Min p er i dag sammen med min erstatter på niende året. De har giftet seg og fått to barn.
Jeg gjør meg fortsatt noen tanker om dem, men uten den forvirringen og frustrasjonen jeg opplevde de første årene.
I årene omkring 2014-2017 så gikk jeg og ventet på at hun skulle se det samme som jeg hadde sett – et monster. Det skjedde aldri. I stedet giftet de seg og fikk barn i 2019. I 2022 så kom barn nummer to. I den grad jeg vet noe om dem, så har de det tilsynelatende som plommen i egget.
Hvorfor så hun aldri det samme som jeg så, og forlot ham?
Fordi hun er langtidsobjektet.
Jeg var et overgangsobjekt.
Jeg vil i den forbindelse minne leserne (og meg selv) på et utdrag fra boken “Psychopath free” av Jackson Mackenzie. “Psychopath free” kan for øvrig betraktes som bibelen for det nyklekkete objektet. I boken fant jeg de fleste svar da forvirringen var på sitt høyeste i 2014. Boken er dog ikke oversatt til norsk.
Psychopaths are always on the prowl, you know this. But after a longer, more “substantial” relationship, they are usually seeking to take out their hatred and contempt on one poison container – a temporary target to dispose of as soon as they find something else.
And then comes the most heartbreaking moment: they discard you and go running off with another person who they suddenly seem ready to settle down with. They move in together, post pictures, pay for things, and live the life you always dreamed of.
Psychopaths settle for targets who don’t truly see their nasty behavior. If you’re reading this now, that means the psychopath could never settle for you, because over the course of months, years, or decades, you saw through the facade. They need someone who won’t catch on. Ever.
Det første jeg måtte erkjenne den gang i 2014, var at psykopater faktisk etablerer familie og er tilsynelatende lojale mot samme objekt i 10, 20 og 30 år. Jeg måtte derfor slutte å vente på at den nye partneren skulle “våkne opp” på samme måte som jeg gjorde.
Det neste jeg måtte erkjenne var at han åpenbart behandlet henne bedre enn han behandlet meg. Dette var en sår erkjennelse, fordi det avlet så mange nye spørsmål. Hvorfor syntes han det var greit å behandle meg spesielt dårlig? Hvorfor fortjente jeg det? Og på et senere tidspunkt spurte jeg meg selv – hvilke signaler sendte jeg som gjorde at han våget å behandle meg så dårlig? I dag er det siste spørsmålet mest interessant for meg; hva kjennetegner enkelte menneskers personlighet som gjør dem ekstra utsatt for krenkelser?
Mange svar finnes i ovenstående sitat. P/n trenger et midlertidig objekt for å kvitte seg med deres hat og gift, innen de igjen må ta masken på for å slå seg ned med et langtidsobjekt. Jeg var det midlertidige objektet, som ble utsatt for en konsentrert dose gift. Kort tid etter fant han henne. Han opererte faktisk helt etter boka.
Deretter måtte jeg erkjenne at kun fordi han behandler henne bedre, så betyr ikke det at han er frisk og at jeg oppfattet ham feil. Jeg oppfattet ham helt riktig. Og han er ikke en bedre person med henne, kun fordi han bedre skjuler sin forstyrrelse. Forskjellen er at nå sitter masken fastere på, ikke kun overfor henne, men overfor hele storfamilien.
Men det betyr ikke at han ikke er gjennomskuet.
I løpet av årene med denne bloggen så har jeg fått utallige henvendelser fra objekter som har stiftet familie med p/n og vært sammen med dem i mange år.
Hva forteller lesere som har vært i samme situasjon som min erstatter er i dag? Her er noen hovedpunkter.
- Røde flagg var der helt fra starten, men ble ignorert.
- I den utvidede slekten eller i vennegjengen så var det alltid en eller to personer som aldri likte p/n. De gjennomskuet vedkommende fra starten. Resten av nettverket – inkludert objektet selv – ble blendet.
- Det kunne være lange, gode perioder innimellom. Dette fikk objektet til å bli værende, selv om tvilen naget.
- De røde flaggene tiltok etterhvert som årene gikk, inntil det ble ulevelig. Men da var skaden allerede gjort, ikke bare på objektet men også på barna.
Hva jeg har lært av disse langtidsobjektene er at giften kom mer i små drypp, sammenlignet med min egen opplevelse. Psykopaten passet på å ikke overdrive, ihvertfall de første årene.
Jeg lærte også at fasaden er meget viktig for en p/n. Det betyr at den lykken som fremstilles på SoMe (sosiale medier) neppe samsvarer med hverdagen.
Jeg har også spurt meg selv om min personlighet skiller seg vesentlig fra personligheten til langtidsobjektene som kontakter meg. Mackenzie skriver jo at p/n velger langtidsobjekter som ikke oppdager psykopatens motbydelige adferd. Betyr det at langtidsobjektene er mer naivt anlagt enn jeg (og andre overgangsobjekter) er?
Svaret er umulig å konkludere. På tidspunktene hvor disse uheldige menneskene kontaktet meg, så observerte de akkurat de samme tingene som jeg hadde sett. Hvis de var naive før, så var de ihvertfall ikke det lenger. Det er også naturlig at det tar lenger tid å “våkne opp” når psykopaten porsjonerer giften i mindre doser.
Summa summarum så er jeg heldigere enn den nye partneren. Han stjal riktignok noen år av livet mitt (ikke bare selve relasjonen, men også rehabiliteringsarbeidet). Men jeg er fri fra ham. Hun er fortsatt bundet.
Til sist en påminnelse om viktigheten av NK. I dag tillater jeg meg å titte der hvor jeg kan lære noe av hans adferd. Men jeg opprettholdt streng NK i årene 2014 til 2019 – de årene hvor jeg trengte det mest. En gang – i 2015 – så falt jeg for fristelsen og brøt NK, men var overhodet ikke klar til å takle hva jeg så, og fikk det meget dårlig. Hendelsen satt meg flere måneder tilbake i helingsprosessen. Jeg skyndet meg deretter å “forsegle” forbindelsen igjen, vettskremt av hva jeg hadde sett. Forseglingen beholdt jeg i fire nye år, inntil jeg var sterk nok til å takle et nytt innsyn.
I dag påvirker det meg svært lite å vite hva han gjør, rent emosjonelt. Men jeg presiserer at vi har selvfølgelig ingen direkte kontakt. Vi har heller ikke lenger felles venner.
Det er best slik.
Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. Det kan også handle om å opparbeide din virkelighetsoppfattelse. 50 minutter koster 550 kroner, 90 minutter koster 880 kroner. Bestill tid på [email protected]. Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.
Av alle dager og alle innlegg, dette var akkurat som bestilt. Bloggen din har gitt meg innsikt, trøst og nyttig lærdom i ei tid som har vært/fremdeles er vanskelig, vond og ikke minst forvirrende. Og det går sakte men sikkert fremover heldigvis. Å være ett overgangsobjekt er en brutal erkjennelse, og den største trøsten er at jeg tross alt var «heldig» som ble forkasta. Uansett, jeg ville egentlig bare takke for at du har denne bloggen
Takk for at du leser 🙂
Noe jeg skulle ønske at andre hadde lært meg tidlig: Om han er grei mot andre, varer ikke det nødvendigvis for alltid. De får kanskje flere gode måneder og år enn meg, det varer fortsatt ikke for alltid.
Om han plutselig viser frem et Disney-perfekt forhold, betyr ikke det nødvendigvis at han unner dem bedre. Det kan være for å lokke dem inn.
Om han ikke bruker akkurat samme usikkerheter mot dem som mot meg, så kan han bruke andre. Noen er usikre rundt kropp og utseende, noen rundt at kjæresten har en fortid, og så videre…
Men om ikke man nødvendigvis mistenker et narsissismeforhold(jeg kom inn på denne bloggen ved et mer tilfeldig søk) kan det ta årevis å komme til den innsikten! For fem år siden var jeg sjalu på vennene hans. Pinlig å skrive det. Hvordan kunne han fortsatt virke så snill mot dem mens han var blitt så kald og nedlatende mot meg? Nå har jeg snarere vondt av de av vennene hans som virker som gode mennesker, kanskje han utnytter dem i det skjulte.
Yup. En leser formulerte det så fint i en kommentar på facebook, “De har forskjellige taktikker fra offer til offer, men de blir garantert like dårlig behandlet…. Ett offer var lettere å mishandle og mer naiv, neste offer har sterkere personlighet og umulig å mishandle på samme måte som den første”.
Menu et mega godt indslag fra dig Daniel . Som et langtidsobject, kan jeg fortælle lidt om , hvad jeg har oplevet .
DaI starten af vores forhold havde P aen gang imellem dårlige dage og det kunne jo skyldes mange ting .. men de fleste dage var han glad , sjov , iderig og jeg troede at de dårlige dage var pga nattevagterne.m ( jeg kendte jo ikke denne forstyrrelse på dette tidspunkt) Giften kom i meget små doser , så det var meget svært at gennemskue . Jeg var en stærk person, en der godt kunne sige fra og det gjorde jeg hver gang, han efterfølgende havde revner i masken . Jeg konfronterede ham hver gang , men det blev gradvist værre . Vi var sammen i 29 år og de sidste ti år var virkelig forfærdentlige meget af tiden . Jeg sagde til ham , at han måtte have hjælp, da den adfærd han nu havde, ikke var normal . Men jeg fik kun ordsalat og kortsigtet bedring. Jeg rejste fra ham ca 8 gange , men kom tilbage pga barn og senere børnebørn . Tilsidst planlagde jeg flugt. Jeg var desværre blevet totalt nedbrudt nu , havde et krævende arbejde , ham og også problemer med vores datter . Jeg var så syg, at jeg blev tilknyttet psykiatriske sygeplejersker , der kom i vores hjem. En dag sagde en sygeplejerske : Det er jo ikke dig der er noget med .. men ham og du bliver ikke fri for angstmedicin , før du kommer væk .. Det var det der gjorde at jeg kom væk. Jeg ville ikke tage stærk medicin pga ham. Jeg flygtede og kom endelig væk fra ham . Efterfølgende fandt han hurtigt et nyt langtidsobjekt ( han havde dog forsøgt at hoove mig tilbage ) Der gik ca to år med hende , før masken revnede. Altså tidligere end hos mig. Hun fortalte vores nu voksne datter om samlivet, som hun beskrev som enten rosenrødt eller et helvedeog han var begyndt at drikke igen . Hun flyttede efter ca4 år. Nu har han en kæreste, men de bor ikke sammen . Jeg tror hun er et overgangsobjekt , men hun fortæller ikke vores datter noget.
Til alle jer overgangsobjekter vil jeg sige, brug ikke tid på at forstå , hvorfor han valgte dig til overgangsobjekt . Jeg tror det ofte er tilfældigt , men min ex har valgt to stærke kvinder til langtidsobjekt . Min teori er , at det giver ham tilfredsstillelse at nedbryde stærke kvinder . Jeg ved ikke om det er sådan generelt , men Daniel har ret i at vi langtidsobjekt får meget lav dosis af gift i starten og det øges langsomt , så man dårligt oplever det .. for så til sidst at se masken falde og det er virkelig ikke noget , som man skal stræbe efter.
Se at komme væk, mens du kan.
Takk for verdifulle opplysninger, Mary.
Takk, Mary.
Er du virkelig sikker på at det er mannen som er problemet ? Jeg har samme erfaring som mannen du beskriver i innlegget. Jeg var også et monster. Det morsomme er at vi er to venner som har hatt akkurat samme erfaringer. Da vi fant en ny kone ble vi begge lykkelige og har hatt det som plommen i egget. Begge våre ekser har forsøkt å fortelle hele omverden at vi er noen grusomme dyr. Vi har begge mistet kontakt med ett av våre barn da moren sørget for det, men de nye barna og den nye moren forguder oss tilsynelatende. Når vi møtes er det ganske ofte vi snakker om hvor heldige vi har vært i livet som begge ble “sparket” av ei følelsesløs kald merr som alltid klaget på oss begge. Vi menn er tydlelig “skadet” av dette forholdet og vi skjemmes begge to over at vi lot det bli en del av våre erfaringer. Men samtidig har det formet oss til den vi er i dag. Hvorfor opplever vi ikke dette i de nye forholdene ? Har vi kontrollen totalt og styrer alt ? Skjerp dere kvinner (ikke alle men desverre altfor mange rødstrømper/kontrollerende o.l.). Still dere spørsmålet er det noe faktisk jeg ikke er helt flink på ? Selvsagt er endel menn også noen absolutte drittsekker, men min opplevelse er helt og holdent at det er flest kvinnelige psykopater og narsisister, for de er “det svake” kjønn og dermed kan de holde på slik uten å bli stilt til veggs. De fleste synes jo synd på kvinnen for hun gråter o.l, Vel jeg synes ikke synd på henne, det gjør absoluttt ikke jeg. Jeg ser på henne som en styrende manipulativ djevel som utnytter at hun er feminin. Livet skal oppleves med positive mennesker som gir deg noe. Kristendommen er desverre totalt nedbrutt i Norge i dag. Dens tradisjoner tror jeg trengs i mye større grad enn vi har i samfunnet i dag. Har en følelse at at egoismen er totalt tatt over og at “jeget” er i for stort sentrum. Hvorfor blir en mann så pen av å ha masse penger ? Vel det er det siste jeg orker å bruke av tid og energi på “det svake kjønn”.
Hei Erik.
Du skriver om et klassisk dilemma. Anklageren kan også være en p/n, for det er hva de gjør – anklager andre for egne feil. Så hvem skal man tro på?
Det er normalt (dog ikke sunt) å være i et dårlig forhold, hvor man kanskje gjensidig fikk fram det verste i hverandre, for så å komme i et godt forhold hvor man er lykkelig og gjensidig “misbruk” forsvinner.
Men det er noe annet å systematisk mishandle en god person i et forhold, fordi man trenger “boosten” det gir, love gull og grønne skoger for deretter bare å forkaste vedkommende uten forklaring, late som vedkommende aldri eksisterte, finne seg et bedre egnet objekt og leke familie i ti, tyve eller tredve år. Det siste er psykopatens verk.
Når det gjelder kjønn – som du tar opp med god grunn – så er det nok farget av vår legning. Hvis du er en heterofil mann så vil du naturlig nok oppleve at flest kvinner er p/n, for du har neppe vært sammen med en mann på samme måte. Det motsatte gjelder de kvinnelige leserne her, og oss homofile menn.
Det blir derfor litt nytteløst å klandre kjønnet i seg selv. Jeg har hørt om kvinner som hadde så mange dårlige relasjoner med menn at de bestemte seg for å satse på kvinnelige partnere, bare for å oppleve en rekke dårlige relasjoner også med kvinner. Jeg skjønner hva du sier når du mener kvinner lettere “slipper unna med tårer og sverting”. Det har faktisk et navn – på engelsk kalles det “the empathy gap”. En video gikk viralt for noen år siden, der man utførte et eksperiment. En mann og en kvinne kranglet i en park (skuespill). Man laget så to versjoner. I den ene versjonen ble mannen moderat fysisk voldelig mot kvinnen. I den andre versjonen utførte kvinnen nøyaktig den samme moderate fysiske volden mot mannen. Reaksjonen til de forbipasserende var dog vidt forskjellig. I den første versjonen steppet både kvinner og menn inn for å passivisere den “voldelige” mannlige skuespilleren, og beskytte kvinnen. Men ingen steppet inn i den andre versjonen. De bare gikk forbi. Noen oppmuntret sågar kvinnen til å “ta drittsekken”.
Men jeg kan love deg at også dårlige kvinner blir avslørt til slutt og får sin “straff”. Om ikke av offentligheten, så av venner, egne barn, kolleger, partnere etc.
Kan vi ikke slå fast at det finnes flust av p/n, blant alle kjønn? Gift er et trekk hos enkelte mennesker, ikke en kjønnet egenskap.