Denne teksten er en forkortet utgave av originalversjonen.
Mange som leser her har opplevd angrep hele livet. De har vært hakkekyllingen i familien, i venneflokken, på skolen og på jobb.
Ikke rart man ble blendet av psykopatens love bombing. Endelig kom det en som viste ekte interesse for deg, som behandlet deg med respekt og som så kun deg i hele verden. I dag vet vi at interessen ikke var ekte. Ei heller ble du respektert. Poenget er at du var sulteforet på begge deler, og derfor elsket du psykopaten for at hen ga deg dette, selv om det ikke var ekte, og selv om det kun varte et kort øyeblikk.
Det er imidlertid ikke psykopaten jeg tenker på i dag. Jeg tenker på alle dem som sto rundt. Tanter, onkler, søsken, venner, klassekamerater, kolleger. De som var publikum til din devaluering. Kritikken, latterliggjøringen, kanskje ble du regelrett hudflettet av en giftig sjef, en kollega, en partner eller noen som stod deg nær. Hva gjorde de som stod rundt?
Hvis du har hatt det som meg, så har du opplevd svært lite støtte fra de som bivånet angrepene og krenkelsene. Og å ikke bli forsvart, føles også som et angrep, i tillegg til et svik, og som om de passive omkringstående bifaller angrepet. Det sniker seg inn en forestilling om at du ikke er verd å forsvare, og du absorberer dette budskapet, slik at du også slutter å forsvare deg selv.
Jeg har tenkt på hendelser i livet hvor støtten fra “publikum” har vært enten fraværende eller svært begrenset, og ikke stått i proporsjon til krenkelsen. Jeg har også tenkt på hvorfor det er slik. I hvilken grad kan man forvente støtte fra omgivelsene? Hvorfor uteblir støtten? I dag vil jeg gi dere mine bud på det. Og kanskje har du selv et bud, som du kan skrive i kommentarfeltet.
- La oss likegodt hoppe ut i dypt vann og ta det såreste og mest brutale først. Mange i ditt publikum elsker faktisk angrepene mot deg. Mange, også de vi kan betrakte som normale, får en pervers tilfredsstillelse av at noen andre enn dem selv blir krenket. Det får dem til å føle seg som bedre mennesker, at de selv ikke har gjort en like grov feil som deg. Alle ønsker å klatre i det moralske hierarkiet. Kun en ting er mer tilfredsstillende enn å rive eplekjekke mennesker ned fra pidestallen, og det er å se gode mennesker falle. For da kan de mindre gode, om kun for et øyeblikk, se ned på de som er bedre enn dem. Senere kan du på tomannshånd oppleve støtte fra de samme menneskene som ikke forsvarte deg der og da, fordi de nøt opptrinnet. Dette er falsk støtte.
- Hvis angriperen er svært giftig, så våger ikke publikum å gripe inn. De er redde for å bli det neste offeret. Når du blir angrepet, så puster de lettet ut; “Gudskjelov at det ikke er meg”. Senere kan også disse støtte deg på tomannshånd. Denne støtten kan absolutt være ekte, men er samtidig feig.
- Du er blitt svertet på forhånd, og du vet ikke alltid av hvem. Noen har lagt grunnen for å skape dårlig stemning mot deg. Når du blir angrepet, så er publikum derfor forutinntatt, enten de er kolleger, slektninger eller venner. De har lyttet til løgnhistorier om deg, og tenker at angrepet mot deg er egentlig velfortjent! Derfor blir du ikke forsvart.
- Folk ser ned på de som ikke kan forsvare seg selv. Slik er vi ganske enkelt skrudd sammen. De tenker, hvorfor skal de forsvare deg, når du bare selv sitter og tar imot? Selv om de er klar over at angrepet er urettferdig, så er passive mennesker i deres øyne patetiske og svake. De som derimot er i stand til å slå i bordet, støttes. Ja, det lyder brutalt, men slik er det faktisk. Svært få går i bresjen for å forsvare andre, hvis de mener at vedkommende burde være i stand til å forsvare seg selv. Og det er selvfølgelig en logikk i dette. Sterke mennesker betyr flere ressurser til flokken. Vi trenger de sterke til å forsvare oss mot fare, skaffe mat og bygge landsbyen! Å forsvare den svake mot den sterke, kan bety at man støter fra seg den som kan redde oss. Dette er urinstinktet som dukker opp.
- Opplevde du lite støtte allerede som barn? Det kan ha vært noe annerledes ved deg, som slektninger ikke forstod eller klarte å relatere til. Da begrenses også empatien og – dessverre – sympatien. Hvis du hadde narsissistiske foreldre så ble du aldri forsvart av dem. Tvert imot, angrep fra alle slektninger var tillatt og sågar oppmuntret. Dette førte til at du “ga opp” å forsvare deg selv, eller aldri lærte det. Du betrakter angrep mot din person som normalt og noe du må akseptere, fordi du er feil.
- Kjønn og alder på offeret har betydning. Vi er det som på engelsk kalles “biased” – programmert til å forvente forskjellig adferd av forskjellige grupper. Menn blir sjeldnere forsvart enn kvinner. Det er bevist at blant domfelte så er den gruppen som får mildest straff, kvinner som har forbrutt seg mot menn. Kvinner som har forbrutt seg mot andre kvinner får strengere straff. De som får strengest straff, er menn som har forbrutt seg mot kvinner. Kjønn på både offer og forgriper er av betydning for straffeutmålingen. Dette gjelder i rettsalen så vel som ute blant publikum. Vi er også mer parate til å forsvare en 15-åring enn en 50-åring. Noen ofre er mer verdige enn andre. En mannlig 50 åring stiller derfor svakt, selv om han blir urettferdig angrepet. Dessverre har det lenge vært kjent at også mindre attraktive mennesker blir oftere krenket (og mindre forsvart) enn de som er mer attraktive.
Slik er ganske enkelt vår psykologi, og en endring av adferd krever bevisstgjøring. Men felles for både menn og kvinner er at hvis du først har fått rollen som hakkekylling så krever det et krafttak av dimensjoner å snu skuta. Du går rundt med et stempel i panna, og alle andre kan se det.
Hva kan du gjøre? Du må øve deg på å betrakte deg selv som en verdisak, selv om andre ikke gjør det. En verditransport blir bevoktet, nettopp fordi den er verdifull. Bevæpnede vakter står klare til å holde uvedkommende på avstand. Bli din egen verditransport! Beskytt deg selv. Sett grenser. Etter hvert vil andre oppfatte ditt budskap om at du er verdifull, og blir selv beredt til å forsvare deg. Da vil du oppleve mer støtte fra omgivelsene.
Husk også, at hvis kolleger, slektninger eller venner ikke er villige eller i stand til å forsvare deg i plenum, så trenger de heller ikke å støtte deg på tomannshånd. Det betyr ikke at du umiddelbart skal forkaste dem som gode kolleger eller venner, men slik støtte klarer du deg uten!
Har du vurdert å bestille en konsultasjon med meg? Julen kan være tung enten du fortsatt har en psykopat i livet ditt eller nylig har brutt. Det kan hjelpe å møte julen med støtte og gode råd.
FRA 1. JANUAR GÅR PRISENE PÅ KONSULTASJONER OPP. Ikke mye, cirka 4 prosent. Men disse pengene kan du spare ved å bestille en konsultasjon før nyttår. Jeg har fortsatt ledig kapasitet i desember.
Jeg tilbyr konsultasjoner over skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 600 kroner, 90 minutter koster 960 kroner. Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.