Psykopati og kjærlighet

Igjen er jula over oss. Jeg vil si heldigvis, for selv er jeg svært glad i jula, og ønsker ikke at den forstyrres.

Det er imidlertid mange som ønsker å forstyrre den, både på politisk og personlig nivå. På politisk nivå ser vi at det hakkes på tradisjonell julefeiring, bit for bit. Skolegudstjenester kanselleres, julesanger fjernes fra skoleavslutningene, julefest blir til “vinterfest” og ribbe og andre svinerelaterte retter forsvinner fra julebordet for å blidgjøre nye innbyggere med annen tro enn den kristne.

Jula er på sikt ganske enkelt truet. Dette må hver enkelt av oss som ønsker å bevare norske tradisjoner og kultur være bevisst og protestere mot.

Det er imidlertid ikke politikk jeg vil skrive om i dag.

For oss som fortsatt feirer tradisjonell norsk jul, så er selskaper en selvfølgelighet, og i juleselskaper inviterer man også gjerne fjernere slektninger som man ikke omgås ellers i året (i moderne julefeiring inkluderes også ofte venner). Kanskje har man lite til felles med dem, og kanskje har man uoverensstemmelser og dårlig kjemi. Men i jula “tolererer” man at de er tilstede fordi julebudskapet fordrer at ingen ekskluderes i julen.

Det er etter mitt syn et viktig budskap.

Men det krever også at man tar enkelte forholdsregler. Hvis man tar utgangspunkt i det omdiskuterte tallet om en prosent psykopater (mennesker med antisosial og dyssosial personlighetsforstyrrelse) og fire prosent narsissister (narsissistisk personlighetsforstyrrelse) i befolkningen, så betyr det at fem prosent, eller en av tyve, har en skadelig og til dels farlig forstyrrelse. Det igjen, betyr at i alle utvidede slekter finnes det en eller flere psykopater og narsissister. Og de deltar i julen, akkurat som alle andre.

Problemet er at psykopatene hater julen.

Har du hørt om “Grinchen”? På 50-tallet skapte barnebokforfatteren Theodor Seuss Geisel en karakter han kalte “The Grinch”. The Grinch, eller Grinchen, hater julen dypt og inderlig. Han er ondskapsfull og hevngjerrig, og gjør hvert år hva han kan for å ødelegge julen for barn og voksne. Men siden Geisel skrev en barnehistorie, så endte den godt, og Grinchen lærte seg å omfavne julen og dets budskap.

Men historien om Grinchen ble ikke skapt i et vakuum. Som alle oppdiktede historier hentet Geisel sin inspirasjon fra det virkelige liv. Antakelig hadde han selv observert “julehatere” i det virkelige liv, kanskje i egen nære slekt. Han skapte så en barnevennlig parodi på dem. En annen lignende figur er Charles Dickens` Ebenezer Scrooge.

Akkurat som Grinchen, så hater psykopaten alt som oppmuntrer til fred, harmoni og kjærlighet. Psykopater og narsissister opplever ting annerledes enn såkalte nevronormale, de forstår seg ikke på menneskelige følelser. Harmoni er for dem ren tortur og følgelig uønsket. De ser ingen gevinst i god tone og høflig stemning. De trenger reaksjoner, drama og tenners gnissel for å føle seg levende.

Og nettopp derfor elsker de også julen. Julen er med andre ord en ambivalent men også potent tid for en psykopat eller narsissist. Julen er en gyllen mulighet til å ødelegge det harmoniske. Til å skape drama. Til å røre i (jule)grøten.

For mange mennesker skal julen være perfekt. Jeg har faktisk opplevd mennesker som bryter sammen fordi noe uforutsett skjer og julen ikke forløper slik man hadde planlagt. Jeg har opplevd at juleselskaper blir avlyst fordi verten var så utmattet at de ikke orket å rengjøre hjemmet i tide til selskapet. Julen starter nemlig ikke lenger den 24. desember. I dag løper vi rundt i ukesvis i forkant. Standarden er så høy i julen, at mange brenner ut og må bruke juledagene til å hente seg inn i stedet for å nyte dem. For personer med OCD (tvangslidelser og ekstremt kontrollbehov) så må julen være helvete på jord.

Jeg har gått på julekonserter og observert mine medpublikummere. Det lyser i ansiktet på mange at de knapt har tid til å sitte der. De slapper ikke av og nyter konserten. Den er bare ett av mange arrangementer de kan krysse av på listen for at julen skal bli komplett, og slik at de kan snakke om hvor aktive de har vært i julen og hvor flott konserten var. Men spør man dem hva som ble spilt får de problemer med å svare, fordi de mentalt ikke var tilstede.

Slik gjør vi faktisk halve jobben for psykopaten. Vi er så stresset, oppjaget og opptatte av det perfekte, at det kun skal en liten gnist til fra psykopatens side, for å antenne hele fasaden.

Ikke rart psykopaten gleder seg!

Men hvordan ødelegger psykopaten julen? Noen gjør det selvsagt med støy og store scener. Familieselskapet brukes som en brekkstang til å opprøre noen, avsløre hemmeligheter og skape dårlig stemning. For psykopaten så er ikke julen perfekt før noen forlater selskapet i gråt eller sinne. Mange psykopater har intet i mot å være den store stygge ulven, så lenge de kan forårsake drama.

Likevel holder jeg en knapp på at de fleste psykopater og narsissister foretrekker den mer subtile måten, hvor de selv kan komme ut av det som offer, eller i det minste som nøytrale og skyldfrie. I stedet for store drama, skaper de små situasjoner som de vet påvirker (det egentlige) offeret, men hvor de selv ikke kan utpekes som en syndebukk. Det handler om mer eller mindre fordekt kritikk og “glipp” hvor de avslører hemmeligheter som de påstår de ikke visste var hemmelige, selv om det ble fortalt dem i dyp fortrolighet. Deretter beklager de så mye, vel vitende om at skaden er gjort. De forlater juleselskapet, ikke med støy, men med et lite, knapt synlig, selvtilfreds smil om munnen, mens offeret står igjen på kjøkkenet og gråter stille.

Hva kan du gjøre for at julen i år skal ende bedre enn julen i fjor?

Det beste er jo å unnlate å invitere bråkmakeren. Tenk godt etter, hvorfor er du forpliktet til å invitere en bølle inn i ditt hjem? Det er du ikke.

Men jeg forstår at mange velger minste motstands vei i julen. “Bølla” er i mange tilfeller et nært familiemedlem, og å ekskludere noen kan skape et større drama enn å inkludere dem.

I den forbindelse har jeg noen råd.

• Mange anstrenger seg ekstra hardt for å gjøre jula perfekt, for at psykopaten ikke skal finne noe å kritisere. Men jeg anbefaler å gå motsatt vei. Legg fra deg forestillingen om at alt skal være perfekt. Innta en avslappet rolle. Jo mer perfekt noe skal være, jo enklere er det for psykopaten å lage en ripe (eller en dyp kløft) i fasaden. En psykopat eller narsissist vil finne noe å kritisere uansett hvor mye du har anstrengt deg, så hvorfor anstrenge deg? Faktisk – server gjerne din narsissistiske nabo det dårligste ribbestykket, og la de som faktisk setter pris på din innsats få nyte de beste stykkene.
• Skru av et eventuelt behov for skryt. Hvem ønsker ikke å bli fortalt at de har et koselig julehjem! At pinnekjøttet er perfekt i år! Alle normale mennesker ønsker det. Men din mentale innstilling betyr forskjellen på nederlag og skuffelse eller suksess. Psykopaten vet hva du ønsker deg, for ikke å gi deg det! Ikke gi ham eller henne den gleden. Skru ned ditt behov for anerkjennelse. Du vil bli mindre skuffet av å ikke få den. Psykopaten vil merke din likegyldighet, og bli frustrert av at du ikke reagerer like sterkt som du pleier.
• Blir du rørt av julen? Er julen ekstra emosjonell for deg? Det kan være mange grunner til det. Kanskje savner man avdøde slektninger ekstra mye i julen. Kanskje får man en forsterket følelse av fellesskap og tilknytning. Kanskje er julebudskapet i seg selv rørende. Men husk også at psykopaten vil spille på din emosjonelle tilstand for å fremprovosere et sammenbrudd. Du kan tjene mye på å skru av følelsene ett hakk eller to innen samværet med psykopaten.
• Betrakt psykopaten i familien som en psykiatrisk pasient. Dette er den ene gangen i året da han eller hun får permisjon fra sin permanente innleggelse på institusjon, og du må være forberedt på at alle slags psykotiske utsagn vil forlate hans eller hennes munn. Når selskapet er over så priser du deg lykkelig over at familiens pasient ikke angrep juletreet eller forsøkte å knivstikke katten, og glemmer alt vedkommende sa til deg. For hvem går og analyserer hva en psykiatrisk pasient med vrangforestillinger har sagt eller gjort? Det gjør ingen, for den psykiatriske pasienten er gal og kan ikke tas på alvor.
• Kanskje er ikke du psykopatens primære hakkekylling. Kanskje er hakkekyllingen en annen i slekten. Kanskje er det et barn. Ta ham eller henne aktivt i forsvar, så alle hører det. Dette er siste året da du (og alle andre tilstedeværende) kikker ned i bordet mens din psykopatiske far gir din lillebror en overhøvling foran alle. I år slår du neven i bordet og støtter din bror.
• Føler du deg ekstra modig? Konfronter psykopaten. Fortell ham eller henne hva du synes om deres dårlige holdning. Minn dem på hvor dårlig de oppførte seg under selskapet i fjor. Psykopater er elendige gavegivere. Returner julegaven du fikk, for den er ubrukelig og støtende, og verdt kun en tiendedel av hva du selv ga ham eller henne. Konfronter dem gjerne i plenum, foran hele selskapet. Og ikke ha dårlig samvittighet for det etterpå. Snu på flisa – gjør årets jul til din beste, og psykopatens dårligste.

God førjulstid 🙂

NYHET! “DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

Jeg får stadig flere henvendelser fra godt voksne lesere som har problemer med deres aldrende narsissistiske forelder, i noen tilfeller begge foreldrene. Kanskje har det sammenheng med at jeg har skrevet mer om nettopp narsissistiske foreldre de par siste årene, at flere nikker gjenkjennende og våger å åpne seg.

Senest i går hadde jeg en samtale med en kvinne som slet med sin narsissistiske mor.

Noe som slår meg, er hvor gamle og (fysisk) oppegående narsissister ofte er.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det åpner for spørsmålet, blir narsissister eldre enn andre? Jeg har ikke funnet forskning på dette, og det er tvilsomt at det er mulig å forske på, for det forutsetter at man først klarer å diagnostisere kontrollgruppen riktig. Narsissisme og psykopati er antakelig den vanskeligste gruppen å diagnostisere, på grunn av forstyrrelsens manipulative og overbevisende natur.

Men jeg tror min teori er riktig. Narsissister tæres ikke av de samme bekymringene, hjertesorgene og det samme stress som nevrosensitive mennesker sliter med. De bare turer frem og overkjører andre, uten anger eller samvittighet. De bygges opp og blir stadig mer vitale. Selvfølgelig kan narsissister omkomme i ulykker, men det virker som forstyrrelsen beskytter dem mot aldring og dødelige sykdommer, som setter inn på et senere tidspunkt i livet enn hos andre.

Det er ofrene deres som blir syke, uføre og dør tidlig. Vel å merke hvis de ikke er oppmerksomme og fjerner seg i tide.

Hvorvidt det faktisk er helsefremmende å være narsissist, vil jeg ikke debattere her. Ei heller rettferdigheten i at narsissisten “belønnes” med lengre liv enn deres ofre. Men det er gode og viktige spørsmål.

I mine samtaler med voksne barn av narsissistiske foreldre går noen trekk igjen i hver historie.

Alle opplever at den eldre forelderen fortsatt har stor makt over ikke kun dem selv, men over store deler av slekten. Vi snakker her om en ekte patriark eller matriark som sitter ved bordets ende og kontrollerer hvert eneste medlem, selv om de knapt lenger kan stå oppreist eller holde på vannet. Slik man ser på film, er virkeligheten for slike narsissistiske slekter.

Og det bringer meg til neste poeng, “narsissistiske slekter”. Patriarken eller matriarken er sjelden den eneste narsissisten, og antakelig var de heller ikke den første. Leserne jeg har kontakt med forteller at slektene er gjennomsyret av narsissister og flygende aper. Narsissistiske slekter avler ofte nye narsissister, og narsissismen bringes videre gjennom generasjonene, nærmest som en arvesynd.

Fordi det ikke kun er snakk om en enkelt narsissist, så kan det være vanskelig å kutte kontakten uten å gå i krig med store deler av slekten. Dette er en vanskelig kamp å stå i som krever mot og bena trygt plantet i sin egen virkelighetsoppfatning. Det er derfor forståelig at mange velger andre taktikker, som lav kontakt og gråsteinmetoden. Det er som, og kanskje vanskeligere enn, å bryte ut av en religiøs sekt.

Er du i tvil om din forelder er en narsissist? Du kan enkelt foreta en analyse. Hvordan får din forelder deg til å føle deg i deres samvær? Normale og sunne foreldre slutter å være forelder når barnet blir voksent. De er fortsatt mor eller far, men behandler nå barnet som en jevnbyrdig. En narsissistisk forelder gjør ikke det. De infantiliserer det voksne barnet. Kanskje er du svært selvstendig ellers. Du tar ansvar, du er sjef på jobben, du organiserer og administrerer ditt eget og andres liv, du blir av alle betraktet som den modne 40-, 50- eller 60-åringen du er. Men så snart du er i nærheten av din narsissistiske forelder, så regrederer du til en usikker 15-åring som lar mor eller far bestemme. Du er blitt tildelt en rolle av din narsissistiske familie som du ikke får lov til å bryte ut av. Gjør du det, så venter sanksjoner.

Akkurat der har du svaret på om din mor eller far er narsissist.

Narsissistiske foreldre elsker å straffe. Hvis ikke du behager dem, så vanker det straff i en eller annen form. Dette stopper ikke med alderen. Gamle narsissister er svært opptatt av arv (og de er overbevist om at også du er det). De sier det kanskje ikke høyt, men lar det ligge i luften at hvis du ikke behager dem, så ryker arven. De bruker også arv til å triangulere deg med dine egne søsken eller andre de heller ønsker å forære deres jordiske gods til. De gir deg følelsen av å aldri være god nok til å fortjene deres etterlatte rikdom.

Jeg har snakket med lesere som er fullt klar over at deres forelder er en alvorlig forstyrret narsissist eller psykopat, men likevel ønsker å tjene dem til livets slutt, fordi leseren ønsker en ren samvittighet og å vite at de gjorde hva de kunne for forelderen, uavhengig av hvordan de selv er blitt behandlet.

Dette er helt legitimt! Jeg vil likevel at du skal stille deg dette spørsmålet; er det ditt eget ønske og din frie vilje som ligger bak, eller er du programmert (groomed) til å tjene dem?

Hvis du tar et valg om å beholde kontakten med din gamle narsissistiske forelder, som har styrt, manipulert og skadet deg hele ditt liv, så støtter jeg det. Jeg vil da utstyre deg med noen råd.

• Husk at du skylder din mor eller far ingenting. Dette gjelder egentlig alle barn generelt. Ingen av oss ba om å komme til verden, våre foreldre tok det valget. Men spesielt gjelder det barn av narsissistiske foreldre, for de har ikke blitt behandlet bra. Ironisk nok er det nettopp narsissistiske foreldre som vil hevde at du som deres sønn eller datter, skylder dem alt. Dette skal du ikke høre på. Det er ren narsissistisk svada. Du skylder dem ikke så mye som en brødskalk. Det er de som skylder deg en beklagelse og bønn om tilgivelse. Det kommer du imidlertid aldri til å få. Det er viktig at du har dette i bakhodet hvis du velger å fortsatt tjene din narsissistiske forelder.
• Det er ikke tilfeldig at jeg bruker ordet tjene, for her ligger en forskjell. Normale foreldre hjelper man. Narsissistiske foreldre tjener man. Forskjellen ligger i hvordan den narsissistiske forelderen betrakter egne barn. Den narsissistiske forelderen betrakter egne barn som eiendeler, som en forlengelse av dem selv. De eksisterer for å etterleve narsissistens ønsker, og uten krav om hensyntaken eller takknemlighet fra forelderens side.
• For å overleve, så er du nødt til å sette grenser, ellers vil den narsissistiske forelderen styre din hverdag til deres dødsdag. De vil sluke deg med hud og hår, for narsissisten er grenseløs. Slik kan du ganske enkelt ikke leve. Du kan ha kontakt med forelderen, sågar tjene dem, men det må skje på dine premisser, ikke deres. Du er ikke femten år lenger. Nå bestemmer du. Ditt liv er ikke et demokrati hvor andre bestemmer når du skal stille opp og hvordan. I ditt eget liv er du diktator.
• Sett derfor grenser for når din forelder får lov til å kontakte deg. Det beste er at du kontakter dem, slik at de lærer at de ikke kan ubeleilige deg i tide og utide, for du har faktisk et liv utenom dem. For eksempel kan du sette av tid en eller to ganger i uka, hvor du ringer eller besøker din forelder, lytter til dem og hjelper dem med praktiske gjøremål. Henvendelser utenom den avsatte tiden bør du ikke tillate, heller ikke hvis forelderen spiller på “men nå er det akutt”. Trenger de akutt hjelp, så får de bruke det offentlige hjelpeapparatet. Alt annet kan planlegges, og du bestemmer hvordan. Ta kontrollen over din egen tid!
• Bryt de emosjonelle båndene. Dette er kun din biologiske mor eller far. De kommer aldri til å føle den tilknytningen som du har håpet på, eller bli den varme forelderen du har ønsket deg. Legg følelsene ganske enkelt bort. Ikke la samvittighet, lojalitet eller forpliktelse styre din relasjon til dem. Du må betrakte dem som en klient du er støttekontakt for. Det innebærer at du ikke lar hva de sier eller gjør påvirke deg. Når du er ferdig med dine oppgaver, så sier du farvel, lukker døren og glemmer dem. Så snart du trer ut av deres hjem, så tar du din egen hverdag og ditt eget liv tilbake. Ikke bruk en eneste kalori på å analysere deres adferd. Det er bortkastet tid. Det ligger ingenting bak den, annet enn deres forstyrrelse.
• Husk at du aldri kan forandre din narsissistiske forelders natur eller karakter. Men med grenser kan du tvinge dem til å endre adferd. Og det fungerer, jeg lover. Du må bare finne mot til å håndheve dem.

BENYTT DEG AV TILBUDET FØR PRISENE GÅR OPP FRA NYTTÅR! JEG HAR LEDIG KAPASITET I DESEMBER. 

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Når man har studert emnet psykopati og narsissisme en stund ser man de røde flaggene svært tydelig.

Man gjenkjenner dem i psykopaten man møtte, og som man lot seg invadere av.

Det er da skammen dukker opp. Skammen over hvor naiv man var. Skammen over hvor mye man tolererte. Skammen over at man tok så feil, og trodde dette var kjærlighet.

Skammen rammer naturlig nok først og fremst de som har hatt en p/n som venn eller kjæreste; psykopater man kunne valgt å unngå, men likevel omfavnet.

Barn av p/n foreldre hadde naturligvis ikke dette valget. De var nødt til å akseptere foreldrene Gud ga dem. Likevel kan også disse kjenne på en skam for å ha latt det skje. Kanskje først og fremst fordi de lot seg dominere langt opp i voksenlivet, i en alder de kunne valgt å ta avstand.

Så skammen jeg skriver om her, er kanskje noe alle objekter og ofre kjenner på.

Men du er nødt til å tilgi deg selv at du gikk i fella.

Du ble invadert av en overmakt. Du trodde kanskje du valgte dette selv, men psykopaten valgte deg, og trengte seg inn. Du forstod ikke at det var en invasjon, for de gjorde det med smiger og løfter. Når noen insisterer så kraftig at de elsker deg, så er man nødt til å ta de på ordet. Alternativet er å være skeptisk til alle mennesker man møter. Det er kanskje praktisk gjennomførbart, men ikke å anbefale. Man er nødt til å ha en liten åpning for andre mennesker, en gløtt i døren. Du er derfor nødt til å akseptere og tilgi at du feilbedømte psykopaten. Du ble lurt. Hvem som helst kan bli lurt og ført bak lyset.

Du trodde svindlere kun var ute etter penger. Du visste ikke at det finnes emosjonelle bedragere som ikke er interessert i penger (i hvert fall ikke kun penger), som er ute etter å ødelegge selve essensen i deg, livsgnisten og lidenskapen som driver deg fremover. Du ble utsatt for en åndelig voldtekt. 

Du er ikke dummere enn andre. Antakelig er du klokere. Mer interessant. Ellers hadde ikke psykopaten valgt deg. De har ingenting å hente hos de som er et tomt skall, som dem selv.

Du tok skade. Noe av skaden er reversibel og kan behandles. Noe av skaden er permanent. Når man sitter der med en ødelagt fot så kan man selvfølgelig ergre seg over hvorfor man var nødt til å ta den joggeturen akkurat den dagen, og akkurat på det stedet der det lå en rot. Hvis foten er permanent skadet, slik at man aldri kan jogge igjen, så kan man sågar bli bitter.

Men hjelper det? Du befant deg dessverre på feil sted, på samme tid som psykopaten var der. Jeg traff min psykopat på jobb. Jeg var ikke nødt til å ta det jobboppdraget. Jeg var på det tidspunktet byråvikar og kunne valgt et annet oppdrag. Livet hadde sett svært annerledes ut i dag, hvis jeg hadde gjort det.

Men slik er livet bare. Man tar sjanser. Man kan ikke gardere seg mot hendelser i livet. Livet skjer. Hva som helst kan skje så snart du trer utenfor døren til ditt hjem, fordi der ute i jungelen har du ikke lenger kontroll på hvem og hva du møter. Tilfeldighetene råder.

Noen synes faktisk det er enklere å tilgi psykopaten enn seg selv, fordi det er de opplært til. Mange har vokst opp med narsissistiske omsorgspersoner. Andre skal alltid tilgis, uansett hva de utsetter deg for. Men deg selv er det noe alvorlig feil med.

Det er ikke engang sikkert du merker at du ikke har tilgitt deg selv, for du er ikke vant til å verdsette deg selv og gi deg selv omsorg. Selvpiskingen er der konstant. Den har alltid vært der og føles normal. Du har lært deg å leve med den, og du fungerer på ditt vis. Du blir faktisk utrygg de få gangene selvpiskingen ikke er tilstede og du har stått opp for deg selv. Du tenker at nå blir du straffet for å ha markert en grense og stilt deg selv først.

Ja, du gikk i en felle. Det er irriterende at du gjorde det, for du kunne lett trådd utenom. Spesielt fordi du nå vet hvordan en slik felle ser ut. I dag er den så åpenbar, at du ikke kan fatte at du gikk i den.

Men lå ikke fella midt på fortauet, der hvor det er naturlig at du ferdes? Er det ikke mer logisk å bli sint på den som la fella der, midt på fortauet?

En avgjørende faktor i å tilgi deg selv er din holdning til det som skjedde.

Du kan for eksempel godta at det lå utenfor din kontroll. Hvis det hjelper deg, så kan du gjerne tillegge andre kontrollen, for eksempel høyere makter (utover psykopaten, selvfølgelig). Du kan sågar tenke at det var en mening med det som skjedde. At du skulle lære noe. At din styrke ble testet. At du skulle våkne opp av din naivitet.

Har du bestått prøven?

Du kan, som meg, tenke at nå er i hvert fall dine synder betalt. Jeg var også en selvpisker, full av skam. Jeg hadde det best når jeg ble behandlet dårlig, fordi jeg følte jeg fortjente det. Og ja, ingen er perfekte. Jeg har også gjort dumme ting. Men etter psykopaten tenkte jeg at nå har jeg sonet tilstrekkelig for mine feilgrep. Jeg har betalt boten. Dette fjernet faktisk mye av selvpiskingen og skammen.

Du kan tenke at det kunne skjedd noe verre. Jeg skrev at jeg møtte min psykopat på jobb, og at jeg ikke hadde trengt å ta den jobben. Men hvem vet hva som hadde skjedd hvis jeg hadde tatt en annen jobb. Jeg kunne skadet meg på jobb. Jeg kunne stukket meg på en brukt kanyle (jeg er sykepleier) og fått en alvorlig blodsykdom. Jeg kunne skadet meg på vei til jobb. Jeg kunne blitt påkjørt og drept. Poenget mitt er at vi kan ikke vite hva som ville skjedd hvis vi befant oss et annet sted. Det er ikke sikkert av vi kunne unngått fare.

Du kan også tenke at ingenting er så vondt at det ikke er godt for noe. Kan du hente noe positivt ut av en erfaring som i den grad var negativ?

Jeg tipper at ja, det kan du.

For min egen del så vil jeg påstå at jeg har blitt langt bedre kjent med meg selv de siste ti årene. Og det var sannelig på tide, for jeg er snart femti.

Jeg kan også, med hånden på hjertet, si at jeg er blitt flinkere til å sette grenser og ta hensyn til meg selv.

Hvilke positive ting fikk du ut av din opplevelse med psykopaten?

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

NYHET! “DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

NYHET! “DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

NYHET! “DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv. Merk gjerne mailen med “Daniels brevkasse”. 

De fleste av oss kjenner til rollene “gullbarn” og “syndebukkbarn”.

Rollene har selvfølgelig stor betydning for barna som får dem tildelt, men de er kun en grovinndeling.

Narsissistiske foreldre har et mylder av mulige roller de tildeler barna sine. Fellesnevneren er at ingen av rollene har barna valgt selv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Normale og sunne foreldre tildeler ikke barna sine roller. De avventer og lar barna først utvikle sin egen personlighet, og finner så en rolle som passer til barnet.

Men narsissister er ikke normale og overhodet ikke sunne. De klarer ikke å betrakte egne barn som egne individer adskilt fra dem selv. Det handler ikke om en “overdreven kjærlighet” eller “separasjonsangst” selv om den manglende evnen til å bryte symbiosen kan virke slik for utenforstående. Det handler om eierskap, at fordi barnet en gang har vokst inni den narsissistiske moren, og fordi både den narsissistiske moren og faren i fellesskap oppdrar barnet, gir det klær, mat og husly, så står barnet til evig tid i gjeld til den narsissistiske forelderen (husk at for en narsissist så er enhver relasjon en transaksjon, også relasjonen med egne barn). Barnet har å oppfylle foreldrenes ønsker, “til barnets beste” slik den narsissistiske forelderen selv vil hevde. Og gjør ikke barnet det, så blir det påført skyld og skam, som er narsissistens største og beste virkemiddel til å kontrollere egne barn.

Normale mennesker vet at å få barn var foreldrenes eget valg og at barnet ikke hadde noen bestemmelsesrett i dette. Normale mennesker vil i varierende grad erkjenne at barnet derfor ikke skylder foreldrene noe, heller ikke når foreldrene blir gamle og selv trenger hjelp. Man kan dog inntil et punkt argumentere at hvis det er snakk om spesielt gode og omsorgsfulle foreldre så kanskje barnet skylder dem noe, om ikke annet fordi den gode forelderen ofret så mye.

Men en narsissistisk forelder var aldri en god forelder, selv om de selv mener at de var det. Barn av narsissistiske foreldre skylder derfor ikke mor eller far noe som helst.

Men det tar dessverre lang tid før barnet forstå dette. Når det til slutt går opp for barnet, er det ofte allerede godt voksent og har valgt løpebane, partner og bosted etter den narsissistiske forelderens ønske, eller i det minste sterkt påvirket av forelderen. Alle de store og viktige valgene som avgjør et godt eller dårlig liv, er altså i høy grad bestemt av forelderen.

Grunnen til at det tar så lang tid før barnet forstår dette, er fordi narsissisten har groomet barnet til å bli slik narsissisten selv ønsker, men gitt barnet følelsen av å ha valgt alt selv. Slik går narsissisten fri hvis valgene viser seg å bli katastrofal (noe de ofte gjør), og toer da sine hender for all skyld og alt ansvar.

Narsissisten har bevisst belønnet de “riktige” valgene, og fordømt valg narsissisten selv ikke liker. De har skjøvet barnet i en bestemt retning. “Du som er så flink med mennesker, bør jo bli sykepleier”. Som voksen går det kanskje opp for barnet at det var forelderen selv om ønsket å bli sykepleier, og oppfyller egne ambisjoner gjennom barnet, men barnet selv opplever motgang og nederlag i sitt yrkesvalg. Til slutt går det opp for (det nå voksne) barnet, at hans eller hennes egenskaper og talenter ligger et helt annet sted, men at det nå er for sent å foreta det riktige valget.

Å bli tildelt en rolle som ikke eksponerer hvem barnet egentlig er, forvirrer barnets autentisitet. Når barnet ikke blir den det er ment å være, vokser det opp med en følelse av motvilje og utilfredshet, som om det ikke finner ro. Men den diffuse følelsen er forvirrende og vanskelig for ungdommer å forstå. Da er veien kort til å havne på skråplanet, noe også mange barn av narsissistiske foreldre gjør.

Som voksen fortsetter mangelen på autentisitet. Dette er noe potensielle venner og partnere merker, og trekker seg unna. Igjen står en forvirret sønn eller datter som ikke forstår hvorfor sunne mennesker forlater dem mens dysfunksjonelle partnere og venner står i kø for å være sammen med dem.

Men nettopp som voksen blir barnet oppmerksom på rollen de ble tildelt. Spesielt merkbart blir det hvis barnet har flyttet langt bort og sjelden treffer forelderen. Sønnen eller datteren har nå fått mulighet til sin rettmessige autonomi og lever sitt liv uten daglig påvirkning av den narsissistiske forelderen. Når de så en sjelden gang møtes så merker sønnen eller datteren hvordan de presses inn i en rolle de kjenner meget godt, men ikke lenger lever i. Når de da er sammen med forelderen opplever de en form for regresjon eller infantilisering som de mer eller mindre frivillig deltar i – inntil de ikke gjør det lenger.

Det kan medføre alvorlig bitterhet når sønnen eller datteren blir klar over at han eller hun har latt forelderen styre valg som var avgjørende for et godt liv. Bitterheten og raseriet rettes ofte mot forelderen, som også er det riktige stedet å plassere den, og er ofte avgjørende for at det voksne barnet bryter all kontakt med en narsissistisk forelder.

Dessverre retter sønnen eller datteren også bitterheten innad, mot seg selv, fordi dette er hva de er programmert til å gjøre. De kan piske seg selv i årevis for at de lot seg styre i så stor grad. Dette er vanskelig å bearbeide, og ofte grunnen til at barn av narsissister må oppsøke helsehjelp og terapi.

Jeg har mange samtaler med lesere hvor dette er problemet. Jeg pleier å forklare med en referanse til poker. Vi har alle fått utdelt kort i livet. Noen har fått gode kort, men mange har fått dårlige. Kortene bestemmes av en blanding av medfødte egenskaper og oppvekstvilkår. Begge deler ligger utenfor barnets kontroll. For eksempel hjelper det lite med gode medfødte talenter, hvis dårlig økonomi i hjemmet gjør at foreldrene ikke har råd til å utvikle talentet hos barnet, betale for den riktige utdannelsen etc.

Motsatt kan begrensede medfødte evner føre til at barnet likevel får et optimalt liv, hvis foreldrene har kapasitet og økonomi til å utnytte de begrensede evnene til det ytterste. Dette er bare ett eksempel på hvordan de to kan spille mot hverandre.

Uansett hvilke kort du har fått utdelt, så er det de kortene du har. Du kan ikke bytte dem ut. Du er nødt til å gjøre det beste med kortene du har.

Mennesker som har fått utdelt dårlige kort, tror ofte at alle andre sitter med to ess på hånden. Dette er selvfølgelig feil. Men mange klarer å spille sine kort på en smart måte.

Kanskje fikk du utdelt en toer og en femmer. Dårlige kort med andre ord. Men hvis du kjenner til poker, så vet du at med en toer og en femmer kan du få en “straight” og vinne spillet, eller du kan få et “hus” som er enda bedre. Det handler om å være smart og ha is i magen, blandet med litt flaks.

Du kan komme langt med dine dårlige kort. Ikke la rollen dine narsissistiske foreldre ga deg definere hvem du er, eller avgjøre hvem du skal være resten av ditt liv.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Kjenner du deg igjen i at du aldri spør andre om hjelp? Kanskje du legger stolthet i din uavhengighet? Kanskje knytter du sågar din identitet til aldri å klare deg selv?

Kanskje har du vokst opp med narsissistiske omsorgspersoner, eller du havnet tidlig i et langvarig forhold med en p/n kjæreste. Ditt forhold til eget hjelpebehov blir formet av det. Jeg vil liste opp noen årsaker her.

• Dine behov ble latterliggjort eller ganske enkelt ignorert. Du stoppet å fortelle at du var sulten, tørst, søvnig, gruet deg til å gå på skolen, var forelsket eller hadde hjemlengsel. Du lærte at dine behov var komiske eller unormale (hvis du ble ertet eller hånet for dem) eller alltid kom sist i køen (hvis du ble lyttet til, men likevel ignorert). Det er lett å avfeie et barns behov som uviktig, men skaden det gjør på barnets selvverd er livslang.
• Du lærte at det var viktigere å observere andres behov fremfor dine egne, ganske enkelt for å overleve i hverdagen. Når var far i godt humør? Når måtte du være forsiktig? Når passet det å fortelle storesøster at du måtte tisse, uten at hun eksploderte eller kalte deg et “bleiebarn”? Som voksen ikke bare ber du aldri om hjelp, du forstår heller ikke at du trenger hjelp når du gjør det, for du er ikke vant til å kjenne etter hva du trenger.
• Du knytter din identitet til å overfungere for å bli anerkjent. Og en som fungerer svært godt, ber aldri om hjelp, ikke sant?
• Å be om hjelp knyttes til skam. Det er pinlig. Du føler deg udugelig. Du er redd for å bli avvist. Hvis noen nekter å hjelpe deg med et gjøremål så er det synonymt med en avvisning av deg som person.
• Du kvier deg for å bry noen. Du er redd for å bli oppfattet som brysom. Tenk hvis folk ikke har lyst til å være sammen med deg lenger, fordi du er trengende? Tenk hvis de slutter å like deg og inkludere deg? Nei. Bedre å lide i stillhet, eller flytte bolig helt alene. Det er jo heller ikke andres ansvar at du velger å flytte, ikke sant? Nå har du dessuten flyttet to ganger på fem år. Nei, nå kan du ikke bry dine venner med dette mer (du glemmer at du ba heller ingen om hjelp forrige gang du flyttet).
• Du har forstått hva som utgjør en narsissist. De ber om hjelp hele tiden og forventer at andre skal løse alle deres problemer. Slik ønsker du i hvert fall ikke å fremstå, så du går heller i den andre grøften.
• Du kjenner deg selv, i hvert fall til en viss grad. Du vet at hvis noen hjelper deg med noe, så føler du at du skylder dem tidobbelt tilbake. Du finner ikke ro før du får gjengjeldt tjenesten, og nærmest maser om du kan hjelpe i retur. Det er slitsomt å ha det slik (både for deg og for den du maser på). Derfor ber du nødig om hjelp.
• Selv om du kjenner en elektriker eller snekker som kan hjelpe deg med spesialarbeid, så betaler du heller en fremmed full pris for å gjøre jobben for deg. Du er svært var på at dine venner skal føle seg utnyttet.
• Du betrakter det offentlige hjelpeapparatet som noe som er der “for andre” og ikke for deg. Alle andre har større og viktigere behov enn deg. Du vil ikke misbruke fellesskapets midler, selv om du også betaler skatt. Du kvier deg for å oppsøke lege før det er akutt.

Men hvordan har du det selv med at andre ber deg om hjelp?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her tror jeg vi finner et bredere spekter med adferd. Kanskje kjenner du deg igjen i en av disse;

• Du sier ja, nærmest uansett hva andre ber deg om. Du elsker at de spør deg. Du føler deg sett og viktig. Det bygger deg opp å gjøre ting for andre.
• Du sier ja, men føler deg brydd. Du er introvert og liker ikke forstyrrelser.
• Du sier ja, men betrakter den som spør med lett forakt (dette viser du ikke, tvert i mot, du smiler og er hyggelig). Du synes at folk som ber andre jobbe for seg er patetiske og hjelpeløse. Det er derfor du selv aldri ber om hjelp, du ønsker ikke å være patetisk.
• Du sier ja, men betrakter alle tjenester som utnytting. Du kjenner igjen en giftig utnytter når du ser en (og her har du mest sannsynlig rett). Dette punktet har ofte årsak i tidlige erfaringer med omsorgspersoner som ga deg ansvaret for å gjøre deres jobb, for eksempel å oppdra yngre søsken eller i tidlig alder å bli en forsørger for dine egne foreldre. Kanskje hadde du venner som ba deg passe hunden deres, slik at de kunne gå på en fest du ikke var invitert på.
• Du sier nei, men plages av at du satt en grense. Du får dårlig samvittighet, og forsikrer deg flere ganger at det er ok for den du måtte avvise. Du lover å gjøre det godt igjen, selv om du faktisk ikke skylder dem noe (de ba deg om hjelp – som er lov, men de har ikke gjort deg en tjeneste).

Å bryte dette mønsteret kan være vanskelig. Spørsmålet er om det også er nødvendig eller overhodet mulig, for det fungerer jo for deg på et vis. Problemet er at å være altfor selvstendig også er isolerende. For antakelig stopper det ikke der. Antakelig verner du så mye om din sårbarhet at du heller ikke deler noe av deg selv.

Tenk på at du faktisk kan støte folk fra deg ved ikke å be om hjelp. Når folk får vite at du har utført en monumental oppgave uten å invitere dem, så kan de føle seg uviktige i ditt liv, at du ikke bryr deg og heller vil slite deg ut enn å ha dem der.

Du kan øve deg. Be om hjelp, selv om du føler du ikke trenger det. Det trenger ikke å være en stor ting. Se hvem som stiller opp og hvordan de gjør det. Virker de brydd? Kommer de umiddelbart eller må du purre på dem? Møter de opp bare for å få jobben gjort og så haste videre? Hvem sier nei, selv om tjenesten du ber om er liten og du vet de har mulighet? (bare så det er sagt, det er lov for dine venner å si nei, det er likevel lov å forvente et minimum når du ellers aldri ber om hjelp, spesielt hvis det er venner du selv alltid stiller opp for). Hvem virker glade for å hjelpe deg og gjerne setter seg ned for en samtale og en kaffe etter at jobben er gjort?

Du kan også la meg hjelpe deg.

Jeg tilbyr konsultasjoner over telefon eller video. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner. Bestill tid på [email protected]

Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

NYHET! “DANIELS BREVKASSE”! Ønsker du å få ditt problem opplest på min youtube-kanal, kommentert av meg? Skriv din historie, minimum 1000 dog maksimum 2000 ord, og få en video viet ditt problem. Kriteriet er at du må akseptere at din historie blir lest opp offentlig. Du får råd og tips av meg i videoen, helt gratis. NB: Din historie er ikke det samme som et leserbrev. Det må være en eller flere klare problemstillinger som du ønsker svar på. Din historie må også være rimelig detaljert, derfor 1000-2000 ord. Din historie sendes til [email protected]

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Husk å anonymisere alle du omtaler, inkludert deg selv.