Psykopati og kjærlighet

Mange mener ja, både lesere av denne bloggen samt andre skribenter og veiledere. I går startet våre venner i “Lucifers datter” kampanjen “Speak up”; ikke sitt taus og godta psykopatens herjinger. Si ifra! 

Personlig er jeg fortsatt imot navngitt eksponering av psykopaten. Jeg mener fortsatt at en generell eksponering er beste veien å gå. Med generell eksponering så mener jeg at fokus på psykopater generelt og å heve allmenkunnskapsnivået bekjemper alle psykopater og dermed også indirekte den psykopaten som rammet oss hardest. Det er også en juridisk knivsegg å eksponere navngitte psykopater. Men i dag vil jeg støtte kampanjen “Speak up” og dere som håper på en mer offensiv eksponering av psykopaten. Det jeg ønsker å bidra med er noen forsiktighetsanbefalinger som dere kan ha i bakhodet i deres personlige kamp for å navngi dette ondet.

-Unngå å eksponere den psykopaten som du er traumebundet til. Med det så mener jeg han/hun du var et primærobjekt for og som havnet deg på denne bloggen. Grunnen til at du bør unngå å eksponere vedkommende er ikke for å skåne ham/henne, men for å skåne deg selv. På bloggen så jobber vi med å løsrive oss økonomisk, mentalt, emosjonelt og praktisk fra psykopatens herjinger. Et traumebånd er en meget slitesterk forbindelse mellom objekt og psykopat. Den eneste måten å slite et traumebånd på, er NK. Å eksponere psykopaten er å bryte NK fordi det forlenger både ditt engasjement i vedkommende og hans/hennes levetid i ditt indre. Det er hverken ønskelig eller sunt, og ikke noe denne bloggen vil oppmuntre til. Derfor, forsøk å ikke snakke mer om denne psykopaten selv om det kanskje bidrar til at han/hun slipper unna med ugjerninger. Hva kan du gjøre istedet? Eksponer gjerne psykopater og narsissister som du ikke er traumebundet til. Det kan være en slektning, kollega, sjef eller “venn”. Når du ikke er traumebundet så berører det deg ikke å snakke om vedkommende. Hvis du har god grunn til å mistenke at en person du har kontakt med har sterke psykopatiske trekk, så er det ingen grunn til å tie. En sekundærgevinst er at denne giftige personen antakelig har traumebundet andre personer, selv om du ikke er en av dem. Ved å eksponere ham/henne, så hjelper du dermed et annet primærobjekt som ikke kan gjøre det selv. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

-Husk at det kan ligge mer slagkraft i å si lite enn mye. En regelrett svertekampanje kan få deg til å ligne en psykopat. I tillegg så kan den miste sin troverdighet fordi den minner mer om en besettelse eller et korstog enn rasjonell og berettiget kritikk. Med andre ord kan du bli bedre hørt av å si noen velvalgte ord en eller to ganger, enn å stadig påpeke hvor dårlig du liker den du ønsker å eksponere. Gå heller ikke inn i en ordkrig med en psykopat. Du mister integritet i tillegg til ammunisjon. Husk at grisen elsker å bryte i gjørme, men for deg så vil det føles uverdig. Si hva du mener, og la det deretter ligge. Du har sådd et frø, la psykopaten selv gjøre resten av jobben sammen med tilhørernes egen evne til å observere, resonnere og spinne videre på hva du har fortalt.

-Ikke nøl. Å eksponere en psykopat eller narsissist handler om strategi. Ikke se personen an. Så snart du er rimelig sikker på dine mistanker, så sett ord på dem. Vi er slik innstilt, at vi tror på den som forteller sin historie først. Den som kommer diltende etter vil ofte miste gehør, selv om historien er mer sann. Derfor; kom psykopaten i forkant! Fortell dine omgivelser om vedkommendes ugjerninger innen han/hun rekker å manipulere omgivelsene. Ikke gi ham/henne flere sjanser. En giftig person fortjener dem ikke. 

-Vær smart. Ikke godtroende. Vi har nå lært at ikke alle er som oss. Ikke alle er gode på bunnen. Vær derfor kynisk i din omgang med folk du ikke er trygg på. Det kan være nødvendig med dokumentasjon når du vil eksponere en manipulerende person. Ikke vær redd for å “gå over streken” i ditt arbeid for rettferdighet. Spesielt når en kollega skal eksponeres så trenger du kjøtt på beinet. En sjef kan ikke forholde seg til følelser og vage hentydninger. Samle skriftlig dokumentasjon, vitner og lydopptak der det er mulig. Kanskje du oppdager at din kollega har utført sin oppgave på en måte, men dokumenterer at den er utført på en annen måte. Ta screenshots. Slå på lydopptaker som ren rutine når dere jobber sammen. I beste fall kan din innsats faktisk føre til at en manipulerende kollega mister sin stilling eller blir omplassert (bort fra deg). I familiære saker så kan det bety forskjellen på om du får se dine barn eller ikke, eller om du får arv du har krav på eller om den tilfaller giftige slektninger. 

-Unngå ordet “psykopat”. Begrepet psykopat er blitt populistisk og noe alle har et forhold til. Nettopp derfor er det blitt utvannet og har mistet sin respekt. Det har blitt et begrep folk bruker i mangel på bedre adjektiver. Mange reagerer også med motvilje når noen som ikke har den formelle kompetansen, bruker diagnosebegreper om andre. Forsøk derfor å unngå å bruke dette ordet i din eksponering. Det er ikke nødvendig. Det er ikke diagnosen som er viktig her, selv om du med din kunnskap har rimelig god dekning for din mistanke. Det er gjerningene som er viktige å eksponere. 

-Det trenger ikke å handle om en person. En gruppe eller forening kan også ha psykopatiske trekk. For eksempel kan en veldedig organisasjon vise seg å være korrupt, eller en nyhetsformidler kan skjule fakta for å fronte en spesifikk agenda. Eksponer dem også! Kast deg inn i kommentarfelt eller på organisasjonens hjemmeside og fortell hva du mener om dem. La andre få vite hva disse gruppene bedriver.    

God kampanje 🙂

Denne teksten ble ønsket av leseren som i kommentarfeltet kaller seg “Juni”. Juni formulerte sin problemstilling slik;

Hvordan skal jeg som et sansende og høysensitivt objekt klare å rense min kropp og min Sjel fri for psykopatens innvandring? Det gjelder både langt tilbake i tid med null kontakt, og lav kontakt, og andre vi møter tilfeldig på vår vei nå og i fremtiden. Min evne til å holde det jeg sanser utenfor kroppen min er lik null. Alle opplevelser går rett inn i marg og bein. På godt og vondt. På godt er det jo bra, men når det gjelder forstyrrede mennesker er dette veldig uheldig. Fornuften vet, men kulden og mørket til psykopaten sniker seg inn en vei jeg ikke makter å stoppe. Jeg har ikke redskap til å stoppe, og i dagene og noen ganger mange uker, etterpå er jeg i ubalanse, enda jeg sitter på så enormt mye kunnskap nå. Da kommer behovet for å prate, og å dele det jeg har følt på. Og dette tapper meg for energi. Så det optimale måtte jo være å stoppe dette gufset og den kulden som er pakket inn i smil og smisk og stikk FØR den når min kropp og mitt sinn? Hvordan skal jeg klare dette? Gråsteinmetoden klarer å stoppe noe så møte med P/N blir mildest mulig, men problemet er at sansene jobber videre i dager og uker fordi jeg føler så mye. Og med de jeg har NK med, så kan jeg oppleve at bare en liten tanke tilbake på hendelser setter seg ut i kroppen med det samme. Og tankene mine og hodet mitt har jeg jo med meg hele tiden så jeg kommer ikke unna. Jeg ønsker meg en fremtid med tankene Mine for Meg, fylt med de jeg er glade i, gode opplevelser, og fri for P/N og alt de har gjort mot meg.

Å være en høysensitiv person (heretter HSP) er ikke et overnaturlig fenomen, selv om det er vanskelig å forklare uten at det lyder slik. Kort sagt så er HSP en stor minoritet (10-20 prosent av befolkningen) som sanser mellommenneskelige interaksjoner mye sterkere enn majoriteten. En HSP har de sosiale antennene ute hele tiden og har problemer med å viljestyre dem. Det betyr at HSP hele tiden mottar sinnstemninger – både andres og sine egne – ufiltrert og sterkt. Det sier seg selv at HSP lett blir sliten av sosialt samvær. Å ikke klare å stenge disse signalene ute er på sikt en enorm belastning og kan føre til sosial angst eller at en HSP trekker seg unna sosialt samvær og isolerer seg, fordi det føles tryggere og mer behagelig. En HSP er på mange vis et drømmeobjekt for en psykopat, da psykopaten merker at en HSP analyserer mer og lar seg påvirke sterkere enn andre av psykopatens manipulasjoner (merk at HSP ikke er det samme som en empat). Det er derfor viktig at en HSP lærer seg å moderere signalene han/hun hele tiden mottar fra seg selv og omgivelsene.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I denne teksten ønsker jeg å fokusere på forebyggende tiltak som en HSP kan og bør ha i bakhodet i møte med alle nye mennesker, inkludert psykopater og giftige personer. HSP må være ekstra forsiktige i slike møter fordi de er mer hudløse enn personer som ikke er HSP. HSP må derfor innføre tiltak som fungerer som et ekstra hudlag. 

I stikkordsform så vil det i hovedsak være snakk om;

-Ikke knytte deg for fort.

-Ikke tro at andre er som deg.

-Ikke analyser andres handlinger eller ord for mye. 

-Ikke tillegg andre egenskaper som de ikke har vist at de har.

