Nytt år, nye umuligheter

Er det egentlig slik at man kan rense seg for dumheter og skam, og starte med blanke ark kun fordi vi skriver et nytt år?

Både og. Vi lever våre liv i et kontinuum. Fortiden vår blir ikke slettet kun som følge av en kalender.

Samtidig representerer året en syklus. Årstidene gjentar seg som om det var første gang. Dyrene gjentar sine rutiner, gang på gang, år etter år. Fuglene hekker til samme tid. Bjørnene kryper ut av hiet til samme tid. Elgene kalver til samme tid. Vepsene er ekstra sinte sent i august, akkurat som i fjor. Når ett års syklus er forbi, så begynner det på nytt. Naturen tenker ikke på snøen som falt i fjor, den bare går i gang med å dekke alt med nye lag. Slik sett kan man godt si at man får en ny sjanse til å leve sitt liv mer riktig enn i fjor.

Men det trenger ikke å skje 1. januar. Syklusen kan like godt starte om sommeren. Eller til påske. Det er jo ikke kalenderen som renser deg, det er din egen innstilling til livet. Det med å tilgi seg selv for ukloke valg og umulige relasjoner, er en sjanse man gir seg selv når man har båret på fortiden lenge nok. For eksempel vet du når det ikke lenger blir vanskelig å holde NK, for du merker det på deg at “nå er jeg klar”.

Enkelte ting kan man ikke riste av seg, selv om man gjerne vil. Nederlaget oppleves stort når man går på limpinnen igjen. Kanskje lot man enda en psykopat inn på livet. Kanskje lot man enda en gang den dominerende vennen herse med seg, selv om man hadde lovet seg selv på tro og ære, at neste gang det skjedde så ville man lekse opp for den frekke vennen en gang for alle! Også skjedde det ikke. Man måtte gå slukøret hjem og erkjenne at man ble pillet på nesen – igjen.

Så hvor realistisk er det egentlig å tro at undere vil skje, kun fordi kalenderen skifter fra desember til januar? Ikke særlig realistisk. Likevel har vi en tilbøyelighet til å huske tilbake på forgangne år som “gode” eller “dårlige”; “2020 var et dårlig år. Da kom korona, og jeg traff psykopaten”. Det kan virke som om å kategorisere årene gir oss en oversikt over våre levde liv.

Så hva vil du gjøre med 2022? Vil du bare ta det som det kommer? Eller øyner du håp om bedring? Forandring? Vil du vokse? Vil du endelig fokusere på noe annet enn psykopaten, og ta et kurs eller begynne på en lengre utdannelse? Hvorfor ikke. En venninne sa til meg da jeg luftet for henne at jeg ønsket å arbeide med noe annet sykepleie de årene jeg har igjen av arbeidslivet, “livet er kort, gjør det”. Hun var jo ikke den første som har sagt nettopp det. Men hun hadde nettopp tatt farvel med en gammel studievenninne som kort tid etter døde av hjernekreft, og min venninne var preget av det. Ideen jeg luftet for henne var å drive et pensjonat eller B&B, slik at jeg kunne disponere tiden min bedre selv, og kanskje kunne skrive mer. Og hun lar meg ikke glemme det. Hver gang vi møtes så minner hun meg på min drøm, slik at jeg ikke skal fortsette i en middelmådig tilværelse; “Daniel, har du sjekket pensjonater som er til salgs?”.

Vi har en plikt overfor oss selv, til å gjøre våre egne liv så store som mulig. 

Og med det så ønsker jeg mine lesere et godt nytt 2022, og takk for 2021.

 

Jeg tilbyr konsultasjoner over Skype eller telefon. Aktuelle emner kan være støtte i NK (null kontakt), løse opp i tankekaos forårsaket av kognitiv dissonans eller oppklaring omkring giftige relasjoner. 50 minutter koster 500 kroner, 90 minutter koster 800 kroner (henholdsvis 600 og 960 kroner for konsultasjoner med oppstart fra klokken 16 til 20 samt i helger). Bestill tid på [email protected] Vær oppmerksom på at slik konsultasjon ikke kan erstatte akutt behov for helsehjelp eller profesjonell terapi. Er du deprimert eller sliter med posttraumatisk stress så kontakt din fastlege. Er du suicidal så kontakt fastlege eller legevakt.

7 kommentarer
      1. Hallo Bunny, det var en hyggelig kommentar å få, koselig å høre fra deg 🙂
        Er litt forvirret da jeg ikke visste du har romjulskalender, men det er da et gøy konsept. Kreativ er du. Sender deg gjerne min adresse, men det må bli på e-post 😉

          1. Jada! Til lesere som lurer på hva dette er, så er det ikke spam. Bunnytrash er også en blogger som jeg har glede av å lese de gangene jeg titter innom bloggen hans.

    1. Spændende, det med nyt år, nye muligheder. Det er nu snart 6 år siden jeg forlod min psykopat og alligevel bliver jeg ked af det og trist omkring jul og nytår. Psykopaten lavede tit drama i denne her tid, så jeg burde være lykkelig og glad over at være fri. Det er jeg også det meste af tiden, men helligdagene kan være svære, De minder mig om den illusion …det perfekte forhold… man syntes alle andre glæder sig, hygger sig to og to og jeg er..stadig alene , 6 år efter psykopaten . Psykopaten er i år igen , inviteret til nytårsaften hos vores ( forhenværende ) venner, med det nye objekt. De er flyttet hver for sig, men inviteret sammen alligevel. Jeg plejede at lave sjove konkurencer til underholdning og virkelig glæde mig til denne aften , i gode venners lag. Nu fejrer jeg nytårsaften sammen med barn og børnebørn og de andre par, fortsætter nytårsaftens festlighederne…som om ingenting er sket. Bare med min stand in..Hvorfor påvirker det mig stadig , så lang tid efter ? Traumebåndet burde da være brudt. ..er der nogen der kan svare mig på det ? Jeg burde være glad, men er skuffet over at vores venner har taget hans parti og ikke mit. Jeg bor langt væk fra dem nu, men havde håbet jeg kunne være venner med damerne stadig. Jeg har kendt dem i over 20 år og de har set og oplevet mange mærkelige episoder med min psykopat. Jeg har også fortalt dem om , hvad jeg har oplevet og nu er det nye objekt også flyttet. Jeg føler mig på en eller anden måde ydmyget ( svært at forklare , hvad jeg føler…måske nærmest bare trist ) Skal jeg droppe dem helt ?

      1. Selv om man har fått psykopaten på god avstand, både emosjonelt og i tid, så kan det dukke opp små tilbakeslag som trykker en ned. Det føles urettferdig at psykopaten fortsetter med deres tidligere felles nettverk, når det kanskje var du som la inn mest innsats for det sosiale samværet. Man kan faktisk bli sjalu og sint. Det er lov å merke disse følelsene, selv om man er voksen.
        Dine venner kjenner jeg ikke. De kan være gode (men naive) mennesker. Men de kan også være overflatiske. Empater har en tendens til å overvurdere mennesker, de liker alle. Men de fleste mennesker er middelmådige. Kan det være at dine gamle venner egentlig aldri brød seg om deg, og foretrekker din psykopatiske eks fordi han er karismatisk? Du trenger ikke svare her, det er spørsmål du kan stille deg selv.
        Det er ikke så lett å nyte din frihet hvis du føler du har tapt. Du har ikke tapt, men følelsen kan dukke opp innimellom. For var det ikke også fordeler ved å være sammen med psykopaten? Sammen med ham så følte du deg muligens som en del av et større fellesskap. Det er lov å sørge over de frynsegodene som fulgte med å være sammen med din eks. For de var der! Det er summen du må fokusere på, og der ender du likevel i pluss. Godt nyttår 🙂

    2. Mange tak for dit, som altid kloge svar , Daniel. Det er helt rigtigt det du skriver, man savner også de gode ting i sit tidligere liv, selvom det meste af tiden var drama, surhed og tavshed. Heldigvis er det kun sjældent at denne nostalgi kommer…med mit tidligere liv og det går altid over igen. Jeg savner måske de 10% , men de 90% var forfærdentlige. Jeg ønsker alle her et rigtigt godt…psykopatfri nyt år og ikke mindst til dig Daniel , fordi du altid hjælper os , med dine gode svar og kloge betragtninger . Godt nytår.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg