Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 625 kroner, 90 minutter koster 1000 kroner (pris per 1/1 2025). Bestill tid på [email protected]
Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
8 kommentarer
Kjenner meg 100 % igjen i alt du sier her.
Tungt med samtaler helt uten respons.
Tanken ” hallo, er det noen hjemme ? ” streifet meg,
men den gangen viste jeg ikke hvor rett det faktisk var.
Ok, da har jeg vært utydelig i videoen. Jeg snakker om samtaler hvor p/n deltar, altså at de responderer.
Mitt inntrykk er at det er bortkastet tid å diskutere med en psykopat. En psykopat lyver, er påståelig og har alltid «rett». Å ha en meningsfull samtale er umulig. En psykopat er ikke interessert i fornuftige løsninger, psykopaten er kun interessert i å manipulere deg. Det er som å snakke til en vegg. Mitt råd er å unngå å diskutere med en psykopat.
Det er riktig. Diskusjon er nytteløst. Men det er lov å fortelle dem hva du mener om vedkommendes adferd, uten å invitere til diskusjon eller gi dem mulighet til å besvare din kommentar. Si det du skal, og “leave them hanging” som det heter på engelsk; dvs forlat dem.
De lever i en fantasiverden hvor de er fantastiske mennesker og de har rett i alt (og rett TIL alt). Ved å fortelle dem at de er dårlige mennesker (formuler det som du vil) så slår du sprekker i deres fantasi. MEN du skal ikke regne med at det synker inn. Du må også regne med hevn i en eller annen form. Du må altså vurdere om det er verdt det. Men er det for eksempel dine siste ord innen NK, så kjør på.
For en psykopat så er DU problemet. Og en psykopat vil hele tiden legge skylden på deg for alt som går galt. En psykopat starter alltid som et normalt menneske, men vil gradvis bli mer og mer utilbørlig. Ideelt sett bør man gi klar beskjed på et tidlig tidspunkt om at man ikke tolererer dårlig oppførsel og hvis dette fortsetter så vil man ikke ha noe mer med psykopaten å gjøre. Altså sette opp klare grenser, også bare vente på at psykopaten bryter «reglene». Dessverre funker ikke dette i det virkelige livet.
Kjenner meg veldig godt igjen, spesielt siden det er kort tid siden. Jeg lurte ofte på hvem han var EGENTLIG og sa faktisk flere ganger at jeg følte ikke jeg ble kjent med han og kom innpå han! Rart siden vi snakka så mye som vi gjorde, men det var mest om meg ser jeg etterpå, eller andre. Han spurte mye om meg!
Det begynte tidlig med drama, vi bodde sammen hele desember og ble ilag i juli. I Januar eskalte dramaet og siden jeg har vært borti en annen jeg mener var psykopat tidligere, så sa jeg mest for å se hvordan han reagerte : Enten er du uskyldig og jeg tar feil i at jeg ikke klarer å stole på deg, eller så må du faktisk være psykopat, siden det har vært så mye drama. Tenkte egentlig høyt. Og da sa han faktisk : ja kanskje jeg er psykopat ? Men han spurte senere om jeg virkelig trodde han var psykopat. Da svarte jeg at neida jeg trodde jo ikke det. ( men inni meg var det 50/50 ca)
Husker ikke om det var den kvelden jeg fikk se raserianfallet hans like etterpå, fordi hjernen min har tydeligvis viska ut hva vi snakka om før det. Men jeg kan huske at jeg viste han ganske tydelig at jeg fortsatt hadde vanskelig for å ha tillit til han, av en eller annen grunn. Jeg har hele tiden vært veldig direkte med han i språket.
Nå er jeg på 9. dagen for bruddet og har klart å holde NK. Ikke lagt ut noe på SoMe, har fam hans der så jeg blir å slette de før jeg begynner å legge ut noe igjen. Er engstelig , spesielt etter jeg har lagt meg. Men som du skrev i ett annet innlegg, så er også min opplevelse at det også er enormt fint å være HELT alene og bare være på dagtid. Har foreløbig ikke behov for å ta kontakt med noen og blir ikke å fortelle noe før noen spør. Jeg vil bare nyte roen og at jeg slipper å tenke igjennom gruble over han 24/7. Bare det at du tenker så mye på den du er sammen med og om du kan stole på han, burde gitt meg svaret. Jeg har mange opplevelser som jeg kjenner godt igjen fra innleggene dine. Fint å skrive, fordi min terapi er også å skrive ting ned når jeg trenger å bearbeide.
“Og da sa han faktisk : ja kanskje jeg er psykopat ? Men han spurte senere om jeg virkelig trodde han var psykopat.”
Flere lesere forteller dette, at p/n spurte direkte om de trodde hen var en p/n. Dette blir ofte mistolket som innsikt, et hjerteskjærende rop om hjelp; “tror du jeg er p/n? Da må noe være galt med meg. Da trenger jeg hjelp”. Dette kan gjøre at objektet i stedet for å gå, slik de burde, blir værende for å “hjelpe” psykopaten.
Men det er ikke et rop om hjelp. Jeg tror snarere det er en test. P/n er svært opptatt av om masken virker, om de klarer å lure folk. Når de spør om du tror de er p/n, så spør de egentlig “virker masken min? Er jeg troverdig? Er jeg overbevisende?”.
Hvis ikke de har klart å overbevise deg, hvis de merker at du fortsatt har mistillit til dem, så blir de rasende.
Ni dager NK! Da er du fersk, men hver dag med NK er en seier. Stå på!
Du var helt tydelig i videoen Daniel.
Respons ble feil ord å bruke.
Den tunge, sirup seige samtalen uten meningsfulle tilbakemeldinger. De bidrar ikke med noe eller drar samtalen videre.
Tror de kjeder seg, og det blir ikke liv i dem før de får noe å kverulere eller krangle om.
En samtale som de kan “vinne”.
Helt enig Pål, det er bortkastet tid.
Men man skal jo prøve å leve normale hverdagen sammen, så det blir mange meningsløse samtaler i et samliv med p.
I beste fall forteller du ikke noe som kan bli brukt mot deg senere. Akkurat det er vanskelig, fordi p kan bruke omtrent alt du sier mot deg, etter at de har spekulert ut hvordan det kan brukes, de forvrenger dine ord/meninger.
Vet ikke om det gjelder flere her ?
Jeg pratet mye mer ute blant folk i perioden jeg bodde med p, enn vanlig.
Skravlet i vei om alt mulig, og hadde øra på stilk for å få med meg alt som ble sagt.
Det var så fint med dynamikk i samtalen.
Befriende og stimulerende.
Hadde så mye å ta igjen antagelig.
Men det bidro til at min p isolere meg.