Psykopati og kjærlighet

I dag gjorde jeg det.

Via en venns profil (med tillatelse selvsagt) så fikk jeg en grundig kikk på hans facebook, hvor jeg virkelig tok meg god tid til å snoke rundt, lese profiler og se bilder.

Det er gått ni år siden vår relasjon ble avsluttet og blokkert. Jeg har holdt en nesten vanntett NK siden den gang.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Så hva gjorde det med meg, så lang tid senere å virkelig meske meg i hans sosiale liv etter meg?

Først noen ord om min strategi for NK. NK – eller Null Kontakt – er en forutsetning for å rense seg for giften fra en p/n. Derfor messer jeg om den i øst og vest. Korrekt NK er svært vanskelig, både av praktiske og emosjonelle grunner.

Har jeg selv klart å holde den NK som jeg “krever” av dere som leser? Ja, for det meste.

• Jeg har kuttet ut alle felles kjente.
• Han er blokkert på telefon og i sosiale medier (jeg er kun aktiv på facebook. Jeg har ikke instagram, snapchat, twitter, linkedin eller noe annet).
• Jeg har flyttet fra området hvor vår relasjon pågikk. Jeg blir derfor ikke trigget av hendelser relatert til ham i nærområdet hvor jeg har min hverdag. Dette er viktig, fordi en trigging kan føre til savn og nostalgi, og en trang til å gjenåpne kontakten.

Men helt vanntett har min NK ikke vært. Jeg har benyttet muligheten til å se på enkeltbilder av ham tre ganger i løpet av disse årene. Jeg var nysgjerrig på hvordan han så ut på de gjeldende tidspunkter. Jeg ønsket også å teste hvor langt jeg var kommet i min emosjonelle rehabilitering. Jeg hadde også et enkeltstående men omfattende tilbakefall i 2015, ett år etter fullstendig blokkering. Da oppdaget jeg at hans instagram konto var offentlig, og falt for fristelsen til å titte. Den var full av informasjon. Det var altfor tidlig og innsynet hadde en svært negativ effekt på meg. Min rehabilitering ble fullstendig nullstilt og i et par dager gikk jeg rundt som en zombie. Deretter brettet jeg opp ermene og dedikerte meg til NK på nytt. Denne gang med større selvdisiplin.

Informasjon om ham har også kommet meg for øre uten at jeg har oppsøkt den. Dette skjer ikke lenger i dag, men skjedde de første årene da jeg fortsatt slet med å fjerne meg fra alle felles kjente. De var så mange. Men merkelig nok så støtte jeg på dem på steder hvor det skulle være svært dårlige odds for å treffe på dem, for eksempel på ferger langt fra der hvor noen av oss hørte til. En annen pussig ting som skjedde, var at p/n ofte ble en del av samtalen helt ut av det blå, uten at jeg brakte ham på bane.

Mange ting innen NK ligger derfor utenfor vår kontroll. Det handler derfor ikke om “skyld” for å innføre en utilstrekkelig NK, men om å skalke alle luker som best vi kan, slik at info om p/n ikke kan lekke inn uforvarende.

Men nå til hvordan jeg opplevde å se hele hans liv brettet ut, ni år senere. Han er nemlig en flittig bruker av SoMe og legger hyppig ut statuser og bilder.

Oppsummert så vil jeg trekke frem disse inntrykkene.

• Jeg ble definitivt berørt av hva jeg så. Tiden stod plutselig stille og jeg ble ført tilbake til vår tid sammen. På hva som føltes som et blunk, så hadde jeg brukt en time på å studere hans profil.
• Selv om jeg ble berørt av hva jeg så, så var det ikke slik at traumebåndet ble reaktivert, i form av savn. Den dominerende følelsen var vemmelse. Kroppen reagerte sterkt på synet av ham. Dette er ikke så merkelig, da et traume er mer fysisk enn psykisk. Rent kognitivt så undret jeg hvordan jeg en gang kunne være så oppslukt i dette mennesket.
• Hans statuser og bilder bærer preg av å fremstille seg selv i et sympatisk lys. Han legger ut hver eneste donasjon han har gitt, til enkeltpersoner, ukrainske flyktninger og syke barn. Han fremstår takknemlig, omsorgsfull og reflektert (reflektert er han ikke, jeg kan ikke huske en eneste dyp samtale vi hadde. Takknemlig er han, men kun på overflaten. Han er også intelligent). Dette bidro nok til vemmelsen jeg opplevde, da jeg vet at han ikke er en god person.
• På de fleste bilder smiler han, og viser intet mistenkelig. Tvert imot, han fremstår som glad og sjarmerende. Kun på ett – muligens to – bilder, har fotografen klart å fange det tomme blikket som er så karakteristisk for psykopater og narsissister.
• Hadde jeg ikke visst bedre, så kunne jeg lett bli blendet av hvordan han framstilte seg selv. Han virker rett og slett som en engel, både i ord og bilder. Jeg forstår godt at andre lar seg blende. Og det minner meg på hvor forgjeves det er å overbevise noen om hans mørke side. Det bruker jeg derfor ikke mer energi på.
• Flere av mine tidligere venner, som jeg fortalte om min opplevelse med p til, har fortsatt med å like og kommentere hans statuser frem til i dag. Hva jeg forsøkte å formidle til dem har med andre ord ikke påvirket deres relasjon til ham. De synes å fortsatt beundre ham og være lojal mot ham. Jeg kan derfor regne med at noe av hva jeg i fortrolighet har fortalt dem, har kommet ham for øre.
• I min bok “Psykopati og kjærlighet” skriver jeg om fenomenet som jeg kaller allnærvær. Begrepet er ikke mitt. Jeg har oversatt det fra det engelske “everpresence”, beskrevet av H. G. Tudor. Allnærvær betyr at p/n på uforklarlig vis er tilstede “overalt”, og ikke kun inni oss. Over her fortalte jeg hvordan info om ham kom meg for øre på usannsynlige steder, av folk jeg logisk sett ikke skulle støtt på. Ved gjennomgang av hans profil så kunne jeg se at han synes å gå i mine jobbmessige fotspor. Vi er begge sykepleiere. Jeg har dog vært sykepleier i elleve år lenger enn ham. Og på hans profil så jeg at han har jobbet på flere av mine gamle arbeidsplasser, og jobber på en av dem i dag! Dette kan umulig være en bevisst intensjon fra hans side, da jeg aldri fortalte om alle mine tidligere arbeidsplasser (vi snakker om titalls, da jeg i flere år var byråvikar). Og det stopper ikke der. Hør på dette; da han forlot meg, så etablerte han seg 600 kilometer unna der han fant et tilfeldig, nytt objekt – henne han fortsatt er sammen med i dag. Jentas mor viste seg å være kollega av en venn av meg (min venn er fullstendig urelatert til p). Hver gang moren postet et bilde av sin datter og svigersønn, og min venn likte bildet, så kom bildet opp i min facebook!
• Alt i alt så påvirket det meg relativt lite å få en så omfattende oppdatering på hans liv. Det var enkelte “sug i magen” opplevelser. Men jeg må konkludere at NK hjelper. Det er faktisk livreddende.

Dette er jo basert på å titte på hans profil. Direkte kontakt har vi ikke hatt. Hva som ville skjedd hvis han i dag faktisk snakket til meg direkte, vet jeg ikke. Ville det reaktivere traumebåndet? Jeg tror ikke det. Men sikker er jeg ikke. NK bør derfor vare livet ut.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Da det var gått tre år etter min relasjon med p/n, så skrev jeg et langt brev til ham. I brevet skrev jeg hva han hadde gjort, og hvorfor jeg måtte gi slipp på ham. Jeg skrev at han ikke lenger hadde makt over meg. Jeg husker ikke om jeg skrev hvorvidt jeg tilga ham eller ikke. Kanskje forbannet jeg ham i brevet. Jeg skrev det jeg trodde jeg trengte å skrive for å bli fri.

På en eller annen årsdag for en eller annen hendelse hvor vi sammen var involvert, så klatret jeg opp på et fjell og fant en sten hvor vi begge en gang hadde sittet og hvilt oss, side om side, etter en tur på det samme fjellet. Jeg satt meg på stenen, leste brevet høyt og rev det deretter i biter. Bitene kastet jeg inn i vinden. Vinden tok dem med seg og spredte dem ut over et stort område. Tanken var at ved å frigjøre meg fra brevet – fra ordene som stod skrevet i det – så ville jeg også frigjøre meg fra ham.

Brevet. Datoen. Stedet. Alt bar preg av et religiøst ritual.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg er ikke en spesielt religiøs person. Jeg lider heller ikke av OCD (tvangstanker, tvangshandlinger). Hvorfor trodde jeg et ritual ville hjelpe? Og hjalp det egentlig?

En relasjon med en psykopat eller narsissist – eller kanskje rettere bruddet med en p/n – er en opplevelse av åndelig art, på en helt annen måte enn et normalt brudd. Et normalt brudd er emosjonelt, men et brudd med en p/n er eksistensielt. Den rammer sjelen på et helt annet nivå, og må derfor også bearbeides annerledes. Det er som om man må “renses” for påvirkningen av en psykopat, som en eksorsisme. Det er giften som skal ut. Løgnene. Bedraget. Sviket. Manipulasjonen.

Objektet forstår raskt at p/n ikke forlater sjelen på normalt vis, slik man kan forvente etter et normalt brudd. Det hjelper ikke å sørge seg ferdig og så gå videre. Psykopaten har limt seg fast i kropp og sjel. Man søker derfor etter alternative metoder for å bli fri. For mange blir det en desperat kamp, hvor man prøver alt mellom himmel og jord for å glemme p/n. De fleste metodene hjelper ikke, eller de er direkte usunne. Som for eksempel promiskuitet, eller å hurtig finne en ny partner (som i mange tilfeller viser seg å være en ny p/n). Mange overspiser eller bruker for mye penger, i et forsøk på å lede oppmerksomheten bort fra p/n.

Når dette ikke fungerer, så tyr man til ritualer. Ritualer har noe sterkt symbolsk over seg, som andre frigjøringsmetoder ikke har. Man skal ikke kimse av det. Symbolikk kan lindre sjelen. Ritualer kan derfor være viktige i øyeblikket.

Men på lang sikt, hjalp det meg å skrive et brev som jeg så kastet ut over fjellet?

Nei. Jeg sitter jo her og skriver om ham fortsatt, mange år etter. Jeg er dog ikke lenger traumebundet. Men det var neppe ritualet med brevet som sørget for å slite båndet.

Jeg kan med hånden på hjertet si at det eneste som hjelper er de tre t-ene; tid, tanker og trening.

Tiden taler for seg selv. Den må jobbe i fred. Det hjelper lite å skynde på den. Men husk at den jobber for deg, og ditt beste. Tid skaper avstand.

Med “tanker” mener jeg bevisstgjøring og kunnskap. Begge deler må til. Kunnskap er essensielt, ellers gjentar du mønsteret i neste relasjon. Men kunnskapen er ikke nok i seg selv, hvis ikke du forstår å handle på den. Eksempel; du vet hva psykopatisk projeksjon er, men du er ikke i stand til å gjenkjenne den når den blir brukt på deg. Da har du kunnskap, men mangler forståelsen. Derfor trenger du også trening.

Trening er rehabilitering, både fysisk og psykisk, som etter et hjerneslag. Du trenger ikke å gå på treningssenter for å løpe på en tredemølle. Men beveg deg! Kom deg ut i skog og mark. Bruk kroppen. Har du lagt merke til hvor mye lettere løsninger dukker opp når du er i bevegelse? Kropp og sjel henger sammen.

Den mentale og sosiale treningen er viktig for å fri deg fra kognitiv dissonans. Kunnskap kan du lese deg til, mens du sitter stille i sofaen. Men forståelsen må trenes opp. Og den sosiale treningen er viktigst. Du må derfor, etter en periode med isolasjon og indre arbeid, komme deg opp av sofaen og ut blant mennesker igjen. Studer dem, som om du ser mennesker for første gang (for mange oppleves det faktisk slik). Lær deg å skille mellom sunn og usunn adferd, både hos deg selv og andre. Gjenkjenn giftig adferd. Tren deg i å beskytte deg selv. For å trene på dette, så må du eksponere deg for mennesker. Dette kan du ikke gjøre alene.

Du vil vokse mer enn du trodde var mulig. Trodde du at du hadde stagnert i din personlige utvikling? At du var blitt for gammel til å se ting annerledes? Tro om igjen. Du har et potensiale til å utvikle deg som de fleste aldri rekker å utforske. Du vil rett og slett få en sjette sans.

BOKPAKKETILBUD! Du får begge mine bøker “Psykopati og kjærlighet” og “Tankene mine får du aldri” for kun 460 kroner inkl. frakt (butikkpris 609 kroner), hvis du bestiller direkte av meg. Skriv til [email protected] hvis du ønsker å benytte deg av tilbudet. NB! Leveringstid vil variere, siden jeg ikke lenger er bosatt i Norge men sender bøkene neste gang jeg er i Norge for å redusere fraktkostnadene, vanligvis innen to-tre uker. Tilbudet passer derfor for deg som ikke trenger å få bøkene raskt. Tilbudet varer i hele 2023. 

De to AH-er.

De aller fleste har nå hørt om skandalene rundt de to Hollywood-skuespillerne. Begge sakene ble grundig dekket av norske medier. Avsløringene rundt Armie Hammer nådde sitt klimaks i 2021. Rettsaken mellom Amber Heard og hennes tidligere ektemann Johnny Depp var spesielt aktuell i 2022.

Jeg har nylig sett to dokumentarer om begge sakene; “House of Hammer” og “Heard vs. Depp”. Begge er for øyeblikket tilgjengelige på HBO Max. Mye av informasjonen jeg har kommer fra disse dokumentarene. Min konklusjon likeså.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Min interesse for Armie Hammer ble vekket av filmen “Call me by your name” i 2018. Jeg hadde tidligere lest romanen skrevet av Andre Aciman, to ganger. Jeg var derfor spent på om filmen klarte å gjenskape stemningen fra romanen. Jeg var også spent på om Hammer og motspilleren Timothee Chalamet var de riktige valgene for hovedkarakterene i historien. Romanen har bred appell men er naturligvis av spesiell interesse for lesere med homoseksuell legning. Hammer var allerede en kjent stjerne da han ble valgt å spille den oppdiktede Oliver i filmen, men uten at hans karriere hadde vekket noen spesiell interesse fra min side. Jeg visste derfor ingenting om ham.

Men etter filmen begynte jeg naturlig nok å følge hans videre rollevalg. Flere kjendiser har egne navn på sine fans. Mariah Carey kaller for eksempel sine fans for “butterflies”. Armie Hammers fans ble kalt “charmies”. Jeg ble en charmie. Da skandalene begynte å dukke opp i kjølvannet av Metoo i 2020-2021 så var derfor min første innskytelse å ta Hammer i forsvar. Ikke minst fordi Metoos strategi stryker meg mot hårene. Jeg hadde (og har fortsatt) et inntrykk av Metoo som et forsøk på å bypasse de tradisjonelle domstolene, og gi en slags folkerett makt – en dømmende instans hvor man ikke trenger bevis eller å følge normal rettsprosedyre. I Metoo er den krenkedes ord bevis nok.

Dette skaper et ambivalent forhold. Metoo har uten tvil avslørt mange psykopater. Samtidig legger den veien åpen for narsissisters anklager mot uskyldige. Noe sakene om Hammer og Heard på hver sin måte representerer.

Mitt forsvar av Hammer ble dog etterhvert svekket, og etter å ha sett den tre timer lange dokumentaren om Hammer og hans familie, så er det forsvunnet helt. I dag er jeg ikke i tvil. Hammer er, etter mitt syn, en fullblods psykopat. Det samme er flere av hans slektninger.

“That`s very sad to think about, when you look back you realize it was just abuse and manipulation. It wasn`t somebody that cared for you, and you fell into their trap so gracefully. I was used, abused and abandoned, just discarded after having my life turned inside out.”         

– Courtney Vucekovich, Hammer sin eks og første varsler.

Kvinnene som varslet og avslørte Hammer forteller en historie vi kjenner godt til her på bloggen. Her er noen hovedpunkter.

• En intens og tidlig idealiseringsfase/love bombing, med titalls henvendelser i døgnet, til alle døgnets tider. Begynnelsen av forholdene var ofte rent nettbasert, altså uten personlig kontakt. Hammer erklærte tidlig kjærlighet innen han hadde møtt kvinnene personlig.
• Når kvinnene så møtte Hammer personlig så opplevde de den intense oppmerksomheten han ga dem som magisk og som en rus. De ble alle raskt hektet.
• Etter en stund, som regel andre gang de møtte Hammer, så opplevde de en annen og mørkere side av ham, hvor han ønsket å ydmyke dem og påføre dem smerte ved å binde dem med rep, tatovere sine initialer inn i huden deres, dominere dem (uttrykt ønske om å gjøre dem til hans slaver) etc.
• Så snart han var ferdig med ett offer, så fant han en ny kvinne. Noen av kvinnene ble forkastet, andre forlot ham. Flere forteller at de fortsatt opplever en dragning mot Hammer, til tross for alt han utsatte dem for.
• Alle kvinnene fortalte om det samme mønsteret, uten å kjenne til hverandres historier. Hammer tok kvinnene med til de samme feriestedene og hotellene, alle opplevde å bli introdusert for hans mor etter noen få ukers relasjon. Alle opplevde også at han etter hvert ønsket å slavebinde dem. Han spilte til og med de samme sangene i bakgrunnen mens han bandt dem med rep.
• Både kvinnene og også mannlige venner av Hammer beskriver en skjødesløs og farlig adferd, for eksempel å kjøre meget fort i bil i ruspåvirket tilstand, også når han hadde passasjerer i bilen. Mange opplevde frykt, ikke som følge av trusler, men som følge av at han med sin adferd utsatte seg selv og andre for fare. Det virket ikke som om han brydde seg, og opplevde seg selv som uovervinnelig.

Hammer ble etter avsløringene ganske raskt kansellert som skuespiller. Hvis man går inn på IMDB så har han ingen pågående oppdrag. Hans siste rolle var i “Mord på Nilen”, som floppet. Mange mener at det skyldes Hammers deltakelse i filmen. Ingen seriøse filmselskap ønsker å inkludere ham i nye prosjekter. Det må også nevnes at han ikke er blitt rettslig dømt for noen av anklagene som er rettet mot ham.

Når det gjelder Amber Heard så ser vi et litt annet bilde, men også dette gjenkjennelig. Mange fulgte ivrig med på skilsmissen og den påfølgende rettsaken mellom henne og eksmannen Johnny Depp.

Rettsaken ble utløst av gjensidige anklager om misbruk og mishandling.

I begynnelsen så var det Heard som fikk mest støtte, ikke minst av feministiske organisasjoner som ønsket å promotere saken for å sette søkelys på menns vold mot kvinner. De så en utmerket rollemodell og frontkjemper i Heard. I Depp så de den perfekte syndebukk. Depp ble tidlig stemplet som konemishandler, før bevisene lå på bordet.

Men så skjedde det at bevisene aldri kom på bordet. Dette til tross for at Heard ofte hadde laget film- og/eller lydopptak av hennes voldsomme konflikter med Depp. I opptakene kan man se ham sparke i kjøkkeninnredningen og også rasere hjemmet deres, men aldri at han fysisk skader henne – slik hun påstod. Blåmerkene hun tok bilder av og fortalte at Depp hadde forårsaket, fantes det derfor intet bevis på.

I ett av opptakene kunne man også se Heard med et skadefro uttrykk i ansiktet, etter en konflikt hun hadde filmet og etter at Depp hadde forlatt rommet.

Det ble spekulert i hva man ikke fikk se, nemlig opptakten til konfliktene. Hadde Heard bevisst fremprovosert et raseri hos Depp, for så å filme det og få seg selv til å fremstå som offer for hans voldelige tilbøyeligheter?

I dokumentaren på viaplay så ble en lang rekke av Depps tidligere kjærester intervjuet (også flere av dem kjente skuespillere), og ikke en eneste av dem hadde noe vondt å si om ham. I tilfeller med reelt seriemisbruk så pleier det å være slik at når en våger å stå fram, så følger tidligere kjærester på. Men dette skjedde ikke med Depp. Han ble støttet av sine ekskjærester.

I dokumentaren kunne man også se klipp fra politiets “bodycams” – kameraer de bærer på kroppen og som filmer alt av patruljering og utrykninger. Der kunne man se at etter utkall til Heards og Depps hjem, hvor Heard hadde ringt nødnummeret og utløst en utrykning, så ble intet suspekt funnet.

Vitneavhørene av Heard fremstod som en oppvisning i krokodilletårer og stadig mer desperat sympatifisking.

Folkeopinionen snudde etterhvert som rettsaken utviklet seg, fra støtte for Heard, til støtte for Depp. Til slutt var det kun radikale feminister og hardcore fans som støttet Heard. Alle andre skjønte at hennes historie ikke holdt vann. I pressekonferanser hvor Heard takket fansen for støtten, kan man høre tilhørere uttrykke sin misnøye mot henne – “you´re a liar!”. Mye av støtten hun mistet, kom fra folk som mener hun har ødelagt for kvinner som faktisk blir mishandlet av sine menn.

Den rettskraftige dommen gjenspeiler også hvem som “vant” troverdigheten. Depp ble tilkjent 10 millioner dollar i erstatning for skadet omdømme. Heard ble tilkjent 2 millioner dollar for æreskrenkelse. Det endte med andre ord ikke i enstemmig fordømmelse av Heard, men klart i Depps favør.

Depp er tilgitt av publikum. Hans skuespillerkarriere er reddet, og han har flere pågående produksjoner. Dog ikke like mange som før. Dette skyldes imidlertid ikke kansellering, men at han begynner å bli en eldre herre. I tillegg har rettsaken tatt mye av hans tid og energi.

Heller ikke Heard er kansellert. Men der sitter nok tilgivelsen hos publikum mye lenger inne, og seriøse filmselskaper vil nøle med å inkludere henne i fremtidige, kostbare prosjekter. Min spådom? Hun vil etterhvert degraderes til B-filmer og forsvinne fra det store lerretet. Hun er avslørt som en løgner og manipulator, og etter min mening – en narsissist etter boken.

Det er verdt å merke seg at akkurat som Hammer, så hadde også Heard en fanskare som blindt støttet henne og villig hetset Depp. Også Hammers “charmies” hetset kvinnene som forsøkte å avsløre ham. Et par av kvinnene opplevde dødstrusler og trengte politibeskyttelse. Både Hammers og Heards støttespillere bærer klare karakteristika av å være flygende aper.

Husk å like og dele innlegg. 

Hvem har ikke blitt frustrert av at uansett hva man sier, alternativt skriker, til en p/n i kampens hete, så imponerer det dem aldri. De har alltid et paratsvar. Det virker som de vet hva du har tenkt å si på forhånd, for de parerer din gjennomtenkte tale på strak arm. Det virker som om ingenting du sier gjør inntrykk på dem. Og det har du helt rett i.

Det er noe som heter at å krangle med en p/n er som å bryte med en gris; du oppnår ingenting, du blir bare skitten, og grisen elsker det.

Ta et eksempel. Du har lenge forberedt deg på et oppgjør med p/n. Du har gått gjennom forskjellige scenarier i ditt hode, igjen og igjen. Du har mye på hjertet, og planlagt nøye hva du vil ha sagt. Du har hatt flere alternative dialoger for ditt indre, og planlagt for alle mulige utfall.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Mange mister motet, eller sjansen byr seg aldri. Oppgjøret blir ofte ikke noe av.

I de tilfeller hvor det blir et oppgjør, så blir objektet ofte skuffet. Utfallet ble sjelden slik de hadde tenkt. Mens du står og skjelver og stotrer frem det du hadde tenkt å si, så responderer p/n kald som is. Deres respons er sylskarp og virker ved første øyekast mye mer gjennomtenkt enn din. Som regel går p/n rakrygget og hoverende derfra, mens du står liten tilbake med en følelse av “hva skjedde nå? Hvorfor ble det ikke slik jeg hadde tenkt?”.

Ja, hvorfor ble det ikke slik du hadde tenkt? Primært av to årsaker.

• Psykopaten vet ikke hva du har tenkt å si på forhånd. Det bare virker slik, for de er alltid i kampposisjon, alltid parat til å forsvare seg. De er forberedt på angrep ved enhver anledning. Men ikke fordi de går på eggeskall rundt deg, slik du gjør rundt dem. Nei. Det er fordi de elsker konflikt, og gjerne oppmuntrer til krangel. Fred og ro kjeder dem. Din etterlengtede sinnsro og tilfredshet inspirerer dem til å plage deg.
• De blir ikke emosjonelt berørt av konflikten, på samme måte som du gjør. Derfor klarer de å holde seg så kalde og – i motsetning til deg – klartenkte. Konflikt er som rus for dem og skjerper sansene deres. Derfor virker deres verbale respons å treffe mye nærmere blink enn din.

Derfor blir et oppgjør med p/n sjelden den triumferende opplevelsen du hadde forestilt deg. Tvert imot, oftest ender dialogen på nedverdigende vis – for deg. P/n får bekreftet sin overlegenhet og vil ikke respektere deg mer etterpå, snarere mindre.

Men nå skal jeg fortelle deg hva du får ut av en slik konfrontasjon, selv om du etterpå føler deg liten og ydmyket.

Det kan sies med ett ord.

Bekreftelse.

På normale mennesker så vil dine ord gjøre inntrykk. De vil ta dem til etterretning. De vil ikke ha paratsvar som de sender i retur som projektiler i din retning, for de går ikke rundt i kampmodus. En sunn og normal person vil være taus hvis du anklager dem, og la deg snakke (eller skrike) ut. De vil kanskje forsvare seg og benekte, men det vil skje på en helt annen måte enn med en p/n. De vil ikke forsvare seg ved å ydmyke deg, slik p/n gjør.

Og for å være ærlig. Med normale mennesker så trenger du som regel ikke noe “oppgjør”. Du trenger ikke å samle mot i dagevis for å markere dine grenser. Det vil sjelden være nødvendig.

Hvis personen du ønsker å konfrontere ikke tar notis av noe du sier, men i stedet snur alt til å være din skyld? Du er den gale? De har aldri gjort noe galt? Tenk “aha – du er avslørt. Igjen!”.

Det beste er å ikke ha noe oppgjør i det hele tatt. Bare forlat situasjonen/personen, det som på engelsk kalles walk away. “Walk away” var i utgangspunktet en politisk bevegelse, for å markere avstand til venstreekstrem politikk, faktisk oppfunnet av en amerikansk mann som følte seg maktesløs i møte med statsfeminismen, etter et skilsmisseoppgjør som ruinerte ham.

Men fra å være en politisk bevegelse, så er walk away adoptert av det sosialpsykolgiske feltet. Det vidunderlige med “walk away” er at den kan brukes i alle situasjoner du ikke ønsker å stå i. Intet oppgjør. Ingen konfrontasjon. Du bare går, og legger den ubehagelige situasjonen eller de ubehagelige personene bak deg. Og du kan gjør det helt alene. Du trenger intet støtteapparat. Nederst ser du en liten video om emnet.

Men hvis du brenner for å si noen siste ord til p/n innen du forlater dem, så si dem! Du skal ikke regne med at dine ord gjør inntrykk. Men kanskje er det viktig for deg å få dem sagt. At de forlater din munn, slik at du kan leve videre med deg selv på best mulig måte. Og når du gjør det, så ikke legg bånd på deg selv. Med en p/n så trenger du ikke å være ditt normale, veloppdragne deg. Med en p/n så har du lov til å si ord du normalt aldri ville tatt i din munn. Kanskje drømmer du om å be ham henne om å “fuck off”? Eller kanskje du etter årevis med klander og anklager fra deres side brenner for sjansen til å si “hold kjeft”, noe du aldri våget mens dere var sammen? Eller du vil avslutte relasjonen med å be dem “dra til helvete”?

For all del, slå deg løs! Det finnes bare èn regel; du skal fullstendig ignorere hva de svarer tilbake, for det som kommer ut av en psykopats munn er ren fantasi. Det kan faktisk være gøy.

Min p er i dag sammen med min erstatter på niende året. De har giftet seg og fått to barn.

Jeg gjør meg fortsatt noen tanker om dem, men uten den forvirringen og frustrasjonen jeg opplevde de første årene.

I årene omkring 2014-2017 så gikk jeg og ventet på at hun skulle se det samme som jeg hadde sett – et monster. Det skjedde aldri. I stedet giftet de seg og fikk barn i 2019. I 2022 så kom barn nummer to. I den grad jeg vet noe om dem, så har de det tilsynelatende som plommen i egget.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Hvorfor så hun aldri det samme som jeg så, og forlot ham?

Fordi hun er langtidsobjektet.

Jeg var et overgangsobjekt.

Jeg vil i den forbindelse minne leserne (og meg selv) på et utdrag fra boken “Psychopath free” av Jackson Mackenzie. “Psychopath free” kan for øvrig betraktes som bibelen for det nyklekkete objektet. I boken fant jeg de fleste svar da forvirringen var på sitt høyeste i 2014. Boken er dog ikke oversatt til norsk.

Psychopaths are always on the prowl, you know this. But after a longer, more “substantial” relationship, they are usually seeking to take out their hatred and contempt on one poison container – a temporary target to dispose of as soon as they find something else.

And then comes the most heartbreaking moment: they discard you and go running off with another person who they suddenly seem ready to settle down with. They move in together, post pictures, pay for things, and live the life you always dreamed of.

Psychopaths settle for targets who don’t truly see their nasty behavior. If you’re reading this now, that means the psychopath could never settle for you, because over the course of months, years, or decades, you saw through the facade. They need someone who won’t catch on. Ever.

Det første jeg måtte erkjenne den gang i 2014, var at psykopater faktisk etablerer familie og er tilsynelatende lojale mot samme objekt i 10, 20 og 30 år. Jeg måtte derfor slutte å vente på at den nye partneren skulle “våkne opp” på samme måte som jeg gjorde.

Det neste jeg måtte erkjenne var at han åpenbart behandlet henne bedre enn han behandlet meg. Dette var en sår erkjennelse, fordi det avlet så mange nye spørsmål. Hvorfor syntes han det var greit å behandle meg spesielt dårlig? Hvorfor fortjente jeg det? Og på et senere tidspunkt spurte jeg meg selv – hvilke signaler sendte jeg som gjorde at han våget å behandle meg så dårlig? I dag er det siste spørsmålet mest interessant for meg; hva kjennetegner enkelte menneskers personlighet som gjør dem ekstra utsatt for krenkelser?

Mange svar finnes i ovenstående sitat. P/n trenger et midlertidig objekt for å kvitte seg med deres hat og gift, innen de igjen må ta masken på for å slå seg ned med et langtidsobjekt. Jeg var det midlertidige objektet, som ble utsatt for en konsentrert dose gift. Kort tid etter fant han henne. Han opererte faktisk helt etter boka.

Deretter måtte jeg erkjenne at kun fordi han behandler henne bedre, så betyr ikke det at han er frisk og at jeg oppfattet ham feil. Jeg oppfattet ham helt riktig. Og han er ikke en bedre person med henne, kun fordi han bedre skjuler sin forstyrrelse. Forskjellen er at nå sitter masken fastere på, ikke kun overfor henne, men overfor hele storfamilien.

Men det betyr ikke at han ikke er gjennomskuet.

I løpet av årene med denne bloggen så har jeg fått utallige henvendelser fra objekter som har stiftet familie med p/n og vært sammen med dem i mange år.

Hva forteller lesere som har vært i samme situasjon som min erstatter er i dag? Her er noen hovedpunkter.

• Røde flagg var der helt fra starten, men ble ignorert.
• I den utvidede slekten eller i vennegjengen så var det alltid en eller to personer som aldri likte p/n. De gjennomskuet vedkommende fra starten. Resten av nettverket – inkludert objektet selv – ble blendet.
• Det kunne være lange, gode perioder innimellom. Dette fikk objektet til å bli værende, selv om tvilen naget.
• De røde flaggene tiltok etterhvert som årene gikk, inntil det ble ulevelig. Men da var skaden allerede gjort, ikke bare på objektet men også på barna.

Hva jeg har lært av disse langtidsobjektene er at giften kom mer i små drypp, sammenlignet med min egen opplevelse. Psykopaten passet på å ikke overdrive, ihvertfall de første årene.

Jeg lærte også at fasaden er meget viktig for en p/n. Det betyr at den lykken som fremstilles på SoMe (sosiale medier) neppe samsvarer med hverdagen.

Jeg har også spurt meg selv om min personlighet skiller seg vesentlig fra personligheten til langtidsobjektene som kontakter meg. Mackenzie skriver jo at p/n velger langtidsobjekter som ikke oppdager psykopatens motbydelige adferd. Betyr det at langtidsobjektene er mer naivt anlagt enn jeg (og andre overgangsobjekter) er?

Svaret er umulig å konkludere. På tidspunktene hvor disse uheldige menneskene kontaktet meg, så observerte de akkurat de samme tingene som jeg hadde sett. Hvis de var naive før, så var de ihvertfall ikke det lenger. Det er også naturlig at det tar lenger tid å “våkne opp” når psykopaten porsjonerer giften i mindre doser.

Summa summarum så er jeg heldigere enn den nye partneren. Han stjal riktignok noen år av livet mitt (ikke bare selve relasjonen, men også rehabiliteringsarbeidet). Men jeg er fri fra ham. Hun er fortsatt bundet.

Til sist en påminnelse om viktigheten av NK. I dag tillater jeg meg å titte der hvor jeg kan lære noe av hans adferd. Men jeg opprettholdt streng NK i årene 2014 til 2019 – de årene hvor jeg trengte det mest. En gang – i 2015 – så falt jeg for fristelsen og brøt NK, men var overhodet ikke klar til å takle hva jeg så, og fikk det meget dårlig. Hendelsen satt meg flere måneder tilbake i helingsprosessen. Jeg skyndet meg deretter å “forsegle” forbindelsen igjen, vettskremt av hva jeg hadde sett. Forseglingen beholdt jeg i fire nye år, inntil jeg var sterk nok til å takle et nytt innsyn.

I dag påvirker det meg svært lite å vite hva han gjør, rent emosjonelt. Men jeg presiserer at vi har selvfølgelig ingen direkte kontakt. Vi har heller ikke lenger felles venner.

Det er best slik.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

La oss svare på et forutgående spørsmål først, går narsissisten etter vennene dine?

Ja, det gjør de.

De gjør det av primært fire årsaker.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

• Straff mot deg. En narsissist krever din fulle lojalitet og beundring. Intet menneske kan leve opp til deres krav om beundring. Du er dømt til å skuffe dem på et eller annet tidspunkt, uansett hvor hardt du forsøker å dyrke dem. De vil da straffe deg med sabotasje. Å ødelegge dine gode relasjoner med tredjeparter er en av mange straffemetoder narsissisten har på deres meny.
• Sjalusi. Alle skal dyrke dem. Ingen skal dyrke deg. Dine venner tar din oppmerksomhet bort fra dem. Det tåler de ikke. Du skal heller ikke ha gode venner som liker deg. Det vil gi deg en egenverdi. Du skal ikke ha et godt selvbilde, for det truer din underdanighet for narsissisten. Alle som bygger deg opp, må derfor ut av livet ditt.
• Misunnelse. Narsissisten klarer selv ikke å holde på lange relasjoner. De forkaster sine venner, eller vennene oppdager før eller siden hvem narsissisten er bak masken og forlater dem. Når narsissisten har langvarige “vennskap” så er det egentlig snakk om overflatiske bekjentskaper, hvor ingen av partene kjenner hverandre godt. Disse kan selvfølgelig eksistere i mange år. Når du derimot presenterer 10 år (eller lenger) gamle vennskap for narsissisten, så opplever han/hun sterk misunnelse for at du opplever slik livslang gjensidig lojalitet med noen. Det må ødelegges.
• Narsissisten skal manipulere og isolere deg i fred. Gode og sunne venner er derfor en trussel, fordi de kan finne på å realitetsorientere deg om narsissistens agenda, intensjoner og sanne personlighet. Derfor må de bort.

Narsissisten kan ødelegge dine relasjoner ved å sverte dine venner overfor deg, eller sverte deg overfor dine venner. Antakelig gjør de begge deler.

Har du lagt merke til at narsissisten er meget interessert i dine venner? Dette har jeg snakket om i denne videoen.

Grunnen til at narsissisten tilnærmer seg dine venner, er med baktanke om sabotasje.

Du lar det skje fordi du drømmer om at alle skal være “en eneste stor familie”. Du vil kunne bringe alle dine venner sammen til feiringer, selskap og kanskje fellesturer, hvor alle kommer overens. Dine intensjoner er gode, men hvis du inkluderer narsissister, så vil de skade deg. Du aner ikke hvilken skade din narsissistiske venn gjør bak din rygg. Du vil ende med å måtte si farvel til relasjoner som var gamle og trygge før du ga narsissisten tilgang til dem. Mange av mine lesere har opplevd dette.

Alt som skal til, er at narsissisten klarer å “bonde” med en av dine andre venner. De gjør det i form av en allianse, for eksempel en felles last, en hemmelighet eller felles interesse. Narsissisten vil speile din venn, slik de kanskje også gjorde med deg.

Jeg hadde en gang en god venn som jeg hadde hatt i mange år. Denne vennen var en god sjel, men meget naiv.

Så inviterte jeg denne vennen sammen med narsissisten (og andre venner) til felles selskap.

De to fant tonen fordi de var de eneste i selskapet som røyka. De gikk derfor hyppig ut på balkongen for å røyke sammen.

Min gamle venn forandret etter dette langsomt holdning til meg.

Det kulminerte under en opphetet diskusjon et halvt år senere. Denne diskusjonen handlet om hans noe overdrevne alkoholbruk. Den handlet altså ikke om narsissisten. Den handlet heller ikke om hans og min relasjon. Den var heller ingen “intervensjon”. Vi diskuterte bare sunt versus usunt alkoholbruk. Andre venner deltok også i diskusjonen.

Plutselig utbrøt han, ut av det blå og henvendt til meg “du skal bare vite at NN (narsissisten) og jeg er helt sånn!”. Han krysset fingrene for å poengtere at han og narsissisten nå stod meget tett, mens han hoverte over meg.

Det pussige var at den eneste gangen de to hadde møttes, var under den fellesmiddagen. Jeg inviterte dem aldri samtidig igjen. Og de har ikke hatt mulighet til å treffes utenom meg. Så det er alt som trengs – ett eneste møte, så har narsissisten sådd gift mellom deg og dine gamle venner.

(Episoden omtaler jeg også i den vedlagte videoen, og da fra narsissistens ståsted.)

Hva kan du gjøre for å unngå at en narsissist du ikke kan bli kvitt, ødelegger dine gode relasjoner?

• Du må aldri formidle kontakt mellom de to. Aldri inviter til felles samvær. Hold dine relasjoner strengt adskilt, hvor du kun er sammen med narsissisten på tomannshånd (eller sammen med tredjeparter som ikke er viktige for deg).
• Aldri snakk om dine gode vennskap med narsissisten. Aldri nevn navn, eller opplys om hvem du står nær. Narsissisten kommer garantert til å spørre om dette. Her er det lov å lyve. Fortell om noen bekjente som ikke er viktige for deg, og oppgi dem som dine nærmeste venner. Enda bedre er hvis du oppgir noen som du misliker. Da kommer narsissisten til å sparke inn allerede åpne dører, i sin tilstrebelse på å sabotere relasjonen.
• Hvis narsissisten er på dine sosiale medier, så begrens hans/hennes tilgang til informasjon om dine nære venner. Nære venner vil naturlig nok ofte like og kommentere dine statuser. Du kan begrense narsissistens innsyn i dette ved hjelp av sikkerhetsinnstillinger på kontoen, slik at han/hun kun ser det når du for eksempel deler artikler, men aldri personlige statuser. Du kan også justere innstillinger slik at p/n kun ser felles venner, og ikke alle dine venner.

Hva gjør du hvis skaden allerede er gjort?

• Din gamle venn har mest sannsynlig ikke samme begrep om en narsissist, som du har. For dem er p/n en frisk person. Det nytter derfor ikke å forklare for din venn at p/n har en personlighetsforstyrrelse. Din gamle venn kan oppfatte det som at du “leker psykiater”. Eventuell opprydding må derfor skje uten at du gir p/n en diagnose.
• Husk at du nå kjemper en kamp (som omtalt i videoen under). Man skulle tro at ditt renomme var trygt hos gamle venner, som jo har kjent deg i lang tid. Men når det kommer en p/n inn i bildet, så klarer de å nullstille alt din gamle venn vet om deg, og så tvil om deg i ham/henne. Du kommer nå som nummer to og skal forsvare deg. Uansett hvor godt sementert du trodde at ditt gamle vennskap var, så er det alltid vanskeligere å komme som nummer to.
• Hvis din gamle venn ikke forteller hva som er blitt sagt, så vet du ikke engang hvordan du skal forsvare deg eller hvilke utsagn du må motbevise. Det eneste du merker, er at din gamle venns holdning til deg er forandret. Du kjemper da i blinde, og må vurdere om du i det hele tatt kan gjøre noe.
• Ikke vær desperat i ditt forsøk på å gjenopprette tillit. Desperasjon kan oppleves som patetisk, eller at du innrømmer skyld for noe som narsissisten har fortalt (og som du kanskje ikke engang vet hva er). Fortsett å vær deg selv. Hold hodet høyt. Erkjenn at dette mest ligger utenfor din kontroll, og at du kanskje må overlate relasjonen til skjebnens luner. Hvis din gamle venn klarer å legge sammen to og to, så vil han eller hun stille seg skeptisk til narsissistens sverting.
• Hvis din gamle venn begynner å utagere mot deg, slik jeg opplevde, så skal du ikke finne deg i det. Da har det gått for langt. Dette må din gamle venn ta på sin egen kappe, og derfor også beklage. Hvis en beklagelse uteblir, så må du enten konfrontere din gamle venn eller trekke deg ut av relasjonen, uansett hvor lang historie dere har sammen. Hvis de har latt en fremmed person (narsissisten) påvirke deres relasjon med deg i en negativ retning, så er de så lettpåvirkelige at det grenser til lav sosial intelligens og idioti. Dette må du ta med i betraktningen når du skal vurdere om du ønsker å redde ditt gamle og hittil gode vennskap.

Så er spørsmålet, vil psykopaten også operere slik? Både ja og nei. Ja, fordi det heter seg at alle psykopater også er narsissister. En psykopat vil definitivt gå etter dine gode relasjoner, hvis de truer hans eller hennes planer for deg, eller for å straffe deg. Altså av de samme årsakene som en narsissist.

Nei, fordi en psykopat ofte hever seg over denne form for sabotasje. En psykopat føler seg ikke truet på samme måte som narsissisten gjør. De er i eget sinn altfor suverene. Sverting er for mange psykopater under deres verdighet. De vil spare svertingen av deg til virkelig betydningsfulle personer, hvis du kjenner mennesker som i psykopatens øyne har betydning (maktmennesker, kjendiser, arbeidsgiver etc). Du kan likevel aldri stole på at en psykopat vil holde seg for god til å sverte deg overfor dine nære venner. De samme forsiktighetsreglene må derfor også gjelde for psykopaten, som for narsissisten.

Bør du konfrontere narsissisten?

Det er liten vits. De vil enten benekte situasjonen, lyve eller vri saken 180 grader ved enten å anklage deg eller din venn.

Det eneste du kan gjøre, er å fortelle narsissisten at du vet hva som foregår, og så gjøre det meget klart at det ikke er oppe til diskusjon og at du ikke er interessert i å høre narsissistens side av saken. Men dette må gjøres med sterk integritet, for det er lett for en p/n å vri seg ut av alt ansvar.

Jeg befinner meg for tiden på Fuerteventura. Jeg har vært her i noen uker, men skal snart hjem. Jeg er her for å besøke en venn fra min tid som sykepleier på Island (2007-2012). Denne vennen er islending, men har bosett seg her nede på permanent basis. Fuerteventura er den minst kjente kanariøya, etter Tenerife og Gran Canaria. Det er likevel fullt av turister her, i tillegg til over hundre tusen fastboende. Øya ligger kun 10 mil utenfor kysten av Marokko.

I går var jeg og min venn på utflukt til byen Morro Jable. Vi tittet inn i en butikk. Jeg var på utkikk etter sandaler. Jeg fant et par sandaler, men uten prislapp. Jeg spurte derfor betjeningen hvor mye de kostet.

Mannen viste meg prisen. 75 euro. “Det kan ikke stemme” mumlet jeg på engelsk. Jeg hadde nemlig sett nøyaktig de samme sandalene til kun 20 euro et annet sted. Jeg viste tegn til å gå.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på, Johaug, Fjällräven, Twentyfour +++

Men mannen lot meg ikke gå. Det vil si, han holdt meg ikke fysisk fast, men med intens kontakt. “Are you Swedish? No? Norwegian? Heia Norge!”. Han gikk raskt ned til 65 euro, som fortsatt var langt over prisen jeg var villig til å betale. Men jeg forsøkte å bruke gråsteinmetoden på ham (villedning, løgn);

Meg: “I will think about it. I will come back tomorrow”.

Han: “I will not be here tomorrow”.

Meg: “Then leave a note to the staff”.

Han: “Not possible. I am the owner”. (ordsalat?)

Jeg fikk ikke lov til å vurdere tilbudet i fred, slik vi er vante til i nordligere strøk. Han distraherte vurderingsevnen min med intens fokusering (lyder kjent?).

Jeg nevnte ikke noe om at jeg hadde sett skoene til langt lave pris et annet sted. Jeg bare sa til min venn “vi må gå, han her vil tvinge meg til å handle”. Vi kjente begge lusa på gangen, og min venn reagerte sporenstreks.

Men da var allerede mannen på vei til å ledsage meg mot kassen. På veien gikk han stadig ned i pris, og var kommet ned i 40 euro da min venn og jeg endelig var på vei ut av butikken. Han ropte “my friend! My friend!” etter oss.

Mannen var meget insisterende, intens, og samtidig sjarmerende. Han var slettes ikke frastøtende. Jeg forstår godt at folk ender opp med å handle. Jeg hadde selv gjort det for ti år siden.

Men her er det forskjell på folk. Noen har ingen problemer med å avvise slike typer. Andre lar seg overtale.

I dag klarer jeg å vri meg unna, men har likevel en trang til å unnskylde meg. Derfor lyver jeg. Jeg klarer ikke å si rett ut “nei! La meg være i fred”. Men jeg er usikker på om det spiller noen rolle hva man sier. Disse folkene er pågående uansett.

Da jeg kom hjem og tenkte på historien, så gikk analogien opp for meg.

Parallellen til den psykopatiske opplevelsen er åpenbar. Denne mannen var neppe psykopat (eller, det kan jeg ikke uttale meg om). Men han var en selger som med sin intensitet nesten klarte å selge meg noe jeg ikke var interessert i å kjøpe.

Det er egentlig ingen stor forskjell på en slik selger, og en psykopat.

Dette er hva psykopater gjør. De forsøker å selge oss en relasjon som vi i utgangspunktet ikke vil ha. De tar ikke et nei for et nei, og respekterer ikke våre ønsker. De lokker oss med future faking, og sukrer salget med en idealiseringsfase slik vi aldri har opplevd før. Dette tilbudet kan du ganske enkelt ikke si nei til! “40 euro!”, “30 euro!”. De gir seg ikke før vi gir oss. Da har de “vunnet”.

Senere, når vi har gitt oss hen, så vet de ikke hva de vil med relasjonen, og de ender som regel med å forkaste den. Det viktigste var å vinne; å overbevise oss om at vi trenger varen de forsøker å selge. Det gir dem en egoboost – en tro på seg selv og sin fortreffelighet.

Så skjer det manipulative skifte, og vi higer desperat etter dem når de går. De har overbevist oss om at vi trenger dem, selv om vi i utgangspunktet ikke ville ha dem. Og nå er det vi som løper etter dem; vær så snill, kjøp meg tilbake! “20 euro!”, “10 euro!”.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Dette rådet er selvfølgelig ikke ment til mennesker som er frekke og avvisende av natur. De trenger det ikke.

Men er du en people pleaser eller en empat, så kan du med fordel opparbeide deg en moderat skepsis til andre mennesker.

Du kan oppøve deg i å ta din rettmessige plass, ikke kun fysisk, men også i samtaler og i avgjørelser.

Men la oss ta det fysiske. Er du en slik som alltid flytter deg hvis noen kommer mot deg på fortauet? Øv deg i å holde stø kurs. Det er ingen automatikk i at du er den som skal vike, med mindre personen som kommer mot deg bærer tungt, er skadet, handikappet eller skrøpelig til beins. Selvfølgelig skal du vike for mennesker som går på krykker, eller eldre mennesker med rullator. Men når det gjelder resten, så har du like stor rett til veibanen. Men du må ikke vingle, da mister du din “rett” til fri bane.

Og enkelte skal alltid vike for deg, hvis du er gående. Spesielt syklister, elektriske rullestolbrukere, elsparkesykler og mennesker med barnevogner har et ekstra ansvar for ikke å skade andre. De skal vike for deg, fordi de styrer kjøretøy. Det ergrer meg stort når syklister bruker fortauet. De skal sykle i veien eller på oppmerket sykkelvei. Det ergrer meg også når småbarnsforeldre tror de har førsteretten til å komme fram med store barnevogner. De betrakter plutselig seg selv som hellige kuer kun fordi de har fått barn, og kjører gjerne over tærne dine hvis du ikke anerkjenner deres hellige status og flytter deg. Men de har ingen forkjørsrett. De har som sagt et ekstra ansvar for å ikke kjøre på noen. Her kan du øve deg i å stå stille når du ser en syklist eller barnevogn komme mot deg, i stedet for å sprette til siden.

Det samme gjelder hvis du går alene på et smalt fortau eller en sti, og det kommer en gruppe venner gående mot deg, to eller tre i bredden. De får pent innordne seg på rekke hvis plassen ikke er stor nok til dere alle. Du skal ikke ende i grøften eller stå ute i kratt, for at de skal få lov til å gå flere i bredden.

Det har faktisk skjedd at jeg ganske brutalt har kollidert med noen som ikke tok slike hensyn. De har sett nokså fortumlet ut, fordi de trodde jeg kom til å vike. De er kanskje vant til at andre viker for dem. Selv har jeg bare sett olmt på dem og gått videre.

Står du i handlekø, og det er din tur til å legge varene på båndet, men de foran deg verken enser at du er der eller går lenger fram slik at du slipper til? Ta deg plass! For du kommer åpenbart ikke til å bli gitt plass. Selv begynner jeg bare å legge varene mine på båndet og gir dem gjerne et lite skubb, slik at de skal våkne opp, flytte seg og vise hensyn.

Det handler som sagt om øvelse i å ta din rettmessige plass, uten hele tiden å vike eller be om unnskyldning for at også du eksisterer i denne verden.

Var du slik som jeg, at du lot mennesker dominere samtalen og snakke om seg selv uavbrutt i en halvtime uten å slippe deg til? Og etterpå var begge enige om at det var et meget hyggelig selskap? Faktisk var du beæret over at noen ønsket akkurat deg til publikum? Ja, det var definitivt hyggelig – for dem. De fikk jo luftet sine tanker helt uhindret, uten krav om å vise interesse for hva du måtte ha på hjertet.

I dag lar jeg folk få snakke fritt, og gjerne lenge, hvis de har noe interessant å fortelle, for eksempel en god historie. Da hysjer jeg tvert i mot på andre som avbryter dem, for jeg vil gjerne høre. Men handler det om rene egotripper som egentlig er helt uinteressant for meg, så avbryter jeg dem, eller jeg forlater samtalen og finner på noe annet.

Når det gjelder mennesker i sårbare situasjoner, som trenger hjelp og støtte, så lar jeg dem tale fritt så lenge jeg ikke mistenker at det handler om sympatifisking. Jeg gir dem gjerne mine råd, hvis de vil ha dem. Men jeg bruker ikke lenger min empatiske energi og min tid på “ofre” som det egentlig ikke er synd på.

Så hvorfor er en moderat irritasjon mot andre sunt?

• Fordi du har rett på din plass her i verden.
• Fordi du ikke lenger har tid til tidstyver som ikke respekterer deg og tapper din energi.
• Fordi du signalerer at du ikke er til å tråkke over til andres forlystelse.
• Du signalerer også at det er ikke kun du som skal gi. Andre skal også føye deg. Dette siste gjelder for eksempel venner og slektninger.
• Du er mindre nervøs når du er irritert. De to utelukker hverandre, du kan ikke være irritert og forlegen samtidig. Så hvis du i en sosial situasjon blir meget selvbevisst, så kan irritasjon være til hjelp. Rødme og kleinhetsfølelse forsvinner.
• Den menneskelige psyke er (dessverre) innrettet slik at vi best respekterer de som er kjølige mot oss. Så det må også du lære deg å være. Du vil oppdage at hvis du stiller deg moderat skeptisk til nye bekjentskaper, så vil vennskapet (hvis det utvikler seg på et senere tidspunkt) både bli dypere og mer genuint. Folk tar nemlig bedre vare på relasjoner som de ikke fikk gratis. Hvis du har latt dem kjempe litt for å oppnå din gunst, så opplever de at de har fått en premie. Hvis du var oppofrende helt fra starten, så får de ingen slik opplevelse, og tar deg for gitt.

Hvordan viser du dette i hverdagen? Her er noen råd.

• Ikke be om unnskyldning før du har tenkt etter om du har grunn til å beklage noe.
• Når du møter nye personer, for eksempel kolleger eller venners venner, så ikke smil når du hilser på dem. Det holder at du høflig tar dem i hånden og presenterer deg. Ikke vis andre hvor de har deg, før de har vist deg hvor du har dem. Dette krever bevisstgjøring og oppøving, fordi hos mange av oss så sitter smilet altfor løst. Noen av oss smiler til og med når vi er sinte!
• Virker noen arrogante eller berettigede? Ikke bli stående sammen med dem, for eksempel i en samtale. Forlat dem. Du trenger ikke engang å unnskylde deg.
• Ikke smil til alle du møter. Øv deg i å speile dem. Visste du at man kan vurdere en fremmed persons humør på kun tre sekunder? Øv deg i det. Smil til de som smiler til deg. Ignorer resten.
• Vær bevisst din fysiske positur. Rett deg opp. Trekk skuldrene tilbake. Se folk i øynene. Beveg deg rolig. Hurtige og småstressede bevegelser frigjør negativ energi, men avslører samtidig usikkerhet og nervøsitet.
• Ikke overdriv din bryskhet. Da kan det virke motsatt og du blir latterliggjort i stedet for respektert. Det finnes et vippepunkt hvor man – hvis man overskrider det – går fra å bli oppfattet som integritetssterk, til irrasjonell og gal.

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

Psykopaten er et rovdyr, og en parasitt. Dette er ingen floskel. Parasittisme er ett av tyve kriterier som brukes for å diagnostisere en antisosial personlighetsforstyrrelse.

Det tatt i betraktning, så er det nærliggende å tro at de jakter på svake objekter. Hvem ønsker ikke et lett bytte? Tar ikke løven den langsomste zebraen, som ikke løper like fort som de andre zebraene?

Men dette er en myte, dog med noe sannhet i seg.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Psykopaten jakter snarere på sterke mennesker med svake grenser, og med en svak oppfatning av eget “jeg”.

Objektet skal være enkelt å manipulere, men samtidig utholdende.

Alle er nok enige i at man virkelig skal være sterk for å holde ut med en psykopat eller narsissist i årevis. Og det har mange av dere som leser her gjort.

Psykopaten er avhengig av at objektet har et tilstrekkelig hardt skall, og dessuten er en god forsørger, altså i stand til å jobbe og tjene penger. Det er jo ikke objektet som skal snylte på psykopaten. Det er derfor viktig at objektet ikke blir så nedbrutt at det slutter å fungere.

I tillegg til å holde ut, så skal objektet ha overskudd til å støtte psykopaten, yte omsorg og også delta i alle psykopatens krumspring og aktiviteter. Psykopaten er som kjent rastløs og skal hele tiden stimuleres utenfra. Dette krever enorm styrke og utholdenhet fra objektet.

Samtidig skal objektets selvbilde brytes ned. Og dette lykkes som regel. Objektet ender derfor opp uten å tro på seg selv, men er samtidig over gjennomsnittlig sterk. Ironisk, ikke sant?

Objektet ser med forundring på menneskene rundt seg, som har så sterkt selvbilde men som samtidig er så krevende og trengende. Objektet opplever en blanding av misunnelse på – og forakt for – disse menneskene. Misunnelse fordi de selvbildesterke evner å hevde seg på en måte som det utflytende objektet ikke klarer. Og forakt fordi de synes å ha et selvverd som ikke samsvarer med de svake evnene til selvstendighet som de oppviser. Hos objektet, spesielt de som har vokst opp med p/n foreldre, så henger verdi som menneske tett sammen med din evne til selvoppofrelse.

Dette er fordi objektet selv er programmert til å være både selvoppofrende og selvoppholdende. Objektet kan derfor oppleve mennesker som hele tiden synes å være avhengig av andre og samtidig har en sterk personlighet, som patetiske og bortskjemte.

Men hva disse menneskene har, som objektet mangler, er altså sterke personlige grenser.

Så kan man jo ha forskjellige meninger om hvor sterke disse grensene bør være. Når slutter de å være beskyttende, og begynner å bli egoistiske og selvhevdende?

Det vil for eksempel ikke være særlig lurt å markere så sterke personlige grenser at man blir mislikt av andre. Da vil folk trekke seg unna og ikke ønske å bistå når man trenger hjelp. Det ligger ingen beskyttelse i det.

Men grensene må heller ikke være så svake at man blir overkjørt.

Balansegangen her kan være vanskelig å finne. Men felles for de fleste objekter er at de trenger å trene opp personlige grenser som aldri har vært der.

Denne prosessen kan være ubehagelig. Jeg har selv vellykket klart å sette grenser, for deretter å bli redd for konsekvensene av grensesettingen. Dette er typisk for et objekt i “opplæring”.

Konsekvensene jeg fryktet er blant annet avvisning, baksnakking (“han der er ikke grei”) eller sågar fysisk vold.

Men dette skjedde først og fremst kun i min egen fantasi.

Tidligere var jeg en people pleaser av rang, og det fikk faktisk også ofte konsekvenser hvis jeg forsøkte å sette grenser eller stille egne krav. Men det var fordi menneskene jeg omga meg med ikke respekterte meg. I dag har jeg kvittet meg med de fleste av disse.

Sannheten er at grensene jeg frykter vil vekke så mye mishag hos folk, i de fleste tilfeller blir møtt med et skuldertrekk eller respektert. For sunne og normale mennesker aksepterer grenser. Det er de dysfunksjonelle, psykopatene og narsissistene, som reagerer med motvilje på helt normale grenser.

Og de finnes selvfølgelig, som vi vet. Og de kan også være farlige. Men de skal ikke lenger ha lov til å kontrollere og begrense oss.

Jeg vil minne leserne på at jeg nå bruker en ny mail; [email protected]

Alle fremtidige henvendelser må skje via denne mailen. 

Den gamle mailen vil etterhvert fases ut. 

Denne gode kommentaren ble lagt inn under forrige tekst.

Jeg legger den ut som hovedtekst, fordi spørsmålene som stilles i kommentaren er viktige. Leseren skriver;

Hvorfor er noen mindre attraktive som offer, og hvorfor virker noen til å ta mindre skade? Kanskje litt farlig spørsmål, da det kan tolkes som klandring (av seg selv eller andre…) Og det er jo ikke slik at man kan bestemme seg for å være på en viss måte og tro at man er trygg da…
Er det adferdsmønstre eller personlighetstrekk som trigger frem ekstra drøy adferd fra narssissten (h*n er selvsagt ansvarlig for egen adferd)? Flere barn i en familie kan jo beskrive samme forelder helt ulikt, og ulike ekskjærester trenger ikke å ha blitt behandlet dårlig på akkurat samme vis… Resiliens? Flaks? Godt nettverk ellers? Er det noen mennesker narsissister kan beundre eller respektere til en viss grad, og hvor de bruker lengre tid før de eventuelt skader personen?

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Mitt svar;

Her stiller du veldig mange gode spørsmål. Noen av dem er grundig omtalt i bloggen tidligere, men noen er også mindre berørt.
Rett før jeg så kommentaren din, så lyttet jeg til “Relasjonspoden” på podplay. En person hadde skrevet inn med spørsmålet “hvordan får man venner som voksen?” (spørsmålet er alene verdig en egen tekst). Personen beskrev en oppvekst med mye avvisning, blant annet en psykisk voldelig far, et bryllup som alle ble invitert i bortsett fra innsenderen, å bli sparket fra jobben, latterliggjøring etc.
Jeg synes programlederne svarte så bra. De forklarte at når man er avvist så mye i livet, så oppleves avvisning som trygt. Da kan det være vanskelig å finne venner som voksen, fordi man oppsøker mennesker som kommer til å avvise – eller man “legger opp til” avvisning, ved å dreie relasjonen inn på et spor som ender med avvisning. Svaret viste mye innsikt. Programlederne spurte videre “hvor god venn er du med deg selv?”.
Tror mye av svaret på ditt første spørsmål ligger her. Vi fant psykopater og narsissister som kom til å avvise oss, eller som var så kalde og avvisende at vi selv kunne avvise dem og deretter betrakte oss som “offer”. Ja se, nå er det ikke bare du som trår farlig, også jeg. Men slik er psykopatuniverset – vi objekter må også se på oss selv.
“Hvorfor tar noen mindre skade?”. De ble ikke traumebundet/hektet. De ble kanskje betatt og manipulert, men p/n kom aldri inn under huden på dem på samme måte. De var mindre sårbare, kanskje ikke så ensomme eller åpne for idealisering. Kanskje var de fra begynnelsen mindre godtroende, mer avventende, mer skeptisk til p/n og følte seg dermed ikke like bedratt eller “lurt” da masken falt, for de mistenkte hele veien at denne personen ikke var vel bevart.
“Er det adferd som trigger ekstra drøy adferd fra narsissisten?”.
Her kommer jeg igjen til å trå i minefeltet. Noen vil føle seg støtt. Det er også et triggende spørsmål for meg, fordi jeg selv ble behandlet med sterk forakt av min p/n, mens jeg ser at min arvtaker fortsatt virker lykkelig etter ni år med ham. Men innsikt er viktig, og vil hjelpe oss framover. Jeg vil trekke fram tre faktorer.
-Mindre attraktive mennesker. P/n liker ikke mennesker de betrakter som “stygge”. Stygge mennesker er i p/n sine øyne uverdige og fortjener mishandling. Til og med p/n foreldre skyver det “stygge” barnet fra seg, og “groomer” det til å bli syndebukkbarn. Det peneste barnet blir gullbarn. Husk at vi snakker om primitive hjerner hvor det kun er overflaten som teller. P/n liker vakre og skinnende ting, og de har ingen dybde, vilje eller evne til å se bak overflaten. Tenk på Askepott. Den narsissistiske stemoren skyver sine penere døtre i front, mens Askepott blir kraftig misbrukt (i det opprinnelige eventyret så var askepott fysisk frastøtende, ikke pen som man ser i de familievennlige filmatiseringene. Hun ble tryllet vakker først innen ballet med prinsen).
-Sterkt empatiske mennesker. P/n avskyr denne egenskapen, samtidig som de tiltrekkes av den. Men de kan ikke leve med sterkt empatiske mennesker i lengden, fordi empater ganske raskt vil avkle psykopatens maske. Empater er kanskje “feige” som i lite konfronterende, men de har en egen evne til å gjennomskue andre menneskers intensjoner. P/n vet at de ikke kan narre empater over lang tid. Derfor ender empater ofte som overgangsobjekter, og blir ofte sterkt mishandlet på kort tid, hvor den første 1/4 av relasjonen består av en middelmådig idealisering (men sterk nok til å hekte), og de resterende 3/4 er ren mishandling og en ekstra brutal forkasting – en “quick fix” hvor p/n får dekket sitt behov for makt, kontroll og giftig adferd, innen de finner et bedre egnet langtidsobjekt som de slår seg ned med.                            -Trengende adferd hos objektet. Det som på engelsk kalles “needy”. Psykopater har en ekstra avsky for mennesker som krever noe av dem. De opplever det som forsøk på kontroll. Psykopaten er dessuten ikke i stand til å dekke emosjonelle behov hos andre, det er bare noe de gir inntrykk av i idealiseringsfasen. Etter hvert som psykopaten blir mer følelsesmessig utilgjengelig, fraværende, lukket og kryptisk, så tiltar desperasjonen hos objektet. Det er jo naturlig at objektet blir fortvilet når de opplever at psykopaten glipper. Men psykopaten – som jo selv har fremprovosert denne adferden i objektet – opplever tiltakende avsky mot det trengende objektet, og mishandlingen tiltar. Psykopaten og objektet er da inne i en meget ond sirkel som i verste fall kan ende i fysisk vold og – som vi ser noen eksempler av hvert år i Norge – drap.
“Er det noen mennesker narsissister kan beundre eller respektere til en viss grad, og hvor de bruker lengre tid før de eventuelt skader personen?”.
Ja. -Mennesker med makt og penger – igjen snakker vi om overflatedyrking. Makt og penger er noe p/n selv ønsker seg. De beundrer dem som har det og vil gjerne innynde seg hos dem. Så respekten er blandet med sterk misunnelse.
-Mennesker med klare grenser. Mennesker som ikke finner seg i bullshit. Slike mennesker er kryptonitt på p/n, og de vil respektere dem, men ikke fordi de liker dem. I slike tilfeller er respekten blandet med hat og eventuelt frykt (for eksempel for den forelderen som – i tilfelle narsissisten – plasserte skam i dem i utgangspunktet).

FORLENGET TILBUDSKAMPANJE

Godt nytt år til alle lesere. Som følge av mailproblemer så ble juletilbudet på bøker avkortet. Derfor forlenger jeg tilbudet 12 dager inn i det nye året. Du kan frem til og med fredag den 13. (yup, pass på) fortsatt kjøpe “Men tankene mine får du aldri” til kun 170 kroner inkl frakt. “Psykopati og kjærlighet” får du for 230 kroner inkl frakt. Og ønsker du begge så får du ytterligere rabatt – to bøker for 360 kroner inkl frakt. Hvis du har gått i tanker om å kjøpe bøkene så benytt deg av det tidsbegrensede tilbudet Tilbudet kommer ikke tilbake til samme lave pris, fordi både butikkpris og fraktkostnader øker fra nyttår.

Merk: alle bestillinger blir sendt lørdag 14/1. For å bruke tilbudet så må du skrive til bloggens nye mail [email protected]