I dag er nøyaktig 106 år siden linjeskipet Titanic sank etter å ha kollidert med et isfjell rett før midnatt dagen før. Hva har dette med psykopati å gjøre? Ingenting, bortsett fra at arroganse alltid fører til katastrofe. Arrogansen den gang i 1912 lå i en generell og kulturell tro på at menneskeskapt teknologi hadde overvunnet naturkreftene. I skipet Titanic spesifikt så hadde man designet et system som skulle garantere for at skipet holdt seg flytende under alle tenkelige scenarier. Skipet ble derfor beskrevet som “usenkbart” av media, selv om dette ordet aldri ble brukt direkte av skipsbyggerne. Det er derfor ekstra ironisk at skipet sank allerede på første tur over Atlanterhavet. Arroganse, overmot og selvsikkerhet er egenskaper som omstendighetene rundt Titanic har til felles med psykopaten. Psykopaten har også en overdreven tro på egne evner til å manipulere og overleve. Psykopaten tror at ingenting kan ramme ham/henne og at han/hun derfor kan herje fritt med sine objekter uten å bli avslørt og uten at det vil få konsekvenser. Grandiositeten og selvsikkerheten gjør at psykopaten tilsynelatende – og legg merke til tilsynelatende – danser seg gjennom livet uten motstand, at han/hun er “usenkbar”. Men akkurat som Titanic så seiler psykopaten mot isfjellet. Og faktisk så gjør han/hun det ikke bare som enden på visa, men hver dag. Hver morgen står psykopaten opp, lagrene for narsissistisk forsyning (NF) er tomme og det første psykopaten tenker er “nå trenger jeg påfyll, hvordan kan jeg få det?”. Hvis han/hun lever sammen med sitt primærobjekt så er den første impulsen kanskje å fyre opp under en krangel med sitt objekt, slik at psykopaten kan puste igjen. Krangel gir en liten startdose i form av objektets gråt og fortvilelse. “Bra” tenker psykopaten, “det er en start”. Hvis psykopaten bor alene så må han/hun kanskje vente til han/hun møter på arbeid for å få sitt sårt tiltrengte skudd av NF, og da kanskje i form av å ta æren for godt utførte arbeidsoppgaver som andre har gjort, eller kanskje en smisk for å få ros av sjefen. Eller kanskje han/hun kan sabotere morgenen for en kollega uten å bli korrigert? Mulighetene er mange. Det er dog ikke en gave å ha det slik. Det er en forbannelse, for psykopaten har ikke et eneste gram av frihet, de er fullstendig styrt av deres forstyrrelse. Psykopaten seiler hver dag mot sitt isfjell.
Det er dog ikke dette jeg har tenkt å skrive om i dag. I siste “spørsmål og svar” video på youtube så nevnte jeg psykopatens “push pull” taktikk, hvor de samtidig trekker objektet til seg og støter det fra seg. Jeg ønsker å snakke mer om dette i dag.
Hva skjer når psykopaten opptrer slik? Som jeg omtalte i videoen på youtube, så er det innenfor normalen å vingle i en kjærlighetsrelasjon. Normale mennesker kan være ubestemmelige og være usikre på om de ønsker å satse på et partnerskap eller ikke. De kan derfor skilles og bli sammen igjen flere ganger, eller de kan ha kontinuerlige men turbulente relasjoner. Men det er slettes ikke vanskelig å skille denne normale vinglingen fra den form for helomvendinger som psykopaten bedriver. Man må bare vite hva man skal se etter. Alle tidligere primærobjekter kan i retrospekt tydelig se at psykopatens vingling skiller seg markant fra normal vingling.
Jeg husker selv hvordan min psykopat insisterte på å gjøre aktiviteter sammen med meg, nærmest daglig. Han trengte ikke å trygle for jeg ønsket å være sammen med ham. Men forvirringen min var stor da han med blikk, tonefall, ordvalg og handling viste at han egentlig ikke ønsket å være sammen med meg. Hvorfor insisterte han da på å være sammen med meg? Det var ikke samsvar mellom handling og ord. Han kunne planlegge noe som lignet en romantisk kveld sammen med meg (husk at vi var to menn) for så å stikke på byen alene etter kun en time sammen med meg. Mang en gang tenkte jeg “ok, jeg hører nok ikke fra ham igjen så avvisende som han er”. Men neste dag tok han som regel kontakt igjen, oppførte seg som om alt var normalt mellom oss og lurte på hva vi skulle finne på i dag. Det pussige var at han nærmest tok som en selvfølge at jeg ønsket å være sammen med ham, uansett hvordan han hadde oppført seg dagen før. Jeg lurte ofte på om han i det hele tatt oppfattet seg selv slik jeg oppfattet ham. Jeg forstod at selvinnsikten hans ikke var på plass, men jeg klarte ikke å se dette i sammenheng med en forstyrrelse. Han fungerte jo tilsynelatende normalt på alle andre vis, og jeg trodde at forstyrrede mennesker var uføre eller innlagt til behandling. Et par ganger trakk jeg meg selv unna. Jeg hadde ikke godt av fiendtligheten hans, hvem har vel godt av å være sammen med en person som synes å hate deg? Men jeg klarte aldri å holde meg unna lenge innen han hentet meg tilbake. Han var karismatisk og jeg var i en slags transe. Jeg ville så gjerne at det skulle fungere, men jeg følte sterkt ubehag.