Jeg ser nå at jeg trekker inn egenskapene til empaten som han/hun nødvendigvis ikke deler med en HSP, men la oss ha begge under lupen slik at flere lesere kan kjenne seg igjen i teksten. Mange av oss gir for mye av oss selv. Vi gjør det fordi vi ønsker å styrke relasjoner men vi blir også mer sårbare av å gi for mye. Vi har også en slags forventning om at hva vi gir skal returneres til oss og dette handler ikke nødvendigvis om at vi “gir for å få”, men om at vi naivt tror at andre er som oss og ønsker å gi like mye tilbake som vi gir dem. Vi får derfor sjokk når vi oppdager at noen er villige til bare å ta uten å gi tilbake. Vi føler da at vi har gitt for mye, vi føler oss skitne og skulle ønske vi kunne ta tilbake noe av hva vi har gitt. Vi utvikler en motvilje som nesten føles som hat til den personen som grådig har tatt for seg av vår sjenerøsitet men vi føler også motvilje mot oss selv fordi vi – igjen – har feilbedømt en person. Derfor ikke gi for mye for fort. Ikke spander, ikke inviter, ikke tilby, ikke lytt. Se personen an. Er dette en person som fortjener ditt engasjement? Ikke vær redd for å miste personen fordi du holder igjen. Hvis han/hun ikke har tid til å vente til du er trygg, så la vedkommende gå.

Ikke analyser hvert eneste ord som blir sagt til deg. Ikke analyser hvert eneste blikk du får. Vern om din psyke, hold det utenfor. La en kollega, slektning eller venn selv eie sitt dårlige humør og ikke la de bruke deg som søppelkontainer. Send det tilbake til dem. Du gjør det med handling og ord. Fortell dem rett ut at det ikke er din skyld at de har en dårlig dag og at de kan la være å henvende seg til deg hvis ikke de er respektfulle. Vis dem med handling at du snur ryggen til og går hvis de forsøker å lesse sin skitt over på deg, og gjør det med det samme. På den måten så unngår du at det utveksles enda flere ord som du blir gående og gruble på. Gråsteinmetoden hindrer psykopaten i å se dine emosjoner men den hindrer ikke ordene i å nå deg. Bli derfor ikke stående i samtale med en person som gir deg ubehag. Gjør samtalene så korte og effektive som mulig og ikke vær redd for å avvise vedkommende. Hvis en person du vurderer å innlemme som kjæreste eller venn sender utydelige signaler, så slipp idèen om at dette kan bli din livspartner eller et dypt vennskap. Og når du har droppet idèen, så ikke undre på om du har mistet en gyllen sjanse. Vi går for ofte tilbake til tilbakelagte personer fordi vi har dårlig samvittighet, er desperat ensomme eller fordi vi tror vi gjorde en feil ved å la vedkommende gå. Vi fortsetter å analysere mennesker som egentlig bør være over. Ikke gjør det, la spist være spist. 

Legg litt bånd på hjertet ditt. Bare fordi en person har vist seg vennlig og interessert, så betyr ikke det at dere skal gifte dere. Din evne til å bli glad i mennesker er gull verdt, men ikke la det gå over styr. En person bør vise seg stabil og lojal over tid innen du gir deg hen, og her mener jeg ikke bare en som kurtiserer deg men også de som byr seg fram som venner. Du trenger ikke å elske alle umiddelbart. Mange av oss er så vant til å bli ignorert eller dårlig behandlet at vi har lyst til å omfavne vennlige personer på flekken. Jeg vet at jeg selv har denne egenskapen, spesielt når det gjelder menn, men jeg har lært meg å stille flere krav enn jeg gjorde før. Hvis en person ønsker å ta en nokså stor del av livet mitt, så skal vedkommende bevise at de fortjener å være der. Jeg har også begynt å lære av mennesker som er normale men ikke spesielt empatiske, hvordan de forholder seg mye kjøligere til hverandre enn hva som faller naturlig for meg. De blottlegger ikke hjertene sine for hvem som helst. Selv om jeg ikke har lyst til å være kjølig, så har jeg mye å lære av deres evne til å holde folk som ikke vedkommer dem, utenfor. Det ligger viktig selvbeskyttelse i det. 

Disse tiltakene retter seg hovedsaklig mot giftige mennesker du ennå ikke har møtt, men som du kommer til å møte. Hvis du allerede har fått noen under huden som du ikke ønsker å ha der, så forsøk å reversere prosessen. Finn det punktet på din tidslinje hvor du “ga deg hen” og forsøk i ditt indre å lage et annet utfall. For eksempel husker jeg det tidspunktet da jeg bestemte meg for å gi psykopaten en sjanse. I dag foretar jeg en indre reise hvor jeg går tilbake til det tidspunktet, men denne gang tar jeg en annen avgjørelse. Jeg bestemmer meg for å la ham fare og i stedet satse på meg selv. Jeg forestiller meg den etterfølgende tiden uten at han har den enorme påvirkningen på meg som han faktisk har hatt. Det som skjer da er et jeg plutselig føler jeg har mer kontroll over relasjonen. Jeg kan ikke omgjøre alt som er gjort, men jeg ser at jeg hadde makt og kontroll i flere viktige veikryss jeg stod i og at han egentlig bare har hatt innflytelse over meg fordi jeg den gang valgte å gi ham den muligheten.

Når du har foretatt en eller flere slike indre reiser tilbake i tid, så kan du forsøke å redusere den mengde energi du bruker på å analysere psykopatens handlinger og ord, både fortidens, nåtidens og fremtidens.

Lykke til!

Disse tre begrepene kan lett flyte over i hverandre og bli forvirrende. Og til en viss grad så overlapper de hverandre. Når er det en forkasting og ikke en forlenget taushetskur? Og hva er “ghosting”, som jeg ikke har skrevet om før? La oss forsøke å skille dem i dag. 

En taushetskur kan vare i alt fra timer til flere uker. En taushetskur er ment for å straffe. Før en taushetskur så har du gjort noe psykopaten eller narsissisten ikke liker og du skal “smake pisken”. Hensikten med taushetskuren er å gjøre deg mer føyelig og sende et signal om “ikke gjør dette igjen”. Men fordi psykopatens sinn er så forstyrret, så kan det være meget vanskelig å vite hva du har gjort som er så feil. Ofte er det ingen normal logikk i hva psykopaten anser som et overtramp fra din side. Det blir en gjettelek og siden psykopaten er nettopp taus, så får du ingen svar fra ham/henne. Til slutt gir du ofte opp og ber om unnskyldning for noe du ikke er sikker på hva er. En taushetskur kan være meget ubehagelig, spesielt hvis man bor under samme tak som psykopaten. Psykopaten er der i samme rom som deg, men ser rett gjennom deg som om du er usynlig. Hvis du forsøker å henvende deg så blir du fullstendig ignorert og får en iskald skulder. For objekter som er vant til slik behandling, for eksempel av psykopatiske foreldre eller en tidligere psykopatisk partner, så er en taushetskur nesten normal. Slike objekter har lært seg teknikker for å overkomme en taushetskur uten å bli desperate, for eksempel å finne på en distraksjon eller å forlate huset i håp om at “kuren” er over når de kommer hjem igjen. Noen har lært seg å si unnskyld så snart de merker at en taushetskur er i emning, bare for å bevare husfreden. Andre har lært seg å sette pris på en taushetskur fordi de da slipper å forholde seg til psykopaten.

Uansett mestringsteknikker så er en taushetskur en indikator på et virkelig forstyrret sinn. For hvor normalt er det egentlig å ignorere noen som henvender seg til deg som om de er luft, spesielt når dette er en nær venn, slektning, livspartner eller ditt eget barn? Det er ikke normalt i det hele tatt. De fleste mennesker får seg ikke til å ignorere andre mennesker på en slik arrogant måte, selv når de er fornærmet. Hvis du blir utsatt for noe du mistenker er en taushetskur, så la alarmen ule med det samme. Likevel er en taushetskur den mildeste av de tre “forsvinningsnumrene” som en psykopat kan utsette oss for. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Ghosting” er et nytt begrep her på bloggen. Men nå begynner leserne å bli så kunnskapsrike at det er trygt å innføre ytterligere begreper uten å skape for stor forvirring. Når psykopaten ghoster så blir han/hun borte helt ut av det blå, akkurat som et spøkelse. Derfra har det også fått sitt navn. Noen tolker det også slik at det er objektet som blir behandlet som et spøkelse som ikke eksisterer og som psykopaten ser rett gjennom. Ghosting er alltid planlagt av psykopaten. Oftest har det ingen årsak som objektet kan forklare. Men det finnes et par risikomomenter hvor ghosting skjer oftere enn ellers. Ett moment er etter at objekt og psykopat har hatt det ekstra hyggelig en periode, en enkelt kveld eller kanskje etter en hyggelig ferietur eller langhelg på hytta. Når psykopaten ghoster etter hyggelig samvær så er det for å gjøre objektet ekstra forvirret og desperat. Et annet moment er etter en spesielt merkelig krangel hvor objektet ikke forstår hvorfor psykopaten plutselig begynte å krangle “for ingenting” og så forsvant. Sistnevnte er nettopp “for ingenting”. Når psykopaten har behov for å ghoste, så vil han/hun av og til iscenesette en årsak til å forsvinne, med andre ord vil de hisse seg opp og late som om de har en legitim grunn til å forlate deg. Psykopaten kan også plutselig proklamere at de har en syk tante eller at en venn som “de stod meget nær” har avgått ved døden, i all hast pakke en bag og dra. Objektet vil under en ghosting ikke få svar på meldinger eller telefonoppkall. 

Ghosting kan ligne på en taushetskur. Især hvis man ikke bor under samme tak som psykopaten så kan ghosting lett forveksles med en forlenget taushetskur. Forskjellen ligger i at psykopaten “ghoster”, ikke for å straffe deg, men fordi han/hun har funnet et nytt objekt eller fordi du går gjennom en tung tid og det gidder ikke psykopaten å forholde seg til. En psykopat kan også ghoste for moro skyld, fordi det gir ham/henne god NF (narsissistisk forsyning) å se deg bli tiltakende desperat, ringe ofte og sende mange tekstmeldinger. Det siste mister imidlertid sin potens hvis en psykopat ghoster ofte, fordi objektet lærer seg “leken” og slutter å mase under fraværet.

