Hvem har ikke blitt frustrert av at uansett hva man sier, alternativt skriker, til en p/n i kampens hete, så imponerer det dem aldri. De har alltid et paratsvar. Det virker som de vet hva du har tenkt å si på forhånd, for de parerer din gjennomtenkte tale på strak arm. Det virker som om ingenting du sier gjør inntrykk på dem. Og det har du helt rett i.

Det er noe som heter at å krangle med en p/n er som å bryte med en gris; du oppnår ingenting, du blir bare skitten, og grisen elsker det.

Ta et eksempel. Du har lenge forberedt deg på et oppgjør med p/n. Du har gått gjennom forskjellige scenarier i ditt hode, igjen og igjen. Du har mye på hjertet, og planlagt nøye hva du vil ha sagt. Du har hatt flere alternative dialoger for ditt indre, og planlagt for alle mulige utfall.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Mange mister motet, eller sjansen byr seg aldri. Oppgjøret blir ofte ikke noe av.

I de tilfeller hvor det blir et oppgjør, så blir objektet ofte skuffet. Utfallet ble sjelden slik de hadde tenkt. Mens du står og skjelver og stotrer frem det du hadde tenkt å si, så responderer p/n kald som is. Deres respons er sylskarp og virker ved første øyekast mye mer gjennomtenkt enn din. Som regel går p/n rakrygget og hoverende derfra, mens du står liten tilbake med en følelse av “hva skjedde nå? Hvorfor ble det ikke slik jeg hadde tenkt?”.

Ja, hvorfor ble det ikke slik du hadde tenkt? Primært av to årsaker.

• Psykopaten vet ikke hva du har tenkt å si på forhånd. Det bare virker slik, for de er alltid i kampposisjon, alltid parat til å forsvare seg. De er forberedt på angrep ved enhver anledning. Men ikke fordi de går på eggeskall rundt deg, slik du gjør rundt dem. Nei. Det er fordi de elsker konflikt, og gjerne oppmuntrer til krangel. Fred og ro kjeder dem. Din etterlengtede sinnsro og tilfredshet inspirerer dem til å plage deg.
• De blir ikke emosjonelt berørt av konflikten, på samme måte som du gjør. Derfor klarer de å holde seg så kalde og – i motsetning til deg – klartenkte. Konflikt er som rus for dem og skjerper sansene deres. Derfor virker deres verbale respons å treffe mye nærmere blink enn din.

Derfor blir et oppgjør med p/n sjelden den triumferende opplevelsen du hadde forestilt deg. Tvert imot, oftest ender dialogen på nedverdigende vis – for deg. P/n får bekreftet sin overlegenhet og vil ikke respektere deg mer etterpå, snarere mindre.

Men nå skal jeg fortelle deg hva du får ut av en slik konfrontasjon, selv om du etterpå føler deg liten og ydmyket.

Det kan sies med ett ord.

Bekreftelse.

På normale mennesker så vil dine ord gjøre inntrykk. De vil ta dem til etterretning. De vil ikke ha paratsvar som de sender i retur som projektiler i din retning, for de går ikke rundt i kampmodus. En sunn og normal person vil være taus hvis du anklager dem, og la deg snakke (eller skrike) ut. De vil kanskje forsvare seg og benekte, men det vil skje på en helt annen måte enn med en p/n. De vil ikke forsvare seg ved å ydmyke deg, slik p/n gjør.

Og for å være ærlig. Med normale mennesker så trenger du som regel ikke noe “oppgjør”. Du trenger ikke å samle mot i dagevis for å markere dine grenser. Det vil sjelden være nødvendig.

Hvis personen du ønsker å konfrontere ikke tar notis av noe du sier, men i stedet snur alt til å være din skyld? Du er den gale? De har aldri gjort noe galt? Tenk “aha – du er avslørt. Igjen!”.

Det beste er å ikke ha noe oppgjør i det hele tatt. Bare forlat situasjonen/personen, det som på engelsk kalles walk away. “Walk away” var i utgangspunktet en politisk bevegelse, for å markere avstand til venstreekstrem politikk, faktisk oppfunnet av en amerikansk mann som følte seg maktesløs i møte med statsfeminismen, etter et skilsmisseoppgjør som ruinerte ham.

Men fra å være en politisk bevegelse, så er walk away adoptert av det sosialpsykolgiske feltet. Det vidunderlige med “walk away” er at den kan brukes i alle situasjoner du ikke ønsker å stå i. Intet oppgjør. Ingen konfrontasjon. Du bare går, og legger den ubehagelige situasjonen eller de ubehagelige personene bak deg. Og du kan gjør det helt alene. Du trenger intet støtteapparat. Nederst ser du en liten video om emnet.

Men hvis du brenner for å si noen siste ord til p/n innen du forlater dem, så si dem! Du skal ikke regne med at dine ord gjør inntrykk. Men kanskje er det viktig for deg å få dem sagt. At de forlater din munn, slik at du kan leve videre med deg selv på best mulig måte. Og når du gjør det, så ikke legg bånd på deg selv. Med en p/n så trenger du ikke å være ditt normale, veloppdragne deg. Med en p/n så har du lov til å si ord du normalt aldri ville tatt i din munn. Kanskje drømmer du om å be ham henne om å “fuck off”? Eller kanskje du etter årevis med klander og anklager fra deres side brenner for sjansen til å si “hold kjeft”, noe du aldri våget mens dere var sammen? Eller du vil avslutte relasjonen med å be dem “dra til helvete”?

For all del, slå deg løs! Det finnes bare èn regel; du skal fullstendig ignorere hva de svarer tilbake, for det som kommer ut av en psykopats munn er ren fantasi. Det kan faktisk være gøy.