Mitt ubehag var en reaksjon på hans forstyrrelse. Jeg merket med andre ord forstyrrelsen på kroppen. Min kropp reagerte på det forstyrrede og farlige, og hjernen jobbet på høytrykk for å finne logiske forklaringer på det unormale. I dag vet jeg at mitt forsvarsverk fungerte som det skal. Jeg ble kvalm, fikk hodepine og lå søvnløs. Kroppen gjorde alt riktig, den sa “hold deg unna”. Det var bare jeg som ikke klarte å lytte til signalene som min egen kropp ga meg.
Push pull eller “av/på” er en bevisst og manipulerende taktikk, men også en ubevisst tvangshandling. Den ubevisste delen handler om at psykopaten hater seg selv for avhengigheten han/hun har til objektene. Dette hatet projiseres over på objektet. Det var hatet jeg merket under daglig samvær og som gjorde meg så forvirret. Han måtte være sammen med meg fordi jeg ga ham så god NF. Men egentlig mislikte han sterkt at han var nødt til dette. Derfor var han alltid hyggeligere på tekst/chat enn han var under personlig samvær. På tekst klarte han å slappe av for vi var ikke i samme rom. Da skrudde han på sjarmen og lokket meg til samvær, gang på gang. Men samværet i seg selv ble alltid en gedigen nedtur fordi jeg følte at han ikke ønsket å være i nærheten av meg. Det var en grunn til det; han ønsket ikke å være sammen med meg, men han var nødt til det. Av og til ble jeg direkte engstelig av fiendtligheten hans, og i dag vet jeg at det var god grunn til det. Forakten som psykopaten føler overfor sitt objekt fordi han/hun er avhengig av NF, er meget farlig og kan i et impulsivt øyeblikk føre til grov vold. Denne forakten vil ikke være like tydelig hos alle psykopater, for eksempel vil skjulte psykopater klare å skjule den bedre. Men den vil alltid være der.
Den bevisste og manipulerende delen handler om at psykopaten ønsker å holde objektet i en forvirringstilstand. Relasjonen blir derfor aldri definert. I tillegg vil psykopatens opptreden inkludere forsvinningsnumre, taushetskurer og tåkelegging for å gjøre objektet usikkert på om relasjonen er stabil. Hvis psykopaten kan få objektet til å tro at relasjonen henger i en tynn tråd, så vil objektet (som nå er traumebundet) bli meget føyelig og selvutslettende. Slik får psykopaten verdifull NF en masse.
Når psykopaten både bevisst og ubevisst er av/på på denne måten så kan det ganske enkelt ikke forveksles med normal vingling. Dette er et meget karakteristisk psykopatisk trekk som ikke vil beskrives i Hares sjekkliste, men som alle primærobjekter har observert. En leser som en gang skrev sin historie til meg på mail, fortalte at hennes eks psykopat leverte skilsmissepapirer samme dag som han ønsket å diskutere med henne om ikke de skulle kjøpe et større hus. Handlingene er så motsigende at forstyrrelsen egentlig blir avslørt av dette trekket alene.
Hva kvinnen fortalte er mest sannsynlig ikke en manipulasjon. Psykopaten er så blottet for innsikt at han/hun neppe vil se det avslørende i en slik handling. De forstår ikke hvordan normale mennesker tenker. En psykopat kan lyde meget rasjonell og fornuftig, men dette er ren retorikk. På innsiden av en psykopat eksisterer ingen sosial logikk, bare kaos. Hvis denne kvinnen hadde konfrontert sin eks med det motstridende i å be om skilsmisse samme dag som han ønsket å kjøpe et større hus med henne, så ville han mest sannsynlig ha tåkelagt hennes opplevelse med ordsalat eller narsissistisk raseri, for han ville ikke være kapabel (les: ha empati) til å forstå hvorfor hans opptreden var absurd.
Psykopaten vet ikke hva han/hun vil. Deres ambisjoner strekker seg fem minutter inn i fremtiden på det meste. Alt de tenker på, er å få NF her og nå. Kvinnens eks ønsket det ene øyeblikket NF i form av kvinnens reaksjon da hun fikk servert skilsmissepapirer. En time senere trengte han påfyll, siste NF var oppbrukt og det han da fant på var fremtidsbløff (å kjøpe et større hus). Psykopaten lever alltid i nuet, aldri i fortid eller fremtid. De har ingen livsplaner. Derfor kan de lett flytte, skifte jobb og partner. Da de fortalte deg at de ønsket å tilbringe livet med deg, så var det for å få NF her og nå. Så snart de fant en bedre kilde til NF så gikk de videre og glemte deg. Men husk at de også glemmer seg selv. De drømmer ikke om noe som krever langtidsinnsats, for eksempel å bli en berømt musiker eller sjef på jobben. Det finnes psykopater som faktisk er berømte musikere og sjefer på jobben, men det handler ikke om målrettet innsats, det handler om at omstendigheter og tilfeldigheter fikk dem ditt, i tillegg til grov utnyttelse av andre som kunne hjelpe dem på veien. Det er tvilsomt at de selv arbeidet så hardt som slike ambisjoner krever.
Jeg håper dette gir leseren en litt bedre forståelse av psykopatens av/på, hvorfor de opptrer slik, hva som ligger bak og at det faktisk er et psykopatisk kjennetegn som er like viktig som andre offisielle og uoffisielle kjennetegn.
Jeg er neimen ikke sikker på om min P/N har noen ny partner – jeg hører litt av hvert. Men, det jeg lurer på er om en P/N helt bevisst bruker Facebook og andre sosiale medier helt bevisst for å vise hvor flink han/hun er og dermed få NF når folk kommenterer og trykker “liker”? Innsjekkinger på Facebook, for eksempel – gjerne tre fire stykker i løpet av en dag. Bare mengden er jo syk, spør du meg.
Tusen takk for veldig informativt innlegg Daniel. Det hjelper mye i forhold til prosessen med å prøve å forstå hvordan jeg kunne finne meg i alle disse av/på-prosjektene han holdt på med. Når jeg tenker tilbake på det så er det helt uforståelig at jeg ikke så disse kjempestore “røde flaggene” dette egentlig innebar for min del. I stedet var jeg bare overlykkelig da han kom tilbake og forsoningen ble enorm. Å være så “hektet” som jeg har vært oppleves ganske vondt, og det er vondt å tenke på at jeg ikke gjorde noe med det selv for lenge siden. Så det hjelper masse å lese slike innlegg som dette.
Jeg har alltid lurt på denne tendensen til pull – push behandling av andre mennesker som P/N driver med. Deres underlige forhold til det sosiale, det være seg ovenfor kjæreste eller venner. En sosial begivenhet som starter hyggelig kan snu på en femøring og du føler deg direkte uvel. Da har P/N plutselig bestemt seg for å være ubehagelig, enten åpenlyst eller litt mer fordekt. Kanskje kommet trekkende med noe du sa eller gjorde for lenge siden som de synes var teit, eller noe annet for å senke din sinnstemning. Det er jo manipulasjon, men jeg har alltid lurt på hva som plutselig stikker dem. Akkurat som om de mener at du ikke bør føle deg for høy i hatten. En slags sadisme.
Dessuten er P/N ofte misfornøyd og sur like under skallet, da tror jeg de hater at andre er blide og glade. Så det må de straks få slutt på.
Jeg husker min P, som jeg var sammen med i halvtannet år, insisterte på å ta meg med på en romantisk tur på en hytte i Oslofjorden da vi var sånn ca midtveis i relasjonen. Jeg sier “insisterte” fordi jeg faktisk ikke kunne den helgen, jeg hadde avtalt en slags dugnad med familien min i hjembyen. Men P satte opp forsmådde miner og mente jeg tidligere hadde lovet ham denne helgen, noe jeg til slutt faktisk gikk på. Han hadde gledet seg sånn, og vi skulle ha det så fint. Så det endte med at jeg faktisk avlyste dugnaden med min familie for å bli med P på denne romantiske hytteturen.
På hytteturen frøs han meg ut. Uten grunn, denne gangen produserte han ikke engang en krangel som foranledning, jeg husker bare at vi satt ute på plattingen foran hytta og “koste oss med vin”, men at P ignorerte meg, holdt på med iPaden, så på meg med forakt i blikket hvis jeg sa noe, var opptatt med annet, kommuniserte heller med andre via melding og FB – og jeg satt der med vinglasset og var max forvirret. Hvorfor denne forakten, jeg hadde jo prioritert ham framfor en foreliggende avtale med familien og alt? Prøvde å få i gang en samtale, men ble glefset til og avspist med at det fikk da være måte på hvor oppmerksomhetssyk jeg var, herregud så krevende jeg var, var det ikke mulig å sitte litt i stillhet engang nå, hadde jeg vært sånn mot eksene mine også? Kanskje det var derfor de forholdene ikke hadde fungert? sa P, før han gled inn i sin intense konsentrasjon mot iPad-skjermen og sosiale medier igjen.
Og jeg husker jeg var så utrolig, utrolig forvirret at jeg nærmest ble gal, og fikk for meg at det handlet om at P hadde vært utro. At han hadde bedratt meg, og derfor på en måte “foraktet meg for det han hadde gjort mot meg”, og dermed var mutt og avvisende pga egen dårlig samvittighet. Jeg aner ikke hvordan jeg fikk akkurat den teorien til å virke så sannsynlig, men jeg antar det handlet om at oppførselen hans virkelig var abnormal, og at jeg som fortsatt trodde han var funksjonsfrisk forsøkte å presse oppførselen hans inn i “rasjonelle” rammer. Og da satt jeg tilbake med den forklaringen på hans absurde utfrysing. Jeg tror også han hadde drevet med sjalusifabrikering noen uker tidligere, og at hodet mitt dermed koblet de hendelsene sammen. Nok et eksempel på hvordan forvirringen med P nesten kan lede en ut i galskap og overiherdige forsøk på forklaringer.
Bloggforfatter skriver: “På innsiden av en psykopat eksisterer ingen sosial logikk, bare kaos”.
Har tenkt litt på den, og det stemmer nok. Det forklarer mye, de skjønner rett og slett ikke vanlige sosiale koder. Derved skjønner de heller ikke hva de har forbrutt seg mot og hvorfor folk blir opprørt over dem. Dessuten skjønner de ikke at til tross for all retorikk så røper de seg og er ikke den de utgir seg for å være. Noen skal liksom være altruistiske menneskevenner som er sosialt engasjerte, men er alt annet ovenfor nærstående. Tror liksom ikke at de avslører seg, men etter all retorikk er de alt annet en menneskevenner.
Til IDA. Det er så genkendeligt det du skriver om hytteturen, Jeg var udsat for det samme på en ferie. Vejret var perfekt, jeg ventede i flere dage derhjemme på at ex P skulle få ferie. Jeg glædede mig helt vildt, havde pakket og gjort alt klart. Da dagen endelig kom og vi kørte afsted, var ex P tavs..sagde ikke et ord. Jeg spurgte om der var noget galt, men fik ikke noget svar. Den dårlige stemning holdt næsten hele ugen. Da vi kom til hytten, sagde min ex..jeg sover på terassen..det gjorde han så hele ugen. Han drak meget og der var surhed og tavshedskur stort set hele ugen. Vores venner kom på besøg to dage og da var han glad og charmerende overfor dem…Da ugen var omme og vi var hjemme igen, kvikkede min ex op ..Hvad var der galt med dig på ferien , spurgte jeg : Jeg magtede dig ikke , svarede han blot… Uha, så mange ødelagte ferier jeg har haft….
