Det rare med narsissistiske foreldre er at mishandlingen er subtil. Den åpenbare volden som blir fanget opp og medfører at barna blir fjernet fra hjemmet finnes, men er ikke normen.
Det vanligste er at mishandlingen aldri fanges opp, aldri vekker mistanke, og av barna selv oppfattes som normal. De tror alle andre barn har det likedan i større og mindre grad. Men langsomt undergraves barnas selvbilde og virkelighetsoppfatning. De vokser opp i den tro at de gjør ikke feil, de er feil.
De blir enten selv narsissister, eller de blir narsissist-magneter. Sistnevnte er og blir et mysterium. Jeg har kun delvis funnet svar på hva det er magnetene utsondrer som gjør at de blir sniffet opp av all verdens narsissister og psykopater. Mange lesere som kontakter meg har slitt med dette hele livet. De beskriver det som at de er innsmurt med et stoff som tiltrekker seg skadelige mennesker. Et stoff som de ikke klarer å skrubbe av seg. Jeg har konkludert med at magneter kan lære seg effektiv adferd for å holde narsissistene på avstand, slik som grensesetting og Gråsteinmetoden, men at man må regne med at hele livet blir en kamp for å avverge dem.
Dette er arven etter en (eller to) narsissistisk forelder.
Mange forstår aldri at de har vokst opp med narsissistiske eller psykopatiske foreldre. De tror hele livet at noe er i veien med dem selv, og går i graven uten å plassere skylden der den hører hjemme.
Hvis du er blant dem som har våknet opp til at din mor eller far er en narsissist, så kan du betrakte deg selv som heldig. Du kan også betrakte deg selv som smart. Du har skjønt det. Og hvis din forelder fortsatt er i live, så vil de ikke lenger klare å manipulere deg slik de er vant til.
Hvorvidt man bør beholde kontakten med en narsissistisk forelder, er en evig debatt. Som hovedregel bør man alltid innføre NK med en narsissist eller psykopat. Man skal ikke ha dårlig samvittighet for å gjøre det, heller ikke mot en aldrende og svekket forelder.
Men jeg har forståelse for dem som velger å beholde kontakten. Det kan være mange grunner til det, og det må være opp til hver og en. Flere forteller at forelderen uansett snart forlater denne verden, og de vil ha “ren samvittighet”. De vil kunne toe sine hender når det er over. De gjorde sitt beste. Mange har funnet gode strategier. For eksempel hvor de forholder seg til forelderen som en bruker i hjemmesykepleien som de hjelper en gang i uka, som en jobb.
Men ingen kommer unna det nødvendige oppgjøret man er nødt til å ta med en narsissistisk forelder. Det handler om selvbeskyttelse og integritet. Det handler om bearbeidelsen av det traumet som forelderen påførte barnet, i de fleste tilfeller CPTSD (komplekst posttraumatisk stress).
Forelderen har påført barnet så stor skade at man ikke kan late som om det ikke har skjedd. Man må konfrontere overgriperen. Ellers blir skaden vendt innad mot en selv. Forelderens mishandling er en ren projeksjon av negativitet og hat. De har hele livet kvittet seg med den negative energien og plassert den på sønnen eller datteren, som har måtte bære den og latt den fortære seg.
Det er denne energien som må sendes i retur til forelderen. Barnet må rett og slett avvise den. Den tilhører ikke dem. Den tilhører forelderen. Det er aldri for sent å returnere energien, heller ikke den som ble projisert over på barnet for femti år siden.
Her er måtene du kan gjøre det på:
- Du kan konfrontere forelderen direkte og voldsomt, med en verbal overhaling. Det er lov å vise ditt raseri. Du kan fortelle at du vet hvem forelderen er og hva de har gjort med deg hele livet. Du kan fortelle at dette må de tåle å høre, hvis de ønsker fortsatt kontakt med deg. “Dette er hva du har gjort mot meg hele livet. Jeg aksepterer det ikke. Jeg sier nei takk. Nå får du bære din egen skam”.
- Du kan konfrontere på en mer subtil måte, og over tid, hvor du sender energien tilbake i små drypp. Det er lov å være kryptisk og mystisk, sågar giftig, slik de selv har vært mot deg hele livet. Du skylder ikke den skadelige forelderen noen forklaring. “Du sier du savner far fordi du elsket ham så mye, det tror jeg ikke stemmer”. “Du sier mor var den snilleste på jord. Synd du ikke behandlet henne med mer respekt mens hun var i live da”. “Tenker du bare kan glemme å snakke om arv hele tiden jeg. Det er jo bare en gulrot du henger opp som du aldri har tenkt å gi meg”. “Du er et dårlig menneske og en enda dårligere forelder”. Dette er en strategi som ikke passer for alle, og nok vil falle seg vanskelig for gjennomført anstendige og ordentlige mennesker. Men hvis den passer for deg, så kjør på!
