlig i forholdet – en liten ting – en kommentar- om en av mine egenskaper (på den gode siden). Jeg reagerte den gang på at han sa det med spørsmål i stemmen men tenkte at jeg sikkert hadde misforstått- men ganske tidlig (sett i etterkant) var han ute etter bekreftelse på en egenskap. Husker det som veldig spesielt og skulle ønske jeg ikke hadde “godskrevet” intensjonene…. Med det blikket jeg opplevde så vet jeg at andre og vil falle pladask og bli fasinert. Dessverre.

    6. Så god og tydelig tekst igjen, vi er heldige som kan lese her på bloggen din. Tusen takk!
      Når jeg går inn i denne teksten blir jeg faktisk fysisk kvalm og uvell. Når jeg tenker tilbake på den første tiden med flere av mine P/N så kommer dette i teksten her frem i alle relasjonene. Intensiteten i øynene er der på de alle – og de virker så yre og forventningsfulle, enda man bare har har så vidt hilst – ja, intenst, selv om kroppen deres også viser stoisk ro. Møte med den ene var sånn:Ved aller første møte, begynte hele kroppen min å skjelve, jeg ristet, ble redd, egentlig livredd, og jeg ville hjem fort. Ristet i lang tid etterpå. Jeg husker ikke alt så godt, men jeg ga fort tilbakemeld om at jeg ikke var interessert, men i stedet for høflig takke for seg (P) så ble jeg møtt av smisk og vel formulerte meldinger. Jeg husker flere blomsterbuketter stå på peisen med kort fra P de første dagene etter min avvisning. Normale mennesker gjør da ikke sånn.. Etter 7-14 dager godtok jeg ett nytt møte med denne personen som kroppen min var livredd, jeg forstår ikke nå i ettertid at det er mulig å gjøre noe så dumt, jeg burde jo helle være takknemlig for at jeg kom levende fra dette, men nei da, jeg takket ja til å se P igjen. Føler meg dum. Husker jeg tenkte etter disse dagene med kontakt på sms og telefon, at jeg ville jo ikke gi slipp om han var en fin og god person. Husker en meld fra P her som han sa noe med at jeg gikk glipp av en bra mann, P pratet om sine ekser også, mye om ekser egentlig i denne relasjonen, gale ekser og mye om hva ekser hadde gjort og ikke gjort, sikkert for å få meg til å gjøre motsatt eller få reaksjoner i meg.
      Jeg godtok ett møte nummer to, ny gå tur og vi tok tilogmed på sparket en matbit etterpå, hvor jeg fortalte etter en stund at dette ble feil for meg. Jeg fikk en sms rett etterpå hvor det sto mye smisk og ting som snudde opp ned i hode mitt. Så jeg sa vi kunne være venner. Etter tre/fire uker har P meg der han vil ha meg. Blikket var intenst, akkurat som du sier i teksten, holdningen stolt. P nærmest siklet (virkelig siklet) av forventning om det P hadde i vente med narsissistisk måltid, han skulle vel ete på og av meg tenker jeg nå. P var også litt overlegen…og sterk… men med litt avstand. Overlegenheten er sikkert fordi P følte seg høyere enn meg, over meg, viktige og bedre. Mitt arbeid var ikke stort å beundre syntes han, jeg var bare en `pike`, jeg burde heller slutte i min jobb og gjøre noe viktigere, dette skulle P/N ordne. Jeg burde slutte. Dette fikk P også meg til å gjøre. Føler meg dum igjen.(Dette er jo når jeg tenker etter en isolering av objekt, det har jeg ikke tenkt på før) Alt dette hendte helt i starten av relasjonen. Jeg tror jeg så etter trygghet, og missforstod hans utstråling og oversatte han til å mulig være en trygg person. Men så kjente jeg så veldig godt i kroppen min på hans svakhet, hans klomsete usikkerhet og her kom omsorgspersonen meg inn.
      Jeg ble hektet på og kroppen hadde sluttet å skjelve.

    7. Jeg havde det ligesom Mia11- min P var så rolig, tillidsfuld og afslappet. Han fremstod som en cool person som virkede som om han var i balance og gav mig indtryk af, at jeg kunne bestemme tempoet for relationen og være helt tryg ved ham! Han gav sig ud for at være en mand, jeg kunne læne mig op af og krybe sikkert ind i hans favn! Men han var JO ALT ANDET end det, skulle jeg senere opleve. Han var ekstremt kontrolleret, bag hans gentle facon. Han gjorde ting i starten, som jeg aldrig havde oplevet andre gøre. Eksempelvis kørte jeg en dag i bil på arbejde og i den hektiske morgentrafik fik jeg en tekstmelding i bilen, hvor han beskrev hvilket tøj jeg havde på og i hvilken fart jeg kørte. Jeg blev paf, men også smigret over at min nye date overvågede mig. Han sendte også gaver til mine børn og de vidste slet ikke hvem han var. Jeg synes det var anmassende og grænseoverskridende, men også lidt spændende, at han var så interesseret og inkluderede mine børn. Jeg vidste ikke om jeg var interesseret i et forhold med ham, for det var efterhånden og meget tidligt, som om han KUN havde fokus på mig. Jeg spurgte om han ikke havde venner han skulle se eller havde egne interesser i hans liv. Men jeg blev også smigret over hans score-forsøg og blev nysgerrig på, hvem den mand egentlig var, der ville mig så meget. Gid jeg dengang havde den viden, jeg har i dag!!