Ghosting kan i utgangspunktet være en forkasting, men hvor det nye objektet ikke fungerer som psykopaten hadde tenkt og derfor returnerer han/hun til det gamle objektet. I disse tilfellene vil feilslått forkasting gå over i ghosting. Det kan også være snakk om et overgangsobjekt. Psykopaten vet at han/hun vil returnere til det faste objektet, men ønsker seg en dose frisk NF fra et intetanende objekt som psykopaten har tenkt å forkaste etter begrenset tid (uker eller måneder). I slike tilfeller kan psykopaten flytte inn hos overgangsobjektet mens han/hun ghoster langtidsobjektet. I de tilfellene hvor du gjennomgår kriser av ymse slag, som sykdom, oppsigelse eller dødsfall i nær familie, så vil psykopaten returnere når han/hun tror at du har kommet over det verste og ikke lenger trenger massiv støtte. En psykopat ønsker ikke og er heller ikke kapabel til å støtte noen. De vil at all støtte skal gå den andre veien og tilfalle dem.

En ghosting kan vare fra dager til måneder. Psykopaten vet å ikke bli borte så lenge at objektet løsriver seg emosjonelt og går videre. Typisk når en psykopat returnerer etter å ha ghostet, er å late som om ingenting har skjedd. Plutselig får objektet en uskyldig melding; “hvordan går det”, “trenger du fortsatt hjelp til å fikse trappen?” eller bare “hei”. Psykopaten vet at objektet er så glad for at psykopaten er tilbake, at objektet ikke våger å spørre inntil det mystiske fraværet. Men hvis objektet konfronterer psykopaten så har han/hun enten en unnskyldning klar, eller ghostingen går over i en taushetskur for å lære objektet å ikke stille spørsmål ved noe som psykopaten foretar seg. 

Jeg husker da jeg selv ble ghostet av psykopat nummer to. Han valgte å ghoste etter å ha latt meg tro at vi skulle tilbringe en dag sammen. Jeg hørte aldri noe fra ham den dagen, selv om jeg satt og ventet på å avtale tidspunkt og møtested. Dette var ikke første gangen han brøt en avtale så jeg lot være å etterlyse ham. Etter åtte måneder kom det en tekstmelding om noe helt annet; “hadde jeg forstand på hvordan **** fungerer?”. Ingen erkjennelse av hvordan han hadde latt meg vente den dagen. Slik ser en klassisk ghosting ut. 

En ghosting kan overlappe en forkasting. Vi har sett hvordan en tiltenkt forkasting kan bli til ghosting. En langvarig ghosting kan også bli en forkasting på den måten at psykopaten ghoster så lenge at enten 1) objektet går videre, eller 2) psykopaten finner et nytt primærobjekt. Som kjent så forkaster psykopaten objektet hvis han/hun finner et nytt objekt. Sjelden før, for han/hun er avhengig av kontinuerlig tilførsel av NF. En forkasting er psykopatens måte å dumpe objektet på. Å dumpe er en ufin måte å bryte en relasjon. Å dumpe er likevel normalt. En forkasting gjøres på en enda styggere måte enn dumping, ved at psykopaten lar objektet tro at alt er som normalt nærmest til det minuttet hvor han/hun har forsikret seg om at det nye objektet fungerer som ønsket. Psykopaten vil da bryte relasjonen med det gamle objektet fullstendig og uten forklaring. 

Det er noe ekstra ondskapsfullt i å la et menneske tro at man har en dyp, tett og ekte relasjon på gang, forlate det uten forklaring og deretter gi inntrykk av at vedkommende er en “stalker” kun fordi han/hun har knyttet seg til deg og ønsker en forklaring på forsvinningsnummeret ditt. Det er et forstyrret sinn som vil gjøre slik. Forstyrret og farlig.

Husk at makten ligger i objektets hender til sist. NK er mektigere enn en forkasting. En forkasting er brutal men ikke definitiv. Hvis du noengang har vært i en psykopats fokus som primærobjekt, så eier han/hun deg og kan returnere når som helst. Det skal du ikke vente på. NK sørger for at psykopaten aldri kan returnere til deg og nyte din godhet og kjærlighet på nytt, og hjelper deg med å gå videre. 

Jeg håper dette gjør det enklere for leseren å skille taushetskur, ghosting og forkasting fra hverandre. 

Til dere som venter på “Juni”s ønsketekst så kan jeg forsikre at den vil komme. 

I dag fortsetter vi vår serie hvor vi setter søkelys på de formelle kriteriene for psykopati – de som behandlere bruker til å stille en diagnose. Jeg gjør oppmerksom på at tolkningen av kriteriene er mine egne. Behandlere forholder seg til andre formuleringer, men egenskapene vi snakker om er de samme. Diagnosekriteriene for narsissisme er noe annerledes, men mye er felles. Muligens vil jeg fokusere på kriteriene for narsissistisk personlighetsforstyrrelse etter at Hare-serien er ferdig.

Bloggen fokuserer på både de offisielle kriteriene for psykopati men også de uoffisielle kriteriene, de som ikke blir omtalt i en diagnosemanual men som primærobjektene til psykopaten kjenner på kroppen. Begge typer kriterier er viktige å kjenne til. Vi øker vårt kunnskapsnivå for ikke å feilbruke eller misbruke begrepet “psykopat”. Hvis vi feilbruker begrepet så vil de reelle psykopatene forsvinne under radaren, samtidig som uskyldige mennesker kan bli stemplet og svertet. Når vi har nådd et høyt kunnskapsnivå så følger også et ansvar for å korrigere og veilede feilbruk av begrepet når vi hører det. Det kan vi for eksempel gjøre i samtaler, kommentarfelt på internett eller sågar skrive egne artikler om emnet. Alle som har vært i klørne på en psykopat har en historie å fortelle og en rett til å fortelle den. Man trenger ikke være spesialutdannet for å skrive om emnet utfra et personlig perspektiv. 

Dagens kriterie har jeg lenge gledet meg til å skrive om. “Parasittisk livsstil” er nummer ni i rekken men burde kanskje vært blant de første og største kriteriene (men det synes jeg kanskje om alle kriteriene). Grunnen til at jeg mener dette er fordi dette kriteriet henger tett sammen med psykopatens behov for å feste seg på objektet (men uten å knytte seg til) og er derfor noe objektet vil kunne gjenkjenne meget tidlig i relasjonen. Det vil oppleves som et sterkt ønske fra psykopatens side om å tilbringe tid med objektet, ofte fra første dag. Det mistolkes som en emosjonell interesse for objektet, men egentlig er det psykopatens parasittiske egenskap som avslører seg. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En parasitt er en organisme som fester seg på en vert for å suge den tom for ressurser (tenk flått). Parasitten klenger seg fast, men resten av jobben må verten gjøre. Parasitten er derfor en snylter. Når verten er tom eller død, så river parasitten seg løs og finner en ny vert. Psykopaten parasitterer på objektet på tre måter.

1) Psykopaten suger objektets tid og energi. De vil konstant være sammen med objektet og klenger seg på. Det oppleves meget intenst. I realiteten er dette det nærmeste de kommer å faktisk sitte på objektets rygg – som en ekte parasitt – inntil objektet ikke har mer å gi. 

2) Psykopaten trenger – som vi vet – mange ting av objektet, blant annet dets positive og menneskelige egenskaper. Men dette kriteriet handler om en utnytting av objektets finansielle ressurser, såsom penger, mat, bolig, transport og muligheter for inntjening.

3) Etter bruddet så vil psykopaten fortsatt være meget tilstedeværende, mentalt og emosjonelt. Det kalles traumebånd eller psykopatisk bånd, og det intense nærværet til tross for at psykopaten fysisk er borte, kaller jeg “allnærvær”. Men det kan også kalles “parasittens avtrykk”. Etter at en parasitt har klynget seg til verten i lang tid, så vil den utvilsomt etterlate et avtrykk på når den har løsrevet seg. Det kan sammenlignes med avtrykket av en person som har ligget på en myk madrass, eller hvis man trykker fingeren inn i leire.  

Nummer ett og tre er på varierende vis allerede mye omtalt i bloggen. I denne teksten vil jeg fokusere på nummer to – den økonomiske parasittismen. 

Psykopaten er aldri sjenerøs. Hvis psykopaten gir en gave, så forventer han/hun en tidoblet avkastning i retur fra objektet. En gave fra en psykopat kan vise seg å bli en forbannelse, for psykopaten vil bruke den for alt den er verdt. Den vil bli bringes på bane ved enhver passende anledning og brukes mot objektet hvis psykopaten ser en gevinst i det, for eksempel som argument hvis objektet i psykopatens øyne viser seg utakknemlig eller lite føyelig. Grunnen til det er at en psykopat ikke gir en gave “fra hjertet” slik normale mennesker kan gjøre. En gave er – som alt annet en psykopat gjør – et kalkulert trekk for å manipulere og ekstrahere. I bunnen så er psykopaten gjerrig. Det finnes dog tilfeller som av objektet kan oppleves som unntak. Disse inkluderer;

– I en idealisering eller “love bombing” av et langtidsobjekt, så kan psykopaten bruke mange penger på å kurtisere objektet. Dyre gaver og reiser skal sammen med fagre komplimenter og løfter blende og binde objektet. Et manipulert objekt vil omtale psykopaten som meget sjenerøs, selv lenge etter at de dyre gavene har tørket ut og det tvert imot har blitt motsatt; at objektet betaler for det meste.

– Enkelte finansielt vellykkede psykopater vil ødsle penger på objektet under hele relasjonen. Disse psykopatene har selv penger, det er derfor ikke økonomiske ressurser de ønsker å suge ut av objektet. Det kan være snakk om andre ting som status, forbindelser, utsèende, sex eller empatiske egenskaper. 

– En psykopat vil alltid gi mindre enn han/hun har evne til. Det betyr at en fattig psykopat gir ingenting, mens en rik psykopat gir noe mer. De befinner seg på et spektrum, men vil alltid gi under evne. En psykopat kan betale like mye som objektet og derfor fremstå som “likestilt” eller i objektets øyne unngå å stå i suspekt lys, men tjener kanskje tre ganger så mye som objektet. 

Av mine tre psykopater så var den første også den rikeste. Jeg la aldri merke til hans gjerrighet. Jeg fikk hva jeg ba om, men jeg ba om svært lite. Han plukket likevel opp regningen oftere enn hva jeg gjorde fordi han var eldre og bedre stilt enn meg. Jeg husker ham ikke som gjerrig, men vet at hva relasjonen kostet ham var småpenger i forhold til hva han hadde råd til (han ga under evne).

Med nummer to og nummer tre så stilte det seg annerledes. Ingen av dem ga noe materielt og på ingen måte fikk jeg tilbake hva jeg ga dem. Jeg vil trekke fram nummer tre som står i en særstilling. Han var nylig ferdigutdannet og nettopp begynt i sin første fulltids jobb. Jeg er i dag overbevist om at en sterk grunn til at han knyttet seg til meg, var fordi han ønsket å redusere sine utgifter til daglige innkjøp, det vil i praksis si mat. Han benyttet seg av enhver mulighet til å spise hos meg, og hvis felles matvarer (som jeg betalte) ble plassert i hans kjøleskap fordi vi ofte gjorde innkjøp sammen, så kom han aldri på døren for å levere dem. Jeg ble heller aldri servert dem. De ble “glemt”. Fordi jeg anså det som bagateller så plaget det meg ikke og jeg så det ikke som det parasittiske trekket det er. 

Jeg husker at jeg syntes det var underlig at han kjørte en BMW. Den hadde han anskaffet seg allerede som student. Det slo meg dog ikke at han hadde penger, han investerte dem bare ikke i vår relasjon. Jeg fortsatte å unnskylde hans sparsommelighet med at han neppe hadde oppsparte midler på grunn av hans nylige studentstatus. Det står klart for meg i dag at han sparte sine penger til et langtidsobjekt han ennå ikke hadde møtt. Han visste bare at det ikke var meg. Jeg var et overgangsobjekt. Overgangsobjekter vil oftere oppleve en “billig” idealisering, fylt med store ord og fagre løfter men uten den økonomiske investeringen som blir mange langtidsobjekter til gode. 

Jeg ble aldri tilbudt penger for alle “spleise”middagene jeg laget. Det eneste han ga meg i løpet av hele vår relasjon var en kaffekopp. Og selv denne var fordi jeg allerede hadde spandert flere på ham i forveien. En gang gikk vi på en handelsmesse hvor vi “småhandlet”. Det dreide seg ikke om store beløp, men psykopaten hadde et betalingskort som ikke fungerte og det endte med at jeg betalte for alt. Hva fikk jeg tilbake? Kun de femti kronene som inngangen kostet. I hans øyne så var inngangsbilletten det eneste han hadde lånt av meg direkte. Alt annet var “fellesting” og derfor noe jeg kunne betale for.

Jeg fikk senere, av felles bekjente, høre psykopaten omtalt i negative vendinger for hans gjerrighet. Den ble altså lagt merke til av flere enn meg, og kanskje først og fremst av andre enn meg for i begynnelsen av relasjonen gjorde han ingenting suspekt i mine øyne, jeg var blendet og betalte med glede. “Han forsøkte visst å leve av to hundre kroner i uka” var et av utsagnene jeg hørte, myntet på beløpet han brukte på matvarer og uttalt med forakt og sarkasme.

En psykopat er fullt i stand til å bedra et menneske emosjonelt kun for å redusere sine ukentlige utgifter med et par hundre kroner. For normale mennesker er det ubegripelig men for en psykopat eller narsissist så er det en seier. Husk at de er meget forstyrret. En psykopat som du tror du har et dypt og varig forhold til, vil derfor ofte forlate deg hvis du begynner å skru igjen for pengekranen. Det trenger heller ikke å handle om at du faktisk forsørger psykopaten, men noe så banalt som at du ikke inviterer like ofte på middag og slutter å betale for drinker eller øl på byen. 

Psykopaten storminnleder en falsk relasjon med oss for å kunne bedra og utnytte oss. Han/hun vet at vi ikke vil gi penger til en fremmed, men vi vil gi til en vi tror vi har en spesiell relasjon med.  

Psykopater er berettigede. For dem er logikk at alle økonomiske ressurser som de besitter er deres alene, mens alt objektet eier tilhører dem begge (i mange tilfeller tilhører også dette psykopaten alene). Det er viktig å forstå berettigelse som et forstyrret trekk. Det er ikke slik at psykopaten vet forskjell på mitt og ditt, men ønsker å utnytte så mye han/hun kan innen det blir oppdaget. Det er slik normale mennesker tenker. En psykopat tror reelt på at han/hun har rett på ressurser som ikke tilhører ham/henne. De kan derfor oppleve seg urettferdig behandlet eller forulempet av at objektet bruker av sine egne ressurser på andre enn psykopaten, fordi psykopaten anser objektets ressurser som sine egne. En psykopat vil selv med forsørgeransvar bruke store ressurser på seg selv og å smykke sin egen fasade – også ressurser som ikke tilhører dem, for eksempel med statussymboler som luksusbiler, dyr kosmetikk eller merkeklær.

En psykopat vil tilstrebe å ha den økonomiske kontrollen og makten i et samboerskap, også selv om motparten tjener mer. En psykopat vil hurtig legge beslag på felleskontoer og nærmest gi partneren ukelønn som man gir et lite barn, og oftest fullstendig utilstrekkelig for hva et voksent menneske trenger. Slik kan psykopaten gjøre partneren stakkarslig, avhengig og føyelig, i tillegg til å ha mer penger tilgjengelig til seg selv.

Jeg håper denne teksten gir litt bedre innsikt i psykopatens økonomiske parasittisme, og hva som ligger bak slik forstyrret tankegang. Dere som sliter med kognitiv dissonans eller med å “våkne opp” kan med fordel gjøre en skriveøvelse nå. I tillegg til å bearbeide relasjonen så hjelper skriveøvelser oss med å huske tvilsomme hendelser vi hittil har “normalisert” eller nesten glemt. Jeg kan begynne med noen eksempler på hvordan en slik skriveøvelse kan gjøres.

Jeg vet jeg ble utsatt for økonomisk parasittisme fordi NN lot meg betale for alt, selv om vi på forhånd hadde klarlagt at dette var et spleiselag.

Jeg vet jeg ble utsatt for økonomisk parasittisme fordi NN alltid kom hvis jeg inviterte på middag, selv om han med hele seg viste at han ikke ønsket å være sammen med seg. Det var altså middagen i seg selv og ikke jeg som var viktigst for NN.

Jeg vet jeg ble utsatt for økonomisk parasittisme fordi jeg aldri opplevde reell takknemlighet for mine utlegg. Min sjenerøsitet var en kjærlighetserklæring, en måte å uttrykke hengivenhet. For NN var det kun en kilde til å ukritisk hente mer, inntil det var tomt eller jeg sa stopp, avhengig av hva som kom først.

Lykke til 🙂

I dag er nøyaktig 106 år siden linjeskipet Titanic sank etter å ha kollidert med et isfjell rett før midnatt dagen før. Hva har dette med psykopati å gjøre? Ingenting, bortsett fra at arroganse alltid fører til katastrofe. Arrogansen den gang i 1912 lå i en generell og kulturell tro på at menneskeskapt teknologi hadde overvunnet naturkreftene. I skipet Titanic spesifikt så hadde man designet et system som skulle garantere for at skipet holdt seg flytende under alle tenkelige scenarier. Skipet ble derfor beskrevet som “usenkbart” av media, selv om dette ordet aldri ble brukt direkte av skipsbyggerne. Det er derfor ekstra ironisk at skipet sank allerede på første tur over Atlanterhavet. Arroganse, overmot og selvsikkerhet er egenskaper som omstendighetene rundt Titanic har til felles med psykopaten. Psykopaten har også en overdreven tro på egne evner til å manipulere og overleve. Psykopaten tror at ingenting kan ramme ham/henne og at han/hun derfor kan herje fritt med sine objekter uten å bli avslørt og uten at det vil få konsekvenser. Grandiositeten og selvsikkerheten gjør at psykopaten tilsynelatende – og legg merke til tilsynelatende – danser seg gjennom livet uten motstand, at han/hun er “usenkbar”. Men akkurat som Titanic så seiler psykopaten mot isfjellet. Og faktisk så gjør han/hun det ikke bare som enden på visa, men hver dag. Hver morgen står psykopaten opp, lagrene for narsissistisk forsyning (NF) er tomme og det første psykopaten tenker er “nå trenger jeg påfyll, hvordan kan jeg få det?”. Hvis han/hun lever sammen med sitt primærobjekt så er den første impulsen kanskje å fyre opp under en krangel med sitt objekt, slik at psykopaten kan puste igjen. Krangel gir en liten startdose i form av objektets gråt og fortvilelse. “Bra” tenker psykopaten, “det er en start”. Hvis psykopaten bor alene så må han/hun kanskje vente til han/hun møter på arbeid for å få sitt sårt tiltrengte skudd av NF, og da kanskje i form av å ta æren for godt utførte arbeidsoppgaver som andre har gjort, eller kanskje en smisk for å få ros av sjefen. Eller kanskje han/hun kan sabotere morgenen for en kollega uten å bli korrigert? Mulighetene er mange. Det er dog ikke en gave å ha det slik. Det er en forbannelse, for psykopaten har ikke et eneste gram av frihet, de er fullstendig styrt av deres forstyrrelse. Psykopaten seiler hver dag mot sitt isfjell.    

Det er dog ikke dette jeg har tenkt å skrive om i dag. I siste “spørsmål og svar” video på youtube så nevnte jeg psykopatens “push pull” taktikk, hvor de samtidig trekker objektet til seg og støter det fra seg. Jeg ønsker å snakke mer om dette i dag. 

Hva skjer når psykopaten opptrer slik? Som jeg omtalte i videoen på youtube, så er det innenfor normalen å vingle i en kjærlighetsrelasjon. Normale mennesker kan være ubestemmelige og være usikre på om de ønsker å satse på et partnerskap eller ikke. De kan derfor skilles og bli sammen igjen flere ganger, eller de kan ha kontinuerlige men turbulente relasjoner. Men det er slettes ikke vanskelig å skille denne normale vinglingen fra den form for helomvendinger som psykopaten bedriver. Man må bare vite hva man skal se etter. Alle tidligere primærobjekter kan i retrospekt tydelig se at psykopatens vingling skiller seg markant fra normal vingling.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg husker selv hvordan min psykopat insisterte på å gjøre aktiviteter sammen med meg, nærmest daglig. Han trengte ikke å trygle for jeg ønsket å være sammen med ham. Men forvirringen min var stor da han med blikk, tonefall, ordvalg og handling viste at han egentlig ikke ønsket å være sammen med meg. Hvorfor insisterte han da på å være sammen med meg? Det var ikke samsvar mellom handling og ord. Han kunne planlegge noe som lignet en romantisk kveld sammen med meg (husk at vi var to menn) for så å stikke på byen alene etter kun en time sammen med meg. Mang en gang tenkte jeg “ok, jeg hører nok ikke fra ham igjen så avvisende som han er”. Men neste dag tok han som regel kontakt igjen, oppførte seg som om alt var normalt mellom oss og lurte på hva vi skulle finne på i dag. Det pussige var at han nærmest tok som en selvfølge at jeg ønsket å være sammen med ham, uansett hvordan han hadde oppført seg dagen før. Jeg lurte ofte på om han i det hele tatt oppfattet seg selv slik jeg oppfattet ham. Jeg forstod at selvinnsikten hans ikke var på plass, men jeg klarte ikke å se dette i sammenheng med en forstyrrelse. Han fungerte jo tilsynelatende normalt på alle andre vis, og jeg trodde at forstyrrede mennesker var uføre eller innlagt til behandling. Et par ganger trakk jeg meg selv unna. Jeg hadde ikke godt av fiendtligheten hans, hvem har vel godt av å være sammen med en person som synes å hate deg? Men jeg klarte aldri å holde meg unna lenge innen han hentet meg tilbake. Han var karismatisk og jeg var i en slags transe. Jeg ville så gjerne at det skulle fungere, men jeg følte sterkt ubehag.

Mitt ubehag var en reaksjon på hans forstyrrelse. Jeg merket med andre ord forstyrrelsen på kroppen. Min kropp reagerte på det forstyrrede og farlige, og hjernen jobbet på høytrykk for å finne logiske forklaringer på det unormale. I dag vet jeg at mitt forsvarsverk fungerte som det skal. Jeg ble kvalm, fikk hodepine og lå søvnløs. Kroppen gjorde alt riktig, den sa “hold deg unna”. Det var bare jeg som ikke klarte å lytte til signalene som min egen kropp ga meg. 

Push pull eller “av/på” er en bevisst og manipulerende taktikk, men også en ubevisst tvangshandling. Den ubevisste delen handler om at psykopaten hater seg selv for avhengigheten han/hun har til objektene. Dette hatet projiseres over på objektet. Det var hatet jeg merket under daglig samvær og som gjorde meg så forvirret. Han måtte være sammen med meg fordi jeg ga ham så god NF. Men egentlig mislikte han sterkt at han var nødt til dette. Derfor var han alltid hyggeligere på tekst/chat enn han var under personlig samvær. På tekst klarte han å slappe av for vi var ikke i samme rom. Da skrudde han på sjarmen og lokket meg til samvær, gang på gang. Men samværet i seg selv ble alltid en gedigen nedtur fordi jeg følte at han ikke ønsket å være i nærheten av meg. Det var en grunn til det; han ønsket ikke å være sammen med meg, men han var nødt til det. Av og til ble jeg direkte engstelig av fiendtligheten hans, og i dag vet jeg at det var god grunn til det. Forakten som psykopaten føler overfor sitt objekt fordi han/hun er avhengig av NF, er meget farlig og kan i et impulsivt øyeblikk føre til grov vold. Denne forakten vil ikke være like tydelig hos alle psykopater, for eksempel vil skjulte psykopater klare å skjule den bedre. Men den vil alltid være der. 

Den bevisste og manipulerende delen handler om at psykopaten ønsker å holde objektet i en forvirringstilstand. Relasjonen blir derfor aldri definert. I tillegg vil psykopatens opptreden inkludere forsvinningsnumre, taushetskurer og tåkelegging for å gjøre objektet usikkert på om relasjonen er stabil. Hvis psykopaten kan få objektet til å tro at relasjonen henger i en tynn tråd, så vil objektet (som nå er traumebundet) bli meget føyelig og selvutslettende. Slik får psykopaten verdifull NF en masse.

Når psykopaten både bevisst og ubevisst er av/på på denne måten så kan det ganske enkelt ikke forveksles med normal vingling. Dette er et meget karakteristisk psykopatisk trekk som ikke vil beskrives i Hares sjekkliste, men som alle primærobjekter har observert. En leser som en gang skrev sin historie til meg på mail, fortalte at hennes eks psykopat leverte skilsmissepapirer samme dag som han ønsket å diskutere med henne om ikke de skulle kjøpe et større hus. Handlingene er så motsigende at forstyrrelsen egentlig blir avslørt av dette trekket alene.

Hva kvinnen fortalte er mest sannsynlig ikke en manipulasjon. Psykopaten er så blottet for innsikt at han/hun neppe vil se det avslørende i en slik handling. De forstår ikke hvordan normale mennesker tenker. En psykopat kan lyde meget rasjonell og fornuftig, men dette er ren retorikk. På innsiden av en psykopat eksisterer ingen sosial logikk, bare kaos. Hvis denne kvinnen hadde konfrontert sin eks med det motstridende i å be om skilsmisse samme dag som han ønsket å kjøpe et større hus med henne, så ville han mest sannsynlig ha tåkelagt hennes opplevelse med ordsalat eller narsissistisk raseri, for han ville ikke være kapabel (les: ha empati) til å forstå hvorfor hans opptreden var absurd.

Psykopaten vet ikke hva han/hun vil. Deres ambisjoner strekker seg fem minutter inn i fremtiden på det meste. Alt de tenker på, er å få NF her og nå. Kvinnens eks ønsket det ene øyeblikket NF i form av kvinnens reaksjon da hun fikk servert skilsmissepapirer. En time senere trengte han påfyll, siste NF var oppbrukt og det han da fant på var fremtidsbløff (å kjøpe et større hus). Psykopaten lever alltid i nuet, aldri i fortid eller fremtid. De har ingen livsplaner. Derfor kan de lett flytte, skifte jobb og partner. Da de fortalte deg at de ønsket å tilbringe livet med deg, så var det for å få NF her og nå. Så snart de fant en bedre kilde til NF så gikk de videre og glemte deg. Men husk at de også glemmer seg selv. De drømmer ikke om noe som krever langtidsinnsats, for eksempel å bli en berømt musiker eller sjef på jobben. Det finnes psykopater som faktisk er berømte musikere og sjefer på jobben, men det handler ikke om målrettet innsats, det handler om at omstendigheter og tilfeldigheter fikk dem ditt, i tillegg til grov utnyttelse av andre som kunne hjelpe dem på veien. Det er tvilsomt at de selv arbeidet så hardt som slike ambisjoner krever.

Jeg håper dette gir leseren en litt bedre forståelse av psykopatens av/på, hvorfor de opptrer slik, hva som ligger bak og at det faktisk er et psykopatisk kjennetegn som er like viktig som andre offisielle og uoffisielle kjennetegn. 

Du trodde kanskje at livet var “en dans på roser” eller “a box of chocolates”? Vel, en dans på roser har nok de fleste av oss fastslått at det ikke er. Det er heller ikke en eske med sjokolade – selv om Forest Gump har rett når han sier “you never know what you`re gonna get”. Hva livet er, er et spennende men uforutsigbart sjansespill. 

Etter en relasjon med en psykopat så har vi lett for å isolere oss. I begynnelsen så er det viktig å trekke oss tilbake fra et sosialt og høytempo liv for å sørge, fordøye, forstå og lære om hva vi har gått gjennom. Isolasjonen blir et beskyttende pledd som vi pakker oss inn i. For mange kan imidlertid isolasjonen bli mer eller mindre permanent og vi beveger oss sjelden eller aldri ut av pleddet igjen. Post traumatisk stress river i oss og vi blir redde for hva som befinner seg der ute. Alt trigger oss, spesielt konflikter og sterke mennesker.

Mange av oss våger å forlate pleddet, men vi våger ikke å ta noen sjanser. Vi orker ikke tanken på å begynne i en ny jobb eller å flytte, selv om vi vet at det kanskje ville være det beste for oss. Aller mest så orker vi ikke tanken på å søke etter en ny partner, selv om vi egentlig har meget lyst til det. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen av oss synes livet fortsetter å gå oss imot. Det er som om motgangen aldri vil stoppe. Som om psykopaten bare var begynnelsen på en endeløs rekke hendelser som synes å ha til hensikt å ødelegge oss. Nye (og gamle) relasjoner kollapser, økonomien blir anstrengt og kommer liksom aldri på fote, jobben er blitt vanskelig eller kanskje vi ikke lenger har en jobb. Vi løper tilbake til pleddet. Verden er blitt skummel, ond og utrygg. 

Vel. Verden har egentlig ikke blitt mindre trygg. Den har muligens blitt mer skummel, men det er en følelse som kommer innenfra. Den har faktisk alltid vært like utrygg som den er i dag. Forskjellen er at før psykopaten så hadde vi en optimisme og et mot som vi har mistet. Vi hadde også en naivitet som på et vis hjalp oss, fordi vi beveget oss blant mennesker uten å forstå hvor farlige noen av dem er. Nå er vi blitt klokere, men for mange så er innsikten blitt til lenker som holder oss fast. 

Hva jeg vil fortelle dere i dag, er at selv om verden er blitt skummel, så gå ut i den. Ja, du risikerer avvisning og skremmende opplevelser, men rist dem av deg og gå videre. Livet stopper hvis du isolerer deg.

De av oss som er eldre enn 40 år vet godt hva et flipperspill er. De store kassene hvor man ved hjelp av to små “armer” kunne skyte en kule rundt på en stor flate. Kulen risikerte å treffe både punkter som ga poeng og punkter som trakk poeng. Det beste var å skyte den lengst mulig, for der befant treffpunktene som ga flest poeng seg. 

Slik er det når vi beveger oss ut i livet. Vi risikerer å støte på situasjoner som trekker poeng. Kanskje kolliderer vi på den første kjøreturen vi begir oss ut på etter et halvt år. Kanskje viser hundevalpen vi skaffet oss seg å være alvorlig syk, slik at den må avlives. Kanskje blir feriereisen vi gledet oss til ødelagt av dårlig vær, sykdom, at du blir svindlet eller at du ikke våget å forlate hotellrommet. Kanskje blir du avvist av den første daten du tok sjansen på etter psykopaten.

Ikke løp tilbake til pleddet! For slik er livet. Jo mer vi beveger oss, dess større kontaktflate berører vi. Det sier seg selv at risikoen for å brenne seg da øker. Men det er også her mulighetene befinner seg. Du er nødt til å vise deg frem; “her er jeg!”. Ellers vil ingen muligheter by seg. Vis hva du kan. Våg å søke på stillinger. Våg å snakke med mennesker. Kanskje er mannen eller kvinnen du snakker med på festen noen som kan gi deg en mulighet i arbeidslivet eller kjærlighetslivet. Våg også å være en annens mulighet. Kanskje har du noe som en annen trenger. Ikke vær redd for å strekke ut en hånd. 

Våg å reise. Våg å besøke venner som bor langt unna. Hvis du synes det er for påtrengende å bo hos dem, så unn deg å bo på hotell og vær sammen med dine venner på dagtid. Ikke ta flyet. Kjør heller bil og se landet. Kanskje oppdager du en perle av et sted hvor du vil passe mye bedre inn enn der hvor du bor nå. 

Har du en ìde? Har du muligheten til å gjennomføre den? Gjør det!

Dette er hva livet handler om. Bevegelse. Kontaktpunkter. De fleste av dem tilfeldige. Skyt deg selv ut, som kulen i flipperspillet. 

Kulen i flipperspillet får ingen poeng hvis den aldri forlater utskytningsbasen. Har den det bra der tror du? Jeg tror den kjeder seg, den ligger der urørlig til flipperspillet blir gammelt, kastet ut av arkaden og destruert. Da er det for sent. Kulen vil aldri mer bli skutt ut og leke seg på flaten med alle kontaktpunktene hvor den av og til blir trukket for poeng, men også har muligheten til å oppnå store poengsummer. 

Ikke la kulen være deg. Ikke la livet svinne hen i isolasjon, uten å leve det. Vær glad for både motgang og medgang, for det betyr at du beveger deg. 

Tidligere denne måneden skrev jeg om hvordan vi blir avhengige av psykopaten. Dette er ikke ny viten for de fleste av oss, men i en avrusingsfase så kan det være godt å minnes på at man må være sterk. Tenk på din relasjon med psykopaten som en last du må bli kvitt. Selv om din kjærlighet til vedkommende var ekte, så var hans/hennes idealisering av deg ikke det. Dette er ikke en relasjon du har godt av å minnes med nostalgi. Det anbefales ikke å bære den med deg videre inn i livet som noe dyrebart du en gang hadde, men mistet. En relasjon med en psykopat er ikke tapt kjærlighet. Det er derfor viktig å bruke ord som “avhengighet” om relasjonen, “avrusing” om rehabiliteringen og “abstinenser” om kvalene du gjennomgår under rehabiliteringen og NK (null kontakt), ikke minst fordi en relasjon med en psykopat har mye til felles med alle usunne avhengigheter som kanskje gir en god rus men som på sikt kan drepe deg. En relasjon med en psykopat vil først og fremst drepe din sjel men vil i visse tilfeller også drepe deg fysisk, enten i form av mord, selvmord eller alvorlig sykdom som får slå rot fordi du sammen med psykopaten ikke har det bra og vanskjøtter din helse. Å være avhengig av psykopaten er like helsefarlig som alkoholisme, røyking eller misbruk av sterke rusmidler. 

En tidligere alkoholiker vil se tilbake på sin alkoholisme som en vanskelig og flau tid, men vil føle seg løftet og styrket av å ha bestått en avrusing. Slik ønsker jeg at du også skal tenke om din tid med psykopaten; som et feilgrep, et avvik og noe du aldri vil gjenta. Psykopaten var en demon som forsøkte å korrumpere deg, fjerne dine gode egenskaper og din ærlighet, og etterlate deg som et dårlig menneske og en skygge av det lyset som du var. Likeledes vil jeg at du skal betrakte vellykket NK som å ha bestått en avrusing. La NK styrke deg og gjøre deg stolt av å plassere psykopat “flasken” på hyllen for godt.

Mange innringere i Hjelpetelefonen spør når er de klare for å treffe en ny partner? Hvis vi kan fortsette litt til med å sammenligne vår relasjon med psykopaten med alkoholisme, så vil jeg svare at du er klar til å treffe en ny partner når du oppfatter brus som like attraktivt som whisky. Når den tidligere alkoholikeren klarer å drikke brus på en fest uten å føle seg flat, så er han/hun i sannhet tørrlagt. Slik er det når man først har ruset seg på den meget hypnotiske og karismatiske psykopaten, så vil normale mennesker fortone seg som grå. Det blir vanskelig å fatte den samme interessen for normale mennesker kort tid etter et brudd med en psykopat, derfor må det gå en stund innen man overhodet tenker tanken om å finne en ny partner. Man har en omfattende jobb å gjøre med sin avhengighet og dette tar tid. Hvis en tidligere whiskydranker kaster seg for tidlig inn i partylivet så har han/hun ikke fått den nødvendige avstanden til – og avskyen for – alkohol. Sjansen er stor for at han/hun finner en erstatning som ligner på whisky og i stedet blir avhengig av vodka. “Men det er jo ikke whisky, så da er jeg jo kvitt min avhengighet!”. Nei, det fungerer ikke slik. Alkohol er alkohol. Det er derfor så viktig at vi lærer at en psykopat kan komme i mange innpakninger, ikke bare akkurat slik som vår psykopat var. Et objekt på avrusing som ikke har tatt seg den nødvendige tiden til å avruses, vil meget sannsynlig falle for en annen psykopat eller narsissist.

Jeg forstår dette behovet for “å finne en ny”. Vi tror at det vil lindre og distrahere oss fra den uutholdelige smerten hvis vi finner en annen flamme. Det er med andre ord et forsøk på å omgå den ubehagelige abstinensen. Jeg kan fortelle dere at jeg traff mine tre psykopater i 2002, 2012 og 2013. Legg merke til de to siste årstallene. Jeg var selvfølgelig ikke ferdig med psykopat nummer to da jeg traff nummer tre allerede året etter. Jeg avløste derfor nummer to med nummer tre. Lenge var jeg takknemlig overfor nummer tre fordi han fjernet nummer to fra min oppmerksomhet. Det viste seg imidlertid at nummer tre var enda verre enn nummer to. Jeg hadde ikke forstått betydningen av avrusing fra en psykopat. Derfor fant jeg bare mer av det samme. Rent kronologisk så var det han som fant meg, men hvis jeg hadde vært min avhengighet bevisst så hadde jeg stått imot hans tilnærmelser.

En avrusing kan ikke skje gradvis. Hvis du er en alkoholiker, så kan du ikke drikke mindre alkohol og tro at du kan styre en nedtrapping, for det kan du ikke. Det som skjer er at du mister kontrollen fordi du tvert imot trenger mer alkohol for å oppnå den samme ruseffekten. I stedet vil du lyve for deg selv og dine omgivelser; “joda, dette går bra, jeg har full kontroll” mens du stadig tar deg turer bak skapet på kjøkkenet for å “fylle på” i skjul. Den eneste veien å gå er det som på engelsk kalles “cold turkey”; en brå og definitiv slutt på tilgangen til kilden for rusen. Det er derfor abstinensene blir så sterke. Hormoner, adrenalin og stoffer i kroppen din har vendt seg til rusen og får sjokk når tilførselen stopper. Det samme skjer når vi innfører NK. Alle som har forsøkt, vet at det ikke nytter med “bare litt” kontakt med psykopaten. Faktisk gjør litt kontakt oss mer desperate enn NK – mange av oss husker med skrekk fortvilelsen vi opplevde da psykopaten begynte forkastingen og skrudde ned for oppmerksomheten de ga oss. Derfor er et brått og definitivt brudd nødvendig. Vær veldig oppmerksom på at hvis du er den som går, så kan psykopatens manglende respons på din exit oppleves som en avvisning. Dette får mange av oss til å bryte NK, fordi vi ikke klarer å stå i følelsen av avvisning – vi er nødt til å pirke borti psykopaten fordi han/hun oppfører seg som om de ikke har merket at vi er borte. Det er med andre ord vi som velger å gå, men ender opp med å føle oss avvist. Men merk at dette er en av abstinensens mange lurerier som leker med oss. Stå imot! Det går over når kroppens utskillelse av avhengighetsdannende stoffer legger seg på et normalt nivå.   

Du kan heller ikke avruses mens du fortsatt befinner deg inne i vinmonopolets lokaler. La oss si at du forsøker å bli edru omgitt av spritflasker. Flaskene kan ikke fysisk åpnes, men du kan se dem hver dag og minnes på hvor sterk trang du har til å sette en av dem til munnen og la de dyrebare dråpene renne ned i halsen. Dette kan sammenlignes med dere som har innført NK, men fortsatt er omgitt av steder og mennesker som minner dere om psykopaten. Det er nesten ikke gjennomførbart hvis du fortsatt skal høre psykopaten omtalt og handle i den samme butikken hvor dere pleide å handle sammen. I beste fall så vil avrusingen da ta adskillig lengre tid. Selv om det er et stort steg, så er din helse i slike tilfeller ofte avhengig av at du flytter til nye omgivelser.

Å gå fra å drikke sprit til brus er et annet stort steg. Fordelen er at når du drikker brus så mister du ikke deg selv. Sprit gir deg sorte hull i hukommelsen, kan få deg til å danse på bordet naken eller andre ting som du senere vil angre på. Sprit kan få deg til å tvile på deg selv og gi deg fylleangst. Sprit kan gjøre deg utagerende og sjalu. På mange måter så tåkelegger sprit deg på samme måte som psykopaten gjør. Brus gjør ikke det. Hvis du drikker brus så mister du ikke kontrollen over deg selv. Du bevarer fatningen og dømmekraften. Brus er kanskje ikke like pirrende som sprit, men du får ingen ubehagelig hangover av brus. Jeg tror de fleste nå forstår at jeg ikke snakker om drikkbare væsker, men å lære å se fordelen ved å ha lyst på en normal partner fremfor et forstyrret og ondskapsfullt menneskelignende vesen. 

NK består av abstinenser. Det krever styrke, kunnskap og utholdenhet for å leve med abstinensene til de går over. Uten styrke så fristes vi til å gi opp. Uten kunnskap så forstår vi ikke at vi er avhengige. Uten utholdenhet så makter vi ikke å gå hele veien men bryter sammen underveis. Abstinenser tar ikke livet av oss. Visse tiltak er nødvendige, for eksempel trenger alkoholikeren som innfører “cold turkey” sukker og krampestillende medikamenter. I NK trenger vi støtte og forståelse i tillegg til praktiske tiltak som nytt telefonnummer og unngåelse av felles kjente. Men når vi det er over så venter et nytt liv med klarsyn og velvære, både for objektet og alkoholikeren. 

Det kan være en fordel å lese teksten om Gråsteinmetoden fra april 2017 først. 

Mange av dere er vel versert i gråsteinmetoden nå. Dere har lært om den her på bloggen og kanskje fra andre kilder. I tillegg har mange utøvet metoden uten å vite at den har et navn. Dere har kanskje psykopatiske slektninger eller kolleger og har instinktivt visst at dere må passe dere for disse menneskene og villede dem etter gråsteinmetodens prinsipper. Det er tross alt av tidligere objekters erfaring at gråsteinmetoden har blitt teoretisert og systematisert. Gråsteinmetoden har vært til god hjelp for mange som ikke har hatt mulighet til å unnslippe jevnlig kontakt med en psykopat eller narsissist. For mange er den en gave fra himmelen fordi den, når utøvet korrekt, virker meget godt. Imidlertid har den sine feller og det er på tide å advare mot de tre vanligste fellene.  

1. Gråsteinmetoden er meget hardt arbeid.

Det er veldig slitsomt å hele tiden være oppmerksom på manipulasjon. Man kan aldri slappe av i en psykopats nærvær. Gråsteinmetoden er krevende og fordrer en respons “etter boka” på alle psykopatens tilnærmelser. Den er ikke ment for å kunne nyte en psykopats selskap eller gjøre samvær med en narsissist “levelig”. Den er ikke ment for å kunne fortsette en relasjon med en psykopat hvis man kan bryte den. Gråsteinmetoden skal kun brukes i de tilfellene hvor man på andre vis ikke kan unnslippe en psykopat eller en narsissist. Det må være opp til hver enkelt å vurdere om det kan innføres NK med den gjeldende parten eller ikke men på generelt grunnlag så vil jeg si at hvis du ikke har barn med en psykopat, så har du ingen unnskyldning til å ikke innføre NK. Selv når du har barn med en psykopat så skal NK være målet. Alle vet at NK da ikke er mulig inntil barnet fyller 18 år, men alle som har barn med en psykopat skal inntil barnet er 18 år, legge seg så tett opp til NK som det er mulig å komme. Jeg leser ofte at “NK gjelder ikke for meg, jeg må ha LV (lav kontakt)”. Ja, det er riktig, men LV er ingen egen strategi. LK er NK med midlertidig dispensasjon. 

Andre situasjoner som i visse tilfeller kan unnskyldes for ikke å innføre NK er hvis du har en psykopatisk kollega og ikke kan skifte jobb. Ikke alle har mulighet til enkelt å finne en annen jobb, og alle er avhengig av en inntekt. Sjansen er også stor for at det vil tre frem en annen psykopat i den nye jobben, som en fingerregel så kan man si at de finnes på alle arbeidsplasser med flere enn 20 ansatte. Derfor kan vi ikke skifte jobb hele tiden for å flykte fra dem. Vi må ofte stå i det. Her stoler jeg på den enkeltes vurderingsevne. Husk dog at en psykopatisk arbeidskollega kan gjøre deg sykemeldt og arbeidsufør. Vurder hvor mye det påvirker deg å arbeide med vedkommende, og hvor stor din mulighet er til å unnslippe vedkommende og samtidig bli værende i jobben. Mange steder så er omplassering mulig.

Barn av psykopatiske foreldre er også i visse tilfeller unnskyldt. Å bryte med en psykopatisk forelder kan være enormt vanskelig, spesielt hvis store deler av slekten består av flygende aper. Husk imidlertid at du kan bli meget syk av å beholde kontakten med slike familier. Her må konsekvensene ved å bryte veies opp mot konsekvensene av å bli værende. 

Gråsteinmetoden er som sagt meget hardt arbeid, og i de fleste tilfeller så vil det være enklere for deg å innføre NK, til tross for store konsekvenser.   

2. Når man oppdager at metoden virker, så blir det gøy å være gråstein.

Dette lyder i utgangspunktet positivt. Når man ser at psykopaten responderer som ønsket på gråsteinmetoden, så kan det fort bli en lek. Når metoden utføres korrekt, så er effekten vidunderlig. Man ser psykopaten og narsissisten vri seg i frustrasjon over mangelen på narsissistisk forsyning og det er fristende å vri kniven rundt en ekstra gang. Det er mulig at psykopaten fortjener dette, men nettopp heri ligger fellen. Jo mer gøy vi synes det er å manipulere som gråstein, dess mer mister vi oss selv. Vi var i utgangspunktet empatiske og ærlige mennesker, det som på engelsk kalles “lightworkers”; mennesker som er skapt for å spre varme og medmenneskelighet. Det er på grunn av disse egenskapene psykopatene fant de fleste av oss i utgangspunktet. Det er ikke verdt å frasi oss disse egenskapene fordi vi oppdager gledene ved manipulasjon. Da vil vi selv bli infisert av gift. Mitt råd er derfor at med kunnskap så følger makt og ansvar. Bruk derfor GM kun når det er på sin plass. Ikke for å skåne psykopaten, men for å skåne deg selv. Overbruk av GM kan lede til neste felle. 

3. Hvis du ER gråstein så BLIR du gråstein.

Noen av oss har vært gråstein hele livet for å beskytte oss selv mot foreldre, søsken eller andre som har kledd på seg rollen som bøller. Faren ved å være for mye gråstein, er at vi også blir gråstein mot oss selv. Gråstein er ikke den vi egentlig er, gråstein er skuespill. Husk det. Ikke overspill. Ingen står på scenen 24 timer i døgnet uten å miste seg selv. Til slutt vet du ikke hvem som er deg og hvem som er rollen du spiller. De som har vært gråstein siden barnsben av kan fortelle deg at de ofte har problemer med å beskrive seg selv, for de er usikre på hvem de er. Pass derfor på at du hurtig finner tilbake til deg selv, dine røtter, dine interesser og ditt vesen etter et samvær med en psykopat, hvor du har satt deg selv til side for å verne og skjule din person. Ikke skjul deg så godt at du ikke klarer å hente deg frem igjen, når du kommer hjem til deg selv om kvelden eller omgir deg med normale mennesker. 

Og da snakker jeg ikke om den avhengigheten man som barn eller ufør har til en person som utfyller en omsorgs- eller forsørgerrolle. Jeg snakker om den ruslignende avhengigheten man har til en psykopat eller en narsissist. Denne typen avhengighet hører man sjelden om. Det er ikke allmenkunnskap at man få en rus av mennesker, og at man kan bli avhengig av det. Men det er mulig.

Jeg presiserer at det ofte står en psykopat eller narsissist bak en slik avhengighet, men ikke alltid. “P” kan i teksten derfor bety Psykopat, eller bare Personen som man er blitt avhengig av. Forskjellen er at en psykopat eller narsissist vil manipulere frem en avhengighet. En normal person vil ikke det. I sistnevnte tilfelle så blir avhengigheten skapt av objektet selv, eller av et “samarbeid” mellom objektet og Personen.

Psykopaten presenterer seg både som langer og rusmiddel. Objektet vet ikke at det blir solgt en avhengighetsdannende relasjon. Objektet forveksler det med kjærlighet eller “besettelse”.  Når skaden er skjedd så er det viktig å lære symptomene å kjenne, slik at man hurtigst mulig kan trekke seg ut av den skadelige relasjonen. En slik relasjon er ikke bare energitappende og altoppslukende, den er også meget maktskjev, hvor all makt ligger hos psykopaten og objektet blir en marionett som ønsker å ruse seg på psykopaten. En slik relasjon er ikke verdig. Ingen ønsker å bli værende i en slik relasjon. Men akkurat som alkoholikeren så kan det være vanskelig å erkjenne at man er avhengig. Alle ønsker å ha kontroll over eget liv, og når vi ikke har det så er vi opptatt av illusjonen om kontroll, både overfor oss selv og overfor de som står omkring oss. Vi later som om alt går etter planen, selv om vi begynner å miste grepet på oss selv og hverdagen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her er noen av faresignalene du bør være meget oppmerksom på.

Ditt gamle liv er ikke lenger interessant. Du har kanskje hatt det i 30, 40 eller 50 år men plutselig er gamle verdier, hobbyer, fritidssysler og venner ikke lenger viktige. Det har kommet en person med stor P inn i livet ditt som er så mye mer spennende enn noe du tidligere har hatt. Du tror at dette er livet slik det er ment å være. Du har sett det på film og hørt historier om dette. Du føler deg reddet av prinsen eller bergtatt av prinsessen. “Reddet” som om ditt gamle liv var farlig og noe du bør unngå. Plutselig ser du på ditt gamle liv som noe du bare måtte utholde mens du ventet på noe bedre, når du egentlig allerede hadde et fullverdig liv på godt og vondt – slik det skal være. Du dropper den ukentlige foreningen med venner, øvelsene med bandet som du har spilt i i tyve år, strikkeklubben og den årlige sydenturen med slekta for å være sammen med denne Personen. Du vet ennå ikke at P står for noe helt annet enn person.

Du blir irritert hvis en annen enn Personen ringer. Hva hvis han/hun ikke når gjennom fordi linjen er opptatt? Du oppdager at du leter etter muligheter til å avslutte samtalen med din venn eller mor, samtaler du tidligere ga deg god tid til og faktisk så frem til. Nå opplever du disse menneskene som irritasjonsmomenter; “hvorfor forstår de ikke at jeg ikke har tid til dem nå?”.

Humøret ditt når nye høyder. Men også nye dybder. Hvis du har mottatt en vennlig sms fra Personen så blir du nærmest euforisk den dagen og har aldri vært så produktiv. Du farer gjennom gjøremålene med stor iver. Du har gjort alle dine arbeidsoppgaver på kort tid og har fortsatt energi til mer. Du forstår ikke at dette er rusen som begynner å logre med halen. Du vet bare at dette vil du ha mer av! Derfor faller du sammen som et korthus når du neste dag ikke mottar en tilsvarende sms. Du føler deg som en snegle, blytung og klarer knapt å sette den ene foten foran den andre. Du har blitt bipolar uten å egentlig være det. Et annet menneske har fått fullstendig kontroll på ditt humør og velvære. Det blir vanskelig å fungere sammen med andre, fordi de ikke lenger vet om du er oppe eller nede.

Du begynner å lyve for å gjøre deg interessant. Du er redd for at Personen skal miste interessen for deg og dermed nekte deg rusen. Du forteller derfor halvsannheter eller fulle løgner for å beholde vedkommendes fokus på deg. Du finner på noe sensasjonelt å skrive i en tekstmelding for at han/hun skal svare deg. Du vet det er uetisk men du bare MÅ ha et livstegn fra vedkommende, helst kontinuerlig gjennom dagen. Du begynner også å lyve til dine nærmeste hvis relasjonen ikke lenger går din vei; “joda, NN elsker meg, vi har det bedre enn noengang” eller “jeg kan ikke komme på den festen i kveld jeg, jeg har visst litt vondt i halsen” (når du egentlig håper på å tilbringe kvelden med Personen). Du, som alltid har vært så ærlig og redelig, har plutselig blitt en løgnhals.

Du får en følelse av panikk hvis Personen ikke svarer prompte. Du blir rastløs og sjekker telefonen hvert femte minutt. Du klarer ikke å fokusere hverken på andre personer eller gjøremål inntil vedkommende har gitt deg det viktige livstegnet. Du finner kanskje på enda flere løgner for å sende en oppfølgingsmelding. Du føler deg desperat og klamrende og er samtidig livredd for å vise det. En psykopat vil benytte seg av dette til å holde deg desperat, de vet veldig godt hva som skjer med deg og hvordan de kan hente narsissistisk forsyning ut av deg i denne tilstanden.

Du analyserer hvert eneste ord du mottar og selv sender eller ytrer. “Skrev jeg noe feil, er det derfor han/hun ikke har svart umiddelbart?”, “hva mente han med det?”, “jeg angrer, jeg burde ha skrevet det istedet”, “er hun sur på meg nå?”. Ingen normale mennesker får deg til å kverne på denne måten, men det forstår du ikke midt inne i avhengigheten. Du forstår heller ikke at gjensidig kjærlighet aldri vil gjøre deg så usikker og famlende.

Du har det ikke lenger bra, selv når dere er sammen. Endelig er dere sammen, etter at Personen har holdt deg på limpinnen i to uker. Men nå er han/hun her og dere skal tilbringe kvelden sammen. Hvorfor har du det ikke bra? Det er jo dette du har ventet på. Likevel er du like anspent sammen med Personen, som du er når dere er adskilt. Slik var det ikke i begynnelsen, da hadde du det så fint sammen med P, du slappet av og lo hjertelig. Nå har du en klump i magen uansett om P er der eller ikke, det synes visst ikke å utgjøre noen forskjell lenger. Samvær med P gjør deg nervøs. Dette er ekvivalenten til at du trenger en stadig større dose av stoffet, for å oppnå den samme rusen. Du blir ikke lenger tilfredsstilt av en enkelt middag sammen med P, du trenger mer! I tillegg vil Personen ikke gi deg mer, men tvert i mot mindre.

Personen blir større enn livet og får gudestatus. Det er et tegn på den maktubalansen som har oppstått når du er avhengig av en person, du opplever deg ikke lenger som likeverdig vedkommende men som mindreverdig og underdanig. Du dyrker vedkommende og klarer ikke lenger å tenke på ham/henne som bare et menneske, med menneskelige feil og mangler. Du slutter å stille vedkommende til ansvar for noe. Du absorberer selv alle feilene og manglene og inkorporerer dem i din egen person. Hvis Personen ikke er en psykopat, så vil dette gjøre ham/henne meget ukomfortabel.

Du gjør store forandringer i livet ditt for å komme nærmere vedkommende enten emosjonelt eller geografisk. Du kan finne på å bryte opp og flytte langt, eller forandre ditt arbeidsliv i håp om at det vil føre dere nærmere hverandre. Du kan tilbringe mindre tid med dine egne barn for å frigjøre plass til P. Du gjør det slutt med din nåværende partner – hvis du har en. Du gjør det sågar uten at P har bedt deg om det. Du gjør det i håp om at P skal finne deg mer attraktiv eller verdsette de store oppofringene du er villig til å gjøre for vedkommende.

Du kollapser når relasjonen ikke lenger går din vei. På lang sikt så blir du utmattet av den konstante emosjonelle berg-og-dalbanen. Du blir deprimert når smulene du får av Personen blir stadig mindre og færre, eller når de ikke svarer til forventningene dine. Du oppdager at du ikke klarer å holde på studiet, jobben eller relasjonene. Du sier opp eller blir sparket. Hvordan kan en person få så stor makt over ditt liv? Ingen andre har påvirket deg så mye. Det er på tide å sette deg ned og ta et oppgjør med deg selv og din avhengighet til Personen.

Det er mulig å hoppe av en avhengighetsdannende relasjon i tide. Kjenn etter tegnene og hekt deg av så snart du mistenker hva som er i ferd med å skje. Nå kan du oppdage dette hos deg selv eller hos dine nærmeste og du har mulighet til å hjelpe en venn som du ser er i ferd med å bli avhengig av et menneske. Hvis vedkommende som hekter deg er normal så vil vedkommende holde seg unna og la en “avhekting” skje. En psykopat eller narsissist vil dog ikke la det skje og vil re-idealisere hvis de merker at du er i ferd med å glippe. Men nå kan du ta makten selv. Å la seg hekte eller ikke er faktisk innenfor vår kontroll, det er valg vi tar. Vi er ikke viljeløse zombier som lar oss forføre. Jeg husker veldig godt når vendepunktet skjedde med to av mine psykopater; øyeblikkene jeg lot meg henføre, og i begge tilfellene hadde jeg muligheten til å hoppe av men jeg valgte å fortsette for å se hva som befant seg rundt neste sving. Og da var det for sent, jeg var hektet. Men det trenger ikke å skje neste gang, hverken for meg eller for deg. 

Drømmer om psykopaten er sterkt emosjonelle. Når vi drømmer emosjonelt så er det vanskelig å riste drømmen av oss om morgenen. Sterkt emosjonelle drømmer bærer vi med oss ut i det virkelige liv, og følelsen som drømmen ga oss kan sitte igjen til langt på dag. Det kan bli vanskelig å utføre våre normale oppgaver den dagen, fordi drømmen rystet oss. Det behøver ikke engang å ha vært en vond drøm, psykopatens nærvær i drømmen er tilstrekkelig til å sette oss ut av balanse i flere timer.

Noen drømmer hyppig om psykopaten, andre ikke fullt så hyppig. Men drømmene kan vedvare i opptil flere år etter at psykopaten er ute av våre virkelige liv. Han/hun er likevel tilstede i våre drømmeliv. Det er ikke noe unaturlig eller urovekkende i dette. Psykopatens vedvarende tilstedeværelse i dine drømmer trenger ikke å bety at du ikke er gått videre. Det er normalt at mennesker som vi på et tidspunkt var sterkt knyttet til, fortsetter å dukke opp i våre drømmer med (u)jevne mellomrom. Det som kan være belastende, er at vi blir minnet om dem og at de en stund igjen er sterkt tilstede i vår bevissthet.

Noen drømmer hvor psykopaten har en rolle kan være av marerittaktig art, for eksempel hvor psykopaten bærer en maske, antar en monsteraktig karakter (ikke ligner seg selv, men du vet instinktivt at det er ham/henne), truer oss, jager oss eller skader oss. Men det er ikke alltid slik. Personlig har jeg bare en gang drømt en drøm hvor psykopaten opptrer slik. I de fleste drømmene er han/hun ganske enkelt tilstede, som om relasjonen ikke er over.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her vil jeg gi deg muligheten til å beskrive dine drømmer om din psykopat. Hvilke former antar han/hun i drømmen? Hvor ofte drømmer du? Hvordan opptrer du selv i drømmen? Hvordan har du det i våken tilstand etter en slik drøm? Hvordan tolker du drømmene; tror du at de bidrar til å holde deg knyttet til ham/henne eller er drømmene et resultat av kontinuerlig bearbeidelse?  

Jeg kan begynne med mine egne drømmer. I dag drømmer jeg om psykopaten omtrent en gang i måneden. Noen ganger har han hovedrollen i drømmen, andre ganger er han kun en bifigur. Jeg anser en gang i måneden som ikke spesielt hyppig og andre mennesker som har hatt normale roller i mitt liv men som ikke lenger er der, opptrer omtrent like hyppig. I de fleste drømmene om min psykopat så leter jeg etter ham. Han manifesterer seg med andre ord ikke selv i drømmen, men jeg leter etter ham uten å finne ham og dette er en metafor for hvordan jeg hadde det umiddelbart etter bruddet innen jeg forstod hva han er. I drømmene så kan det virke som om jeg blir tilbakestilt og fortsatt befinner meg på forvirringsstadiet. Forvirring og fortvilelse er som regel også følelsene jeg våkner opp med. Av og til kan jeg våkne opp med sinne eller kanskje lettelse. Selv om jeg hurtig klarer å riste forvirringen av meg, fordi jeg i det virkelige liv ikke lenger er forvirret, så bærer jeg drømmen med meg inn i dagen.

Jeg tror nettopp denne handlingen hvor jeg leter etter ham står så sterkt fordi det var selve bruddet som traumatiserte meg mest. Underbevisstheten forsøker fortsatt – etter flere år – å løse dette mysteriet. Det er forskjellig fra objekt til objekt hva som vi opplevde som vanskeligst. Nå er det din tur til å fortelle om dine drømmer.