Du slapp unna uansett om psykopaten forkastet deg eller om du dro innen hen rakk å gjøre det.
Forskjellen er at i førstnevnte tilfelle så forstod du kanskje ikke hvor heldig du var. Du brukte tid på å savne psykopaten og sørge over hva du trodde var ditt livs kjærlighet. Kanskje du også forsøkte å slippe inn i “varmen” igjen.
Hvis du dro innen psykopaten rakk å forkaste deg, så ble psykopaten rasende. Det samme gjelder hvis du ble forkastet, psykopaten senere forsøkte å hoovre deg tilbake, men du sto imot forsøket.
Jeg vil kort nevne at min første psykopat forkastet meg på svært klassisk vis. Meningen var nok at jeg skulle få sjokk. Og jeg må innrømme at jeg ble forvirret. Men jeg gjorde ingen sak av det. Jeg kontaktet ham aldri og gikk videre. Tre måneder senere kom en “hoover-føler”, det vil si han kontaktet meg for å lodde stemningen, siden han aldri hørte fra meg igjen. Han håpet nok på at min taushet betydde at jeg hadde tatt mitt eget liv av sorgen over å miste ham.
Han skrev “Hvordan går det?”. Intet mer.
Jeg svarte “Det går bra her”, som sant var. Intet mer.
Deretter gjensidig radio silence.
Dette var i 2004. Straffen kom i 2012. Den skal jeg ikke bruke tid på her. Hvis du vil vite mer, så forteller jeg hele historien i denne videoen:
Poenget er at han brukte åtte år på å planlegge hevn, eller på å vente på muligheten. Selv om han forkastet meg, så reagerte jeg ikke slik han ønsket. Og da er du i psykopatens øyne “den som slapp ustraffet unna”.
De vil alltid ha en form for respekt for objekter som slapp unna. Objekter som klarer å gå videre. Men ikke misforstå, for det er ikke en beundrende respekt. Det er heller ikke en spesielt bevisst respekt. Det er mer en form for hat. Psykopaten hater at historien ikke fikk det utfallet de ønsket. Hvis psykopaten hater deg, så har du gjort noe riktig. Samtidig vet de at du mest sannsynlig er tapt for alltid og at de ikke klarer å hoovre deg tilbake. Det er et stort nederlag og et alvorlig slag mot deres grandiositet.
De kan ikke forholde seg til at du ikke vil ha noe med dem å gjøre. Derfor finner de på unnskyldninger i eget hode, for at du ikke var god nok, ikke noe å samle på. Du var “ubrukelig”, er nok en tanke som går igjen. Du var uegnet, du var dum, du var patetisk, du elsket dem ikke høyt nok, du var ikke rik nok, ikke godt nok utdannet, det var pinlig å være sammen med deg. Du kan selv fullføre listen.
Men unnskyldningene som de dikter opp for å akseptere at du dro, er ikke tilstrekkelige til å stagge raseriet. Og når de ikke lenger har muligheten til å ta raseriet ut på deg, så gjør de det på det neste primærobjektet (og hvis mulig, også på sekundærobjekter som venner, foreldre, søsken etc.).
Det nye objektet er for psykopaten ikke en ny person, hen er den “nye deg”. Og du var i din tid heller ikke en ny person. Du var en ny versjon av det forrige objektet. Psykopaten klarer ikke å skille personer fra hverandre. De klarer ikke å se hver enkelt som selvstendige vesener. De er bare forskjellige versjoner av hverandre, som en iphone! Du var “Lisa 2.0” eller “Peter 5.1”, en oppgradert versjon av “Peter 5.0”.
Derfor glemmer psykopaten deg og deres historie med deg. For du kom jo tilbake, i en ny versjon! Fantastisk, ikke sant?
De blander også fortid og nåtid. Hendelser som skjedde for ti år siden, i en annen relasjon, er i deres minne like ferskt som om det skjedde i går (i min bok “Psykopati og kjærlighet” kan du lese mer om deres avvikende tidsperspektiv).
Derfor har de ingen kvaler ved å ta sitt raseri på deg, ut på det nye objektet, som selvfølgelig ikke forstår hva hen har gjort galt.
Husker du alle gangene psykopaten straffet deg for noe du aldri forstod? Sjansen er stor for at du ble straffet for noe det forrige objektet gjorde.
Nå som du vet det, så kan det vekke en følelse av maktesløshet og ambivalens. Bør du kontakte det nye objektet? Kan du forhindre at andre blir straffet for din relasjon med p/n?
Svaret er tja, og nei. For det første så gjorde du aldri noe galt. At psykopaten tolker det slik er intet du kan gjøre noe med. Det må de ta på sin egen forstyrrede kappe.
Enkelte lesere jeg har snakket med, har vellykket klart å advare det nye objektet. Andre ganger har forsøkene feilet. Det vet man aldri, og jeg anbefaler egentlig ikke å prøve. Selv om du klarer å redde nye objekter, så vil du aldri forhindre at andre blir straffet. Redder du ett objekt, så finner psykopaten bare en ny. Eller de straffer sine venner, sin familie, en kollega eller en tilfeldig person. Det er uunngåelig, og du kan intet gjøre.
Husk å følge bloggen på facebook. Der legges oppdateringer om nye tekster, samt annen info og diskusjoner. Følg meg her https://www.facebook.com/profile.php?id=100066410033301&locale=nb_NO
Jeg har lurt på det samme selv- om jeg burde si fra til det nye objektet. Men sannsynligvis har han allerede svartmalt meg totalt og sikkert fremstilt meg som både gal og sjalu, for det nye objektet. Jeg har derfor ingen troverdighet hos henne, og hun ville trodd jeg var ute etter å ødeleggelse for dem. (Og ikke redde henne…)
Skal nevnes at psykopaten har kontaktet meg flere ganger for å treffes – etter han fikk seg nytt primærobjekt.
Svaret mitt er selvsagt kort og blankt nei.
Og min konklusjon er at hun er en voksen dame som får heller finne ut av dette selv- jeg blir nok bare utsatt for hans vrede dersom han finner ut at jeg har forsøkt å advare henne.
Ja, det er sannsynlig.
En av min p nærmeste venner kontaket meg for å høre hvordan jeg hadde det.
Da løy jeg og sa at jeg fortsatt hadde det svært tungt.
Det gjorde jeg for at min p skulle tro at han fortsatt har taket på meg, og lar meg være i fred.
Jeg er redd for han. Men var dette lurt ?
——–
Min p gikk så langt over grensen med meg på slutten av vårt forhold,
at hvis han fortsetter med det nye objektet der han avsluttet med meg,
tørr jeg ikke tenke på hvordan det kan ende for hans nye objekt.
Du skriver at dette var en av p sine nærmeste venner. Altså mest sannsynlig en flygende ape.
Jeg tenker at det var lurt å gi inntrykk av at det gikk deg dårlig. Du kan i hvert fall være rimelig sikker på at uansett hva du sa, så kommer det p for øret.
Takk for bekreftende svar.
Ja dette var en flytende ape.
Dette var ikke en nær venn av meg.
Så mitt svar går antagelig rett til p.
Kanskje det kan hjelpe det nye objektet litt også. At han utsetter å hevne seg på hen.
Jeg hadde mest lyst til å gi min p en rett i trynet og si at jeg har det strålende etter å flytte vekk fra x.
Men jeg må bare fortsette å krype for å holde sinnet hans unna meg og andre.
Haha. Beklager, men jeg elsker skriveleifer. Flytende aper skal man også passe seg for 🙂
Hehehe, ja det er artig med skriveleifer 🙂
Tror ikke jeg har møtt noen flytende aper 🙂
Når jeg tenker etter –
Burde jeg tenkt før.
( sitat )