    8. Først og fremst, takk for all tid og ressurser du legger ned i arbeidet på denne bloggen. Den er tydelig, kunnskapsrik og velskrevet. Jeg har fått bekreftelser og svar jeg har lett etter fra deg som forfatter og fra leserne i sine innlegg/kommentarer. Så, en stor takk til dere alle!
      Jeg har ventet på dette temaet og ønsker å kommentere det. Det er som det er skrevet om meg og min tidligere kjæreste. Eller nå, mannen som var en illusjon som jeg var forelsket i og etterhvert elsket.
      Jeg husker vår første date. Han spøkte med at vi måtte da være sjelevenner så godt som vi to pratet sammen da vi kjørte hjem etter mange timer ute og jeg la faktisk merke til på bilturen at han søkte endel bekreftelser. Jeg falt pladask for han. Der og da på denne turen. Fikk selvsagt melding nesten med engang jeg kom inn døren hjemme og tror du jaggu ikke jeg våknet opp til en ny morgenen etter. Vi møttes like greit kvelden etter og slik ble også fortsettelsen, slag i slag. Han sa han elsket meg etter tre uker. Jeg var kvinnen i hans liv, hans sjelevenn, alt han trengte og han ville gifte seg med meg. Store lovnader om fremtid som hus og barn planla han og jeg bare lo med og ble bare mer og mer forelsket, avhengig av han og hans nydelige ord om meg og oss og en søt fremtid der fremme. Livet var herlig og jeg elsket rusen han ga meg. Itillegg til dette var det han som bestemte det meste. Hva vi skulle spise, når vi skulle spise, når vi skulle dra på tur, når vi skulle ha sex, når vi skulle offentliggjøre vårt forhold. Det meste. Jeg mistet meg selv helt.
      Første gang jeg husker jeg så blikket jeg ikke likte var etter et halvt år sammen. Jeg var lei meg og søkte trøst hos han. Jeg var mentalt utmattet av vår enda uavklarte situasjon og ville at han skulle være den gode kjæresten som trøstet meg og trygget meg. Det var han ikke. Han nektet å holde rundt meg, begynte å rope til meg og la seg på sofaen den kvelden. Da så jeg det svarte, skarpe blikket første gang. Han vekte meg dagen etter å ba meg dra hjem til meg selv uten å si noe annet.Tom i blikket og tydelig irritert. Jeg fikk se det et par ganger senere, gjerne når jeg var lei meg. Helt tydelig et blikk som ikke “vanlige” mennesker kan ha.
      Vi har i dag null kontakt. Han fant seg selvsagt plutselig ei ny dame bak min rygg. Alle verdier han verbalt (!!) hadde stemte selvsagt ikke og han har totalt endret personligheten hører jeg fra de få vennene vi hadde til felles som har gjennomskuet han på grunn av oppførsel og handlinger men som likevel har en helt ok overfladisk dialog når de møter han.
      Jeg blokkerte han umiddelbart og lot vær å oppsøke plasser der det var tenkelig vi kunne møtes. Å lete frem løven langt der inne vi alle har, løfte haken den psykiske centimeteren og ikke gi vedkommende den gleden av at man tar kontakt har vært helt avgjørende for meg. Det var ikke lett da jeg var enda var veldig glad i han men det motsatte hadde vært så mye verre. Etter personlig erfaring og etter det jeg har inntatt av litterær kunnskap og kunnskapen som er delt på bloggen så er jeg personlig fast bestemt på at det verste du kan gjøre mot en psykopat er å ikke ta kontakt og ikke oppsøke plasser der han/hun vet at du også vanker. Det jeg er heller usikker på er om det kan trigge psykopaten, vil vedkommende vende tilbake til deg og “savne deg”. Noen med erfaring, tanker? Det hadde vært fint om noen ville dele det.
      Til deg som står i et ferskt brudd eller kanskje enda ikke er kommet deg ut av relasjon, du klarer det!! Du er ikke alene, mange har vært der og mange enda uvitende der ute vil dessverre måtte gå gjennom det samme. Ta tilbake ditt verdifulle jeg, brett opp armene og ta kampen for denne seieren skal DU ta. Hvorfor? For å overleve.
      Takk for meg.

