Tidligere i januar så holdt jeg bokbad i Ålesund, i samarbeid med Sobra scene. For å presisere, så er bokbad ikke det samme som boklansering. En boklansering feirer at en ny bok blir utgitt. Bokbad holdes ofte for populære bøker etter at de har vært i salg en stund, og når leserne har knyttet seg til bøkene og karakterene i dem.
Hvorvidt mine bøker er populære vil jeg ikke selv vurdere. Men vi holdt bokbad likevel, og kvelden ble godt besøkt. Noen av tilhørerne var lesere av denne bloggen. Andre var lokale som ikke kjente til verken meg eller mine bøker på forhånd, men som hadde lest om arrangementet og var nysgjerrige.
På slutten av kvelden holdt vi spørsmålsrunde. En modig tilhører innrømmet at hun nå “hater alle mennesker”. Hun sa “ja, jeg sier det rett ut, i dag hater jeg alle mennesker”. Hun fortalte deretter kort om sin relasjon med en psykopat, og at denne psykopaten er årsaken til at hun i dag hater mennesker. Ikke kun noen, men alle. Kanskje er hun enig hvis jeg omformulerer det til at hun hater menneskeheten.
Men hvorfor var denne tilhøreren modig, da hun avslørte dette? Er det tabubelagt å hate mennesker?
For noen vil hennes uttalelse sjokkere. Andre vil oppfatte den som flåsete eller vulgær. “Hat” på norsk er et sterkt ladet ord (i motsetning til på engelsk, der “hate” også er synonymt med å mislike). Men hvis denne kvinnen også føler det sterkt, blir det da feil å bruke ordet?
Vi blir fortalt at “hatkultur” er negativt, og at det må motarbeides for enhver pris. Vi har fått “hatlover” som skal bekjempe “hatkriminalitet”. Det har så lenge jeg kan huske blitt oppfattet som fyfy å hate. Men de siste årene har det i tillegg blitt politisert, under dekke av å beskytte sårbare grupper som visstnok er ekstra utsatt for hat. Vi skal ikke hate, vi skal inkludere og akseptere!
Slik blir vi påført skam for å føle hat.
Menneskeforakt eller “mennesketrøtthet” har jeg ofte skrevet om de siste årene her på bloggen. Fokuset på dette har øket i takt med min personlige rehabilitering. For jeg har selv kjent på det som tilhøreren snakket om. Det samme har mange av leserne mine.
Noe som er viktig å huske på i all godhetsposeringen og de politiske anti-hat kampanjene, er at hat er en privatsak. Du har rett til å hate og ingen andre har noe med det. Du kan hate hvem du vil, enten det er enkeltindivider, folkegrupper eller hele menneskeheten.
Ditt hat kan ha personlige årsaker, eller du kan ha fordommer mot mennesker du ikke kjenner personlig. Vi blir fortalt at også fordommer er fyfy. Og også dette ordet er negativt ladet. Men fordommer er faktisk ment å beskytte oss. Fordommer er på mange måter nedarvet, av mennesker før oss som har hatt personlig bekjentskap med visse mennesketyper eller folkegrupper. Fordommer er ment å advare oss, slik at vi slipper å gå i den samme fellen selv. Vi kan jo ikke alle gjøre oss personlige erfaringer med hver eneste folkegruppe og mennesketype som finnes. Det ville koste oss dyrt, mye tid og kanskje livet. Derfor lytter vi til hva historien forteller oss, og tar mer eller mindre lærdom. Men dette blir altså kalt “fordommer” og er farlig ifølge politikere, medier og godhetsapostler.
Et eksempel hvor fordommer beskytter oss, er svindlere. Vi kan nok alle enes om at svindlere skal vi passe oss for. Vi har fordommer mot svindlere, med god grunn. Og vi trenger ikke å ha møtt en svindler personlig for å vite at disse menneskene vil oss ikke vel. Det holder å lytte til andre som har opplevd å bli svindlet. Antakelig vil også alle være enige i at det er lov å ha fordommer mot svindlere.
Men det finnes andre mennesketyper og -grupper som vi blir fortalt at det ikke er lov å være fordomsfull mot. Det oppleves som at mediene i samarbeid med politikere skal bestemme hvem vi har lov til å hate, og hvem vi ikke har lov til å hate.
Men fordommer er helt normalt. Det finnes fordommer knyttet til menn, kvinner, kristne, muslimer, jøder, politikere, homofile, svensker, afrikanere, vegetarianere, kjøttspisere etc etc. Fordommene kan bunne i sterk politisk eller religiøs uenighet med disse gruppene, at vi blir negativt påvirket av gruppens historie eller at vi har personlige erfaringer med en eller flere representanter for disse gruppene. Vi blir da fortalt at vi generaliserer, enda et fy-ord. Det kan likevel være gode grunner til å holde avstand til visse grupper. At gruppens verdigrunnlag i høy grad avviker fra ditt, er grunn god nok.
Fordommer kan være rasjonelle eller irrasjonelle. Det samme kan hatet som en utvidet konsekvens. Vi har likevel rett til å ha fordommer og føle hat, uten å føle skam. Det er når hatet fører til handling og angrep mot personer at det blir uakseptabelt. Da har man trått over en grense. Men dette er unødvendig å si. De fleste mennesker vet hvor grensen går. Vi trenger ikke at politikere og medier forteller oss dette. Men hva politikerne forsøker i dag, er å gå inn i våre hoder og også kriminalisere våre tanker og ytringer. Erna Solberg presiserte for noen år siden at vi fortsatt har “tankefrihet”, som om hun impliserte at “fortsatt” betyr “enn så lenge”, at vi ikke lenger har ytringsfrihet og at også tankefriheten kan bli tatt fra oss.
Men selv om jeg har fastslått at det er din rett å hate, så er det ikke sikkert at du har godt av det. Hva skjer med deg som person hvis du går rundt og hater mennesker, til og med alle mennesker? Vil du bli et harmonisk menneske?
Neppe. Hat er uforenelig med et harmonisk liv. Hat har en tendens til å fortære hateren selv. En av årsakene er åpenbar; vi kan som mennesker ikke unngå hverandre. Du er nødt til å forholde deg til andre, uansett hvor mye du isolerer deg. En annen årsak er at uansett hvor selvstendig du er og hvor godt du trives i eget selskap, så er det kun andre mennesker som kan berike oss. Det trenger ikke å være mange. Kun en eller to er er nok. Men det krever at du åpner ditt sinn og hjerte for andre enn deg selv.
Hvis du hater så spør deg selv, gagner det deg? For det er nemlig det viktigste her. Ditt eget helbred. Jeg oppfordrer ikke til å legge fra deg hatet av hensyn til andre, men av hensyn til deg selv.
Spør også deg selv, er det egentlig hat du føler, eller er det mildere varianter som forakt, eller skepsis? Å sette det riktige ordet på følelsen din kan hjelpe deg til å forstå deg selv bedre.
Forakt og avsky kan være vanskelig nok, men er tross alt bedre enn hat. Skepsis er enda bedre, fordi det ikke gjør deg hatefull, men i stand til å beskytte deg selv.
Jeg er selv svært lei av folk flest. Det inkluderer mange mennesker jeg kjenner, men først og fremst fremmede. Jeg opplever at de går i veien. De irriterer meg. Jeg anerkjenner deres rett til å bruke det offentlige rom akkurat som meg. Men jeg anerkjenner også min rett til å irritere meg over dem. Min tålmodighet med andre mennesker i trafikken, i butikken, på flyplassen og andre offentlige fora er nærmest ikke-eksisterende. Jeg hadde slik sett godt av å flytte fra storbyen. Jeg relaterer dette direkte til min livslange erfaring med psykopater, narsissister og giftige. Sammenhengen kan være vanskelig for utenforstående å se, men det får bli tema for en annen tekst.
Men min forakt mildnes når jeg blir kjent med dem. De giftige fjerner jeg i dag raskt fra sosial omgang, men resten er en brokete blanding av mennesker som forsøker akkurat det samme som jeg; å overleve i jungelen av andre mennesker hvor mange forsøker å trekke dem ned, og å finne mening med tilværelsen den korte tiden den varer. De har egentlig ingen onde hensikter. Men de famler i blinde i deres forsøk på å finne sin plass og kan i den prosessen oppføre seg klønete. Disse har jeg sympati for. Disse ønsker jeg å være sammen med.
Husregler på bloggen
- Her lærer vi om de offisielle kriteriene for psykopati og narsissisme, men også de uoffisielle, de som fagfolk og behandlere ikke nødvendigvis kjenner til hvis de aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist. Mange av psykopatens kjennetegn er synlige kun for primærobjektet og skjult for alle andre. Selv om mange kjennetegn ikke er offisielle så er de ikke mindre viktige. Dere som aldri har hatt en nær relasjon med en psykopat eller narsissist kan glemme å kverulere her, dere vet ikke bedre enn oss. Men dere er velkomne til å lese bloggen, delta i kommentarfeltet og lære.
- Vi kan korrigere hverandre men vi dømmer ingen. Vi støtter hverandre og tenker over hvilke ord vi bruker innen vi skriver dem.
- Vi kommenterer aldri under fullt navn.
- Vi forteller om våre personlige erfaringer med psykopater og narsissister. Dette innebærer nødvendigvis detaljerte beskrivelser av oss selv og psykopaten. Vi gjør det for å lære og forstå, men vi sverter ikke og vi navngir ikke.
- Når bloggforfatter svarer på kommentarer, så gjøres det på en slik måte at alle kan ha nytte av svaret. Det betyr at svaret ikke nødvendigvis er tilpasset den som spør. Når brukere svarer hverandre så er det opp til dere selv hvordan dere vil gjøre det.
- Psykopater, narsissister, flygende aper, troll og andre giftige mennesker er ikke velkomne på bloggen. Dere vil hurtig bli avslørt og utestengt.
- Det vil aldri bli oppfordret eller oppmuntret til noe annet enn NK med en psykopat eller narsissist. I enkelte tilfeller er det forståelse for at NK er uoppnåelig, men ingen vil få støtte til å bli værende i en relasjon med en psykopat når det er fullt mulig å gå. Derimot støtter vi dem som ønsker å gå men som ennå ikke har klart det.
- Denne bloggen handler om psykopater og narsissister. Den er opptatt av korrekt bruk av disse betegnelsene. En person er ikke en psykopat kun fordi hen har behandlet deg dårlig, fordi hen er kriminell eller fordi du ikke liker vedkommende. Men psykopater finnes og det spiller ingen rolle hva diagnosen kalles for øyeblikket. Bloggen handler ikke om andre forstyrrelser enn disse, da andre forstyrrelser innebærer har andre behandlingsmuligheter og påvirker de nærstående annerledes.
- Vi er ikke opptatt av kjønn eller etnisitet på psykopaten, for psykopater finnes i alle utgaver. Vi er heller ikke opptatt av type relasjon; en psykopatisk venn, kollega eller slektning kan ramme objektet like hardt som en psykopatisk partner.
- Henvendelser til bloggforfatter skal skje på mail; [email protected] . Dessverre er det ikke alltid kapasitet til å svare men alle henvendelser blir lest og ingen blir glemt. Bloggforfatter ber om forståelse for at han har et aktivt liv ved siden av bloggen, med jobb og hund, og at alt arbeid med bloggen skjer på fritiden og etter evne.