Jeg kjenner meg sånn igjen. Jeg tror ikke min p ville være rundt meg,men han måtte liksom ha noen der for å trykke ned med sårende ord. “Er du hjerneskada, jeg hater deg”, den hørte jeg ofte. Og han kunne vise forrakt for meg, og kunne hysje på meg; ble det for mye spørsmål og snakk. “Du snakker for mye”. Vanlig kommunikasjon gikk ikke med dette mennesket, vel, mennesket…. Husker en utenlandstur vi var på. Han pleide og kommentere mange på sin vei, og veldig glad i damer. Viste tydelig hva han tenkte. Jeg sa at jeg ikke kunne ta han med ut, for da ville han glemme meg. Da svarte han: ” Hvorfor skal jeg huske på deg?” Jeg glemmer ikke følelsen jeg fikk, men jeg var sterk og bare gikk. Med han løpende etter og skrek hvor skal du. Patetiske og onde er de!
Jeg kjenner meg også veldig igjen. Utrolig.
Jeg og min P/N skulle på reise og alt var klart, i sekundet vi dro var stemningen ufyselig. Han var stum og kald og hatet hans til meg lå tykt utenpå han. Jeg hadde jo kjent dette før, men da i kortere besøk. Jeg prøvde å lette på stemningen og sa at jeg gledet meg sånn til å være mye sammen og nyte turen. Jeg fikk til svar, «det blir jo spennende å se hvordan dette går» i en tone og hele kroppen fortalte meg at dette ikke lovet godt. Det var en lang reise og under hele turen var det den verste stemningen jeg noen gang har kjent på, taushetskur, og jeg ble oversett og trenert. De gangene jeg spurte om vi kunne ta et glass vin sammen og kose oss på kvelden sa han bare «nei det vil jeg ikke» skal vi gå å spise på restaurant « nei jeg har spist» svarte han kaldt. Alt jeg foreslo var det nei til. Med hat og kulde. Jeg gikk på nåler for ikke å tirre han. Det var mye utrolig som hendte. Ikke til å forstå, jeg var så forvirret. Han avslørte mine hemmeligheter for venner, latterlig gjorde meg, fikk andre til å le av meg. Snakket stykt om meg og stygge blikk fra andre kom. Jeg misstenker også at han med vilje øydelagte ting for å provosere meg til å reagere. Da vi kom hjem snudde P/N på sekunde igjen sin oppførsel. Han var så yndig og koselig i stemmen og vedens beste, snilleste kosebamse oppførsel. P/N ringte dagen etter og alt var som ingen ting hadde hendt. Ville jeg bli med i familieselskap? Og ville jeg bli med på tur dit og dit, det ville være så koselig sa han. Og da jeg sa at jeg ikke ville så ble han så overasket. Jeg måpte i telefonen og følte at jeg hadde falt ned fra månen. Hvem var denne mannen, hva var dette.. Jeg var sjokkert.
Ida, Mary og Lise: Åh, det med sårende ord… Det slår meg hver gang jeg leser om det; det er så skremmende at alle P/N er så like! Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg ble utsatt for iskald taushet for et eller annet jeg hadde gjort/sagt – og som P dermed mente jeg fortjente straff for. Og de drepende, iskalde blikkene… Og jeg aner ikke hvor mye stygt jeg er blitt kalt, det er bare å ta i bruk fantasien. Både hjemme, og på ferie. I høytider spesielt. Da jeg ved et tilfelle konfronterte ham med hvorfor og hvordan han kunne si så mye stygt til meg foran barna (for han tok ikke hensyn til at de kunne høre) var svaret at det var bare bra de fikk høre hva slags mor de hadde. Som du skriver, Lise – de er patetiske og onde. Og selv om jeg har hatt det tøft de siste ukene, skal jeg mye heller ha det tøft alene enn sammen med P.
Jeg kjenner også veldig igjen dette med at P/N sier en ting men kroppen og alt sier noe annet. ” du må jo bare komme, du er hjertelig velkommen alltid” med myk stemme, og samtidig fikk jeg aldri lov å komme når jeg spurte, og den ene gangen jeg kom, var det så ukoselig som det det går an. Han ble så sint.
Føler meg selv AV/PÅ . Vet nå han er i nærheten. Det setter meg tilbake. Allt kommer så tilbake.
Phus and pull teknikker er visst velkjent av de som driver med pick up, det finnes en del yoytube
videoer ( art of seduction ) på hvordan man skal gjøre en dame/mann avhegig av seg, nettopp ved og bruke av/på teknikker.
Du vil på den måten aldri vite hvor du har vedkommende, og de gjør det helt bevisst.
Veldig bra skrevet Daniel.
Jeg får tanker å kontakte min N igjen fordi jeg savner ham. Men etter å ha lest artikkelen, trangen/lysten forsvant for i dag. Det er ikke lett å holde ingen kontakt. Han er den mest sjarmerende mannen som tok kontakt med meg i mitt liv, selv om vi aldri traff i realt liv.
Jeg tror at hvis vi hadde truffet i realt liv – han sikkert hadde behandlet meg med forakt og taushet, etter hvert. Fordi han brukte “forsvinningsnumre, taushetskurer og tåkelegging for å gjøre meg usikker på om relasjonen eksisterte eller ikke” som du skrev. Det var så mye futurefaking hele tiden og gap mellom ord og handling var stor som et lysår.
Jeg tror at en del av “N/P er målrettet” for å få hva de vil ved utnyttelse og å holde fasade.. Det er energi krevende og de får suksess og berømelsen selv om det varer ikke lenge. De kan jukse som de er vant til. Narc/P som tilhører høyre status/klasse i samfunnet er veldig opptatt av fasade også.
Takk skal du ha for finne artikler som jeg leser hver uke.
Jeg vil gerne takke alle der skriver her, det hjælper mig så meget at høre jeres meninger og oplevelser. Det gør at de svære perioder går hurtigere over og man husker , hvordan det hele egentligt var. Især det med ferier. Alle vores ferier var stort set ødelagte. I starten troede jeg..sikke en skrøbelig person jeg er sammen med..han har det jo virkelig svært i uvante rammer og jeg gav lidt mere af mig selv, for at give plads for denne skrøbelige person, der havde det så vanskeligt på ferier. Tilsidst fandt jeg ud af at om så jeg hoppede på tungen ( dansk udtryk ) ville ferien ende i galskab. På mange ferier tænkte jeg..når vi kommer hjem, så flytter jeg, det her kan ingen leve med.. Når vi så kom hjem, ændrede min ex N sig fuldstændigt og faldt ligesom til ro igen og lod som om ingenting var hændt. Det forvirrede mig så meget, for nu var den person jo fremme, som jeg elskede overalt på jorden og den ubehagelige maske var væk..så gang på gang gav jeg vores forhold en chance til .Ca 7-8 gange tog jeg væk..indtil det endelig lykkedes mig at komme helt ud af det forhold.Selvom jeg havde planlagt det godt og tog meget langt væk, forsøgte min ex at hoove mig tilbage, selv efter han havde fået et nyt offer prøvede han.
Jeg undre mig over..hvordan mon deres ferier er , Ex N og det nye offer, jeg ved de rejser meget ( som vi gjorde ) Jeg er sikker på, at ex N gentager det samme mønster igen og igen.
Da jeg fandt denne blogg, faldt alle de mærkelige ting på plads, næsten alt jeg læste passede og det skræmmende var, at jeg kunne forudsige min ex N s næste træk..som om de er lavet på samlebånd..
Tinna: hvordan hører du litt av hvert? Hvis du gjør det, så er NK kanskje ikke tett. Men dere har barn sammen, er ikke det riktig?
“det jeg lurer på er om en P/N helt bevisst bruker Facebook og andre sosiale medier helt bevisst for å vise hvor flink han/hun er”
Ja, det gjør de. Du kan for eksempel se min youtube video “Psykopaten og sosiale medier” hvor jeg blant annet snakker om dette.
AB: Værsågod.
“Når jeg tenker tilbake på det så er det helt uforståelig at jeg ikke så disse kjempestore “røde flaggene”
Dette har du jo til felles med de fleste av oss. Jeg tror at nettopp dette med at vi aksepterte så mange røde flagg, er noe av det som gjør oss mest forfjamset i etterkant. Hvordan kunne jeg akseptere/ignorere/tolerere det? er nok det hyppigst stile spørsmålet. Jeg vil kort oppsummere noen grunner til at vi aksepterte nokså tydelige røde flagg.
-Vi visste ikke hva som kjennetegnet en psykopat.
-Vi ville så gjerne at det skulle fungere.
-Vi hadde (fra før) en høy terskel for selvkritikk, og tålte derfor devaluering ganske bra.
-Vi var tåkelagt og manipulert.
-Vi ble nysgjerrige på den uforklarlige oppførselen. Derfor ble vi værende, i håp om at vi ville få svar “rundt neste sving”.
-Vi hadde håp om at det ville bli bedre. Noen ble lovet det direkte eller implisitt (med f.eks. future faking) av psykopaten selv. Andre trodde at vi kunne elske psykopaten bedre.
-Det var bedre å bli misbrukt av noen, enn å være alene og ensom. Vi overså det faktum at vi også følte oss ensomme sammen med P.
Anonym: ” Deres underlige forhold til det sosiale, det være seg ovenfor kjæreste eller venner”
Ja. Det er derfor det kalles en antisosial forstyrrelse. Psykopaten verken vil eller kan følge normale sosiale normer.
Ida: du forteller en historie som mange vil kjenne seg igjen i, og den er direkte sammenlignbar med episoden jeg forteller om i teksten, om da P bygget opp forventninger til en romantisk kveld, for så å forlate meg etter en time og gå på byen uten meg.
Det handler om det samme; å bygge opp forventninger for å rive dem ned. Det kan være samvær, en opplevelse eller en gave. Dette gjør de bevisst.
“og fikk for meg at det handlet om at P hadde vært utro. At han hadde bedratt meg, og derfor på en måte “foraktet meg for det han hadde gjort mot meg”, og dermed var mutt og avvisende pga egen dårlig samvittighet.”
Hehe yep, her måtte jeg smile litt. Jeg husker alle de mentale krumspringene jeg selv gjorde for å rasjonalisere det urasjonaliserbare. Jeg tilla ham også ofte dårlig samvittighet som han slettes ikke hadde. Men det var for å forsvare fortsatt involvering i relasjonen. For eksempel en taushetskur rasjonaliserte jeg som “han holder seg unna for han vet ikke hva han skal si, han skammer seg eller er flau”.
Men de har ikke dårlig samvittighet og vi lurte oss selv. De venter på at vi skal komme tilbake, unnskylde dem og bli enda mer føyelige fordi vi tror at de skammer seg og derfor har evnen og viljen til forbedring.
Anonym: “de skjønner rett og slett ikke vanlige sosiale koder.”
Riktig. Igjen, derfor kalles det en antisosial forstyrrelse.
“Dessuten skjønner de ikke at til tross for all retorikk så røper de seg”
Dette er også riktig. Deres forstyrrelse kjennetegnes blant annet av grandiositet og berettigelse. Det gjør at de tror de ikke kan rammes av noe. Men mye av hva de sier avslører dem, når man vet hva man skal høre etter.
Lise: “Jeg tror ikke min p ville være rundt meg,men han måtte liksom ha noen der for å trykke ned med sårende ord.”
Ja, dette er egentlig hele forklaringen på hvorfor de trenger et primærobjekt. En parasitt trenger en vert, ellers dør parasitten. Derfor klenger psykopaten seg fast til objektet.
Juni: ja, dette med ødelagte ferier går igjen, og er meget gode eksempler på hvordan psykopaten ødelegger alt som objektet gir den minste antydning til glede overfor.
Forsøk å overføre dette også til andre hendelser hvor dere ser at psykopaten bygget opp til noe som aldri skjedde, eller skjedde men ble en gedigen nedtur for objektet.
Juni: ja, psykopatens manglende samsvar mellom handling og ord er påfallende, og et viktig kjennetegn.
Du skriver “den ene gangen jeg kom”. Selv om vi hadde noe vi trodde var en nær relasjon med P, så våget vi knapt å komme på besøk. Det sier mye om minefeltet vi beveget oss i. Det sier også noe om hvor forstyrret P er. Dette er mennesker som ikke gir oss ro. Tvertimot, de terroriserer oss. Vær glad for at de ikke lenger er der.
Monia: ja, det å vite at de befinner seg innenfor en kort radius, kan være meget ubehagelig.
Pia: Ja. Vi må dog ikke forveksle psykopati med pick up teknikker.
Der “push and pull” kommer ut av en lærebok for pick up artists, så er den psykopatiske av/på et symptom på en meget farlig ambivalens hos psykopaten som i verste fall kan koste objektet livet.
Kiki: Takk.
Ja, trangen til å kontakte P kan være stor for oss alle. Det er fint som du gjør, å lese artikler som motiverer til å være sterk når trangen er størst. Kunnskap og erkjennelser (for eksempel “h ville meg jo ikke godt”) er den beste motgiften til slik impulsiv trang og det vi tror er savn.
Mary: ” I starten troede jeg..sikke en skrøbelig person jeg er sammen med..han har det jo virkelig svært i uvante rammer og jeg gav lidt mere af mig selv, for at give plads for denne skrøbelige person, der havde det så vanskeligt på ferier.”
Et veldig godt eksempel på hvordan vi unnskylder og rasjonaliserer deres oppførsel. Vi tror de er skjøre. Det er noe i dem som vi ønsker å beskytte. Skrøpelige, barn, engler…. vi ser noe i dem som vi ønsker å verne om. Det tar en stund innen vi fatter at de er ikke noe av det ovennevnte. De er slettes ikke skrøpelige, og jeg vil kalle dem onde.
“Ca 7-8 gange tog jeg væk.”
Kiki skriver over her om en trang til å kontakte psykopaten. Minn dere selv på hvorfor dere dro – eller forsøkte å dra – så mange ganger. Det var jo en grunn til det. Var denne grunnen en bagatell, noe dere kan ignorere? Neppe. Hvorfor vil dere da tilbake?
Svar til bloggforfatteren på kommentar helt øverst: Ja, vi har barn, og noen «nyheter» glipper derfor gjennom til meg.
Takk for dine ord Daniel – dine syv punkter om hvorfor vi ikke ser de røde flaggene var veldig godt for meg å lese. Jeg sliter veldig med akkurat dette – at jeg kunne akseptere så utrolig mye som jeg har blitt utsatt for – selv fysisk vold. Men jeg vet nesten ikke hva som var verst – de fysiske overgrepene eller den psykiske terroren han har drevet med, og som han overbeviste meg om var min egen feil. Jeg har fortrengt alt så utrolig godt at når ting begynner å dukke opp for meg nå så er jeg helt sjokkert over hva jeg har vært utsatt for. Jeg sliter veldig med dette nå, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg videre. Jeg sliter veldig med følelsen av å ha kastet bort livet mitt på en mann som jeg trodde var mitt livs kjærlighet. Jeg trodde at jeg elsket han over alt, og jeg jobbet SÅ hardt for at alt skulle bli bra. For jeg trodde at alt skulle bli bra – bare jeg jobbet litt hardere. Nå vet jeg ikke lenger hva det handlet om, men jeg har det ikke noe bra med meg selv akkurat nå. Jeg har det bare forferdelig vondt.
AB: “Jeg trodde at jeg elsket han over alt, og jeg jobbet SÅ hardt for at alt skulle bli bra.”
Det var ikke bare noe du trodde. Vår kjærlighet til dem var ekte. Det er viktig å huske.
“Jeg har fortrengt alt så utrolig godt at når ting begynner å dukke opp for meg nå så er jeg helt sjokkert over hva jeg har vært utsatt for. Jeg sliter veldig med dette nå, og skjønner ikke hvordan jeg skal komme meg videre”
Det trenger du ikke å lure på, for livet bærer deg med seg videre, enten du skjønner det eller ikke. Den neste dagen avløser den forrige, dager blir til uker som blir til år. Så kan du velge om du vil henge med eller ei, toget kjører uansett – med deg som passasjer.
Jeg forstår deg veldig godt. Jeg har vært der, men vi blir så opptatt av smerten. “Jeg klarer ikke mer”, “jeg har det vondt”. Det er jo et faktum at vi har/hadde det vondt, men mens vi har det vondt så fortsetter livet og plutselig står du opp en dag med en følelse av at psykopaten plutselig er fjern. Følelsen kan komme som lyn fra klar himmel, eller snikende over tid. Uansett så klorer vi oss videre inntil den dagen kommer. Selv er jeg ca fire år NK nå, og nå puster jeg normalt igjen. Det vil skje for deg også. Hold ut.
Ti AB: Jeg tænkte ligesom dig , at jeg ikke vidste hvad der var værst..fysisk eller psykisk vold…jeg er nu ikke længere i tvivl, den psykiske vold er værre , det er jeg overbevist om. Det rammer en på så mange måder og det tager så lang tid at komme over . Det rammer ens selvværd, ens omgang med andre , ja det kan faktisk være invaliderende. Man tror ikke man duer til noget, man tør ikke kontakte nogen…man isolere sig ..bliver ensom . Alt imens psykopaten skøjter videre i overhalingsbanen.
Jeg har lige haft en nedtur, men det der får mig op igen er dette….han skal ikke få mig ned med nakken ( ved ikke hvad det hedder på norsk ) Jeg har været så langt nede, at jeg har været ved at opgive alt…men nu kan jeg mærke at min vrede mod ham, får mig til at handle. Han skal ikke ødelægge mit liv..mere end han allerede har gjort…jeg vil leve og jeg vil leve på en måde som han ikke er i stand til . Jeg vil bruge min empati og kærlighed, det er min styrke. Hans styrke er hans charme og overfladiskhed og det kan man også komme langt med . Forskellen på ham og mig er, at jeg ikke har en personlighedsforstyrrelse der gør, at jeg må gentage den samme cyklus igen og igen…idealisering, devaluering, forkastning.
Godt nok har jeg det enormt svært af og til, men jeg kan komme videre og lære af mine erfaringer…det kan han ikke….
Kjære Daniel og Mary. Tusen takk for gode ord fra dere. Jeg sitter og gråter mens jeg leser, men samtidig gjør det veldig godt. Og ja, jeg skal holde ut. Jeg blir bare så fortvilet over at han skal oppta så mye av min tid fortsatt. Det har gått 1 1/2 år siden bruddet, med en forferdelig tøff skilsmisse. Jeg har hatt NK siden i fjor sommer, men han driver og sender meg julegaver og bursdagshilsener, og forskjellige e-poster om små bagateller, noe jeg synes er bare ekkelt. Jeg har ikke svart på noen av disse henvendelsene. Han er i full gang med sitt nye “objekt”, men jeg blir fortsatt veldig “satt ut” bare jeg ser navnet hans i e-posten min, sms, julekort osv. Så ja, Mary, det rammer selvfølelsen hardt, men jeg også tenker at han ikke skal få ødelegge mitt liv mer enn han allerede har gjort. Og Daniel, jeg gleder meg til den dagen jeg kan puste normalt igjen.. jeg har jo fine dager, jeg greier å være på jobb og jeg har greid å invitere familien og andre på middag, jeg har til og med hatt 20 venninner på bursdagsselskap for 14 dager siden. Men jeg opplever fortsatt at jeg lever i en slags unntakstilstand. Men hvis du sier at det tok fire år for deg Daniel, så skal jeg prøve å tenke at da har jeg nesten kommet halvveis – og det føles bra. Og det du skriver om empati og kjærlighet Mary – det er gull verdt, og det er SÅ riktig det du sier at det er vår styrke. Klem til dere begge fra meg.
AB:
Det er halvannet år siden jeg dro også. Jeg følte det gikk bra med meg helt til jeg innførte NK for litt over en måned siden. Da var det som om lufta gikk ut av ballongen her. Jeg har ikke hørt noefra ham direkte, men vi har to barn (nesten voksne) sammen så litt når meg jo allikevel. Jeg ble ikke utsatt for fysisk vold, men den psykiske volden var omfattende. Det har jeg ikke innsett før etter bruddet. Og det er så mye jeg ikke husker fra forholdet vårt. Når nær familie sier “husker du at han…”, “det var så ille at han…” så er det stadig vekk jeg må innrømme at jeg ikke husker det – rett og slett. Lurer på om det er fordi hele meg var i en slags overlevelsesmodus..? I det siste har jeg drømt om P et par ganger, jeg føler meg stressa, har ubehag i magen og følelse av hjertebank. Det har slått meg – har jeg PTSD? Jeg går i terapi, og i det siste har jeg også tatt opp dagbokskriving i håp om at det kan hjelpe å få ting ned på papiret. Og da mener jeg både positive og negative tanker som måtte dukke opp der og da – helt usensurert.
Jeg følte også at jeg elsket P. Men uansett hva jeg sa eller gjorde, ga P meg følelsen av at jeg aldri var bra nok. Og det gjorde da at jeg prøvde enda hardere. Det ble en slags destruktiv runddans der jeg ble skrudd lenger og lenger ned uten at jeg merket det selv. Heldigvis fikk jeg hjelp til å komme meg vekk før det var for sent.
Jeg har lige hørt det vildt gode indslag på you tube, hvor du Daniel fortæller om, at man bliver dum sammen med en N / P . Hvor har jeg følt det i mit forhold…spændende diskutioner om feks politik, samfundet omkring en..ja alt der indebar en holdning..kunne jeg ikke snakke med min ex N om..for han havde ikke en selvstændig mening , han var ligesom Tom eller blank. I starten charmede han sig igennem disse emner, med slogans eller replikker han havde hørt andre sige ( ofte med humoristisk undertone ) og den virkede hver gang. Folk faldt for ham på stribe. Da devalueringen satte ind, måtte jeg ikke diskutere disse emner med andre, han forlod simpelthen stedet , eller kom med trusler som : jeg kører hjem , hvis du skal sidde der og snakke hele tiden..
Han havde ingenting at bidrage med, i en dybere samtale…kun hvis det var på hans præmisser, hans arbejde eller hans mange skiftende interesser. Det opfattede jeg hurtigt i vores samliv..det at jeg måtte have de spændende , dybere samtaler med mine veninder , jeg forbandt det dog ikke på det tidspunkt med, at han havde en personlighedsforstyrrelse.
Det der fik mig til at gå, var mishandlingen, humørsvingningerne, silent treatment og at han helt overså mig til sidst. Jeg følte han havde et stort sort hul, der blev større og større og som jeg ikke længere kunne fylde ( og det er jo lige det en psykopat har )
Noget andet jeg husker er hans skiftende holdninger til alt ( han har stemt på samtlige politiske partier ) og han skiftede mening efter, hvem han var sammen med.
Alle disse ting er røde flag, men det vidste jeg ingenting om på det tidspunkt. Det vil helt sikkert være noget jeg holder øje med, når jeg møder en ny mand.
Hatt jevn kontakt med en mann jeg har mistenkt for å være p/n i et halvt år, han sa han aldri la fremmede til facebook som venn, han har aldri lagt meg til som venn.
Nå begynner relasjonen å slå sprekker fordi jeg har avslørt han, sjekker facebooken hans og se han har lagt til en dame som venn ( fra et annet sted i landet ) ikke meningen og være uhøflig, men det er virkelig “ikke hans type” i det hele tatt ( så pass kjenner jeg han ) sitter her og lurer på hvorfor han la til en fremmed dame på fb og ikke meg. Han likte meg jo SÅ godt 😉 … ( han som startet dette hektet for meg ) er på 4 dagen med null kontakt. ” Bra! ”
( skal slutte å se på facebook og, det er neste skritt )
Facebook er som en drøm for P/N . Da min ex kom på Facebook blev han en anden…han var på mere og mere og han fortalte mig, at han ikke var aktiv..men at det var et spændende univers. Til sidst brugte han SÅ meget tid på det , så jeg blev mistænkelig. Jeg var ikke ven med ham, men kunne komme ind og se, en dag han havde glemt at logge sig ud ( var lidt flov på det tidspunkt over, at spionere på ham ) men i en unormal situation, gør man unormale ting..tænker jeg nu. Her opdagede jeg hvor mange flotte damer han pludselig var venner med og det var skræmmende. Han kommunikerede med dem, lavede aftaler med dem , ja, det var et eldorado for ham..Da alt dette gik op for mig ( samtidig med at jeg blev devalueret ) vidste jeg at noget var helt galt. Han opførte sig ikke normalt, man kunne ikke stole på ham og jeg fandt ud af , at jeg måtte forlade dette menneske for altid ( nemmere sagt en gjort ) Jeg konfronterede ham ikke, med hvad jeg vidste, men jeg begyndte at planlægge min flugt. Jeg fik penge lagt til side m.m. Det der så desværre skete, inden jeg kom væk, var at jeg blev syg med stress og angst og det forlængede min tid sammen med psykopaten. Da jeg kom op til overfladen igen, flygtede jeg til den anden ende af landet og fordi jeg havde planlagt flugten, lykkedes det mig at starte et nyt sted, uden at psykopaten nåede at ruinere mig. Jeg ved han den dag i dag er overrasket over, hvor stærk jeg var. Han kunne ikke knække mig og jeg var klogere end ham..han fik mig ikke knust.
Jeg vil råde alle her , der er i klørene på en psykopat , til at planlægge deres flugt både økonomisk og emotionelt. Det er mega svært, men nødvendigt.
Mary: gode råd du kommer med.
Isa: gratulerer med fire dager NK. Fortsett slik, ta hver dag med NK som en seier.
Du er en av dem som ikke blir anerkjent. Dette er ikke tilfeldig. Psykopaten bruker det for å gjøre deg forvirret.
Selv var jeg venn med min P på facebook og vi hadde MYE kontakt der, men han “likte” aldri noe jeg la ut eller kommenterte noe. Og hvis jeg selv kommenterte noe han la ut, så svarte han ikke på det. Hans hensikt var nok at ingen skulle se at han var interessert i meg, men tvert i mot fremstille meg som en stalker (det lyktes dog ikke, for jeg ga meg ganske kjapt med å like eller kommentere noe han publiserte).
Ved å fremstille meg som en stalker, så er svertingen enkel etter forkastingen; “ja dere kunne jo alle se hvor påtrengende han var. Jeg var nødt til å trekke meg unna”.
Som du ser så kan P (mis)bruke deg på facebook på veldig mange måter. Hva som driver nettopp din P kan jeg ikke si, men jeg kan love deg at det er et bevisst spill. Det er nok smart å trekke deg ut som neste skritt ja. Lykke til.
Takk Tinna, veldig godt å lese det du skriver. Forskjellen på deg og meg er at det var HAN som dumpet meg, og jeg så det ikke komme i det hele tatt. Så det har vært enormt krevende å oppleve det jeg har vært gjennom helt til nå, etter 1 1/2 år….Jeg sliter veldig med å skjønne at jeg lot meg bli så til de grader misbrukt uten at jeg greide å gjøre noe med det selv. Alle de kjempestore “røde flaggene”, og jeg så de ikke… før nå…Huff…