- Du kan unngå en konfrontasjon om fortiden, men du kan påpeke fortløpende manipulasjoner. Nå vet du hva hen gjør, og nå kan du stoppe det der og da; “slutt å gråt, det biter ikke på meg lenger. Det er ikke synd på deg”. “Forsøker du å så splid mellom meg og min søster igjen? Det fungerer ikke lenger”. “Hva mente du med det der? Hvis mine innkjøp ikke er gode nok for deg, så kan du heretter betale for levering på døren”. Vurder om du bør inkludere dine søsken i din strategi. Ser de det samme som deg? Er dine søsken kanskje selv blitt narsissister?
- Du kan spille skuespill. Late som om alt er såre vel, men hvor du holder all kontakt helt på overflaten. Du slutter å dele dine bekymringer. Du slutter å dele personlig informasjon. Du slutter å søke trøst, støtte og råd hos forelderen. Kontakten holdes på et minimum. Færrest og kortest mulig telefonsamtaler. Færrest og kortest mulig besøk. Jo mindre kontaktflate, jo mindre mulighet til å projisere negativ energi over på deg. Denne strategien er også et form for oppgjør, siden du fraskriver deg alt ansvar for forelderen. Du bryter det emosjonelle båndet. Du slutter å bry deg.
- Synes du det blir for triggende med en direkte konfrontasjon? Har du allerede innført NK, som ikke er verdt å bryte kun for et oppgjør? Er din forelder dement eller død? Oppgjøret kan foregå inni deg. I ditt indre må du være bunnløst ærlig om hvem forelderen er og hvem de alltid har vært. Du må slukke alt håp om forandring. Du erkjenner for deg selv at du aldri ble elsket av dette mennesket. Du erkjenner at du ble lurt, manipulert, utnyttet og misbrukt av den personen som egentlig skulle beskytte og elske deg. Du slutter å tenke på vedkommende med omtanke, bekymring eller pliktfølelse. Du kan lage indre scenarier hvor du forteller forelderen alt du vet. Hvis du velger å beholde kontakten, så er det ikke med mor eller far, men med plageånden som kaller seg din mor eller far.
Uansett hvilken strategi du velger, så må du regne med at forelderen aldri selv vil erkjenne eller innrømme noe. De vil reagere på en direkte konfrontasjon med sinne, skuffelse eller fordømmelse. Tenk at du våger å tenke slik om dem! Snakke slik til dem! Du er en dårlig sønn! En udugelig datter! Du tar feil i alt! Ikke rart at din eks forlot deg!
Det er viktig at du ikke lenger finner deg i å bli snakket slik til. Samtidig vil du aldri klare å forandre en narsissistisk forelder eller få dem til å innse sine overgrep.
Du er nødt til å ignorere deres anklager, og i stedet være glad for at du fikk sagt hva du har på hjertet. Kanskje er det første gang du stilte forelderen til ansvar. Og kanskje var det din siste sjanse. Det skal føles godt, som en lettelse og som en renselse.
Du må legge fra deg en frykt og respekt for vedkommende som du antakelig har hatt hele livet. Dette er selvsagt lettere sagt enn gjort, og krever dyptgående indre arbeid.
Husk at du snakker til en irrasjonell og forstyrret person. Du kan ikke forvente innsikt eller anger. Det er et patetisk vesen du har fremfor deg. Dessverre visste du ikke det den gang du var liten og avhengig av vedkommende. Du hadde intet annet valg, enn å stole på dem med ditt liv. Det fantes ingen andre.
Tilgi deg selv. Men tilgi ikke din narsissist. Et oppgjør handler ikke om tilgivelse. Det handler om å plassere skylden der den hører hjemme.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Det som er så trygt og fint med deg Daniel, er at du bestemt gir alt annsvar til p/n.
Det burde alle barn med n/p foreldre få høre.
For hvis mishandlingen blir oppdaget, blir den ofte oppdaget av nære slekninger.
De forstår ikke omfanget/at det handler om en p/n. De ser ikke bak masken.
De kan derfor i god tro gi barnet oppmuntring og omsorg, men de forsvarer også p/n.
” det er ikke riktig slik din far/mor behandler deg (de har forstått bare litt), men du må tilgi og forstå”
Når dissa barna senere tiltrekker seg p/n tenker de : jeg kan takle hen, jeg har nok kjærlighet og tåler dette.
Jeg tilgir og forstår, jeg ser hva hen trenger og når jeg skal trekke meg unna, slik de er lært opp til.
De har jo ingen kunnskap om at dette er en n/p, Det er blitt normalt.
Noen barn prøver også å ta vare på søsken og den andre foreldren som også blir mishandlet.
Kanskje det er disse barna som ikke blir p/n selv, men p/n magneter ?
Kanskje barn av p/n uten noen form for omsorg/bare ondskap blir p/n selv ?
——–
Barn som har blitt mishandlet av p/n foreldre velger ofte bort å få egene barn, naturlig nok.
Jeg vil bare si noen oppmuntrende ord, hvis du får egene barn.
Sjansen er stor for at du har barn med en n/p. REIS FRA P/N. UANSETT.
Kjærligheten til et barn skal alltid komme først !
Bestem deg deretter for at ditt og barnas hjem er bare for dere, ingen ny samboer.
Siden du er en n/p magnet, er det ikke vedt å ta sjanse på.
Så kommer de oppmuntrende ordene :
Du har lært alt om hvordan en oppvekst IKKE skal være !
Du kan trygt overøse barnet all din kjærlighet og omsorg ( det skaper ikke n)
Du kan verne om dem som en ørn, men la de få frihet og annsvar.
Lær dem at de skal repektere alle mennesker, men holde seg borte fra de de ikke liker.
Lær dem at ingen skal få tråkke over grensene deres.
Be hele klassen i bursdag, ha alltid åpent hus for alle vennene deres.
Når de har mange rundt seg, blir de ikke så sårbare for å velge bort noen usunne “venner”
Når de blir unge voksene/modene nok, fortell de om p/n. La de lese: men tankene mine får du aldri, av blogger.
Du skremmer ikke trygge glade ungdommer/unge voksene med denne sannheten.
Motsatt av hvordan du selv hadde det, da du var utrygg på alle, fordi din forelder svertet alle,
og du ikke turte å ha med noen hjem, ikke fikk du lov tilha med noen hjem heller.
Du lærte aldri andre mennesker å kjenne, og hvordan du skulle sette egene grenser.
Husk at harmoniske barn gjør det bedre på skolen, da de slipper å bekymre seg/grue seg for å dra hjem.
Bedre karakterer/praktisk/fysiske evner gir ditt barn mange flere muligheter.
DRA FRA DIN P/N PARTNER UANSETT HVIS DU HAR BARN !
———–
Du kan være en bevist, omsorgsfull og god forelder med denne bagasjen.
Men om du klarer å holde nye p/n unna når barna flytter ut og du får en ny partner, er ikke sikker.
Kanskje masjerer du rett inn i et nytt forhold med en p/n.
Men da er det ingen barn som tar skade.
Jeg stiller meg bak dette rådet. Det er nemlig slik at en normal forelder aldri kan “utbalansere” skaden en p/n forelder pådrar barnet, så lenge de bor i samme hus. Jeg har snakket med mange barn av p/n forelder og samtlige tok alvorlig skade av forelderen, selv om den andre forelderen var støttende og omsorgsfull. De fleste beskriver den normale forelderen som nærmest fraværende, selv om de altså var tilstede, fordi den narsissistiske forelderen var så dominerende.
Sett denne? https://inyheter.no/27/08/2024/trygve-hegnar-star-pa-sitt-marius-er-vel-en-psykopat/
Hvis du har barn og ikke flytter fra din p/n.
Kan det skje at ditt barn vender seg mot deg, og bryter kontakten når de bli eldre.
De vil ikke forstå hvorfor du ikke vernet om dem og fjernet de fra p/n.
Det er en sunn tankegang for barnet.
Men grusomt for deg som i beste mening har prøvd alt for å gi det omsorg.
Da sitter du igjen med din p/n som misshandler deg, og uten kontakt med ditt barn.
—–
Hvis du er redd for liv og helse, når du drar med barn fra p/n.
Be potliet om bistand. Si at du skal flytte fra en voldelig samboer og ønsker bistand.
Ved planagt bistand holder politiet seg i nærheten i sivil.
De lager ikke noe oppstyr rundt barna dine.
Og hvis din p/n skulle dukke opp, tar de kontakt med hen.
Din p/n vil da mest sannsynlig ta på seg masken og oppføre seg bra.
Så det er lurt å kontakte de på forhånd,
For å reise fra p/n med barn kan ende tragisk.
Det er en risiko ja. Men det forutsetter at barna gjenkjenner at den ene forelderen er/var en p/n. Som jeg har skrevet noen ganger, så tipper jeg at majoriteten aldri skjønner det. Det forutsetter også at partneren forstår det. Hvis de tror at de er sammen med en “vanskelig” men normal person, så forstår de aldri at verken de selv eller barna er i fare.
Ja det er vel det som er kjernen i Samliv med en p. At vi ikke forstår, selv om vi ser bak masken.
Har tenkt på hva som konkret fikk meg til å våkne opp/knekke koden til slutt.
Nå er jeg midt i livet.
Har kommet fram til at det var etter en voldshendelser hvor jeg så opp i ansiktet hans. Der så jeg ikke bare det sorte sinne, men triumf/nytelse.
Der og da klarte jeg ikke å registrere hva jeg så, det ble for uvirkelig/skremmende.
Men det var etter det jeg begynte å sjekke :
Hva kjennetegner en psykopat.
Selv om jeg kjente igjen alle tegnene i google,media,forskning osv
Måtte jeg ha hjelp av deg og en psykolog for å få det bekreftet for meg selv.
Kanskje vi mennesker ikke har en kode for å kjenne igjen ondskap.
At vi har en ubevisst beskyttelse teknikk.
Som ikke gagner oss i samliv med en p.
——–
Tenker på dyr som blir jaktet på.
uten denne beskyttelses teknikken hadde de gitt opp å prøve å komme seg unna rovdyrene.
Som i mytologien/eventyr hvor noen blir så skremt av å se inn i ondskap at de dør.
———
Hvis din samboer sier noe ydmykende stygt som er ment for å såre barnet.
Som ødelegger selvtilliten – flytt ut.
Når det ikke er normal irettesettelse, frustrasjon, irritasjon, streng veiledning ol.
Hei Daniel,
Så fint at du skriver om dette. Mange av oss har vokst opp i familier med en narsissistisk/psykopatisk forelder, og det har konsekvenser for ens liv, langt mer enn det jeg selv hadde trodd.
Det tok meg mange år før jeg forstod, at jeg ikke var problemet i denne familien, eller hadde noen form for skyld.
Ingen grep inn, og jeg valgte å gå NK i en alder av 40.
Da kom svertekampanjen, og alle som kunne snus i mot meg, gjorde akkurat det.
Det man tror kan være igjen av familie, viser seg å være stort sett ingen.
Jeg var også innom psykiatrien før bruddet skjedde. Hjelpen der opplevde jeg som mangelfull dessverre.
Det som har hjulpet er kunnskap via bøker, blogger og ulike nettsteder her hjemme, og en del utenlandske. Fortsatt opplever jeg at det er skambelagt å snakke om dette. Du vet, Du skal hedre din mor og far…og det er ikke mange, om noen som forstår, annet enn de som har opplevd dette selv.
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver om å være en magnet for slike mennesker. Det har vært både familie og såkalte venner. Jeg har bak meg tre slike brudd, der jeg har valgt å gå NK. Det siste for tre år siden.
Jeg har vært gjennom arveoppgjør med snusk, og mye mer, men jeg avstår gladelig fra gamle porselensserviser og diverse annet så lenge jeg får være i fred.
Nå er jeg i 60 årene, og jeg har forstått at jeg har CPTSD. Jeg bor langt ute på landet, og ro har fått en ny mening for min del. Jeg er svært forsiktig i hva jeg utsetter meg for av kontakt med andre, og har kun noen få, jeg kaller nære. Livet går i bølger, men jeg hadde gjort det samme på nytt om jeg måtte, og gått NK. Livet er søren meg ikke enkelt, men jeg holder på å dyrke ting som gir glede. Leser mye, og trives med et enkelt liv. Takk for at du skriver om dette.
Takk for at du leser. Ja, det er skambelagt. Og det kan være vanskelig å heve seg over det, for presset er enormt og mer enn et menneske kan tåle. Det å bli skjøvet ut i kulden av storfamilien, fordi en p/n forelder du har brutt kontakten med sverter deg, og fordi du er så “respektløs” mot din egen mor eller far. Folk aner ikke hva som ligger bak. Det er også liten vits i å forsvare seg. Det er begrenset med støtte man har å vinne på det. Så dessverre må man ofte avskrive halve/hele slekten (avhengig av om en eller begge foreldre er p/n) i tillegg til alle foreldrenes venner, som egentlig ikke er dine venner, men som du kjenner gjennom foreldrene og kanskje vokser opp med. Alle fordømmer deg.
Hei! Nok et viktig innlegg. Det er så bra at du belyser hvor viktig det er å ta et oppgjør med narsissistiske foreldre, uansett hvilken form det tar. Det du skriver om å sende energien tilbake til forelderen treffer meg veldig. Jeg tror det er en nødvendig prosess for å kunne bearbeide traumet og ta tilbake kontrollen over eget liv.
Jeg er enig med mange andre her om at det er viktig å beskytte barna sine, og å reise fra en narsissistisk partner er ofte den beste løsningen, selv om det er vanskelig. Takk for at du deler din kunnskap og erfaring!
Takk for at du leser.