DEBATT: Hvordan blir vi psykopatens største mareritt?

Med det mener jeg ikke at vi skal bryte NK, oppsøke psykopaten og terrorisere ham/henne. I tillegg til at det er kriminelt så vil det uansett ikke skremme en psykopat, men tvert imot oppmuntre til lek.

Det betyr ikke at psykopaten ikke kan skremmes. En psykopat har mange frykter og er lettere å skremme enn vi tror. Grunnen til at vi tror at psykopaten er usårlig, er fordi deres kryptonitt er altfor åpenbar. Det er nemlig de ting som faller seg naturlig for normale mennesker, som skremmer psykopaten. Vi husker hvordan psykopaten ble rasende hvis vi var glade, hvis vi klarte å knytte oss til mennesker eller hadde suksess på jobben, bare for å nevne noe. Psykopaten frykter menneskelige egenskaper som kjærlighet, ekte latter og empati. De frykter også avvisning, derfor er NK så effektivt. De frykter gråstein metoden, fordi den effektivt stopper tilførselen av NF. De drives av misunnelse og konkurranse. En stor frykt er derfor hvis noen kan bedre eller har bedre enn dem. 

Med dette i tankene så forstår vi etterhvert at psykopaten ikke er suveren og verdensmester, men tvert imot en redd og liten skapning.

Debatten jeg ønsker å kjøre i dag handler om at dere skal brainstorme for hverandre. Hva tror dere er blant psykopatens største mareritt? Tenk på hva du nå har av kunnskap og fortell om episoder fra din relasjon med psykopaten. Bruk kommentarfeltet til å diskutere, styrke hverandre i NK og hjelpe dem som fortsatt har kontakt med deres psykopater med redskaper som på en trygg måte kan såre psykopaten. Tenk på hva du gjorde, som irriterte og frustrerte din psykopat.

Kjør debatt! 

 

77 kommentarer
    1. Hn fikk meg til å få dårlig samvittighet fordi eg va ute på byn m kompiser når eg ikke va m hn.hn sa først at hn ikke er overhodet sjalu eller noe som helst .men bare eg sendte snap når eg va på tur m venner å la ut på mystory beskyldte hn meg for d ene å d andre .hvorfor eg nektet hn å være m venner .hvorfor hn måtte sitte hjemme hver helg men ikke meg(eg nektet hn ikke noe).han latet som vi hadde planer den dagen eg skulle feire bursdagen min.at hn hadde bestill bord å alt .noe som bare var tull å

    2. Anette: du skriver “han fikk meg til å få dårlig samvittighet….”.

      I denne øvelsen skal vi prøve å gjøre det omvendt. For eksempel “jeg irriterte/såret/frustrerte min P ved å…..”. På den måten snur vi for en gangs skyld om på rollene. Det er terapeutisk og en måte å ta makten tilbake på.

    3. Min P kunne ikke være i eget selskab. Det har jeg derimod behov for til tider. Det kunne P ikke acceptere og troede nærmest jeg var utro, når jeg bare havde behov for at være alene og læse en bog. Tyv tror hver mand stjæler. Og så irriterede det ham, når jeg var uimponeret over nogle projekter, P selv synes var fantastiske. Så at vælge eget selskab og IKKE synes at P er himmelråbende fantastisk, det var et stort irritationsfelt.

    4. Jeg sluttet på et tidspunkt å finne på unnskyldninger for han overfor venner og familie, når han ikke ville være med på ulike sosiale sammenkomster. Jeg så at han ble forvirret og sint av det. Jeg spurte heller ikke mer enn en gang. Sa han «nei» så sa jeg bare «ok». Tidligere hadde jeg tryglet mer, sagt han var syk o.l., fordi han ba meg om å si det. Det var frigjørende for meg å slippe å lyve for å dekke han. Dessuten så kunne jeg slappe av i selskap uten han tilstede. Og vertskapet fikk vite at han ikke hadde lyst.

    5. Blir ikke de generelt mest irritert og dersom vi har tydelige personlige grenser, de ikke får viljen sin og vi ikke blir synlig følelsesmessig påvirket av deres forsøk på manipulasjon?

    6. Jeg tror hans største mareritt var at jeg fant styrke til å forlate han. Han ble rasende. Og det satte igang 3-4 års «post-eksteskapelig mareritt» for meg. Selv om jeg ble fri. Så det var verdt det. Men jeg vet at han hatet å for første gang ikke ha kontroll på meg. At jeg gjorde noe han ikke hadde godkjent og ikke ville.
      Når jeg ser tilbake ser jeg at han ble utrolig sint og aggressiv nettopp hvis noen ikke gjorde slik HAN ønsket. Null forståelse for andres behov. Og hadde feider gående på alle kanter. Uendelige krangler og hånlig nedsnakking av alle som var uenig med han. Rart.. husker jeg syns han var min «skinnende ridder» som alltid stilte opp for meg..Han ga seg Aldri i diskusjoner. Og mange havnet i hans svartebok oppigjennom. Han glemte aldri, og kunne holde en grudge i årevis. Huff får frysninger av å tenke på det…
      Selv nå etter noen år tenker jeg at jeg aldri vil kunne helt slappe av før han ikke finnes lenger.. har vært NK i over 3 år men får likevel enda hint via via via og føler at han følger med.. i perioder. Lurer på om jeg noen gang blir totalt uinteressant for han, håper det…

    7. Jeg lot være å svare på oppringinger og sms´er fra Psykopaten når jeg var ute på byen eller med en venninne. Han drakk mye og ble mer og mer sint på meg, og la vekt på hvor fæl jeg som lot han være igjen alene. Jeg visste av erfaring at han hadde det det helt forferdelig når han ikke fikk kontakt med meg, … da jeg visste hvem han var, ble dette en av mine seire. Før det, var jeg tilgjengelig, altfor tilgjengelig og han fikk kontrollen. Da jeg endelig tok kontrollen ga den mersmak. Etterhvert som bruddet kom, ble frihetsfølelsen i meg vanvittig sterk, men skummel fordi jeg visste at det ventet en hevnreaksjon fra han. Men det å gjøre seg utilgjengelig funket altså. Han ble veldig sint, desperat, full og grinete. Det var jo så vedlig synd i han, mente han… Mønsteret i hans reaksjoner på å bli utelatt eller forlatt alene ble gjentatt gang på gang. Hver gang.

    8. Når man endelig har skjønt at det er bortkastet å gi omsorg til den skjulte narsissisten, så er det såre enkelt å irritere vedkommende. Gå på konserter, kino eller andre ting sammen med kollegaer, venner eller familie, uten han/henne. Jeg fant ut at det var smart å alliere seg med en venninne som ordnet med bestilling av billetter, slik at jeg slapp å bli beskyldt for å ha utelatt min eks. Hadde jeg det gøy sammen med andre mennesker, gikk min eks inn i en depresjon (eller i en boble, som han kalte det). Jeg fant dessuten ut at det ikke lønnet seg å fortelle om slike planer på forhånd, for min eks gikk langt for å spolere alt. Fem minutter før holder. Eller enda bedre; Ikke si noe, verken før eller etter. Bare ha gleden helt for deg selv, men strål av lykke for at du har så fantastiske venner. En P/N føler seg ofte truet om du har en normal og verdsatt vennekrets. Andre ting som min eks fikset dårlig var når jeg overså skriftlige ordsalater som inneholdt “livsviktige” spørsmål. Det kunne komme tirader av meningsløst vås om hjerte, smerte og anger, og midt inni alt et malplassert spørsmål om vi skulle finne på noe sammen i det fine været. Jeg kommenterte kun en skrivefeil han hadde, ikke noe annet. Fryktelig irriterende! Det hendte jeg svarte “gjesp” eller bare “nei”, men ofte fortsatte han da kommunikasjonen men med provokasjon. Generelt kan man ignorere all skriftlig kommunikasjon, og det vil være like smertefullt for den skjulte narsissisten som å kappe av han/henne fingrene. Fullstendig taushet irriterer mest. Opphavsretten til taushetskuren er det jo den skjulte narsissisten som han, men det er ikke forbudt å benytte seg av noen av de samme metodene. Fremsnakk alle andre enn han/henne, trykk liker på hans/hennes verste fiende, kom gjerne litt for seint, glem avtaler, glem bursdagen hans/hennes, kjøp julegaven på Rema1000 til under femtilappen, inviter til intelligente spill (sjakk, wordfeud, trivial persuit) men sørg for å stoppe når du har vunnet. Og hvis du klarer: Let etter det komiske i den kunstige fasaden hans/hennes, og le gjerne høyt.