    9. Godt innlegg! 🙂
      Nettdating er ikke noe jeg vil anbefale uten videre. Jeg traff riktig nok min eks (skjult narsissist) på nett, men ikke på et typisk nettsjekkested. Vi var begge medlemmer av samme livsstilsforum. Han var passiv og jeg var meget aktiv, og sånn sett gav jeg han opplysninger om meg selv i bøtter og spann uten at han avslørte noe om seg selv. Jeg var ikke der for å finne en kjæreste. Han derimot, var sannsynligvis der kun for å finne et potensielt objekt. Internett er et eldorado, særlig for skjulte narsissister. En skjult narsissist fremstår som ufarlig og vennlig, nesten litt forsiktig og sjenert. Vedkommende vil få deg til å kjenne deg tryggere og sterkere enn seg selv ved å overgi alt ansvar for eventuell utvikling av nettrelasjonen til deg. Du får bestemme at dere skal møtes, når og hvor. På en måte er dette en slags mild idealisering, men det oppfattes mer som at den skjulte narsissisten devaluerer seg selv. Det er nesten så du glemmer at du har med en fremmed å gjøre, fordi han/hun så tydelig anser deg for å være mye flinkere til å trekke i trådene alene. Men det du ikke forstår er at den skjulte narsissisten “eier” disse trådene. Ved å overlate ansvaret til deg, vil du få en følelse av at du har kontroll. Dette er en finurlig manipulasjon som forsikrer den skjulte narsissisten om at møtet garantert vil skje, og da på en slik måte at han/hun bare kan lene seg tilbake og nyte som en gjest uten ansvar. Du sørger for alt! Kanskje tar du til og med regningen for eventuell servering. Dersom du overtales/manipuleres til å ta alt ansvar for en date uten at vedkommende har en eneste innvendig underveis, så kan det tenkes at det er slik det kommer til å bli i fortsettelsen også. Det kan bli både dyrt og slitsomt. Dette kalles snylting, og det handler ikke så mye om din trygghet. Rødt flagg!
      Han gav meg telefonnummeret sitt uten at jeg egentlig visste noe om han, og jeg hadde på det tidspunktet lært at man ikke uten videre gav fra seg telefonnummeret til ukjente nettvenner. Han derimot, viste meg tillit. Jeg sjekket selvsagt telefonnummeret, for jeg var jo ikke så naiv at jeg uten videre involverte meg med noen jeg ikke engang visste hvor bodde. Ikke det at bosted betydde noe, men det gav meg et lite innblikk i “hans miljø”. Telefonnummeret avslørte at han opererte med et uriktig, men mer attraktivt bosted på nettforumet. Hvorfor juge om noe sånt? Jeg konfronterte han umiddelbart, og han reagerte akkurat slik en skjult narsissist gjør; Han beskyldte meg for å være en fordomsfull snobb. Han sa at han måtte ha tatt grundig feil av meg, dersom jeg var av typen som la stor vekt på noe så bagatellmessig som et bosted. Dessuten kunne jeg jo bare spurt han, dersom bosted var så ekstremt viktig for meg. Det var som å få døren rett i fleisen, for jeg ville jo absolutt ikke oppfattes som dømmende. Jeg ble effektivt avvæpnet ved at han snudde sin løgn om til å bli min dårlige egenskap. Et sikkert tegn på at du har med en manipulerende person å gjøre, er at han/hun får deg til å fravike din egen overbevisning. Dersom du i etterkant av en samtale (skriftlig eller muntlig) sitter med en følelse av forvirring, du lurer på hva som egentlig skjedde, hva som egentlig ble sagt, ja så bør det være et stort rødt flagg.
      Andre ting man bør se etter tidlig, er hvordan personen oppfører seg mot andre ukjente når vedkommende er i ditt selskap. Det være seg mot kelnere på restauranter, mennesker i køer eller på bussen. På restaurant oppdaget jeg at min eks ble en “storkar”. Han brukte lang tid på å bestille, han kritiserte menyen, prisene og vinutvalget, alt uten grunn. Han motsa og koketterte overfor kelneren som kun gjorde jobben sin i håp om at vi skulle bli fornøyde. Han avslørte seg som en middelmådig gjerrigknark uten peiling på kvalitet, selv om målet hans var det motsatte. Jeg følte det utrolig kleint, men kelneren var like rolig og høflig. Dersom du reagerer negativt på hvordan vedkommende er mot ukjente, bør det ses på som et rødt flagg.

    10. Anonym2:
      “Å lete frem løven langt der inne vi alle har, løfte haken den psykiske centimeteren og ikke gi vedkommende den gleden av at man tar kontakt har vært helt avgjørende for meg”.
      Ja! Utrolig bra at du klarte det! Det var sånn for meg også, da jeg brøt kontakten med faren min. Jeg svarte aldri, uansett hvilken tone han prøvde seg på. Han skulle ikke få et eneste ord i gave fra meg. Jeg kjente på en stolthet oppe i all elendigheten. Selv om jeg ble fysisk dårlig av å innse omfanget av min fars ondskap, følte jeg meg likevel sterk som lot være å svare – og klarte å blokkere ham uten å forklare ham noe.
      Jeg tror ikke han savner meg, men kanskje den narsissistiske forsyningen jeg kunne gi ham før. Familiefasaden fikk noen store sprekker, men det skapte også så mye drama i familien. Han må ha frydet seg over hvordan hans foreldre og søsken holdt på overfor meg og flere. Utilgivelig oppførsel fra samtlige!
      Han ordnet seg nye objekter og dermed trengte han nok ikke å kontakte meg. Men hva vet vel egentlig jeg, som har blokkert hans muligheter for å ta kontakt? Jeg slipper i alle fall å få blomster på døra lenger. Han møter aldri opp her, for han vet nok at han ikke kan få overtak på meg og mannen min. Blir spennende å se om han holder seg unna, dersom han ender opp alene på sine eldre dager. Han er ikke av de smarteste P-ene og flere og flere gjennomskuer og misliker ham. Skulle gjerne ha advart de nye damene hans, men jeg har lært her på bloggen at det må jeg ikke finne på! Risikoen er altfor stor og jeg hadde mest sannsynlig ikke blitt trodd.
      Jeg må legge til at han oppsøker steder der ekskona (min mor) er. Han kjører forbi huset og jobben hennes, og andre steder han vet hun oppholder seg. Hun føler ingenting lenger og har gått videre i livet. Det er vel nettopp derfor han må trenge seg på for å få en reaksjon fra henne. Det irriterer meg, for når hun ser ham så må hun jo tenke på ham. Jeg vil helst ikke vite noe som helst om ham, men samtidig så vil jeg jo være en støtte for mine nærmeste. Jeg trodde det gikk greit å få vite litt, men merker at jeg tenker mer på ham. Det betyr at jeg må si nei takk til all informasjon om ham. NK betyr jo null info og kontakt.

    11. Anonym 2: Jeg har vært mye og veldig redd for å trigge sinnet til P i starten på slutten av relasjonen, også etter brudd. Jeg var ikke redd for en ny smisk og idealisering etter lang tid med den runddansen, fordi jeg hadde samlet opp så mange bevis inni meg om ondskapen og manipuleringen. Å bryte har vært planlagt fra meg.(ikke alle) Når devalueringen har startet og runddansen ved å bli hentet inn og forkastet igjen går over tid så har jeg våknet parallelt opp. Heldig vis. Jeg var så redd for å trigge de farlige sidene hos P at jeg måtte spille spill for å bevare tankene klare. Å trigge at P kom idealiserende (`savner deg`) tilbake hadde allerede hendt flere ganger, så på slutten var jeg ikke redd for det, fordi P hadde vist mye nok og ofte nok slemhet (ondskap) som jeg tok vare på inni meg for å bruke til den siste tiden sammen, og til slutt av bruddet. Jeg gjorde meg uinteressant. Var sliten osv ga ikke mat til P, var gråstein (uten å vite om den metoden da) og holdt meg til få ting som ble gjentatt. FÅ ting jeg GJENTOK var OVERSIKTLIG for meg å forholde meg til når P startet innhenting med den farlige manipuleringen og all ordsalat.

    12. Igen et rigtigt godt og relevant indlæg. Jeg husker i starten , da jeg mødte min ex P, at jeg tænkte at han var en rigtig spændende person, men at han havde en uro og en energi, der var langt over mit niveau. Han var i gang med noget hele tiden og jeg er en stille og rolig person, der hviler meget i mig selv. Han var dog vildt charmerende, kom tit med blomster..sendte dem til mit arbejde…idealiserede mig ret meget i starten. Jeg var i tvivl om jeg orkede en der farede så meget rundt.Med hans intensitet, idealisering, charme m.m. fik han mig indfanget. Da jeg er en meget rummelig person, tænkte jeg, at jeg godt kunne give plads til en person der krævede rum og plads og da jeg selv havde et godt netværk og var selvstændig…fik han meget plads i vores forhold, til alt det han havde lyst til.
      Da idealiseringer var ovre, endte det dog med, at vi ligesom levede hvert vores liv..et parallel liv..jeg sørgede for familien, huset, børnebørn m.m. Og han havde rejser, hobbies og alt hvad han havde lyst til. En ideel situation skulle man tro, men så satte forkastningen ind og de sidste år var et sandt helvede…. Puha..man bliver helt dårlig af at tænke på det…

    13. Mia11: Ja, “for godt til å være sant” er muligens noe ikke alle opplever. Jeg vet at noen tvert imot føler misnøye med psykopaten de første dagene. De klarer likevel å hekte oss.

    14. Juni: Din fysiske reaksjon på møtet med psykopaten er interessant, din kropp forsøkte virkelig å fortelle deg at denne personen ikke var bra. Men akkurat som alle oss andre så undertrykket du den veldig troverdige og sunne beskyttelsen.

    15. Anonym21: jeg tror vi blir paffe fordi vi aldri tidligere har opplevd en så krenkende transgresjon (grenseoverskridelse) uten den minste ydmykhet og med største selvfølge. Man kan si at oppførselen er så frekk at vi aksepterer den, fordi vi ikke har referanserammer å forholde oss til.

      At mange av oss senere oppdager at folk har vært grenseløse mot oss hele vårt liv, er en annen historie.

    16. Anonym2: Takk for en velskreven kommentar og god støtte til “nybegynnerne”.

      “Det jeg er heller usikker på er om det kan trigge psykopaten, vil vedkommende vende tilbake til deg og “savne deg”.”

      Det som er superviktig å huske, er at hvis psykopaten lover bot og bedring og klarer å lokke objektet tilbake inn i relasjonen etter at objektet har innført NK, så er det for å straffe objektet for sviket. De som har opplevd dette, forteller at relasjonen hurtig ble verre enn noengang, og endte i en helt forferdelig forkasting. Psykopaten er nødt til å ha siste ord og gå seirende ut og de er villige til å strekke seg langt for å få det til.

      Husk at det er dette som er intensjonen hvis psykopaten begynner å sende deg søte meldinger, når du forsøker å innføre NK.

    17. KARI: interessant kommentar, her snakker du om mange manipulasjonsteknikker. Jeg kan bare signere på at leserne bør være obs på hva som synes som en trygg og tillitsfull person, som gjerne får deg til å slappe av og (for)snakke om deg selv, mens de selv ikke deler noe om seg. Dette er ikke en altruistisk eller skadeskutt person med tillitsproblemer, det er en person som spiller et spill.

    18. Mary: “Da jeg er en meget rummelig person, tænkte jeg, at jeg godt kunne give plads til en person der krævede rum og plads og da jeg selv havde et godt netværk og var selvstændig…fik han meget plads i vores forhold, til alt det han havde lyst til.”

      Dette er en meget god formulering av hvorfor de plukker sine objekter.

    19. Det jeg har sett er felles for De N/P som jeg Jar dumpet borti er at de er veldig intense på meldinger og telefonen den første tiden. Men innholdet i meldingene får raskt over fra søte komplimenter til litt mer seksuelle meldinger, som om de bygger opp hva de forventer av def når man treffes… om man sier nei det er uaktuelt sånsnur meldingene igjen til litt mere passende.
      Ved første møte som du sier er det normalt og være litt nervøs, men det er ikke de N/P jeg har truffet. De er veldig på, starter hyggelig men blir mer og mer intense i kroppsspråket. Det tar ikke lang tid før de sitter litt for nær en det som er naturlig når man ikke kjenner noen., og de er raske med kroppskontakt. Selv om de vet dine verdier eller hva du forventer så kjører de på som for å bryte alle regler.
      Ingen normal fremdrift i en bli kjent fase.
      Mine regler som jeg har laget for meg selv er disse obs tegnene. Føler jeg for stor intensitet, idealisering, at det blir travelt på telefonen.. da er det game over!!

    20. My: “Selv om de vet dine verdier eller hva du forventer så kjører de på som for å bryte alle regler”.

      Ja. Å bryte sosiale regler er selve essensen i forstyrrelsen. Det er derfor den kalles antisosial.

    21. Blogforfatter: Ja, du har ret- opførelsen er så, så fræk, at vi accepterer den, fordi vi ikke har en referenceramme at forholde os til. Jeg er helt flov over, at jeg synes denne mand var lidt spændende i hans grænseoverskridende adfærd. Han pirrede min nysgerrighed for anderledes opførsel. Det favnede jeg, mens andre nok havde sat foden ned! Jeg selv, blev mere interesseret i denne mystiske mand. Og til Kari: Min ex P, er også skjult Narcissist og jeg kender så godt til den opførsel du beskriver med at de kan fremstå lidt forsigtig og genert og trække i usynlige tråde, så man selv laver alt og de snylter! Jeg kunne nærmest føle, at jeg tog mig lidt af ham, da jeg fornemmede noget meget sårbart ved ham. (En af hans sider) Jeg vil påstå at den skjulte N, kan være uhyrlig vanskelig at afsløre, da de kan fremstå så kejtede, søde og tilbagetrukne. Min P arbejdede inde for det pædagogiske område med mange kvindelige kolleger og svagelige børn. Der var en af hans personligheder, at være den store autoritet. Disse Covert N, har en meget sammensat natur bag deres lidt ynkelige ydre. De er virkelig djævle i engle-klæder!!

    22. Takk for så bra tekst! Kjenner meg igjen i alt, du er flink til å beskrive det som egentlig skjer. Jeg merket også på hele kroppen at det var farlig, og jeg glemte pin koden min på tlf. Slik at jeg egentlig ikke kunne skrive melding tilbake til p etter første møte. Husket den aldri igjen. Jeg fikk følelsen av å måtte strekke meg etter noe. Fikk på en måte små belønninger underveis med p. Han snakket også om ekser sine feil mangler for å få fram hva som var uakseptabelt osv, og få meg til å ha han i fokus konstant og også ikke gjøre som dem. Han fortalte om at faren var død og det var trist osv. Det var intense blikk og mye magi. Han solgte seg også veldig inn med alt han kunne og gjorde, hvor vellykket livet hans var. Som en lun og galant mann som tok ansvar… Han ble en tyrann, sadistisk, brutal arrogant, frekk spydig maktsyk, ego, gretten sinnamann.

    23. Takk for svar juni, datteravp og bloggforfatter.
      Som jeg skrev så blokkerte jeg vedkommende. Jeg har likevel ikke opplevd at han har gjort noe i kreativ form for å snakke med meg. Tenker han er oppslukt i sitt nye offer og har mer enn nok med henne og de. Jeg er like glad for det men jeg har tenkt endel på om det trigger han i en eller annen form. Nå er han opptatt med sitt nye offer men hvis det tar slutt aner jeg faktisk ikke om han vender tilbake. Denne mannen eier faktisk ingen skam til tross for at jeg har markert meg og vært tydelig uten ord og det viser en styrke som jeg vil tro har både overasket han men noe han muligens opplever seg svært usikker på.
      Til tross for at denne tanken om tilbakevendig kan være svært ubehagelig føler jeg meg sterk og trygg. Men det viktigste, jeg er bevisst og samlet i den oppfatning at dette var en illusjon. Forsoningen med akkurat det har tatt tid for å fått modnes men den har bygd opp en trygghet og styrke som nevnt som jeg føler er urokkelig.

    24. Takk for veldig bra tekst.
      Et spørsmål kom i hodet mitt og det sikkert er utenfor tema her. Hvorfor er det at noen menn/damer snakker veldig pent om ekser og at de fremdeles er glad i dem og treffer dem som gode venner. Hvis de fremdeles er så glad i dem, hvorfor har de lyst til å fortelle de andre? Er det bare sjalusifabrikkering? eller har de lyst til å ha bak dør åpen i tilfelle må de ta avskjed med den nye uten skyldfølelser – fordi de hadde fortalt i starten at de fremdeles er emosjonelt tilknyttet til eksene? Har de lyst til å fortelle at de er super ærlig? Det kan være mange grunner men føles det veldig rart når jeg hører sånn.

    25. Hvordan avsløre/oppdage en psykopat, ikke spotte (håne). Å spotte en psykopat er vel ikke særlig lurt, spesielt ikke etter innført NK 😉 Men engelske låneord til side, jeg vet ikke om jeg vil være i stand til det. Jeg finner det mer sannsynlig at jeg kommer til å tolke enhver gest som potensielt psykopatisk.

    26. OgsåAnonym: Hehe, godt poeng 🙂 Det er som du sier spill på det engelske ordet “spot”; oppdage.

      “Jeg finner det mer sannsynlig at jeg kommer til å tolke enhver gest som potensielt psykopatisk.”

      Når en person ikke gjør deg forvirret og får deg til å slappe av, så er du stort sett i trygg havn.

      Selv om du er hyperreaktiv akkurat nå, så tror jeg ikke du kommer til å tolke enhver gest som psykopatisk. Du har fått for mye kunnskap. Noe som dog er litt skummelt, er at det er så mange av dem og nå ser vi dem som spøkelser på høylys dag. Det kan være angstvekkende.

    27. “Når en person ikke gjør deg forvirret og får deg til å slappe av, så er du stort sett i trygg havn.” Det er akkurat det, jeg følte meg så trygg, så avslappet, med P. Til det brått snudde. Jeg tror ikke jeg vil klare det, om det samme skjer igjen. Og den redselen, den angsten, for at muligheten finnes, bare tanken på den gjør meg til et barn som vil gjemme seg under sengen og aldri komme ut igjen. Min erfaring er, at den ene personen som fikk meg til å føle meg helt trygg, var den personen som drepte meg, drepte den jeg var. Jeg vet ikke lenger hvem jeg er, alt jeg vet er at jeg er ødelagt, og at etterhvert som jeg heles så blir jeg ikke den samme. Hvordan i all verden skal man klare å avsløre en psykopat før man er følelsesmessig involvert? Jeg tror ikke det går. Jeg tror ikke psykopater lar seg avsløre med mindre man er følelsesmessig etablert med vedkommende. Jeg har ikke noen tro på at man kan se det på et spesielt blikk eller på et spesielt kroppsspråk eller handlingsmønster. Psykopater er også individer, sammensatte sådanne, og enhver situasjon og relasjon er unik. Generalisering er ikke alltid et gode. Sier jeg, som tror at alle som smiler til meg og gir meg et kompliment er monstre 🙂

    28. OgsåAnonym: Jeg ser ditt dilemma. Men er du sikker på at du følte deg helt trygg med din P.?

      Jeg husker at jeg selv også følte meg trygg på ham, fordi jeg trodde forvirringen skyldtes meg selv. Men den var altså på grunn av ham. Og neste gang vil jeg forstå det.

      Man kan også si at følelsen “for godt til å være sant” er en rimelig sikker varsellampe. Er det noe du kjenner deg igjen i?

      Mitt råd er å bare hoppe ut i det sosiale liv igjen. Vær sammen med folk, kyss dem og klem dem, det vil roe ned angsten og ensomheten. Ja, vi kommer til å møte flere psykopater og merkelige folk, men vi får dytte dem unna etterhvert som de avslører seg.

      Selv om du tror du ikke klarer å avsløre dem, så er jeg sikker på at du har tilegnet deg en passe dose grenser og kynisme som vil beskytte deg fremover.

      Lykke til 🙂

    29. Jeg forstår ikke helt hvordan du klarer å tolke det jeg skriver til at jeg ikke tror at jeg er istand til å avsløre en psykopat. Det jeg skriver er at jeg tror det er vanskelig å avsløre en (ekte, ikke innbilt) psykopat før man er følelsesmessig involvert. Og siden jeg er livredd for å bli følelsesmessig involvert med noen som ikke vil meg godt, så ser jeg skrømt på høylys dag. Jeg har ingen problemer med å fungere sosialt, jeg er ikke ensom. Det området jeg er skadet på, er kjærlighetslivet.

    30. OgsåAnonym: da misforstod jeg deg.

      Da gjelder det samme som for oss andre, sett kjærestelivet på “vent” inntil du våger å involvere deg emosjonelt igjen. Det starter med oss selv, deretter med venner. Jeg vet ikke hvordan du har det, men å være sosial er ikke ensbetydende med at man er velfungerende eller faktisk knytter seg.

      Man må også spørre seg selv hvorfor kjæreste er så viktig. Man kan ha fullverdige liv enten alene eller med familie og venner.

      Hvis du likevel velger å date fordi du ønsker en kjæreste, så må du ta det langsomt. Tegnene vil vise seg før eller senere. De fleste før. Ta deg god tid til å se det an. Psykopaten har ingen makt over oss før han/hun har hektet oss. Det er altså selve hektet vi må passe oss for, det å gi oss hen. Det haster ikke med det, så gi deg god tid. Er din datingpartner en normal person som ikke ønsker å hekte deg, så har vedkommende selv også god tid. En psykopat derimot, vil ikke ha like god tid, han/hun vil tilstrebe å hekte oss raskt.

    31. Sitter her og gråter med gåsehud … det var de intense øynene hans.
      Glemmer det aldri . 10 år senere – nå psykisk og fysisk ødelagt – forlatt . Har ikke mer NF fore han med . Jeg er tom .
      Jeg husker fortSatt Det blikket .
      Og jeg savner han . Jeg vet jeg ikke kan leve med han – men jeg kommer aldri over han .

    32. Løve: det er lov å savne. Jeg forstår den følelsen, jeg hadde den selv. Men du må savne ham på avstand. Denne mannen kan du ikke beholde i livet ditt.

    33. Tusen takk til blogger og de som svarer på innlegg! Dere har virkelig vært til hjelp for meg!!
      Ferskt (3 mndr)?ute av forhold med psykopat nr.2 i mitt liv. Til tross for 10 år uten å våge å binde meg til noen klarte nr2 å hekte meg. Nr.1 var i ettertid ikke vanskelig å forstå at kunne vært psykopat pga sinne, sluhet og grandiositet, …men nr 2 har jeg fremdeles innimellom tvil om. Det tok 4 år før jeg brøt ut, etter råd fra psykologen min om å begynne å STOLE på magefølelsen min som så mange ganger hadde vist seg å være riktig.

      Jeg var også på kurs hos Epitel (forstå psykopati) etter å ha lest litt på bloggen her, og da forsto jeg at det finnes psykopater som er svært vanskelig å «spotte». Alt dette gjorde at tankene om at det kan jo være meg som er «gal» sakte snudde.

      Min nr 2 er nok en skjult psykopat og fremstår som litt tafatt, men trygg på seg selv og kjernekar i sitt nærmiljø. Stødig kar som aldri (nesten aldri) sa noe ufordelaktig om noen. Er en ressursperson i foreninger og lag, og alle påpeker hvor snill han er, bare litt tafatt. Aldri oppfarende eller ufin, alltid blid og omgjengelig. Viser seg at ingen egentlig kjenner han fordi han snakker lite om privatliv og viser ikke følelser eller svakheter. Lugn og trygg.
      Vi møttes på en tilstelning med felles perifere venner, og det føltes litt trygt. Møtes man via venner så har man jo det loddet å ivareta eget rykte etc, som gjør at man oppfører seg anstendig og man får vite litt om karakteren til dette mennesket….tenkte jeg. Han snakket ikke om fortid uten av jeg følte jeg måtte grave og spørre for å bli kjent med han. Det begynte etter tre fire måneder å skje ting som gjorde meg forvirret, og ved konfrontasjon så beklaget han sin klønethet og at hans konfliktskyhet (som gjorde at han ikke våget å avvise andre til tross for at våre helger, ferier og avtaler da måtte vike). Jeg ble til slutt så sint at jeg gjorde det slutt, for han valgte jo å ta konflikter med meg ved å ikke overholde våre avtaler til stadighet, og beskjed gjerne samme dag. Dumme meg beg å tvile på meg selv og tenkte at jeg nok var sjalu og «syk», og tok kontakt igjen etter 8 mnd.
      Han sa aldri et vondt ord åpenlyst til meg heller…han «tilba» meg, jeg var jo såå mye bedre enn han. Han beundret min integritet og jeg var det mennesket han beundret mest i hele verden, spes min åpenhet, rettferdighet, integritet, omtanke for andre, utseende, intimiteten og evnen til å skape hygge for alle. Forvirringen min tiltok etterhvert som lovnader og handling fremdeles ikke hang sammen. Han forsnakket seg så om noe (ang en dame i vennekretsen vår) og jeg forsto ved konfrontasjon at der kom det frem en direkte løgn, og at det var mere rundt dettehan løy om. Gjennom et helt år var det et forvirrende, mildt sagt helvete, med løgner og bortforklaringer. Han viklet seg inn i nye løgner og jeg ble helt utmattet av alle strategier for å skjule alle løgner og ting som foregikk bak min rygg. Jeg satte betingelse om at han skulle bli med i terapi hos min psykolog, og han bedyret også der hvor lei seg han var og at han ville gjøre alt for å bygge opp min tillit igjen. Han ville jeg skulle få tilgang til all kommunikasjon han hadde på alle kanaler. Jeg følte det feil, og jeg foraktet meg selv de få gangene jeg virkelig sjekket på messenger eller telefonen hans. Så dukket det tilfeldig opp flere løgner, og jeg beg å sjekke igjen. Da veltet lasset og det kom frem profiler på div datingsider, falske Facebookprofiler etc. Det er helt utrolig hvor langt han strakk seg for å da prøve å skjule og bortforklare løgner, utroskap etc. Han må jo virkelig ha blitt utslitt han også..
      Jeg er fremdeles forvirret over at denne personen virkelig var en såå utspekulert løgner. Ingen vil tro på det, han er jo uskyldigheten selv. Det er svært forståelig at ingen vil tro det, selv jeg sliter jo! Men…jeg har kuttet han helt ut, blokkert overalt. Min psykolog rådet meg også til å ta en pause mht felles vennekrets. Du trenger ikke å forholde deg til det «vepsebolet» nå sa psykologen. Jeg har virkelig strevd, også med «ikke verd å leve lenger» Helt utslitt og «lammet», men etter fire måneder med «det haster ikke/jeg tar en cm av gangen» så ser jeg at jeg kan klare å bygge meg litt opp igjen så jeg kan være der for barn/barnebarn i hvert fall. Jeg ser nå at all min energi gikk til å gjøre hans liv og omgivelser bedre. Det er virkelig skremmende hvordan man kan ofte seg selv for at man skal føle seg elsket😱…og det av en person man egentlig aldri ble ordentlig forelsket i!
      Jeg har ikke forstått at det var psykopater jeg var «utsatt» for før jeg var så langt nede og så utslitt at det kom tanker om å slippe å leve mere.

      Eneste rådet jeg har er at når ord/løfter og handling ikke henger sammen så er det grunn til å stille spørsmål. Spør spør spør, og ikke skam deg for å ville vite mere om personen du tenker på en fremtid sammen med.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg