I forrige tekst fortalte en leser om en svært sadistisk psykopat.
Ikke alle psykopater er så uttalt sadistiske. De fleste er mer subtile, nesten diffuse. Det er disse som får oss til å tvile mest, fordi de beveger seg svært tett opptil normal adferd. Det er disse man kan kjenne i 20, 30 eller 40 år innen man forstår at det er de som er galest, og ikke du. Disse psykopatene er egentlig ikke mindre sadistiske enn andre psykopater, men de har valgt en strategi som de mener tjener dem bedre – en strategi hvor de så godt som aldri vekker mistanke.
Disse psykopatene er ikke fysisk voldelige. De har aldri begått et eksplisitt lovbrudd. De er ikke spesielt dramatiske. Faktisk kan deres avslappede og rolige måte å nedverdige deg på, være provoserende i seg selv. Men de er selvrettferdige, prektige, fordømmende, belærende, pompøse, moralistiske og har en elefanthukommelse – spesielt når det handler om hva du har sagt. For her er det ordene som teller.
Og hvert eneste ord som forlater din munn blir brukt mot deg.
Men lærer du å tie? Neida. For den samme psykopaten har en egen evne til å få deg til å forklare alt mulig. Fortelle alt du holder på med, hva du tenker og føler. Sågar hva du har gjort galt og skammer deg over. Du avslører dine sårbarheter og svake punkter på løpende bånd. Du forteller hvem du har vært sammen med og hvem som står deg nærmest.
Denne psykopaten vet alt om deg.
En slik psykopat er like ofte en forelder, søsken eller en venn, som en partner.
Disse psykopatene er som sagt svært opptatte av ord. Verbale avsløringer og løfter. Tidspunkter og steder du angir. De har stålkontroll.
Men som alle psykopater så mangler de sosiale antenner. De er nemlig svært dårlige til å tolke ordene, lese mellom linjene, forstå det usagte, eller noe så simpelt som at du forteller dem at noe kanskje skal skje. Kanskje eksisterer ikke. Slikt slingringsmonn krever en evne til mental akrobatikk som psykopaten ikke besitter. De er ute av stand til å prosessere tvetydige utsagn eller “åpne” uttalelser. Mange har problemer med sarkasme og ironi.
Det er derfor ikke skuespill når de anklager deg for ikke å ha gjort noe du sa du kanskje kom til å gjøre.
At du valgte en annen vei enn du hadde latt dem vite, er ikke et alternativ for dem. Rett og slett utenfor deres fatteevne. De sitter igjen som spørsmålstegn hvis så skjer, og blir lett frustrerte hvis du gjør noe annet enn du hadde fått dem til å tro. Husker du Elling som ikke fikk flesk og duppe fordi det var utsolgt, og dårlig taklet at han måtte velge noe annet på menyen, fordi han hadde satt seg opp på flesk og duppe?
Elling er ingen psykopat. Men psykopaten er som Elling. Det går fullstendig skeis for dem hvis du begår en annen manøver enn den de hadde forestilt seg. Noe så naturlig som å skifte mening er ikke akseptert. Det handler om deres svart/hvitt og enten/eller tenkning. Gråsoner eksisterer ikke. Det er mulig at også deres grandiositet spiller inn. Våget du virkelig å handle annerledes enn du lot dem tro, også på noe som ikke innbefattet dem?
Fikk du ofte følelsen av at du ble frittet ut av din psykopat, om ting som for normale mennesker ikke har betydning, eller om ting som er din privatsak? Fikk du følelsen av å sitte i forhør for noe ganske ubetydelig?
Jeg opplevde det ofte selv med en nærstående psykopat. Jeg utbrøt “slutt å spørre så mye!”. Men det hjalp ingenting. “Jøss”, svarte vedkommende som regel og ble sur, “det er bare et spørsmål”. Og spørsmålene fortsatte. De har som kjent ingen respekt for grensesetting.
Et annet eksempel er en gang jeg hadde et praktisk problem. Det var et problem som kunne koste mye penger å løse, hvis ikke man var rask på labben. Men jeg var avhengig av psykopatens hjelp til å løse det. Jeg husker jeg sa til vedkommende “jeg har ikke panikk” (hvilket jeg ikke hadde). I neste samtale noen dager senere sa jeg, “nå må vi gå i gang”.
“Jeg syntes du sa du ikke hadde panikk”, svarte vedkommende.
I dette svaret ser vi to ting. Det ene er hva jeg skrev i begynnelsen, en psykopat husker alt du sier og påpeker det umiddelbart hvis de opplever at du motsier deg selv. Da er de på banen lynkjapt, som om alt du har sagt opp gjennom livet ligger langt fremme i hjernebarken deres. Ja, det er faktisk nokså imponerende.
Det andre vi ser er deres manglende tolkningsevne. Jeg måtte forklare for dette godt voksne mennesket at det var riktig at jeg ikke hadde panikk, men at det ikke var det samme som at vi kunne ta det med ro. Det er faktisk to vidt forskjellige ting.
Disse “ordpsykopatene” har en egen evne til å drive deg til vanvidd, for du kan ikke riktig ta dem på noe. De er som vann som glipper mellom fingrene. Du kan bli rasende, men det hjelper ingenting. De vrir seg unna med ord. De har dessuten voktet seg vel for å ikke si eller gjøre noe som du kan klandre dem for. De faller mellom to stoler. Det ender med at du brenner inne med din irritasjon og ditt raseri, og det er den farligste tilstanden – for deg – for du har ingen ventil eller mulighet for utløp.
Men faktum er at du har masse å ta dem på. Og når det endelig går opp for deg, så har det gått tyve år eller mer. Tyve år med deres ansvarsfraskrivelser og manipulasjoner med ord. Plutselig rulles et helt liv med ordmanipulasjon ut, og det går opp for deg hvor sleipe de har vært hele tiden.
Kan man bli morderisk? Ja.
Så hva kan du gjøre?
Som med alle andre, så bør du fjerne deg fra vedkommende.
Men først og fremst må du lære deg å tie. Skru igjen skravlekrana! Slutt å angi deg selv i ett sett! Det er faktisk mulig, og du kan når som helst gjøre det. På et øyeblikk kan du slutte å fore dem med informasjon og ammunisjon.
Dette krever øvelse, for du er programmert til å fortelle og forklare. Å bare sitte i ro uten å si noe kan være utfordrende, og de vil angripe deg fra alle kanter for å gjøre det. Det blir ganske enkelt svært ubehagelig for deg.
Så det er ikke nødvendig! Du kan nemlig la skravla gå, slik du (og de) er vant til. Men begrens deg til overflatiske og ubetydelige emner. Og smil! Uansett hva de kaster mot deg, så alltid smil!
De kommer selvsagt til å reagere på at du plutselig er blitt merkbart mindre personlig, så vær tilstede i øvelsessituasjonen. De klarer nemlig på elegant vis å peile samtalen inn på deres ønskede spor, og nesten uten at du merker det. Så vær oppmerksom. Her kommer gråsteinmetoden deg til unnsetning. Ett av elementene i gråsteinmetoden er nemlig å villede. Du kan snakke om deg selv ustanselig, så lenge du leder dem på villspor. Lyv om dine følelser og tanker. Lyv om dine planer. Slå deg løs som Pinocchio! Overfor en psykopat eller en narsissist så er det lov, og du kan rense deg for all skyld og dårlig samvittighet når du går derfra. Gråsteinmetoden kan være gøy! Nå er det din tur til å bruke noe mot dem – i dette tilfellet deres egen svart/hvitt tenkning – og gjøre noe helt annet enn hva de forventet. De vil gå bananas av forvirring og frustrasjon.
Og forsøker de senere å arrestere deg på det? “Det var ikke det du sa!”,
så svarer du enkelt og bestemt, “nei, men slik ble det”. Og smil!
Ønsker du å lære mer om gråsteinmetoden? Kjøp min bok “Men tankene mine får du aldri – om Gråsteinmetoden” med gratis frakt her:
https://bokhandel.kolofon.no/b/men-tankene-mine-far-du-aldri
Det dummeste man kan gjøre med en psykopat er å gjøre psykopaten viktig i livet ditt, eller trygle om nåde. Da gir man psykopaten oppmerksomhet, kontroll og narsistisk forsyning og må forberede deg på et helvete fremover. Det beste er å gjøre en psykopat minst mulig viktig. Bagatellisere følelsene til psykopaten, ignorere og unngå å gå i en diskusjon. Se på psykopaten som et gnagsår, eller som et slitsomt og bråkete nabobarn.
Hei.
Startet i ny jobb for noen måneder siden, og ble nok en gang utsatt for merkelig oppførsel.
Det gjelder en av de som har vært der lengst, jeg har hørt veldig nedsettende kommentarer om meg selv / flåsete sagt som “deg kan vi ikke regne med” “du skal snart slutte” “dette går ikke” “snakket rundt”. De andre ansatte har rett og slett vært direkte ufine mot meg, uten at jeg forstår hvorfor.
Min faglige bakgrunn er langvarig, riktig utdannelse, gode referanser, jobbtilbud og gode fra ledere. Det høres ut som om jeg skryter, og vil påpeke at det kun er en forklaring på hvorfor jeg ikke kan forstå at dette skjer meg? Nevner aldri dette til noen som helst og vil si jeg er ydmyk i min tilnærming til andre, kanskje mer empatisk litt stille og beskjeden av natur, tar ikke igjen.
En av de andre ansatte spurte om jeg hadde rust meg (?) jeg har aldri i mitt liv rust meg på annet en ett glass vin en helg jeg er på ferie i varmen, dvs en gang i året.
Jeg påstår ikke at de er psykopater, alikevel så vil jeg si at jeg har “gått på eggeskall” i en periode nå.
Noen der ute, som kan råde meg til veien videre? føler meg veldig alene oppi alt dette.
Hei Kadra.
For meg så lyder dette som en psykopat eller narsissist, som har fått med seg flere flyvende aper, og de er ute etter deg. Hvorfor deg? Kanskje på grunn av dine personlige egenskaper (er du en empat? Høysensitiv? Sårbar?). Kanskje på grunn av dine faglige egenskaper (er du en trussel mot status på jobb?). Kanskje fordi du er ny, og psykopaten trenger nytt blod (hen har prøvd seg på alle de gamle og de avgir ikke lenger NF). Det kan være en blanding, men jeg har ekstra tro på det siste. Forestill deg en arbeidsplass hvor en eller to p/n herjer med resten. Kollegene er svært slitne av å bli terrorisert av denne personen. Så kommer det ENDELIG en nyansatt som kan avlaste dem. Psykopaten sniffer deg opp og retter oppmerksomheten sin mot deg. De andre puster lettet ut, for nå får de fred. Nå er DU skyteskiven. De andre vil ikke støtte deg i frykt for p/n, og noen vil delta som flyvende aper i frykt for at psykopatens oppmerksomhet igjen skal rettes mot dem.
Anklagene er såpass alvorlige (har du ruset deg?) at du bør gå til sjefen med dem. Da får du også en pekepinn på hvor du har sjefen. Er sjefen på din side eller en del av “apegjengen”, eller et sted imellom? Dette kan ha betydning for hvorvidt du bør fortsette på denne arbeidsplassen.
Problemet er at hvis ikke man setter grenser svært tidlig, så er det for sent. Du kan ikke sette grenser når en psykopat allerede har konkludert at du er et egnet objekt. Det kan man i de tilfellene hvor man selv styrer kontakten. Men det kan du ikke på en arbeidsplass, for du er nødt til å møte på jobb og har ikke kontroll på hvor mye du må samarbeide med psykopaten.
Bør du forlate arbeidsplassen? Det avhenger av om du har din sjef og/eller tillitsvalgt i ryggen.
En arbeidsplass er ikke en manndomsprøve. Det er ikke her du skal bevise noe for deg selv. Det er ikke et nederlag å snu i døren, det er selvbeskyttelse. På jobb skal man trives.
Sjefen er “med meg” og jeg vet at han har prøvd å stoppe dette.
Endring i adferd hos “mulig psykopat” med følgende utsagn: “Kadra kan vi ikke regne med” ( bare å si en slik ting til meg er merkelig” ) til å bli mer positiv og med følgende beskjed: ” vi kan regne med deg likevel”
Endring med at de er “mildere” og mer “smilende” ( etter sjefen tok afære)
Jeg er sårbar, empatisk og dels høysensetiv, jobber med meg selv på området og kan ikke forlate denne jobben nå, trenger inntekten til å betjene forpliktelser.
Hvordan kan jeg håndtere dette best mulig?
Tusen takk for svar, det betyr mye for meg.
Forstår. Utover sjefen så er det kun gråsteinmetoden som kan hjelpe deg. Men det er ikke til å kimse av, metoden har reddet mange. Den er svært effektiv når man blir dreven.
Du kan kjøpe min bok (link i hovedtekst) eller lese det som finnes av info på nett, også på engelsk – Gray Rock method.
En ting er viktig å huske. Denne personen viser nå sin solside. Men ikke la det lokke deg til å få tillit til vedkommende. Kald/varm er en kjent psykopatisk teknikk.
Hurra, for dette innlegget. Her beskriver du det jeg har vært gjennom. Skulle bli 50 før jeg forstod hva slags mennesker dette var. Synes jeg har brukt et helt liv på å forklare og forsvare….Og du har så inderlig rett, samtale med disse menneskene må holdes på det helt enkle og upersonlige. De er villige til å gå etter deg for alt du måtte si.
Så takk for dette innlegget.
Hilsen Berit.
Takk for at du leser!
er det noe psykopatisk å henge en slags gulrot i luften, men ikke direkte spørre eller tilby deg det, for så å straffe deg om du spør om det hen “tilbydde”, fordi han aldri egentlig ga deg et tilbud.
er eksempel er en som skulle samme vei som meg hjem fra et seminar. Hen sier at det ikke ville være noe styr for hen å svippe meg hjem, selv om det er en liten omvei, men….
slik sier hen det. ikke et spørsmål, og en slags utydeliget i hele sitatet. Jeg var I et behov for skyss hjem den dagen, men ble usikker på det hen sa, om det var et tilbud eller ikke. Hen så også ut i lufta når hen sa det.
Når dagen nærmer seg slutt, som var like etterpå våger jeg å ta til ordet å spørre om jeg kan sitte på. Da er tonen helt endret seg. Han virker irritert over at jeg spør, og jeg føler meg til bry. Jeg merker tonen, og sier jeg bare kan ta bussen. Da insisterer han på at jeg sikkert kan sitte på et stykke.
Det ender med at hen setter meg av det hen bor, ved bussen, men med viten om at det var en time til bussen skulle.komme. Det hadde tatt ca 10 minutter å kjøre meg hjem, og fordi jeg merket tonen, klarte jeg ikke spørre. Men hele situasjonen ble så merkelig. Det var sent, kaldt, og ikke noe hyggelig å måtte stå sånn en time, i tillegg til at det hele nesten ble ydmykende.
Jeg spurte på melding etterpå, fordi jeg ikke forsto hvorfor han endret tonen sin når jeg spurte, når hen tidligere hadde sagt det ikke var et problem, mente hen jeg misforsto og at det var en omvei, og ikke et tilbud. Jeg oppfattet det ikke som et tilbud, men problemet var at det var så vanskelig å tolke.
Dette er en bagatell situasjon i det store og hele, og det er ikke sikkert vedkommende er ps, men jeg kjente meg ikke komfortabelt her, og det minner meg om psykopaten. Jeg følte jeg hadde gjort noe galt i å spørre, og jeg følte nesten en slags straff med at hen satte meg av til å måtte stå en time og vente når hen tidligere hadde sagt at det ikke var noe styr å svippe meg hjem. Det ble så forvirrende.
Jeg vil ikke kalle det psykopatisk, men en manipulasjon er det. Det virker som om vedkommende vil at du skal trygle om skyss.
Man må også huske at enkelte distre og fjerne personer “tenker høyt”, og det var vedkommendes indre dialog du hørte.
I tilfelle første scenario, så ville jeg ignorert hva jeg vil kalle ikke-forespørselen. Det er nedverdigende å spørre når man egentlig ikke har fått et tilbud, men mer som du sier – en gulrot som ble hengt opp foran deg. Du ga ham en gyllen mulighet til å bli irritert, og dette er jo noe en psykopat legger opp til. Ha alltid som tommelfingerregel, at hvis du må tolke noe fordi det er utydelig kommunisert, så skal du ikke feste lit til det.