    9. Ha ha ha ..den var god Kari..virkelig mange gode, brugbare råd der. Jeg har gjort nogle af de samme ting med min coveret narcisist. Jeg viste ikke, hvad jeg glædede mig til, så blev det spoleret. Jeg gik ikke med på hans drama, jeg prøvede i hvert fald ihærdigt at lade være og det irriterede ham grusomt, når jeg ikke reagerede. Han fik heller ikke lukket munden på mig, når vi var sammen med andre, det irriterede ham vildt at jeg havde meninger og holdninger og stod fast ..det værste for ham ( tror jeg ) var da jeg forlod ham, han fik et narcissistisk raseri, gik helt amok , blev syg ( noget han sjældent var ) og jeg var hunderæd. Efter et par måneder prøvede han at få mig med på en ny runde …uden held. Jeg ved det piner ham helt vildt, at jeg er kommet videre, har fået et fantastisk arbejde, lejlighed, god kontakt til barn og børnebørn…noget han ikke selv magter at opretholde…

    10. Eg irriterte min p v å vise at eg hadde et nettverk som han ikke hadde.ved å «vise» hn at hn va ikke alt som betydde noe.hn ble irritert når ikke ting skjedde m engang ,eg fikk ikke lov å bestemme når eg skulle komme på besøk t hn .da snudde hn om at eg må ikke komme her å tro eg bestemmer .da hadde hn plutselig planer ,noe hn hadde aldri ,men hn spilte bare viktig for at eg skulle bli nysgjerrig å tro hn va m f.eks andre jenter enn meg .

    11. Så mange snertne og finurlige måter å ergre psykopaten på. Dere er innsiktsfulle og fantasifulle. Bruk det til å gi dere selv narsissistisk forsyning samtidig som dere opprettholder NK.

    12. Mary: Godt jobbet Mary! Jeg smilte litt for meg selv da jeg skrev tidligere i dag. Det er så deilig å kunne se på galskapen med humor igjen!:) Sannheten er at jeg har gjennomført alt jeg skrev om, men det meste ble gjort etter at selve forholdet var over, men før jeg hadde skjønt hvilket helvete jeg egentlig sto i og før jeg hadde lært om NK. På den tiden smilte jeg ikke. Jeg listet meg rundt, var livredd for represalier og hevn, og jeg har måtte tåle mye stygt fra min eks. Det å gå på konserter eller på byen sammen med venninner uten han, gjorde jeg ofte i begynnelsen av forholdet. Det var jo en stor del av livet mitt før han dukket opp, og jeg holdt på dette også etter at han ble min kjæreste. Jeg forutså aldri at noe så normalt skulle føre han inn i en depressiv boble. Men det gjorde det, mange ganger. Derfor vet jeg for sikkert at en skjult narsissist ikke takler at objektet koser seg og opplever hyggelige ting. Som du også sier, så er det viktig å fortsette å være en frittalende selvstendig person, selv om akkurat det er det verste psykopaten vet.

    13. Til Kari : Ja , humor må vi ha ! Jeg havde rigtig meget humor i mit liv og det fik min coveret narcisist næsten fravristet mig. Jeg kan dog mærke den er her igen nu og nu syntes jeg næsten det er tragikomisk det jeg har været igennem. Det er så dejligt at kunne skrive med jer, der har prøvet de samme mærkelige ting. Det er en befrielse, at der er så mange, der har været igennem det samme. Jeg kan mærke lige nu, at jeg bliver stærkere og stærkere for hver dag ..takket være jer og denne fantastiske blog her. Tusind tak til jer alle derude..ikke mindst blogforfatteren..

    14. Det var alltid trøbbel, kaos, krangling, sjalusi, løgner, makt etc. Min P hatet eksempelvis at jeg dro på fest med venninner, uten ham. Så, jeg gjorde nettopp det. Ikke i starten, men senere, som en provokasjon. Og, for å se hvor langt han var villig til å gå når jeg trosset ham. Det endte med utroskap fra hans side, og jeg kastet ham på dør straks det kom meg for øret. 2 år og hundrevis av forsøk på å nå meg senere, har jeg enda ikke respondert. Jeg vant, og den seieren kan ingen ta ifra meg 🙂

    15. Hei,
      Her gjelder det å ikke være redd,
      start med å psyk seg opp, tren, spis sunt-gjør deg klar til ditt livs kamp.
      så lenge man gjemmer seg, og ikke tar opp kampen har psykopaten et tak på deg.
      Man må i det stille starte jobben med å selv samle informasjon,
      kopiere alle meldinger, kontakte alle som har man vet har hatt trøbbel med psykopaten,
      hente inn ALT man kan.
      Snakk med alle etater som psykopaten kan kontakte, politi, nav, skole, venner familie osv…
      Så fortell din historie, legg alt frem i lyset.
      Jeg gikk så langt at jeg lagde en blogg,
      de første mnd etter tok mot 30 personer som har blitt i større eller liten grad skadelidende kontakt.
      -Hun anmeldte meg selvfølgelig, men hva gjør det når hun allerede hadde stigmatisert meg hos politiet fra før. Forskjellen var at jeg nå hadde masse beviser selv, mange vitner med over 25 år med fortellinger og dokumentasjon..
      Stå frem- ikke la dere true til taushet-sammen er vi sterke!!
      Geir Ståle 🙂

    16. Jeg har irritert min psykopat/fått mer makt over min psykopat-sjef ved
      – å stille spørsmål. Skal du eller jeg gjøre det vi ble enige om? (Skrive Mail, informere toppsjefen, kontakte økonomiavdelingen osv.)
      – å ikke vise at jeg blir bekymret. Spille glad, trygg og alltid forberedt.
      – å se proff ut (velstelt og korrekt, gjerne kledd i lyse klær i motsetning til sort som får meg til å se sliten ut)
      – å sette meg på ulike plasser når vi har møter, gjerne ved siden av han og se ut som sjefens høyre hånd
      – gjennom å være godt likt
      – gjennom å ikke forsvare meg når han lyver
      – gjennom å ha alt på stell. Aldri komme for sent, aldri gå i feller han legger opp til
      – gjennom å synes for toppsjefen.
      Dette har vært tøft. Jeg vurderte en gang å hoppe fra 12. etasje i en bygning etter noen år med mishandling. Nå er jeg trygg og sterk de fleste dager. Når jeg føler meg bekymret og deppa spiller jeg glad, trener og så leser jeg alt på denne bloggen!! Den er uvurderlig. 😁

    17. Jeg irriterer fortsatt min P ved å holde fast på min beslutning om å forlate ham, til tross for hans meldinger gjennom det siste året om at jeg er hans livs kjærlighet og at han elsker meg høyere enn himmelen.
      Jeg provoserer nok også når jeg lar være å svare på alle meldingene hans, de gangene han truer med selvmord og skriver at han ikke har noe å leve for fordi han er så deppa, svarer jeg kun at han må oppsøke hjelp i form av lege eller psykolog hvis han er så langt nede. Intet mer.
      Jeg irriterer ham også ved å la være å legge ut i sosiale medier hvor jeg er og hva jeg gjør – han har ikke oversikt over meg lenger. Bildene mine på de samme mediene er kun vakre naturbilder uten tekst – med hensikt. Tipper det også irriterer.
      Jeg lar meg ikke provosere av meldingene hans om “hvem jeg har meg med og hvem jeg ligger med” – det er ikke hans sak og jeg har intet å stå til rette for. Ergo; intet svar.
      Jeg gjetter på at det ville gjort P fra seg av frustrasjon hvis han hadde visst hvor lykkelig jeg er uten ham. Det er en morsom og utrolig tilfredsstillende tanke. At jeg har truffet en ny mann og er litt småør av forelskelse for tiden er bare toppen av kransekaka 🙂 Men det vet P ikke noe om… Og han trenger ikke vite det heller.

    18. Det at jeg gjorde som jeg selv ville var et mareritt for P/N.
      Det var også et mareritt for P/N når jeg overhørte P/N sin devaluering av meg, og jeg fortsatte å snakke ferdig setningen min, om min egen mening om noe, jeg fikk de styggeste blikk. Sto opp for meg selv og mine egne meninger. Dette hatet P/N, og gav meg sine mørkeste blikk stikkende langt og lenge inn i meg. Det var også ett mareritt for P/N når P prøvde å provosere meg og jeg ikke responderte. Og de gangene jeg responderte som P/N ønsket frydet P seg.
      Det provoserte P enormt en gang når jeg på en koselig måte, bare helt enkelt, foreslo å gjøre en spesiell tjeneste hos P/N, jeg kom med et godt ment forslag som kunne pynte opp hos P/N, det var noe som jeg er flink til, min hobby som jeg elsker og kan endel om. Jeg kommer aldri til å forstå reaksjonen, P/N ble så fornærmet og sint i den samtalen, og jeg ble så lei meg, det var jo bare godt ment. Tror du ikke jeg klarer det selv sa P/N med forakt i stemmen. Litt rart egentlig å reagere sånn, når P/N hadde et snyltende levesett ellers. Det å la meg betale eller kjøpe noe til P/N var bare deilig for P, så jeg forstår ikke. Hvorfor så sint?
      P/N ble også sint når jeg var uenig med P og fortsatte å holde på mitt. P/N ble sint og provosert når jeg likte andre enn P likte, for eksempel av to konkurrerende personer, og jeg ikke likte så godt den P/N holdt med og omvendt. Det gikk ikke an å skryte av andre enn de P/N likte. P/N nesten ristet, ble så sint. De neste timene var stemningen helt ødelagt. Jeg forsto det aldri. P/N hatet at jeg skryt av andre, også når jeg likte og beundret andres fine sider så ble han sint. Jeg liker å skryte av andre og jeg merket at jeg sluttet sakte å gjøre dette for P/N fordi ble så ukoselig. Sluttet å snakke med meg og ble kald og sint. Noen gangen latet jeg som ingen ting og fortsatte å skryte av andre bare for å se at jeg ikke tok feil, feil tok jeg ikke. P/N hatet at jeg syntes andre var flinke, fine og gode. Om jeg likte de P/N likte og «godkjente» så gikk mitt skryt igjennom så vidt, om det ikke var for mye. Måtte være avmålt etter P/N smak, og vippet det over byttet P/N tema, gikk jeg tilbake ble P/N sint. Å diskutere emner som jeg etterspurte fordi jeg var engasjert og som tilsynelatende (utad) P/N var engasjert i, det var heller ikke gjennomførbart. Som om det ikke var noe info å hente!! Veldig rart. For å prate om sine egne ting og sin egen hverdag i time etter time uten non stopp ? enveis ? var veldig lett for P/N enda jeg fortalte at jeg blir utslitt av all denne info. Da ble også P/N sint, fordi jeg ble sliten av P/N sine timer med prat. Å si imot var ille. Om P/N følte jeg bestemte og tok styring, så gikk det rett til devaluering som varte og varte.. for så å hente meg opp igjen når det passet sånn, for jeg var jo så god og fin. Jeg måtte bare slutte med det og det. Så skulle vi gjøre både det og det. Og kanskje det.

    19. Jeg tror noe av det som irriterte min P aller mest,var når han prøvde å få reaksjoner fra meg og ikke fikk det til,spesielt når han drev med sjalusifabrikkering.han var veldig opptatt av å sjekke om jeg brydde meg hele tiden,og fant gjerne på ville historier for å teste ut dette,alt fra møter med ekser til alvorlig sykdom. Disse historiene var jo bare løgn,så jeg verken trodde eller reagerte på de.han ble sint og kalte meg kald.så han fabrikkerte historier for å skape en reaksjon fra meg,for så å bli rasende når jeg ikke reagerte.sykt!

    20. Det som gjorde min psykopat redd var at jeg avslørte han. Jeg knakk koden, men det tok meg lang tid. Det var mye sorg i forkant av bruddet ved å innse at den man var sammen med ikke var den man trodde han var.. ALT var skuespill. Den jeg sto ovenfor eide ikke følelser for meg, eide ikke empati eller samvittighet. (Da hadde vi vært sammen i 10 år) Jeg måtte derfor “tømme” meg for alt dette selv .. og også prøve å viske ut, på et vis- det vi hadde hatt. Det fantes tross alt ikke egentlig, det heller .. Det ble konstant “gråsteins-metoden” i over ett år mens bruddet og rettsaken pågikk, og jeg klappet sammen etterpå, når det hele var over. Jeg ble prøvd ut på alle mulige måter, men jeg klarte “gråstein” hele veien 🙂 – Men jeg tror det er det viktigste i dette egentlig : Det å innse at mennesket man elsket ikke fins. Så brutalt er det. Innser man DET er de fleste sterk nok til å takle det meste. -Man ble valgt av en grunn av et sånt menneske og de plukker en ut lett, og spiller kynisk på din samvittighet underveis. -Jeg måtte også rett og slett finne ut hva som gjorde at jeg tiltrakk meg et sånt menneske og det jeg fant ut forklarte mye. Man kommer heller ikke videre i livet uten å finne ut av seg selv. -Og så tror jeg at hvis man bare lytter til den intuisjonen sin for en gangs skyld…?! For min egen del så skal jeg aldri tvile på magefølelsen/intuisjonen min igjen.. NOENSINNE!! -Det er vel det største marerittet for en psykopat/narsissist, antageligvis? At de blir avslørt for de stakkarslige individene de tross alt er? Avslørt!

    21. Det som irriterte han var at jeg fullførte og prioriterte høyere utdanning fremfor han. Jeg besto bachelor med gode karakterer og fikk fort fast jobb og mestret den jobben og fikk nære venner via jobb som jeg var sammen med noen ganger. Han forsøkte å isolere meg hjemme og fant alltid feil ved mine venner som gjorde at han ikke ville møte dem. Kom inn på videreutdanning og den kommentaren jeg fikk var ikke gratulasjon, men at han fryktet at det kom til å bli det samme som sist at jeg prioriterte skole over han. Han taklet dårlig hvis jeg møtte venner uplanlagt og var da rask til å svare/spørre men det skulle ikke jeg gjøre i retur, da var jeg kontrollerende og la opp til diskusjon. Jeg hadde bedt om pause i forholdet etter 5 år og da var det ikke måte på hvor mye han skulle endre seg, det plaget han at jeg hadde det bra og tilbragte tid med venner/jobb over han. Det å vise at en har et liv utenom P/N og at de ikke har kontroll over en var det som funket i mitt tilfelle. Før bruddet hadde vi også samtaler om følelser, og det greide han ikke å snakke om så det var en måte å legge diskusjonene “død” på for min del. Det var han som gjorde det slutt så NK ble enklere å innføre på den måten.

    22. Ved anklagelser var han ofte innom den at han angret han ikke dengang tok sitt eget liv osv.. men den siste tiden under samme tak svarte jeg med uinteressert undertone “det er da vel ikke for sent, er jo bare å gjøre det, det er no ditt liv så det bestemmer du vel selv”
      Etter skillsmissen forventet han at jeg skulle prate masse negativt om han til gud og hvermann, gjøre overilte ting, tørne om han fant seg ny partner osv, så han oppsøkte felles kjente for å betro seg om alt han fryktet jeg kom til å gjøre og si osv, men nå er det over ett år siden han flytta ut, og har fått seg ny partner, men ingenting av det han “fryktet” har skjedd!
      Jeg lever mitt nye liv i fred og fordragelighet, har nye venner og opplever mye moro. Jeg hverken prater om eller så mye som nevner han engang, til noen som ikke er mine nærmeste fortrolige.
      Om felles kjente snakker om eller spør noe som har med han å gjøre, sier jeg det motsatte av det han “fryktet” i betroelsene sine. Og det har medført at de fleste av felles kjente ikke tar han helt seriøst lenger, BINGO!

    23. Utrolig interessant å lese om alt alle har vært gjennom. Sitter nesten og føler meg litt dum for når jeg var i forholdet til P ( i 18 år) forstod jeg bare ikke… det var først etter at forholdet tok slutt at jeg sakte men sikkert begynte å forstå .. i forholdet var jeg altfor redd til å si imot , det ble som han ville.., vi likte de han likte, mente det han mente, spiste det han likte å spise.. det verste var at jeg trodde det var sånn jeg var.. jeg stod ved hans side gjennom løgner, ville historier, nikket med… ble slått , men det var jo min feil- oppførte meg så utrolig provoserende nemlig! først når løgnene og raseriet hans utviklet slik at andre også reagerte begynte tåken å lette.. det tok lang tid fram Og tilbake.. har strevd mye med skyld- hvorfor så jeg ikke dette før?! Da var jeg ung og veldig forelsket trodde jeg… sakte men sikkert ble jeg til NULL gjennom det ekteskapet .. huff

    24. Jeg har lest bloggen lenge men aldri lagt igjen en kommentar. Først og fremst takk for all kunnskapen dere alle har gitt meg!
      Dette var gøy å lese! Veldig bra innlegg og kommentarer. Det er godt å se at vi også klarer å se det komiske i disse taperne. Gleder meg til flere kommentarer!
      Min eks ble helt fra seg når jeg ikke lenger gadd å bry meg når han sjalusifabrikkerte. Han sa at hun ( han var utro med) kommer å henter meg etterpå. Dette var etter at vi ikke var sammen lenger hvor han febrilskt prøver å få NF fra meg på samme måte som før. Jeg svarte bare javel. Da prøvde han å dra igang en voldsom krangel for å få en reaksjon noe jeg ikke beit på. Etter at han hadde prøv dette en stund sa han hun( navnet hennes) kommer å henter meg snart. Jeg svarte: Ok, så hun gjør det altså. Det var ikke bare en løgn for å få en reaksjon? Det klassiske smirket kom fram og han sa nei. Jeg svarte Ok, hade.
      Hun var et av hans sterkeste våpen for å få NF fra meg lenge og nå var det ingen reaksjon fra meg. Slager var tapt for han for jeg brydde meg ikke lenger.

    25. T: velkommen som kommentator. Så fint at du synes dette var gøy å lese, det er også hensikten med denne tråden. Det bygger opp selvbildet å kunne le av psykopatens krumspring og se at ikke all makten lå hos dem.

    26. Enig med T, dette var et morsomt innlegg med mange gøyale kommentarer. Så fortjent det er for oss alle, at vi kan le sammen! Vi er jo sterke, selv om det ikke føles sånn alltid. Og humor, det bygger oss opp! Forresten; en annen ting jeg vet irriterte min P – min humor og evige selvironi. Noe han ikke har, for å si det slik…

    27. Min far ble rasende når jeg sa imot ham eller påpekte dårlig oppførsel mot meg eller andre. Vet ikke om det egentlig frydet ham, eller om han ble sint på ekte. En gang diskuterte han og et annet familiemedlem et politisk tema, hvor han hisset seg opp og sa: “Jammen NN, det er mange som liker meg og synes jeg er en bra fyr”. Det ble så åpenbart at den mannen har en kognitiv svikt! Det var da jeg virkelig skjønte at NOE er det med ham. Syntes dessverre synd på ham som hadde det så vanskelig med seg selv, at han tok den saken personlig. I ettertid henter jeg frem den scenen i hodet, når jeg trenger å fryde meg over hvor stakkarslig han egentlig er. Han er ikke akkurat den skarpeste typen, heldigvis!
      Han er veldig opptatt av å vise frem sitt “fantastiske” liv på Facebook. Det irriterte ham at jeg ikke tillot ham å dele bilder av barnet mitt, altså hans barnebarn. Han maste og maste på min mor for at hun skulle få meg til å endre mening, men hun respekterte og forstod min beslutning. Det var godt å sette den grensen. Han var ganske desperat, så dessverre fikk han plaget meg med å stadig spørre om å få dele likevel. Jeg ble skuffa hver gang, over at han ikke kunne forstå og akseptere det! Jeg skjønner jo selvfølgelig hvorfor nå… Jeg er så glad for at jeg ikke ga ham overtaket på dette området! Jeg akseperte heller aldri hans venneforespørsel på Facebook. Han prøvde seg på mange måter, blant annet å gjøre seg til et offer foran mange gjester jeg hadde til bords. Uansett, jeg klarte å markere en avstand, selv om det kostet mye usikkerhet og frustrasjon fra min side.
      Han ble nysgjerrig hvis jeg og min mor snakket og lo sammen i et annet rom. Da skulle han plutselig vite hva vi snakket om, og avbryte den gode og muntre samtalen… Det var deilig å kunne stå sammen om å avvise ham.
      Da jeg forstod at han var personlighetsforstyrret på en eller annen måte, ba jeg ham om å ikke ta kontakt. Åhå, så sint han ble! Det var helt tydelig at han satt og drakk seg full og skrev meldinger. Jeg svarte aldri! Det føles som en seier oppi alt det tragiske.
      Da jeg brøt kontakten, prøvde han og flere i storfamilien å presse meg til å gjøre som de ville. De byttet stadig ut hovedsyndebukk, sikkert med et håp om at en av oss skulle bryte tausheten og gå over streken på ett eller annet vis. Sikkert veldig irriterende at vi holdt meget lav profil og lot folk få finne ut selv hva slags type han er!

    28. Min ex P blev så sur og jaloux , når jeg talte i mobil med min datter. Vi kunne grine og pjatte, men også snakke om fortrolige ting. Dette kunne hidse min ex P op, han kunne begynde at sidde og råbe i baggrunden..så længe skal man ikke tale i tlf ( jeg betalte selv abonnementet ) eller….skal du ikke lave kaffe…eller også kommenterede han det vi talte om og gjorde nar af os. Det irriterede ham helt vildt, at jeg bare gik ind i et andet rum og talte videre , lige så længe vi havde lyst. Han kunne også sige, at så sent om aftenen kunne man ikke tale i mobil. Når han så selv gjorde det et par dage efter og jeg påpegede det , sagde han bare…nåh..du vil bare skændes ..
      En gang sparkede han mig under bordet, da vi var på besøg hos vores venner. Han ville have mig til at tie stille…i stedet sagde jeg , så højt at alle hørte det, hvorfor sparker du mig under bordet, hold da op med det… Det kostede så godt nok et par dage med silent treatment bagefter…men det var det hele værd…ja det er virkelig komisk.

    29. Fantastisk tråd – den har faktisk fått meg til å tenke på flere episoder med et smil om munnen selv om det var dypt tragisk når det skjedde – men det er første gang jeg har flirt av hendelsene – fantastisk.
      Er overbevist om at å være psykopatens største mareritt er først og fremst å bryte kontakt, ikke la seg berøre – manipulere og ikke gi etter – stå opp for den man er. Da glipper P taket- og de tror det ikke før de har opplevd det og det varer.
      Vi kranglet mye – men det var fordi jeg markerte meg – sa nei men gav jo etter hundrevis av ganger før det endelig var stopp. For det fortsatte med masing, krangling og terrorisering inntil jeg gav meg men etter denne tråden har jeg faktisk ledd av noe av det som fikk min P til å gå totalt fra konseptene:
      1. han laget et stort bål i hagen der han i raseri brente en haug med SINE ting for å overbevise meg hvor viktig det var at jeg gav etter på det han ville oppnå (jeg klarer idag ikke huske hva).
      2. han satt og drakk sprit på julaften formiddag og da jeg så det ble jeg sint – vi skulle ha besøk og jeg så for meg et mareritt da han aldri klarte å stoppe – han ble rasende og spurte om jeg ville at han skulle helle ut flasken. Jeg sa ja – og under over alle undre- han gjorde det. Han forventet kanskje at jeg skulle si nei du trenger ikke det bare vær forsiktig… men jeg stod på mitt.
      3. Jeg skulle i et virkelig viktig jobbmøte før vi bodde sammen og hadde egentlig tenkt å reise til byen det skulle holdes kvelden før da det startet tidlig men han skulle absolutt komme på besøk den kvelden. jeg sa ok – da hadde jeg en som kunne vekke meg ihvertfall. Det som skulle bli en koselig kveld ble en mareritt kveld der han var rasende ut i de små nattetimer. Jeg sov ikke et minutt den natten – men klarte å gjennomføre det viktige møtet bra allikeel og var rasende på han i etterkant. Ikke så morsomt – men han klarte ikke å ødelegge!! som han trodde han skulle.
      4. Han var redd mine venninder og jeg holdt kontakt med dem selv om jeg ikke utleverte noe (skulle ønske jeg hadde gjort det tidligere) – men hver gang jeg hadde vært på besøk møtte jeg en usikker mann som lksom så meg “an” når jeg kom hjem. Det at jeg hadde alene tid med folk som stod meg nær skremte han skikkelig.
      5. Når jeg tok igjen – gav beskjed om at jeg stopper å lese sms og mail fra deg med en gang jeg kommer til en beskyldning (lenge før jeg innførte nk). Det kunne komme opp til 20 mail – sms med rent raseri og at jeg satt foten ned fikk han til å klikke – hver gang.
      6. Når jeg ba noen naboer om hjelp til noe praktisk da han hadde stilt meg i en uholdbar situasjon ved å love og lyge lenge om noe- han klikket i vinkel da han ble stilt i et dårlig lys syns hans- det gjorde han men jeg kunne ikke vente lenger og jeg klarte det uten å være avhengig av ham. Det var et slag for ham og han var skikkelig beskjemmet.

    30. Jeg var udsat for jalousifabrikering i stor stil og hoppede på den i stor stil. Men på et tidspunkt sagde jeg stille og roligt, at det var da helt i orden, at han endnu engang skulle afsted med sin søde kvindelige ansatte på en uges forretningsrejse, og at jeg havde fuld forståelse for den faglige nødvendighed af at hun var med, men at det nok var bedst, at vi ikke havde kontakt undervejs, for jeg havde en hård uge og kunne ikke og gad ikke at vente oppe til sent om aftenen på at han ringede og fortalte om deres middag, rødvin, gåture osv.
      Jeg holdt stadig stille og rolig fast i beslutningen om NK for en uge og havde en tankevækkende dejlig uge, fordi jeg faktisk mente det og simpelthen ikke beskæftigede mig med, hvad han lavede. Og jo frem for alt ikke blev fodret hver aften.
      Han har ikke nogensinde været på tur med hende igen.
      I denne måned er det i øvrigt et år siden, jeg gjorde det helt forbi. Hold op, hvor er det svært, men det skal nok blive godt. Bloggen her hjælper mig så meget.
      Tanker til jer alle og hilsner
      AM

    31. Tråden er morsom både for dere og meg. Jeg tenkte å bruke noe av alt dere forteller her, i en fremtidig tekst om hvordan NK kan bli mer tilfredsstillende enn tungt.

    32. For en befriende oppgave du har gitt oss bloggforfatter, helt herlig, jeg har tenkt innom dette emne flere ganger i dag, og synes det er så mange bra kommentarer, og den til Kari er jo helt super. “Pass på å stoppe når du har vunnet, og le gjerne høyt”, ha ha ha, smil. Ja for de hater virkelig å blant annet ikke vinne, dette er så unormalt at vi fint kan kjenner at vi selv er ganske normale. Jeg har selv spilt sjakk med P/N og jeg lo faktisk litt høyere enn jeg pleier. Herlig! Og det bloggforfatter sier om at ikke all makt er hos P/N men at vi sitter på noe makt selv her. Tipp topp sier jeg.

    33. Jeg kunne skrevet om mye som får dem til å klikke (ikke vanskelig), men først vil jeg si at alt kommer an på hvor gal og grenseløs “din” P/N er – og i hvilken grad vedkommende kan ramme deg gjennom barn eller på annen måte. Vil si at det viktigste er å komme seg bort og holde seg borte. NK eller LK og gråsteinmetoden er rammende i seg selv. At de har mistet grepet – skrekk og gru i deres sinn. Bare det er jo narsissistisk skade så det holder. At de ikke lenger kan innbille seg at de kan styre og manipulere deg dit de vil.
      Andre jeg har vært borti utenom “hoved P/N” har jeg ikke vært like redd for. De har jeg satt meg opp mot ved å fastholde mine egne beslutninger tross alt press. Jeg har motsagt dem og vist meg fast. Sett rødmen og sinnet stige opp i dem. Sett dem ikke kunne skjule hvor inderlig provosert de har blitt over at jeg ikke har gitt meg. Dette har skjedd etter “hoved P/N” og jeg har blitt ganske dårlig av å se dem reagere helt sprøtt på min grensesetting. Den var ikke ubehagelig, men fast. De kunne ikke takle det. Tenk at de ikke kunne styre meg!
      Det skulle ikke mer til enn at jeg sto på mine egne beslutninger for meg selv, at jeg ikke ga etter for press. At jeg takket nei til forslag jeg ikke ønsket. De boblet av raseri. Det var slik jeg skjønte at de ikke var sunne personer, for mine reaksjoner var normale og skulle ikke ha vekket aggresjon.

    34. Tok ikke mer kontakt når han ville møte meg, det er da hvertfall “noe”, en liten seier for min del, det har vært en tøff prosess så..

    35. Har lest boken din nå! Veldig bra er den! Bruker den til å slå opp i også, når jeg trenger det.
      Jeg tror jeg fornærmet egoet hans kraftig og ofte, jeg dro hjem fra en reise før han siden han begynte å bli frekk og manipuleringen var igang. Han ristet meg i armene med ultimatum, jeg gjemte passet mitt og rømte hjem neste morgen. Dette gjorde at jeg ble devaluert fra da, jeg gikk tilbake og lovte å ikke såre han igjen, og all mishandling var glemt. Jeg slang døren og gikk fra han når han lagde krangler eller var nedlatende til meg. Han var ekstremt frekk og jeg fikk ikke prate engang og forklare hva som såret. Jeg avviste han til slutt med å ikke møte han når han hoovered (med bare noen få sms) Han kjempet aldri for å få meg tilbake, kjenner jeg nesten blir litt misunnelig på de som ble det. (Vet det er helt på trynet) Jeg gjennomskuet et hvert krav fra han med å si tilbake hva han fikk ut av det, røpte han vel litt og gjorde narr av all beundring han trengte. Jeg dro fra hyttetur før tiden fordi jeg ble redd da han oppdørte seg dårlig verbalt og var fysisk truende. Alt dette ble han rasende av.

    36. Jeg var evig i flight modus, ettersom jeg var så utrygg og redd. Det er ikke akkurat mye nf i det å slenge døren og løpe vekk. Han ble veldig irritert og sinna over det. (Jeg oppfører meg ikke sånn med andre) En annen greie var når han prøvde å gjøre meg sjalu, men jeg ikke reagerte på damenavn som ble nevnt eller fester han flørtet med andre enn meg. Da ble han sint for at jeg skiftet samtalen, fordi han ikke fikk noen reaksjoner fra meg. Han sa sånn, hører du ikke etter eller, følger du ikke med på hva jeg sier?! Usikker på hva du får med deg Osv. Forbanna var han. Jeg må innrømme jeg på slutten elsket å provosere han tilbake med å ikke gi han nf og sånne gleder. Han prøvde også å rakke ned på noe utseende, men det tok jeg meg ikke nær av. Irriterte han når jeg skrøt av andre eller var glad og sprudlende. Da ble han gretten og sarkastisk for å dra meg ned.

    37. Mari: takk for at du har lest boken, jeg er glad for at den hjelper deg.

      “Han kjempet aldri for å få meg tilbake, kjenner jeg nesten blir litt misunnelig på de som ble det.”

      Dette er noe jeg vil skrive mer om en gang snart, for det plager mange.

    38. ” Min P” har faktisk lagt ut en link om mishandling av damer på facebook siden sin, og fått “likes” på det……. De skulle bare visst de som følger han…. den ironien hva… må bare le av det.

    39. Jeg var en af dem, hvor min ex P , desperat prøvede at få mig tilbage ( 7 gange lykkedes det..den 8 ikke ) Efterfølgende kan jeg så se, hvor det psykopatiske i det er ( efter kundskab om psykopati ) Han sagde aldrig…jeg er ked af det jeg har gjort, skal vi prøve igen …eller..jeg savner dig helt vildt, jeg vil prøve alt for at få vores samliv til at fungerer..og det er her det psykopatiske kommer ind…han lod bare som om al mishandlingen ikke havde fundet sted , startede en ny idealisering og talte om hverdagsting..som om livet bare fortsatte…så var han den søde , rare person igen…monsteret var væk….for en tid. Da jeg ikke vidste noget om psykopati på det tidspunkt , tolkede jeg hans adfærd som…han har fortrudt mishandlingen ..han angre, har bare svært ved at snakke om det DET VAR EN FEJLFORTOLKNING FRA MIN SIDE …det var netop det psykopatiske ved det hele….bare at fortsætte som ingenting havde hændt og starte en ny runde. Efter hver gang, blev devalueringen værre og værre og alligevel blev han ved med at prøve at få mig tilbage…det er psykopatisk…

    40. MARY; Ja, vi tolket det som om vedkommende hadde innsett sine feil og ville endre seg, Vi visste ingen ting om P/N, og tolket det de sa ut fra en normal kontekst. Men der tok vi sørgelig feil, Det ble ingen varig endring. Og når det ikke ble var det noe med oss selv…Igjen og igjen… Vår selvtillit ble mindre og mindre, samtidig som vi innerst inne visste at denne personen ikke var mye å stole på. Men vi ble, og vi prøvde igjen. Slik makt fikk de over oss En slags hypnose.

    41. Mary- jeg fikk også høre det ofte som deg, at jeg hadde feiltolket osv når han var slem, taushetskurer. frekk eller arrogant. De vrir alltid virkeligheten.

    42. Mari / Mary: ” jeg fikk også høre det ofte som deg, at jeg hadde feiltolket osv når han var slem, taushetskurer. frekk eller arrogant. De vrir alltid virkeligheten”.
      Dette syns jeg faktisk var og er det tøffeste. For vi reagerer jo sunt til å begynne med, kanskje lenge- og i ulike situasjoner. Men når personen du lever med planter frø om at du tar feil, insisterer på at du har mistolket så er det jo lett å la tvilen komme P til gode. For vi vet ikke hva vi står ovenfor. Med alle situasjoner, hendelser og manipulering som har foregått er det kanskje tanken på det innvendige kaoset som oppstår som har befestet seg i etterkant – situasjonene og hendelsene er en ting – men tankekjøret som oppstår i den forbindelse husker jeg som det mest slitsomme av alt. Og den manipuleringen har krøpet under huden og befestet seg i etterkant – tanken om- tenker jeg feil nå, misforstår jeg nå? det er heldigvis blitt bedre etterhvert men fy søren hvordan sjelen er blitt filleristet. Og må rett og slett bygges opp igjen. Ved å få sunne tilbakemeldinger, bli trygg igjen – stole på seg selv. Det er først i etterkant man – jeg – faktisk ser hvilken skader man er ble påført.- det snek seg under huden på en måte jeg ikke trodde var mullig.

    43. Noe jeg la merke til helt fra starten av forholdet , var at P/N friket helt ut hvis jeg sa nei takk til “hjelp” som vedkommende tilbød, som f eks å hente meg i bil. Hvis jeg svarte at jeg klarte meg selv ble vedkommende rasende og sendte spydige og hatefulle smsèr i timevis etterpå. Det samme gjaldt tilbud om “gaver” i form av presanger eller ferieturer. Hvis jeg ikke bet på, kom straffen i form av sjalusifabrikering, utskjelling og liknende atferd på vedkommendes repertoar. Det var da jeg skjønte at det ikke var “hjelp” eller “gaver” som ble tilbudt. Ikke egentlig. Det var istedet agn for å hekte meg og for at jeg skulle komme i en takknemlighetsgjeld. En gjeld som vedkommende senere skulle kunne innkreve. Det var jo en form for avsløring å ikke ville ta imot P/N`s ” hjelp” og “gaver” som jo egentlig bare var manipuleringer “in disguise”. Såpass skjønner vedkommende og det var jo selvsagt ekstremt frustrerende å ikke komme noen vei med manipulering de gangene hn faktisk ikke gjorde det. Freakshow fikk en helt ny betydning for meg etter å ha opplevd vedkommendes reaksjon ved disse anledningene

    44. Ja, det er nemlig det de gør. Hver gang de hjælper nogen, eller bruge tid på nogen, forventer de noget tilbage. De får en til at føle, at man står i gæld til dem . Vi andre gør noget for andre, fordi vi kan lide dem og de betyder noget for os. Anderledes er det for P ..alt er et regnestykke, hvor det helst skal være mest bonus for ham/ hende selv til slut. Det er sådan de operere, alt bliver målt og vejet…kan det betale sig..hvor stor bonus får jeg ud af det …

    45. Enig med DL, P/N ble fornærmet og sur når jeg takket nei. Med det, så ble det skapt noe i meg, som ikke likte å si imot, så i lang tid, frem til midten av devalueringen (da jeg forstod at jeg måtte ut) takket jeg pent ja, selv til ting jeg ikke tålte eller likte, likte jo ikke at han ble sur og stum. Takket jeg ja, så var P/N kry som bare det, struttet av stolthet. Jeg liker ikke at mennesker er så forskjellige, må jo få lov å ha mine egne meninger, når jeg ikke plager andre.

    46. Bare som en tilleggskommentar til mitt forrige innlegg. Det kan jo virke rart å si nei til presanger og ferieturer. Bakgrunnen for at jeg gjorde det etterhvert var imidlertid at hn hadde tilbudt meg dette mange ganger og skapt forhåpninger og forventninger rundt dette, for deretter å trekke tilbudene tilbake

    47. Jeg har også den erfaring DL. Men min P spurgte mig ikke, men når jeg kom hjem fra job, stod der ofte ( i starten vel at mærke) en stor buket flotte blomster. P købte gaver til mine børn som små overraskelser m.m. Pludselig en dag sagde P ( opgørelsens time!) Nu har jeg givet så meget, nu er det din tur. Jeg spurgte om vi da havde et købmands-regnskabsforhold? Og om der da slet ikke var følelser i de blomster-buketter? P havde vidst glemt at P kom hver aften i flere år og spiste hos mig -uden regning. Det gad P ikke svare på. Han så det vel som sin ret at sætte sig ved et dækket bord. Blomsterne var vel en gestus, for at holde mig med forklædet på. Manglede jeg en vare mens jeg var i madlavningen, kørte P hen til den aller, aller billigste discount butik og købte ind. Hjemme ved ham selv, havde han kun dyre og specielle varer fra fein-schmeker, special – og delikatesse butikker. Som en film om herreskab og tjeneste folk!

    48. DL: Jeg forstår deg godt, etter hvert forstår man at det er noe feil i det med den hjelpen og de gavene. Når mine blir syke av visse ting, og P/N fortsetter å kjøpe inn disse fristelser til barna når P/N vet godt om problemet, så vippet “snillheten” over til å være slem.
      Og ja, jeg tenker så mye på dette med å oppdage disse små små tegnene som jeg vil lære meg å se før jeg blir blindt forelsket “neste gang”. Feks dette som du sier med å takke nei til å bli hentet, teste de litt ut. Det føles veldig unaturlig å forandre min egen adferd med å være mer misstenksom, fordi vi takker jo som regel pent for hjelp, som feks å bli hentet som du sier, men kanskje det er sånne ting vi må begynne å gjøre. Legge ut grenser tidlig. Selv om det føles unaturlig og uvandt.

    49. Etter mange år med tomme trusler, så møtte jeg hans trusler om selvmord med lite interesse. Sa det var hans valg og ansvar. Værsågod, liksom. Dette vil jeg tro var veldig irriterende. Truslene virket jo i begynnelsen av forholdet.

    50. Det samme gjorde min p! Han ville ha tilbake middager, men lagde alltid styr når jeg inviterte han til meg. Samme med reiser, fristet og trakk de vekk, etter jeg hadde fått fri fra jobb. Men her en kveld, traff jeg på en han jobber litt med, jeg sa det var over, og hun sa det er jeg glad for! Han er notorisk utro sa hun, og sjekker opp alle de unge nykommere i det miljøet. Han har ny primæroffer nå men flørter vilt på hver fest med andre. Hun nye vet jo ingenting ennå. Så jeg fikk nå fakta om utroskapen, og han som later som han er så lojal! Min intuisjon sa jo akkurat det, at han mailer fra styrene sine og utgir seg for å passe på de nye i miljøet. Han er masse rundt å reiser, og nå vet jeg hva han driver med. Han har jo sikkert vært med hundre kvinner de siste årene, og har ingen forståelse for alder, han er femti nå og sjekker opp tjueåringer visstnok. Ekkel og pervers fyr. Hun jeg traff liker han ikke og hadde hørt endel, så nå fikk jeg litt ro, det er ikke bare meg som vet hvem han egentlig er.

    51. Til Mari : Ja det er netop det de gør…støvsuger området for NF . Min ex P startede på et utal af forskellige fritidsaktiviteter…de fleste varede ikke ret lang tid, så var der noget i vejen. De der var interessante for ham , var de hvor der var flotte damer og spændende mennesker. Det har jeg fundet ud af efterfølgene. Der hvor han syntes det var godt, var der hvor han kunne få nogen til at beundre ham. Ellers forkastede han aktiviteten lige så hurtigt som den var startet og fandt hurtigt en ny og endnu mere spændende ting at gå op i. Hver gang købte han flotte , nye ting der hørte til aktiviteten og han gik vildt op i det …i en kort periode . Den aktivitet han har haft længst, var der hvor han samtidig havde fået 3-4 damer i sit harem, og hvor han havde en ledelses funktion. Der var han lige i sit es. Det er skræmmende , at erfare at det hele bare var et jagtområde, mens jeg gik intetanende derhjemme og ventede på en mand, der så ofte havde brugt alt sin charme ude og kun havde devaluering tilbage til mig.
      Uuffff…jeg får kuldegysninger..
      Nu er der heldigvis en ny der har taget over, stakkels , stakkels hende. Hun tror hun har fundet prinsen på den hvide hest og så har hun bare fundet en forstyrret person…

    52. Mari: Min P gjorde heller aldri noe for å få meg tilbake, fikk ny kjæreste fort, sikkert en han har hatt klar, i mitt tilfelle tror jeg det var fordi jeg hadde spilt med rene kort ovenfor hans familie, snakket med dem osv, ønsket familieterapi, og han sa opp leiligheten vi leide fordi jeg skulle ut med en vennine første gang etter fødsel. Så ville han trekke det tilbake, men da sa jeg nei, og jeg slettet vårt forholdstatus på facebook, og flyttet ut. Han kom med trusler, jeg måtte godkjenne oppsigelsen han sendte på mail, og det gjorde jeg. Han forventet nok ikke det. Og jeg hadde og har enda hans families støtte, kanskje utenom faren for han er lik, snakket en del med søstrene (halvsøstre) om dette. I ettertid kom P med en kommentar om det ikke var jeg som gjorde det slutt etc, men jeg tok den siste avgjørelsen. Alt dette tror jeg er grunner til at han ikke kjempet, for jeg sto så sterkt i det, han visste han ikke kunne fortsette å behandle meg slik han ville, for nå hadde jeg all støtte rundt meg. Når han ringer for å spørre hvordan vi har det en sjelden gang (meg og datteren min), så sier jeg alltid deg går bra, er positiv og glad. Han svarer alltid med ett, Mm.., Med negativ klang, akkurat som det ikke er det han vil høre, hehe, og det er jo sant! En ting er sikkert, jeg har aldri før følt meg så trygg på meg selv og sterk som jeg gjør nå!

    53. Godt gået Anonym 29 ..du har helt sikkert været for stærk for ham. Han har nok indset , at han måtte arbejde for hårdt for NF …det var nemmere at starte op med et nyt objekt.
      Min datter har også fortalt, at min ex P nogen gange har spurgt om..hvordan jeg har det og når hun så svarer…rigtig godt…lyder han helt irriteret. Så der er vores exer også meget ens…lige efter bogen…

    54. Ja Mary, det er en litt god følelse når de blir irriterte av å ikke få det svaret de vil høre 🙂 man føler seg sterkere, at man har kontroll over deres humør og ikke omvendt 🙂

    55. Hei på dere. Dette blir kanskje litt “off topic”, men jeg jeg snublet over en tråd på forumet til Kvinneguiden, en tråd startet av en mann som påstår at han er covert narsissist. Han spør om hvordan andre ville ha reagert om de hadde fått en slik diagnose. Jeg tenkte at dette kunne være interessant lesning for mange her på bloggen. Denne fyren her har virkelig høye tanker om seg selv, det er nesten ikke måte på, men det kommer bare så altfor tydelig frem, bl.a av måten han ordlegger seg på, at han kun er en liten patetisk, latterlig, stakkarslig skapning.. Og ikke særlig smart, selv om han påberoper seg å ha en “IQ på 140”.. Jeg måtte nesten le her. Her er lenken:
      http://forum.kvinneguiden.no/topic/947843-hva-hadde-du-gjort-om-du-fikke-denne-diagnosen/

    56. Jeg har fortalt om P til de nærmeste vennene mine og det har hjulpet mye.
      Jeg oppdager at jeg på en måte aldri blir helt ferdig med temaet, selv om det har gått 7 år siden det startet. Jeg hadde alltid en vond magefølelse og jeg har endelig nå etter mye psykisk terror lært og følge den, noe jeg er takknemlig for. Jeg er takknemlig for mange av tingene jeg har lært, det har gjort meg til en bedre person nå den dag i dag.
      Det som plager meg er at jeg har en sånn indre trang for å fortelle det som skjedde eller “skjer” enda, det er flere venner osv jeg mistet kontakten med den perioden på grunn av han som er nær meg nå. De vet ingenting om hva som har skjedd eller hvorfor jeg “forsvant” et par år ut av livene deres. Det irriterer meg enda at han tok de årene fra meg på en måte.
      Det hjelper å lese at andre har stått i det slik som de har og jeg takker for denne bloggen!
      Jeg håper du kan skrive flere innlegg om det å bli ferdig med temaet.. Selv om jeg har kjæreste og er videre henger jeg litt igjen i den stygge fortiden.

    57. jj: “Det som plager meg er at jeg har en sånn indre trang for å fortelle det som skjedde eller “skjer” enda”

      Jeg forstår dette behovet. Jeg vet mange har det likedan. Selv hadde jeg det slik lenge, men må innrømme at mitt behov for å snakke om psykopaten og psykopati utenfor denne bloggen, har vært dalende.

      Du mistet mange venner under relasjonen fordi du ble isolert. Men jeg vil fortelle at jeg selv mistet venner også fordi jeg lenge snakket for mye om psykopaten. Jeg stilte meg selv i et dårlig lys. Noen forsvant – mistenker jeg – fordi jeg opprettet denne bloggen og senere utga bok. For dem, som kun hadde sett P som en likandes person, så ble blogg og bok en eneste stor svertekampanje mot en uskyldig person.

      Jeg vil derfor at du skal være klar over at du ikke vil få gehør og støtte hos alle du så gjerne vil fortelle til. Mitt råd er å få din taletrang ut her på bloggen og ikke andre steder.

      Det blir litt ironisk å skrive tekster om å bli ferdig med temaet, på en blogg som tvert imot holder temaet gående. Men de fleste tekstene her handler om helbredelse på den ene eller andre måten.

    58. Bloggforfatter; Jeg ser det paradoksale i det du selv peker på, men du har nå skaffet deg en solid ekspertise som er til hjelp og støtte for oss alle som frekventerer denne bloggen. Og tusen takk for det. Jeg ser på det som kunnskapsformidling og ikke som evig gnurving over en vanskelig person, Må si jeg kjenner meg igjen i å miste folk ved å være overopptatt av å snakke om P. Men det er så rystende at vi ikke kunne la være. Det hjertet er fullt av renner munne av med. Og så ser vi ikke klart at andre rundt denne personen ikke har sett det samme, og derved mistenker oss for å være slette personer som kan si noe slik.Det er bare fryktelig alt sammen, Du skal liksom gjennomgå ditt livs helvete og gjøre mine til slett spill, ellers vil andre tro at du leverer en drittpakke om en person. Vi er psykisk mishandlet og ute av vanlig gjenge. Og hva får vi? Mistenkeliggjøring av oss selv.

    59. Anonym: ja slik er det.

      Derfor er det ikke bare viktig å tro på hva vi med egne øyne har sett, for så mange vil få oss til å vingle.

      Det er også meget viktig å være vår egen beste venn. Ikke bare mens stormen står på som verst, men resten av livet. Vi har sett hvordan venner så lett kommer og går. Oss selv derimot, er vi bundet til hele livet.

    60. Så sant så sant. Jeg har virkelig fått jobbe med å stå trygt i meg selv og i min egen intuisjon og virkelighetsoppfattning,Som regel går det bra, men det hender fremdeles at jeg slås til bakken av hva folk har kunnet få seg til å tro på. Gjerne fordi P/N er så drøy at det er vanskelig å tro det, kombinert med deres udelikate offerposisjon når det er dem påkrevet. Av og til blir jeg slynget inn i deres morbide syn som de gir til andre, men så er min styrke på plass igjen, De skal f..n ikke vinne!

    61. Det er veldig vondt å ikke bli trodd. Jeg klamrer meg til denne bloggen. Jeg har til og med venner som har påpekt ovenfor meg at min eks har psykopatiske trekk, som nå under bruddet har trodd på den manipulerende psykopaten, og jeg har følt meg folket i ryggen, jeg har vært nødt til å fjerne de helt ut av livet mitt.

    62. Karianne: ja, det er vondt.

      Men så god er psykopaten til å manipulere, at til og med mennesker som tidligere mistenkte at din eks er en psykopat, lar seg overbevise om at så ikke er tilfelle.

      Men husk at 95% av mennesker som uttaler “jeg tror NN er en psykopat” ikke har den ringeste anelse om hva en psykopat er. Mange tror de gjenkjenner en psykopat, men allmenkunnskapen er så godt som ikke-eksisterende. Selv trodde jeg også at jeg visste. Jeg trodde en psykopat var en åpenbar bølle, og at man kunne se det på dem (jeg så nærmest for meg en overdrevet slesk type med arr på kinnet, eller en gal og skrikende Hitler-type). Jeg ble meget overrasket da jeg lærte hva en psykopat egentlig er.

      Dine venner som uttalte at din eks har psykopatiske trekk, de hadde mest sannsynlig rett men ikke fordi de har dyp kunnskap. Det var et skudd i mørket. Og fordi de egentlig ikke har kunnskap, så var de selv enkle objekter for hans manipulering.

    63. Ja, og jeg trøster meg med det! Og tusen takk for alt du deler. Takk for at du er så modig som du er, og for at du gir andre kunnskap så man finner styrke og mot!

    64. Jeg forstår hva du mener med at trangen for å fortelle er “dalende”.. På grunn av nk gjør det at det liksom ikke er noe “nytt” og fortelle. Jeg blir ikke matet og jeg graver ikke lenger etter svar på noe.
      Selv om jeg møter P på byen noen få ganger i året der han på død og liv skal snakke litt med meg klarer jeg å riste det av meg. Han spør og graver og jeg vet at han er ute etter å “lære” om meg og om forholdet mitt. Se om han har noen sjanse til å skape noen rifter mellom meg og samboeren min. Dette er jeg veldig forberedt på og jeg passer på kroppspråket mitt og utstrålingen. Jeg prøver å kontrollere skjelvingen og nervøsiteten noe jeg forholdsvis klarer veldig godt.
      Det som jeg syns er på en måte “flaut” og innrømme er at jeg noen få ganger savner smerten, jeg savner å føle meg så levende som jeg kaller det som det jeg var når det stormet rundt meg. Jeg var dypt avhengig av den oppmerksomheten og det ble som en rus. Denne tanken dukker som regel opp når det ikke “skjer noe” mellom meg å min samboer eller når jeg er mye alene.
      Det forholdet jeg er i nå er ukomplisert, det er lett og det er befriende. Vi krangler nesten aldri om noe, vi diskuterer lett med hverandre uten irritasjon. Det er selfølgelig fint og fantastisk, men når jeg er vandt med å få reaksjoner for hva en jeg gjør kan det bli frustrerende til tider. Det tar tid å venne seg til hvordan livet egentlig skal være. Jeg er ikke vandt med at kjærligheten er ekte og at noen genuint ønsker at jeg skal ha det godt.
      Det som hjelper er å skrive om det. Jeg har over 200 tekster på en minnepenn fra 2010 til nå der jeg har skrevet ut om hvordan det føles ut og hva jeg reagerer på osv.. Det hjelper å lese litt i det og se hvilke tips jeg ga meg selv for fem år siden. Nå når jeg har funnet denne bloggen kan jeg endelig diskutere litt med folk som forstår!

    65. Jeg tror ikke min x er psykopat, men jeg er overbevist om at han er narsissist!
      En gang var vi invitert i 40-årslag, og vi begge dro. Da gjengen skulle dra til byen, valgte jeg å dra hjem. Jeg skulle på jobb dagen etter og ønsket ikke fortsette festen lengere. Jeg dro hjem og tittet på tv, og sovnet dessverre på sofaen. Jeg våknet utpå natten av at han kom hjem, og han klikket i vinkel da han så at jeg sov på sofaen. Han ropte “hvorfor er jeg ikke bra nok for deg? hvorfor velger du å se på TV i stedet for å være med meg på byen?” Han var så sint, og jeg ble så redd at jeg rømte til naboen.
      Jeg kunne ikke forstå hvorfor han var så sint, jeg ønsket bare å avslutte festen tidlig slik at jeg var i form til å gå på jobb dagen etter! Nå forstår jeg at han følte seg krenket…….

    66. Vibeche: Tja, ikke nødvendigvis.

      Jeg tror en like sannsynlig årsak er at han ville ødelegge din arbeidsdag, fordi du lå der på sofaen – lagelig til for hogg. I “Psykopaten og søvn” kan du lese om hvordan psykopaten blant annet sørger for at partneren får for lite søvn, for å sørge for at de fungerer dårligere i hverdagen.

    67. jj: “Jeg prøver å kontrollere skjelvingen og nervøsiteten noe jeg forholdsvis klarer veldig godt.”

      Jeg er glad for at du nevner dette, for det er ikke normale mennesker som får oss til å reagere slik. Det er forstyrrelsen og ikke minst ondskapen vi merker, bokstavelig talt inn i margen. Enda en av mange grunner til at NK er viktig, er fordi vi reagerer slik hvis vi treffer dem igjen.

    68. Har bare lest en brøkdel av kommentarene, her var det masse bra! Gleder meg til å resten. Jeg syntes det å dra på arrangementer, konserter, teater, hva som helst, bare det handler om å leve livet fritt, er en superbra strategi. Ikke si noe til P/N – om du kan unngå det. De hater alt du gjør som de ikke vet om. Derfor føles det så bra å gjøre ting på egenhånd, uten å spørre P/N, uten å informere dem om hva du gjør. De tar oss som en selvfølge, tar som en selvfølge at vi ofrer oss for dem, så all selvstendighet plager dem. Får du en sms fra dem mens du driver med noe som gir deg noe i livet – ikke svar dem – bare flir og vit at du struper NF ved å overse dem.

    69. Hei. Har akkurat kommet meg ut av et slikt forhold etter 6 år «frem og tilbake». All lesingen her hjelper meg mye, og vet nå at jeg har gjort det eneste rette 🙂 tusen takk

    70. Hei!!
      Fin blogg, kommer til å følge litt mer her. 11-år med en psykopat gir store sår og en selvtillit som er vanskelig å bygge opp igjen..
      Det er tre år siden jeg forlot han nå. Til hans store nederlag. Vi må samarbeide om barn noe som gir han arena for å videreføre «torturen» sin…
      Når han i alle mulige situasjoner prøver å «senke meg» har jeg begynt å svare det jeg mener og avslutte med eks; «jeg er en sterk og selvstendig person, jeg tror ikke på det du sier» eller «du får ikke ødelegge meg, jeg er en god støttende mor og en uselvisk person».
      Første gang jeg gjorde det stoppet han umiddelbart med diskusjonen sin og jeg har brukt det mange ganger etterpå. Da er det liksom ikke noe han kan si for å ødelegge meg mer i den situasjonen. (det er dessverre litt salt i sårene uansett og kontakt med han gir meg stress men melding/telefonterroren stopper fram til neste gang).
      Allikevel lurer jeg noen ganger på om det er lurt å bli «psykopatens» mareritt. Kan han bli så frustrert at han vi hevne seg om han ikke får fullført «leken» sin…

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg